Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring. Nr. 1 februar 2006

Transkript

1 Fasteaksjonen 2006: Tro, solidaritet og forandring Nr. 1 februar 2006

2 Leder Kjære leser! Dette nummeret av CaritasINFO er viet fasteaksjonen, som i år har som tema: Tro, solidaritet og forandring. Vi kan lese i Matteus-evangeliet: Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene fikk han inderlig medfølelse med dem. (Matt.9,35-36) Slik begynner paven sitt fastebrev til oss. Han minner oss om at fastetiden er en tid for en indre pilegrimsreise til Ham som er kilden til barmhjertighet. Kjære leser, i fastetiden kan vi nettopp sette av tid til å tenke oss om, til å be for våre medmennesker og til å gjøre en innsats for mennesker som sårt trenger redskap for å forandre sin egen livssituasjon. Det finnes mange som trenger vår forbønn, det finnes mange som trenger trygghet, mat og bedre levekår, det finnes mange som trenger mulighet for å kunne oppnå rettferdighet og fred. Vi må fortsette kampen slik at fattigdommen blir historie. Den kampen vinner vi bare om vi, alle sammen, gjør en innsats. Vi må ikke være usynlige i dette kravet, vi må stå opp for det, vi må være tydelige. Du skal elske din neste som deg selv (Mark 12,31) La oss vende blikket mot dem som trenger vår støtte og vårt bidrag for å oppnå et bedre og verdig liv. I diktet Lyset slukket lyset tent, sier Rolf Jacobsen: De har rett i mye. Vi trenger en ny slags mennesker. Som kan være sammen om alt. Om det meste. Men ikke i halvmørke eller i svart natt, så vi bare må nøyes med å tro. At det kanskje kan skje. Jeg vil se det. Jeg vil vite. Og vite det snart. Vennlig hilsen I NNHOLDSFORTEGNELSE Anbefalinger for fasten side 3 Forandring er mulig i Uganda... side 5 Uredd biskop ber FNs sikkerhetsråd om hjelp i Nord-Uganda... side 8 Barnesidene... side 9 Tro, solidaritet og forandring... side 13 På jobb i Darfur... side 16 Øst-Timor overtar ansvaret for egen tuberkolosebekjempelse... side 19 Nyansettelser i Caritas... side 20 Forsiden: Årets fasteaksjon skal være med å bidra til at framtiden blir lysere for menneskene i Uganda. (Foto: Caritas)

3 Biskop Bernt Eidsvig: Anbefalinger for fasten 2006 Jeg henvender meg til de troende for første gang med noen tanker om fastens innhold og forslag til program for denne botsperioden. Ikke noe av dette skulle forlange for meget av noen av oss. Så tror jeg også at hverken dere eller jeg har noen unnskyldning for å springe lett over disse linjer. Intet av det jeg anbefaler er av nyere datum enn det første århundre, og alle tanker og forslag jeg antyder er like nyttige, enkle og virkningsfulle som de var den gang. Fasten er en tid for omvendelse, fra noe og til noe annet. Dette er alvorlig, for det vi vender oss bort fra er det negative, gale og syndige i våre liv. Vår retning er Kristus. Han er målet for vårt liv, og påtrengende tydelig skal han være det i disse 40 dager. Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om mange gradene, har vi mistet retningen alle sammen. For å finne den igjen har vi både åndelige og praktiske midler for hånden: Herren selv anbefaler sine disipler å trekke seg tilbake til et rolig sted, dvs. et sted de kan konsentrere seg om Gud. Der er kanskje ikke så mange av disse, men kirken er ett. Uten Guds støtte i evangeliet og sakramentene finner vi ingen vei tilbake. Det skulle ikke være umulig å få til et ekstra messebesøk i uken. Begynn med askeonsdag og bestem deg for hvem eller hva du gjør dette. Det kan være en person som har sluttet å gå i messen eller en som aldri har gått; det kan være et eller flere mennesker som lider nød. Be om Guds hjelp og velsignelse for personer eller formål. Samtidig hjelper det å finne mer tid til å be hver dag, og ro til å be. Det er mulig å overvinne hindringer. Det er nødvendig å nekte seg selv et eller annet som gjør litt vondt. Om det er røyken eller vinen eller sjokoladen, et offer av noe vi vil savne må til. Alle som har prøvet, vet at det ikke er lett. Det er naturligvis ikke vår privatøkonomi som skal belønnes, men noen som ikke har luksus å gi avkall på. Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas. Et offer skal støttes av gode gjerninger, bare på den måten kan omvendelsen bli helt igjennom positiv. Gled mennesker! Her er det ingen mangel på muligheter; gleden kan formidles på forbausende mange måter. Ingen av oss er så fantasiløs at vi ikke kjenner noen. Fasten er vår vei til Kristus. Vi går den ikke alene. Som kirke kjenner vi retningen. Se på dem som har kastet unødig bagasje av og går med sikre skritt. Kun én person i frelsens historie kan si: jeg bærer dine byrder. Ikke bare går vi til ham, han går med oss. Bernt I. Eidsvig Oslo, den 4. februar

4 4 Barna i Nord-Uganda rømmer inn til by-sentrene om natten for å søke tilflukt. (Foto: Caritas)

5 Forandring er mulig i Uganda Uganda ligger i Øst-Afrika; ekvator går like syd for hovedstaden Kampala. Inntil 1962 var landet et britisk protektorat, og etter frigjøringen har det lange perioder vært preget av intern uro. Uganda har ca. 25 millioner innbyggere, og det er fra naturens side et rikt land, som blant annet selv kan brødfø sin egen befolkning. Engelsk er offisielt språk, men folket snakker en lang rekke afrikanske språk, som tildels avviker svært sterkt fra hverandre. Rundt halvparten av befolkningen er kristne, og Den katolske kirke har en oppslutning på rundt 30 prosent, en betydelig andel tilhører dessuten den anglikanske kirke, ca. ti prosent er muslimer, og resten tilhører forskjellige stammereligioner. Caritas Norge har arbeidet i Uganda siden slutten av 1960-årene, og har siden 1987 drevet med utviklingsarbeide. Vi kan dele oppgavene i Uganda i to hoveddeler: Den ene er landprogrammet «Folkelig deltagelse og utvikling», som retter seg mot utvalgte steder rundt om i hele landet. Den andre delen av Caritas Norges engasjement retter seg spesielt mot Nord-Uganda og de særlige problemene der. Her gjelder det ¹) en nasjonal fredskomité med særlig fokus på Nord-Uganda, ²) rehabilitering av barnesoldater som tidligere er blitt kidnappet, men som man nå søker å rehabilitere tilbake til et normalt liv og ³) beskyttelse av nattpendlere i Gulu i nord. For å få til en demokratisk utvikling er det viktig at befolkningen lærer å fremme sine egne interesser. Derfor går landprogrammet «Folkelig deltagelse og utvikling» ut på å styrke grasrotas kunnskaper og generelle kompetanse i det ugandiske samfunn. Slik kan den skaffe seg innvirkning på beslutninger som tas og dermed også over sin egen livssituasjon. Blant annet skoleres folk slik at de kan delta i diskusjoner, og slik blir de fattige i stand til selv å fremføre sine krav og ønsker. Dette er dessuten en viktig del i bekjempelsen av korrupsjon ved at folk ikke bare må ta til takke med det som andre bestemmer over dem og «ordner» over hodet på dem. Et sentralt element ved demokratiutvikling er også å øke kvinnenes deltagelse og innflytelse. Kvinnene spiller en avgjørende rolle i familienes og landets økonomi og liv, og derfor vil hele samfunnet, i tillegg selvsagt kvinnene selv, tjene på at de deltar i debatter og beslutninger. Prosjektet gjennomfører grundig opplæring og bevisstgjøring om kvinners rettigheter i alle lokalsamfunnsgrupper, der både menn og kvinner deltar. Dette har ført til at på en del steder der Caritas har arbeidet, er kvinneandelen av ledere på grasrotnivå øket til hele 70 prosent. Kvinner får også opplæring i å lese og skrive og kunnskap om politiske og sosiale rettigheter. Mange steder registrerer man allerede at det skjer forandringer til beste for kvinnene, og at det også er tegn til at mennenes adferd overfor dem er i endring. Kvinner gis dessuten muligheter til små lån såkalt mikrokreditt slik at de kan sette i gang egen virksomhet og skaffe seg økt inntekt. Kampen mot hiv/aids er så påtrengende viktig at den må være med i nesten alle programmer. Man 5

6 gir opplæring om sykdommen og hvordan den smitter, arbeider for å redusere stigmatiseringen av dem som er rammet, og for å få folk til å teste seg. Man ser at det i dag er en økning av personer som lar seg hiv-teste. Caritas Norges mener dessuten at det er viktig for bekjempelsen av hiv/ aids at det skjer en endring i kjønnsrollemønsteret, som blant annet går ut på at kvinnene må få herredømme over sitt eget seksualliv, noe som ikke er selvsagt mange steder. I dette arbeidet ser Caritas Norge det i tillegg som en oppgave å være talsmann overfor Caritas-nettverket i Øst-Afrika så vel som innenfor Caritas Internationalis. Nord-Uganda har siden 1986 lidd under angrep fra den brutale konflikten med LRA-hæren (Lord s Resistance Army). Denne har et nokså forvirret program om å innføre et styre i Nord- Kvinnenes situasjon må forandres i Uganda. (Foto: Caritas) Uganda basert på De ti bud. For å skaffe rekrutter til hæren har lederne drevet med storstilt kidnapping av barn, som så trenes opp til å bli soldater, og i tillegg har den drevet med plyndring for å skaffe seg våpen, i hovedsak lette håndvåpen som machete og klubber. Lokalbefolkningen har lidd forferdelig; man regner med at omkring barn er kidnappet, dels for å bli soldater, men også ungjenter er blitt tatt for å tilfredsstille mennenes behov. Som om ikke dette skulle være mer enn nok, antar man dessuten at ca mennesker er blitt drept i konflikten. For å forsøke å gi befolkningen i de utsatte områdene noe i nærheten av beskyttelse har regjeringshæren tvunget befolkningen til å flytte til leirer og landsbyer, der det imidlertid har vært liten hjelp og faktisk beskyttelse å oppnå. Mer enn 1,6 millioner mennesker i Nord-Uganda er tvunget inn i slike leirer/landsbyer. Resultatet har ofte vært økt vold og sykdom. Disse oppsamlingsplassene har vist seg lite effektive i å beskytte menneskene der, og LRA-hæren har angrepet, brent og plyndret mange av dem, og kidnappet barn. For å beskytte seg mot LRA-angrep er derfor rundt barn blitt nødt til å trekke inn til byene for natten, til sentrale områder omkring busstasjoner, sykehus, kirker osv. for å forsøke å skaffe seg noenlunde ly. En slik oppvekst med nattpendling og frykt setter selvfølgelig dype spor i barnesinn. Noe av grunnen til at herjingene har kunnet pågå så lenge uten at noen utenfra har grepet inn, er at de nasjonale myndighetene har vegret seg for å se dette som et nasjonalt problem, og heller har definert det som en indre konflikt innenfor acholifolket. Det har imidlertid vært en rekke forsøk på å forhandle seg frem til løsning av konflikten, men noen virkelig vilje til å nå frem til en fredelig løsning har manglet ikke minst fra regjeringens side. En av de sterkeste pådrivere for fred har vært religiøse ledere fra området, og The Acholi Religious Leaders Peace Initiative (ARLPI) har stadig hatt kontakt med LRA-hæren og mener det vil være mulig å få brakt konflikten til opphør. 6

7 Med støtte fra Caritas Norge har Caritas Uganda opprettet en nasjonal fredskomité. Den vil bidra til å få slutt på konflikten gjennom fredsbygging og nasjonal forsoning, og å være et bindeledd for fredsaktører. Kirken i Uganda har klart sagt ifra at den anser dette for å være et nasjonalt problem som hele landet må engasjere seg i å løse, og biskopen av Kampala møtte i fjor president Museveni for å få vektlagt dette som et nasjonalt problem. Erkebiskopen i Gulu, John Baptist Odama var i New York i slutten av januar i år for å informere FNs sikkerhetsråd om den økende ustabilitet og uro i Nord-Uganda og bønnfalt det internasjonale samfunn om å gripe inn krigen i Nord-Uganda som har pågått i 20-år. Arrangør av turen var Caritas. FNs visegeneralsekretær, Jan Egeland, har beskrevet situasjonen i Nord-Uganda som en av verdens store, glemte humanitære katastrofer. Caritas Norges prosjekt i Nord-Uganda går videre ut på å arbeide med å tilbakeføre barnesoldater som LRA har kidnappet, til et normalt liv. Men det er klart at dette er en formidabel utfordring når man tenker på hva disse barna har sett av drap og misbruk, ofte blant deres egen nære familie. Målet med prosjektet er å bedre situasjonen for de rundt 900 barna som er kommet seg vekk fra LRA, og deres familier. Det må igangsettes en rekke tiltak for å tilbakeføre dem til lokalsamfunnet, og man arbeider i tillegg med lokalsamfunnene for å få dem til å forstå og ta imot disse barna. De tidligere barnesoldatene får tilbud om utdannelse eller yrkesopplæring En annen del av prosjektet i Nord-Uganda er å gi beskyttelse til nattpendlerbarna som trekker inn til byene hver kveld for å forsøke å få trygghet mot LRAs raid. Blant annet sover barn hver natt på området til St. Joseph s Cathechist Training Center, som tilhører den katolske kirken i byen Gulu. Dette senteret har lenge ønsket seg et gjerde rundt området for å øke sikkerheten. I tillegg vil man gjøre bygninger, dører og vinduer mer motstandsdyktige mot angrep og bedre de sanitære forholdene slik at barna kan slippe å gå ut om natten. Dette støtter Caritas Norge. Årets fastetema handler om «tro, solidaritet, forandring». Vi kan vise solidaritet med de lidende i Uganda ved å gi dem vår støtte slik at de kan få endret nedverdigende leveforhold, og vi kan be for dem og tro at det virkelig går an å oppnå forandring! Stein-Morten Omre 7

8 Uredd biskop ber FNs sikkerhetsråd om hjelp i Nord-Uganda Erkebiskop Odama i møte med FNs sikkerhetsråd i januar i år. (Foto: Caritas) Jeg kommer med barnas skrik, med skriket fra barnas mødre og med skriket fra de involverte familiene til mennesker som har innflytelse, sa erkebiskop John Baptist Odama til medlemmene i FNs sikkerhetsråd i januar i år, og tryglet det internasjonale samfunn om å gripe inn og få en slutt på den tjue år lange konflikten som herjer Nord-Uganda. Konflikten i Nord-Uganda har medført en terrorisering av sivilbefolkningen verden sjelden har sett mennesker har blitt bortført, for det meste barn som blir tvunget til å være barnesoldater for Lords s Resistance Army (LRA). Regjeringshæren har ikke klart å få kontroll på opprørerne, og det meldes om en rekke overgrep på sivilbefolkningen også fra deres side, til tross for at regjeringen beskytter sivilbefolkningen i leirer. I august ble det rapportert at hver uke dør det tusen mennesker i disse leirene på grunn av de dårlige forholdene. Kirken melder at hiv-smitten har økt fra 5% til 30%. Mens leirene opprinnelig ble etablert for å gi folket beskyttelse, er det altså her de fleste overgrepene skjer. Dette medfører at barna hver natt reiser inn til større sentre for å finne beskyttelse. Det anslås at om lag barn tar denne turen hver natt. Erkebiskop Odama understreket for Sikkerhetsrådet at det internasjonale samfunnet må sette fokus på denne konflikten. Fokuset har til nå vært fraværende grunnet det relativt lave antall døde siden 1986 og at den ugandiske regjeringen har prøvd å bagatellisere situasjonen ved å karakterisere det som en intern borgerkrig. Erkebiskopen ønsker at FN skal bidra til at de ulike grupperingene kan komme i dialog med hverandre. Han ønsker også en fredskorridor som kan sikre bistandsorganisasjonene tilgang til sivilbefolkningen. Slik situasjonen er i dag er mesteparten av de internt fordrevne om lag 1,5 millioner avskåret fra all hjelp utenfra. Møtet med FNs sikkerhetsråd er en del av arbeidet som utføres av den ugandiske kommisjonen for rettferdighet og fred som ledes av erkebiskop Odama. Dette arbeidet er støttet av Caritas Norge. Fakta om Uganda Innbyggere: 25 millioner Hovedstad: Kampala Plass på HDI*: 146 Forventet levealder ved fødsel: 45,7 Skrive- og leseferdigheter blant voksne f.o.m. 15 år: 69 % Spebarnsdødelighet: 82 av 1000 levendefødte 8

9 Barnesidene Tegnet av Helle Janssen i 7. klasse på St.Franciskus skole i Arendal Fastetiden Når vi skal ha fest, må vi forberede en hel masse. Det samme gjør vi når vi har fest i kirken. Påske er den viktigste festen for kristne. Vi feirer at Jesus døde for oss på korset og sto opp igjen. Fastetiden er den tiden hvor vi forbereder oss til påskefesten. Den begynner på askeonsdag. Vi går i kirken og presten gir oss et askekors på pannen. Asken som deles ut stammer fra brente palmegrener fra forrige års palmesøndag. Fastetiden varer i 40 dager. Dette er et viktig tall i Bibelen. Jesus fastet i ørkenen i 40 dager. Moses ledet israelfolket gjennom ørkenen i 40 år. Faste bønn almisse Hva betyr det å faste? Det betyr å gi avkall på noe eller å ikke bruke noe vi er glad i. Det kan være mat. Barn og ungdommer skal ikke faste fra vanlig mat, men godteri, kake, saft eller brus kan vi gi avkall på. Og vi kan også avstå fra andre ting: bilde-faste: Vi kan se mindre på TV, eller ikke gå på kino eller kjøpe blader. lyd-faste: Vi kan høre mindre på høy musikk eller radio, ikke rope høyt. kles-faste: Vi kan kle oss enklere og ikke være opptatt av merkeklær. ting-faste: Vi kan la være å kjøpe nye leker, pokémon-kort eller andre ting. 9

10 Barnesidene Hvorfor skal jeg faste? Når vi gir avkall på noen av de tingene vi ellers er opptatt av, kan vi bruke den tiden til å tenke på hva som er viktigst i livet. Da oppdager vi fort at vennskap med andre og Guds kjærlighet er det som er virkelig viktig. Derfor ber vi litt ekstra og takker Gud for at Han er glad i oss. Vi ber også for våre medmennesker, særlig de fattige og de som lider nød. Vi kan hjelpe våre foreldre, en i klassen eller en nabo. Og vi kan dele det vi har. I Bibelen kalles det å gi almisser. Hvis du sparer penger på kino eller godteri, kan du gi pengene du har spart til Caritas, som hjelper fattige i Uganda og andre land. 1. Tenk på en ting du vil avstå fra i fastetiden eller en ekstrainnsats du vil gjøre for å hjelpe noen. 2. Lag en tegning som viser ting vi kan gi avkall på i fastetiden. Tegnet av Shannon Bredvoll, 7 år og kommer fra Bjorbekk Mer om å faste: I Det gamle testamentet forteller profeten Jesaja hva fasten innebærer: Slik er fasten Herren vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket og setter de undertrykte fri, at du deler ditt brød med dem som sulter og lar hjemløse stakkarer komme i hus og gir dem klær. 3. Tegn noe av det man skal gjøre i fasteti den i følge profeten Jesaja. 4. Lag en tegneserie som viser hvordan verden forandrer seg når man gjør som profeten Jesaja sier. I Bibelen leser vi at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Derfor har alle rett til et godt liv. Dette er grunnleggende for den kristne troen. Det betyr at alle barn skal ha det de trenger: mat, klær og et sted å bo. Videre trenger de noen som er glad i dem og et sted de vet de hører hjemme. Jesus er kommet for å være alle menneskers venn. Han viser oss at vi skal være venner med alle. Det fin- nes mange historier som forteller at Jesus står på de fattiges side og forsvarer de svake. Et ord for det å være på side med noen er å være solidarisk. Vi viser solidaritet når vi gjør en innsats for at folk skal få det bra og ikke lide nød. Det er selvsagt ikke slik at alle barn i Uganda har det vondt, mens alle i Norge har det godt. Mange barn i fattige land virker mer tilfreds enn det mange norske barn gjør selv om de bor dårlig, er mye syke og ikke har mat nok til å spise seg mette. Rikdom er ikke noen garanti for at folk er lykkelig i livet. Derfor kan vi dele med hverandre og lære fra hverandre. Hva er det som er virkelig viktig i livet og gjør at vi er lykkelige? Hvis vi viser solidaritet med barn i fattige land, kan vi forandre deres liv og vi forandrer vårt syn på verden. 5. Kjenner du en historie som forteller at Jesus viser solidaritet? Fortell eller skriv. 6. Hvordan kan vi vise solidaritet med barn i Uganda? 10

11 Tro solidaritet forandring Tre vanskelige ord én viktig sak I Bibelen leser vi at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Derfor har alle rett til et godt liv. Dette er grunnleggende for den kristne troen. Det betyr at alle barn skal ha det de trenger: mat, klær og et sted å bo. Videre trenger de noen som er glad i dem og et sted de vet de hører hjemme. Jesus er kommet for å være alle menneskers venn. Han viser oss at vi skal være venner med alle. Det finnes mange historier som forteller at Jesus står på de fattiges side og forsvarer de svake. Et ord for det å være på side med noen er å være solidarisk. Vi viser solidaritet når vi gjør en innsats for at folk skal få det bra og ikke lide nød. Det er selvsagt ikke slik at alle barn i Uganda har det vondt, mens alle i Norge har det godt. Mange barn i fattige land virker mer tilfreds enn det mange norske barn gjør selv om de bor dårlig, er mye syke og ikke har mat nok til å spise seg mette. Rikdom er ikke noen garanti for at folk er lykkelig i livet. Derfor kan vi dele med hverandre og lære fra hverandre. Hva er det som er virkelig viktig i livet og gjør at vi er lykkelige? Hvis vi viser solidaritet med barn i fattige land, kan vi forandre deres liv og vi forandrer vårt syn på verden. 5. Kjenner du en historie som forteller at Jesus viser solidaritet? Fortell eller skriv. 6. Hvordan kan vi vise solidaritet med barn i Uganda? Tegnet av Monika Simonsen i 2 klasse fra Froland. Tegningen heter: Vi deler maten vår og Monika er kåret til vinner av årets tegne- og diktkonkurranse. Dikt av Victoria Marie, 10 år og går på St. Eystein skole i Bodø 11

12 Barnesidene Kryssord 1: 40 dager før påske kalles 2: Noe vi unngår å spise i fastetiden. 3: Dette feirer vi 1. påskedag 4: Gaver til fattige 5: Fasten begynner med denne dagen 6: Landet som fasteaksjonen går til 7: Her fastet Jesus i 40 dager 8: Hellig bok i kristendommen 9: Katolsk bistandsorganisasjon 10: Navn på en profet 11: Et annet navn for Jesus Send inn løsningsordet til Caritas Norge, postboks 5254 Majorstua, 0303 OSLO, eller caritas@caritas.no, og vær med i trekningen av hvite Make Poverty History bånd og Caritas-pins. Løsningsordet må være oss i hende seinest 21. april En stor takk til Cordula Norheim som har laget barnesidene til CaritasINFO 12

13 Tro, solidaritet og forandring Lykken er ikke noe man kan sitte og eie alene. Man må dele den med noen for å kunne føle den selv. Men for et rikt menneske er det ikke nok å dele lykken bare med de aller nærmeste. Han må også prøve å realisere sitt rettferdighets krav: Ingen må lide urett og nød når han selv og hans egne har det godt. Slik oppsummerer Arnulf Øverland solidariteten, og definerer dermed deler av temaet for årets fasteaksjon. Temaet er tro, solidaritet og forandring, og det er den nordiske bispekonferanse som bestemmer tema. Caritas gjennomfører fasteaksjonen i Norge på vegne av de norske biskopene. Tro Ikke tilfeldig havner begrepet tro først i tema. For som det ikke framgår av Arnulf Øverlands betraktning over solidariteten, er det nettopp ved tro det begynner for oss katolikker, og for Caritas. Troen vår er grunnlaget for solidariteten. Tro står for troen på Gud, troen på kirken, troen på mennesket, troen på det gode, troen på Guds rike. Som mennesker skapt i Guds bilde, som mennesker som får kalle Gud far, er vi søsken. Vi er Jesu og hverandres søsken. Vi er som fellesskap, som søsken innbudt til Herrens bord. I messefeiringen deler vi det samme brødet, som de likeverdige søsken vi er. Dessverre er det slik at utenfor messefeiringen i verden deler vi slett ikke som likeverdige søsken. I verden i dag produseres det nok mat til at alle mennesker skulle kunne spise seg mette tre gan- Et ungdomsband er samlet i Nord-Uganda. (Foto: Caritas) 13

14 Glade gutter i Nord-Uganda. Den blodige borgerkrigen er med på å ødelegge deres framtid. (Foto: Caritas) ger om dagen, tre måltider 365 dager i året, og likevel hadde det vært mye mat til overs. Dessverre er virkeligheten slik at i kveld som hver kveld 365 dager i året går nærmere én milliard mennesker sultne til sengs. Dette er det ikke produksjonen som forvolder, det er fordelingen. Solidaritet Troen fordrer solidariteten. Når vi på den ene siden forkynner at vi utgjør én eneste menneskelig familie; Guds barn og Jesu og hverandres søsken og at hvert enkelt menneske har en ukrenkelig verdighet, kan vi ikke som forvaltere bare godta at verden i dag er slik. Vi kan ikke godt at over halvparten av verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen, eller at verdens tre rikeste menn har formuer som er større en den samlede inntekten til verdens 43 fattigste land. I Sollicitudo Rei Socialis (Kirkens sosiale interesser) fra 1987 understreker Pave Johannes Paul II at hindringen til utvikling er strukturell synd og han kaller til endring til fordel for solidaritet og engasjement på de fattiges side. Han er mot massiv profitt og den makten slik synd fører til. Fattigdom er ikke Guds vilje. Den fins på grunn av menneskelige handlinger og beslutninger og virker voldelig på store deler av menneskeheten. I Populorum Progressio (Om folkenes utvikling) fra 1967 bruker pave Johannes Paul II uttrykket; utvikling er det nye navnet på fred, og understreker dermed at utviklingen og avskaffelsen av fattigdom er nødvendige elementer for at folk og nasjoner skal kunne leve fredelig sammen. I Deus Caritas Est (Gud er kjærlighet) fra 2006 understreker pave Benedict XVI at vår solidari- 14

15 tet må omfatte alle mennesker. Når skillene mellom oss reint kommunikasjonsmessig er visket ut, og vi har mulighet til å vite hva som foregår over hele kloden, har vi også et økt ansvar for alle mennesker uansett hvor de befinner seg. Forandring En av de beste beskrivelsene av kristent kall til å arbeide for rettferdighet og fred får vi fra det aller første kristne fellesskapet i Apostlenes gjerninger: Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. Apostlenes gjerninger 4: Som troende kristne er vi altså solidarisk ansvarlig for alle mennesker. Vi er alle kalt til å være forvaltere. Og som forvaltere må vi være oss bevisst at jordens rikdom og ressurser er gitt til hele menneskeheten. Det er derfor kirken så sterkt oppfordrer de rike nasjonene til å se nærmere på sitt forbruk. Det er umulig å fortsette et system hvor en del av kloden er rikere enn den andre når dette systemet er bygget på urettferdig fordeling. Vi som er rike må akseptere færre materielle goder. Vi er forpliktet til å dele de godene vi har med hele menneskeheten. All den tid verdensordenen er urettferdig, er det vårt kall som forvaltere å endre verden. Caritas Norge vurderer verden slik den er i dag som så urettferdig og så nødvendig å forandre at vi de siste årene har brukt slagordet: Caritas forandrer verden. Med utgangspunkt i at verden må forandres jobber vi sammen med våre brødre og søstre i fattigere land. Vi jobber sammen om å løse konkrete og prekære oppgaver som mat og husly til menneskene som ble berørt av tsunamien, og vi arbeider sammen med folk for å forandre verden mer permanent som i Uganda Uganda har en lang vei å gå. Ved å bidra til årets fasteaksjon viser du solidaritet med det ugandiske folket. (Foto: Caritas) der folkelig deltakelse er både mål og middel, og i Nord-Uganda der fokuset i særdeleshet rettes mot fredsarbeid. Det er ikke bare i sør verden må forandres. Den må også forandres i nord. Som kristne med gjensideig ansvar for hverandre, er det vår oppgave å forandre verden. Vi må alle være villige til å ta et tak for at urettferdigheten skal bli mindre. Vi kan bidra med både penger og engasjement, vi kan bruke våre ressurser for at likeverdet vi opplever ved nattverdsbordet skal avspeiles på likeverdet ved verdens matbord. Fastetiden er et godt tidspunkt å starte dette arbeidet. Jesaja, kap. 58, 5-7: Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. 15

16 På jobb i Darfur Caritas Norges tidligere medarbeider, Gebregziabher Petros, arbeidet høsten 2005 i Darfur-regionen i Sudan. Han jobbet som ernæringsfysiolog for nødhjelpsprogrammet til ACT/Caritas et unikt samarbeid mellom Caritas-organisasjonene og de protestantiske og ortodokse organisasjonene i Action by Churches Together, deriblant Kirkens Nødhjelp. Situasjonen i Darfur er fremdeles ustabil og usikker for både flyktninger og hjelpeorganisasjoner, påpeker Petros. Selv om Darfurkrisen i stor grad har kommet i skyggen av andre katastrofer, har området fremdeles store problemer, og daglig ankommer mennesker til flyktningleirene for å få hjelp. Gebregziabher Petros jobbet for Caritas og Act i Darfur Jeg arbeidet i den vestlige delen av Darfur, der ACT/Caritas driver hjelpearbeid blant internflyktninger som dro inn til byene på grunn av krigen i 2003, forteller Petros, som nå er tilbake i Norge etter fullført oppdrag. Bare i Zalingei, en by med innbyggere, er det tre store flyktningeleirer med til sammen mer enn flyktninger. Femti prosent av arbeidstida mi ble brukt i disse leirene, som er ekstremt tett befolkede. Takket være innsatsen til hjelpeorganisasjonen lever folk her nokså normalt uten dem hadde vi nok sett alvorlige epidemier. ACT/Caritas-programmene omfatter elementer som helse, ernæring, vann og sanitærforhold, psykososialt arbeid og sikkerhet. Som ernæringsfysiolog har jeg ansvar for å ha oppsyn med programmets ernæringssentre og å kartlegge ernæ- 16

17 Situasjonen er fremdeles kritisk for fordrevne i Darfur. (Foto: Act/Caritas) ringsbehovene i Vest-Darfur. Målgruppene er først og fremst barn mellom seks måneder og fem år, og undernærte gravide eller ammende kvinner. Den andre halvparten av arbeidstida mi brukte jeg i landsbyen Kurdol, omtrent 130 km vest for Zalingei, fortsetter Petros. Brukerne av ernæringsprogrammet i Kurdol er ikke internflyktninger, men en blanding av fur-folket som bor i landsbyen og arabere i nærheten. Kurdol er faktisk den eneste fur-landsbyen i området der innbyggerne ikke har flyktet. De andre landsbyene i nærheten er blitt brent ned, og innbyggerne har flyktet til nærmeste flyktningleir. Innbyggerne i Kurdol forteller at deres landsby også ble angrepet og brent ned i 2003, og at mer enn 20 innbyggere ble drept. Men i motsetning til de fleste andre steder, vendte innbyggerne her nokså raskt tilbake og bygget landsbyen opp igjen. Grunnen til at vi har et ernæringsprogram i Kurdol, er at rett etter at jeg begynte å jobbe for ACT/Caritas i juni, fikk vi vite at barna her var alvorlig underernærte. Dagen etter at jeg kom til Zalingei måtte jeg dra til Kurdol, og jeg fant mange underernærte barn. På grunnlag av min rapport ble det bestemt at ACT/Caritas skulle starte ernæringssentre i Kurdol. Innen en uke ble senteret klargjort og matutdelingen begynte. Jeg er sikker på at ernæringssenteret i Kurdol har bidratt til å redde mange liv blant både fur-folket og araberne i området. Hjelpeprogrammet i Darfur er et samarbeidsprosjekt mellom ACT og Caritas. Hvordan fungerer det? 17

18 (Foto: Act/Caritas) For første gang samarbeider katolikker, protestanter og ortodokse om å hjelpe folk i en krisesituasjon, og det i et muslimsk område! Jeg opplever at samarbeidet går utrolig bra; det er ikke mulig å skille mellom hvem som tilhører ACT og hvem som tilhører Caritas. Jeg er sikker på at de to nettverkene har lært mye som vil gjøre dem i stand til å samarbeide også i framtida. I mellomtida fortsetter arbeidet i Darfur, og jeg oppfordrer alle givere til å fortsette å støtte programmet. Takket være fredsavtalen i borgerkrigen mellom Nord- og Sør-Sudan fra januar 2005, er det nå håp om varig fred i Sudan. Darfur må inkluderes i fredsprosessen slik at alle i landet kan nyte like rettigheter som sudanesiske borgere. ACT/Caritas vil i 2006 legge vekt på fredsbygging som en integrert del av arbeidet. På denne måten håper jeg ACT/Caritas også kan bidra positivt til varig fred i Darfur, avslutter Petros. 18

19 Øst-Timor overtar ansvaret for egen tuberkulosebekjempelse Den 5. januar 2006 overtok Øst-Timor sjøl ansvaret for egen tuberkulosebekjempelse. Caritas har i en årrekke drevet tuberkuloseprogrammet på vegne av den østtimoresiske staten, men nå overtar landet sjøl ved helsedepartementet sentralstyringsenheten for tuberkuloseprogrammet. En stor dag for det østtimoresiske folk, sier Caritas Norges generalsekretær, Kari-Mette Eidem, som var med på den høytidelige overrekkelsen i Dili, og legger til: Et godt eksempel på at bistand nytter. Caritas Dili-direktør Sr. Idalia Tavares sa i sin tale ved overføringen at i de fem årene det nasjonale tuberkuloseprogrammet har eksistert har det kurert over pasienter for tuberkulose. Det ble videre nevnt at programmet har en suksessrate på 81%, noe som tilsier at åtte av ti pasienter blir helt friske. Å identifisere pasienter med tuberkulose er vanskelig. Folk unnlater svært ofte å gå til lege, og behandlingen er krevende da den varer fra 6-8 måneder. Man regner med at det på Øst-Timor i dag kun identifiseres og behandles 40% av de som antas å være smittet. Målet er 70% identifisering. Biskop Alberto Ricardo da Silva ønsket myndighetene lykke til, og fortalte at bispedømmet ville fortsette sin innsats innen helsesektoren til det beste for det øst-timoresiske folk. Viseminister Lobato ønsket kirken velkommen til fortsatt samarbeid både innen tuberkulose og annet helsearbeid. HIV/AIDS ble særlig nevnt. Kari-Mette Eidem fra Caritas Norge takket for ti års godt samarbeid med tuberkuloseenheten i Caritas Dili, først fem år gjennom de katolske klinikker, siden fem år med det nasjonale tuberkuloseprogrammet. Hun fastholdt at Caritas Norge fortsetter å jobbe mot fattigdom, og for utvikling og menneskerettigheter på Øst-Timor og i verden for øvrig. De fire partnere i tuberkuloseprogrammet. Fra venstre: Verdens Helseorganisasjon, WHO, representert ved Dr. Alex, Caritas Dili representert ved styreformann biskop Alberto Ricardo da Silva, Helsedepartementet representert ved viseminister Luis Lobato og Caritas Norge ved generalsekretær Kari-Mette Eidem 19

20 Oppfordring fra de norske biskopene Kjære medkristne! I fastetiden utfordrer kirken oss til solidaritet med våre brødre og søstre, og særlig med dem som har det økonomisk vanskelig. Årets fasteaksjonstema som er: Tro, solidaritet og forandring, oppsummerer vårt kall som kristne i en urettferdig verden. Vi tror på Gud, at vi er skapt i Hans bilde, og er Jesu og hverandres søsken. Vi er gjensidig solidarisk og ansvarlig for hverandre. Vårt mål er å bygge Guds rike på jorden, en kjærlighetens sivilisasjon der det er godt å være for alle, og der den overordnede verdi er menneskets ukrenkelige verdighet. Verden i dag er ikke slik, og derfor må verden forandres. Årets fasteaksjon retter fokus på Uganda. I Nord-Uganda foregår en skrekkelig borgerkrig der barn i stor grad brukes som soldater. Disse barna trenger håp og nye muligheter. Hiv og aids er en trussel for utviklingen i hele Uganda, og vi som medmennesker og kirke kan bidra til bekjempelsen av sykdommen og omsorgen for de smittede. Vi oppfordrer dere alle til å til årets fasteaksjon, og dermed vise at de fattige og marginaliserte er i vår bevissthet. Bernt Eidsvig Can.Reg Gerhard Goebel MSF Georg Müller SSCC biskop i OKB biskop i Tromsø Stift biskop i Trondheim Stift Nyansettelser i Caritas Innenlandskonsulent Caritas Norge har fra 16. januar ansatt Ursula Gelis i et halvtårsprosjekt som har til hensikt å utrede situasjonen for illegale og ureturnerbare flyktninger, samt flyktninger midlertidig bosatt i mottakssentraler. Ursula har tidligere arbeidet med integreringsprosjektet Flyktningeguiden i Trondheim gjennom Røde Kors, og har drevet frivillighetsarbeid blant flerkulturelle i Groruddalen i Oslo. Hun har også jobbet med forsoningsspørsmål mellom Tyskland og forfulgte under andre verdenskrig. Ursula har master i International Public Policy fra Johns Hopkins universitetet i Washington DC med fokus på konflikthåndtering og internasjonale konflikter, og har studert jødisk religion og filosofi i Jerusalem. Hun snakker foruten norsk, og tysk som er morsmålet; engelsk, hebraisk og fransk. Ursula kom til Norge for fire år siden, og er gift. Programkoordinator Latin-Amerika Caritas Norge har fra 20. februar ansatt Elise Christensen i et vikariat som programkoordinator for Latin-Amerika. Elise kommer fra jobben som prosjektkoordinator for Mellom-Amerika i Utviklingsfondet, og har tidligere jobbet ved Senter for Fredsbygging og Konflikthåndtering og ved Norges Fredsråd. Hun har også arbeidet for FNsambandet. Elise har god kjennskap til Latin-Amerika, bl.a ved feltarbeid i Nicaragua, og hun snakker spansk. Elise har en Master i internasjonale studier fra School of Oriental and African Studies i London med fordypning i politikk og helse i sørlige Afrika og Latin-Amerika. Hun skal vikariere for Sigrid Nagoda som gikk ut i svangerskapspermisjon i januar i år. 20

21 Caritas arrangerer konferanse om hiv/aids i Geneve Omlag hundre representanter fra en rekke forskjellige katolske organisasjoner var i slutten av januar samlet i Geneve for å diskutere erfaringer i kampen mot hiv/aids, tilrettelegge for økt samarbeid med FN-nettverket og for bedre å koordinere seg i mellom. Foruten representanter fra over tretti land i alle verdensdeler, inkludert Vatikanet, var dessuten UNAIDS, WHO, ILO, Det globale fondet mot hiv/aids, malaria og tuberkolose, UNICEF, Verdensbanken og Kirkenes Verdensråd representert. Det var sterk enighet om behov for økt samarbeid, både internt i kirken, med andre religiøse og verdslige organisasjoner og ikke minst FNnettverket i kampen for bedre forebygging og økt konsekvenshåndtering, inkludert medisinering for Hiv-positive. Caritas Norge deltok med to personer på konferansen, inkludert generalsekretær Kari-Mette Eidem. Hun forteller at hun er svært fornøyd med konferansen, inkludert åpenheten rundt vanskelige spørsmål, og hun understreker at deltakelsen på denne konferansen er første steg i retning av oppfyllelse av Caritas Norges strategiske mål for 2006: Mer tydelighet i kampen mot hiv/aids. Caritas-støttespiller: Sigrun Rajendram Seniorrådgiver, 60 år, fra Bergen, enke, 3 barn, 5 barnebarn Hvor lenge har du støttet Caritas? Det er jeg sannelig ikke helt sikker på, men det er nok siden tidlig på 70-tallet da familien vår kom tilbake til Norge etter noen år i Sri Lanka. Fast giver har jeg vel vært i en 10-årsperiode. Hvorfor støtter du akkurat Caritas? På den ene siden er det jo naturlig for en som selv er katolikk å støtte en katolsk hjelpeorganisasjon. Men det viktigste for meg er likevel at Caritas har troverdighet og god forankring i de samfunnene der den arbeider, noe som er en forutsetning for at det skal ha noe for seg å bruke tid, krefter og penger på utviklings- og hjelpearbeid. Hvordan støtter du Caritas; gjennom avtalegiro, fast hver måned, av og til? Jeg har opprettet månedlige trekk med avtalegiro. Det er enkelt og lettvint. Og så støtter jeg Caritas organisasjon i Sri Lanka direkte. Det er nærliggende siden jeg har venner og svigerfamilie der. Hva brenner du for? Et gammeldags ord som rettskaffenhet oss mennesker imellom. Føler du at det nytter å gi til bistandsarbeid? Jeg vet at det nytter, men bare hvis bistanden bygges på respekt og kunnskap. Det finnes dessverre mange eksempler på programmer som aldri skulle vært startet. Og så må vi ikke tro at vi kan kjøpe oss fri fra medansvaret for en mer rettferdig verdensorden. Dit kommer vi ikke ved hjelp av bistandsmidler alene

22 Caritas-nyheter fra inn- og utland Ny rekord for Adventsaksjonen! For fjerde år på rad øker Norges Unge Katolikker (NUK) sitt adventsaksjonsresultat. Rekordresultatet på minst kroner fintelling gjenstår kommer av et fantastisk engasjement fra Kristiansand i sør til Tromsø i Nord, sier Ingunn Aase Baretto, nyvalgt leder for NUKs Karitative Utvalg. Adventsaksjonen 2005 hadde menneskehandel som tema, og innsamlede midler går til Caritas prosjekt mot menneskehandel i Bosnia-Hercegovina. Ny encyklika Pave Benedikt XVI kom i januar ut med sin aller første encyklika: Deus caritas est Gud er kjærlighet. Det er den grunnleggende forståelse av begrepet kjærlighet som er temaet for encyklikaen. Encyklikaen har to hoveddeler: Første del tar for seg begrepet kjærlighet og knytter dette til den menneskelige kjærligheten. Andre del omhandler den mer konkrete utøvelse av nestekjærlighet, særlig i kirkelig sammenheng, og her blir Caritas-organisasjonene spesielt nevnt: - Caritas-organisasjonene er ikke bare en organisasjon som andre filantropiske organisasjoner, det er et nødvendig uttrykk for den dypeste kjærlighetshandling som vi er blitt skapt med av Gud, et speilbilde av den kjærligheten Gud gir oss, og som vi besitter ved å være skapt i hans bilde. Caritas mottar 19 millioner fra Norad Rammeavtalen Caritas Norge har med Norad er for 2006 økt til 19 millioner kroner. Caritas andel er økt uten at den totale potten har gjort det. Dette kan ikke ses på som annet enn ytterligere anerkjennelse fra norske myndigheter for det arbeidet Caritas Norge sammen med våre partnere gjør, sier Caritas Norges generalsekretær Kari-Mette Eidem. I fjor var vi gjennom en grundig evaluering fra Norad. En økning etter en slik gjennomgang er selvsagt ekstra positivt. 22

23 Mer til prosjektene enn noen gang før! Aldri før har Caritas Norge overført mer penger til utviklings-, freds- og nødhjelpsprosjektene i våre samarbeidsland enn i Med totale overføringer på drøyt 48 millioner er den gamle rekorden på 47,5 millioner fra 1999 slått. De endelige tall er ikke klare i skrivende stund, men det ble overført ca 21 millioner til land i Asia, 18 millioner til Afrika, 7,5 millioner til Latin-Amerika og 1,5 millioner til Europa. Det ble overført penger til prosjekter i 21 land, hvorav India - med nødhjelpsarbeid etter tre store naturkatastrofer i løpet av året - fikk mest; ca 9 millioner. Etter India fulgte Uganda (8,5 millioner), Zambia (6,5 millioner), Sri Lanka (4,5 millioner) og Honduras (4 millioner). INFO Utgis av Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf.: Faks Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Design & Layout: Gnizt as Trykk: Hegland Trykkeri AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (informasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Thale Kermit (programkoordinator, Afrika/nødhjelp) Sigrid Nagoda (programkoordinator, Latin-Amerika, permisjon til 31/12-06) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika, vikariat til 31/12-06) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Ursula Gelis (Innenlandskonsulent,prosjekt) Inger Anne Naterstad (engasjement for Fredsplattformen) BOSNIA-HERCEGOVINA MAKEDONIA PAKISTAN GUATEMALA EL SALVADOR COLOMBIA HONDURAS BOLIVIA NIGER LIBERIA BRASIL ERITREA UGANDA MALAWI ZAMBIA INDIA VIETNAM FILIPPINENE SRI LANKA ØST-TIMOR Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen 23

24 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo et innsamlingsår uten like Med over 8 millioner kroner i gaveinntekter fikk Caritas Norge sitt overlegent beste innsamlingsresultat noensinne. Det var først og fremst den store oppslutningen om innsamlingsarbeidet etter flodbølgekatastrofen i Det indiske hav som førte til den enorme økningen på over 5 millioner fra året før, men også betydelige testamentariske gaver dro resultatet kraftig opp. Det er ingen tvil om at innsamlingsåret 2005 var eksepsjonelt, sier innsamlingsleder i Caritas Norge, Petter Bruce. Vi fikk inn 3,3 millioner til nødhjelpsarbeidet etter tsunamien, mer enn et normalt årsresultat. Det kom også inn nesten 1,8 millioner i testamentariske gaver. Men det kanskje mest interessant og oppløftende er at selv hvis vi ser helt bort fra disse gaveinntektene, har vi likevel fått inn mer enn 3 millioner, som i seg selv ville vært et rekordtall. Det ser altså ut til at oppslutningen om hjelpearbeidet etter tsunamien har skapt en varig styrking av våre giveres solidaritet, i den grad dette kan måles gjennom gavene de gir. Og det er et håpefullt tegn! Generalsekretær Kari-Mette Eidem takker alle som har bidratt til dette flotte innsamlingsresultatet. Det har vært flott å se det engasjementet som disse gavene er et resultat av. Vi er svært glade for at den store oppslutningen om tsunamiinnsamlingen ikke førte til at våre givere syntes de hadde gitt nok. Tvert imot ser vi økende oppslutning også om det langsiktige utviklingsarbeidet som er og blir det viktigste for Caritas Norge. Vi vil forandre verden og avskaffe fattigdommen, og det opplever vi økt støtte for gjennom et slikt innsamlingsresultat. Tusen Caritas Norge caritas@caritas.no Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks: