10 SPØRSMÅL OM SIKKERHET

Transkript

1 10 SPØRSMÅL OM SIKKERHET 1 SIGNALER: HVA ER DE VIKTIGSTE UTFORDRINGENE I 2016? 6 REPORTASJE: HVORDAN FOREGÅR TILSYN? 2 STATUS: HVA VAR DE VIKTIGSTE SAKENE I 2015? 7 GRUNNMUREN: HVORDAN UTVIKLES REGELVERKET? 3 ANSVAR: HVEM SKAL IVARETA SIKKERHETEN? 8 DEN NORSKE MODELLEN: HVA SÆRPREGER SIKKERHETSREGIMET? 4 TEORI OG PRAKSIS: HVORDAN KAN RISIKO STYRES? 9 VISJONEN: HVORDAN VÆRE VERDENS- LEDENDE PÅ SIKKERHET? 5 FØRERHUND OG VAKTBIKKJE: HVA ER PTILS ROLLE? 10 UTFORDRINGEN: STÅR SIKKERHETEN VED ET VEISKILLE? PORTRETTFOTO I MAGASINET er tatt av Morten Berentsen og bearbeidet av Janne-Beth Carlsen N Jai.

2 KJÆRE LESER Vi legger ikke skjul på det: Olje- og gassvirksomheten kan være vanskelig å forstå. Hvem har egentlig ansvar for sikkerheten? Hvem er Ptil? Hva er oljeselskapenes oppgave? Hva er tilsyn? Hvilke plikter og rettigheter har arbeidstakerne? Hvorfor har ikke Ptil myndighetsansvar for all aktivitet i bransjen? I denne utgaven av Sikkerhet status og signaler prøver vi å gi noen forståelige svar. Vi har forsøkt å lage en pedagogisk lærebok, der målet er å bidra til innsikt og kunnskap hos de som arbeider i bransjen - og alle som er interessert i den. Endringer, utfordringer og ulykker preget overgangen mellom 2015 og 2016 i norsk petroleumsvirksomhet. Utviklingen har medført økende bekymring hos Ptil-direktør Anne Myhrvold. I det innledende kapittelet deler hun sine betraktninger om situasjonen, og sender noen viktige signaler til selskapene i en vanskelig tid. I det siste kapittelet stiller vi et grunnleggende spørsmål: Står sikkerheten ved et veiskille? Sagt på en annen måte: Hva skjer med selskapenes sikkerhetsarbeid når lav oljepris og kostnadskutt setter dagsorden? Med dette innledes en debatt Ptil vil ta opp igjen flere ganger i og så lenge det er nødvendig i årene etterpå. Blir du en bidragsyter? GOD LESING! INGER ANDA SJEFREDAKTØR 2

3 SIGNALER: HVA ER DE VIKTIGSTE UTFORDRINGENE I 2016? PTIL

4 1 Av: Inger Anda SIGNALER: HVA ER DE VIKTIGSTE UTFORDRINGENE I 2016? Endringer, utfordringer og ulykker preget overgangen mellom 2015 og 2016 i norsk petroleumsvirksomhet. En næring under press krever en næring som viser styrke, ikke minst med tanke på sikkerhetsarbeidet. Ptil-direktør Anne Myhrvold bruker ti stikkord for å beskrive situasjonen og sende signaler til en bransje i brytning. 1 4 BEKYMRING Den 30. desember 2015 fikk vi den første dødsulykken i petroleumsvirksomheten siden 2009, og flere liv kunne gått tapt da en bølge slo inn i boligkvarteret på boreriggen COSL Innovator. - Ulykken på Trollfeltet, der et menneske mistet livet, preger oss sterkt. Det er trist og frustrerende at vi opplever en slik situasjon, sier Anne Myhrvold. Fjoråret begynte med mange bekymringsfulle hendelser og nestenulykker, noen av dem svært alvorlige. Hele seks granskinger ble iverksatt av Ptil før utgangen av mars Flere fulgte utover i året, som ebbet ut med dødsulykken og en drivende lekter mot plattformer i Nordsjøen. Totalt etablerte Ptil hele ti granskinger i fjor, flere enn noen gang før i løpet av ett år. - Vi har i økende grad vært urolige for utviklingen i 2015, sier direktøren. - I Ptil har vi stilt oss mange spørsmål. Hva er de underliggende årsakene til hendelsene? Er det likhetstrekk mellom noen av dem - eller flere? Har de sammenheng med nedskjæringene i bransjen? Har næringen feil oppmerksomhet i nedgangstidene? Eller er dette tilfeldige variasjoner? - Ptil har analysert bakgrunnen for de ti granskingene våre, uten at vi har funnet klare sammenhenger mellom dem eller med nedskjæringene i bransjen. Foreløpig. - Men vi vil arbeide videre med analysene, og avventer blant annet RNNP-resultatene for 2015, som kommer i slutten av april. 1 2 FORBEDRING Effektivisering, innstramming og sparing preger olje- og gassnæringen for tiden. De fleste tror det vil fortsette slik en god stund framover. - Oppmerksomheten mot mer kostnadseffektiv drift, enklere driftsløsninger og ny teknologi har kommet for å bli, tror Anne Myhrvold. - Jeg vil igjen understreke at effektiviseringen må bidra til økt oppmerksomhet rundt sikkerhet. Næringen må benytte mulighetene som ligger i forandring. - I tider som nå, har selskapene en gyllen anledning til å se HMS-arbeidet med nye øyne, styrke oppmerksomheten mot sikkerhet i egen organisasjon, forenkle og forbedre prosedyrer, tydeliggjøre og styrke innsatsen mot stadig sikrere drift. - For å få dette til, må de riktige prioriteringene og signalene komme fra ledelsen. Her har toppsjefene et tydelig ansvar, understreker Ptils direktør. 3 Noen ganger kan vi ha klar formening om hva som forårsaker en ulykke eller bidrar til negativ utvikling på sikkerhetsområdet. Andre ganger blir det vanskelig å sette fingeren på hvilke faktorer som spiller inn. - Ptil har foreløpig ikke klart å identifisere hvorfor vi har lagt bak oss et år med dødsfall og flere alvorlige hendelser. Dette arbeider vi som nevnt med, sier Anne Myhrvold. - Det er imidlertid vel så viktig å se framover, og vi må spørre oss: Er det slik at myndighetene og næringen har grunn til å være bekymret for risikoen og sikkerhetsnivået de neste årene? Hva må til for å stramme grepet og fortsette den gode trenden fra RNNP-resultatene i 2014? - Dette blir foreløpig retoriske spørsmål, som hele bransjen må diskutere. - Selskapene må vurdere om de klarer å holde oppmerksomhet mot sikkerheten i en tid da mye dreier seg om sparing og nedskjæring. - Er man fokusert på det aller viktigste ved aktiviteten å beskytte livet og helsen til de som arbeider i industrien? OPPMERKSOMHET

5 4 FORANDRING En endringsdyktig næring er en sterk næring. En næring som ikke er i stand til å forandre seg, er ikke en framtidsrettet næring. Dette er en velprøvd sannhet. - Vår bransje utfordres for tiden av lav oljepris. Kostnads-nivået i bransjen har vært høyt, reduksjonen i budsjettene blir følgelig svært merkbar. - Næringen går gjennom nedbemanninger og store organisasjonsmessige forandringer. Erfarne medarbeidere slutter. Endringene skjer så fort at det kan være vanskelig å henge med, sier Ptil-direktøren. - Utfordringene for bransjen må eies av partene; selskapene, arbeidstakerne og myndighetene. Alle må engasjere seg. - Forandringene vil derfor også stille krav til Ptil. Vi må vurdere hvor og hvordan vi kan bidra. I 2016 og 2017 skal vi fatte beslutninger knyttet til nye konsepter, ny teknologi og nye problemstillinger. - Også vi må orientere oss etter realitetene, uten å gå på akkord med Ptils overordnete ansvar for sikkerheten i virksomheten. Det er krevende, fastslår Anne Myhrvold. 6 ROBUSTHET Robust er et in-ord - og et begrep som også har fått fotfeste i olje- og gassnæringen. Det robuste er noe bunnsolid, kompakt, sterkt og slitesterkt, noe som er fysisk og mentalt motstandsdyktig, utholdende og varig noe som tåler vær og vind og tidens tann. Med andre ord: Robust er et velegnet ord for å beskrive kravene til norsk petroleumsvirksomhet. - Med robust mener vi også langsiktig, påpeker Anne Myhrvold. - Det er viktig å holde fast på at løsningene som bransjen utvikler og myndighetene aksepterer, skal være slitesterke. Dette handler blant annet om valg av ny teknologi, nye designløsninger, aktivitet i nye områder, utvikling av standardene, videreutvikling av regelverket, forenklede driftskonsepter og kostnadseffektive løsninger, - Og husk at enklere godt kan være mer robust, sier Ptil-direktøren. 5 KORTSIKTIGHET I stramme tider kan det være fristende å tenke kortsiktig. Men kortsiktighet både kan og vil straffe seg, advarer Anne Myhrvold. - Dersom petroleumsbransjen ikke klarer å feste blikket framover i tid, kan både enkeltselskaper og hele næringen rammes. Feil valg og dårlig kvalitet kan ende i katastrofe. - Som myndighet er Ptil opptatt av å ha langsiktighet med i vurderinger og beslutninger. Da sikter jeg blant annet til designvalg, teknisk kvalitet, organisatoriske forhold og overordnete ringvirkninger av valgene. Det er viktig at ledelsen forstår både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av endringene de gjennomfører. - Vi må sko oss for framtiden og bygge opp under en næring som skal bestå i lang tid, sier Ptil-direktøren. - Nedgangstider betyr ikke at selskapene kan gå på akkord med sikkerhetsrelaterte beslutninger. FORSVARLIGHET 7 Næringen preges for tiden av begreper som kostnadsriktige løsninger, effektivisering og godt nok. - Hva betyr dette i praksis? - Det fins ikke noe fasitsvar på det. Begrepene omfatter en lang rekke forhold som danner grunnlag for videreutviklingen i bransjen og Ptils vurderinger og beslutninger, sier direktøren. - Forsvarlig er kanskje det viktigste ordet for oss. - Begrepet rommer det som må ligge til grunn for sikker drift inkludert forutsetningen om at all petroleumsvirksomhet skal drives i tråd med kravene i regelverket, påpeker Anne Myhrvold. g PTIL MENER: I tider som nå, har selskapene en gyllen anledning til å se HMS-arbeidet med nye øyne. PTIL

6 8 SAMARBEID Trepartssamarbeidet trekkes ofte fram som en forutsetning for sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet. - Vi har et velfungerende trepartssamarbeid i denne næringen. Vi markerer i år med Sikkerhetsforum, som sammen med Regelverksforum er en arena som skal preges av åpenhet og takhøyde. - I disse to foraene møtes partene jevnlig for å diskutere overordnete og konkrete spørsmål og problemstillinger, og for å samarbeide om videreutviklingen av regelverket, forklarer Anne Myhrvold. - I nedgangstider vil samhandlingen mellom partene gjerne settes under press. Vi har sett noen tendenser til dette i året som gikk. - Jeg håper representantene fra virksomheten er sitt ansvar bevisst, og at de bruker foraene til å finne gode løsninger og dele erfaringer med partene. - I tøffe tider er det nok spesielt viktig å holde fast på prinsippene om ligger til grunn for godt partssamarbeid. TRO 10 Omstillingen i bransjen vil sette sitt tydelige preg på alle diskusjoner i olje- og gassnæringen også i Jeg har imidlertid tro på framtiden. Vi må ikke glemme at næringen har mye kunnskap og erfaring å bygge videre på, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold. - Vi har utviklet et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet gjennom mange år. Takket være tydelige regelverkskrav, håndheving av kravene og en ansvarlig næring, har vi et solid fundament for videre arbeid. - Det er derfor god grunn til å være optimistisk med tanke på fortsatt bedring av risikonivået i Norge. 9 RISIKO RNNP er et viktig verktøy for samhandling og felles forståelse mellom partene i petroleumsvirksomheten. I 2016 er det 15. gang rapporten som viser utviklingen i risikonivået, kommer ut. RNNP er en objektiv måling av risikonivået i næringen. Industrien, arbeidstakerne og myndighetene er enige om at bildet som tegnes gjennom RNNP, er representativt. - RNNP trekkes ofte fram som noe unikt, og som et fundament for partene i bransjen. Ptil er opptatt av at RNNP beholder denne posisjonen, sier Anne Myhrvold. - Særlig i tøffe tider tror jeg verktøyet vil spille en viktig rolle. Jeg avventer nå hva resultatene for 2015 vil vise - på bakgrunn av hendelsene vi har hatt. Det er imidlertid viktig å huske at RNNP måler trender, over tid. - Jeg håper partene samler seg om RNNP også i årene som kommer og bruker resultatene for å identifisere tiltak og forbedringsprosjekter. Basert på felles forståelse av hvor utfordringene ligger, kan vi sammen jobbe for å bevare og videreutvikle et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet. ANNE MYHRVOLD sier at Ptil i økende grad er urolig for sikkerhetsutviklingen i Ptil-direktøren er opptatt av å finne ut hva som er bakgrunnen for de mange uønskede hendelsene i året som gikk, om de har likhetstrekk og om de kan henge sammen med kuttene i bransjen. 1 6

7 STATUS: HVA VAR DE VIKTIGSTE SAKENE I 2015? PTIL

8 2 STATUS: Av: Øyvind Midttun HVA VAR DE VIKTIGSTE SAKENE I 2015? Året 2015 ble krevende både for næringen generelt og for Ptil. Prinsipielle saker, omfattende aktiviteter, store arrangement, mange granskinger og en svært alvorlig ulykke preget året. På de neste sidene kan du lese om noen av sakene som har stått sentralt i året som gikk sett fra Ptils perspektiv. GRANSKER FOR Å LÆRE I 2015 iverksatte Ptil ti granskinger av alvorlige hendelser. Det er et relativt høyt antall sammenliknet med andre år. - Gransking er en viktig del av vår virksomhet, sier tilsynsdirektør Sigve Knudsen i Ptil. - Det kan det være flere grunner til at Ptil velger å iverksette gransking. Hendelsens alvorlighet er det viktigste kriteriet, men også andre forhold kan bli utslagsgivende for om vi velger å gjennomføre en gransking eller beslutter å følge opp hendelsen på en annen måte. - For oss som tilsynsmyndighet er læring og erfaringsoverføring til industrien hovedformålet med å granske. - Gransking er et godt virkemiddel for å innhente kunnskap om hva som utløser alvorlige hendelser og skape oppmerksomhet om utløsende mekanismer - teknologiske, menneskelige og/eller organisatoriske. - Antall hendelser som granskes, varierer fra år til år, og har de siste årene ligget rundt fire-fem. I 2015 etablerte altså Ptil dobbelt så mange. Hva sier antallet granskinger om sikkerhetsnivået? - Økningen kan i utgangspunktet virke dramatisk, men det er ikke nødvendigvis en klar kobling mellom antall granskinger og utviklingen i risikonivået. - En gjennomgang av rapporterte hendelser, viser at det totalt sett ikke var økning i antall innmeldte hendelser i 2015 sammenlignet med de siste årene. - Samtidig er det klart at hendelsene vi gransket i 2015, hadde både faktiske og potensielt alvorlige konsekvenser. Den ene granskingen var etter en tragisk dødsulykke. - Seks av de ti granskingene ble iverksatt i løpet av årets tre første måneder. Antallet hendelser vi valgte å granske, medførte oppmerksomhet fra flere hold. - Ett av de viktige spørsmålene vi stilte oss i Ptil, var om det høye antallet granskinger kunne ha sammenheng med kostnadsreduksjoner og effektiviseringstiltak i næringen. - Har Ptil funnet slike sammenhenger? - Overordnet og samlet peker de ti granskingene mot forhold knyttet ledelse/styring, opplæring, utfordrende teknisk design, vedlikehold, oppfølging av leverandører, etterlevelse av prosedyrer og beredskap. Hendelsene hadde få likhetstrekk, og årsaksforholdene skiller seg ikke ut fra de vi har funnet tidligere år. - Vi fant altså ikke noe som antyder sammenheng med effektiviseringstiltak, kostnadspress, nedbemanning eller tidspress, påpeker Knudsen, som likevel understreker at Ptil er på vakt på dette området. - Vi er opptatt av at selskapene gjennomfører sine effektiviseringsprogram på en sikkerhets- og arbeidsmiljømessig god måte. Kravet om kontinuerlig forbedring gjelder også i vanskelige tider. 2 8

9 HVA GRANSKER VI? Hendelser som typisk kvalifiserer til at Ptil starter egen gransking er: STORULYKKE OG TILLØP TIL STORULYKKE DØDSFALL I FORBINDELSE MED ARBEIDSULYKKE ALVORLIG PERSONSKADE MED POTENSIAL FOR DØDSFALL ALVORLIG SVEKKING ELLER BORTFALL AV SIKKERHETS- L FUNKSJONER OG BARRIERER SOM SETTER EN INNRETNINGS INTEGRITET I FARE IRJA VISTE-OLLESTAD arbeider i Ptils fagområde Logistikk og beredskap. Fagområdet har et særlig ansvar for granskinger og drift av Ptils beredskapssentral. Viste-Ollestad leder granskingen etter dødsulykken på COSL Innovator 30. desember g PTIL

10 GRANSKINGER I desember DØDSULYKKE på COSL Innovator DØDSULYKKE PÅ COSL INNOVATOR Onsdag ettermiddag 30. desember 2015 ble boreinnretningen COSL Innovator truffet av en brottsjø. Bølgen rammet boligkvarteret og ødela flere lugarer. Én person omkom da sjøen slo inn vinduene, ytterligere to ble skadet. Det var 106 mennesker om bord da brottsjøen traff COSL Innovator. 44 personer ble kort tid etter evakuert fra ulykkesriggen ved hjelp av vinsjing til helikopter. Innretningen gikk deretter til land for egen maskin med resten av mannskapet om bord. Da ulykken skjedde, lå boreinnretningen på Trollfeltet, vest for Bergen, der den boret på kontrakt for Statoil. Riggen var frakoplet brønnen på grunn av dårlig vær da hendelsen inntraff. Dette er den første dødsulykken i norsk petroleumsvirksomhet siden Ptil gransker ulykken på COSL Innovator. Granskingen vil resultere i en rapport som publiseres på ptil.no. 8. oktober OLJEUTSLIPP på Statfjordfeltet 22. september RIST TRAFF PERSON på Heidrun 24. mars BRANN på Petrojarl Knarr 23. mars FALLENDE GJENSTAND på West Venture 4. mars KLEMSKADE på Transocean Barents 20. februar MANN OVER BORD fra Scarabeo februar GASSLEKKASJE på Gudrun 14. januar LIVBÅTHENDELSE på Maersk Giant PTIL MENER: Selskapene må gjennomføre sine effektiviseringsprogram på en sikkerhets- og arbeidsmiljømessig god måte. Kravet om kontinuerlig forbedring gjelder også i vanskelige tider FALLENDE GJENSTANDER på Nyhamna flere hendelser i løpet av året 2 10 Rapporter fra de av granskingene som er avsluttet, finner du på ptil.no/granskinger

11 FORTSATT LIVBÅTSATSING Siden 2005, da det ble avdekket alvorlige mangler ved livbåtene på norsk sokkel, er det gjort mye for å styrke kunnskapen på området og bedre tilstanden på livbåtene. Men viktig arbeid gjenstår. Ptil vil framover følge opp livbåtsituasjonen gjennom mer og forsterket tilsyn. I 2010 ble en ny industristandard for utforming og bygging av fritt-falllivbåter gjort gjeldende for alle nye faste innretninger på norsk sokkel. Det er også gjort betydelige oppgraderinger på eksisterende livbåtsystemer. Likevel har deler av næringen fortsatt ikke fulgt opp med nødvendig gjennomgang og eventuell utbedring av sine livbåtsystemer. - Vi må kunne stole på at livbåtene fungerer, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold. - Livbåtene er en siste barriere. De skal sørge for at alle har lik mulighet til å komme seg unna innretningene dersom det skulle oppstå en nødsituasjon, understreker hun. Ptil har fulgt opp livbåtsaken gjennom en rekke prosesser og aktiviteter siden problemene ble kjent. De siste årene har det vært arbeidet med forslag til endringer i regelverket. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) slo i desember 2015 fast at det ikke er hensiktsmessig å fastsette nye, detaljerte regler på dette området. I stedet er Ptil bedt om følge opp livbåtsituasjonen med utgangspunkt i gjeldende regelverk. I brevet fra ASD heter det blant annet: Det er et generelt krav i HMSregelverket at alle som befinner seg om bord på en petroleumsinnretning, til enhver tid og under alle forhold skal kunne evakueres til et sikkert sted. Operatører og redere på norsk sokkel har derfor, etter gjeldende rett, en klar forpliktelse til å sørge for at alle livbåter (og andre evakueringsmidler) som brukes, er i forsvarlig stand. Det er altså departementets oppfatning at Petroleumstilsynet allerede har et tydelig rettslig grunnlag for å føre tilsyn med livbåtstandarden på sokkelen. - Departementet stiller seg bak vår vurdering av at det mange steder er behov for utbedringer, og at det derfor er påkrevd med en tett oppfølging mot deler av næringen, kommenterer Myhrvold. - ASD ønsker målrettet forbedring av livbåtstandarden, der det er behov for dette. Forventningen er at myndighetene, næringen og arbeidstakersiden aktivt samarbeider for å nå målet om en forbedret livbåtstandard, understreker hun. - Vi kommer til å følge opp livbåtsituasjonen gjennom mer og forsterket tilsyn, fastslår Ptil-direktøren. g PTIL

12 DRUKNER SIKKERHETEN I DOKUMENTER? Produserer petroleumsnæringen så mye dokumentasjon at det går ut over sikkerheten? Ptil kartlegger nå utfordringene knyttet til dokumentasjonsmengden i næringen og vil i 2016 komme med anbefalinger til tiltak. - Gjennom vårt tilsyn, kombinert med kartlegginger utført av enkelte selskaper, har vi over tid registrert at dokumentasjonsomfanget på norsk sokkel har økt markant, sier Bjørn Thomas Bache, leder for Ptils dokumentasjonsprosjekt. - Vi ser at mengden av dokumentasjon og prosedyrer kan være en mulig sikkerhetsrisiko. Viktig informasjon som er nødvendig for sikker, forsvarlig og effektiv drift av innretningene, kan drukne i unødvendig og for omfattende dokumentasjon. - Parallelt registrerer Ptil, gjennom våre tilsyn, mangelfull oppdatering av sikkerhetskritisk dokumentasjon. Det ser vi alvorlig på, sier Bache. STOR INTERESSE - For å avgrense arbeidet i prosjektet, har vi valgt å se på dokumentasjonsflyt og omfang av dokumenter i aksen mellom utstyrsleverandør, hovedleverandør og operatør. Som eksempel bruker vi et typisk nybygg eller en større modifikasjon som skal ha levetidsforlengelse. Etter at prosjektet startet i fjor sommer, har Ptil gjennomført en møteserie med utvalgte selskaper. Høsten 2015 ble det også arrangert en temadag om dokumentasjonsbyrden i næringen i Ptils lokaler. Her ble noen av forbedringsinitiativene som pågår i næringen, presentert. - Interessen for dokumentasjonsprosjektet er stor. Vi har fått en rekke henvendelser og holdt mange presentasjoner om prosjektet og formålet. Det er positivt, sier Bache. Dokumentasjonsprosjektet skal munne ut i en rapport med anbefalinger til tiltak i næringen. Rapporten planlegges utgitt i andre kvartal 2016, og vil publiseres på KLARE KRAV I rammeforskriften 23 om generelle krav til materiale og opplysninger, er det stilt følgende krav til dokumentasjon: ARCTIC SAFETY SUMMIT «Den ansvarlige skal utarbeide og oppbevare materiale og opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. Den ansvarlige skal sikre at det kan skaffes til veie dokumentasjon på at krav fastsatt i og i medhold av denne forskriften og utfyllende forskrifter, er oppfylt. Den ansvarlige skal fastsette kriterier for hva som er nødvendig dokumentasjon. Omfanget av dokumentasjonen skal være tilpasset virksomhetens egenart og den aktiviteten som gjennomføres.» Samarbeid, langsiktighet og prioritering var stikkord da Ptil høsten 2015 samlet næringen til en tre dager lang konferanse i Tromsø. Fellesnevneren for den innholdsrike konferansen Arctic Safety Summit var å belyse utfordringene ved petroleumsvirksomhet lengst nord på norsk sokkel. Ambisjonen var å se det store ressurspotensialet i Barentshavet i sammenheng med de sikkerhetsmessige utfordringene i området. Deltakerne på summiten var toppledere, fagfolk og forskere. Ptil har i flere år hatt sikker petroleumsvirksomhet i nord som en hovedprioritering. Satsingen fortsetter i 2016 med en rekke ulike aktiviteter - fra konkret oppfølging av næringen til kunnskapsinnhenting og internasjonal erfaringsutveksling. 2 12

13 ANSVAR: HVEM SKAL IVARETA SIKKEHETEN? PTIL

14 3 ANSVAR: Av: Eileen Brundtland HVEM SKAL IVARETA SIKKERHETEN? Hvem er aktører i petroleumsvirksomheten, og hvordan er ansvaret mellom dem fordelt? Hva er forskjellen mellom en rettighetshaver og en operatør? Hva betyr påseplikt, hvorfor har ikke Ptil ansvar for en rigg uansett hvor den befinner seg og hvorfor rapporterer Ptil til ASD? Svarene får du i dette kapittelet. SELSKAPENE HAR ANSVARET Hvert enkelt selskap er ansvarlig for sikkerhet og arbeidsmiljø i egen virksomhet. Dette er et grunnprinsipp i petroleumsregelverket - fordi det er den enkelte aktøren som har nødvendig detaljkunnskap, beslutningsmyndighet og ikke minst ressurser til å sørge for at kravene i regelverket ivaretas og etterleves. Prinsippet kan sammenlignes med bilkjøring. Trafikkregler, EU-kontroll og veistandard til tross; til syvende og sist er det sjåførens ansvar å overholde trafikkreglene, tilpasse farten etter forholdene og sørge for at bilen til enhver tid er i forsvarlig teknisk stand. HVEM KAN DRIVE VIRKSOMHET? Alle selskaper som ønsker å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, må være kvalifisert som rettighetshaver eller operatør. Selskapene må vise at de kan bidra til økt verdiskapning på norsk sokkel og at de har HMS-kompetanse som bidrar til å styrke sikkerheten. HVA ER EN RETTIGHETS- HAVER? En rettighetshaver er et selskap som sitter med en utvinningstillatelse tildelt under petroleumsloven. Det er som regel flere rettighetshavere innenfor en utvinningstillatelse, men én av rettighetshaverne utpekes som operatør. Alle rettighetshaverne plikter å bidra aktivt i utvinningstillatelsen, blant annet ved å kontrollere at operatøren har god styring på aktivitetene. HVA ER EN OPERATØR? Operatøren er den som på alle rettighetshavernes vegne står for den daglige ledelsen av aktivitetene i utvinningstillatelsen. Det er operatøren som har det overordnete ansvaret for at virksomheten foregår på forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever kravene i HMS-regelverket. 3 14

15 AUDUN SCANCHE KRISTOFFERSEN er ansatt i Ptils fagområde Konstruksjonssikkerhet, som arbeider med bærende konstruksjoner, rørlednings- og undervannsteknologi, maritime systemer og materialteknologi. Han er opptatt av ansvarsplasseringen i virksomheten og at operatørens påseplikt blir ivaretatt. HVA ER EN ENTREPRENØR? Entreprenørene leverer tjenester innenfor ulike områder, som for eksempel boring, brønnservice og vedlikehold. Entreprenøren er ansvarlig for sikkerheten i egne operasjoner, og plikter å ha et styringssystem for å ivareta helse, miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø innenfor sitt ansvarsområde. HVA ER PÅSEPLIKT? Operatøren har et særlig ansvar for at virksomheten samlet foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever kravene i HMS-regelverket. Denne såkalte påseplikten er en generell, overordnet oppfølgingsplikt som kommer i tillegg til det enkelte selskapets plikt til å etterleve regelverket. Det må framgå av operatørens styringssystem hvordan påseplikten skal ivaretas. Påseplikten gjelder også for rettighetshavere, som skal legge til rette for at operatøren skal kunne gjennomføre sine oppgaver og påse at operatøren utfører oppgavene i tråd med regelverkskravene. En rettighetshaver har ansvar for å aksjonere dersom selskapet avdekker forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket. g PTIL

16 HVILKET ANSVAR HAR PTIL? Kort skissert har Ptil ansvar for å sette rammer for virksomheten og følge opp at denne foregår på en forsvarlig måte. Det innebærer å utvikle regelverket, føre tilsyn med at selskapene følger det og ta i bruk virkemidler (for eksempel pålegg) ved regelverksbrudd. Myndighetene har ansvar for at det tenkes helhetlig omkring regulering av virksomheten, og for å følge opp at regelverksutviklingen følger den generelle utviklingen i næringen. Ptil har også ansvar for å vurdere om standardene som regelverket henviser til, er gode nok. Erfaringsoverføring og ansvarliggjøring av aktørene er viktige mål for den samlede oppfølgingen av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten, og Ptil legger stor vekt på å formidle kunnskap om risiko. Samtidig er det et fundamentalt prinsipp at myndighetene ikke kan inspisere sikkerhet inn i industrien. Næringen er selv ansvarlig for at virksomheten drives forsvarlig, i samsvar med kravene i regelverket. Det er ikke mulig for myndighetene å detaljstyre virksomheten. Men viktigst; det er heller ikke ønskelig at myndighetene påtar seg forpliktelsen med å detaljregulere næringen. En slik detaljregulering ville undergrave selskapenes ansvar. Ansvarsfordelingen i petroleumsvirksomheten er krystallklar: Den som eier risikoen, eier også ansvaret for å håndtere den. ÉN INNRETNING FLERE MYNDIGHETER Flyttbare innretninger, for eksempel rigger, faller inn under tre myndigheters ansvarsområde, avhengig av hvor de befinner seg og hvilken aktivitet de driver. Dersom vi bruker en borerigg som eksempel, er ansvarsfordelingen slik: PETROLEUMSTILSYNET er myndighet når riggen ligger på et felt og driver petroleumsvirksomhet. Ptils overordnete myndighetsansvar er både riggen og all aktivitet som foregår innenfor 500-meterssonen rundt den dette er samme område som gjerne kalles sikkerhetssonen. SJØFARTSDIREKTORATET (dersom riggen har norsk flagg) har ansvar for riggen når den seiler mellom to lokasjoner på vei til land eller til et nytt boreoppdrag. Riggen går da for egen maskin og driver ikke petroleumsvirksomhet. Den er derfor å betrakte som et fartøy. ARBEIDSTILSYNET har myndighetsansvar for arbeidet med og på riggen når den ligger til kai, for eksempel i forbindelse med bygging, reparasjoner eller modifikasjoner. Riggen er da en landbasert arbeidsplass, og vil ikke falle inn under petroleumsloven. PTIL MENER: Et høyt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten er et felles ansvar. Selskapene har ansvar for å styre risikoen i egen virksomhet; Ptil har ansvar for å utvikle regelverket og følge opp at selskapene driver virksomheten i tråd med kravene i dette. 3 16

17 HVILKET ANSVAR HAR ARBEIDSTAKERNE? Arbeidstakerne skal bidra til forsvarlig virksomhet, gjennom en såkalt medvirkningsplikt. De har dermed en viktig oppgave i sikkerhetsarbeidet; en rolle som både gir rettigheter og medfører plikter. Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge. Prinsippet er at den som blir eksponert for risiko, skal ta del i beslutninger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Hensikten med arbeidstakermedvirkning er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger på HMS-området. Verneombudene og medlemmene i arbeidsmiljøutvalgene har et særlig ansvar for dette. Regelverket for petroleumsvirksomheten er i hovedsak basert på funksjonskrav, som fastslår hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Selskapene har stor frihet til å velge hvordan de skal møte regelverkskravene, noe som innebærer at en rekke løsninger besluttes på lokalt nivå. Dette understreker hvor viktig det er at alle involverte parter har reell mulighet til å bli hørt. HVORFOR RAPPORTERER PTIL TIL ASD? Sikkerhetsrelaterte spørsmål og saker som gjelder ressursforvaltningen på sokkelen, har vært underlagt to forskjellige departement helt siden De første årene etter opprettelsen av Oljedirektoratet i 1972, rapporterte etaten til Industridepartementet (fra 1978 Olje- og energidepartementet (OED)), både når det gjaldt sikkerhet og ressursforvaltning. I 1979 ble det konstitusjonelle ansvaret for saker som gjaldt sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap på sokkelen overført fra OED til det som da het Kommunal- og arbeidsdepartementet. Den viktigste begrunnelsen for at OD skulle rapportere til to ulike departement, var å sikre at det ikke oppstod interessekonflikter mellom den delen av forvaltningen som omhandlet ressursforvaltning og saker knyttet til sikkerhet. Da Ptil ble etablert i 2004, ble ordningen videreført og tydeliggjort. Ptil er også i dag underlagt Arbeidsog sosialdepartementet (ASD). g PTIL

18 GRENSEFLATER MELLOM MYNDIGHETENE Det er viktig at næringen ikke møter motstridende krav fra ulike myndigheter. Ptil samarbeider derfor med en rekke andre etater. Vi har blant annet felles regelverk med Miljødirektoratet og helsemyndighetene, som også har selvstendig myndighetsansvar på HMSområdet. Miljødirektoratet håndhever forurensingsloven, og helsemyndighetene fører tilsyn med helselovgivningen i petroleumsvirksomheten. Egne samarbeidsavtaler spesifiserer den praktiske håndteringen av grensesnittet mellom myndighetene, og etatene har jevnlige samarbeidsmøter. BISTAND På områder der det ikke er hensiktsmessig med dobbel kompetanse, er det inngått avtaler om bistand fra etater som ikke har selvstendig myndighet i petroleumsvirksomheten. Gjennom bistandsavtalene får Ptil faglig støtte fra blant andre Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet og Meteorologisk institutt. ANNET SAMARBEID Ptil har i tillegg inngått samarbeidsavtaler med etater som har klare grensesnitt mot oss når det gjelder myndighet og ansvar, som OD, Arbeidstilsynet, politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. HVA KREVES FOR Å BLI KVALIFISERT? Alle selskaper som ønsker å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, må bli kvalifisert for dette. Nye aktører må dokumentere overfor myndighetene at de har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse. Kunnskap om regelverket, spesielt det som gjelder styring av helse, miljø og sikkerhet, kan være en utfordring for nye aktører. Norske myndigheter tilbyr derfor selskapene en såkalt prekvalifisering for å vurdere om de oppfyller kravene. Tilbudet er også en hjelp til selskapene i deres etablering på norsk sokkel, og det bidrar til at de får god forståelse for hva myndighetene forventer av dem - både som rettighetshaver og operatør. Det er Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet som vurderer nye aktører på norsk sokkel, på vegne av sine respektive departement (henholdsvis Arbeids- og sosialdepartementet og Olje- og energidepartementet). Ordningen med prekvalifisering ble innført i 2000 for å sikre en forutsigbar utvikling for nye selskaper som ønsker å komme inn på norsk sokkel. Selv om et selskap er prekvalifisert, gir det ingen garanti for at selskapet blir tildelt utvinningstillatelser i en tildelingsrunde. Utvinningstillatelser blir i hovedsak gitt i årlige tildelinger i kjente områder (TFO) og i konsesjonsrunder. Kriteriene for tildeling er geologisk forståelse, teknisk ekspertise, finansiell styrke og HMS-kompetanse. Det er Olje- og energidepartementet som tildeler utvinningstillatelser. 3 18

19 TEORI OG PRAKSIS: HVORDAN KAN RISIKO STYRES? PTIL

20 4 TEORI Av: Morten Gjerstad OG PRAKSIS: HVORDAN KAN RISIKO STYRES? All menneskelig aktivitet er forbundet med risiko. Petroleumsvirksomheten er ikke noe unntak. Hendelser både i Norge og internasjonalt har tydelig demonstrert hvilke konsekvenser en ulykke kan få for mennesker, miljø og materielle verdier. Å identifisere, forstå og styre risiko er avgjørende i arbeidet med å forebygge ulykker i petroleumsvirksomheten. Men hva er egentlig risiko, og hvordan kan den styres? HVA ER RISIKO? Ptil definerer risiko slik: Med risiko menes konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet. HVOR ER RISIKOEN STØRST? Blant alle Ptils viktige oppgaver som tilsynsmyndighet, er forebygging av storulykker den mest sentrale. En storulykke er definert som en akutt hendelse, for eksempel et større utslipp, en brann eller en eksplosjon, som umiddelbart eller senere medfører tap av flere menneskeliv og/eller flere alvorlige personskader, alvorlig skade på miljøet og/ eller tap av større økonomiske verdier. HVA ER RISIKOSTYRING? Risikostyring handler om å vurdere, prioritere og sette inn ressurser på områdene som gir best sikkerhetsmessig gevinst. Regelverket krever at selskapene analyserer sin egen virksomhet for å kartlegge hvordan farlige situasjoner kan oppstå og utvikle seg, og hvilke konsekvenser de ulike scenariene kan gi. På bakgrunn av disse analysene må det etableres barrierer og settes ytelseskrav for disse. Barrierer defineres som tekniske, operasjonelle og organisatoriske elementer som enkeltvis eller til sammen skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader/ulemper. Risikoanalyser må oppdateres og videreutvikles i driftsfasen av virksomheten sett i lys av eventuelle endringsprosesser. Barrierene må overvåkes, måles og følges opp, slik at de til enhver tid opprettholder sin funksjon. 4 20

21 ELSE RIIS RASMUSSEN arbeider i Ptils fagområde Prosessintegritet. Hun har lang erfaring fra petroleumsnæringen, blant annet med risikostyring og teknisk sikkerhet. Riis Rasmussen understreker at det å identifisere risiko og forstå mulige ulykkesscenarier og konsekvensene av disse, er utgangspunktet for alt sikkerhetsarbeid.? HVA ER EN DFU? Den som har ansvaret for å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet, må definere hvilke hendelser man må beskytte seg mot. Denne samlingen av mulige hendelser kalles definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer). Noen av DFUene med potensial for å gi en storulykke: hydrokarbonlekkasjer alvorlige brønnhendelser skader på bærende konstruk- sjoner og maritime systemer skip på kollisjonskurs drivende gjenstander på kollisjonskurs I tillegg finnes det DFUer som ikke har storulykkepotensial, men som likevel er en del av det totale risikobildet. Det gjelder for eksempel personskader og arbeidsbetinget sykdom. g PTIL

22 ØKT SIKKERHET OM USIKKERHET Selskapenes forståelse og håndtering av risiko er avgjørende for å unngå alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten. For å forstå risikobildet, bruker næringen risikoanalyser. Analysene bygger på en rekke forutsetninger, tidligere erfaring og opparbeidet kunnskap. Men hvordan vet vi at forutsetningene og kunnskapen er solid nok? Ved å presisere at risiko er konsekvensene av virksomheten, med tilhørende usikkerhet, ønsker Ptil å unngå at viktige beslutninger tas på for tynt grunnlag. - Vi må utvide horisonten og ta innover oss at det er en del overraskelser som kan inntreffe dersom situasjonsforståelsen er for snever, sier Bjørnar Heide, som har ledet arbeidet med det presiserte risikobegrepet i Ptil. ENGASJEMENT Usikkerhet må i større grad tas inn i risikoanalysene. Selskapene må systematisere og synliggjøre hva de vet og ikke vet. Petroleumsnæringen har opparbeidet seg betydelig kunnskap og erfaring over mange år. Faren ligger i at risikovurderinger til tider kan bli sett på som et unødvendig krav som utføres mest av rutine, og dermed ikke tar hensyn til hva som særpreger hver enkelt situasjon. - Vi har observert at det er en del frustrasjon hos dem som bruker disse verktøyene, fordi de selv ser at mye av det de gjør, ikke er formålstjenlig, sier Heide. - Ved å presisere risikobegrepet håper vi å skape engasjement for sikkerheten, ved at det brukes mer krefter på styring enn på dokumentasjon, sier Heide. KONSEKVENSER Han minner om hvor viktig det er å tenke helhetlig om risiko og se på hvilke konsekvenser som kan oppstå i hvert ledd av virksomheten. - Risiko skapes ikke bare i den skarpe enden, men skal være med helt fra starten. Derfor står også konsekvenser av virksomheten sentralt i det presiserte risikobegrepet. - De som legger rammebetingelser for en aktivitet, må tenke gjennom hva deres beslutninger har å si for sikkerheten. Det er ledelsens ansvar, presiserer Heide. NOTAT Etter ønske fra næringen, har Ptil utarbeidet et notat om hvordan risikobegrepet bør forstås og brukes. - Flere har begynt å finne praktiske måter å håndtere dette på, men vi ser at det er behov for å tilrettelegge for bedre samsvar mellom regelverkets krav og praksis. - Det er næringen som til syvende og sist er ansvarlig for sikkerheten. Alle parter i petroleumsvirksomheten bør kontinuerlig reflektere over sin tilnærming og identifisere forbedringsbehov som fører til konkrete tiltak og økt sikkerhet. Risikostyring kan ikke være et element som ligger på siden av virksomheten. Det må inn i selve kjernen. - Presiseringen av risikobegrepet tydeliggjør at poenget med risikovurderinger er å ta beslutninger som styrker både sikkerheten og virksomheten, understreker Heide. Ptil jobber for tiden med et mer omfattende notat om risikostyring enn det som foreligger per i dag. Partene i næringen vil involveres i dette arbeidet. 4 22

23 VIKTIG PRESISERING HVORDAN TAKLE USIKKERHET? HVEM ER MEST UTSATT FOR RISIKO? Risikobegrepet ble presisert i forbindelse med oppdateringen av regelverket 1. januar Presiseringen ligger i veiledningen til Rammeforskriftens 11 om Prinsipper for risikoreduksjon. Presiseringen medfører ingen nye krav. Begrepet er i tråd med internasjonale standarder, for eksempel ISO 31000: 2009, og er derfor ikke særnorsk. Å ta hensyn til usikkerhet, påvirker hvordan vi forholder oss til risiko. Typiske spørsmål kan være: Har vi tilstrekkelig kunnskap til å ta en god beslutning? Hvordan ta gode beslutninger i lys av usikkerheten som eksisterer? For å håndtere usikkerhet, må man forstå begrensningene som ligger i kunnskapen man har - og ta konsekvensen av den. Risikoutsatte grupper er en betegnelse på yrkesgrupper som er ekstra utsatt for å bli skadet eller syke som følge av jobben. Kostnadene ved dette er ikke bare høye for menneskene som rammes, men også for selskapene og samfunnet for øvrig. Som et eksempel er arbeidstakere hos entreprenører gjerne utsatt for høyere risiko enn de som jobber for en operatør. Rammebetingelser som kontraktsforhold, økonomiske betingelser, arbeidsorganisering, kapasitet og kompetanse bidrar til denne forskjellen. Ptil har fulgt opp næringens arbeid på dette området i mange år. Utviklingen har vært positiv, men det er fortsatt et stykke igjen før alle selskaper har rammer som gjør det mulig å styre risiko på en god måte. Ptil vil derfor fortsette oppfølgingen. g PTIL MENER: Usikkerhet må i større grad tas inn i risikoanalysene. Selskapene må systematisere og synliggjøre hva de vet og ikke vet. PTIL

24 TRENDER SOM TELLER Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er Ptils årlige kartleggingsarbeid. Arbeidet tar pulsen på utviklingen i næringen. Det har en viktig posisjon, fordi målingene bidrar til at partene har en felles forståelse for utviklingen av risikonivået i næringen. Arbeidet med RNNP startet i 1999/2000. Når årets rapport legges fram i slutten av april, er det den 15. i rekken. RNNP-prosjektet overvåker både storulykkerisiko, arbeidsmiljørisiko og risiko for akutte utslipp. For å kunne beskrive utviklingen i risikonivå best mulig, søkes det hele tiden etter nye metoder og risikoområder som kan gi mer kunnskap om hvilke faktorer det er viktig å følge over tid. I 2006 ble landanleggene inkludert i kartleggingen, og i 2010 kom en egen rapport om akutte utslipp til sjø. PERSPEKTIV RNNP må tilpasse seg utviklingen i næringen. En erfaring vi har hatt, er at forbedringer innen sikkerhetsområdet ikke kommer av seg selv. Dersom man slipper oppmerksomheten og hviler på laurbærene, har utviklingen en tendens til å snu, sier Torleif Husebø, som leder RNNP-arbeidet i Ptil. Selv om tilnærmingen til risiko har endret seg over tid, er det overordnede målet det samme. Det handler om å favne om et vidt perspektiv på sikkerheten. - Dette er ryggmargen i RNNP, og det bør det fortsatt være, sier Husebø. - For å gi et helhetlig bilde bruker vi informasjon fra mange ulike kilder. Kvantitative data, for eksempel om brønnkontrollhendelser og spørreskjemaundersøkelser om HMS rettet mot dem som jobber ute på innretningene, samles inn og analyseres. - Men vi benytter oss også av kvalitative indikatorer, påpeker Husebø. - Dette kan være intervjuer eller studier som gir en grundigere og dypere forståelse av årsaksforholdene knyttet til de kvantitative dataene som samles inn. - Tilnærmingen med å bruke flere kilder for å vurdere de samme forholdene, gjør det lettere å identifisere viktige områder som bør forbedres. På den måten kan vi også få informasjon om hvilke tiltak som kan ha god effekt, påpeker Husebø. LANGSIKTIG Storulykkesrisiko er vanskelig å måle direkte. Det benyttes derfor mange underliggende indikatorer som speiler i hvilken grad næringen lykkes med å styre faktorer som påvirker storulykkesrisiko. Sett over flere år gir storulykkeindikatoren et tydelig bilde av hvordan risikoen endrer seg. De siste 12 årene har risikoen for storulykker vist en fallende (positiv) tendens. - Det kan være store årlige variasjoner, men det er de langsiktige trendene som er viktigst. Dersom vi ser at utviklingen over tid går feil vei, vil det være et varsko om at man må finne årsaken og eventuelt sette i gang tiltak for å snu trenden, sier Husebø. Flere risikotiltak i næringen har hatt sitt utspring i RNNP-resultatene. For noen år tilbake viste RNNP en økning i antall hydrokarbonlekkasjer. Basert på disse funnene satte næringen i verk en rekke tiltak som medførte en tydelig reduksjon i antall lekkasjer. For Ptil er RNNP-resultatene også et viktig grunnlag for planleggingen av tilsyn og for regelverksutviklingen. 4 24

25 FØRERHUND OG VAKTBIKKJE: HVA ER PTILS ROLLE? PTIL

26 5 FØRERHUND Av: Øyvind Midttun OG VAKTBIKKJE: HVA ER PTILS ROLLE? Ptil si oppgåve er å føra tilsyn med sikkerheit, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel og på land. Men kva er eigentleg Ptil sitt mandat, korleis er etaten skrudd saman for å løysa oppgåvene, korleis skjer tilsyn i praksis og kva er rammene for jobben som skal gjerast? Kortversjonen får du her. KVEN FØRER PTIL TILSYN MED? 5 26 KVEN ER PTIL? Ptil er eit statleg tilsynsorgan med myndigheitsansvar for teknisk og operasjonell sikkerheit, sikring, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda. Ptil rapporterer til Arbeids- og sosialdepartementet. Vi er delegert myndigheit til å fastsetja utdjupande forskrifter for sikkerheit og arbeidsmiljø i verksemda, og til å fatta enkeltvedtak i form av samtykke, pålegg, tvangsmulkt, stans av verksemda, forbod, unntak med vidare. Ptil er også eit direktorat. Eit direktorat er eit statleg organ som utviklar, forvaltar og formidlar kunnskap om sitt fagfelt/saksområde. Direktoratrolla medfører å gje råd til overordna departement, og å være kompetanseorgan overfor sektoren, andre myndigheiter og for ålmenta. KVA ER PTIL SITT ANSVAR? Ptil sitt tilsynsansvar omfattar petroleumsverksemda på heile den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til åtte petroleumsanlegg på land og tilhøyrande røyrleidningssystem. Tilsynsansvaret omfattar operatørselskap, rettshavarar, entreprenørar og reiarar, og det famnar om heile livssyklusen i petroleumsverksemda - frå leiteboring, utbygging og drift fram til stenging og fjerning. Folkeleg sagt er Ptil både førarhund og vaktbikkje for næringa. Rolla som førarhund er knytt til den kontinuerlege dialogen vi har med selskapa. Målet med denne er å dela vår kunnskap og erfaring og slik bidra til styring og reduksjon av risiko i verksemda. Kravet til kontinuerleg forbetring er ein berebjelke i arbeidet. Som vaktbikkje fører Ptil tilsyn med at selskapa til ei kvar tid driv forsvarleg, og vi brukar våre verkemiddel dersom dei ikkje gjer det. Tilsynsansvaret omfattar per 1. februar 2016 cirka: 80 FASTE INNRETNINGAR (PLATTFORMAR) 59 FLYTTBARE INNRETNINGAR MED SUT* 8 PETROLEUMSANLEGG PÅ LAND 300 INNRETNINGAR PÅ HAVBOTNEN KILOMETER OLJE- OG GASSRØYRLEIDNINGAR MENNESKE SOM JOBBAR PÅ INNRETNINGANE OFFSHORE * Samsvarsfråsegn

27 KVA FAGOMRÅDE ER DET I PTIL? Fagekspertisen innan HMS er plassert i seks fagområde: Arbeidsmiljø Boring og brønnteknologi HMS-styring og leiing Konstruksjonssikkerheit Logistikk og beredskap Prosessintegritet KORLEIS ER TILSYNET ORGANISERT? Ptil har plassert ansvaret for tilsynet i seks ulike lag, som er tildelt kvar si gruppe av selskap. Eitt av dei seks tilsynslaga har ansvar for oppfølginga av Statoil, medan to andre lag følger opp resten av operatørselskapa og rettshavarane på sokkelen. Eitt eige lag har ansvar for oppfølging av dei åtte landanlegga, eitt arbeider med entreprenørselskapa og eitt følger opp flyttbare innretningar; dei fleste av desse er boreriggar. Tilsynslaga er sett saman av relevante fagfolk frå dei seks fagområda i organisasjonen, og frå juss og rammevilkår. Ein tilsynskoordinator samordnar laget sine aktivitetar, og koordinatoren har fullmakt til å fatta vedtak på vegne av Ptil. EVA HØLMEBAKK er knytt til Ptil sitt fagområde Arbeidsmiljø. Her jobbar ho blant anna med å følgja opp korleis selskapa fremjar eit seriøst og trygt arbeidsliv og førebygg sosial dumping. Hølmebakk minner om operatørselskapa sitt påseansvar, som inneber at operatørane ikkje berre har ansvar for eigen aktivitet, men òg for at deira leverandørar og underleverandørar etterlever regelverket. KVA ER SAMTYKKE? Operatørar må innhenta samtykke frå styresmaktene ved viktige milepælar i verksemda. Eit samtykke uttrykker at Ptil har tillit til at operatøren kan gjennomføra aktiviteten i tråd med regelverkskrava og i samsvar med opplysingane som er gitt i samtykkesøknaden. Døme på aktivitetar som krev samtykke frå Ptil: leiteboring bemanna undervassoperasjonar bruk av ei innretning eller delar av ei innretning større ombyggingar eller endring av bruksformål forlenga levetid disponering/fjerning/flytting av ei innretning g PTIL

28 KVA ER TILSYN? Tilsyn omfattar alle aktivitetar som skaffar Ptil naudsynt grunnlag for å vurdera om selskapa driv verksemda i tråd med krava i regelverket. Den mest synlege delen av tilsynet er når vi dreg ut på innretningane i havet, på landanlegga eller byggjeplassane for å få stadfesta at selskapa etterlever regelverket. Men tilsyn omfattar òg dialogen med selskapa, møte med næringa, datainnsamling om ulykker og hendingar, granskingar og handsaming av utbyggingsplanar, søknadar om samtykke og søknadar om samsvarsfråsegn (SUT). KVA ER EIN REVISJON? Ein revisjon er ein planlagt, systematisk gjennomgang av delar av styringssystemet til eit selskap. Revisjonen skjer i form av gjennomgang av dokument og intervju med utvalde personar, der målet er å sjå om det er samsvar mellom teori og praksis - og om styringssystemet gir selskapet godt nok grunnlag for å driva forsvarleg. KVA ER EIN VERIFIKASJON? 5 28 Verifikasjon er ein stikkprøve for å undersøka om selskapet sitt styringssystem fungerer i praksis, og om det bidreg til at aktiviteten held det sikkerheitsnivået regelverket krev. Feil og manglar som vert påviste under ein verifikasjon, må utbetrast av selskapet. Påviste feil indikerer som regel òg at noko har svikta i styringssystemet, og selskapet må då gjennomgå og forbetra dette.

29 KVA GJER VI MED BROT PÅ REGELVERKET? Petroleumsverksemd skal drivast i tråd med krava i regelverket. Dersom Ptil finn avvik eller brot på regelverket når vi fører tilsyn, ber vi alltid om ei utgreiing frå aktøren, som må forklara korleis dette vil bli handtert. Selskapet må melda tilbake innan ein gitt frist. Tilbakemeldingar vert gjort i form av skriftleg dokumentasjon, nokre gonger også i møte mellom Ptil og den aktuelle aktøren. Dersom Ptil finn alvorlege regelverksbrot som set sikkerheita i fare, kan vi krevja stans i verksemda til situasjonen er retta opp i. KVA FØRINGAR HAR VI? Arbeids- og sosialdepartementet har gitt følgjande føringar for Ptil sitt arbeid: Tilsynet skal vera systemorientert og risikobasert. Tilsynet skal koma i tillegg til, og ikkje som erstatning for, næringa si eiga oppfølging av sikkerheita. Det skal vere balanse mellom Ptil si rolle som høgrisiko-/teknologitilsyn og arbeidstilsyn. Medverknad og partssamarbeid er ein føresetnad. KVA SÆRMERKER TILSYNSORDNINGA? Tilsynsordninga på norsk sokkel er basert på målstyring. Det er selskapa som er ansvarlege for at verksemda vert driven forsvarleg og i samsvar med krava i regelverket. Og det er aktørane i næringa som må sørga for å oppnå og vedlikehalda kvalitet. Regelverket er utforma slik at det beskriv mål og funksjonar. Myndigheitene beskriv kva sikkerheitsmål selskapa har å halda seg til, og ser etter at dei har etablert styringssystem som sikrar at måla er tekne hand om. Selskapa har relativt stor grad av fridom når det gjeld å velja gode løysingar for å etterleva myndigheitskrava. g PTIL