FRAMTIDAS P1. Lokal Relevant Godt selskap

Transkript

1 FRAMTIDAS P1 Lokal Relevant Godt selskap Forslag til utvikling av NRK P1 Rapport 1 - April 2011

2 Innhold Et mer lokalt P Innhold... 2 Innledning... 3 Mandat... 4 Sammendrag... 5 Hvorfor en gjennomgang av P1 nå?... 6 Istapper og nedoverbakke... 6 Fragmentarisk sendeskjema... 6 Riktig innhold til feil tid... 6 Riktig innhold i feil format... 7 P1-utvikling i flere faser... 7 P1 og det lokale oppdraget... 8 Hva slags radiokanal skal P1 være?... 8 Hva er flyt?... 8 P1s samfunnsoppdrag... 8 Hva er mer lokalt?... 8 Sendeskjema fra program til flater Fra program til flater Ulike stemninger gjennom døgnet Sendeskjema hverdager kl Tidlig morgen (før kl 6) Morgen (kl 6 9) Formiddag (kl 9 11) Dag (kl 11 14) Alternativ: Dag (kl 11 12) Tidlig ettermiddag (kl 14 17) Sen ettermiddag (kl 17 18:30) Sendeskjema hverdager kl Kveld og natt Sendeskjema lørdag og søndag Hele døgnet P1s ansikt - programledere og produsenter For mange stemmer, for lite eierskap H - fem programlederkvaliteter Programlederen som merkevare Produsenten en journalistisk drivkraft Oppdaterte lyttere nyheter i P Én nyhetsbulletin på toppen av timen Et samordnet og lokalt tilpasset nyhetstilbud Distriktsnyheter hver time? Nyhetsbulletenger integrert i flatene Oppdatering når nyheten skjer - nyhetsflash DKene i P1 et nytt oppdrag? Et samordnet og lokalt tilpasset nyhetstilbud Samme nyhet kun en gang Relevant og ikke bare lokal P1 blir digital og mer lokal? To P1-kanaler? Og mer lokale flater? Musikken i P Rapport

3 Innledning NRK P1 er en svært suksessfull radiokanal. Den gamle dampradioen har gjennom mange år møtt en rekke utfordringer, og alltid endt opp som landets største radiokanal. P1s sendeskjema har i hovedtrekk vært uforandret siden trekanalstrategien ble utformet for omtrent 18 år siden. Fra da har NRKs redaksjoner og medarbeidere vist en kontinuerlig vilje og evne til produktutvikling innenfor dette rammeverket. Derfor er P1 fortsatt landets største og mest populære radiokanal. Hvorfor da foreta en grundig gjennomgang nå? Fordi vi ser at forbedringer og utvikling på programnivå ikke løser alle utfordringer for P1. Vi må også modernisere P1 som kanal. For første gang på lenge har de fleste programmiljøer som bidrar til P1s suksess vært samlet for å diskutere kanalens framtid. Vår ambisjon har vært å foreslå et nytt sendeskjema for P1 som er like framtidsrettet og like robust som dagens skjema har vist seg å være. Denne rapporten omhandler en del overordnede valg for P1. Vi presenterer forslag til et nytt sendeskjema, men presenterer ikke en detaljert formatering av de enkelte flatene. Vi omtaler og kommer med forslag om noen overordnede og vesentlige temaer for P1s framtidige suksess, men har foreløpig ikke utredet de praktiske detaljene for disse temaene. Prosjektgruppa har forsøkt å se helheten og de overordnede valgene. Programavdelingene og de mange P1-medarbeiderne er de som er best kvalifisert til å omsette overordnede valg til praktiske og gode løsninger. Det må de få anledning og god tid til hvis styringsgruppa velger å gå videre med prosjektgruppas forslag. Prosjektgruppas mandat er inndelt i to faser. Denne rapporten er vårt svar på del 1. Del 2 handler om å komme med innspill om mer detaljert formatering og nødvendige kompetansetiltak. Prosjektgruppa ønsker også i neste fase å komme med innspill om musikken i P1 og flere detaljer om distriktskontorenes redaksjonelle oppdrag i P1. Oslo/Trondheim/Ålesund/Bergen/Tønsberg, 15. april 2001 Prosjektgruppa: Lars Harald Alstadsæter (prosjektleder), Line Gevelt Andersen, Richard Aune, Jon Branæs, Chris Carlsen, Tor Eide, Christel Higraff, Stig Holmer, Petter Hox, Terje Qvam, Elisabeth Haddal Røsvik, Erik Skarrud Rapport

4 Mandat Mål Prosjektet har som mål å styrke lokalt innhold i NRK P1. NRK P1 skal Konsolidere sin stilling som Norges største radiokanal. Ha en bred, voksen målgruppe, definert som hele befolkningen over 30 år Ha som mål å hele tiden rekruttere nye lyttere i gruppa år. Være en flytradio hvor musikken spiller en minst like viktig rolle som i dag, men hvor det også er rom for andre programformater. Speile landet og verden, men skal i større grad enn nå ha et lokalt og regionalt perspektiv og innhold. Bidra til at NRKs allmennkringkastingsoppdrag løses på en framtidsrettet måte ved å tilby programformater og innhold med bred, allmenn verdi. Mandat Prosjektgruppa skal i fase 1: 1. Utrede hvordan NRK P1 kan nå målene ovenfor. 2. Foreslå alternative sendeskjemaer for å nå målene. 3. Analysere og utrede ulike programformater/sendinger, inklusiv dagens eksisterende formater/sendinger. 4. Vurdere om økt lokal/regional tilstedeværelse kun betyr økt sendetid for distriktskontorene eller om det også innebærer ytterligere oppsplitting av sendernettet. 5. Vurdere ressursbehovet for de foreslåtte sendeskjemaene Prosjektgruppa skal i fase 2: 6. Legge fram en implementerings- og framdriftsplan for overgang til framtidas P1. 7. Beskrive hvordan distriktskontorene kan skape profilerte og attraktive programledere. Framtidas P1 skal i hvert distrikt formes rundt en kjerne av dyktige og særegne programledere. 8. Vurdere hvordan økt programsamarbeid kan utvikles mellom riks- og distriktsredaksjonene. 9. Foreslå nødvendige kompetansetiltak for nye typer programflater, nye typer innhold og nye typer programsamarbeid. Forutsetninger Følgende forutsetninger ligger til grunn for prosjektgruppas arbeid: Prosjektgruppa skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i de forslag som ligger i Ettermiddagsutvalgets rapport, men prosjektgruppa skal vurdere hele P1 altså sendeskjemaet hele døgnet, sju dager i uka. P1 skal primært være en flytkanal. Nye programformater og innholdselementer må ha en form og innhold som gjør kanalen tydelig og attraktiv for en bred målgruppe. Kanalen skal tydelig formateres, slik at lyden av P1 er gjenkjennelig over hele landet. En eventuell ytterligere oppsplitting av sendernettet skal ikke skje ut over den oppsplitting som i dag er teknisk mulig i FM-nettet og DAB-nettet. Rapport

5 Sammendrag Prosjektgruppa omtaler i denne rapporten noen overordnede og vesentlige tiltak for å møte P1s utfordringer: Et mer lokalt P1 Prosjektgruppa har vurdert flere måter P1 kan bli mer lokal på. Forslaget er å endre DKenes sendetider slik at de får mer kvalitetstid altså tid hvor lytterne etterspør distriktsinnhold og hvor DKene kan tilby innhold som passer best i lokale sendinger. Fra program til flater Mellom kl 6 og 18 er det i dag 40 programskifter/overganger i P1. Prosjektgruppa foreslår å formatere P1-dagen med lengre flater, slik at det kan sikres bedre flyt. Mellom kl 6 og 18 foreslår prosjektgruppa totalt fem flater. I rapporten beskrives kvaliteter/stemninger for hver av disse flatene. Færre og enda dyktigere programledere P1 har mange dyktige programledere, men det er for mange stemmer i P1. Fra kl 6 til 18 møter lytterne ca 10 programledere, og hvert program har som regel også flere programledere som alternerer. Prosjektgruppa foreslår at hver flate bør ha maksimalt to programledere som alternerer. Det bør stilles fem tydelige kvalitetskrav til P1s programledere. NRK bør sørge for at programlederne får gode tilbud om kompetanseheving og utvikling av programlederrollen. Programlederne må ha et kompetent og entusiastisk støtteapparat. Produsentrollen må derfor styrkes og utvikles. Nyhetene i P1 Rapporten foreslår flere mulige tiltak for å utvikle det oppdaterende nyhetstilbudet i P1 ut over det som allerede er gjort. Tiltakene innebærer ytterligere fleksibilitet og integrering med flatene. Nytt oppdrag for DKene? Bør DKenes tilbud i P1 omfatte alt det som er interessant og relevant for lytterne i et distrikt, eller skal det kun være innhold som omhandler det som skjer i distriktet? Rapporten reflekterer rundt en slik mulig endring i DKenes oppdrag. P1 i en digital verden Prosjektgruppa setter i rapporten endringene i P1 i en større sammenheng med overgang til kun digital kringkasting (DAB). Rapport

6 Hvorfor en gjennomgang av P1 nå? NRK P1 når daglig ut til nesten 1,8 millioner lyttere. Det gjør kanalen til landets desidert største radiokanal. Vinterens profilundersøkelse 1 viser at publikum gir P1 beste karakter for distriktsprogrammer, programledere og tillit. P1 er også den radiokanalen som publikum liker best. Til tross for det har kanalen en del tydelige utfordringer. Noen av de viktigste er beskrevet nedenfor. Fragmentarisk sendeskjema Mellom kl 6 og 18 er det i dag hele 40 programskifter i P1. Det resulterer i et svært fragmentarisk sendeskjema. Kl 12 Istapper og nedoverbakke P1 opplever som flere andre radiokanaler å miste lyttere ved programskifter og nyhetssendinger. Dette har blitt karakterisert som istapper. P1 har en kraftig økning i antall lyttere i alderen år fra ca. kl 5:30 og fram til ca. kl 7:15. Etter det har kanalen en nedgang sammenlignet med P4 som holder bedre på lytterne. Gjennom dagen har P4 en langt jevnere dekning enn det P1 har. Og dekningen pr minutt ligger høyere enn den er på P1 fram til rundt kl 17. Når det gjelder Radio Norge har den i stor grad det samme mønsteret som P4, men noe lavere dekning per minutt. Forskjellen mellom P1 og Radio Norge er fra rundt kl 11 til 12 ikke veldig stor, en plass mellom lyttere :30 07:00 09:30 12:00 14:30 17:00 Total Radio NRK P1 P4 Radio Norge Figur 1: Radiolytting fra kl 4-19 for aldersgruppen år. Daglig dekning i tusen lyttere. Uke Kl 6 / 18 Figur 2: Dagens sendeskjema i P1. Kl 6 til 18. Ved tidspunkter som viser seg å være kritiske for lyttingen er det dessuten programskifter hvor det er vanskelig å få til mer sømløse overganger. Det gjelder skifte fra riksprogram til 12 (eller 15) distriktsprogram og vice versa, eller skifte mellom sending fra Marienlyst og Tyholt. Ettermiddagsutvalget 2 skriver følgende i sin rapport: Flyt mellom programflatene i sendeskjema er et problemområde for P1, og her er det store forskjeller mellom oss og P4. Tallmateriale vi har jobbet med, viser at de NRK-typiske rulletekstene, og stadig åpning og lukking av programmer, påvirker lyttermønster i negativ retning. Vi ser for eksempel at lytting faller i det programleder takker for seg, og når flere åpenbart separate flater kommer tett, som de gjør for eksempel mellom Norgesglasset, trafikk, Dagsnytt og Her og Nå. 3 Riktig innhold til feil tid P1s sendeskjema har i hovedtrekk vært uforandret i mer enn 17 år. Det reflekterer derfor i dag i for liten grad publikums ønsker og behov til riktig tid. DK-undersøkelsen 2011 synliggjør publikums innholdsønsker slik: 1 NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene ble innlemmet i Profilundersøkelsen 2010 ble gjennomført i uke 7 og Prosjektgruppe som våren 2010 vurderte P1-ettermiddagen 3 Rapporten P1-ettermiddagen, 23. juni Rapport

7 Figur 3: Typer innhold lytterne ønsker gjennom døgnet. DKundersøkelsen Undersøkelsen viser at lytterne gjennom hele dagen ønsker å bli oppdatert om det som skjer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Behovet for trafikkinformasjon er størst om morgenen og fra ca. kl 14 til 17. Dette stemmer godt med folks reisevaner (se nedenfor). Gjennom hele dagen er ønsket om godt selskap ganske stabilt, men minst om morgenen og ca. kl 15. Behovet for musikk i radioen er minst om morgenen, men øker så jevnt utover dagen og kvelden. En undersøkelse av nordmenns reisevaner viser følgende: Hyggelig selskap En hyggelig start på dagen Værmelding Trafikk Musikk Blir oppdatert på hva som skjer i mitt distrikt/ fylke/ by Gir meg et fyldig bilde av hva som har skjedd i innog utland Ettermiddagsutvalget konkluderte med at P1 treffer ikke folks bevegelsesmønstre, transport og trafikk. Riktig innhold i feil format DK-undersøkelsen og profilundersøkelsen viser at lytterne ønsker det innholdsmangfoldet P1 tilbyr. Kanalen skårer høyt på leveranse av mange typer innhold. Lytterne har tillit til P1 og synes kvaliteten på innholdet er god. Likevel velger altså mange særlig yngre lyttere andre radiokanaler. Det kan tyde på at det redaksjonelle innholdet i P1 er riktig, men presentert i feil format eller form. P1s utfordring er derfor blant annet å gjøre det viktige relevant og interessant. Dette temaet blir nærmere omtalt i prosjektgruppas neste rapport. P1-utvikling i flere faser P1-lytteren liker nødvendigvis ikke endringer i P1, men aksepterer de endringene som blir foretatt. Derfor foreslår prosjektgruppa at endringene i P1 blir foretatt i flere faser. Dette er nærmere diskutert senere i rapporten. Dessuten foreslår prosjektgruppa at det lages en trinnvis implementeringsplan av de endringer som blir vedtatt på grunnlag av forslagene i denne rapporten. Prosjektgruppa legger fram en slik implementeringsplan i sin neste rapport Nå Dagens P1 Arbeid Utdanning Omsorg Innkjøp Figur 4: Ulike typer reiser etter starttidspunkt. Prosent Den nasjonale reiselivsundersøkelsen Transportøkonomisk institutt Opprydding i sendeskjema Økte DKleveranser til riks De fleste av disse reisene er korte. Dermed blir tidsrommene med mange reiser også tidsrom hvor lytterne lytter kort og fragmentarisk. P1s programtilbud i disse tidsrommene reflekterer ikke dette. 2015? P1 lokal i DAB Storby i DAB P1 riks uten DK-flater Rapport

8 P1 og det lokale oppdraget Utgangspunktet for P1-prosjektet er et mer lokalt P1. Prosjektgruppa har før utarbeidingen av forslag til sendeskjema gjort noen grunnleggende vurderinger av et slikt oppdrag. Hva slags radiokanal skal P1 være? NRK ønsker en tydelig oppgavedeling mellom radioens hovedkanaler. I radiostrategien er det uttrykt slik: P1 og P2 skal utfylle hverandre mot den voksne delen av befolkningen med fokus på å rekruttere flere lyttere i gruppa år. P1 skal moderniseres som flytkanal: Aktuell, underholdende og med fokus på musikk. P2 skal moderniseres med fokus på skarp journalistikk, debatt og fordypning. 4 Hva er flyt? Radiostrategien bruker begrepet flytkanal. Vaskingen av programmene i P1 har blitt gjort for å sikre bedre flyt. Flyt er først og fremst et formgrep, som kan gjøre innholdet mer tilgjengelig for lytteren. Flyt handler ikke om forflatning, mindre vesentlighet eller kommersialisering. Flyt setter ikke begrensninger i hva P1 kan inneholde, men setter krav til form og presentasjon. Flere av forslagene som foreslås i denne rapporten er tiltak for å bedre flyten i kanalen. Viktige flyttiltak er: Overgang fra program til lengre flater (færre programskifter). Integrering av nyhetstilbudet i flatene. Tilpasse redaksjonelt innhold til flytkriteriene. Dette får blant annet konsekvenser for form og lengde på det redaksjonelle innholdet. Dette blir nærmere omtalt i prosjektgruppas neste rapport. P1s samfunnsoppdrag Til tross for en oppgavedeling som beskrevet ovenfor kan P1 gjennom formatering av innholdet fortsatt ivareta et bredt samfunnsoppdrag. Det er mange årsaker til at P1 også i framtida bør oppfylle et omfattende samfunnsoppdrag: 4 NRKs mediestrategi 2010, Øyvind Lund, P1 er stedet hvor NRK når ut til mange lyttere med nyheter, debatt og fordypning. P1 har tradisjonelt sett hatt et mangfoldig innhold. Det er nettopp den miksen som har sikret P1 dens posisjon, og klart skilt den fra andre allmennradioer. For distriktskontorene er P1 den eneste kanalen hvor mange stoffområder og genre kan publiseres. Verken distriktsfjernsynet eller nettsidene kan i dag fullt ut overta kulturformidling, samfunnsdebatt og flere andre stoffområder. Det betyr at P1 også i framtida må ha et bredt spekter av innhold, og for DKene må det være rom i sendeflatene for alt fra service og musikk, til nyheter, debatt og kulturformidling. Hva er mer lokalt? Utgangspunktet for prosjektet er å gjøre P1 mer lokal. P1 kan bli mer lokal på flere måter: A. Mer sendetid til dagens 12 distriktskontor. B. Ytterligere oppsplitting av sendernettet. C. Mer lokalt produsert innhold i rikssendingene ( fra hele Norge til hele Norge ). D. Mer kvalitetstid for distriktssendingene (som betyr en optimalisering av tidspunktene for distriktssendingene). A og B krever sannsynligvis mer ressurser, mens C og D ikke nødvendigvis påvirker ressursbehovet. På FM er det vanskelig å få til en ytterligere oppsplitting av sendernettet ut over dagens 15 distrikter. 5 Av ressursmessige og tekniske årsaker foreslår derfor ikke prosjektgruppa mer lokal sendetid eller ytterligere oppsplitting av sendernettet i FMverdenen. Til slutt i rapporten peker vi likevel på slike muligheter i en framtidig DAB-virkelighet. Prosjektgruppas forslag til nytt sendeskjema for P1 bygger på å gi lytterne riktig innhold til rett tid, og å gi distriktskontorene kvalitetstid i P1. 5 Det er 12 distrikskontorer, men i Troms og Finnmark er det to morgensendinger, og i NRK Østafjells er det tre morgensendinger og tre ettermiddagsflater. Det er fortsatt teknisk mulig å splitte Trøndelag i to, men det må investeres noe i teknisk utstyr. I Hedmark og Oppland har NRK levert tilbake en FM-frekvens, slik at en splitting er vanskelig å gjennomføre. Rapport

9 Dersom distriktskontorene også leverer mer stoff til rikssendinger, f. eks. på dagtid og sen ettermiddagstid, vil det samlede journalistiske perspektivet i enda større grad flyttes ut i landet. Dette kan også være et viktig skille i forhold til P2, som gjennom sine verbale flater på dagtid gjerne har nasjonalt og internasjonalt fokus i sine tilbud. Å gjøre forskjellene mellom P1 og P2 enda tydeligere for lytterne på denne måten støtter opp under NRKs radiostrategi. Det må være like naturlig at saker som interesserer hele befolkningen produseres med intervjuobjekter, eksempelhistorier og reaksjoner fra miljøer utenfor hovedstaden. Journalistikk fra andre steder kan også skape identifikasjon hos lytteren, så lenge det blir presentert i en allmenn og tilgjengelig form. Rapport

10 Sendeskjema fra program til flater NRKs mediestrategi slår som nevnt fast at P1 skal moderniseres som flytkanal, og i kanalstrategien legges det vekt på oppdatering, underholdning, musikk og lokalt innhold. Samtidig har P1 ansvaret for konkrete stoffområder som bidrar til NRKs samfunnsverdi: radio for barn, livssynsstoff og noen musikkgenre, bl. a. den norske sangskatten og den skandinaviske visetradisjonen. Inntil digitaliseringen av radiokanaler er sluttført må sendeskjemaet reflektere dette også i årene som kommer. av sendeskjemaet ved å referere til det utredningsarbeidet som allerede er gjort av Kringkaster. Kvelds-, natt- og helgetilbudet i P1 vil i FMverden i en viss grad bestå av innhold som gir kanalen et større mangfold enn det som nødvendigvis finnes i sendeskjemaet for prime time. Sendeskjema hverdager kl Prosjektgruppa foreslår å bygge opp P1-hverdagen slik: P1 har i dag et fragmentarisk sendeskjema som resulterer i et frafall av lyttere ved en rekke av programskiftene. Alle programskiftene gjør også P1s sendeskjema lite fleksibelt. Innholdet i P1 er relevant for lytterne, men noe av det er plassert feil i sendeskjemaet. Dagens sendeskjema gir heller ikke alltid distriktskontorene kvalitetstid, altså sendetid da lytterne primært etterspør lokalstoff. Fra program til flater P1-døgnet er i dag bygd opp av en kombinasjon av programmer (f. eks. Nitimen og Her og nå) og flater (f. eks. morgensendinga fra DKene). Fra kl 6 til 18 er det hele 40 programskifter i P1 (da er distriktsbulletengene i disriktsflatene holdt utenfor). Selv om det er gjort formmessige grep for å skape flyt innenfor og mellom de ulike programmene er P1-dagen fortsatt svært fragmentert. Inndeling av P1-dagen i lengre flater reduserer denne fragmenteringen. Innenfor flatene er det mulig å etablere programmer, men hvis disse hører til i en flate sendt fra samme programmiljø, kan det likevel sikres bedre flyt. Ulike stemninger gjennom døgnet Lytterne ønsker ulikt innhold, og ulik rytme og form i P1 gjennom døgnet. Det er derfor viktig å definere stemninger for de lengre flatene. Prosjektgruppa har basert på DK-undersøkelsen 2011, undersøkelsen av de semi-lojale P1-lytternes ønsker, og kunnskap om folks vaner og aktiviteter gjennom døgnet brukt NRKs kvalitetsverktøy for å definere ulike stemninger/kvaliteter for P1s prime time på hverdager mellom kl 6 og 18:30. Dette gir 5 tydelige flater i løpet av dagen. Disse flatene har ulik vektlegging av forskjellige typer innhold, og vil derfor bidra med ulik stemning/tempo, samtidig som de kan bidra med større grad av flyt og sammenheng i kanalen. I prosjektgruppas forslag er det også definert ulike stemninger innenfor hver enkelt flate. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. Tidlig morgen (før kl 6) Riks Prosjektgruppa har diskutert om P1 før kl 6 bør ha en direkteavviklet flate som gir et mer aktuelt tilbud enn det dagens sendeskjema gjør. I dag er det fra kl 5 til 6 nattradio (Spill våken) i opptak, Dagsnytt kl 5:30, andakt og værmelding (med varsel for fiskebankene). P4 har lenge hatt et tilbud til lyttere som står opp kl 5: Grytidlig. Dette går i opptak fra 5-6. For resten av hverdagsdøgnet og helgene har prosjektgruppa begrenset utredningen til en forenkling Rapport

11 P1 har vel lyttere mellom kl 5 og 6 om morgenen. For dem vil en direktesendt morgensending gi en mer aktuell og relevant start på dagen. FORSLAG: Prosjektgruppa mener det bør utredes å etablere en direktesendt tidlig morgensending mellom kl 5 og 6 med mye musikk, godt selskap og redaksjonelt innhold som etablerer dagen. Det må vurderes om det er nødvendig med en så omfattende værmelding som P1 har kl 5:45 i dag, og om det er riktig å ha en andakt i denne timen. Morgen (kl 6 9) Distriktssending Dagens morgensending i P1 er grunnlaget for kanalens suksess. Prosjektgruppa foreslår derfor å opprettholde dagens distriktsflate mellom kl 6 og 9. Det er mellom kl 7 og 8 at P1 har flest lyttere i løpet av døgnet. Totalt sett er denne timen en suksess, men for lyttere i aldersgruppen år begynner frafallet av lyttere i løpet av denne timen. Selv om prosjektgruppa mener det er riktig å videreføre distriktssendingene mellom kl 6 og 9, må tilbudet videreutvikles. De tiltakene som er foreslått senere i rapporten om programledelse må gjennomføres også for morgensendingene. Det er også nødvendig å videreutvikle musikkprofilen, journalistikken og formateringen av morgensendingen. Prosjektgruppa mener timen mellom kl 6 og 7 bør være preget av service (f. eks. trafikk, vær og annen nyttig informasjon), nyhetsoppdateringer (lokalt og riks), minst 40 % musikk og godt selskap og humør. Mellom kl 7 og 8 er det rom for relevant innhold gjennom aktuelle reportasjer og nyhetssaker. Det er viktig at dette innholdet gjøres relevant for den yngste delen av målgruppa. Musikkandelen bør ikke være vesentlig under 40 %, og redaksjonelt innhold må underbygge flyten i kanalen. Etter kl 8 er det stor utskifting av lyttere og lytterne blir eldre. I denne timen er lytterkontakt, godt sel- skap, refleksjon og engasjement viktige virkemidler. Musikkandelen bør være ca. 40 %. Formiddag (kl 9 11) Rikssending fra Marienlyst Etter kl 9 er det tid for et tydelig stemningsskifte i P1. Flaten mellom kl 9 og 11 bør bære preg av opplevelse, være hyggelig, ha godt humør, inneholde mye humor, og være godt gjenkjennbar fra dag til dag. Disse to timene bør være en definert flate med samme programleder og samme stemning. Musikkandelen er omtrent 50 %. Dag (kl 11 14) Rikssending fra Tyholt Prosjektgruppa har definert dette som en sammenhengende flate med samme programleder. Flaten bør likevel endre noe karakter gjennom de tre timene. Den bør starte med godt selskap og en høy andel musikk. Gjennom flaten er det rom for dags- og tidsaktuelle innslag gjerne direkteinnslag fra distriktskontorene. Det redaksjonelle innholdet bør gi lytteren opplevelse og innlevelse. I løpet av flaten kan innholdet i større grad vekke refleksjon og engasjement hos lytteren. Mye av dagens innhold i Norgesglasset og noe av innholdet i Her & nå kan i flytformat plasseres her. Alternativ: Dag (kl 11 12) Rikssending Som en alternativ start på denne flaten har prosjektgruppa diskutert en time med et format som skiller seg vesentlig fra både formiddagsflaten og resten av dagflaten. Opplysning Refleksjon Engasjement Alvor Overraskelse Spenning Opplevelse Hyggelig Humør Gjenkjennelse Dette kan være et underholdende show som i stor grad bygger på en programlederpersonlighet. Programmet er humordrevet, basert på aktualiteter, tankevekkende, og skal engasjere lytterne, både deres lattermuskler og refleksjon, samt til deltakelse på lufta lyttere i snitt i uke Tall fra NRK Analyse. Rapport

12 Programmet blir identifisert med programleder(ne), men vil være ressurskrevende i den forstand et det vil trengs en redaksjon bak frontfiguren(e). Et slikt programkonsept midt på dagen vil gi P1 en tydelighet som kan være nyttig i promotering av kanalen, og som vil bli et fyrtårn i sendeskjemaet. Tidlig ettermiddag (kl 14 17) Distriktssending DKenes ettermiddagsflate bør preges av aktualiteter, men i større grad enn i dag appellere til lytterens følelser og stemninger. Blant annet mener prosjektgruppa at humør er en verdi som må få innpass her. Flaten må ha en fast programleder, maksimalt to, som kan håndtere alle typer saker. Kl 14 er andelen lyttere som er på reise kraftig økende. Distriktskontorene kan gi den service, nærhet og relevans som er viktig om ettermiddagen. Flaten starter med service (f. eks. trafikk, vær og annen nyttig informasjon), nyhetsoppdateringer (lokalt og riks), minst 40 % musikk og godt selskap og humør. Mellom kl 16 og 17 er det rom for mer refleksjon, engasjement, debatt og oppsummering innenfor flytformatets rammer. Sen ettermiddag (kl 17 18:30) Rikssending Prosjektgruppa mener P1s prime time bør avsluttes med ei rikssending mellom kl 17 og 18:30, men legger fram to helt ulike alternativer for ei slik flate. Ved hjelp av NRKs kvalitetsverktøy kan ulikhetene i disse to forslagene beskrives slik: Opplysning Spenning Flaten byr i tillegg på saker som ikke har vært i nyhetsbildet, men som gjennom form og innhold gjør seg aktuelle for lytteren. Summen av saker og temaer er et aktualitetsmagasin P1-lytteren bare må ha med seg. Flaten ledes av en profilert programleder, og musikkandelen er ca. 40 %. Flaten blir mer underholdende og løsere i formen fram mot kl 18:30. Alternativ B (oransje og grønne søyler): Ettermiddagsshow Dette er et underholdende og lett familieshow. Showet skal være hyggelig, ha godt humør og overraske lytterne. Det er et program som kan selge kanalen, har høy glimt i øyet faktor, med samtaleutløsende temaer og en kjent og profilert programleder. Både voksne og unge er målgruppe for showet, som leder inn til NRK Super kl 18:30. Sendeskjema hverdager kl Kveld og natt Rikssending Mellom klokka 18:30 og 19 er det i dag Radio Super tidligere Barnetimen for de minste i P1. Dette er NRKs eneste barneprogram på en FMsendt kanal i løpet av hverdagen. Inntil ansvaret for barneprogrammer kan overtas helt av et NRK Radio Super med full geografisk dekning, er det naturlig å opprettholde denne flaten. Vinteren og våren 2011 er programmet utviklet til et nytt og gjenkjennelig konsept gjennom hele uka mandag til fredag. Kringkaster vurderer nå om samme sendetid også skal brukes på lørdager, samt søndager utenom den norske fotballsesongen. Sendetiden mellom klokka 19 og midnatt på hverdager bruker P1 i dag på et lett, oppdaterende magasin med vekt på personlig programledelse (Kveldsåpent/ Fredagsåpent) og på ulike musikkog underholdningsprogrammer (Stjerneklart/Herreavdelingen/Kveldsmat/Radio Rock/P1-Scenen). Refleksjon Engasjement Alvor Opplevelse Hyggelig Humør Etter midnatt består Nattradioen først av det direktesendte Nattønsket, og deretter av repriser og spesialproduserte, tidløse musikkprogrammer. Overraskelse Gjenkjennelse Alternativ A (røde og blå søyler): Aktualitetsmagasin Dette er ei flate som tar for seg aktuelle saker gjennom opplysning, refleksjon, engasjement og overraskelse. I flaten belyses dagens viktige saker gjennom overraskende vinklinger og deltakere. Prosjektgruppa ønsker at sendetiden på kveld og tidlig natt fortsatt brukes til underholdende radiokonsepter med høy musikkandel og med vekt på personlig programledelse. Reprisering og brede musikkprogrammer er det naturlig å tilby om natten. Rapport

13 Sendeskjema lørdag og søndag Hele døgnet Rikssending med distriktsbulletenger på lørdag Prosjektgruppa har ikke behandlet sendeskjemaet for helg i detalj, men har likevel hatt noen diskusjoner. Lørdag og søndag i P1 er tradisjonelt for store lyttergrupper. Særlig lørdag er flere av programmene blant de mest pålyttede i norsk radio overhodet. For eksempel knyttes det sterke forventninger til at P1 beholder sterke og populære musikk- og underholdningstitler på lørdager. P1s rolle i det samlede radiotilbudet betyr også at det skal tilbys livssynsinnhold og gudstjeneste på søndager inntil digitaliseringen av radioen gjør at dette kan vurderes på nytt. Imidlertid ser vi at sendeskjemaet i helgene bør fornyes noe, selv om sterke tradisjoner og titler bør beholdes. Det er også på lørdager og søndager behov for at flere flater går direkte for å opprettholde journalistisk beredskap og fleksibilitet. Det er også interessant å diskutere om deler av lørdag og søndag egner seg bedre for refleksjon og ro hos flere lyttergrupper, og at det tilbudet i så fall kan tilpasses dette. Prosjektgruppa er kjent med prosesser som allerede er i gang for en fornyelse og foryngelse av sendeskjemaet til P1 i helgene. Blant annet arbeides det med utvikling av morgenflater mellom kl 7 og 9 både lørdag og søndag, spesielt rettet mot de eldre lytterne, som i så fall skal inkludere stoffområder som sendes på samme tid i dag. Det har også vært diskutert ideer omkring et eget sportsmagasin på lørdager og søndager, striping av Radio Super til samme sendetid på lørdag og (utenom fotballsesongen) på søndag, samt ideer rundt lytterkontakt i helgene. Disse foreløpige skissene til diskusjon mellom Kringkaster og programavdelingene har prosjektgruppa kjent til, men ikke drøftet. I tråd med tankene om et P1 med mer lokal og regional journalistikk og identifikasjon har gruppa diskutert eventuelle distriktssendinger lørdag og/eller søndag. DK-undersøkelsen 2011 inneholdt et spørsmål om når lyttere ville foretrukket distriktssendinger på radio, men svaret var ikke entydig Lørdag Søndag Figur 5: Når på døgnet i løpet av lørdag/søndag vil det passe best for deg at NRK P1 sender sine distriktssendinger? Resultater fra DKundersøkelsen Alle. Prosent. Det er i dag lokale nyhetsbulletiner lørdag morgen og formiddag. I tillegg vurderer prosjektgruppa det slik at søndag ettermiddag er en journalistisk interessant tid for distriktssending eller regional sending. Både trafikk, sport, kultur og nyheter egner seg for lokal eller regional oppdatering. Gruppa har ikke regnet ut de økonomiske følgene av å opprette søndagssendinger fra DKene. Rapport

14 P1s ansikt - programledere og produsenter For mange stemmer, for lite eierskap I løpet av tidsrommet kl 6 til 18 møter lytterne ca. ti forskjellige programledere i P1. Dessuten kommer bulleteng-opplesere, andaktsholdere og trafikkmeldere. I tillegg til at dette gir lytterne mange stemmer og personer å forholde seg til, trekker ettermiddagsutvalget fram følgende: Mens P4 programlederen tar tydelig eierskap til alt innhold, ser vi en tendens til at P1-programlederen ofte håndterer innhold som om det var fremmedelementer i sendingen, innhold de ikke føler eierskap til. Dette mener vi skaper et sprikende og uklart produkt. Hyppige sceneskifter, i form av flere, korte flater, samt mangel på helhetlig promostrategi, gjør at det er mange stemmer på luften i NRK P1. Det kan være vanskelig for lytteren å orientere seg i P1- landskapet. Der P4 har lengre flater, faste programledere og én stasjonsstemme, har P1 mer frekvente programskifter, flere programledere i turnus, og mange promostemmer. Dette er nok med på å gjøre P1s identitet mer utvannet/utflytende. I profilundersøkelsen 2010 skårer P1 høyest på spørsmålet om hvilken radiokanal som har de beste programlederne. I aldersgruppen år er det likevel P4 som får høyest skår. Blant de eldre lytterne er P1s programledere de aller beste Alle P1 P2 P3 P4 Radio Norge Figur 6: Hvilken radiokanal har de beste programlederne. NRKs profilundersøkelse Programlederne er allerede og blir i enda større grad P1s ansikt utad. Kanalens suksess er derfor i stor grad avhengig av at NRK klarer å rekruttere og utvikle dyktige programledere. 5H - fem programlederkvaliteter Det er fem forhold som er svært viktige å ta hensyn til ved rekruttering og utvikling av programledere i P1: Hode: Programlederne i P1 må være kunnskapsrike og godt orienterte om de samfunnsområder og temaer sendingene deres omhandler. Programlederens kunnskap bidrar i stor grad til at NRK og P1 oppfattes som troverdige. Hjerte: Programlederen må ha både empati og sosiale antenner. Hun må identifisere seg med både P1 som kanal og egen flate. Dessuten må programlederen vise engasjement og varme for de saker og temaer som belyses i sendingene. P1 skal appellere både til hodet og hjertet. Hender: P1s programledere er selvkjørere, og ansvarlig for et sømløst lydbilde på luften. De må i framtida beherske teknologi for avvikling av sendinger, redaksjonelt arbeid/research og for kontakt med lyttere både under sending og ellers. Hallo: Programlederen må ha god og behagelig stemme, være velartikulert og velformulert. Hjelpere: Bak en hver dyktig P1-programleder, står et profesjonelt og entusiastisk hjelpeapparat. Programlederen som merkevare Både hos NRKs kommersielle konkurrenter i Norge og hos utenlandske radiokanaler med tilsvarende målgruppe som P1 er ofte programlederen mer profilert enn det som er tilfelle i P1 i dag. I BBCs Radio 2 inneholder alle program-/flatetitler programlederens navn. Også i Danmarks Radio og Sveriges Radio er programlederne mer synlige i profileringen av kanalene og sendeskjemaet. I P1 har mange programmer/flater flere som på grunn av turnus bytter på å være programledere. Selv i de programmene som har kun en eller to programledere brukes programlederne i liten grad i profilering og synliggjøring av sendeskjemaet. Prosjektgruppa mener at de fleste flater/programmer i P1 helst bør ha kun en fast programleder, og som regel ikke mer enn to faste programledere. Rapport

15 Det er sannsynligvis behov for å etablere ordninger og godtgjøring som stimulerer til en slik spissing av programlederrollen. Det bør derfor utredes om det kan etableres arbeidstidsordninger, ferieløsninger og eventuelt bedre godtgjøring for å gjøre slike løsninger attraktive. Produsenten en journalistisk drivkraft Med lengre sendeflater og større krav til programlederen under sending, er det nødvendig å styrke støtteapparatet. Produsentrollen må derfor tydeliggjøres og profesjonaliseres for de flatene hvor det i dag kun er programassistenter eller produsenter med lite redaksjonelt ansvar. Produsenten har en rolle på nivå med vaktsjefer når det gjelder den enkelte flate. Produsentene i P1 må derfor ha tung redaksjonell kompetanse, og ha en tydelig forståelse for den enkelte programflates kvaliteter og oppdrag. FORSLAG: 1) Programflatene i P1 skal primært ha kun en fast programleder. Flater som pga sendetid og/eller hyppighet gjør dette vanskelig, skal som regel ikke ha mer enn to faste programledere. 2) Det nedsettes et utvalg som skal komme med forslag til arbeidstids- og ferieordninger som gjør det mer attraktivt å være programleder i P1. 1) Prosjektgruppa definerer i rapport 2 hvilke kvaliteter programlederne for de enkelte flatene bør ha. Disse beskrivelsene brukes som hjelpemidler ved rekruttering og utvikling av programledere i P1. 2) Det gjennomføres årlig et kurs for nye programledere i P1. For mer rutinerte programledere videreutvikles de eksisterende kompetansetiltakene. Det bør vurderes om det skal etableres et eget kompetansetiltak for NRKs mest profilerte programledere etter samme modell som Master Class for NRKs historiefortellere (jfr. Strategisk kompetanseplan). 3) Det lages et kompetansetilbud for nye produsenter i P1. Rapport

16 Oppdaterte lyttere nyheter i P1 P1-lytterne ønsker å bli oppdatert om både lokale, nasjonale og internasjonale nyhetssaker når de lytter på P1. Samtidig er en av de største utfordringene mot flyten i P1 overgangen mellom programmer og flater, eller programskifter. Disse programskiftene er gjerne knyttet til en nyhetsbulleteng (to bulletenger i store deler av hverdagen og lørdagen). Under nyhetsbulletengene opplever P1 et fall i lyttingen som bare delvis kan forklares med gjentakelser i nyhetsinnholdet, en annen del av forklaringen er at nyhetene kommer til en gitt tid og fungerer som alarmklokke for lytterens andre gjøremål. Fjerning av nyhetssendinger (Dagsnytt kl 12:30) og kortere nyhetssendinger (f. eks. kl 17:30) viser at der det var et fall i lyttingen, er det nå mer stabilt. Og til tross for kortere nyhetssendinger har konsumet av nyhetsinnhold økt for P1s lyttere. Det er derfor grunn til å tro at både presentasjonsform og den tydelige markeringen av nyhetssendingene er en av flere årsaker til at lytterne forlater kanalen, ikke nyhetsinnholdet i seg selv. Nyhetsformidling gjennom oppdatering er noe lytterne ønsker og er blant kanalens kjerneoppgaver. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å modernisere presentasjonsformen, men det er kanskje ikke tilstrekkelig for å tilpasse nyhetene til lytternes behov. I nyhetsbulletenger knyttet til programskiftene er det i de viktigste sendetidene først nasjonale og deretter lokale nyheter i kanalen. En stor lokal nyhet blir gjerne meldt begge steder. Dersom flaten som starter etter bulletengene er en distriktssending blir gjerne denne lokale nyheten omtalt også i overskriftene til magasindelen. De journalistiske instinktene viktigste først, stryk nedenfra er i disse tilfellene flytens fiende fordi det kommer flere gjentakelser på svært kort tid. Denne problemstillingen har vært oppe tidligere, og grep er blitt vedtatt. Imidlertid fortsetter praksisen ved flere distriktskontorer. Det har vært lagt fram mange forslag til å gjøre disse programskiftene mer flytende. Prosjektgruppa har diskutert noen av disse. Om noen av disse grepene skal iverksettes, kan flere av dem kombineres: Én nyhetsbulletin på toppen av timen Ettermiddagsutvalget drøftet, men foreslo ikke, muligheten for å splitte nyhetstilbudet i to: en nasjonal Dagsnytt-bulleteng på hel time og en lokal bulleteng på halvtimeslaget. Prosjektgruppa har ikke diskutert dette, men er kjent med forslaget. Ettermiddagsutvalget skrev følgende: NRK fjernet nylig tidssignalet fra P1 i en erkjennelse av at folk ikke lenger stiller klokkene og livene sine etter radio. Det bør da være mulig å akseptere at nyhetene kommer ca. på helslaget. En utfordring her vil være dk-bulletinen. Utvalget har diskutert forslag om å flytte dk-bulletinen til halvslaget, men har ikke konkludert. Prosjektgruppa foreslår at dette utredes videre på eget grunnlag. Et samordnet og lokalt tilpasset nyhetstilbud I dag deler NRK nyhetsformidlingen inn etter interne organisatoriske rammer. Det er en inndeling som er unaturlig for lytterne, som ikke deler inn verden etter fylkesgrenser. Prosjektgruppa har derfor diskutert å ha én nyhetsbulleteng på toppen av timen som inneholder både internasjonale, nasjonale og lokale nyheter. Det vil innebære at nyheter som produseres i Dagsnyttredaksjonen publiseres av det enkelte distriktskontor. I de bulletengene som er knyttet til distriktsflater i sendeskjemaet vil det gi fleksibilitet både i forhold til lengde og til starttid. Nyhetsbildet styrer hvor lang nyhetsbulletengen er, og flyten i programflaten bestemmer hvor nær starttiden er hel time. Utfordringen med dette er først og fremst hvordan nyhetene skal presenteres i riksflater. Fordi distriktsbulletengene sendes fra 15 forskjellige kontorer ut til ulike nett må de gå på og av lufta etter klokka. Det betyr at de også må være like lange. Dersom vi åpner for at Dagsnytt skal være kortere på en nyhetsfattig dag, er det et paradoks at det er umulig å gjøre noe med lengden på bulletengen som kommer rett etterpå. Distriktsnyheter hver time? Dersom P1 skal sende én nyhetsbulleteng i timen, og det skal skje på samme måte i både distriktsflater og riksflater, er det aktuelt å diskutere om det er Rapport

17 nødvendig med lokale nyheter fra distriktskontoret hver time, eller om det skal være bare i de egne distriktsflatene. Dette vil ved første øyekast ikke harmonere med målsettingen om en kanal med mer vekt på lokal og regional journalistikk. Men: én nyhetsbulleteng på toppen av timen i riksflater vil i så fall bety at store lokale nyheter vil måtte tilbys i riksprogrammer. Ved å åpne for dette, gjør vi disse sakene viktigere i den nasjonale virkeligheten. Store lokale saker fra andre steder i landet skaper også identifikasjon og gjenkjennelse hos lytteren, så lenge de er presentert på en inkluderende måte. Samme diskusjon vil gjelde det lokale nyhetstilbudet på lørdag og eventuelt søndag, der det nå ikke er egne distriktsflater. Nyhetsbulletenger integrert i flatene Én måte å presentere nasjonale nyheter på i riksflater er å la presentasjonen være knyttet direkte til riksflaten. Det vil for eksempel si at nyhetene i P1 i løpet av en formiddagsflate presenteres av en egen nyhetsmedarbeider, enten knyttet til flateredaksjonen eller til Dagsnytt, som er en fast del av programflaten. Ett forbilde her vil være BBC, der flere programmer i flytkanalene har egne nyhetsopplesere som lyttere forbinder med den enkelte flate og ikke til BBC News som organisasjon. Dette kan løses enten ved at hver av de store riksredaksjonene i P1 har én eller flere medarbeidere som er satt til oppgaven å komponere og presentere bulletenger ut fra Dagsnytts og distriktskontorenes tilbud, eller at Dagsnytt lar én eller flere medarbeidere presentere egne P1-bulletenger i tett kommunikasjon med redaksjonen som sender akkurat da. En løsning er også å ha dedikerte medarbeidere i Dagsnytt-redaksjonen som kun jobber for P1. Det at disse er dedikert P1 kan resultere i at de lettere kan integreres og gjenkjennes i P1s flater. Erfaringen fra VM i P1 februar/mars 2011 viser at kommunikasjon mellom programleder og andre kilder i produksjonen også kan foregå via skjerm og linje, altså at en flytende nyhetsbulleteng ikke nødvendigvis må avvikles på samme sted som resten av sendingen. Prosjektgruppa har ikke vurdert eventuelle investeringer knyttet til dette. Oppdatering når nyheten skjer - nyhetsflash Nyhetsformidling på internett skjer raskere og er mer fleksibel enn nyhetsformidlingen i P1. Vi ser også at de yngre aldersgruppene oppgir internett som sin viktigste nyhetskilde. Terskelen for å formidle nyhetsoppdateringer utenom Dagsnytts faste sendinger bør derfor bli lavere. Dette er en videreføring av forrige tiltak. En egen nyhetsmedarbeider som er en fast del av programflaten kan enkelt gå inn i flaten med oppdatering om enkeltsaker når det er behov for det. En slik oppdatering om enkeltsaker må være en del av flyten i kanalen, og derfor ikke markeres med egne lydvignetter og overganger. Når distriktskontorene har egne programflater må en slik integrert nyhetsoppdatering samordnes, men det kan gjøres uten å bryte flyten i kanalen. Mulige måter å gjøre dette på bør utredes. FORSLAG: 1) Prosjektgruppas ulike forslag for bedre integrering av nyhetstilbudet i P1s innholdsflyt diskuteres i programavdelingene. Representanter fra Nyhetsavdelingen og DDIV har ansvar for å samordne forslag og innspill. Rapport

18 DKene i P1 et nytt oppdrag? Distriktssendingene i P1 handler i stor grad om det som skjer innenfor distriktskontorets formelle grenser (fylkesgrensene). Dermed blir NRKs programtilbud organisert etter NRKs organisasjonskart, og ikke etter lytternes interesser og prioriteringer. Dagens praksis betyr at lytterne en stor del av dagen ikke får informasjon om viktige og relevante saker utenom Dagsnytts nyhetsbulletenger. Samtidig får lytterne samme sak to ganger med kort mellomrom hvis en lokal sak når opp i Dagsnytts bulletenger. Det betyr at en melding sent i en Dagsnytt-bulleteng kan dukke opp igjen sekunder etterpå i den lokale nyhetsbulletengen. En slik praksis er forståelig internt i NRK, men for lytterne er dette sannsynligvis lite forståelig. Et samordnet og lokalt tilpasset nyhetstilbud Et nyhetstilbud som er basert på at distriktskontorene i en samordnet nyhetsstrøm presenterer både lokale og riksnyheter er omtalt tidligere i rapporten. Samme nyhet kun en gang Et annet alternativ er at det fortsatt er egne Dagsnytt-bulletenger og distriktsbulletenger, men at meldinger/saker som når opp i Dagsnytt ikke gjentas umiddelbart etterpå i distriktsbulletengene hvis de ikke inneholder vesentlig ny informasjon. En slik ordning er de facto innført allerede, men praktiseres ikke i alle distrikter. Relevant og ikke bare lokal I prosjektgruppas forslag til sendeskjema får distriktskontorene betydelig lengre sendetid om ettermiddagen. Hvis P1 i dette tidsrommet kun sender lokale saker (utenom Dagsnytt-bulletengene) får lytterne et mer begrenset tilbud enn i dag. I NRKs mange riksredaksjoner produseres det daglig mye innhold som har en lokal forankring og/eller har en lokal interesse. Dette innholdet vil nå et større publikum hvis det i tilpasset og omformatert form blir gjenbrukt i andre sendeflater. Det å få satt en mer direkte kobling mellom rikssaker og lokal oppfølging i system kan gi merverdi både for NRK og for lytterne. Hvis distriktskontorenes oppdrag i P1 utvides til å omfatte innhold som er interessant/relevant/viktig for lytterne i distriktet, selv om det ikke skjer i distriktet, da kan P1 bli en mer aktuell kanal for en rekke lyttere. Dessuten kan en slik utveksling av redaksjonelt innhold redusere produksjonspresset på distriktskontorene. Det må etableres gode rutiner for utveksling av redaksjonelt innhold for å få til dette. Rapport

19 P1 blir digital og mer lokal? Det er utenfor prosjektets opprinnelige mandat å vurdere hvordan P1 og NRKs radiokanaler skal utvikles i en digital publiseringsvirkelighet. I lys av Melding til Stortinget nr 8 (Meld. St. 8) om digital lydkringkasting ser prosjektgruppa at flere av P1s utfordringer og muligheter må sees i et slikt digitalt perspektiv. Vi ser derfor for oss endringene i P1 i flere mulige faser: Nå 2012 Opprydding i sendeskjema Dagens P1 Økte DKleveranser til riks ene P1-kanal, men at det vil variere fra distrikt til distrikt om det er riks- eller distrikts-p1 som lykkes mest. Summen for NRK og P1 er sannsynligvis positiv. Og mer lokale flater? Distriktsblokka i P1 har i utgangspunktet ikke rom for en ytterligere oppsplitting av NRKs distriktsnett. En overgang til DAB+-teknologien kan likevel øke fleksibiliteten innen regionblokka. I tillegg til regionblokka er det planlagt 37 lokalradioblokker i DAB. NRK har i utgangspunktet ikke noen kapasitet i dette nettet, men det er lite trolig at det finnes nok kommersielle aktører til å fylle disse lokalradioblokkene. 2015? P1 lokal i DAB Storby i DAB P1 riks uten DK-flater To P1-kanaler? Både distriktskontorene og riksredaksjonene som leverer innhold til P1 ønsker mer sendetid og/eller sendinger på andre tidspunkt enn i dag. I en DAB-virkelighet er det ved satsing på DAB+teknologien kapasitet i den såkalte regionblokka for to parallelle P1-kanaler. Den ene av disse kan være et riks-p1 uten egne distriktsflater, men hvor riksleverandørene til P1 fyller dagens distriktsflater med nye rikstilbud. Det er ca. 6 timer nytt innhold som må produseres for å få til dette. Den andre P1-kanalen er distrikts-p1 hvor hvert enkelt distriktskontor shopper riksflater avhengig av når distriktskontoret ønsker egne lokale sendeflater. Dermed har NRK i teorien mulighet for å etablere mer lokale programtilbud i inntil 37 områder. FORSLAG: Forslagene fra prosjektgruppa leveres til Kringkaster som innspill til en felles NRK-strategi for overgang til DAB. En vurdering av to slike P1-kanaler i DAB tyder på at disse to P1-kanalene får flere lyttere enn dagens Rapport

20 Musikken i P1 I NRKs profilundersøkelse 2010 skårer P1 imponerende godt på de aller fleste spørsmålene. Når det gjelder spørsmålet hvilken kanal spiller den musikken du liker var det 18 % som sa at det var NRK P1. Dette er det samme resultatet som i 2009, noe som er svært bra når man ser på hva som har skjedd i radiomarkedet i Året 2010 startet med etablering av flere nye radiokanaler lokalt. Radio Norge har bygget et morgenshow som har suksess. Det som gjør at de 18 % er et bra resultat er for det første at NRK P1 har en langt bredere musikkprofil enn noen av de andre kanalene. For det andre at NRK P1 har en målsetning om å være en kanal for alle over 30 år. Og for det tredje at musikkandelen i NRK P1 er mye lavere enn i de kommersielle kanalene, noe som gir mindre tid å bygge musikkliking på. 40 Prosjektgruppa ønsker likevel at flere under 50 år svarer at det er NRK P1 som spiller den musikken du liker. Det er da viktig at lytterne får hørt musikkprofilen slik den egentlig er planlagt. For mange P1-redaksjoner velger å se på spillelistene som et løselig forslag, og endringer blir foretatt mange ganger daglig. Ytterligere endringer i musikkprofilen bør vurderes i forhold til en slik praktisering av profilen. Prosjektgruppa trenger ytterligere dokumentasjon for å vurdere dette. Kanskje det ikke er nødvendig med en profilendring, men kun en endring i praksis FORSLAG: Prosjektgruppa skal i fase 2 legge fram konkrete tiltak for å gjøre P1s musikkprofil mer attraktiv for både yngre og eldre lyttere Alle P1 P2 P3 P4 Radio Norge Figur 7: Hvilken radiokanal sender den musikken du liker? NRKs profilundersøkelse Rapport