Prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon er viktige læringsverktøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon er viktige læringsverktøy"

Transkript

1 Prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon er viktige læringsverktøy Av Berit Holien Den nye barnehageloven har flere store endringer i forhold til tidligere lov. Det betyr at det må foregå endringsarbeid i barnehagene en endring av dagens praksis. Artikkelen tar opp erfaringer fra et slikt implementeringsarbeid. Ifølge rammeplanen (2006) kan dokumentasjon være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Dokumentasjon blir pedagogisk gjennom kollektiv refleksjon, og kan bidra til endring og utvikling og en ny pedagogisk praksis. Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsform en måte å lære på. Vi kan bruke pedagogisk dokumentasjon som et verktøy i en ny form for planlegging, hvor barna kan medvirke mer aktivt i planleggingen av barnehagens innhold. Planlegging I Kunnskapsdepartementets Temahefte om barns medvirkning (2006) vises det til Carlina Rinaldi som ser for seg planleggingsarbeidet som en spiralbevegelse med observasjon, dokumentasjon, tolkning, nye tanker og tolkninger som fører til nye prosjekter, observasjon, dokumentasjon osv. Denne spiralbevegelsen kan gå i det uendelige. Det må være dialog mellom aktørene slik at det blir en kommunikasjonsprosess. Et eksempel fra praksis er da barna i vår gruppe fikk et brev som inneholdt en kassett og en panfløyte. I samtale med barna viste det seg at de mente det var en konge som hadde sendt oss brevet. Vi laget et tankekart og fant ut at det var mange forskjellige konger, for eksempel skikonge, dyrenes konge, rockekonge, kong Neptun osv. Tankekartet hengte vi opp på veggen og leste det opp for barna i samlinger. En gruppe barn ville vite mer om Kong Neptun, en annen gruppe ville vite mer om rockekonger, og dermed var prosjekter i gang. Rockeprosjektgruppa fant bøker, spilte musikk og sang. Vi laget egne gitarer, spilte og danset. En far ble inspirert av vår entusiasme og kom med el. gitar og forsterker i barnehagen, og vi laget band. Etter felles refleksjon er barnas undring: Finnes det andre rockekonger enn Elvis? Hvordan er musikken deres? I kong Neptunprosjektet fant vi sagn og fortellinger på internett. Disse sagnene skapte mye undring. Hvor bor han, og kan han ha 30 barn? Sammen med studenter i barnehagen har barna laget kong Neptun i voksen størrelse. Videre utvikling i dette prosjektet er at kong Neptun har fått langt hår og rockegitar. Nytt undringsspørsmål etter felles refleksjon er: Hvorfor er kong Neptun havets rockekonge? I følge Reggio Emilia barnehagene har barn mer enn 100 språk. I vår barnehage likte barna å jobbe med musikk som uttrykksform. En hypotese fra barna var at de ble glade av musikk. Barna kommuniserte med hverandre gjennom sang og spill, ga personlige uttrykk og tok i bruk kreativitet og skaperglede. De tegnet, lagde gitarer og dramatiserte. En videre utfordring for barna kan for eksempel være: Kan vi lage en fortelling og sang om kong

2 Neptun? Hva med å overføre det til data og videreutvikle uttrykkene? Her har vi store muligheter til å forske sammen. Verktøy vi bruker når vi for eksempel samhandler, språk, musikk og data blir kulturelle verktøy som binder oss sammen og gjør oss til et lærende fellesskap. Språket blir viktig for å være delaktig i en gruppe. Hva er pedagogisk dokumentasjon? I følge Dahlberg, Moss og Pence (2002) er pedagogisk dokumentasjon et materiale som gjengir hva barna sier og gjør og hvordan førskolelærerne forholder seg til barna og det de formidler. Barnas spørsmål står i fokus, men vi kan utfordre barna når det gjelder temaer som de selv ikke kommer på. Pedagogisk dokumentasjon er todelt. Det handler om å samle inn praksisfortellinger, bilder, tegninger osv. Materialet synliggjør det praktiske arbeidet og er en forutsetning for pedagogisk dokumentasjon. Hva lærte vi og hva lærte barna om seg selv og andre? Det innsamlede materialet er innholdet, virkemiddelet i praksis. Den andre delen av pedagogisk dokumentasjon er prosessen hvor man benytter materialet for å forstå og reflektere over det pedagogiske arbeidet på en bestemt, metodisk og demokratisk måte. Hva vil vi? Hva vil de voksne vite mer om i forhold til prinsippene i rammeplanen? Kan innholdet i prosjektet brukes som et verktøy for å implementere prinsippene i rammeplanen? Prinsippene i rammeplanen blir metoden (redskap for pedagogisk praksis), og innsamlet materiale blir innholdet, virkemiddelet, som forener teori og praksis. På denne måten skjer det en implementering av rammeplanen, og utvikling skjer ved at man reflekterer og stadig stiller seg nye spørsmål som gjør at man må endre praksis. I vår barnehage har vi jobbet mye med barns medvirkning. De voksne var opptatt av at vi gjennom prosjektarbeid kunne gi barna større medvirkning i hverdagen sin. En hypotese var at når barna er interessert i et tema og velger det selv, får de mer lyst til å lære. Vi ville lære oss å lære i et gruppefellesskap fordi prosjektarbeid er en ny måte å lære på. Vi ville lære oss å se det kompetente barnet, og vi ville at barna skulle oppdage kompetansen hos hverandre. Det vi ønsket var å skape gode samspillsarenaer, med tid til samtaler/ refleksjoner mellom voksne og barn, og barna imellom. Felles refleksjon er i følge Åberg, Taguchi (2006) drivkraften for utviklingen i prosjektarbeid. Inspirert av disse ble spørsmålet vi lurte på: Hvordan kan vi med kong Neptun/rock som verktøy skape spennende møter mellom barna? Hva vi viser fram og setter fokus på sier noe om vår barnehage, vårt syn på barn, på læring, våre holdninger og vår arbeidsform. Grunnlagstenkning er viktig for hva en barnehage er og kan bli. Vi lærer noe om både barna og oss selv. Prosjekt Vi voksne visste litt om hvor kompetente barna var i noen situasjoner hvor de fikk slippe til. Det var full enighet om at de voksne måtte slutte å belære. Vi skrev ned gode situasjoner etter SGLL-metoden og reflektere over disse på møter. Vi konsentrerte oss om voksenrollen, og hvordan vi snakket med barna. Bevisst på dette ble jeg svært overrasket over å høre meg selv belære en liten jente midt i rockeprosjektet vårt. Jeg skrev ned situasjonen, og tok den med på gruppemøte som et skrekkens eksempel. I denne situasjonen satt jeg og spilte en vanskelig rytme på trommer som en utfordring for de største barna. En av jentene satte seg ved siden av og forsøkte å etterligne det jeg gjorde. Hun

3 fomlet litt, og i min iver for at hun skulle lykkes, begynte jeg å fortelle henne hva hun skulle gjøre. Jenta så på meg og kunngjorde at hun ikke ville mer. Denne episoden har vi reflektert mye over, og den sitter dypt i meg. Jeg følte at jeg «drepte» all hennes lærelyst i situasjonen. Etter dette reflekterte vi over en fenomenologisk tilnærming til barna. Det vil ifølge Gunvor Løkken (2005) si at vi leser situasjonen foran oss med hele kroppens sanser. Vi «senser» hva den andre opplever i situasjonen. Det er en vanskelig balansegang å skulle inspirere og gi kunnskap samtidig som man skal være medforskende. Vi skrev ned og lyttet til barnas undringer, og vi trente oss på å stille spørsmål som skulle utfordre barna. Vi oppdaget at barna undret seg over veldig mye, og at vi hadde stor makt over hva som ble dokumentert eller ikke. Likeledes hvordan vi tolket dokumentasjonen. I følge Dahlberg, Moss og Pence (2002) var den franske filosofen Michel Foucault opptatt av å avdekke skjult makt. Han var oppatt av betydningen av å øke refleksjonsnivået og bli mer kritisk. Han så viktigheten av dekonstruksjon, det vil si å plukke fra hverandre det kjente. I følge Foucalt gjelder det å være kritisk og utfordre diskurser, det vil si selvfølgeligheter og befestede sannheter som råder i vår barnehage. Hvordan tolker vi rammeplanen og hvordan utøver vi den i praksis? Det ble mange diskusjoner i personalgruppa. Stranda Vi lærte mye om oss selv og barna gjennom pedagogisk dokumentasjon. I et eksempel fra en tur på stranda fant J et glasskår i vannkanten. Han slikket på det og konstaterte at det smakte salt. Den voksne utfordret ved å undre seg over hvorfor det smakte salt. I denne dokumentasjonen ser vi tydelig de kompetente barna som søker etter sammenhenger i verden rundt seg. K: Sola lager salt i vannet. W: Det er jo salt i vannet om natta også. K: Da er det sola og månen som lager saltet. J: Steinene er jo salte de også. Kreative uttrykk Ut fra dokumentasjonen i prosjektene så vi viktigheten av å la barna uttrykke seg på flere måter, og vi så viktigheten av smågrupper. Organisering og tilrettelegging av rommene ble også viktig. En dag laget vi rom for tre små grupper av barn, hvor de kunne velge mellom å spille piano, uttrykke seg med sang, dans eller rytmeinstrumenter, eller de kunne velge å være i et rom med formingsaktiviteter. Vi så av dokumentasjonen at barna ville uttrykke seg på forskjellige måter. M: Jeg vil spille piano mens de andre spiller gitar. V: Jeg klarer å tegne en gitar. G: Skal vi synge Mummisangen?

4 B: Jeg vil bare danse. Er prosjektet vårt avsluttet? Vi var veldig bevisste på å ta dokumentasjonen med tilbake til barna. På forhånd trodde vi at dette ble vanskelig. Vår erfaring er at det ble det ikke. Vi tok fram dokumentasjonen og spurte om de husket hva vi gjorde sist, og så var samtalen i gang. I etterkant ser jeg at vi kunne ha utfordret barna mer enn vi gjorde. Dette er en erfaring vi tar med oss til neste prosjekt. Prosjektet ble gruppens felleseie. Vi avsluttet prosjektarbeidet før sommeren ved å lage en musikkfortelling som vi framførte på sommeravslutningen. Etter ferien opplevde vi at Neptun fortsatt er med oss inn i nye prosjekter. Ut fra det jeg har skrevet om våre erfaringer med dokumentasjon, ser jeg hvordan den gradvis har blitt pedagogisk og bidratt til læring både for voksne og barn. Vårt syn på læring begynner å endres, og barna har fått større medvirkning i hverdagen sin. Vi jobber fortsatt med å lære og jobbe sammen i et gruppefellesskap. Nå legger vi i tillegg vekt på å framheve respekt og toleranse for hverandres ulikhet, og hvordan dette kan være en ressurs for gruppa. Jeg ser at interessen for rammeplanens tanker har flyttet seg fra å være førskolelærernes område til å gjelde hele personalgruppa. Vi diskuterer mer, og andre ting enn før. Foreldrene har begynt å vise interesse for hva vi jobber med, men her har vi fortsatt en lang vei å gå. Vi implementerer rammeplanen mer og mer. Viktigheten av dette ser vi ved at barna deltar aktivt i sin egen læring i samspill med andre barn og voksne i ulike kontekster. Det blir viktig å skape en spennende barnehage hvor man får lyst til å utforske og lære. De voksne fokuserer nå mer på barnas kompetanse enn på feil og mangler. Vårt ønske er at barna skal være en aktiv del av et demokratisk samfunn. Vi ønsker å være i en prosess hvor vi har glede av å lære, uten å måtte finne fasitsvar. Felles refleksjon drivkraften i prosjektarbeid Dokumentasjon er ledd i en prosess. Den har ingen verdi før den brukes som grunnlag for evaluering, og for felles refleksjon og utvikling. Dette er drivkraften i et prosjektarbeid. En av de viktigste oppgavene i forbindelse med pedagogisk dokumentasjon er å gi den tilbake til barna. Gjennom prosjektarbeid utfordres barn og voksne i barnehagen til å finne nye måter å omgås, kommunisere og utøve pedagogisk praksis på. Det er viktig å jobbe med pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid for å få fram den enkelte voksnes syn på barn, reflektere og diskutere dette. Det blir også viktig i arbeidet med barns medvirkning, og vårt syn på læring. Det påvirker både planlegging og hvordan vi jobber i det daglige. Pedagogisk dokumentasjon blir dermed svært viktig i vårt arbeid med å implementere rammeplanen og dermed forene teori og praksis. Den synliggjør praksis, åpner for ny forståelse og endring av praksis. Refleksjoner over implementeringsarbeidet De voksne lurte på hva vi lærte da kong Neptun fikk rockegitar. Etter å ha forsket litt, fant vi ut at dette var spørsmål som blant annet er tatt opp av Åberg, Taguchi (2006). Vygotskij kaller den kreative evnen for fantasi, og det finnes ingen motsetning mellom fantasi og virkelighet. Det vi lager i vårt prosjekt er nytenkning. Kreativ tenkning og skaperglede står nevnt i rammeplanen (2006 s. 38). Jeg

5 ser at felles rollelek har vært viktig. Vi laget en magisk møteplass hvor kong Neptun var hovedperson. Vi har sett på dokumentasjonen for å finne læringssituasjoner. Vi kan se at barna samtaler om følelser i musikken, for eksempel skummel, sint og glad musikk. Vi ser hvordan barna eksperimenterer med rytmer på trommene og kommuniserer med hverandre med lyd og blikkontakt. To jenter utfordrer hverandre ved å lage stadig vanskeligere rytmer. Vi ser hvor kompetente de er i sin kommunikasjon. I følge rammeplanen (2006 s. 34) er både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Når det menneskelige møtet ligger til grunn for pedagogikken, blir i følge Dahlberg, Moss og Pence (2002) kommunikasjon nøkkelen til barns læring. I Reggio Emilia lar de seg ikke styre av tid. Dette har vi reflektert over. En dag lot vi barna styre tiden under prosjektarbeidet. Dette resulterte i at vi holdt på med musikkprosjekt i to og en halv time i ett strekk med 18 barn. Vi hadde ikke tid til å gå å spise, så maten ble brakt inn til oss. I Reggio har de forsøkt å finne en læringskultur som er basert på deltakelse, refleksjon, solidaritet, glede og undring. Jeg har forstått nødvendigheten av å være kritisk til teorier, og at det kanskje ikke finnes fasitsvar. Jeg ser at dette arbeidet fører med seg mange muligheter for barnehagen. Jeg ble litt overrasket over å se at vi faktisk har jobbet med ganske mange av rammeplanens prinsipper og fagområder. Selv om vi valgte bare et lite område, ser jeg at mange av prinsippene påvirker hverandre. Jeg ser at jeg som førskolelærer har et stort ansvar for implementeringen av rammeplanen. Vi trenger flere førskolelærere i barnehagen for å diskutere egen og felles praksis førskolelærere som har kunnskap om hva læring i barnehagen er. Jeg føler at jeg er i starten av en spennende prosess, og jeg opplever at jeg stadig lærer i samspill med barna og gjennom pedagogisk dokumentasjon. Uten denne måten å jobbe på ville jeg ha vært mange erfaringer fattigere. I et eksempel fra praksis nå i høst ser jeg hvordan barna også har begynt å snakke sammen på en annen måte eller er det bare jeg som har blitt mer bevisst på hvordan de samtaler? Eller har vi alle fått mer lyst til å lære? G: Jeg lurer på hvor de store bølgene kommer fra. B: Båtene lager bølger M: Jeg tror at måkene plasker med bena under vann og lager bølger. B: Fiskene lager bølger. F: Delfiner og haier lager bølger. G: Det finnes ikke delfiner i Norge. F: Menneskene lager dem. B: Det finnes ikke mennesker som bader på vinteren, så det kan ikke være det Berit Holien er pedagogisk leder i Karljohansvern barnehage i Horten. Barnehagen har vært med i et implementeringsarbeid Horten kommune har gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Vestfold i forbindelse med den nye rammeplanen.

6 Foto: Karljohansvern barnehage Litteraturliste Dahlberg, Moss og Pence (2002): Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage, kap. 2, 3, 4, 5 og 7. Oslo: Kommuneforlaget Haugen, Løkken og Röthle (2005): Småbarnspedagogikk, kap. 2. Oslo: Cappelens Forlag Taguchi, Hillevi og Åberg, Ann (2006): Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget Lov om barnehager (barnehageloven) (2006) Kunnskapsdepartementet Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Kunnskapsdepartementet Temahefte om barns medvirkning (2006) Kunskapsdepartementet

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet Lys og lyd Kunst, kultur og kreativitet Forord Barna på Smia har vært opptatt av estetiske aktiviteter som lek, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, og litteratur. Dette var noe vi i personalgruppa

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Sammen leker vi matematikk

Sammen leker vi matematikk Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig

Detaljer

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Årshjul Breivika studentbarnehage : Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER

Detaljer

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn. Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

JEG KAN!  PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Progresjonsplan Trollungene

Progresjonsplan Trollungene Progresjonsplan Trollungene 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon språk og tekst 3-4 år Kommunikasjon språk og tekst 4-5 år Kommunikasjon språk og tekst 5-6 år - Lære primærfarger - Barna skal

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 AVD. SIGRID Å spreng i bærfotan e hærli Litt om tiden som har vært: Nå er vi allerede ferdig med oktober måned. Tiden fra oppstart og fram til nå, har hatt fokus på trygghet og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015 Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å

Detaljer

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Refleksjonsnotat for oktober 2013 Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler

Detaljer

Halvårsplan. For. Tyrihans

Halvårsplan. For. Tyrihans Halvårsplan For Tyrihans Vinter - Våren 2010 Evaluering av Høst 2009. Oppstarten, og det å bli kjent med omgivelsene og de andre barna, både for liten og stor, synes vi har gått fint. Vi har brukt uteområdet

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer

Detaljer

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER! Qmarkå FUS barnehage INDIANERNE KOMMER! KORT OM PROSJEKTET I barnehagen ble barna malt i ansiktet fra tid til annen. En ting som både gutter og jenter ville være var indianer! Personalet identifiserte

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

JULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016

JULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016 JULEGAVEN Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016 Ilabekken barnehager Med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE AMALIE ILKAY JENS MATILDE RONJA SALEM SAMIM SAVANNAH

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016

Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016 Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016 Skårsetlia Naturbarnehage, Blesterveien 3, 2618 Lillehammer. Tlf : 61260483 Årsplan er et pedagogisk arbeidsverktøy for personalet i barnehagen der vi synliggjør

Detaljer

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning AUGUST 2016 Tema: Tilvenning VELKOMMEN til nytt barnehageår. Vi ser frem til et spennende og utviklingsrikt barnehageår i samarbeid med barn og foresatte. Barn og voksne blir kjent med hverandre gjennom

Detaljer

Månedsbrev februar 2018 på Himmelkroken

Månedsbrev februar 2018 på Himmelkroken Månedsbrev februar 2018 på Himmelkroken Evaluering av forrige måned I januar hadde vi fokus på prosjektarbeidet. Vi tok opp «Bukkene Bruse» på nytt etter juletiden siden vi ser at ungene snakker mye om

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Vår visjon: Glede i hvert steg

Vår visjon: Glede i hvert steg Vår visjon: Glede i hvert steg Halvårsplan for Lånke barnehage 2016 (januar juli) (Årsplanene skal gå fra august til august, derfor har vi nå laget en halvårsplan som går fram til august 2016.) Mer utfyllende

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

KUNST KULTUR OG KREATIVITET KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,

Detaljer

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle

Detaljer

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss: De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK Kommunikasjon Språk tekst, Natur, miljø teknoli 21.05 22.05 23.05 24.05 25.05 21 Turdag for 7 Heffalomper Turdag for 10 Heffalomper På avdeling.: 7 Heffalomper 11 Petter Sprett Frilek Vi voksne er med

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger

Detaljer

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene DET VAR EN GANG Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars 2017. Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene «DET VAR EN GANG» «Det var en gang» - er temaet for Januar, Februar og Mars! Her er det eventyr,

Detaljer

ÅRSPLAN del II

ÅRSPLAN del II ÅRSPLAN del II 2018-2019 NYGÅRD BARNEHAGE SMÅBARNSAVDELINGENE Tlf. Regnbuen 94 50 60 34 Tlf. Blåklokka 94 50 60 31 Tlf. Solsikken 94835719 Tlf. Enhetsleder 38 33 41 60 / 62 diane.fredbo@lyngdal.kommune

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017 Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa Høst 2017 1 September, Oktober og November -Torbjørn Egner Kommunikasjon, språk og tekst «I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter

Detaljer

Lys og lyd. Lys og lyd

Lys og lyd. Lys og lyd Lys og lyd Lys og lyd Prosjekt med 1. åringene på Grønn gruppe Iladalen barnehage 2017-2018 Ilabekken Barnehager med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø Medvirkende Amina Stian Maya Malin Maria

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst PROGRESJONSPLAN Kommunikasjon, språk og tekst For oss i Capella betyr det at vi skaper tillit mellom barn og voksne for at barna skal oppleve trygghet og glede ved å kommunisere. Vi bruker språket aktivt

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN VINTEREN OG VÅREN 2013 EVALUERING AV HØSTHALVÅRET: Personalgruppa og barnegruppa er uendret fra i høst. Dagsrytmen. Vi har gjort litt endringer på dagsrytmen vår. Dette for å

Detaljer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE "VERDILØST MATERIALE" RESERTIFISERING TIL GRØNT FLAGG HØSTEN 2013 "Verdiløst materiale" Ved Nyborg barnehage har vi jobbet med miljøprosjektet "Verdiløst materiale" siden

Detaljer

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet Iladalen barnehage Det digitale vennskapstreet Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 Innledning Ila barnehage er landets tredje eldste barnehage og har en lang barnehagetradisjon.

Detaljer

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn

Detaljer

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer