Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 6/16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 6/16"

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 6/16 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossums vei 30 Møtetid: Torsdag 22. september 2016 kl Sekretariat: Administrasjonen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Saker til behandling Sak 72/16 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Sak 73/16 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget Sak 74/16 Orientering om programbeskrivelse og prosess for ny Groruddalssatsing Sak 75/16 Tertialrapportering 2.tertial 2016 Sak 76/16 Bydel Stovner - Budsjettjustering per august 2016 Sak 77/16 Orienteringssaker Bydel Stovner Rashid Nawaz leder Alv H. Sørland bydelsdirektør

2

3 Sak 72/16 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /16 PROTOKOLL FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET Vedlagt er protokoll fra møte i Arbeidsutvalget 25.august Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget 25.august 2016 godkjennes. Alv H. Sørland bydelsdirektør Madelene Stolpe rådgiver Vedlegg Dokumentet er ekspedert og godkjent elektronisk 1

4 Sak 73/16 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Eldreråd /16 Arbeidsutvalget /16 Råd for funksjonshemmede /16 PROTOKOLL FRA MØTE I BYDELSUTVALGET Vedlagt er protokoll fra møte i Bydelsutvalget 8.september Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte i Bydelsutvalget 8.september 2016 tas til orientering. Alv H. Sørland bydelsdirektør Madelene Stolpe rådgiver Vedlegg Dokumentet er ekspedert og godkjent elektronisk 2

5 Sak 74/16 Orientering om programbeskrivelse og prosess for ny Groruddalssatsing Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Høeg Signe Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomitéen /16 Eldreråd /16 Ungdomsrådet /16 Miljø- og byutviklingskomiteen /16 Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen /16 Arbeidsutvalget /16 Råd for funksjonshemmede /16 Bydelsutvalget ORIENTERING OM PROGRAMBESKRIVELSE OG PROSESS FOR NY GRORUDDALSSATSING Sammendrag: Staten og Oslo kommune har undertegnet en programbeskrivelse for den 10-årige Groruddalssatsingen ( ). Programbeskrivelsen gir overordnete mål og rammer for satsingen på de tre temaområder nærmiljø, oppvekst og utdanning og sysselsetting. I saken beskrives målene og organiseringen av satsingen. Innenfor oppvekst og utdanning og sysselsetting vil handlingsplaner utvikles på programstyrenivå. Innenfor delprogram nærmiljø vil bydelene få ansvar for å utvikle lokalt kunnskapsgrunnlag og lokale programplaner. Kriterier for nærmiljøsatsingen skal vedtas av programstyret og bør foreligge før arbeidet starter opp lokalt i bydelene. Administrasjonen vil derfor komme tilbake til bydelsutvalget med forslag til prosess for utvikling av programplan for nærmiljø i Bydel Stovner. Saksframstilling: Staten og Oslo kommune inngikk den en intensjonsavtale om videre samarbeid om områderettet innsats i Groruddalen for en ny tiårsperiode fra Samarbeidet skulle inneholde satsing innenfor temaområdene nærmiljø, «oppvekst og utdanning» og sysselsetting. Det ble deretter nedsatt tre arbeidsgrupper innenfor hvert av temaene som skulle gi innspill til programbeskrivelse. I dette arbeidet deltok syv byrådsavdelinger med underliggende etater og de fire Groruddalsbydelene. Staten deltok ved åtte departementer med underliggende etater. Byrådsavdeling for byutvikling og Kommunal og moderniseringsdepartementet fungerte som sekretariat for arbeidet og koordinerte innsatsen fra henholdsvis kommunen og staten. Den ble programbeskrivelsen for ny tiårig Groruddalssatsing ( ) signert av Statsråd Jan Tore Sanner og byrådsleder Raymond Johansen. Programbeskrivelse som er vedlagt, gir rammer og overordnete mål for den videre satsingen. Groruddalssatsingen vil fra 2017 spisses inn mot de temaer og geografiske områder der behovene for en ekstra innsats er størst. Innsatsen vil rette seg mot barn og unges oppvekst og utdanning, voksenbefolkningens tilknytning til arbeidslivet samt nærmiljøkvaliteter i lokalområdene. Groruddalssatsingen skal bidra til inkludering og deltakelse ved å forebygge og redusere ulike former for utenforskap. For å sikre at satsingen kan gi langsiktige virkninger vil innsatsen rettes mot områdene og ikke 3

6 bare mot den befolkningen som bor her i dag. Satsingen skal sikre at lokalområdene i Groruddalen kan tilby tjenester og nærmiljøkvaliteter som bidrar til å skape gode og inkluderende lokalsamfunn, uavhengig av hvem som flytter inn og ut av områdene over tid. Målstrukturen i programbeskrivelsen er overordnet, og det skal jobbes videre med å operasjonalisere målene ut over i perioden. Hovedmål for Groruddalssatsingen er: Programmet skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder i Groruddalen der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Den nye Groruddalssatsingen er organisert i tre delprogrammer: 1. Delprogram for oppvekst og utdanning Flere skal sikres gode oppvekstsvilkår og flere skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom forbedring av tjenester på oppvekst- og utdanningsfeltet i Groruddalen 2. Delprogram for sysselsetting Flere skal komme ut i ordinært arbeid og flere skal få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom utvikling av tjenestene innen sysselsettings- og kvalifiseringsfeltet i Groruddalen. 3. Delprogram for nærmiljø Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende. Organiseringsmodellen som er beskrevet skal ivareta behovet for vertikal styring, involvering og forankring på ulike forvaltningsnivåer og horisontalt samarbeid på tvers av sektorer og fagområder. I figuren på neste side vises organisasjonsmodellen. Politisk ledelse i stat og kommune står som eiere av programmet, mens departementer og byrådsavdelinger forvalter eierskapet gjennom programeiergruppen. Programeiergruppen skal bl.a. avklare programstyrenes sammensetning og mandat og bestemme de økonomiske rammene for de tre delprogrammene på bakgrunn av handlingsprogram utarbeidet av programstyrene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Byrådsavdeling for byutvikling skal sammen fylle rollen som koordinerende programsekretariat. For hvert av delområdene opprettes det et programstyre. I programstyrene deltar bydelene, byrådsavdelingene og statlige og kommunale etater. Programstyrene skal bl.a. utvikle, revidere og gjennomføre handlingsprogram for hvert delprogram, utarbeide resultatmål og indikatorer og etablere systemer for rapportering og vurdering av tiltak som igangsettes. Etter hva bydelen er gjort kjent med, planlegges det første møtet i programeiergruppen å finne sted i løpet av september og fastsetting av programstyrenes sammensetning og mandat kan da finne sted. Etter dette vil det første møtet i programstyrene kunne avholdes. Finansiering avklares i de årlige budsjettene i både stat og kommune. Det er antydet at de første handlingsprogrammene kan leveres til programeiergruppa i april

7 Innenfor delprogram nærmiljø vil programstyrets arbeid være noe annerledes fordi mye av arbeidet skal gjennomføres lokalt i regi av bydelene. Bydelene vil få ansvar for å utvikle lokalt kunnskapsgrunnlag og lokale programplaner. Kriterier for nærmiljøsatsingen skal imidlertid vedtas av programstyret. Administrasjonen vil på bakgrunn av kriteriene som fastsettes komme tilbake til bydelsutvalget med forslag til prosess for utvikling av programplan for nærmiljø i bydel Stovner. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget ber administrasjonen komme tilbake til bydelsutvalget med forslag til prosess for utvikling av programplan for nærmiljø i Bydel Stovner. Saken tas for øvrig til orientering. Alv H.Sørland bydelsdirektør Signe Høeg avdelingssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og signert. Vedlegg 5

8 Sak 75/16 Tertialrapportering 2.tertial 2016 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Johnsen Svein Rune Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /16 Bydelsutvalget TERTIALRAPPORTERING 2.TERTIAL 2016 Vedlagt oversendes tertialrapport og statistikk for 2. tertial Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar 2.tertialsrapportering 2016 slik det fremgår av vedleggene til etterretning. Alv H. Sørland bydelsdirektør Winnie Bolstad avdelingssjef økonomi Vedlegg Dokumentet er ekspedert og godkjent elektronisk 6

9 Sak 76/16 Bydel Stovner - Budsjettjustering per august 2016 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Grønningen May Britt Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /16 Bydelsutvalget BYDEL STOVNER - BUDSJETTJUSTERING PER AUGUST 2016 Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Saken vil først være ferdigstilt til bydelsutvalgets møte i oktober. 7

10 Sak 77/16 Orienteringssaker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Eldreråd /16 Helse- og sosialkomitéen /16 Ungdomsrådet /16 Miljø- og byutviklingskomiteen /16 Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen /16 Arbeidsutvalget /16 Råd for funksjonshemmede /16 Bydelsutvalget ORIENTERINGSSAKER Bydelsdirektørens forslag til vedtak Informasjonen tas til orientering. Madelene Stolpe rådgiver 8

11 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 5/16 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossums vei 30 Møtetid: Torsdag 25. august 2016 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Til stede: Som observatør møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Rashid Nawaz (A) Brit Axelsen (A), Bjørn Hallme (A), Ingelin Kristin Nord (H), Jan Arild Linja (F) Tore Ludt (SV) Kommunikasjonssjef Andreas Behring Seksjonsleder Reidunn Myster Beier Bydelsdirektør Alv H. Sørland Åpen halvtime. Det var ingen personer til stede. Innkalling godkjent Sakskart godkjent Saker behandlet under møte Sak 55 /16 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget 26.mai 2016 Sak 56 /16 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget 09.juni 2016 Sak 57 /16 Bolig først. Boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner Sak 58 /16 Svømmesatsing i bydel Stovner Sak 59 /16 Oslostandard for sykkeltilrettelegging -Høring Sak 60 /16 Offentlig ettersyn - Utkast til planstrategi og planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Sak 61 /16 Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger - Høring Sak 62 /16 Uttalelse til forslag om endringer i byggesaksforskriften Sak 63 /16 Planprogram for Nedre Rommen - Uttalelse til offentlig ettersyn Sak 64 /16 Saker behandlet etter sommerfullmakt Sak 65 /16 Bydelsovergripende samarbeid i organisering av velferdsteknologiarbeidet Sak 66 /16 Representant fra Bydel Stovner til foreldreutvalg for kommunale og ikkekommunale barnehager FUB i Oslo Sak 67 /16 Status verbalvedtak budsjett 2016 per 31.juli 2016 Sak 68 /16 Stovner Frivilligsentral - Regnskap 2015

12 Sak 69 /16 Regnskap og prognose per 31.juli 2016 Sak 70 /16 Orientering om budsjettprosessen 2017 Sak 71 /16 Orienteringssaker ii

13 Sak 55 /16 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget 26.mai 2016 Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Arbeidsutvalgets møte 26.mai 2016 godkjennes. Sak 56 /16 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget 09.juni 2016 Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Bydelsutvalgets møte 09.juni 2016 tas til orientering. Sak 57 /16 Bolig først. Boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget, komiteer og brukerråd slutter seg til bydelsdirektørens forslag til boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 58 /16 Svømmesatsing i bydel Stovner Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar informasjonen om svømmesatsing i bydel Stovner til orientering. Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 59 /16 Oslostandard for sykkeltilrettelegging -Høring Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelen finner at Sykkelprosjektet som har ledet arbeidet har hatt syklisten og syklistens behov i fokus, og har sendt et godt gjennomarbeidet høringsforslag for «Oslostandard for sykkeltilrettelegging». Sakens grundighet forsterkes gjennom deltakelse fra Statens vegvesen, Ruter, Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten. Bydel Stovner har i sin vurdering av saken kommet til at følgende hensyn må veie tungt i forslag til Oslostandard for sykkeltilrettelegging: Separate veianlegg for gående og syklende (Pkt C 3) er å foretrekke, men der dette ikke lar seg gjennomføre bør aktiviteten foregå på gåendes premisser. Bydel Stovner finner at (pkt E 2) dersom det skal tilrettelegges for vareleveringsparkering på utsiden av sykkelfiler, bør det ikke bare anbefales varelevering uten for rushtiden det må også fastsettes tidspunkt for varelevering. Dette av hensyn til sikkerhet for både syklist og vareleverandør. 1

14 Plassering av sykkelparkering (Pkt F) på fortau, må vurderes ut fra hensyn til universell utforming. Slik løsning betinger parkering som ikke hindrer ferdsel for personer med funksjonsnedsettelser. Administrasjonen gjorde oppmerksom på utsatt frist, og AU ba om at saken ble oversendt til RFF til orientering. Vedtak (enstemmig) Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg finner at Sykkelprosjektet som har ledet arbeidet har hatt syklisten og syklistens behov i fokus, og har sendt et godt gjennomarbeidet høringsforslag for «Oslostandard for sykkeltilrettelegging». Sakens grundighet forsterkes gjennom deltakelse fra Statens vegvesen, Ruter, Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten. Bydel Stovner har i sin vurdering av saken kommet til at følgende hensyn må veie tungt i forslag til Oslostandard for sykkeltilrettelegging: Separate veianlegg for gående og syklende (Pkt C 3) er å foretrekke, men der dette ikke lar seg gjennomføre bør aktiviteten foregå på gåendes premisser. Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg finner at (pkt E 2) dersom det skal tilrettelegges for vareleveringsparkering på utsiden av sykkelfiler, bør det ikke bare anbefales varelevering uten for rushtiden det må også fastsettes tidspunkt for varelevering. Dette av hensyn til sikkerhet for både syklist og vareleverandør. Plassering av sykkelparkering (Pkt F) på fortau, må vurderes ut fra hensyn til universell utforming. Slik løsning betinger parkering som ikke hindrer ferdsel for personer med funksjonsnedsettelser. Sak 60 /16 Offentlig ettersyn - Utkast til planstrategi og planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg har følgende innspill til Planstrategi for Oslo , planprogram for revisjon av kommuneplanen og utkast til planprogram, planprogram for Oslo kommuneplan2017 -samfunnsdel med byutviklingsstrategi: Bydel Stovner finner at mottatte dokumenters føringer og strategier følger av plattform for byrådssamarbeid, dvs tiltredelseserklæringen av 19. oktober 2015, som baserer seg på bærekraft, rettferdighet og fellesskap. Dette har utløst behov for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel slik lovverket tillater og følgende temaområder er valgt: 1) taktskifte i klima- /miljøpolitikken, 2)aktiv og økonomisk bærekraftig kommune, 3)sosial balanse og like muligheter. Oslo kommune er en by i sterk vekst, noe som krever styrt arealbruk og utløser behov for ny sosial og teknisk infrastruktur. Tjenesteproduksjon må fornyes for å kunne utnytte knappe ressurser på en mest mulig effektiv måte. Krav til redusert klimabelastning krever nye grep som sparer miljøet. Byutvikling som verktøy for sosial balanse er en spennende og ambisiøs strategi. Arbeidsutvalget er spesielt tilfreds med fokus på tidlig innsats overfor barn og unge. 2

15 Arbeidsutvalget finner at foreslåtte strategiske plangrep til de tre temaområdene bygger opp om både påbegynt og kommende arbeid for å møte de mange utfordringene Oslo kommune står overfor. Arbeidsutvalget er svært tilfreds med at medvirkning er markert som viktig tema i planprosessen, Dette vil også være viktig når utfordringene skal løses gjennom direkte tiltak, slik at kommunens innbyggere selv kan være med bidra til nødvendig atferdsendring. Gjennom Groruddalssatsingen har vi erfart at reell medvirkning kan være vanskelig uten at det bidrar til å løse en kjent eller egenerfart utfordring. Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg anbefaler forslag til Planstrategi for Oslo , planprogram for revisjon av kommuneplanen og utkast til planprogram, planprogram for Oslo kommuneplan samfunnsdel med byutviklingsstrategi Fremskrittspartiet fremsatte følgende forslag i møtet: 1. Arbeidsutvalget ber byrådet sørge for at alle deler av kommuneplanen legges frem samlet for bystyret, slik at også arealdelen legges frem samtidig som de øvrige dokumenter. 2. Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg ber byrådet sørge for at varslingsrutinene endres slik at alle berørte grunneiere varsles separat ved arealendringer i forbindelse med neste kommuneplan, i tillegg til den generelle varsling i media og på hjemmesider. Det ble votert over forslagene med følgende resultat: Forslag fra F punkt 1 falt med 3 (A) mot 2 (H og F) Forslag fra F punkt 2 enstemmig vedtatt AU fremmet forslag om følgende tilleggspunkt til direktørens forslag til vedtak: Arbeidsutvalget ber om at det tas hensyn til bydelenes ulike behov i det videre planarbeidet. Ytre by har utfordringer som spesielt gjelder de sentrale temaområdene «sosial balanse og like muligheter» og «klima-/miljøpolitikken». Forskjellen mellom indre og ytre by avspeiles gjennom Groruddalssatsingen og nylig inngått avtale mellom Oslo kommune og staten om videre satsing Avtalens tre innsatsområder er barnehage/skole, sysselsetting og nærmiljø. Arbeidsutvalget ber om at den nye satsingen følges opp i kommuneplanens samfunnsdel. Områdeløftarbeidet har bidratt til konkrete byutviklingsplaner for Nedre Rommen. Arbeidsutvalget ber om at dette området prioriteres innen samfunnsdelens føringer for byutvikling Det ble votert over forslaget med følgende resultat: Forslag fra AU ble enstemmig tilsluttet. Vedtak (enstemmig) Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg har følgende innspill til Planstrategi for Oslo , planprogram for revisjon av kommuneplanen og utkast til planprogram, planprogram for Oslo kommuneplan2017 -samfunnsdel med byutviklingsstrategi: Bydel Stovner finner at mottatte dokumenters føringer og strategier følger av plattform for byrådssamarbeid, dvs tiltredelseserklæringen av 19. oktober 2015, som baserer seg på bærekraft, rettferdighet og fellesskap. Dette har utløst behov for revisjon av Kommuneplanens 3

16 samfunnsdel slik lovverket tillater og følgende temaområder er valgt: 1) taktskifte i klima- /miljøpolitikken, 2)aktiv og økonomisk bærekraftig kommune, 3)sosial balanse og like muligheter. Oslo kommune er en by i sterk vekst, noe som krever styrt arealbruk og utløser behov for ny sosial og teknisk infrastruktur. Tjenesteproduksjon må fornyes for å kunne utnytte knappe ressurser på en mest mulig effektiv måte. Krav til redusert klimabelastning krever nye grep som sparer miljøet. Byutvikling som verktøy for sosial balanse er en spennende og ambisiøs strategi. Arbeidsutvalget er spesielt tilfreds med fokus på tidlig innsats overfor barn og unge. Arbeidsutvalget finner at foreslåtte strategiske plangrep til de tre temaområdene bygger opp om både påbegynt og kommende arbeid for å møte de mange utfordringene Oslo kommune står overfor. Arbeidsutvalget ber om at det tas hensyn til bydelenes ulike behov i det videre planarbeidet. Ytre by har utfordringer som spesielt gjelder de sentrale temaområdene «sosial balanse og like muligheter» og «klima-/miljøpolitikken». Forskjellen mellom indre og ytre by avspeiles gjennom Groruddalssatsingen og nylig inngått avtale mellom Oslo kommune og staten om videre satsing Avtalens tre innsatsområder er barnehage/skole, sysselsetting og nærmiljø. Arbeidsutvalget ber om at den nye satsingen følges opp i kommuneplanens samfunnsdel. Områdeløftarbeidet har bidratt til konkrete byutviklingsplaner for Nedre Rommen. Arbeidsutvalget ber om at dette området prioriteres innen samfunnsdelens føringer for byutvikling. Arbeidsutvalget er svært tilfreds med at medvirkning er markert som viktig tema i planprosessen, Dette vil også være viktig når utfordringene skal løses gjennom direkte tiltak, slik at kommunens innbyggere selv kan være med bidra til nødvendig atferdsendring. Gjennom Groruddalssatsingen har vi erfart at reell medvirkning kan være vanskelig uten at det bidrar til å løse en kjent eller egenerfart utfordring. Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg ber byrådet sørge for at varslingsrutinene endres slik at alle berørte grunneiere varsles separat ved arealendringer i forbindelse med neste kommuneplan, i tillegg til den generelle varsling i media og på hjemmesider. Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg anbefaler forslag til Planstrategi for Oslo , planprogram for revisjon av kommuneplanen og utkast til planprogram, planprogram for Oslo kommuneplan samfunnsdel med byutviklingsstrategi Sak 61 /16 Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger - Høring Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg anbefaler, med følgende bemerkninger «Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger Høring»: Høringsdokumentet er grundig og begrunnet i gjeldende lovverk. Det er tatt hensyn til biologisk mangfold, skogsdrift så vel som ulike brukergruppers behov, men også satt begrensninger som skal ivareta natur, dyreliv og vassdrag. 4

17 Bydel Stovner viser til at folkehelseloven (17. juni 2011) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (21. juni 2013) mangler i oversikten over lovverk som legges til grunn for saken: Prinsipper for medvirkning, deltakelse og samarbeid med frivillig sektor er godt ivaretatt, jf som prinsippene i folkehelseloven. Oslo kommunes skoger har stor folkehelseverdi gjennom rekreasjon og som arena for ulike treningsformer. Det er også krav til at offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten, noe høringsdokumentet har vist på mange områder i saken. Arbeidsutvalget anbefalte tilleggsforslag fra MBK om et tredje avsnitt som lyder slik: Det anbefales at politiske stands kan tillates på definerte steder i forbindelse med valg, da dette kan bidra til å øke valgdeltakelsen. Vedtak (enstemmig) Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg anbefaler, med følgende bemerkninger «Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger Høring»: Høringsdokumentet er grundig og begrunnet i gjeldende lovverk. Det er tatt hensyn til biologisk mangfold, skogsdrift så vel som ulike brukergruppers behov, men også satt begrensninger som skal ivareta natur, dyreliv og vassdrag. Bydel Stovner viser til at folkehelseloven (17. juni 2011) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (21. juni 2013) mangler i oversikten over lovverk som legges til grunn for saken: Prinsipper for medvirkning, deltakelse og samarbeid med frivillig sektor er godt ivaretatt, jf som prinsippene i folkehelseloven. Oslo kommunes skoger har stor folkehelseverdi gjennom rekreasjon og som arena for ulike treningsformer. Det er også krav til at offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten, noe høringsdokumentet har vist på mange områder i saken. Det anbefales at politiske stands kan tillates på definerte steder i forbindelse med valg, da dette kan bidra til å øke valgdeltakelsen. Sak 62 /16 Uttalelse til forslag om endringer i byggesaksforskriften Vedtak (punkt 1-3, 5 og 7-10 enstemmig; punkt 4 og 6 vedtatt med 3 (A) mot 2(F og H)): Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg har følgende merknader til forslag til endring i forskrift av 26.mars 2010 om byggeskikk, avgitt i tråd med krav om kronologisk rekkefølge ut fra høringsdokumentets overskrifter: 2. Tydeliggjøre i forskrift at de fleste fartøy ikke omfattes av byggesaksdelen: - Ingen merknad 3. Gi unntak for mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder: - Ingen merknad. 4. Endre tiltakshavers rapporteringsplikt til kommunen om tiltak som er unntatt fra søknadsplikt (ny 4-1, fjerde ledd). Endringen baserer seg på merknader til matrikkelforskriften, der byggverk under 15 m2 som er unntatt byggesaksbehandling, heller ikke trenger registrering i matrikkelen. Det spørres om høringsinstansenes vurdering av hensyn til vedlikehold av offentlig kartverk, likevel bør tilsi plikt til å rapportere frittstående bygninger på inntil 15 m2 gjelder SAK 4-1 første ledd bokstav a, og mindre bygg knyttet til jordbruk, skogbruk ellet reindrift - i likhet med frittliggende bygning på inntil 50 m2 på bebygdeiendom, jf SAK 4-1 tredje ledd. - Merknad: Vi anbefaler at også byggverk på inntil 15 m2 registreres, da synliggjøring av bygning i offentlig kartverk kan ha betydning i forbindelse planer for 5

18 ulike eksterne tiltak som ikke er en del av nevnte virksomhet (veier, linjeføringer, vann- og avløpsinstallasjoner mv). 5. Presisere hvilke tilbygg (jf 4-1 b) som er unntatt søknadsplikt. - Merknad: Forslag om definisjon av «tilbygg» er klargjørende - terrasse, åpent overbygget inngangsparti og ved- og sykkelbod kan oppføres uten søknad, mens mer komplekse tiltak som balkong og tilbygg over mer enn to etasjer/plan mv. må omsøkes. 6. Fjerne krav til signering på referat i forhåndskonferansen. - Merknad: Anbefales da PBEs standard presisering bør kunne dekke dette på en god måte; «Det gjøres oppmerksom på at forhåndskonferansen kun har karakter som gjensidig orientering og den gir ikke noen av partene rettigheter i den senere saksbehandlingen. Naboprotester, uttalelser fra offentlige myndigheter og politiske vedtak mv. vil kunne føre til krav om endring av prosjektet, forlenget saksbehandlingstid og endring av saksbehandlingsprosessen. Referatet skal vedlegges eventuell søknad som senere innsendes. Referatet er sendt ut i etterkant av møtet etter avtale med møtedeltagerne». 7. Muligens skjerpet krav til dokumentasjon ved søknad om ferdigattest. - Merknad: Ny 8-1 fjerde ledd nytt tredje punktum, som gjelder vann- og avløpsanlegg, anbefales. 8. Gi presiserende regler knyttet til saksbehandling av overtredelsesgebyr: - Ingen merknad 9. Andre endringer (oppheving av 13-6 sjette ledd, 14-9, samt språkkorrigeringer i flere av forskriftens bestemmelser): - Ingen merknad 10. Administrative og økonomiske konsekvenser - Ingen merknad. Sak 63 /16 Planprogram for Nedre Rommen - Uttalelse til offentlig ettersyn Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Stovner bydelsutvalg er tilfreds med at det foreligger forslag til planprogram for Nedre Rommen. Nedre Rommen har vært et industriområde preget av «midlertidighet», og det nye byplangrepet vil kunne revitalisere området gjennom byutvikling samt bidra til etablering av nye boliger i tråd med Kommuneplan Bydelsutvalget er positiv til planprogrammets mål og er et godt utgangspunkt for videre planarbeid. Det videre arbeidet må bidra til å løse store eksisterende utfordringer i planområdet (linjeføringer, gassanlegg, søppeldeponi og hovedvei- /baneføringer) slik at byutvikling med høy kvalitet kan gjennomføres på kort og lang sikt. 3. Bydelsutvalget anser at alternativ 1, uten Fossumdiagonalen, er det beste grepet for miljøvennlig byutvikling. Sekundært vil alternativ 3, en vestlig diagonal, være mest skånsom og gi et best mulig samlet byutviklingsområde. 4. Bydel Stovner preges i dag av langsgående hovedveier som genererer stor og økende trafikk, og bidrar til støy og forurensning. Det anbefales å etablere en tverrgående kollektivforbindelse fra Nedre Rommen mot Høybråten for å koble de ulike delbydelene bedre sammen samt gi mulighet til ringbuss/matebuss mellom tog og T- bane. 5. Bydelsutvalget er enig i planprogrammets forslag til videre utredninger, og vil tilføye at folkehelse og kriminalitetsforebygging må være viktige tema også i fysisk planlegging. 6

19 6. Stovner bydelsutvalg er opptatt av at byutvikling på Nedre Rommen ikke skal føre til svekkelse av «Stovner sentrum», men bidra til en videreutvikling og en ny delbydel med nye kvaliteter. 7. Opparbeidelse av vei og gang-/sykkelveier fortau må være finmasket nok til at en unngår kjøring på gangvei, noe som er en utfordring med eksisterende løsning fra drabantbyutbyggingen. 8. Det må stilles krav til kvalitet i nybygg i tråd med klimavennlige føringer, og etableres gode byrom som skaper trivsel og trygghet. 9. Fortetting må innebære opparbeidelse og ivaretakelse av blågrønn struktur, hvor drift/tilsyn av grøntareal og åpne bekker er viktige trivselselement. Gode funksjonelle uteområder i parkdrag så vel som torg og møteplasser skal bidra til opplevelse, rekreasjon og aktivitet (jf egen sak om Ringnesveien 50, Romsås Gård). 10. Bydelsutvalget legger vekt på betydning av informasjon, medvirkningsprosesser og framdrift i det videre arbeidet. Bydelsutvalget vil påpeke viktigheten av åpenhet og forutsigbarhet, da dette også er faktorer som kan bidra til å øke områdets attraktivitet hos grunneiere og eiendomsutviklere. 11. Bydelsutvalget finner at Groruddalssatsingens områdeløft har bidratt til å fokusere på byutviklingsmuligheter i ytre by. Stovner bydelsutvalg imøteser videre planarbeid og ber om at Plan- og bygningsetaten prioriterer dette som er første større planarbeid i Stovner bydel siden Tokerudplanen ble vedtatt i Det vises til saksframlegget for øvrig. Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 64 /16 Saker behandlet etter sommerfullmakt Vedtak (enstemmig) Saker behandlet etter sommerfullmakt, jf BU-sak 31/16, tas til orientering. Sak 65 /16 Bydelsovergripende samarbeid i organisering av velferdsteknologiarbeidet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar informasjonen vedrørende det velferdsteknologiske arbeidet til orientering og slutter seg til den foreslåtte tilnærmingen. Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 66 /16 Representant fra Bydel Stovner til foreldreutvalg for kommunale og ikke-kommunale barnehager FUB i Oslo Bydelsdirektørens forslag til vedtak 7

20 Bydelsutvalget oppnevner Linn Schive til å representere foreldreutvalgene i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Fub Oslo. Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 67 /16 Status verbalvedtak budsjett 2016 per 31.juli 2016 Vedtak (enstemmig) Redegjørelse om status for verbalvedtakene pr 31.juli 2016 tas til orientering. Sak 68 /16 Stovner Frivilligsentral - Regnskap 2015 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Regnskapet for Stovner Frivilligsentral for 2015 tas til etterretning. 2. Mindreforbruk på kr ,- forutsettes overført i sin helhet til annen egenkapital. 3. Årsrapport fra Stovner Frivillighetssentral tas til orientering. Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 69 /16 Regnskap og prognose per 31.juli 2016 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar regnskapsoversikt med prognose pr. juli 2016, slik det fremgår av dette dokumentet, til etterretning. Vedtak (enstemmig) Saken settes på BU-kartet Sak 70 /16 Orientering om budsjettprosessen 2017 Vedtak (enstemmig) Fremdriftsplan for budsjettprosessen 2017 tas til orientering. Sak 71 /16 Orienteringssaker Administrasjonen orienterte om streaming av førstkommende BU-møte. Administrasjonen orienterte om parkeringsrestriksjoner utenfor Karl Fossums vei 30 i fra 29.august Administrasjonen informerte om film om barneranere på Haugenstua. KULs arbeid med nytt bibliotek medfører midlertidig stengning desember mars BU-leder ønsker omvisning for bydelspolitikere på nye Haugenstua skole og Tokerud skole. 8

21 Vedtak (enstemmig) Informasjonen tas til orientering Møtet ble avsluttet kl Stovner, Rashid Nawaz leder Alv H. Sørland bydelsdirektør 9

22 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 5/16 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossums vei 30 Møtetid: Torsdag 08. september 2016 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Rashid Nawaz (A) Brit Axelsen (A), Bjørn Hallme (A), Awais Aslam (A), Athithan Kumarasamy (A), Bjørn Edvard Torbo (A), May-Britt Christensen (A), Akilina Wimalarsan (A), Ingelin Kristin Nord (H), Rana Tariq (H), Jan Arild Linja (F), Ombir Upadhyay (F), Tore Ludt (SV) Forfall: Anette Trondal Johansen (A), Arne H. Krumsvik (H) Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Britt Lindhart (A), Thor Henriksen (H) Bydelsdirektør Alv H. Sørland, ass. bydelsdirektør Bjørn Haraldsen, avdelingssjef økonomi Winnie Bolstad, seksjonssjef Reidunn Myster Beier, prosjektleder Guro Wasa rådgiver Madelene Stolpe Åpen halvtime. Det var 3 personer til stede. Sigrid Wisløff ba om ordet for å uttale seg i forhold til dagsentersituasjonen i bydelen etter at plassene ved Stovnerskogen sykehjem har bortfalt. Wisløff savner politisk engasjement omkring dagsenterne og henviser til innlegg i Akers Avis av gruppeleder fra Arbeiderpartiet og leder for Helse- og sosialkomiteen, som omhandlet tilbud til eldre i bydelen. Videre etterlyser hun et større fokus på verdig eldreomsorg og understreker betydningen av denne befolkningsgruppen. Innkalling godkjent Sakskart godkjent

23 Av hensyn til eksterne innledere og direktesending av enkeltsaker på Facebook, ble sakslisten noe endret. Oppdatert saksliste var som følger; Saker til behandling Sak 59/16 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget 09.juni 2016 Sak 60/16 Protokoller til orientering Sak 63/16 Planprogram for Nedre Rommen - Uttalelse til offentlig ettersyn Sak 61/16 Bolig først. Boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner Sak 64/16 Veiledende plan for offentlige rom på Haraldrud Sak 65/16 Saker behandlet etter sommerfullmakt Sak 66/16 Representant fra Bydel Stovner til foreldreutvalg for kommunale og ikkekommunale barnehager FUB i Oslo PAUSE Sak 62/16 Svømmesatsing i bydel Stovner Sak 67/16 Stovner Frivilligsentral - Regnskap 2015 Sak 68/16 Bydelsovergripende samarbeid i organisering av velferdsteknologiarbeidet Sak 69/16 Status verbalvedtak budsjett 2016 per 31.juli 2016 Sak 70/16 Regnskap og prognose per 31.juli 2016 Sak 71/16 Orientering om budsjettprosessen 2017 Sak 72/16 Orienteringssaker ii

24 Sak 59 /16 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget 09.juni 2016 Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Bydelsutvalgets møte 09.juni 2016 godkjennes. Sak 60 /16 Protokoller til orientering Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar protokollene til orientering. Sak 63 /16 Planprogram for Nedre Rommen - Uttalelse til offentlig ettersyn Saken ble innledet med en kort presentasjon fra Stig Eide i Plan- og bygningsetaten. Vedtak (enstemmig) 1. Stovner bydelsutvalg er tilfreds med at det foreligger forslag til planprogram for Nedre Rommen. Nedre Rommen har vært et industriområde preget av «midlertidighet», og det nye byplangrepet vil kunne revitalisere området gjennom byutvikling samt bidra til etablering av nye boliger i tråd med Kommuneplan Bydelsutvalget er positiv til planprogrammets mål og er et godt utgangspunkt for videre planarbeid. Det videre arbeidet må bidra til å løse store eksisterende utfordringer i planområdet (linjeføringer, gassanlegg, søppeldeponi og hovedvei- /baneføringer) slik at byutvikling med høy kvalitet kan gjennomføres på kort og lang sikt. 3. Bydelsutvalget anser at alternativ 1, uten Fossumdiagonalen, er det beste grepet for miljøvennlig byutvikling. Sekundært vil alternativ 3, en vestlig diagonal, være mest skånsom og gi et best mulig samlet byutviklingsområde. 4. Bydel Stovner preges i dag av langsgående hovedveier som genererer stor og økende trafikk, og bidrar til støy og forurensning. Det anbefales å etablere en tverrgående kollektivforbindelse fra Nedre Rommen mot Høybråten for å koble de ulike delbydelene bedre sammen samt gi mulighet til ringbuss/matebuss mellom tog og T- bane. 5. Bydelsutvalget er enig i planprogrammets forslag til videre utredninger, og vil tilføye at folkehelse og kriminalitetsforebygging må være viktige tema også i fysisk planlegging. 6. Stovner bydelsutvalg er opptatt av at byutvikling på Nedre Rommen ikke skal føre til svekkelse av «Stovner sentrum», men bidra til en videreutvikling og en ny delbydel med nye kvaliteter. 7. Opparbeidelse av vei og gang-/sykkelveier fortau må være finmasket nok til at en unngår kjøring på gangvei, noe som er en utfordring med eksisterende løsning fra drabantbyutbyggingen. 8. Det må stilles krav til kvalitet i nybygg i tråd med klimavennlige føringer, og etableres gode byrom som skaper trivsel og trygghet. 9. Fortetting må innebære opparbeidelse og ivaretakelse av blågrønn struktur, hvor drift/tilsyn av grøntareal og åpne bekker er viktige trivselselement. Gode funksjonelle iii

25 uteområder i parkdrag så vel som torg og møteplasser skal bidra til opplevelse, rekreasjon og aktivitet (jf egen sak om Ringnesveien 50, Romsås Gård). 10. Bydelsutvalget legger vekt på betydning av informasjon, medvirkningsprosesser og framdrift i det videre arbeidet. Bydelsutvalget vil påpeke viktigheten av åpenhet og forutsigbarhet, da dette også er faktorer som kan bidra til å øke områdets attraktivitet hos grunneiere og eiendomsutviklere. 11. Bydelsutvalget finner at Groruddalssatsingens områdeløft har bidratt til å fokusere på byutviklingsmuligheter i ytre by. Stovner bydelsutvalg imøteser videre planarbeid og ber om at Plan- og bygningsetaten prioriterer dette som er første større planarbeid i Stovner bydel siden Tokerudplanen ble vedtatt i Det vises til saksframlegget for øvrig. Sak 61 /16 Bolig først. Boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget, komiteer og brukerråd slutter seg til bydelsdirektørens forslag til boligsosial handlingsplan for Bydel Stovner Sak 64 /16 Veiledende plan for offentlige rom på Haraldrud Vedtak (enstemmig) Stovner bydelsutvalg har følgende innspill til Veiledende plan fot offentlig rom (VPOR) Haraldrud: Haraldrud ligger sentralt i Groruddalen, med sentrale virksomheter innen renovasjon og gjenvinning. Østre Aker vei, Rv 163 går gjennom planområdet. Denne type byomfattende /regional infrastruktur er viktig for bydeler også utenfor planområdet. Bydel Stovner finner at fortsatt renovasjonsvirksomhet vil bidra til visse begrensninger i arealutnyttelse av planområdet. Nedbygging av Østre Aker vei, Rv 163, synes ikke å være i tråd med overordnede strategier for utforming av hovedveinettet i Groruddalen. Det vises til saksframlegget i sin helhet. Sak 65 /16 Saker behandlet etter sommerfullmakt Vedtak (enstemmig) Saker behandlet etter sommerfullmakt, jf BU-sak 31/16, tas til orientering. iv

26 Sak 66 /16 Representant fra Bydel Stovner til foreldreutvalg for kommunale og ikke-kommunale barnehager FUB i Oslo Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget oppnevner Linn Schive til å representere foreldreutvalgene i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Fub Oslo. Sak 62 /16 Svømmesatsing i bydel Stovner Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar informasjonen om svømmesatsing i bydel Stovner til orientering. Høyre fremmet følgende tilleggsforslag (endringer/tillegg vist ved utheving): 1. Bydelsutvalget tar informasjonen om svømmesatsing i bydel Stovner til orientering. 2. Bydelsutvalget ber administrasjonen komme tilbake med en sak om hvor man ser for seg å implementere familieperspektivet i opplæringen for å opprettholde/vedlikeholde barn og unges ferdigheter i vann. Etter diskusjon ble det fremmet et omforent forslag som ble enstemmig vedtatt. Vedtaket er etter dette: Vedtak (enstemmig) 1. Bydelsutvalget tar informasjonen om svømmesatsing i bydel Stovner til orientering. 2. Bydelsutvalget ber administrasjonen komme tilbake med en sak til politisk behandling i aktuelle komiteer, råd og utvalg om hvor man ser for seg å implementere familieperspektivet i opplæringen for å opprettholde/vedlikeholde barn og unges ferdigheter i vann. Sak 67 /16 Stovner Frivilligsentral - Regnskap 2015 Vedtak (enstemmig) 1. Regnskapet for Stovner Frivilligsentral for 2015 tas til etterretning. 2. Mindreforbruk på kr ,- forutsettes overført i sin helhet til annen egenkapital. 3. Årsrapport fra Stovner Frivillighetssentral tas til orientering. Sak 68 /16 Bydelsovergripende samarbeid i organisering av velferdsteknologiarbeidet Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar informasjonen vedrørende det velferdsteknologiske arbeidet til orientering og slutter seg til den foreslåtte tilnærmingen. Sak 69 /16 Status verbalvedtak budsjett 2016 per 31.juli 2016 Vedtak (enstemmig) Redegjørelse om status for verbalvedtakene pr 31.juli 2016 tas til orientering. v

27 Sak 70 /16 Regnskap og prognose per 31.juli 2016 Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar regnskapsoversikt med prognose pr. juli 2016, slik det fremgår av dette dokumentet, til etterretning. Sak 71 /16 Orientering om budsjettprosessen 2017 Vedtak (enstemmig) Fremdriftsplan for budsjettprosessen 2017 tas til orientering. Sak 72 /16 Orienteringssaker Følgende informasjon var publisert som vedlegg til saken; Faktaark fra Bymiljøetaten vedrørende hageavfall og ulovlig fjerning av vegetasjon Uttalelse fra Rommen Vel vedrørende planforslaget for Nedre Rommen Tilbakemelding fra Bymiljøetaten på spørsmål i åpen halvtime vedrørende trafikk i Tokeruddalen Bydelsutvalgets leder orienterte om deltakelse på jubileumsarrangement i Tangerudbakken borettslag. Vedtak (enstemmig) Informasjonen tas til orientering Møtet ble avsluttet kl Stovner, Rashid Nawaz leder Alv H. Sørland bydelsdirektør vi

28 PROGRAMBESKRIVELSE FOR GRORUDDALSSATSINGEN

29 Forord Staten og Oslo kommune inngikk en intensjonsavtale om å fortsette samarbeidet om en områdesatsing i Groruddalen for ti nye år fra Groruddalssatsingen har allerede pågått siden 2007 og resultert i en lang rekke tiltak. Innsatsen har væt bredt anlagt og rettet seg mot ulike felt som parker, turveier, kulturminner, foreningsliv, barnehage, skole og folkehelse. Sluttevalueringen av Groruddalsatsingen viser til gode resultater på mange områder. Mange lokalområder har fått styrket kvaliteter som gjør at folk trives i sine nærmiljøer. Stat og kommune har gjennom dette arbeidet også lært mye både om hvordan man kan gjennomføre helhetlige lokale innsatser og hvordan man kan samarbeide på tvers av sektorer og fagområder for å få til dette. Groruddalssatsingen har gitt gode resultater så langt, med det er fortsatt lokalområder i Groruddalen som står overfor store og komplekse utfordringer. Det er fortsatt behov for å utvikle tjenester og nærmiljøer slik at flere inkluderes og deltar i arbeidsliv og lokalsamfunn. For å sikre en positiv utvikling i slike områder og skape muligheter for de som bor der, kreves det en helhetlig koordinert bruk av både statlige og kommunale virkemidler. En ny Groruddalssatsing gir mulighet for å identifisere og utvikle ny kunnskap om slike utfordringer og skape arenaer hvor aktører på tvers av sektorer og fagområder kan samarbeide om å utvikle gode løsninger. Programbeskrivelsen er en oppfølging av intensjonsavtalen og konkretiserer hovedrammene for innhold i satsingen ved å angi mål og strategier, organisering, finansiering og plan for evaluering. Programbeskrivelsen er utarbeidet av partene i samarbeid. Fra statlig side har åtte departementer med underliggende etater deltatt. Kommunen har vært representert med syv byrådsavdelinger, etater og de fire bydelene i Groruddalen. I tillegg til å bygge opp under en positiv utvikling i Groruddalen og skape muligheter for menneskene som bor der, har partene store forventninger til at samarbeidet vil generere ny kunnskap om både tjenesteproduksjon og lokalsamfunnsutvikling. Erfaringer med gode og innovative arbeidsformer kan deles og gi viktig kunnskap som kommuner over hele landet vil gjøre seg nytte av. Vi ser fram til ti nye år med godt samarbeid om områderettet innsats i Groruddalen. Oslo, På vegne av regjeringen På vegne av byrådet Jan Tore Sanner kommunal- og moderniseringsminister Raymond Johansen byrådsleder 2

30 Innhold Forord... 2 Innhold Innledning... 4 Byvekst, utvikling og utenforskap... 4 En innsats for et inkluderende samfunn Mål... 6 Målstruktur... 6 Kommentarer til målstruktur Organisering... 7 Hva skal organiseringen løse?... 7 Anbefalinger fra evalueringer... 8 Organisasjonsmodell Finansiering Økonomiske rammer Samordning av forvaltningsrutiner Delprogram oppvekst og utdanning Mål Utfordringsbilde Føringer og prioriterte innsatsområder Delprogram sysselsetting Mål Utfordringsbilde Føringer for delprogram sysselsetting Delprogram nærmiljø Mål Utfordringsbilde Føringer og prioriterte innsatsområder Evaluering Plan for evaluering Tilrettelegging for senere evalueringer Følgeevalueringer Resultat- og effektevalueringer

31 1 Innledning Byvekst, utvikling og utenforskap Oslo er blant de raskest voksende byene i Europa, og kan passere innbyggere i Byen har de siste årene vokst med mer enn innbyggere årlig. Samtidig har det vært en vekst i antall arbeidsplasser og næringsvirksomheter. Store byutviklingsprosjekter fører til omfattende endringer i byens landskap, gjennom utbygging av nye boligområder og transformasjon. Denne utviklingen skaper muligheter for å legge til rette for bedre bokvalitet, lavere klimautslipp og nye arbeidsplasser. Det er imidlertid både befolkningsgrupper og lokalområder som ikke får ta del i denne positive utviklingen. Enkelte lokalområder i byen står overfor komplekse utfordringer som et resultat av den utviklingen byen har gått gjennom de siste 50 årene. Utbygging av infrastruktur, næringsutvikling, økning i biltrafikk, endrede handlevaner m.m. har bidratt til at enkelte boligområder har fått en gradvis forverring av kvalitetene i sitt nærmiljø. Prisforskjeller i boligmarkedet fører til en konsentrasjon av lavinntektshushold i de mest utsatte lokalområdene. Høy andel lavinntektshushold i et område gir ofte tilsvarende utslag på annen levekårsstatistikk, knyttet til forhold som arbeidsledighet, bruk av ulike trygdeordninger, utdanningsnivå og helsetilstand. Slike forhold er ofte forbundet, ved at negative utslag på én variabel henger sammen med utslag på en annen. Områder i Oslo med levekårsutfordringer kjennetegnes også av en relativt høy andel beboere med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen i Oslo er større enn den totale befolkningen i Trondheim. Det er store forskjeller mellom ulike områder innad i byen når det gjelder innvandrerandel. I de mest utsatte lokalområdene har over 65 prosent av beboerne innvandrerbakgrunn. Denne konsentrasjonen henger sammen med at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt har lavere inntekt og kommer dårligere ut på en rekke levekårsområder enn den øvrige befolkningen. Levekårsutfordringene man finner i enkelte lokalområder kan forstås som utslag av ulike former for utenforskap. Utenforskap handler om individets manglende tilknytning til samfunnet. Økonomisk utenforskap handler om det å stå utenfor arbeidslivet og en manglende evne til å forsørge seg selv, med de konsekvenser det har både for den enkelte, for familien og for samfunnet. Utenforskap kan også betegne den enkeltes følelse av å stå utenfor samfunnet, som kan gi utslag i manglende deltakelse på ulike sosiale arenaer, manglende identifikasjon med kulturelle og sosiale verdier og normer og manglende politisk deltakelse. I utsatte lokalområder kan det også være relevant å snakke om geografisk utenforskap, forstått som opplevelsen av å bo i områder der man føler seg glemt av storsamfunnet og der man mangler mange av de nærmiljøkvalitetene som gjør at et område oppleves som trygt og godt. Hvis stadig flere i en befolkning faller utenfor på ulike måter, kan det over tid danne grobunn for sosial spenning og miljøer på siden av samfunnet for øvrig. Veien blir kortere til kriminalitet og ytterliggående handlinger. I byer som Stockholm, Malmø, København, London og Paris har man sett hvordan økende grad av utenforskap har bidratt til omfattende opptøyer og sosial uro. Slike utslag av utenforskap finner man særlig i de minst attraktive områdene i en storby, preget av en konsentrasjon av lavinntektsgrupper, høy andel beboere med innvandrerbakgrunn, høy arbeidsledighet, opphoping av levekårsutfordringer og der få ser muligheter til å kunne forbedre sin livssituasjon. 4

32 En innsats for et inkluderende samfunn Oslo har ikke møtt de samme utfordringene i sine forsteder som man har sett i andre nordiske storbyer. Forklaringene på dette handler blant annet om forskjeller mellom landene både når det gjelder boligpolitikk, sysselsetting, utdanningssystem, generelt velferdsnivå og innvandringspolitikk. Det er likevel ikke gitt at man i fremtiden ikke kan bli stilt overfor slike utfordringer også i Norge og i Oslo. Det kan av den grunn være nødvendig å jobbe forebyggende for å motvirke den type prosesser som har kunnet utvikle seg i våre naboland. Videreføringen av Groruddalssatsingen i ti nye år fra 2017 vil handle om å sikre at beboere i utsatte områder har gode forutsetninger for å lykkes i utdanning og arbeidsliv, og at de kan delta aktivt i lokalsamfunn og storsamfunn. Innsatsen skal på denne måten bidra at Oslo fortsatt kan være en inkluderende storby, der alle byens forsteder fremstår som gode og trygge steder å bo og vokse opp. En viktig erfaring fra Groruddalssatsingens ti første år ( ) er at en områdesatsing som dette gir nye erfaringer og kunnskaper som har stor relevans og nytte både for stat og kommune. En områdesatsing krever en enhetlig koordinert bruk av både statlige og kommunale virkemidler innenfor ulike sektorer. Ekstraordinære midler gir rom for utprøving av nye virkemidler og arbeidsformer, som er vanskeligere å få til over ordinære budsjetter. Videreføringen av Groruddalssatsingen vil derfor innrettes for å utnytte dette utviklings- og læringspotensialet best mulig. Befolkningssammensetningen har de siste tiårene endret seg både i Norge og i Oslo, der en stadig større andel har bakgrunn fra andre land. Dette innebærer at offentlige tjenester skal tilpasses en befolkning som representerer et større mangfold av bakgrunner, behov og forutsetninger. I Groruddalen finnes de beste forutsetninger for å gjennomføre et utviklingsarbeid der hensikten er å sikre at offentlige tjenester er i stand til å møte behov og utfordringer i et mangfoldig samfunn. Erfaringene fra dette arbeidet vil ha stor nytteverdi både lokalt og nasjonalt. For å sikre at satsingen kan gi langsiktige virkninger vil det være viktig at innsatsene rettes mot områdene, og ikke bare mot den befolkningen som bor her i dag. Groruddalssatsingen skal sikre at lokalområdene i Groruddalen kan tilby tjenester og nærmiljøkvaliteter som bidrar til å skape gode og inkluderende lokalsamfunn, uavhengig av hvem som flytter inn og ut av områdene over tid. 5

33 2 Ma l Målstruktur Hovedmål for Groruddalssatsingen Programmet skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder i Groruddalen der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Mål for delprogram nærmiljø Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende. Mål for delprogram oppvekst og utdanning Flere skal sikres gode oppvekstsvilkår og flere skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom forbedring av tjenester på oppvekst- og utdanningsfeltet i Groruddalen. Mål for delprogram sysselsetting Flere skal komme ut i ordinært arbeid og flere skal få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom utvikling av tjenestene innen sysselsettings- og kvalifiseringsfeltet i Groruddalen. Kommentarer til målstruktur Hovedhensikten med målene er å angi en retning for det arbeidet som skal gjøres gjennom den tiårige satsingen. Deler av målene kan derfor likne mer på visjoner. Målene sier noe både om hva som er ønskede samfunnseffekter og hvordan man skal jobbe for å oppnå disse. En grunn til at målene også rommer prosessmål er at mange av samfunnsmålene deles med mye av den ordinære virksomheten stat og kommune driver på de aktuelle fagområdene. De økonomiske rammene for satsingen er imidlertid svært begrensede sammenlignet med midler som kanaliseres over ordinære budsjetter. Gjennom satsingen skal man ikke forsøke å nå målene ved å gjøre mer av det samme som gjøres gjennom ordinær virksomhet. En viktig erfaring fra Groruddalssatsingens ti første år er at en tidsavgrenset satsing gir muligheter for å kunne jobbe på måter det ikke er rom for innenfor ordinær drift. Ekstraordinære midler gir mulighet for utprøving og utvikling av nye måter å jobbe på, der det gis rom for å prøve og feile. Det at man skal forsøke å nå målene gjennom å utvikle virkemidler, metoder og samarbeidsformer legges derfor inn som et premiss for arbeidet gjennom målformuleringene. Når målene er formulert på et slikt overordnet nivå kan det gå på bekostning av hvor målbare de er. Det må derfor jobbes videre med å operasjonalisere målene for å legge til rette for vurdering av måloppnåelse utover i perioden. Det bør også vurderes på et senere tidspunkt om målene for hvert delprogram skal suppleres med delmål. Det er ikke utviklet delmål forut for oppstart av satsingen for å sikre et stort handlingsrom innenfor de rammene målene trekker opp. Etter hvert som det utvikles strategier og tiltak innenfor de tre delprogrammene må det utvikles resultatmål og indikatorer som gjør det mulig å evaluere innsatsen. 6

34 3 Organisering Hva skal organiseringen løse? Kompleksitet Groruddalssatsingen rommer en kompleksitet som legger viktige premisser for organiseringen av programmet. Problemstillingene som adresseres er komplekse ved at de løfter frem temaer og utfordringer som ikke én sektor eller én aktør kan håndtere alene. Dette medfører at satsingen har et komplekst aktørbilde der en rekke aktører på tvers av både sektorer og administrative nivåer vil måtte ha ulike roller og oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av satsingen. Organiseringen av satsingen må derfor sikre en hensiktsmessig og relevant involvering av aktuelle aktører, der ulike roller og ansvarsoppgaver er entydig definert. Samtidig skal organiseringen være enkel og effektiv. Styring Organiseringen av satsingen må legge til rette for effektiv styring på tvers av de vertikale nivåene i satsingen, fra politisk ledelse på statlig og kommunal side og ned til de enkelte prosjektansvarlige bydeler og etater. Disse styringslinjene må samtidig tilpasses styringssystemene som ligger i den ordinære linjestrukturen på statlig og kommunal side. Et bredt anlagt program som Groruddalssatsingen, der både tverrsektorielt samarbeid og utviklingsarbeid er viktige komponenter, krever et større rom for fleksibilitet og utprøving enn det som er vanlig gjennom den ordinære sektorstyringen. Utvikling En viktig ambisjon for Groruddalsatsingen er at programmet skal bidra til å utvikle nye metoder, virkemidler og samarbeidsformer innenfor satsingens innsatsområder. Dette innebærer blant annet at organiseringen må gi et reelt handlingsrom for det nivået som får ansvar for å utvikle og gjennomføre tiltak og prosjekter. Dette nivået styres ut fra gitte mål og rammer, samtidig som det gis en stor frihet til å utvikle og prøve ut nye løsninger. For å legge til rette for denne typen utviklingsarbeid bør organiseringen også bidra til å skape arenaer der ulike aktører møtes for å samhandle. Det å skape gode rammer rundt et tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid som skal pågå over ti år vil ha stor betydning for satsingens muligheter til å utløse det potensialet for utvikling og innovasjon som ligger i programmet. Samordning Den viktigste utfordringen for organiseringen av Groruddalssatsingen handler om å sikre en hensiktsmessig samordning av et bredt spekter av involverte aktører. Samordning av forvaltningen er en generell utfordring for både stat og kommune. Difi har i rapport 2014:6 Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning beskrevet hvordan forvaltningen møter nye samordningsbehov som følge av at de politiske og administrative systemene står overfor stadig mer sammensatte og komplekse utfordringer. Politikkområder følger ikke etablerte administrative inndelinger, men er tverrsektorielle og krever innsats fra flere sektormyndigheter og nivåer for at sentrale politiske mål skal nås. Denne typen komplekse utfordringer er i rapporten gitt betegnelsen gjenstridige problemer (ofte også kalt wicked problems eller samfunnsfloker). 7

35 Sentrale kjennetegn ved gjenstridige problemer er at de involverer flere sektorer og at det er vanskelig å dele opp problemene i avgrensede ansvarsområder. De respektive sektorene har ulik problemforståelse blant annet på grunn av ulike typer virkemidler, og årsaksforholdene er uklare og til dels ukjente. Noen hovedkonklusjoner i rapporten er: Systemer og virksomhetskulturer er sektororienterte. Det stilles få krav om å søke tverrsektorielle løsninger, og systemene gir også liten motivasjon for dette. Mål- og resultatstyring er tilpasset sektorstyringen, og disponerer i liten grad for tverrsektoriell oppgaveløsning. Finansiering av tverrsektorielle oppgaver er svak. Tverrsektorielle nettverk er av stor betydning for å skape brede kontaktflater og godt samarbeidsklima. Sektormodellen med etablert mål- og resultatstyring er ikke tilpasset komplekse utfordringer og gjenstridige problemer. Difis rapport peker på behovet for å utvikle tverrsektoriell organisering slik at godt organisert prosjekt- og nettverksarbeid kan bidra til å utfylle sektorstyringen. Sluttevalueringen av Groruddalssatsingen påpeker at satsingen er et forsøk på å adressere denne typen gjenstridige problemer som beskrives i Difis rapport. Satsingen gir en mulighet for å identifisere og utvikle ny kunnskap om slike problemer og den skaper arenaer hvor aktører på tvers av sektorer og fagområder kan samarbeide om å utvikle felles problemforståelser og gode løsninger. Groruddalssatsingen vil dermed kunne gi både statlige og kommunale aktører viktige erfaringer knyttet til tverrsektorielt samarbeid og håndtering av gjenstridige problemer. Slike hensyn legger viktige premisser for organiseringen av Groruddalssatsingen. Anbefalinger fra evalueringer Vista Analyses vurdering av statlig-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger Vista Analyse har i sin rapport 2015/18 En komparativ vurdering av statlig-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger vurdert alternative måter å organisere en områdeinnsats på, med særlig blikk på rollefordelingen mellom stat og kommune. Forskerne konkluderte i rapporten blant annet med at statlige og kommunale virksomheter forut for oppstart av en områdesatsing bør sørge for: Definerte og felles mål, som er politisk forankret. En avklaring av hvilke virksomheter som bør involveres og hvilke roller de skal ha. En enkel organisasjonsmodell som muliggjør effektiv styring og koordinering underveis. At statens midler defineres som nye friske midler og at de samles i én ordning, med ett søknads- og rapporteringssystem. Agenda Kaupangs sluttevaluering av Groruddalssatsingen Agenda Kaupang har i samarbeid med Proba Samfunnsanalyse og Civitas gjennomført en sluttevaluering av Groruddalssatsingen. Oppdraget gikk ut på å vurdere måloppnåelse, organisering og hvilke eventuelle andre virkninger satsingen har hatt. 8

36 Evalueringen konkluderer med at det innledningsvis var riktig å etablere en omfattende organisasjonsmodell for å koordinere sektorinteresser, skape forståelse for totaliteten i Groruddalssatsingen og sammenhengen mellom de ulike programområdene og skape tydelighet i aktørenes roller og oppgaver. Modellen har gitt god læring om nye arbeidsmetoder, særlig om innsats i utsatte byområder. Satsingen har også gitt god læring som forbedrer samarbeidet mellom bydeler, etater og virksomheter. Det trekkes frem at forankringen i andre byrådsavdelinger enn BYU burde vært sterkere og at det har tatt tid å utvikle et tilstrekkelig godt samarbeid mellom bydeler og etater. Sluttevalueringen gir også anbefalinger i forbindelse med en videreføring av satsingen etter 2016: Arbeidsmåten som har utviklet seg i GDS gjennom årene sammenfaller i stor grad med den tilnærming en burde velge når en adresserer en samfunnsfloke. Medvirkende departementer og byrådsavdelinger bør få mer strategisk rolle i styring av Groruddalssatsingen. En må ikke gå i den fellen å definere målstyring som i praksis også definerer hvilke løsninger som skal testes eller utvikles i satsingen. Det bør gis større myndighet til programstyrene med et tydeligere ansvar for planlegging og prioritering av tiltak. Bydelene bør delta i planleggingen av den videre satsingen. Det er behov for fortsatt styrking av samarbeidet mellom bydeler og etater Områdeløftene bør også bestå av frie midler for å muliggjøre innovasjon og utvikling Det er viktig at det skapes en viss forutsigbarhet i rammene og finansieringen for satsingen. En fremtidig satsing bør i større grad tilrettelegge for datainnsamling. Organisasjonsmodell Om modellen Illustrasjonen på neste side viser hvordan organiseringen er lagt opp for å sikre både vertikal styring, involvering og forankring på ulike forvaltningsnivåer og horisontalt samarbeid på tvers av sektorer og fagområder. Mens politisk ledelse står som eiere av programmet, har departementer og byrådsavdelinger fått i oppgave å forvalte programeieransvaret gjennom programeiergruppen. Gruppen har en overordnet strategisk rolle for å sikre helheten i programmet, gi rammer og styringssignaler til de tre delprogrammene og forvalte resultatene fra satsingen. Programeiergruppen har et ansvar for å identifisere koordinerings- og samarbeidsbehov på tvers av sektorene og tilrettelegge for prosesser som sikrer denne typen koordinering og samarbeid. For hvert av de tre delprogrammene opprettes det et programstyre der bydeler, byrådsavdelinger og statlige og kommunale etater samarbeider om å utvikle strategier og tiltak for å nå delprogrammets mål, innenfor de rammer som programeiergruppen definerer. For hvert delprogram kan satsingen finansiere en stilling som programleder, som skal følge opp styrets beslutninger og ivareta sekretariatsfunksjoner for programstyret. Innretningen av dette nivået må imidlertid ta høyde for at det vil være behov for tilpasninger for hvert delprogram. For eksempel vil bydelene innenfor delprogram nærmiljø få delegert ansvar for å utvikle strategier og tiltak for de lokale nærmiljøinnsatsene, gjennom årlige programplaner. Organisasjonsmodellen har mye til felles med organiseringen av Groruddalssatsingen fra 2007 til Det er forsøkt å bygge videre på det som har vist seg å fungere, samtidig som det har vært mulig å gjøre ytterligere forbedringer av modellen. De viktigste endringene er knyttet til hvordan ansvar og oppgaver er klarere definert, slik at de ulike nivåene og gruppene har avklarte roller og et 9

37 Organisering av Groruddalssatsingen Politisk nivå Programnivå Programeiergruppen Departementer og byrådsavdelinger, ledes av BYU Avklarer økonomiske rammer og føringer for delprogrammene Sikre overordnede oppgaver som kommunikasjon, kompetanse- og kunnskapsutvikling og evaluering Sikre forankring og koordinering Koordinerende programsekretariat Sekretariat for programeiergruppen (KMD/BYU) Delprogram nærmiljø Programstyre Bydeler, etater, direktorater, byrådsavdelinger Utvikle handlingsprogram Utvikle strategi for læring og kunnskapsutvikling Videreutvikle metodikk Programleder Sekretariat for programstyret Bydelene Utvikle lokale programplaner og lokalt kunnskapsgrunnlag Delprogram oppvekst og utdanning Programstyre Bydeler, etater, direktorater, byrådsavdelinger Utvikle handlingsprogram Igangsette og følge opp tiltak Utvikle strategi for læring og kunnskapsutvikling Programleder Sekretariat for programstyret Delprogram sysselsetting Programstyre Bydeler, etater, direktorater, byrådsavdelinger Utvikle handlingsprogram Igangsette og følge opp tiltak Utvikle strategi for læring og kunnskapsutvikling Programleder Sekretariat for programstyret Forkortelser: KMD: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, BYU: Byrådsavdeling for byutvikling. 10

38 reelt ansvar og handlingsrom. Modellen er forsøkt gjort så enkel som mulig med tydelige styringslinjer og klar oppgavefordeling, og som samtidig legger til rette for en hensiktsmessig involvering av et stort antall statlige og kommunale aktører. Politisk nivå Politisk ledelse på statlig og kommunal side er eiere av programmet. Dette innebærer at de har det øverste ansvaret for satsingens innretning, innhold og resultater. Programeiergruppen skal gi en årlig vurdering av satsingens utvikling og resultater gjennom en årsmelding. Programmet er lagt opp til å være fleksibelt når det gjelder valg av strategier og tiltak innenfor de fastsatte målene, for å kunne fange opp endringer i utfordringsbilde og politiske prioriteringer innenfor tiårsperioden. Det legges opp til årlige møter mellom politisk ledelse i departement og Oslo kommune. Programeiergruppe Programeiergruppen består av representanter for involverte departementer og byrådsavdelinger og ledes administrativt av Byrådsavdeling for byutvikling. Gruppen forvalter programeieransvaret på vegne av politisk ledelse. Programeiergruppen skal: Bestemme programstyrenes mandat og sammensetning. Gi føringer og styringssignaler for arbeidet innenfor de enkelte delprogrammene. Behandle årlige handlingsprogram med forslag til tiltak og tildele midler til de ulike delprogrammene. Etablere system og rutiner for søknader, tilsagn og rapportering mellom programeiernivå og delprogramnivå. Behandle årsrapporter for delprogrammene. Vurdere og ta stilling til behov og muligheter for implementering av resultater og erfaringer. Ha ansvar for å følge opp eventuelle strukturelle barrierer for effektiv utnyttelse av virkemidler innenfor delprogrammene. Ha en overordnet styring av kommunikasjon, kompetanse- og kunnskapsutvikling, evaluering og koordinering for hele programmet. Rapportere til politisk ledelse gjennom årsmelding der resultater og utviklingstrekk fra det samlede arbeidet innenfor programmet drøftes. Koordinerende programsekretariat Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) skal sammen fylle rollen som koordinerende programsekretariat. Rollen innebærer først og fremst å fungere som sekretariat for programeiergruppen ved å forberede saker og iverksette bestillinger fra gruppen. Sekretariatet vil også ha ansvar for å forvalte programeiergruppens oppgaver knyttet til kommunikasjon, kompetanse- og kunnskapsutvikling, evaluering og koordinering. Selv om KMD og BYU skal dele sekretariatsansvaret vil hoveddelen av sekretariatsarbeidet tilfalle BYU. Koordineringsoppgavene vil være særlig viktige for å sikre helhet, forankring og samarbeid i programmet. Det må jobbes aktivt for å sikre nødvendig koordinering mellom delprogrammene, mellom sektorene og mellom de ulike nivåene i programmet. Koordineringen forutsetter et tett samarbeid mellom programsekretariatet og programstyreledere og programsekretærer i de tre delprogrammene for å fange opp koordineringsbehov og felles problemsstillinger og oppgaver for de tre programstyrene. KMD og BYU vil i tillegg ha ansvar for intern koordinering på henholdsvis statlig og kommunal side. Partene avgjør selv hvordan denne koordineringen legges opp. 11

39 Delprogram Innenfor delprogramnivået skal det utvikles årlige handlingsprogram med strategier, tiltak og forslag til budsjett med sikte på å nå hovedmålene i satsingen. For hvert delprogram skal det opprettes et programstyre. Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK) og Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester (EHS) vil ha ansvar for å oppnevne ledere for programstyrene i henholdsvis delprogram nærmiljø, delprogram oppvekst og utdanning og delprogram sysselsetting. Programstyrene er ansvarlige for å utvikle årlige handlingsprogram for delprogrammet. For hvert delprogram kan satsingen finansiere en stilling som programleder, som skal følge opp styrets beslutninger og ivareta sekretariatsfunksjoner for programstyret. Det må likevel tas høyde for at de ulike delprogrammene kan innrettes forskjellig ut fra variasjoner i oppgaver, aktørbilde og etablerte arbeidsformer. Disse forskjellene mellom delprogrammene omtales nedenfor og i kapitlene 5-7. Programstyre Programstyrene skal ha en bred sammensetning av aktører fra bydeler, byrådsavdelinger og statlige og kommunale etater med en faglig tilknytning til delprogrammets arbeidsområde. I tillegg skal KMD og BYU delta i alle programstyrene for å ivareta koordineringsoppgaver innenfor programmet som helhet. Bydelene og etatene innehar en solid kjennskap til praksisfeltet innenfor de ulike delprogrammene vil ha en særlig viktig rolle i programstyrenes arbeid. Programstyrene skal: Utvikle kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for videre planlegging. Utvikle, revidere og gjennomføre handlingsprogram for delprogrammet. Utarbeide resultatmål og indikatorer ut fra tiltakene i handlingsprogrammet. Etablere system for rapportering på og vurdering av tiltak som igangsettes. Utvikle strategi for kunnskapsutvikling og læring. Dokumentere erfaringer og kunnskap med overføringsverdi til andre bydeler og kommuner. I forbindelse med årlige rapporter til programeiergruppen skal programstyrene: Rapportere på aktivitet og resultater i forbindelse med gjennomføring av handlingsprogrammet. Identifisere og rapportere på eventuelle strukturelle barrierer knyttet til måloppnåelse. Vurdere og rapportere på behov for implementering av erfaringer og resultater. Vurdere og rapportere på hvordan innsatsen innenfor delprogrammet kan bidra inn mot, eller samspille med, de andre delprogrammene. Innenfor delprogram nærmiljø vil programstyrets oppgaver være noe annerledes fordi mye av arbeidet skal gjennomføres lokalt i regi av bydelene. Bydelene vil ha ansvar for å utvikle lokalt kunnskapsgrunnlag og lokale programplaner. Igangsetting og gjennomføring av prosjekter vil skje i regi av prosjektansvarlige bydeler og etater. Programstyret for delprogram nærmiljø vil ha ansvar for å utarbeide et helhetlig handlingsprogram for delprogrammet, der bydelenes lokale programplaner er delleveranser. Bydelene skal i sine lokale programplaner skille ut hvilke større prosjekter det søkes finansiering til og deretter skal programstyret i handlingsprogrammet gi en samlet og prioritert oversikt over alle større tiltak de søkes finansiering til i alle bydelene. Programstyrets oppgave er videre å legge til rette for at bydelene får et best mulig handlingsrom til å igangsette lokale nærmiljøinnsatser, blant annet gjennom å koble på relevante sektoraktører og etablere arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling. I delprogram oppvekst og utdanning vil Utdanningsetaten ha ansvar for å sørge for at de enkelte skolene kobles på utviklingsarbeidet på en hensiktsmessig måte. 12

40 Programstyreleder Rollen som leder av programstyrene handler om å tilrettelegge for et godt samarbeidsklima i programstyrene, og å sikre en god oppfølging av de oppgavene programstyrene er pålagt. Det er viktig at programstyreleder har høy grad av legitimitet hos de andre partnerne. Programstyreleder vil ha myndighet til å ta beslutninger på vegne av programstyret dersom det ikke lykkes å oppnå full enighet blant programstyrets medlemmer. Samarbeidet mellom programsekretariat, programstyreledere og programsekretærer skal bidra til å utvikle og understøtte programstyrelederfunksjonen. Programleder Satsingen kan ved behov finansiere en stilling som programleder for hvert delprogram. Programlederen skal ha ansvar for å følge opp programstyrets beslutninger, samt utføre sekretariatsoppgaver for programstyret. Dette vil blant annet innebære å ha det praktiske og faglige ansvaret for utvikling og gjennomføring av handlingsprogrammet for delprogrammet, å etablere og følge opp rapporteringssystem innenfor delprogrammet og initiere og iverksette lærings- og kunnskapsarbeid. Programstyret bestemmer programlederens oppgaver. Rollen forutsetter et tett samarbeid mellom programstyreleder og programleder. 13

41 4 Finansiering Økonomiske rammer I intensjonsavtalen som ble inngått mellom staten og Oslo kommune er det enighet om et nytt tiårig samarbeid om områderettet innsats i Groruddalen, som samfinansieres av partene. De økonomiske rammene for satsingen vil avklares i de årlige budsjettprosessene i stat og kommune for budsjettåret 2017 og fremover. Programeiergruppen skal avklare økonomiske rammer for de tre delprogrammene, på bakgrunn av handlingsprogram utarbeidet av programstyrene. De statlige midlene tildeles deretter, og i tråd med avklaringene i programeiergruppen, etter søknad fra Oslo kommune til deltagende departementer eller direktorater. Fordelingen av kommunale midler skjer formelt gjennom behandlingen av en byrådssak. Programeiergruppen skal utarbeide et årshjul for søknads-, fordelings- og rapporteringsprosesser i satsingen. Sluttevalueringen av Groruddalssatsingen påpekte at den type utviklings- og innovasjonsprosesser som det legges opp til i satsingen, krever en forutsigbarhet i finansieringen. Selv om de årlige bevilgningene må vedtas gjennom de ordinære budsjettprosessene i stat og kommune, bør det vurderes hva som kan gjøres for å skape størst mulig forutsigbarhet med hensyn til fremtidige rammer for satsingen. Samordning av forvaltningsrutiner I videreføringen av Groruddalssatsingen skal statens tilskuddsforvaltning samordnes og forenkles. Det tas sikte på at det utarbeides en felles søknadsprosedyre for alle departementer og direktorater med like tidsfrister og felles vilkår for bruk av tildelte midler. Det legges opp til et felles rapporteringssystem for satsingen som skal tilfredsstille de ulike tilskuddsordningenes behov for rapportering. Utviklingsperspektivet som er lagt til grunn i satsingen krever tildeling av overførbare midler, med et fleksibelt system for omdisponering av ubrukte midler og ikke for detaljerte føringer for bruk av midler. De ekstraordinære midlene til Groruddalsatsing kommer i tillegg til, men må sees i sammenheng med mulige ordinære statlige tilskuddsordninger som kan knyttes til tiltak som utvikles. 14

42 5 Delprogram oppvekst og utdanning Mål Delprogram oppvekst og utdanning har følgende hovedmål: Flere skal sikres gode oppvekstsvilkår og flere skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom forbedring av tjenester på oppvekst- og utdanningsfeltet i Groruddalen Utfordringsbilde Levekår Befolkningen i Groruddalen er mangfoldig og sammensatt og det er store variasjoner i levekår innad i bydelene. Selv om variasjonene innad i bydelene er store, har disse bydelenes befolkning samlet sett noen karakteristika som gir noen særskilte utfordringer. Andelen innbyggere med en annen landbakgrunn enn norsk er høyere enn for resten av byen. Utdannings- og inntektsnivå er lavere enn snittet i Oslo, og andel av befolkning med svak tilknytning til arbeidslivet og avhengighet av trygdeytelser er høyere enn i resten av byen. Til tross for at forventet levealder har økt i alle bydeler de siste 15 år, ligger forventet levealder i Groruddalsbydelene fremdeles under snittet for Oslo. Grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Bevisstgjøring og etablering av gode helsevaner tidlig kan gi stor helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Andelen overvektige barn er høyere i Groruddalsbydelene enn snittet for Oslo. I Bydel Grorud er det igangsatt et prosjekt hvor aktivtetsnivå og kosthold i barnehager og skoler er kartlagt. Erfaringene så langt viser at det er store variasjoner knyttet til kosthold og daglig fysisk aktivitet, men også at samarbeid mellom barnehage, skole og hjem kan gi økt bevissthet om helse og fysisk aktivitet og skape positiv endring. Språk Språk danner utgangspunkt for all videre læring senere i livet, og er den viktigste ferdigheten barn skal tilegne seg i løpet av førskole- og skolealder. 44 prosent av barna som begynte på skoler i Groruddalen høsten 2015 hadde behov for ekstra norskspråklig støtte for å kunne følge ordinær undervisning. Noen av disse barna har ikke gått i barnehage eller bare gått i barnehage en kort periode, men mange av dem har imidlertid gått i barnehage i flere år. Dette kan tyde på at barnehagen og resten av kommunens tjenesteapparat ikke er i tilstrekkelig grad i stand til å følge opp og gi et kvalitetsmessig godt nok tilpasset tilbud til disse barna. Konsekvensene av dette kan være alvorlige for barnas språklige utvikling, særlig dersom hjemmet og skolen ikke klarer å gi tilstrekkelig støtte. For elever med svake norskspråklige ferdigheter ved skolestart, eskalerer de faglige utfordringene jo eldre de blir. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet er det ikke tilstrekkelig å kunne «daglignorsk» for å klare seg i fagene. Det er sammensatte og krevende tekster som skal leses og forstås, også i fag som matematikk. Dersom opplevelsen av ikke å mestre fester seg, kommer elevene inn i en negativ læringsspiral. Mange elever i Groruddalen avslutter ungdomsskolen med karakterene 1 og 2 i basisfagene. Dette medfører at de har svake forutsetninger for å bestå videregående opplæring. Frafall Det er stor variasjon mellom bydelene når det gjelder andel elever som fullfører og består videregående opplæring. Andel elever i 2009-kullet som fullførte og besto videregående opplæring, 15

43 fordelt på bostedsbydel, viser at gjennomføringsgraden varierer fra mellom prosent i bydelene i Oslo ytre vest og Nordstrand, til mellom prosent i indre øst, Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand. Både forhold utenfor skolen og skoleinterne forhold kan være årsaker til frafall. Tidligere prestasjoner i opplæringsløpet og sosial bakgrunn påvirker i stor grad sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. Forskning viser at det er en overrepresentasjon av unge i vanskelige livssituasjoner, preget av blant annet fattigdom, vanskelige hjemmeforhold og helseutfordringer, blant elever som ikke fullfører videregående skole. Laget rundt barnet Barn og unge lever ikke sine liv innenfor sektorgrenser. For å redusere konsekvensene av sosiale og helsemessige forskjeller og hindre utenforskap og marginalisering, må mange tjenester samhandle. Skole, barnehage, barnevern, helsestasjon/skolehelsetjeneste, NAV, BUP, politi, fritids- og kultursektor, familie og frivillighet, er alle sentrale deler av «laget rundt barnet». Et godt koordinert samarbeid mellom ulike instanser er viktig for å sikre en helhetlig oppfølging og bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring samarbeidet er et samarbeidstiltak mellom en rekke direktorater og departementer hvor det overordnede målet er en bedre samhandling i stat og kommune for at flere utsatte barn og unge under 24 år skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet. I det videre arbeidet vil man søke å se erfaringene fra dette arbeidet i sammenheng med arbeidet innenfor programområde oppvekst og utdanning. I Skoleutviklingsprosjektet (SKU), som har pågått på noen skoler i Groruddalen siden 2012, er det identifisert utfordringer skolene i de mest utsatte lokalområdene står overfor. Oppsummert kan utfordringene deles i to hovedområder: kvaliteten på undervisningen og elevers atferd. Utfordringene knyttet til elevers atferd relaterer seg ofte til forhold skolen ikke kan løse alene. Barn og unge som lever i svært utsatte familier, hvor rus, vold og psykiatri preger hverdagen har ofte en destruktiv atferd de tar med seg inn i skolehverdagen og som påvirker hele læringsmiljøet. Arbeidet med disse elevene er svært ressurskrevende for skolene. Gode og varige løsninger for disse elevene forutsetter en samordnet og tidlig innsats fra barnehage, skole og andre tjenester rettet mot barn og unge og deres familier. Ledelse Skoler og barnehager i utsatte områder trenger ansatte og ledere med sterk motivasjon til å bidra til endring og positiv utvikling. Høy kompetanse blant ansatte og ledere i barnehagene er en forutsetning for at barnehagen i samspill med andre aktører kan bidra til språklig og sosial utvikling. De siste årene er det gjennomført en omfattende kompetanseheving knyttet til språkmiljø og språkutvikling i Oslos barnehager. Samtidig har mange barnehager ansatte med mangelfulle norskferdigheter og utfordringer knyttet til sykefravær og høy turnover. Levekårsutfordringene i disse områdene er større enn i resten av byen. Elever og foresatte har ofte svake norskferdigheter, elevmobiliteten er stor, og andelen elever med spesialundervisning og behov særskilt oppfølging er høy. Denne type sammensatte utfordringer stiller spesielle krav til skole- og klasseromsledelse. Det må brukes mye tid på ikke undervisningsrelaterte aktiviteter og på å skape rammer som gir grunnlag for god undervisning og faglig utvikling. God samhandling med andre instanser er avgjørende. Skolene i Groruddalen trenger lærere og skoleledere som vet hvordan skolen, sammen med resten av «laget rundt barnet», kan bidra til å 16

44 redusere betydningen sosial bakgrunn har for fremtidige muligheter. Det er behov for lærere med solid kunnskap om hvordan de skal legge opp undervisningen slik at det skapes endring og varig læring hos den enkelte elev. Det er mange slike lærere og ledere i Groruddalen. Disse lærerne og lederne har en særdeles krevende jobb, og vi ser en tendens til at flere etter noen år søker seg til skoler med mindre utfordringer. Utdanningsetaten har derfor i flere år satset på å rekruttere og beholde dyktige ledere og lærere i utsatte områder, ved blant annet å tilby høyere lønn. Til tross for at både bydeler og skoler har bred erfaring knyttet til hva det vil si å levere offentlige tjenester i denne typen områder, vil det være behov for å jobbe videre med å utvikle kompetanse og støttefunksjoner knyttet til ledelse av tjenester på oppvekstfeltet i de mest utsatte lokalområdene i Groruddalen. Føringer og prioriterte innsatsområder Arbeidet innenfor delprogram oppvekst og utdanning vil rette seg mot de tre innsatsområdene omtalt nedenfor. Det sentrale virkemiddelet for å realisere delprogrammets mål er tjenesteutvikling og vektlegging av god samhandling mellom tjenester og etater med barnets beste som mål. Tidlig innsats Innsatsen innenfor delprogrammet skal identifisere og sette i verk tiltak knyttet til oppfølgingsbehov tidlig i barnets liv, eller tidlig i en problemutvikling. Ressursbruken må snus fra sent til tidlig, slik at flere barn og elever med behov for ekstra oppfølging og ressurser får hjelp tidlig. Særlig viktig vil det være å arbeide systematisk og strukturert med barnas språkutvikling i alle faser av oppveksten, og allerede fra barnets første leveår. Forsterket norskopplæring i barnehage og skole blir viktig i satsingen. Styrke laget rundt barnet Innsatsen innenfor delprogrammet skal bidra til bedre samordning og koordinering av aktører på oppvekstfeltet, inkludert barnevern og skolehelsetjeneste. Dette kan gjelde både mellom ulike offentlige tjenester, mellom tjenestene og barnas familier og mellom tjenestene og andre aktører som har betydning for barna og deres familier. Innsatsene skal også kunne rettes mot sårbare overganger knyttet til barnas oppvekst og skoleløp. Ledelse Innsatsen innenfor delprogrammet skal vurdere, og følge opp, utviklingsbehov knyttet til utfordringene ved å lede offentlige tjenester i utsatte lokalområder. Dette kan dreie seg om utvikling av blant annet kompetanse, virkemidler og ulike støttefunksjoner, både for å utøve god ledelse og for å rekruttere og beholde kompetente ledere. 17

45 6 Delprogram sysselsetting Mål Delprogram for sysselsetting har følgende mål: Flere skal komme ut i ordinært arbeid og flere skal få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom utvikling av tjenestene innen sysselsettings- og kvalifiseringsfeltet i Groruddalen Utfordringsbilde Levekårsindikatorer og sysselsettingsdata Sammenligninger av levekårsindikatorer og sysselsettingsdata i Groruddalen og i Oslo som helhet viser at Groruddalen ligger lavere enn Oslo-snittet. Den registrerte arbeidsledigheten er høyere i Groruddalen enn i Oslo for øvrig. Snittet for Oslo i februar 2016 var 3,5 prosent helt ledige. Snittet i Groruddalen var på samme tidspunkt 4,5 prosent. Sysselsettingsandelen i Groruddalen er lavere enn Oslo-snittet. For at Groruddalen skal ha lik sysselsettingsandel som snittet i Oslo må flere personer ut i jobb. I Groruddalsbydelene er andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning mellom 25 og 35 prosent. Andelen av Oslos innbyggere totalt som kun har grunnskole er 19 prosent. I Groruddalsbydelene er mellom 18 og 22 prosent av husholdningene med barn under 17 år husholdninger med lav inntekt, etter EUs definisjon. Gjennomsnittet for Oslo er 15 prosent. Andelen sosialhjelpsmottakere i Groruddalen er høyere enn snittet i Oslo. Snittet i Oslo er 3,5 prosent mens snittet i Groruddalen ligger på rundt 5 prosent. Andel av befolkningen i Groruddalen i alderen med redusert funksjonsevne er betydelig høyere enn Oslo-snittet. I Groruddalen er andelen opp i mot 20 prosent, mens snittet i Oslo er på 14 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet Omverdensanalysen til NAV peker på at det blir stadig færre jobber for folk uten fullført utdanning. SSBs kompetansefremskrivninger viser at antall arbeidsplasser for ufaglærte vil synke til under 4 prosent i 2030, mot 11 prosent i 2004, mens etterspørselen etter fagbrev og kortere høyskoleutdanninger vil øke. Formalkompetanse og bestått videregående opplæring blir derfor viktigere i tiden fremover for å bidra til økt sysselsetting. Flere jobbsøkere uten videregående utdanning gir større behov for samarbeid mellom sektorer, og tydeliggjør spesielt viktigheten av å etablere gode samarbeidsrutiner mellom NAV-kontorene og voksenopplæringen. Det er også et behov for samarbeid med arbeidsgiversiden for å utvikle kvalifiseringsløp som svarer til arbeidsgivers behov for arbeidskraft og støtte fra offentlige tjenester på sysselsettingsfeltet. 18

46 Konsekvenser av å stå utenfor Arbeid er av sentral betydning både for den enkelte og for samfunnet. For den enkelte er arbeid en viktig kilde til selvrealisering, deltakelse og bidragsyting. Det å være i jobb er også helsebringende. Står man utenfor arbeidslivet står man også utenfor den viktigste læringsarenaen for voksne. Arbeidslivet er en svært viktig arena for kompetanseheving og tilegnelse av ferdigheter. Deltagelse i arbeidslivet er også viktig i et generasjonsperspektiv, fordi barn som har foreldre i arbeid har større sjanser for å fullføre videregående opplæring og komme ut i arbeidslivet enn barn av foreldre som ikke er i arbeid. Bydelene i Groruddalen erfarer at de som står uten jobb blir stående stadig lenger utenfor arbeidslivet. Særskilte utfordringer knyttet til sysselsetting av innvandrere Arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen har de siste årene ligget om lag tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. For den delen av innvandrerbefolkningen som står utenfor arbeidslivet er den største utfordringen svake norskferdigheter og lavt utdanningsnivå. Mange innvandrere har behov for norskopplæring, grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for å øke sine sjanser til å få ordinær jobb og varig tilknytning til arbeidslivet. Verdens flyktningkrise nådde Europa og Norge i Slik det ser ut i dag vil denne situasjonen vedvare. Dette gir økt press på tjenestene blant annet for tilbud som gis til opplæring og kvalifisering. Her må partene i en ny Groruddalsatsing spille en viktig rolle i å utvikle mer effektive tjenester. Det har siden 2013 pågått et samarbeid mellom NAV Oslo, Utdanningsetaten, IMDi og bydelene i Groruddalen om å utrede utfordringer knyttet til sysselsetting og kvalifisering av innvandrere. Det har gjennom dette arbeidet blitt utviklet en programplan. Programplanen tar utgangspunkt i kunnskap og erfaringer fra forstudier, forprosjekter og ulike utredninger og redegjør for noen sentrale utfordringer knyttet til dagens arbeid med kvalifisering og sysselsetting av innvandrere. Videre skisserer den muligheter for videreutvikling og forbedring av tjenestene som partene kan samarbeide videre om. Utfordringsbeskrivelsene nedenfor er hentet fra dette arbeidet. Utfordringer knyttet til inntektssikring Det er en utfordring at en stor brukergruppe ikke har rett til norskopplæring, grunnskoleopplæring eller videregående opplæring hos noen av partene, eller ikke har inntektssikring for gjennomføring av grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. For flere i denne gruppen er mangelfulle grunnleggende ferdigheter og svake norskferdigheter et reelt hinder både for deltakelse i arbeidslivet og for effekt av noen av de virkemidlene NAV-kontoret disponerer. Betydningen av dette blir enda større sett i sammenheng med at formalkvalifikasjoner stadig blir viktigere for å etablere fast tilknytning til arbeidslivet. Det er behov for «å utfordre» handlingsrommet med hensyn til inntektssikring og samhandling, for å tilby mer målrettede og helhetlige kvalifiseringsløp. Utfordringer knyttet til kartlegging og oppfølging av jobbsøkere Å gjøre grundigere kartlegginger av ressurser og behov hos jobbsøkerne anses som viktig for å kunne vurdere jobbsøkernes reelle behov, slik at rett virkemiddel settes inn til rett person. Svake norskferdigheter og grunnleggende ferdigheter kan skjule andre utfordringer, knyttet til for eksempel helse, eller evne til å kombinere omsorgsoppgaver med arbeid eller annen aktivitet. I dag har NAV-kontorene og Oslo Voksenopplæring mange felles deltakere i sine tjenester, og det gjøres ulike kartlegginger og avklaringer av disse deltakerne hos NAV-kontor og Oslo Voksenopplæring. Det er imidlertid ikke noe samordning eller system for deling av informasjon om felles deltakere, med unntak i introduksjonsprogrammet. Med få unntak er det heller ingen systematisk samordning av den oppfølgingen som gis fra NAV-kontor og fra Oslo Voksenopplæring, til 19

47 deltakere som får tjenester fra begge parter. Det er derfor behov for et bedre samarbeid mellom tjenestene om kartlegging, oppfølging og sammenfallende planverk. Føringer for delprogram sysselsetting Følgende føringer gis for det videre arbeidet innenfor delprogram sysselsetting: Innsatsen innen delprogrammet skal utvikle og forsterke dagens tjenester. Arbeidet innenfor delprogrammet skal ta utgangpunkt i Program for økt sysselsetting, kvalifisering og bedre levekår (ØKS). Programstyret skal vurdere om målgruppene for innsatsen skal utvides eller endres i løpet av perioden. Programstyret skal i løpet av perioden vurdere om innsatsen skal rettes mot flere temaer, problemstillinger og målgrupper enn de som er beskrevet i programplanen for ØKS pr. desember Programstyret skal vurdere om andre aktører bør involveres i arbeidet med delprogrammet. Dette kan dreie seg om aktører fra fagområder som f.eks. helse og nærmiljø eller andre ikkeoffentlige aktører. Programstyret skal vurdere og rapportere på hvordan innsatsene skal innrettes for å gi forbedrede tjenester for befolkningen i de mest utsatte lokalområdene. 20

48 7 Delprogram nærmiljø Mål Delprogram nærmiljø har følgende mål: Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende Med nærmiljøkvaliteter menes den type kvaliteter som har betydning for om et nærmiljø oppleves som godt, trygt og inkluderende. Det rommer både fysiske og sosiale forhold. Hvilke nærmiljøkvaliteter det vil være behov for å styrke og utvikle vil kunne variere i de ulike områdene. I Groruddalssatsingens ti første år, har viktige nærmiljøkvaliteter vært knyttet til forhold som fysiske omgivelser, tjenestetilbud, trygghet og sosiale og kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnene. Utfordringsbilde Oslo er en by i sterk vekst. Byens mangfold av kvaliteter, muligheter, arbeidsplasser, levemåter og befolkningsgrupper gjør at stadig flere ønsker å leve sine liv i Norges hovedstad. Oslo er også en by med store forskjeller. Dette kommer ikke minst til uttrykk gjennom ulikheter i levekår mellom forskjellige befolkningsgrupper, knyttet til forhold som blant annet inntekt, utdanningsnivå og helsetilstand. Disse forskjellene gir seg også geografiske utslag ved at forskjellige grupper dominerer i ulike deler av byen. Det er forskjeller mellom bydelene og mellom øst og vest i byen. Det er også store forskjeller innad i bydelene. Andelen lavutdannede i Oslo i 2013 var på 24 prosent 1. I bydelene i Groruddalen lå den tilsvarende andelen på mellom 31 og 42 prosent, mens det i enkelte lokalområder var over halvparten av befolkningen som hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Andelen fattige barnefamilier i Oslo var i 2012 på ti prosent 2. Bydelene i Groruddalen hadde andeler mellom 13 og 15 prosent, mens man i noen delbydeler hadde andeler mellom 20 og 30 prosent. De samme geografiske forskjellene viser seg også i andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn 3 i ulike områder. I 2015 hadde 32 prosent av befolkningen i Oslo innvandrerbakgrunn. Av Groruddalens befolkning på totalt hadde 49 prosent innvandrerbakgrunn. I enkelte delbydeler var den tilsvarende andelen over 70 prosent. Tallene illustrerer forskjellene som finnes mellom ulike områder i Oslo. Det er også store forskjeller mellom de ulike delområdene innad i Groruddalen. I enkelte områder er levekårene godt over gjennomsnittet for byen, mens det er andre områder som skårer svakt på de fleste levekårsvariabler. Denne typen utsatte områder kjennetegnes imidlertid av mer enn hvem som bor der. En fellesnevner er at de står overfor komplekse utfordringer. Områdene har både fysiske, sosiale og strukturelle utfordringer som på ulike måter truer de kvalitetene som kjennetegner gode bo- og oppvekstområder. De fysiske utfordringene kan handle om miljøutfordringer knyttet til støy og 1 Andel innbyggere i alderen år som kun har grunnskoleutdanning eller ingen/uoppgitt utdanning 2 Andel av husholdninger med barn under 17 år, med lav inntekt etter OECD-definisjonen, der husholdningens inntekt etter skatt pr. forbruksenhet er under 50 prosent av medianinntekten i Oslo 3 Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre og personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. 21

49 luftforurensing fra biltrafikk. Veier og toglinjer kan utgjøre barrierer som begrenser områdenes tilknytning til andre deler av byen. Mange steder er uteområder dårlig vedlikeholdt og det kan være mangel på opparbeidede møteplasser og arealer for rekreasjon. Sosiale utfordringer i denne typen områder kan handle om graden av sosial aktivitet i nærmiljøet. I mange av områdene er det en relativt høy flyttefrekvens, noe som igjen kan utfordre den sosiale stabiliteten i lokalsamfunnet. En mangfoldig befolkning kan føre til at det finnes mange miljøer med liten kontakt seg i mellom. I familier med eneforeldre eller der foreldrene har flere jobber vil mange ha nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt og ikke ha tid og ressurser til å engasjere seg i frivillighet og lokalsamfunn. Strukturelle utfordringer kan handle om mer markedsrelaterte problemstillinger. For eksempel finner man i flere av områdene lokale butikksentre som går dårlig og kommersielle tilbud og tjenester som legges ned. Mekanismer i bolig- og eiendomsmarkedet kan gjøre at området har en ensidig boligsammensetning og en manglende investeringsvilje blant private utbyggere. For å kunne møte kompleksiteten i de utfordringene slike områder står overfor kreves det at man klarer å ta i bruk virkemidler innenfor en rekke ulike sektorer og fagområder. God koordinering og tverrfaglig samarbeid har derfor avgjørende betydning i nærmiljøarbeidet. Til tross for utfordringene er det likevel mange muligheter, kvaliteter og ressurser i disse områdene som vil utgjøre et viktig utgangspunkt for den videre nærmiljøinnsatsen. De fleste beboere er glade i og bryr seg om sitt nærmiljø. Det finnes en rekke ildsjeler og grupper med stort engasjement for lokalmiljøet og som utgjør store ressurser for lokalsamfunnet. Mange vil være med på å gjøre området til et enda bedre sted å bo. Det finnes ting man vil forbedre, men det finnes også mange viktige kvaliteter som verdsettes og som befolkningen er opptatt av å ta vare på og eventuelt videreutvikle. Nærmiljøinnsatsene må klare å utnytte alle de mulighetene og ressursene som allerede finnes i områdene og legge til rette for at de som bor i og bruker områdene får være med på å skape den utviklingen som lokalbefolkningen selv ønsker. Føringer og prioriterte innsatsområder Områdeløftmetodikk Arbeidet innenfor delprogram nærmiljø skal ta utgangspunkt i, og videreutvikle, områdeløftmetodikken, slik den er utviklet gjennom Groruddalssatsingens første ti år. De viktigste metodiske grepene handler om systematikken i arbeidet. I en tidlig fase gjennomføres et grundig kartleggingsarbeid, der man gjennom analyser og bred lokal medvirkning legger et grunnlag for videre planlegging. I planleggings- og gjennomføringsfasen er det avgjørende å mobilisere lokale aktører og andre samarbeidspartnere, både private og offentlige, for å kunne møte de lokale behovene og utfordringene med et bredt sett av virkemidler. Aktuelle tiltak kan dreie seg om opprusting av fysiske omgivelser for å skape møteplasser, aktivitetsområder og bidra til økt trivsel og trygghetsfølelse. I mange områder er det behov for å støtte opp under frivilligheten ved å tilby lederopplæring, kursvirksomhet og lokaler. Lokale arrangementer og aktiviteter vil være viktige bidrag for å sikre aktive og inkluderende lokalsamfunn. I dette arbeidet har bydelene hatt en sentral rolle som lokalsamfunnsutvikler og har fungert som et nav i det helhetlige arbeidet. Bydelene har gjennom sin lokalkunnskap og lokale tilstedeværelse hatt en viktig rolle for å sikre medvirkning og lokal forankring. 22

50 For å kunne få til en helhetlig og effektiv innsats i utsatte lokalområder, er det avgjørende at arbeidet er bredt forankret og at innsatsen er organisert på en måte som sikrer god forankring og koordinering på tvers av sektorer og fagområder. I den videre innsatsen på nærmiljøfeltet skal programstyret videreutvikle metodikken på følgende måter: o Videreutvikle arbeidet med å identifisere og etablere samarbeid med private og offentlige aktører som kan bidra med ressurser inn mot utvikling av de utsatte lokalområdene. o Bidra til at ulike tilskuddsordninger og andre ordinære virkemidler kan kobles på og styrke nærmiljøarbeidet. Det vil være viktig å se arbeidet i sammenheng med andre aktuelle planer, strategier og meldinger i stat og kommune. o Sikre at nærmiljøarbeidet blir mer målrettet og treffsikkert gjennom en større grad av differensiering når det gjelder avgrensing av områder, varighet og bruk av virkemidler. Det må gjøres vurderinger av om man skal jobbe med hele delbydeler eller ha punktinnsatser i mindre områder, om det skal gjennomføres langvarige eller kortere innsatser og hvordan man kan være mer målrettet i valg av type innsats ut fra lokale behov. o Utarbeide kriterier for valg av geografiske områder med behov for en ekstra innsats. Kriteriene må dekke både levekårsmessige forhold og status for viktige nærmiljøkvaliteter i lokalområdene. Programstyret må avgjøre hva som i denne sammenheng skal regnes som viktige nærmiljøkvaliteter. o Styrke nærmiljøarbeidet gjennom sterkere samarbeid mellom bydelene, om prosjekter, erfaringsutveksling eller annet Bydelene vil ha en faglig viktig rolle i programstyret ut fra sine erfaringer med planlegging og gjennomføring av områdeløft. For flere av programstyrets oppgaver som er nevnt ovenfor vil først og fremst bydelene måtte bidra med forslag til løsninger og videre utvikling, som deretter behandles i programstyret. Programstyret avgjør hvilke oppgaver som eventuelt delegeres til bydelene. Bydelene vil ha ansvar for planlegging og gjennomføring av de lokale nærmiljøinnsatsene, eventuelt i samarbeid med andre offentlige eller private partnere. Programstyrets rolle vil først og fremst være å gi rammer og handlingsrom for bydelenes arbeid, blant annet ved å bidra med overordnede kartlegginger og analyser og ved å trekke inn aktuelle sektoraktører og andre ordinære virkemidler. Prioriterte innsatsområder Et viktig element i områdeløftmetodikken dreier seg om at det er utfordringene i det enkelte lokalområde som avgjør hvilke typer tiltak og virkemidler som er aktuelle. Dette betyr at ulike typer virkemidler vil kunne være relevante i forskjellige områder. Derfor er det viktig at rammene for nærmiljøarbeidet er fleksible med hensyn til valg av tiltak. Det er likevel noen typer innsats som vil være viktige å vurdere i alle de aktuelle nærmiljøene. Dette er innsatstyper som kan være viktige for samarbeidspartnere i stat og kommune, har vist seg relevante i alle utsatte områder og/eller det er ønske om å videreutvikle som virkemiddel. For det første skal det i det videre arbeidet jobbes med å videreutvikle arbeidsformer og virkemidler og gjennomføre tiltak for å legge til rette for frivillighet, kulturaktiviteter og aktive lokalsamfunn i de utsatte lokalområdene. Dette er temaer som har vært viktige i alle de åtte områdeløftene som har vært gjennomført i Groruddalssatsingens første periode. For det andre skal det innenfor delprogrammet jobbes med å utvikle arbeidsformer og virkemidler, med både fysiske og ikke-fysiske tiltak, for å fremme lokalt friluftsliv og øvrig fysisk aktivitet på fritid og i hverdagslivet, blant annet gjennom utvikling av parker og andre grøntområder. Oslo kommune vil ha hovedansvaret for å finansiere større fysiske tiltak i nærmiljøene. 23

51 For det tredje skal arbeidet innenfor delprogrammet kobles sterkere opp mot byutviklingsfeltet for å gi flere virkemidler i nærmiljøarbeidet. Dette kan dreie seg om blant annet å knytte den lokale utviklingen i denne typen områder opp mot overordnet planlegging, legge til rette for private og offentlige investeringer i området og sikre en variert boligmasse med god kvalitet. Det vil være relevant å se arbeidet i sammenheng med bruken av statlige boligvirkemidler som forvaltes av Husbanken. Gjennom en sterkere tilknytning til byutviklingsfeltets virkemidler, vil områdesatsingen kunne få en bedre mulighet til å ta tak i overordnede fysiske rammer i de mest utsatte lokalområdene. Selv om noen slike innsatsområder prioriteres innenfor delprogrammet, betyr ikke det at andre typer relevante tiltak ikke skal gis prioritet. Temaer som integrering, omdømmebygging, bomiljø og oppvekst er eksempler på egne tiltaksområder som kan være aktuelle flere steder. Det er likevel et poeng å ikke forsøke å lage en uttømmende oversikt over aktuelle tiltak og virkemidler, da dette kan bidra til å innsnevre nærmiljøarbeidets handlingsrom. Den viktigste føringen for valg av tiltak i det enkelte område vil være at innsatsen skal springe ut av grundige analyser av områdets utfordringer og muligheter. 24

52 8 Evaluering Plan for evaluering Programeiergruppen skal utarbeide en plan for evaluering av den tiårige satsingen. Planen skal avklare hvilke typer evalueringer som skal gjennomføres i ulike faser av programperioden. Planene skal også vurdere hvordan den løpende planleggingen og gjennomføringen av satsingen kan innrettes for best mulig å legge til rette for senere evalueringer. Planen skal behandle punktene nedenfor. Tilrettelegging for senere evalueringer Planen skal vurdere hvilke grep som bør gjøres ved oppstart for å sikre at satsingen produserer nødvendig datamateriale for senere evalueringer. Dette kan innbefatte blant annet oppstartskartlegging, rapporteringsrutiner, utvikling av delmål og resultatmål og bruk av spørreundersøkelser. Formålet med oppstartskartleggingen er få innspill til forbedringsområder for satsingen i en tidlig fase og å danne et referansepunkt for en resultatevaluering av satsingen på et senere tidspunkt. Det bør vurderes innhenting av ekstern bistand i dette arbeidet. Følgeevalueringer Planen for evaluering av satsingen må også vurdere bruken av følgeevalueringer. Denne typen evaluering vil kunne være særlig viktig i en oppstartsfase for å kunne få ekstern faglig hjelp til å vurdere og forbedre den innsatsen som settes i gang. Det må vurderes om det bør utlyses ett stort oppdrag som skal dekke hele programmet, eller om det vil være mer hensiktsmessig å utlyse ulike oppdrag for ulike delprogram og nivåer i satsingen. Følgeevalueringer må innrettes for å gi mest mulig relevant læring tilbake til aktørene i satsingen og bidra til å utvikle og forbedre satsingen underveis. Dette innebærer blant annet at evaluator skal kunne være en diskusjonspartner og en kombinasjon av kritisk og konstruktiv observatør og prosessveileder for prosjektledelsen i stat og kommune. Resultat- og effektevalueringer Det vil utover i programperioden være viktig å få evaluere satsingens resultater og eventuelle virkninger. Etter fem år skal en midtveisevaluering vurdere hvilke utfall og virkninger den samlede satsingen har hatt så langt, og hva som må til for å komme i mål innen Ved slutten av programperioden skal en sluttevaluering vurdere resultater og virkninger av innsatsen som er gjennomført, opp mot satsingens mål. Evalueringen skal understøttes av blant annet oppstartskartleggingen, det datamaterialet satsingen selv produserer, samt rapporter fra gjennomførte følgeevalueringer. 25

53 Deltakere i utarbeidelsen av programbeskrivelsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Byrådsavdeling for byutvikling har i tråd med intensjonsavtalen ledet prosessen med å utarbeide programbeskrivelsen. Arbeidet med programbeskrivelsen har involvert en lang rekke statlige og kommunale aktører. Det har blitt opprettet tre arbeidsgrupper, én for hvert av de tre delprogrammene, med deltakelse fra bydeler, statlige og kommunale etater, byrådsavdelinger og departementer. Det er også opprettet en koordineringsgruppe med representanter for involverte departementer og byrådsavdelinger. Arbeidsgruppene har bidratt med beskrivelser av utfordringsbilder og foreslått mål, rammer og prioriterte innsatsområder for hvert av de tre temaområdene. Koordineringsgruppen har drøftet innspillene fra arbeidsgruppene, samt egne kapitler om målstruktur, organisering, finansiering og evaluering. Partene har stått samlet bak leveransene fra både arbeidsgrupper og koordineringsgruppe. Koordineringsgruppen har bestått av representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Byrådslederens kontor, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet, Byrådsavdeling for næring og eierskap og Byrådsavdeling for byutvikling. Arbeidsgruppe nærmiljø har bestått av representanter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken, Helsedirektoratet, Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner og Plan- og bygningsetaten. Arbeidsgruppe barnehage og skole har bestått av representanter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Utdanningsetaten, Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Arbeidsgruppe sysselsetting har bestått av representanter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeidsog velferdsdirektoratet, NAV Oslo, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Vox, Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. 26

54

55

56 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Rådhuset 0037 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Johnsen, Svein Rune TERTIALRAPPORTERING 2. TERTIAL 2016 BYDEL STOVNER 1. Økonomisk rapportering 1.1 Oppsummering av virksomhetens økonomiske situasjon Bydel Stovner ligger an til et mindreforbruk på 52,7 mill. kroner i 2016 inkludert økonomisk sosialhjelp og øremerkede midler. Etter fradrag av øremerkede midler på 4 mill. kroner, har bydelen et prognostisert mindreforbruk på 48,7 mill. kroner. Mindreforbruket er fordelt på 53,7 mill. kroner på drift og merforbruk på økonomisk sosialhjelp tilsvarende 1 mill. kroner. Kap Kapittel(T) Budsjett hittil i år (1000) Regnskap hittil i år (1000) Årsbudsjett - Opprinnelig (1000) Årsbudsjett - Regulert (1000) Årsprognose (1000) Avvik årsprognose (1000) 0 0 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod Kjøp av tj. som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter og finanstransaksjoner U UTGIFT Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner I INNTEKT Bydel Stovner (11) (B) Avvik mellom budsjett hittil i år og regnskap hittil i år I henhold til Agresso-rapport OKS051 er det ved utgangen av august netto utgiftsført 12,4 mill. kroner mindre enn periodisert budsjett. Bydelen har regnskapsført så langt det har vært mulig kjente utgifter og inntekter pr. utgangen av 2. tertial. Kommunale barnehager er budsjettert uten vikarutgifter og sykepengerefusjoner. Dette medfører et negativt avvik på artsgruppe 0 - Lønn. Artsgruppe 1 - Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon må sees i sammenheng med artsgruppe 3 - Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon, disse artsgruppene har pr august utgiftsført 28,2 mill. kroner mindre enn periodisert budsjett. Mindreforbruk fra foregående år er lagt inn i budsjettet på artsgruppe 1. Merforbruket på artsgruppe 4 - Overføringsutgifter skyldes i hovedsak merforbruk knyttet til økonomisk sosialhjelp. Postadresse: Telefon:02180 Bank: Karl Fossums vei 30 Telefaks: Orgnr: OSLO E-post: Internett:

Sigrun Torbo Benbow (A), Christel Gundelach (F) Eva Semmerud (A), Ombir Upadhyay (F)

Sigrun Torbo Benbow (A), Christel Gundelach (F) Eva Semmerud (A), Ombir Upadhyay (F) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 6/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 18. september 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Sigrun Torbo Benbow (A), Brit Axelsen (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (F) Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V)

Sigrun Torbo Benbow (A), Brit Axelsen (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (F) Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 13. februar 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Enhetsleder Stine Fritz Hals og programleder Groruddalssatsningen Signe Høeg

Enhetsleder Stine Fritz Hals og programleder Groruddalssatsningen Signe Høeg Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 1/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 30. januar 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Mariwan Ahmadi (V), Christel Gundelach (F) Olav Mellum (F) Torstein Vik (V)

Mariwan Ahmadi (V), Christel Gundelach (F) Olav Mellum (F) Torstein Vik (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 3/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 24. april 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk For Integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen kommune Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU), 11.oktober 2018 Politisk

Detaljer

Rashid Nawaz (A), Sigrun Torbo Benbow (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (Frp), Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V)

Rashid Nawaz (A), Sigrun Torbo Benbow (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (Frp), Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 1/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 16. januar 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Brit Axelsen (A), Bjørn Hallme (A), Ingelin Kristin Nord (H), Jan Arild Linja (F)

Brit Axelsen (A), Bjørn Hallme (A), Ingelin Kristin Nord (H), Jan Arild Linja (F) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 1/16 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossums vei 30 Møtetid: Torsdag 21. januar 2016 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan og samferdselskomiteen

Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan og samferdselskomiteen Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan og samferdselskomiteen Protokoll 2/14 Møte: Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 11. mars 2014 kl. 18.00

Detaljer

Anette Trondal Johansen (A), May-Britt Christensen (A), Akilina Wimalarsan (A), Arne H. Krumsvik (H),

Anette Trondal Johansen (A), May-Britt Christensen (A), Akilina Wimalarsan (A), Arne H. Krumsvik (H), Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 3/16 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossums vei 30 Møtetid: Torsdag 28. april 2016 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Sigrun Torbo Benbow (A), Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Rashid Nawaz (A), Anne Bjerke (V) Rana Tariq (H), Anne Bjerke (V)

Sigrun Torbo Benbow (A), Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Rashid Nawaz (A), Anne Bjerke (V) Rana Tariq (H), Anne Bjerke (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 5/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomitéen Møtested: Glassmøterommet, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 06. mai 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Trygve Lies plass 1, inngang A, 2. et. Møtetid: Torsdag 30. oktober 2014 kl. 17.00 Sekretariat:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 4/14

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 4/14 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 4/14 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Onsdag 09. april 2014 kl. 17.30 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 3/14

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 3/14 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 3/14 Møte: Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Møtested: Glassmøterommet, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 08. april 2014 kl. 18.00 Sekretariat:

Detaljer

Karl P. Olsen (A), Sigrun Torbo Benbow (A), Christel Gundelach (F), Mariwan Ahmadi (V) Britt Lindhart (A), Grete Andberg (A), Jan Erik Eliassen (F)

Karl P. Olsen (A), Sigrun Torbo Benbow (A), Christel Gundelach (F), Mariwan Ahmadi (V) Britt Lindhart (A), Grete Andberg (A), Jan Erik Eliassen (F) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 9/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 11. desember 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Arbeidsutvalget. Møteinnkalling 6/07

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Arbeidsutvalget. Møteinnkalling 6/07 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Arbeidsutvalget Møteinnkalling 6/07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 14. juni 2007 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 10 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan- og samferdselskomiteen

Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan- og samferdselskomiteen Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan- og samferdselskomiteen Protokoll 1/14 Møte: Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 14. januar 2014 kl.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 7/14 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 11. september 2014 kl. 17.30 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 10/07

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 10/07 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 10/07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 13. desember 2007 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 56 53 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 1/15

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 1/15 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 1/15 Møte: Oppvekst- og kulturkomitéen Møtested: Glassmøterommet, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 20. januar 2015 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/07

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/07 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 1/07 Møte: Barn, ungdom og kultur komite Møtested: Lille BU sal, 2 etg. Ekebergveien 243 Møtetid: tirsdag 30. januar 2007 kl. 19.00 Sekretariat:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 9/14

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 9/14 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 9/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomitéen Møtested: Møterom inngang B, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 28. oktober 2014 kl. 18.00 Sekretariat:

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Rana Tariq (H), Sigrun Torbo Benbow (A), Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Rashid Nawaz (A), Anne Bjerke (V)

Rana Tariq (H), Sigrun Torbo Benbow (A), Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Rashid Nawaz (A), Anne Bjerke (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 7/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomitéen Møtested: Glassmøterommet, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 02. september 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Serviceavdelingen Arkiv og serviceseksjonen. Møteinnkalling 5/05

Oslo kommune Serviceavdelingen Arkiv og serviceseksjonen. Møteinnkalling 5/05 Oslo kommune Serviceavdelingen Arkiv og serviceseksjonen Møteinnkalling 5/05 Møte: Oppvekst- og kulturkomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 08. juni 2005 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 53 00

Detaljer

Rana Tariq (H), Sigrun Torbo Benbow (A), Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Anne Bjerke (V)

Rana Tariq (H), Sigrun Torbo Benbow (A), Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Anne Bjerke (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 6/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomitéen Møtested: Barnevernet, Nedre Rommen 5 Møtetid: Tirsdag 03. juni 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Adminisatrsjonen

Detaljer

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Møteinnkalling 4/09 Møte: Kulturkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: mandag 08. juni 2009 kl. 18.00 Sekretariat: SAKSKART II Åpen halvtime Saker til behandling

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/08

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/08 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 4/08 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 20. mai 2008 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 52 20 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Pia Cathrine Sandberg (A), Athithan Kumarasamy (A), Ingelin Kristin Nord (H), Grete Andberg (A), Hege Nålsund (V), Jan Arild Linja (F)

Pia Cathrine Sandberg (A), Athithan Kumarasamy (A), Ingelin Kristin Nord (H), Grete Andberg (A), Hege Nålsund (V), Jan Arild Linja (F) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 6/14 Møte: Helse- og sosialkomitéen Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Mandag 02. juni 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Geir Myrvang fra skatemiljøet på Haugenstua holdt et innlegg hvor han appellerte til bydelsutvalget om å kjempe for nytt skateanlegg i Haugenhallen.

Geir Myrvang fra skatemiljøet på Haugenstua holdt et innlegg hvor han appellerte til bydelsutvalget om å kjempe for nytt skateanlegg i Haugenhallen. Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 27. februar 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 3/08

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 3/08 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 3/08 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 13. mars 2008 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 49 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Pia Cathrine Sandberg (A), Athithan Kumarasamy (A), Ingelin Kristin Nord (H), Grete Andberg (A), Jan Arild Linja (F) avdelingssjef Bjørn Haraldsen

Pia Cathrine Sandberg (A), Athithan Kumarasamy (A), Ingelin Kristin Nord (H), Grete Andberg (A), Jan Arild Linja (F) avdelingssjef Bjørn Haraldsen Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 7/14 Møte: Helse- og sosialkomitéen Møtested: Omsorgsboligene, Jacobine Ryes vei 11 Møtetid: Mandag 01. september 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/16

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/16 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/16 Møte: Møtested: Hjemmetjenesten, Cecilie Thoresens vei 11 B Møtetid: Mandag 24. oktober 2016 kl. 10.00 Sekretariat: 02 180 Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Økernveien 145, 3 et. møterom 7-8 Møtetid: Mandag 04. november 2013 kl. 16.00 Sekretariat:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/13 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/13 Møte: Eldreråd Møtested: Økernveien 145, 3. et Rom 7-8 Møtetid: Mandag 30. september 2013 kl. 13.00 Sekretariat: 23439529 SAKSKART Åpen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/09

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/09 Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 4/09 Møte: Oppvekstkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: torsdag 11. juni 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 98220173 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Oslo kommune Serviceavdelingen Arkiv og serviceseksjonen. Møteinnkalling 10/05

Oslo kommune Serviceavdelingen Arkiv og serviceseksjonen. Møteinnkalling 10/05 Oslo kommune Serviceavdelingen Arkiv og serviceseksjonen Møteinnkalling 10/05 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 06. desember 2005 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 53

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/09

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/09 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/09 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Lambertseter fritidsklubb Møtetid: Mandag 05. oktober 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 02 180 SAKSKART Åpen

Detaljer

Anette Trondal Johansen (A), Thor Henriksen (FFO), Merete Whist (FFO), Steinar Kildal (FFO) Harald Korsgaard (SAFO), Karin Hoel (FFO)

Anette Trondal Johansen (A), Thor Henriksen (FFO), Merete Whist (FFO), Steinar Kildal (FFO) Harald Korsgaard (SAFO), Karin Hoel (FFO) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 10/14 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bydelssalen, Karl Fossums vei 30 Møtetid: Torsdag 04. desember 2014 kl. 17.30 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

STEINSPRANGET BARNEHAGE,

STEINSPRANGET BARNEHAGE, Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/10 Møte: Barn, ungdom og kultur komite Møtested: STEINSPRANGET BARNEHAGE, Steinspranget 6 (NB: endret møtested for dette møtet) Møtetid:

Detaljer

Per Johannessen, bydelsdirektør

Per Johannessen, bydelsdirektør Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/08 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: BU-salen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 14. januar 2008 kl. 19.00 Sekretariat: 23 49 50 72 / 02 180

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 1/10

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 1/10 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/10 Møte: Byutvikling, miljø og samferdsel Møtested: Bydelsadministrasjonen, Ekebergveien 243 Møtetid: Tirsdag 26. januar 2010 kl. 19.00

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 2/14

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 2/14 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Møtested: Bydelsadministrasjonen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 17. mars 2014 kl. 17.00 Sekretariat: 02 180 Møteleder: Irene

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 5/08

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 5/08 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 5/08 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 10. juni 2008 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 52 20 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Ungdomsråd Møtested: Økernsenteret, 3 et Møtetid: Mandag 04. november 2013 kl. 16.00 Sekretariat: May Britt Grunnaleite 47611620

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 2/14

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 2/14 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelsadministrasjonen, BU-salen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 10. mars 2014 kl. 19.00 Sekretariat:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Møteinnkalling 3/13 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27, kantina Møtetid: torsdag 21. mars 2013 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 03

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Protokoll 3/14

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Protokoll 3/14 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 3/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 13. mars 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/09

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/09 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 1/09 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Lambertseter fritidsklubb Møtetid: Mandag 23. februar 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 02 180 SAKSKART Åpen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 7/14

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 7/14 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 7/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ammerudveien 22, 3.ets. Møtetid: Mandag 29. september 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 97656614 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Orientering om hverdagsrehabilitering v/leder for hjemmetjenesten, Monika Vartdal

Orientering om hverdagsrehabilitering v/leder for hjemmetjenesten, Monika Vartdal Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/14 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelssalen, Trygve Lies plass, inngang A, 2. et. Møtetid: Mandag 01. desember 2014 kl. 14.00 Sekretariat:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/05

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/05 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Protokoll 7/05 Møte: Omsorgskomite Møtested: Ryensvingen 1, kantinen 1. etg. Møtetid: Mandag 10. oktober 2005 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester 23438570

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/14

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/14 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 2/14 Møte: Oppvekst- kultur- og frivillighetskomiteen Møtested: Lille Bislett, Akersbakken 27 Møtetid: Onsdag 19. mars 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/08

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/08 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/08 Møte: Byutvikling, miljø og samferdsel Møtested: Bydelsadministrasjonen, Ekebergveien 243 Møtetid: Tirsdag 02. september 2008 kl. 19.00

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/11

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/11 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/11 Møte: Møtested: Eldrerådet Bydelsadministrasjonen Ryensvingen 1, 4. etg Vararepresentanter oppfordres til å møte Møtetid: mandag 17.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 3/14

Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 3/14 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 3/14 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 20. mars 2014 kl. 17.30 Sekretariat: Administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Serviceavdelingen. Møteinnkalling 2/05

Oslo kommune Serviceavdelingen. Møteinnkalling 2/05 Oslo kommune Serviceavdelingen Møteinnkalling 2/05 Møte: Oppvekst- og kulturkomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 16. mars 2005 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 53 00 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 1/13

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 1/13 Oslo kommune Bydel Grorud Protokoll 1/13 Møte: Byutvikling- og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: torsdag 21. februar 2013 kl. 17.30 Sekretariat: 23421956 Møteleder: Tilstede: Forfall: Jorun

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 5/12

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 5/12 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 5/12 Møte: Bydelsutvalgets arbeidsutvalg Møtested: BU-salen Møtetid: torsdag 16. august 2012 kl. 17.00 Sekretariat: 23439917 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Marie Anbjørg Joten, ass. bydelsdirektør

Marie Anbjørg Joten, ass. bydelsdirektør Protokoll 7/08 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Bydelsadministrasj. Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 06. oktober 2008 kl. 19.00 Sekretariat: 02

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 6/11

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 6/11 Oslo kommune Bydel Grorud Protokoll 6/11 Møte: Byutvikling, samferdsel - og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: tirsdag 11. oktober 2011 kl. 17.30 Sekretariat: 23421956 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 6/06

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 6/06 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 6/06 Møte: Komité for trafikk, miljø og byutvikling Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 23. august 2006 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 56 52 SAKSKART

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/09

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/09 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/09 Møte: Byutvikling, miljø og samferdsel Møtested: Bydelsadministrasjonen, Ekebergveien 243 Møtetid: Tirsdag 06. oktober 2009 kl.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 8/07

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 8/07 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 8/07 Møte: Byutvikling, miljø og samferdsel Møtested: Store møterom 2.etg., Bydelsadm., Ekebergveien 243 Møtetid: Tirsdag 11. desember 2007

Detaljer

Inga Mari Kind (H) Stian Oen (SV) Informasjon. Frida Blomgren fikk vurdert sin habilitet i sak 22/06 og fratrådte behandlingen.

Inga Mari Kind (H) Stian Oen (SV) Informasjon. Frida Blomgren fikk vurdert sin habilitet i sak 22/06 og fratrådte behandlingen. Oslo kommune Protokoll 3/06 Møte: Oppvekst- og kulturkomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 19. april 2006 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 53 00 Møteleder: Tilstede: Forfall: Inga Mari Kind (H)

Detaljer

Tove Stien, bydelsdirektør Vibeke Fjelltun Nilsen

Tove Stien, bydelsdirektør Vibeke Fjelltun Nilsen Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Protokoll 9/04 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: torsdag 02. desember 2004 kl. 18.30 Sekretariat: Vibeke Fjelltun Nilsen Møteleder:

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/14 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: Tirsdag 09. september 2014 kl. 17.30 Sekretariat: 906 86 434 SAKSKART

Detaljer

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

seksjonsleder Reidunn Myster Beier spesialkonsulent Madelene Stolpe

seksjonsleder Reidunn Myster Beier spesialkonsulent Madelene Stolpe Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 8/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 13. november 2014 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: Mandag 18. mars 2013 kl. 18.30 Sekretariat: 23 43 85 89 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/08

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/08 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 7/08 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasj. Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 06. oktober 2008 kl. 10.00 Sekretariat: 02 180 Møteleder:

Detaljer

PROGRAMBESKRIVELSE FOR GRORUDDALSSATSINGEN

PROGRAMBESKRIVELSE FOR GRORUDDALSSATSINGEN PROGRAMBESKRIVELSE FOR GRORUDDALSSATSINGEN 2017 2026 Forord Staten og Oslo kommune inngikk 31.8.2015 en intensjonsavtale om å fortsette samarbeidet om en områdesatsing i Groruddalen for ti nye år fra 2017.

Detaljer

Erlend Sølvberg (F) Lars Erik Becken (H) Mohammad Saqib (SV) Tord Songe-Møller (V) Sigrid Bøe Elgsaas (A)

Erlend Sølvberg (F) Lars Erik Becken (H) Mohammad Saqib (SV) Tord Songe-Møller (V) Sigrid Bøe Elgsaas (A) Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 5/06 Møte: Komité for trafikk, miljø og byutvikling Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 07. juni 2006 kl. 19.00 Sekretariat: 23 47 56 52 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling /07

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling /07 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling /07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 23. august 2007 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 10 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. Dato: 2. februar 2009 Byrådssak 1047/09 Byrådet Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. HKMO BBY-4550-200601843-70 Hva saken gjelder: Bergen kommune er fra Statens

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/08

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/08 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/08 Møte: Eldrerådet Varamedlemmer oppfordres også til å møte Møtested: OBS! Langerud sykehjem, Skullerudveien 45, 1188 Oslo Møtetid:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13 Møte: Kultur- og oppvekstkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, 3. et Økern senter Møtetid: Mandag 15. april 2013 kl. 17.00 Sekretariat:

Detaljer

Jack Grimsrud (A) Ingen. Ingen

Jack Grimsrud (A) Ingen. Ingen Oslo kommune Protokoll 8/10 Møte: Byutvikling, samferdsel - og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: tirsdag 07. desember 2010 kl. 17.30 Sekretariat: 23421956 Møteleder: Tilstede: Forfall: Som

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 8/05

Oslo kommune. Møteinnkalling 8/05 Oslo kommune Møteinnkalling 8/05 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 18. oktober 2005 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 53 72 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Protokoll 10/09

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Protokoll 10/09 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 10/09 Møte: Oppvekst- og kulturkomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 09. desember 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 50 Møteleder: Tilstede: Forfall:

Detaljer

Rashid Nawaz (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (F), Brit Axelsen (A) Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V)

Rashid Nawaz (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (F), Brit Axelsen (A) Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V) Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 1/15 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 22. januar 2015 kl. 18.00 Sekretariat: Administrasjonen Møteleder:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/09

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/09 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 4/09 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 23. april 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 49 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 2/09

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 2/09 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 2/09 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Lambertseter fritidsklubb Møtetid: Mandag 23. mars 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 02180 SAKSKART Åpen

Detaljer

Rune Opstad, leder Rune Opstad, (A) Ann C. Elseth, (FrP) Randi Vollmerhaus (A) Knut Elgsaas (A) Tore Janssen (SV) Gro Thorup (H)

Rune Opstad, leder Rune Opstad, (A) Ann C. Elseth, (FrP) Randi Vollmerhaus (A) Knut Elgsaas (A) Tore Janssen (SV) Gro Thorup (H) Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/08 Møte: Omsorgskomite Møtested: Ryensvingen 1, 3. etg Møtetid: mandag 29. september 2008 kl. 18.00 Sekretariat: 23 43 85 88 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 5/14

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 5/14 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 5/14 Møte: Barn, ungdom og kultur komite Møtested: Bydelsadministrasjonen, Ekebergveien 243 Møtetid: Tirsdag 02. september 2014 kl. 19.00

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 9/10

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 9/10 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Møteinnkalling 9/10 Møte: Eldrerådet Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 23. november 2010 kl. 15.00 Sekretariat: 23 47 53 72 SAKSKART

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Torunn K. Husvik (A) Stian Oen (SV) Hans Petter define (R) Rune Aale-Hansen (H) Mona Grønlie (V) Tone Frønes

Torunn K. Husvik (A) Stian Oen (SV) Hans Petter define (R) Rune Aale-Hansen (H) Mona Grønlie (V) Tone Frønes Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 6/08 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 12. juni 2008 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 49 Møteleder: Tilstede: Torunn K. Husvik (A)

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 5/06

Oslo kommune. Møteinnkalling 5/06 Oslo kommune Møteinnkalling 5/06 Møte: Komité for trafikk, miljø og byutvikling Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 07. juni 2006 kl. 19.00 Sekretariat: 23 47 56 52 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 9/06. Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 26. oktober 2006 kl Sekretariat:

Oslo kommune. Møteinnkalling 9/06. Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 26. oktober 2006 kl Sekretariat: Oslo kommune Møteinnkalling 9/06 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 26. oktober 2006 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 53 00 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart

Detaljer