Bakeriutsalg Jåttå vgs: side 4

Transkript

1 Nr. 3/2015, 31. august Sahfana - frivillighet: side 24 Bakeriutsalg Jåttå vgs: side 4 Åpningstider (18) STADIONPARKEN HelgøMeny (19) Rema (20) HØSTSHOPPING Vitusapotek (15) Vinmonopolet man-ons tors-fre lørdag 10-15

2 31. august 2015 HINNAVIS 2 Kjære hinnabu! Vi har avsluttet redaksjonen til denne utgaven av HINNAvis med rekordmange 32 sider. Aldri før i bydelsavisens historie har vi hatt så mye variert og aktuelt stoff å presentere fra bydelen vår. Da vi i de to foregående utgavene av avisen brukte 28 sider, trodde vi at vi hadde satt en ny standard. (Til opplysning økes avisen med 4 sider av gangen, det vil si et brettet innlegg.) Det er en fordobling av sideantallet siden vi startet opp igjen med å gi ut bydelsavisen; litt av en fremgang på 8 år! Takket være dyktige medarbeidere og entusiastiske innsendere har vi altså satt en ny standard. Men det er mer å ta av, for det skjer mye i Stavangers hurtigst voksende bydel. Vi trenger stoff og tips om stoff hele tiden. Nøl derfor ikke med å ta kontakt med redaksjonen (se nederst på siden for mailadresse og telefonnr.) Det er to saker vi ønsker at du vektlegger ved produksjon av stoff: 1) Skriv i vanlig skrift (brødtekst) uten layout for overskrift, kursiv og lignende. 2) Send med bilde i minimum 0,5 Mb gjerne et utvalg på 3-4 stk. Husk bildetekst nederst i artikkelen. Da bidrar du til at Hinnaprisen 2014 Hinnaprisen deles ut hvert år av Hinna bydelsutvalg. Den er en anerkjennelse til en person, lag, forening som har bidratt til å fremme kulturlivet og det sosiale livet i bydelen. Det har kommet inn 6 forslag til hvem som fortjener prisen for De er alle så gode kandidater at jeg skulle ønske jeg kunne dele ut en pris til alle de foreslåtte. Det tyder på at det er mange i bydelen som arbeider aktivt for at Hinna skal være et godt sted å bo. Det viser at mange ser det som blir gjort, folk setter pris på innsatsen og ønsker at den skal bli anerkjent. Vi ser hverandre og jobber sammen for et godt sosialt og kulturelt miljø i bydelen. Det er ingen selvfølge at det er slik, jeg håper vi fortsatt vil ha et godt sosialt miljø her. Og hvem er den utkårete denne gangen? For 2014 er prisen tildelt Magnar Birkeland, som er ungdomsarbeider i Gausel bydelshus. Flere har løftet fram alt det som han har utrettet for barn og unge som har tilknytning til bydelshuset. Forslagstillerne uttaler: Magnar har vært ansatt ved bydelshuset i 10 år. Sammen med bydelsleder Elsie har de bygget opp bydelshuset til å bli et levende og populært hus. Han har bygget opp et tillitsforhold mellom ungdom og ledere og etablert god kontakt med blant annet Gautesete skole. Bydelshuset er også blitt et populært samlingssted for innvandrerfamilier. Huset har nesten brukere hvert år, halvparten er ungdom. Magnar ser sin viktigste oppgave å lage positivt miljø og skape aktiviteter for ungdom. I dette arbeidet bruker han alle sine talenter om fotballspiller, artist og musiker. Talentene sine bruker han stoffet ditt blir rett behandlet i layout. Høsten er en spennende tid, og i år har vi valg av kommune- og fylkesstyre, samt menighetsråd. Ellers står en del viktige saker på agendaen, som for eksempel kommunesammenslåing og bompengeringene. Men også i hverdagen skjer det mye i foreninger og lag som er verdt å skrive om. Med et opplag på eksemplarer dekker HINNAvis mange lesere, noe som er viktig å ta hensyn til blant bydelens bedrifter og butikker når de skal plassere annonsekronene best mulig for å for å skape aktiviteter sammen med ungdommene. Magnar vil at de unge skal få prøve seg, skape noe, og gjennom det få mestringsfølelse. Det gir godt grunnlag for positiv utvikling på veien fram mot voksenlivet. Magnar flytter nå tilbake til Sauda som er hans hjemsted, men fortsetter der som ungdomsarbeider. Vi i Hinna bydel er takknemlige for hans bidrag til å skape et godt og utviklende ungdomsmiljø i vår bydel. Magnar Birkeland, på vegne av Hinna bydelsutvalg: Det er en ære og glede å overrekke deg Hinnaprisen for Tusen takk for ditt bidrag til å gjøre Hinna bydel et godt sted å bo. Vi ønsker deg og ungdommen i Sauda lykke til i årene som kommer! 17. mai 2015 Kristin Bade Veire Foto: Jåtten skole spre salgsbudskapene sine. Vi takker vår annonsører som trofast støtter oss. Vi er avhengig av dere - for HINNAvis er jo en gratisavis. For redaksjonen Axel Helgeland Leversen Foto: Asbjørg U Haraldsen HINNAVIS - Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: e-post: kws@bsok.no Arne Rønneberg Bertha Veggeberg Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: e-post: rune.hovland@stavanger. kommune.no Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b Stavanger E-post: hinnavis@gmail.com Nettavis: Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: e-post: axel@agentax.no Jone Lindanger mobil: e-post: jlindanger@gmail.com Ulf Schjølberg mobil: e-post: ulfschjo@gmail.com Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: Annonsesalg: Kontakt redaksjonen Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr mva 1/16 side: (45x125) Kr mva 1/8 side: (90x125) Kr mva 1/4 side: (175x125) Kr mva 1/2 side: (175x250) Kr mva 1/1 side:(350x250) Kr mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted eks Regnskap: SK-Regnskap Utgivelser 2015 Nr. Innlev.frist Distribusjon februar 23. februar april 4. mai august 31. august november 30. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen

3 31. august 2015 HINNAVIS Bydelsprofilen I HINNAvis sin nye spalte, Bydelsprofilen, vil du som leser presenteres for en person som enten bor i bydelen, har bodd her eller en som har betydd noe spesielt for Hinna bydel. Det kan være politikere, idrettsutøvere, ildsjeler eller andre. LENE BYBERG (32) Først ut er ingen ringere enn; Lene Byberg. Lene er født og oppvokst i bydelen, nærmere bestemt på Jåttå. Hun fant tidlig sin plass i idretten. Først håndball, men senere var det syklingen som gjorde henne kjent for de fleste. Frem til hun la opp som profesjonell terrengsyklist i 2014, har hun vært med å prege sporten. Hun har flere sterke plasseringer, både internasjonalt og nasjonalt. HINNAvis tok en uformell prat med sykkeldronningen fra Jåttå. Hvordan har sommeren din vært? Den har vært preget av lite ferie. Etter to år i Oslo, har jeg og samboeren min flyttet hjem til Bogafjell i Sandnes. Hva driver du med nå for tiden? Akkurat nå er jeg jobbsøkende. Jeg var ferdig med en bachelorgrad i livstilendring og folkehelse nå i sommer. Hvordan var det å vokse opp på Hinna? Jeg kommer faktisk fra gård på Jåttå. Det var fantastisk, men jeg husker at jeg hadde litt lengre skolevei enn de andre på skolen. Avstanden gjorde at jeg allerede i fjerde klasse fikk lov å sykle til skolen. Å vokse opp på gård gav meg mye frihet, det var langt borte fra folk, men jeg kjenner at det har betydd mye for meg i dag. Hvilke minner har du fra barne- og ungdomsårene? Jeg har mange gode minner fra oppveksten. Jeg trivdes godt på skolen og å være sammen med venner. Idretten var en stor del av oppveksten min, jeg var blant annet aktiv i Hinna håndball. Det holdt jeg på med helt til jeg var 17 år. Hvor gammel var du da begynte å sykle? Da jeg var 17 år sluttet jeg med håndball. Jeg har en yngre bror og en far som var engasjert i terrengsykling. Jeg likte å trene, men det var ikke meningen å satse. Det utviklet seg, og det viste seg at jeg var ganske god. Hva er dine minner fra din aktive karriere? Profesjonell sykling er en jobb, men det er også en jobb utenom det vanlige. Det er en hard jobb, og blir etterhvert en livsstil. I denne jobben er det jeg som må styre arbeidsdagen. Mange forventer resultater, og dette hviler helt og holdent på deg. Idrettskarrieren har på mange måter vært med å forme meg som person. Hvordan var det å konkurrere i OL? Jeg har faktisk vært med i to OL. Det er ikke mange som vet at jeg i 2004 var med i OL i Athen. Den gang var det landeveissykling. I 2008 deltok jeg i terrengsykling i OL i Beijing. Det var fantastiske opplevelser. Sommer OL er et stort arrangement, med deltakere fra mange nasjoner, en spesiell opplevelse. Foruten OL-deltagelse, har jeg VM-medaljer, vunnet 15 verdenscupritt, NM-medaljer og vunnet gateritt. Jeg var den første til å vinne NM i cyklocross, i Ellers har jeg medalje fra maraton i terrengsykling. (Cyklocross er en mellomting mellom landeveissykling og terrengsykling. Utøverne bruker sykler som minner om landeveissykler, men med bredere dekk. Underlaget varierer, og det er ikke uvanlig at sykkelen må bæres enkelte steder). Hva var grunnen til at du valgte å legge opp i 2014? Idrett og terrengsykling har krevd mye. Jeg hadde holdt på i 15 år. Å være profesjonell idrettsutøver krever mye reising, det er generelt tidskrevende. Mens jeg var aktiv, studerte jeg ved siden av. Jeg merket etterhvert at jeg ikke klarte å gi alt. På startstreken opplevde jeg at jeg bare kunne gi 95 prosent, og ikke 110. De siste årene ble også en del skader gjeldende, jeg fikk ikke de resultatene jeg ønsket. Hvem var din barndomshelt? Ettersom jeg drev med håndball, var det Cecilie Leganger som var en av mine største barndomshelter. Hun var en flink håndballspiller, verdens beste. Hvilken bok har betydd mest for deg? Jeg har mange bøker jeg liker, men jeg vil trekke frem Unni Lindell som en favorittforfatter. Hun har skrevet mange gode bøker. Hva er din største form for motivasjon? Jeg blir motivert av å danne meg mål som jeg kan jobbe i mot. Det er godt å kunne innfri disse målene, følelsen av å kjenne at man lykkes. Da jeg drev aktivt, var det svært motiverende å vinne ritt. Har en fått kjenne på vinnerfølelsen, kan man kjøre mange ritt. Når man driver en individuell idrett, som terrengsykling, er det lett å bli litt egoistisk. I form av mine studier, blir jeg motivert av å hjelpe andre. Det å være en hjelper, som kan skape en sunnere livsstil og et bedre kosthold. Hva gjør du når du skal skeie ut? Jeg er veldig glad i sjokolade. Og vin. Jeg er litt ferdig med å dra på byen, og liker god mat og drikke hjemme. Nå som jeg har lagt opp, kan jeg gjøre akkurat som jeg vil og ønsker. 3 Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller i mot? I lys av mine studier og idrettskarriere, er jeg svært opptatt av helse. Jeg ville kjempet for at barn og ungdom skal få en bedre fremtid. Barn bør få en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Det er ikke snakk om å løpe 3000 meter, men aktiv læring. Jeg ville også gjeninnført gratis frukt. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Positiv, målbevisst og empatisk ovenfor andre. Tekst: Jone Lindanger Foto: Privat (oversendt fra Lene)

4 31. august 2015 HINNAVIS 4 Verdens «eldste yrke»? Uten å ta noen diskusjon om dette spørsmålet, kan vi slå fast at bakerfaget må være ett av de eldste yrkene. For så lenge mennesket har vært fastboende og jorddyrkende, har brød vært en viktig del av husholdningen. Fra utgravinger i Egypt har man funnet gjæret brød fra rundt 2500 år f.kr. I dag meldes det om svikt i tilførsel av nye fagbakere og konditorer. Og yrkesskolene har tatt grep for å gjøre faget mer attraktivt for ungdom å søke til. Én ting er sikkert, nemlig at det er et fag som alltid vil bli etterspurt. På Jåttå videregående skole på Hinna har man linjer for flere yrkesfagutdannelser. Her skal vi konsentrere oss om baker- og konditorlinjen. Ny butikk I slutten av mai måned kunne matfagelevene ta i bruk sin nye «butikk» for baker- og konditorvarer på skolen. Denne «åpningen» baserte seg på nytt utstyr til slike ferskvarer: disk, hyller og vitrineskap sto på plass bugnende av nybakte brødvarer og konditordelikatesser, - alt var elevarbeider. Utstyret hadde skolen blitt forært av bakermester Torben Dam Krarup innehaver av «Kanelsnurren» ved Fiskepiren i Stavanger. (Kanelsnurren åpner utsalg på Kvadrat i september red.anm.) En overlykkelig faglærer i baker- og konditorlære, Ellen- Christine Lendengen, kunne presentere elevarbeider i form av velduftende og innbydende baker- og konditorvarer. En spesialpyntet bløtkake ble servert alle som var til stede ved åpningen. Elevutsalg Midt i blant de fremmøtte fant vi en smilende fornøyd avdelingsleder, Berit Korsedal, som kunne opplyse om at det vil være åpent for publikum hver onsdag og fredag i skoleåret. (Tilpasses med pensum - prøver osv.) Sjekk på skolens hjemmeside for detaljer: jaataa.vgs.no/ Elevbedrifter/Mat-saant Prisnivået er lavt siden det bare skal dekke inn utgiftene til råvarer + 15% mva. «Ja, vi er veldig stolte av å vise frem våre dyktige elevers arbeidsoppgaver, som etter hvert også vil omfatte konfekt og påsmurt, grillmat, pannekaker og salater fra skolens kjøttbod». Utdannelsen Fagutdannelsen består i to års skole og to år med lære. Ungdommen er trygge på å få arbeide som ferdige fagarbeidere, og det er en kjekk og givende utdannelse, blir vi fortalt. Bak enhver suksess står det entusiastiske og faglig dyktige mennesker. Her er dette lærerstaben. Lærerne har stor erfaringstyngde i fagene som omfatter kokk, servitør, fiskerfag, slakter, pølsemaker, industriell matproduksjon, foruten de to nevnte baker- og konditorfagene. Rogalandsmesterskap I skrivende stund inviterer Stavanger og Omegn baker- og konditorlaug til Rogalandsmesterskap i forbindelse med BKLF (Baker- og Konditorbransjens Landsforening) sitt landsmøte i Stavanger (28. til 30. august). Her vil deltagerne jobbe sammen i par, om ønskelig alene, i konkurransen. Det vil bli utstilling av konkurranseproduktene på Hotel Clarion Energy (v/dnb Arena). Tekst og foto: Axel H Leversen Detalj av velkomstkaken. (Foto: Jåttå vgs) Avdelingsleder Berit Korsedal. Stolt faglærer og fornøyd elev frister med nybakt. Det var upåklagelig rift etter nybakte elevprodukter ved den nye salgsdisken i skolens vandrehall. Bakermester Torben Dam Krarup innehaver av «Kanelsnurren» - og faglærer i baker- og konditorlære, Ellen-Christine Lendengen. Til den som er deg -er tittelen på årets lyrikksamling fra Vigdis Maria Tjørhom. Dette er en oppfølger til den første boka som kom i fjor, «Til den det måtte angå». «Ja, det er tanker om smått og stort i hverdagen», forteller Tjørhom. «- samlet i løpet av et år. Det handler om kjent og ukjent, skrevet ned litt om gangen. Jeg skriver som en verbal utsondring av tankene mine». Vigdis Tjørhom har skrevet slik i over 30 år, men det var først i fjor at hun bestemte seg for å dele tankene med en videre krets. Mens hun promoterer sin andre bok nå, går hun «svanger» med et nytt skriveprosjekt. Temaet i den tredje boken blir mer som et speil en refleks av indre landskap av følelser og tanker. Dette i kontrast til de to første der innholdet var mer frittflytende. «Det fine med lyrikken», forteller hun, «er at jeg får formidlet et stort felt med få ord. Dermed blir leseren utfordret til å forstå diktningen ut fra eget ståsted, og få noe godt og konstruktivt ut av det». Poesikameratene Vigdis Maria Tjørhom ble presentert i HINNAvis i fjor samtidig med at hennes første bok ble lagt ut for salg. I den artikkelen nevnte hun litt om et litterært samarbeid gjennom samarbeidsgruppen, Poesikameratene. Og vi lurer på hvordan det har gått med gruppen. «Det har gått litt langsommere enn vi egentlig hadde tenkt, - mye på grunn av at alle deltagerne er i forskjellig arbeidssituasjon. Så bortsett fra en poesikveld i Sola bibliotek har det ikke vært noen felles aktivitet. Til gjengjeld var biblioteket særs fornøyd med arrangementet, og ønsker å arrangere et nytt i denne sesongen. Her vil vi utfordre/invitere publikum til å fremføre egenskrevet poesi. Musikk- og sanginnslag kan også være aktuelt. Vi vil komme nærmere tilbake til et slikt program og innhold. Men publikum kan allerede nå kunne forberede seg til neste poesikveld enten som tilhører eller deltager. Og til musikere og sangere: Gi lyd», henstiller Tjørhom til slutt. August Kan vera godt å bli i det mjuke augustmørket La det smyga seg stille inn Legga seg rundt deg som eit flanellsteppe Varma sinnet Så blir det rom for gode tankar Og kanskje litt vemod (Vigdis Maria Tjørhom) Tekst og foto: Axel H Leversen

5 31. august 2015 HINNAVIS 5 Heddeveien FUS barnehage feiret vennskapsdagen Torsdag 30. april feiret 91 barn og 20 ansatte fra Heddeveien FUS barnehage Vennskapsdagen 2015, i et ufyselig kaldt vårvær med tunge hagl, sludd og regnbyger på Fritidsgården. Heldigvis, barna lot seg slett ikke affisere av det dårlige været, stilte i to ringer som om de ikke har gjort annet, de minste innerst, holdt hverandre i hendene og sang FUS barnehagenes vennskaps sang, «Vi tar hverandres hender». deværende, fokuserte og engasjerte. FUS-barnehagenes fire hovedmål: FUS barn har et positivt selvbilde. FUS barn er trygge og forskende, trives i lek og har vennekompetanse. FUS barn gleder seg til «resten av livet», de vet de har påvirkningsmulighet og at innspillene deres teller. FUS barn har det morsomt i barnehagen. Fakta om FUS FUS er Norges største private barnehagekjede bestående av 160 barnehager i 80 kommuner. FUS barnehagene eies av Trygge Barnehager og er Norges største private barnehageaktør, de eier, etabler og drifter barnehager i hele landet. De senere år gjennom driftsselskapet FUS as. FUS-barnehagene er organisert som selvstendige selskaper, med stor grad av frihet til å utforme sitt eget konsept. «Barnehagene driftes med ikke-økonomisk formål og et eventuelt overskudd forblir i barnehage og kan benyttes til kvalitetsforbedring eller økonomisk reserve», sies det på Trygge Barnehagers hjemmeside. FUS-barnehagenes pedagogiske profil FUS-barnehagene er svært mangfoldige med hensyn til pedagogisk fokus. Barnehagenes årsplaner utarbeides og vedtas lokalt. Likevel har de en felles visjon, den er ifølge deres nettside; fus.no/. FUS driftsselskap har kun 2 barnehager i Stavanger, Qmarkå på Hundvåg, og Heddeveien, det er 1 i Sola og hele 6 i Sandnes. FUS barnehagene har egen Facebook-side: fusbarnehagene. Heddeveien FUS barnehage er foreløpig ikke å finne som aktiv bruker på dette mediet. Generelle mål Vi setter barnas iboende nysgjerrighet høyt gjennom å stimulere til undring og forskning. I våre barnehager får barna gjennom lek sitt første møte med matematikk og fysikk. Flere av FUS barnehagene har egne forskningsrom. Dette krever at personalet er tilste- Også dyrene var med. Verdiene våre: Glødende, skapende og tilstedeværende er de verdiene som legges til grunn for alt arbeide i FUS barnehagene. Man satser stort på skolering av våre ansatte på alle nivåene og saksfeltene og det arrangeres årlige kurs i regi av FUS. Denne private barnehagekjeden framstår også vel så solid som de kommunale barnehagene ved at de har utarbeidet en egen Serviceerklæring i 23 klare og konsise punkter om hva kundene/foreldrene kan forvente av barnehagen, og 10 punkter hva barnehagen forventer av foreldrene. Etter vår mening en unik og imponerende liste spesielt dersom man makter å leve opp til dette høye servicenivået. FUS har også egne etiske retningslinjer for sine ansatte. Vennegaranti og hverdagsmagi FUS-barnehagene setter vennskap svært høyt. «Vi er derfor stolte over vår vennegaranti. I det legger vi at vi skal legge til rette og holde fokus på at alle skal ha noen å leke med. Vi skal respektere hverandre og barna lærer at alle skal få bli med i leken. Dessverre har ikke alle like mange å være sammen med, men vi garanterer at alle har noen de kan støtte seg til og dele gleder i hverdagen med» sier daglig leder Ann-Kristin Viken Eklund, hun legger til: «Hverdagsmagi er for oss de små, men gode opplevelser som oppstår hver en dag i barnehagen. Noe som setter spor i det enkelte barnet, noe de husker i lengre tid, kanskje for alltid.» FUS-barnehagene deler årlig ut en Hvardagsmagipris: Prisen skal stimulere til utvikling og mangfold av det pedagogiske arbeidet i barnehagen og hverdagsmagien som skapes i samspillet med barna. Man ønsker å løfte fram og dele alt det gode pedagogiske arbeidet i en FUS barnehage og konkurransen er en måte å synligjøre barnehagen for foreldre, nærmiljø, vertskommunen og potensielle nye ansatte og nye kunder. Årlig vennskapsdag FUS barnehagene i Norge starter i år tradisjon med å feire vennskapsdagen 30. april. Dette markeres i ALLE våre 160 barnehager. Hele barn og 3000 ansatte står sammen kl for å markere viktigheten av vennskap og fellesskap i barnehagene. I år knytter vi dagen opp mot friluftslivets år, derfor går vi i Heddeveien FUS en liten tur til Fritidsgården, for å markere dagen mellom innhengninger med griser, kyr, geiter, sauer og lamaer. Været var elendig, regn, sludd og haglbyger om hverandre og temperaturen var slik at neglebittet ikke var langt unna. De 91 barna fra FUS Heddeveien lot seg slett ikke prege av det, de brydde seg knapt om værgudene. De var tydelig forberedt på det de skulle og stilte kjapt opp i en indre og en ytre ring. De minste innerst. Holdt hverandre i hendene og sang sin vennskaps sang, «Vi tar hverandres hender». De fulgte like godt opp med en skikkelig vår sang, «alle fugler små de er». Det var ingen fugler eller sol men «og glede» var på plass i fullt monn. HINNAvis håper neste års vennskapsdag får en litt bedre mottakelse av værgudene, det fortjener denne flotte inkluderende seremonien. Integrering I vår bydel er det et stort antall barn med fremmedspråklig bakgrunn. Så også i Heddeveien FUS, hvor dette gjelder 26 av 91 barn eller 23,66% hvor begge, eller en av foreldrene ikke er av norsk, skandinavisk, eller britisk bakgrunn. Støtte til språkopplæring gis ikke om man kommer fra disse regionene. Hovedtyngden av språkopplæringen er gjerne polsk, tyrkisk, tsjetsjensk, somalisk og arabisk. På mitt spørsmål om det er utfordrende, sier daglig leder Ann-Kristin. «Nei absolutt ikke, integrering, det merker vi knapt, dette er blitt så vanlig at absolutt ingen reagerer lengre om man er mørk eller lys, eller om språket er litt annerledes ved barnehage-starten, det spiller ingen rolle». «Barna lærer dessuten norsk meget raskt, da kan språkvanskene være større for en del foreldre». Hva skryter dere av? Ann-Kristin har en lang skryteliste, jeg har her sammenfattet noe: Vi har egen kokk og serverer varm lunsj hver dag, egen urtehage som barna passer på og steller. Her hentes «krydder» til maten. Vi har egen 5års gruppe som gis spesiell skole-trening. Disse barna vet de er klar for skolen neste år, etter at de har vært på «avslutning uteovernatting tur» og sovet i lavvo ved Dalsnuten. Vi bruker kanskje tilskuddsmidlene bedre enn andre, blant annet til oppgraderinger, ved at vi har «stordrift» med konsernavtaler som gir oss bede priser på ytelsene vi trenger. Vi, det vil si alle barnehager, er jo nå blitt en del av utdanningsforløpet, og hos oss ser vi det som særdeles viktig med tidlig innsats om egenledelse i lek og læring for en god utvikling. Tekst og foto: Ulf Schjølberg

6 31. august 2015 HINNAVIS 6 Helsesøstertjenesten i Hinna bydel - er i aller høyeste grad oppegående og levende Etter at nasjonale media det siste året gjentatte ganger har fortalt at den tradisjonelle helsesøstertjenesten er i fred med å dø ut, kan HINNAvis rapportere at så ikke er tilfelle i vår bydel i Stavanger. Leder for helsestasjonen på Hinna Torill Strømsvåg sier: «Vi er veldig stolt av tjenesten vår, vi er fagfolk». «Alle helsesøstrene er utdannede sykepleiere, gjerne med videreutdannelse innen forebyggende og helsefremmende arbeid». «Vi er et reelt lavterskeltilbud, vi er lett å treffe her på helsestasjonen, vi besøker skolene og barnehagene». «Noen helsesøstre kan kanskje «følge» et barn fra fødselen til de går ut av ungdomsskolen». «Alle våre medarbeidere har høy faglig kompetanse og våre helsesøstre er kjempeflinke. Ikke minst, vi er i stand til å utføre alle våre lovpålagte oppgaver og mere til.» Denne artikkelen var ment å omhandle den tradisjonelle helsesøstertjenesten som vi alle kjenner fra skoledagene, men etter min samtale med en leder av helsestasjonen, med brennende meninger om den viktige tjenesten, er det klart at vi må beskrive tjenesten litt fyldigere. Helsestasjonen Helsestasjonen gir et gratis helsetilbud til alle barn fra 0 til 6 år og deres familier ved at de også ønsker å støtte alle i foreldrerollen. På helsestasjonen jobber lege, fysioterapeut og helsesekretær, i tillegg til helsesøstre. Også jordmødre, familieveiledere, og psykologer er tilknyttet helsestasjonen. Dessuten samarbeider de også med en rekke andre fagpersoner og virksomheter som kan bringes inn dersom et barn eller familien har behov for det. Informasjon kan finnes på helsestasjonens web side: kommune.no/no/tilbudtjenester-og-skjema/barnog-familie/helsestasjon/helsestasjon/hinna-helsestasjon/. Henvendelser kan gjøres på nettet til e-post: hinna.helsestasjon@stavanger.kommune.no Formål og tilbud Helsestasjonen formål i kortform er: Å fremme barns fysiske, psykiske og sosiale helse. Å forebygge medfødte og ervervede sykdommer. Tilbudene fra helsestasjonen er: Hjemmebesøk Spebarn og småbarns konsultasjoner med helseundersøkelse Foreldreveiledning Helseopplysning Vaksinasjon aksinasjonsprogrammet) Oppfølging av familier med spesielle behov. VELKOMMEN TIL OSS! Telefon Tverrfaglig samarbeid Torill Strømsvåg forteller også at de er særdeles stolt av tilbudet til barn og familien i barselperioden. Helsestasjonen har reservert tid til ammeveiledning og barseloppfølging av barn på 0 3 måneder og deres familier. Skolehelsetjenesten Økte ressurser innen skolehelsetjeneste har vært et gjennomgående krav fra mange hold i hele landet. I Hinna bydel har man allerede fått et lite løft her, men likevel kan det være vanskelig å få nok ressurser til oppfølging av pålagte oppgaver. Etterspørselen etter skolehelsesøster er større enn noen gang både fra de 21 barnehagene og de 7 skolene, selv om noen av skolene (Vaulen, Gausel, Godeset og Hinna ungdomsskole) også har egen skolelege, som er på skolen ca. en gang pr. måned. Flere helsesøsterstillinger på barneskolene øker kvaliteten på tjenesten og gir bedre tid til oppfølging av enkeltelever og deres familie. Familie bringes alltid inn ved eventuelle problemer. «Da kan kanskje helsestasjonens Familiesenter være en god hjelper og rådgiver», sier Torill. Familiesenteret Dette består av sosionom, sykepleier, barnevernspedagog, førskolelærer og fysioterapeut med videreutdanning som helsesøster, familieterapeut, psykiatrisk sykepleier og Marte-meo. Dersom Marte-Meo er ukjent så er dette forklaringen: Marte Meo er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts i Nederland for ca. 25 år siden. Metoden har spredd seg internasjonalt. Det er til i dag utviklet programmer innenfor 19 fagområder fra premature babyer til aldersdemente. Martemeo = av egen kraft. Metoden har vært brukt i Norge siden ca.1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Målet er å gi hjelp til selvhjelp. «Dette er et tilbud til foreldre som syns forelderrollen kan være vanskelig, og for gravide som har behov for samtaler angående forelderrollen», sier helsestasjonslederen. Leder Torill Strømsvåg Stine Kommedal med sin fem uker gamle Åsmund. Fakta data for helsesøsterstillinger Økte ressurser? i sko- Også kommunen arbeider lehelsetjenesten og bevisst med å øke resursene i på helsestasjonen skolehelsetjenesten. Hos dem Hinna distrikt har 3,35 helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten (fordelt på 7 skoler, inklusiv BISS opp til ungdomsskolealder med til sammen ca elever). De har 5 hele helsesøsterstillinger fordelt i ulike stillingsstørrelser heter det blant annet: «Skolehelsetjenesten er en viktig del av folkehelsearbeidet. Denne tjenesten trekkes fram som en av de anbefalte satsingsområdene framover. Man vil styrke det forebyggende og helsefremmede arbeidet gjennom å drifte på helsestasjonen. en tverrfaglig helsestasjons- og Vårt distrikt har ca. 310 fødsler skolehelsetjeneste. Kommunen pr år. (Totalt i Stavanger 2014, 1729 fødsler) De har helsestasjonsleger ca. en halv arbeidsdag, 4 dager pr uke. Torill Strømsvåg avslutter med å fortelle: «I tillegg har vi fysioterapeuter tilknyttet helsestasjonen skal sørge for at de tilbyr familier, barn og ungdom faglig forsvarlig helsetjeneste med nødvendige ressurser og riktig kompetanse. Kommunen skal dessuten påse at gitte lover og forskrifter på dette området følges.» og vi samarbeider med Familiesenteret vårt, barnehagene og andre ved behov». Tekst & foto: Ulf Schjølberg «Dessuten arbeider vi målbevisst med å få skolelege til alle skolene i bydelen, noe vi er sikre på at vi skal få til om ikke for lenge.»

7 31. august 2015 HINNAVIS 7 Familiebedriften - Teppelageret - på Mariero Det fleste forbinder Teppelageret med tepper, Gulvtepper. Mindre kjent er det kanskje at her får du også forskjellige gulvbelegg og tapet. Hvorfor bør vi som kunder gå til Teppelageret på Mariero når vi skal kjøpe tepper, heldekkende eller salongtepper? Jo, fordi her forsøker bedriften å hjelpe deg til rette på alle måter slik at du får den best mulige løsning. Ikke å pådytte deg det dyreste teppet, men å hjelpe deg med en løsning som passer deg, huset/leiligheten din på en best mulig måte. Her trenger du heller ikke å gjøre noe selv. Teppelagerets folk tar mål og installerer tepper der du trenger det, også i båten eller bobilen. Ønsker du samtidig en ny farge på den ene veggen, stiller de også med egen malermester. Hvem er Teppelageret? I hvilken butikk i regionen vår må du vandre «på den røde løperen» for å komme inn i lokalet? På Teppelageret på Mariero selvsagt. Teppelageret er en liten familiebedrift overtatt av Oddvar Kolnes i 2000, etter at han hadde arbeidet i bedriften siden Han har pensjonert seg nå, men er stadig innom og tar et tak. Daglig leder, er hans sønn Kjell Oddvar Kolnes, mens søster Anne Helen Kolnes Bru er ansvarlig for regnskap. Salget tar de alle et ansvar for. Ønsker man å se hva de har å tilby, uten å gå inn på den røde løperen, kan man ta en titt på deres web side: Kunder og teppevalg I min samtale med Kjell Oddvar Kolnes over kaffekoppen forteller han. «Vi har i øyeblikket ikke så mange storkunder, det vil si større bedrifter, som vi hadde noen år tilbake. Derimot er den vanlig mann og kvinne innom her for å få hjelp. Det er det vi satser på, nemlig å gi kunden råd til å velge riktig teppe til riktig sted i huset, båten eller bobilen. Noen tror kanskje at om man bare velger det dyreste teppet, så har man alltid valgt korrekt. Slik er det ikke. Tepper har forskjellige egenskaper. Forskjellen i egenskapene er gjerne baserte på hvor de er ment å ligge. Noen er støtdempende, og spesielle tepper er ment for barnehager. Andre tepper er lyddempende og kan for eksempel anbefales å legges i en kjellerstue, for å ta vekk eventuell akustikk. Veldig mange kunder velger feil tepper, men kanskje ikke så mye hos oss, for vi lar ikke kundene bare komme innom å ta et teppe, betale og gå ut. Vi spør hva det skal brukes til og gir dem deretter det rette rådet. Folk må få ta og føle på, de bør kjenne på kvaliteten på det de skal kjøpe, ikke bare se på det. Målet vårt er at kunden skal være trygg på det de har kjøpt og vite hvorfor. Det dyreste er heller ikke alltid det beste. Vi skiller selvsagt her på et vegg til vegg teppe og et vanlig sofagruppeteppe.» Tepper i trapp På mitt spørsmål om hva dere kan skryte av svarer Kjell Oddvar. «Vi er etter hvert blitt omtrent de eneste i Stavanger som tar jobber med å legge tepper i trapper, alle mulig trapper, og vi er spesialister på nettopp det. Vi tar mål, tilpasser og gjør hele jobben til en totalpris. Finner kunden at det samtidig hadde vært passende med en endring av fargen på veggene, som passer til teppet, har vi egen malermester, Sissel som tar seg av dette. De fleste større kjeder som selger tepper har som regel ikke egne teppeleggere, så kjøper man der må man ut å søke hjelp til legging et annet sted.» Tapet og gulvbelegg Det er kanskje en overraskelse for mange at en teppebutikk også fører og legger gulvbelegg og tapetet, men det gjør Teppelageret. «Tapetsiden er på vei ut nå.» forteller Kolnes. «Det er omtrent ikke mulig å tjene penger på dette lengre. Folk bestiller det de vil ha via internett. Gulvbelegg, derimot, her er det mye nytt og det legges i dag i veldig mange utleieleiligheter. Noen vil også ha vinylbelegg på våtrom og bad. Vi tar oss av alt dette.» Tepper og leverandører «Største leverandør er Thisla fra Romania. Heldekkende tepper tar vi mye fra Danmark. Salongtepper der kan også leverandøren Lohne fra Bergen hevde seg. De bruker ull blant annet fra Sandnes i teppene sine. Vi kan kanskje kalle disse for kortreiste tepper. Selvsagt har vi også Persiske og Tyrkiske håndknytte tepper. Vi har kontakt med et stort spekter av leverandører, så vi kan dessuten skaffe det meste som er tilgjengelig i markedet. Se på vår WEB side, der finner man utvalget å velge i» forteller innehaveren av Teppelageret. Hvorfor gå til Teppelageret? Heldekkende tepper er nå på vei inn igjen, for å legge på loft og kjellerstuer, gjerne litt mer fargesprakende enn i minimalismens tidsstil. Der er vi å foretrekke og her er vi enestående i byen. Teppene skal ikke bare ses på, men tas og føles på. Kunden får hjelp Vi har lang erfaring. Vi bløffer aldri kunden, alltid ærlighet. Vi tar hele jobben til en totalpris. Vi trives med det vi gjør. Far sier fortsatt alltid: Kjekt å komme på jobb. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Søskenparet, Kjell Oddvar Kolnes og Anne Helen Kolnes Bru.

8 31. august 2015 HINNAVIS 8 Steinerskolen - en litt annerledes skole På Kristianslyst ligger det en skole som skiller seg ut. Både i form av dens karakteristiske arkitektur, men kanskje mest på grunn av pedagogikken. HINNAvis har vært på besøk på Steinerskolen. I 1919 fikk en østerriker med navn Rudolf Steiner et oppdrag av fabrikkeieren ved sigarettfabrikken Waldorf Astoria i Tyskland. Oppdraget gikk ut på at Steiner skulle undervise arbeidernes barn. Han var akademiker og svært opptatt av Goethe. Steiner hadde sans for alternative retninger, blant annet i undervisningen. Han ønsket å lage en skole som var tuftet på andre premisser, en skole som ikke bare tok hensyn til at elevene skulle lære noe intellektuelt sett, man skulle også gi dem kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter. Steiners løste dette med en tredeling av skoledagen; det teoretiske, det kunstneriske og det praktiske arbeidet. Avtroppende rektor ved Steinerskolen, Nina Hoftun Bergesen forteller at denne tredelingen er et prinsipp skolene følger den dag i dag. De tre elementene skal gjensidig støtte opp om hverandre. Det er viktig at det skapes en rytme i hverdagen, og at elevene ikke får de ferdige bildene, de skal skapes hos eleven. Lærerstyrt Steinerskolens undervisningsopplegg er ganske annerledes enn hva man finner i en offentlig skole. Elevene har ikke lærebøker. Det er læreren som formidler lærestoffet, og elevene jobber dette inn i sine bøker. Det skilles mellom periodefag og øvelsesfag. Øvelsesfagene innebærer; norsk, engelsk, matematikk og kunstfag. Dette er fag som må øves jevnlig. Periodefagene er; historie, geografi og naturfag. Elevene har periodefag de to første timene hver dag. De begynner da med å gjenta lærestoffet fra dagen før, og arbeider det ned i bøkene. På slutten av dagen får de nytt stoff. På denne måten skapes det rytme i hverdagen, forteller Bergesen. Steinerskolen har tilbud for elever fra første klasse til tredje videregående. Elevene har tilgang på en del leseverk, særlig i språkfagene. Praksisen med å lage egne lærebøker gjøres gjennom hele skolegangen, men endrer seg litt når de blir eldre. Når elevene blir eldre står de litt friere til å velge hva de vil fokusere på, men de må fremdeles vise at det gjennomgåtte stoffet er forstått. De skriver selv ned, og trekker ut det viktigste. Når de begynner på ungdomsskoletrinnet, starter de å utvikle eget språk, og kan trekke egne konklusjoner. Undervisningsmetoden er ment for å skape undring hos eleven. Bergesen mener at denne formen for læring gjør elevene bedre i stand til å stille de rette spørsmålene. Sammen kommer de frem til de rette svarene. De skal ta del i en prosess, noe som gjelder alle fag, sier rektoren. Der den offentlige skolen begynner med fag allerede fra første klasse, har Steinerskolen en litt annen tilnærming. Det frste året er preget av førskolepedagogikk. Her er det ikke elevenes undring som skal stimuleres, men blant annet bokstavlæring. Dette gjøres gjennom at ord og lyder knyttes til bokstaven. Elevene synger også sanger på norsk, tysk og engelsk. Det er ikke den samme innlæringen som ved den offentlige skolen. Mange barn er umodne, og sliter med å sitte bak en pult. Ved å trene litt mer suksessivt, gjennom første klasse, ser vi at de er mer modne når de begynner i andre klasse. Det blir lettere å gå inn i skolelæringen, sier Bergesen. Steinerskolens filosofi er at leken er viktig. Bergesen forteller at motorisk læring spiller en stor del av første klasse. Den er blant annet viktig for språklæringen. Integrering Steinerskolen er en offentlig godkjent friskole. Skolen mottar 85 prosent til driftskostnader fra det offentlige. De resterende 15 prosentene dekkes av skolepenger. Nina Hoftun Bergesen mener at dette kan være noe av grunnen til at Steinerskolen har få fremmedspråklige elever. Det er synd, men i forhold til integrering har vi mange elever med store utfordringer. Rent prosentvis har vi en større andel enn den offentlige skolen. I enkelte klasser har opp mot 20 prosent av elevene spesielle behov. Integreringen er noe vi stadig jobber med, noe vi er veldig bevisst på. Arbeidet har gjort at vi er ganske flinke på det. Bergesen forteller at selv om det ikke har vært noen store mobbesaker de siste årene, jobbes det systematisk med mobbetiltak. Hvert år er det elever eller foreldre som mener det er mobbing. Da settes det inn tiltak og observasjoner. Det er viktig å prøve å finne en løsning. Ettersom vi er en liten skole, jobber vi raskt. Det viktigste er at man jobber med skolemiljøet, det blir man aldri ferdig med. Det jobbes systematisk gjennom hele skoletiden. Lærerne må se hva som foregår, og skape en god dialog med elevene. Da får de lyst til å fortelle lærerne hva som foregår. Hun ser fordelen med at Steinerskolen er en liten skole. Det blir et større fokus på hver elev, og elevene føler seg sett. Bergesen mener dette er en viktig faktor for å skape selvtillit hos den enkelte elev. Friskole vs offentlig En stor andel av pedagogene og de ansatte ved Steinerskolen har sin utdannelse fra Steinerhøyskolen i Oslo. Antall lærere med steinerskolebakgrunn er lovpålagt, men det finnes også lærere med vanlig lærerskoleutdannelse i personalet. Det er ikke lett å gå rett fra en vanlig skole, til å undervise på Steinerskolen, selv om vi Steinerskolen Nina Hoftun har mye til felles. Derfor har vi møter hvor vi arbeider med Steinerskolens ide. Her får alle en utdannelse og en dypere forståelse, forteller Bergesen. Hun roser lærerkollegiet og forteller at de mer eller mindre er idealister. Lærerne ved Steinerskolen får ikke den samme lønnen som en lærer i den offentlige skolen. De ligger fem til ti prosent under i lønn. Bergesen mener at dette viser hvor mye de brenner for pedagogikken og metoden. Steinerskolen er en liten skole med få elever. Det er en klasse på hvert trinn, fra første klasse til tredje videregående. Bergesen kunne ønsket at det var flere elever videregående trinnet, men erkjenner at man gjerne søker større miljø når en blir eldre. Ungdommene trekkes til de store og flotte videregående skolene, men heldigvis får vi søkere utenfra. De klarer lett å tilegne seg en ny metode. Tilbakemeldingene hun får om elever som har gått fra Steinerskolen til en offentlig skole er gode. De er flinke til å snakke og skrive, men det er sikkert ting de ikke er like flinke til. Vi er en lærerstyrt skole, all undervisning skjer frontalt. Det merkes nok i overgangen, sier Bergesen. Hun forteller at man finner mye av Steinerskolen i Kunnskapsløftets tekst. Det er det som er bra med å ha friskoler og andre skoler med egne læreplaner. Man inspirerer hverandre, i form av metode og i form av pedagogikk generelt. Jeg tror vi har lært mye av den offentlige skolen, og ser at ting som vi ikke har vært så flinke til, har sin misjon. Tekst og foto: Jone Lindanger Timeplan for de aller minste

9 31. august 2015 HINNAVIS 9 Sørmarka er vårt favoritt turområde Bjørg Tysdal Moe og Anne Kristin Bruns, begge KrFpolitikere, er ening i at Sørmarka og utsikten mot Ryfylke er deres favoritt turområde i Stavanger. Dette vil de sende inn som forslag til konkurransen som Stavanger kommune har utlyst. Sommeren er snart over, men heldigvis har vi noen fine dager nå i august som gjør at vi kan nyte nærområdene på en god måte, sier Bjørg Tysdal Moe (KrF). Bjørg bor på Hinna og har vært varaordfører i Stavanger kommune i 16 år og aktiv i kommunepolitikken i over 20 år. Hun snakker stolt om byen og alle de gode turmulighetene som finnes her. Stavanger er Norges mest utbygde by. Likevel er byen vår en grønn by, med et nett av grønne årer og friområder. Nesten alle i Stavanger har et grøntområde maks 500 meter hjemmefra. Du skal ikke gå langt for å finne store eller små grønne perler, turveistrekninger og andre områder, sier Bjørg. I dag har Bjørg med seg Anne Kristin Bruns, leder for Stavanger KrF, på tur i Sørmarka. Anne Kristin bor også på Hinna og har bodd her i 25 år. Det jeg liker med bydelen vår er at den har både tilgang på fjord og litt høgder. I tillegg ligger den midt imellom Stavanger og Sandnes. Det er lett å bruke kollektiv og sykkel til byen, og her er mange turmuligheter, sier Anne Kristin. Stavanger kommune har jobbet lenge for at byen skal ha gode rekreasjonsmuligheter og grønne lunger. Den første generalplanen, som skulle sikre friområder for byens befolkning i framtiden, ble laget i Siden da har stor politisk og administrativ vilje, blant annet gjennom Friområdeprosjektet, gitt Stavanger rundt 20 mil med turveier og flotte bynære friområder for lek, trim og naturopplevelser. Dette har KrF vært med på å få igjennom, påpeker Bjørg. Du kan gå en hverdagstur hver uke gjennom hele året og bli kjent i alle byens friområder og bydeler og oppdage mange fine snarveier. Det er ingen andre kommuner i landet som har så mange T-merkede turløyper, 52 hverdagsturer, eller så mange kilometer T-merkede turløyper som oss. Vi har mer enn 400 km løyper. Her har vi fått til et unikt samarbeid med Turistforeningen, sier Bjørg. Samarbeid med frivillige organisasjoner og ildsjeler, for å holde friområdene fine og attraktive, er viktig for eierforhold til naturen rundt oss. Stavanger KrF har i sitt program satt fokus på sykkel og kollektiv satsing, i tillegg til bruken av elbiler og hybrid, for kommunalt ansatte. Da er det oppmuntrende å se at den siste undersøkelsen om reisevaner, viser at bil-andelen i Stavanger har gått ned fra 57 til 51 prosent. Samtidig har andelen av folk som går, gått opp fra 18 til 24 prosent og sykkel-andelen har gått opp fra 12 til 15 prosent, forteller Anne Kristin. Jeg kjenner at dette gir meg energi og påfyll, sier Bjørg om opplevelsen av å være på toppen av Sørmarka. Som varaordfører har hun en svært travel hverdag. Hun er oppvokst på Sand i Ryfylke, mens faren hennes vokste opp i Tysdal. Herifra kan jeg se forfedrenes sauebeiter inne i heiene over Jørpeland, forteller hun med begeistring. Anne Kristin kommer fra Sunnmøre og for henne er det også viktig å komme ut i naturen. Jeg har vokst opp på en gård der det var kort vei både til fjell og fjord, som her på Hinna, sier hun. Grunnen til at Bjørg og Anne Kristin er så opptatt av Sørmarka akkurat nå er at Stavanger kommune har, i anledning friluftslivets år, utlyst en konkurranse om kåring av byens beste friområde. Vi vil slå et slag for Sørmarka og særlig dette utsiktspunktet på toppen her, sier Anne Kristin. Sørmarka har vært beskyttet over lang tid, og det har vært både et politisk og administrativt godt arbeid for å bevare området over lang tid fra før 2. verdenskrig og fram til 70-tallet. I Sørmarka har vi lysløype, turveier, Hinna bydel rasteplasser, balløkker, gapahuker, treningsområder for hund og en ridesti. Sørmarka brukes til en mengde fritidsaktiviteter, påpeker Bjørg. Her har bydelen en virkelig perle, så vi oppfordrer flere til å gå inn på kommunens hjemmesider og stemme på Sørmarka eller ditt favoritt turområde! Karing-av-byens-beste-friomrade/ Vi vil representere deg i bystyret! Anne Kristin Bruns Hinna Bjørg Tysdal Moe Hinna Christen I. Minos Gausel

10 31. august 2015 HINNAVIS 10 Tvedt-kvartalet et bysenter uten «bystatus» Allerede da jeg flyttet til Stavanger i 1982, var det mulig å gå til det som da mest gikk under navnet «den rosa elefant», på grunn av logoen, KIM Tvedt. Ikke lenge etter flyttet Malerbua fra Hinna til bygget rett over gaten fra Tvedtsentret der var også Rema For alle som bodde i området Forus, Godset, Gauselåsen og Jåttå ble dette ganske fort et viktig handlesenter, spesielt ettersom flere og flere butikker etablerte seg der. Dette er diskusjonen om hvor går veien videre for Forusbyen. Bakgrunn Som en følge av at Statoil og en rekke av de store oljeselskapene etablerte sine kontorer på Forussletta, startet også utviklingen av varehandelen i det samme området. Tvedtsenteret var et av de første etablerte handlesentrene på Forus. Senteret har også en rekke mindre butikker som utfyller de store og som gjør shoppingmuligheten komplett. Etter hvert kom Kvadrat, IKEA og en rekke andre store spesialbutikker til, i den samme perioden som Forus Industriområde har vokst seg stor og sterk med en rekke kontorer og arbeidsplasser for oljerelatert virksomhet. Framtiden Forusbeen og de omkringliggende kvartaler har potensiale til å bli et langt mer attraktivt sted å gjøre sin daglige små handel, ukentlige storhandel eller sette seg ned på et spisested og nyte en matbit, en kaffe eller et glass vin. Det har vært lansert mange visjoner om Forus området opp gjennom årene, ikke alle like seriøse. Det er trolig at den «handlebyen» som allerede har vokst seg fram spesielt i dette område, men også ellers på Forus, neppe lar seg stoppe. Et gjennomgående tema har vært og er fortsatt at det må integreres inn boliger for å få til et levende miljø. Hvordan skal da utviklingen styres i den retning vi ønsker, for å skape noe annet enn en 9 til 4 by som er stengt, lukket og utdødd etter kontortid? Plan 2579P Tvedt-kvartalet I 2012 satte Forus Næringspark i gang et arbeid med å utrede en «Visjon Forus» for å videreutvikle området i en positiv retning. Et arbeid kommunale myndigheter også har interesse av og deltar i på sine premisser. Likeledes er Stavanger Kommune sannsynligvis innstilt på at områdets status bør redefineres. En utredning av hvordan utviklingen burde bli, lå i kortene. De tre største grunneierne av det såkalte Tvedtkvartalet, Tvedt eiendom, HABI, og Sunde Estate AS ville være med å styre denne utviklingen og grep øyeblikkelig sjansen. Disse 4 engasjerte spesialistene på slik byutvikling, nemlig det danske arkitektfirmaet JUUL/ FROST, for å lage en privat områdereguleringsplan for kvartalet. Derfor har Kultur og byutvikling, Byplanavdelingen nå varslet oppstart av reguleringsarbeid for hele Forusvisjonen og samtidig vise en ny måte å etablere bymessighet på Forus, nemlig Plan 2579P. Visjonen for planen til nå utarbeides av: Juul/Frost Arkitekter, fra Danmark. Prosjektleder Arkitekt Helle Juul forteller til HINNAvis: -Tegnestuen vår fikk oppgaven på bakgrunn av deres erfaringer med utvikling av nye og transformasjon av eksisterende bydeler, industriområder samt campus- og vitenskaps miljøer. Tegnestuen anvender deres egen helhetsorienterende utviklingsmetodikk, som samlet sett tilgodeser ervervsmessige, bygningsmessige, sosiale og byromsmessige behov. -Videreutviklingen av Forus er et stort og spennende prosjekt, som det er fantastisk at være en del av. -Målet er at utvikle området til multifunksjonelt og attraktivt område med trafikken som medspiller og bylivet som klangbunn. Uansett om man skal utvikle en ny bydel, en handelspark eller et campusområde er byliv og iscenesettelsen av dette et avgjørende suksess- og konkurranseparametere. Et område med byliv er et attraktivt område. For at sikre at Forus fortsetter sin imponerende utvikling og også i fremtiden er et opplagt valg for innplasseringen av kunnskap intensive virksomheter, samtidig med at det blir et attraktivt sted å bo, arbeide og leve, er et helhetsoversiktlig blikk på Forus Næringspark altavgjørende. Derfor var orienteringen og oppstarten på planprogrammet den det første skritt i realiseringen av ideen Alfabet på kart. Gemyttlige danske arkitekter sammen med de største grunneierne. Foto: Ingveig Tveranger. Hele Tvedt-kvartalet. om Forus som en kunnskaps by, som skal komplettere de omliggende by samfunn. «Stein Racin Grødem, som er administrerende direktør for Forus Næringspark, sa ved oppstarten om områdets fremtid. Det er mennesker, som arbeider og skal kunne komme til Forus. De har både behov for møteplasser, rekreative muligheter og forskjellige servicetilbud. For at sikre områdets attraktivitet bør der også oppføres boliger i Forus. For at fremtidssikre Forus Næringspark engasjerte vi JUUL/FROST Arkitekter på bakgrunn av deres internasjonale erfaring med byutvikling og klare holdning til at trafikken skal være en aktiv medspiller i byutviklingen.» -I dag arbeider vi også med Universitetsbyen i Kristian- Tvedt-kvartalet. sand, Byutvikling av Drammen, Campus Marienlyst, Trondheim mfl.» Helle Juul og hennes medarbeidere holdt en engasjert, edruelig og opplysende presentasjon av mulighetene for Tvedtkvartalet på dette orienteringsmøtet. Denne omfattende presentasjonen er det ikke mulig å gjenskape her HINNAvis kan kun gjengi et kort glimt av det hele. Fortsettes neste side

11 31. august 2015 HINNAVIS 11 Tvedt-kvartalet - fortsatt fra s. 10 Presentasjon på informasjonsmøtet Forus visjonen er bakgrunnen og fra kommunenes side blir dette sett på som et pilotprosjekt. Arkitektene hadde lagt til grunn det de kalte 4 visjonsparametre, disse er i stikkords form: Urbanitet på Forus Fra industripark til kunnskapsbasert virksomhet Proaktive strategier skal understøtte mangfold 10 minutter fra byen (eller byene) Funksjonsbehandling, nær tilgjengelighet, som gående, syklende og med kollektivtransport nært tilknyttet servicetilbudene Robusthet 50 års horisont Forus skal være attraktiv for framtidige bedrifter, skal framtidssikre bymessighet, sosialt og byroms miljø og næringsaktivitet. Et grønt Forus Landskap og byrom som katalysator og klangbunn for forandring og transformasjon. For å få til dette samtidig som de eksisterende bedrifter beholder og gis vekstmuligheter må byrommet fortettes. Utredningstemaer Byplan, arealbruk Tvedtsenterets rolle/utvikling i det urbane by system Planlagt utvikling i forhold til eksisterende bysentre og iht. Forus. Et aktiv program på bakkeplan. Ønske om servicenæring Handelsanalyse utarbeides i forbindelse med IKDP - avdekke areal mengde. Trafikk Transportanalyse Områdets tilgjengelighet (gange, sykkel, kollektivtransport, bil trafikk, parkering for bil Traktorveien - konsekvenser Organisatoriske tiltak - understøtte bærekraftige trafikktiltak Trafikksikkerhet Kryssløsning/rundkjøring Tetthet og kvalitet Byggegrense Høyder (sol- og skygge diagrammer) Bebyggelsestetthet Klima og energi Prosjektets relasjon til Stavanger kommunes Klima og miljøplan Klimautslipp beregning Teknisk infrastruktur VA-anlegg Teknisk infrastruktur Mottaker evnen av overvann og avledning av overflatevann Blå-grønn faktor Samfunnssikkerhet ROS-analyse Flom og ekstremvær Situasjonskisse for fremtiden - sett fra øst. Kvalitetsprogram for sammenheng mellom helhet og enkeltdeler Tvedt-kvartalet/Et nytt klimakvartal Tvedt-kvartalet blir det nye klimakvartal, som skal synliggjøre det ekstra man kan få ut av å klimatilpasse hele Forus - det blå, det grønne, det sunne, det aktive, det sosiale alt som skaper det gode byliv. Premisser fra kommunen Det er utarbeidet et planprogram for de temaer som skal konsekvensutredes i forbindelse med planarbeidet. Programplanen sendes på høring sammen med varsel om planoppstart. All informasjon om dette finner man på Stavanger kom- Oversikt. mune sin web side. Søk på Plan 2579P. Informasjonsmøtet på Forus var i stort en veldig positiv opplevelse som lot en sitte igjen med inntrykket av at det arbeides meget seriøst både fra Forus Næringspark, grunneierne og kommunen, for å forbedre bymiljøet på Forus. Interessant er det selvsagt at en av de naturgitte tingene man hittil har forsøkt å skjule på Forus, nemlig kanalen, skal igjen bli synlig og en naturlig del av Forusbeen. Kanalen leder vannet fra området til det ut tappede Stokkavannet, ut i Gandsfjorden. Til slutt kan jeg ikke unnlate å nevne et utsagn på introduksjonsmøtet, som nærmest må betegnes som en fortidslevning. En av kommunens representanter fokuserte på det umulige: Nemlig; Intet i denne planen måtte på noen måte komme i konflikt eller konkurranse med sentrumshandelen i Stavanger, Sola og Sandnes? Kanskje det er på sin plass at våre lokalpolitikere i et valgår forsikrer seg om at deres «byråkrater» forholder seg til den virkelige verden når de uttaler seg om framtidig utvikling i regionen generelt og Forus området spesielt. Tekst: Ulf Schjølberg Forus Bilskade Boganesvegen Stavanger - Mob Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring din trygghet Tlf Ditt bilverksted på Hinna

12 31. august 2015 HINNAVIS 12 Forus Blomster blomstrer igjen I flere år lå blomsterbutikken, Forus Blomster, i SR- Bankbygget på Forus like nord for statoilstasjonen. Det gjør den fremdeles, men ikke lenger med fasade mot sør ved bankfilialen. Vi møter Shakira innehaveren av blomsterbutikken i dag, og spør henne: «Hva skjedde?» «Da jeg overtok blomsterforretningen i 2014, var den langt nede, og uten kundemasse. Så jeg satte i gang med å endre på alt. Først og fremst flyttet jeg butikklokalet innover i bygget - rett ovenfor kassene til Rimi (Coop Extra når dette leses). Her hadde det vært bakeriutsalg tidligere, så det var ingenting etter dem jeg kunne bruke.» Bakgrunn Shakira forteller med glød og iver om sin bakgrunn forut for overtakelsen av Forus Blomster. Hun kom til Norge (Stavanger) i 1987 fra Iran. Gjennom NAV-ordning kom hun seg på videregående skole. Så fulgte 8 år i blomsterbutikk på Kvadrat mens hun parallelt gikk på skole for å lære blomsterfaget på Bergeland videregående skole. Fagbrev fikk hun i 2002; deretter startet hun egen blomsterbutikk. «Ja, jeg drev blomsterbutikk på Klepp i årene fra 2002 til Så solgte jeg butikken, og tok et friår til studier og hjemlige sysler. Deretter ble jeg ansatt i en blomsterhandel i Stavanger i to år ja, helt til jeg fikk tilslaget på kjøp av Forus Blomster.» Shakira satset alle sine oppsparte midler pluss et lite lån, og satte i gang. Mye arbeid ble nedlagt i starten, og hittil har hun ikke tatt ut lønn for ikke å belaste likviditeten. Start fra bunnen av Kundene ble etterhvert oppmerksom på at driften var kommet i gang igjen, og hun legger mye arbeid i å promotere seg. Hennes forventninger ligger på solid lokal forankring, øke lønnsomheten, finne nye salgsformer (kundegrupper) og kunne unne seg mer fritid. I dagens datastyrte hverdag er det ikke annet enn logisk at også handel av blomster skjer over internett. Det er vesentlig tre muligheter som Shakira vil fremheve: epost (forusblomster.no), hjemmesiden ( og Facebook (Forus Blomster). «Ja, og i tillegg til dette», fortsetter hun, «kan jeg nevne at jeg er med som Eurofloristforhandler. Dette gir kunden en garanti for at kvaliteten er på topp. En ordning som kan være en måte å spare kostbar forsendelse av gavekortene. Kunden kjøper da et kort i passende verdi (100, 200, 300 kr osv.), og sender det til mottaker som kan gå lokalt til en Euroflorist for å ta ut blomster/varer for beløpet. På toppen av det hele har vi en bonuskort-ordning.» Shakira ønsker velkommen til god blomsterhandel. Lokal blomsterhandel Men blomsterbransjen er også utsatt for svingninger i markedet slik vi akkurat nå opplever som en konsekvens av lave råoljepriser. Shakira er klar over «motbakken» dette innebærer, og satser på topp kvalitet med fem dagers friskhetsgaranti, faglig utførelse, oppsetting av buketter uten ekstrakostnader til pakking, samt et fast, lavt frakttillegg på leveranser i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg uansett avstand. Forus Blomster får blomsterleveransene lokalt på Forus levert daglig. Når det gjelder faglig påfyll, så drar Shakira jevnlig på messer et par ganger årlig til Østlandet. I tillegg har hovedleverandøren oppdateringskurs på kveldstid fem ganger årlig. Og det går i trendene: tradisjonelt, klassisk og moderne. Avslutningsvis sier Shakira: «Jeg setter min faglige stolthet i alltid å kunne tilby mitt signaturprodukt.» Tekst og foto: Axel H Leversen Coop Extra overtar Rimi I bankbygget ved Statoil på Forus har Rimi holdt til siden de åpnet der. Nå når Rimi og ICA trekker seg fra videre butikkdrift i Norge, overtar Coop-kjeden en rekke av disse butikkene. Og på Forus er det Coop Extra som overtar. Alle mine femten ansatte blir med videre sier leder Linda Ødegård, og bildet er av oss fem som var på jobb på åpningsdagen. I likhet med Rimi-tiden, er butikken drevet som franchise; (samarbeid mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver har utviklet og eier et konsept for etablering av en lokal enhet, der franchisetaker tar ansvar for den daglige drift av enheten). Lang fartstid Linda Ødegård har drevet som franchisetaker for Rimi/ICA i 10 år, men har arbeidet i butikkjeden i 16 år. Hun presiserer at vareutvalget i Coop Extra vil være på 2000 flere vareslag enn før hos Rimi. I tillegg vil butikken overta Post-i-butikk 15. september etter at Kiwi flytter fra Kviebakken. Målsettingen er klar: Bli den mest foretrukne dagligvarebutikken i området både til hverdag og helg. Tekst: Axel H Leversen Foto: Coop Extra Fra venstre: Svein Tønnesen, Julia Hlawnceu, Linda Ødegård, Ruth Cathrin Bowitz-Øygarden, Inger Steira og Torill Pihl.

13 31. august 2015 HINNAVIS 13 Pol er mer enn bare pol Vinmonopolet/ Stadionparken her i Hinna ble i juni sammen med tre andre: Oslo/Lambertseter, Trondheim/Nedre Elvehavn og Bodø/City Nord tatt ut til å presentere årets «grønne uke». Grønn dag Torsdag 18. juni stilte Vinmonopolet og Norges Birøkterlag med en stand i Stadionparken. Dette var en del av Vinmonopolets Grønne uke, og hvor det ble fokusert på miljø og kortreiste produkter. Birøkterlaget hadde med seg en bikube slik at publikum kunne studere den mens birøkterne fra Stavanger, Sandnes og Suldal fortalte hvor viktig biene er i økosystemet vårt. Det vanket smaksprøver både fra birøkterne og fra Vinmonopolet (alkoholfrie). Det ble også servert en minilunsj med råvarer fra Stavanger/Jærregionen som egenproduserte brød og hjemmelagde varer. Fyrtårnsbedrift Varaordfører og Hinna-bu, Bjørg Tysdal Moe, var møtt frem i anledning av at Vinmonopolet/Hinna sammen med 293 butikker i firmaets utsalgskjede var blitt godkjent som Miljøfyrtårn. Etter noen velvalgte ord kunne hun overrekke bestyrer Jarle Rake sertifikatet. Miljøfyrtårn-sertifikat tildeles ulike bransjer etter en uavhengig vurdering i henhold til gitte kriterier. Dette sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp. Det skal innleveres årlige rapporter, og hvert tredje år kan så virksomheten bli resertifisert. Vinmonopolet er det viktigste virkemiddelet som vi har i Norge for å sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikke. Det skjer ved god sosial kontroll og begrenset tilgang. Foruten å være service-minded, skal utsalgene ha varierende utvalg av alkoholholdige varer, samt alkoholfritt alternativ. Det er pr. dags dato 301 utsalg spredt over hele landet hvorav de aller fleste med miljøsertifikat. De nyeste utsalgene er under Grønn dag - Bikube-standen på Stadionparken. sertifisering. Altså et moderne foretak fjernt fra den «glassbanken» som flere av oss husker fra flere tiår tilbake. Tekst: Axel H Leversen Foto: Vinmonopolet Fra diplomoverrekkelsen.

14 31. august 2015 HINNAVIS 14 Ny fritidsleder ved bydelshuset Irene Meling er et nytt bekjentskap for bydelen. Den ferske fritidslederen har med seg mange nye ideer og tanker til ungdommene på Gausel bydelshus. Jeg tror det blir et spennende prosjekt, jeg trives veldig godt å jobbe med ungdommer. Håpet er at de kan trives med meg også, sier Irene Meling. Hun er klar til å ta over stafettpinnen fra Magnar Birkeland, som valgte å flytte hjem til Sauda nå i sommer. Meling er ansatt som fritidsleder ved bydelshuset, og skal sammen med Elsie Steinsvik, jobbe for og med ungdommene i bydelen. Fra tidligere har hun lang og bred erfaring innenfor flere fagfelt. Hun er utdannet barnevernspedagog, og har arbeidet ved ulike institusjoner i mange år. Grunnen til at jeg søkte på Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren skal ha LOPPIS! Lørdag 12. September 2015 Kl stillingen, var at jeg ønsket å arbeide i fritidsklubb. Fra tidligere har jeg jobbet i uteseksjonen, i rusomsorgen og i barnevernet. Det å få jobbe på ungdomsklubben fenget meg. Jeg synes det er kjekt å drive med ungdommer og aktiviteter. På mange måter er det som å komme tilbake. Jeg var utplassert på bydelshuset da jeg gikk på barnevernslinjen. I en periode på fire år arbeidet hun med voksne og rus. Hun var ansatt ved Juvåsen i Suldal, og beskriver det som en tøff opplevelse på godt og ondt. Det er et hardt arbeid, med mange triste historier og skjebner. Det er vanskelig å slutte med rus, jeg har sett hvor veien kan gå. Hun ønsker ikke å innta en rolle hvor hun går med pekefingeren ovenfor ungdommene, men er klar for å veilede dem hvis temaet skulle dukke opp. Erfaringen min sier meg at det ikke nytter å stå med pekefingeren. Ungdommene skal, og må lære av sine valg. Man I Gausel Bydelshus, Heddeveien 141, 4034 Stavanger. Det vil også bli: Kantine med salg av mat Salg av kaker, kaffe og brus Ansiktsmaling og konkurranse for de minste Salg av aloe vera-produkter mm Håper du kan sette av dagen og komme. Vi vil ha med informasjon om dyrene som er klar for adopsjon. Kom og slå av en prat med oss om du vil vite mer om arbeidet vårt. Håper å se nettopp deg! Har du lopper eller ønsker å hjelpe til så send oss en epost til nord-jaeren@dyrebeskyttelsen.no. kan si hva man mener, men en trenger ikke påføre dem noe. De må tråkke utenfor og lære og reise seg igjen, men ønsket er at jeg kan være med å veilede så godt jeg kan, i alle aspekter av livet. Nye tanker og ideer Når tilbudet på Gausel bydelshus starter opp igjen i september, vil det bli noen endringer. Tidligere har de fleste aktivitetene vært lagt til rett etter skoletid, mens det nå vil bli flere kveldstilbud. Endringene betyr imidlertid ikke at bydelshuset vil holde stengt på dagtid. Det er forespeilet at det blir mindre tilbud på dagtid. Blant annet regner vi med at midttimetilbudet til Godeset skole blir innskrenket til onsdager. I tillegg til at de har kantine her på fredagene. Det nye tilbudet gjør at bydelshuset har flere åpnings timer i uken. Planene er at huset vil ha åpent på tirsdagskvelder og annenhver torsdag og fredag, i partallsukene. Meling ser for seg at det fremdeles vil være klubbtilbud for enhver smak. I tillegg til den brede kompetansen, har hun en forkjærlighet for teater og antikviteter. En dag i uken er hun klubbmedarbeider ved barneteateret på Rogaland Teater. Hun elsker retrodesign, går på loppemarkeder og arrangerer selv garasjesalg. Dette vil nok ungdommene få erfare. På torsdager vil vi prøve å få i gang en temakveld. Hver måned vil det være et nytt tema, hvor vi skal lære noe. Det kan for eksempel være; matlagingskurs og oppussing av møbler. Vi skal gjøre noe aktivt, med de midlene vi har tilgjengelig. Meling ønsker å engasjere ungdommene og vil utfordre dem til å komme med ideer om hvilke aktiviteter klubben skal gjennomføre. Ungdommene skal selv være med å bestemme hva vi skal gjøre. Jeg ser for meg at vi kunne hatt en Gauselrevy. Hvis de klarer det på Gosen, må vel vi også kunne klare det. En revy vil innebære flere aspekter. Ungdommene må lage kostymer, rekvisitter og lære seg lys og lyd. Tradisjonsrike Step-In vil fremdeles være en del av tilbudet. Da blir det diskotek, mat og sosialt samvær for ungdommene i bydelen. Irene Meling ny fritidsleder på bydelshuset. Åpent hus Gausel bydelshus har vokst seg stort, og blitt en populær møteplass for små og store. Huset har besøkende i året, hvorav er ungdommer. Meling håper hun kan bidra til at huset også i fremtiden kan befeste sin posisjon i bydelen. Det er mange organisasjoner som bruker huset på kveldstid, det er kjempeflott, men jeg vil også at ungdommene skal få sin plass. Et sted å gå. Dagens ungdommer sitter mye inne, derfor er bydelshuset en plass hvor vi kan samles for aktiviteter. Bydelshuset er et hus for alle. Det vil fremdeles være mulig å leie lokaler. Meling skryter av hvor flott og veldrevet bydelshuset er. Hun mener blant annet Magnar Birkeland skal ha noe av æren for dette. Å overta etter Magnar blir en hard jobb. Det blir som å hoppe etter Wirkola. Magnar har vært med å bygge opp et flott hus, men jeg håper at brukerne forstår at det må skje en utvikling. Selv om det er mye som fungerer bra, er det viktig å kunne tenke nytt og annerledes. Hun forteller at det er viktig å skape trygge rammer for ungdommene. Det legges stor vekt på å holde alle arrangementene rusfrie. Hvis jeg måtte sitte på et kontor hele dagen, hadde jeg langsomt dødd. Jeg liker å være i aktivitet, jeg liker ungdommer, og har en spesiell form for humor. Det gleder meg stort når ungdommene går i gang med et prosjekt, uten å være redde. Jeg liker at de spør og undrer over ting. Ingenting er bedre enn å se når de finner sin plass. Godt samarbeid Sammen med Elsie Steinsvik og mange andre, håper Meling at Gausel bydelshus vil være et attraktiv sted. Hun håper alle synes det er greit at det kommer inn nytt blod. Jeg kommer sikkert til å tråkke i noen salater. Hvis det er noe jeg lurer på, er det god hjelp her på huset. Samarbeidet med Elsie fungerer veldig bra. Hun er en spenstig dame, med hele kontrollen, og hun kjenner bydelen. Jeg tror vi kan lære mye av hverandre. HINNAvis ønsker Irene Meling lykke til i den nye jobben ved Gausel bydelshus. Tekst og foto: Jone Lindanger

15 31. august 2015 HINNAVIS 15 helse velferd omsorg PensjonistPartiet stavanger Kommunevalget 2015 «Det lysner i skogen...» To ganger tidligere i 2011 og 2013 har den mørklagte folkestien rundt Jåttånuten vært tatt opp i HINNAvis. Folket ønsket seg lys, og i 2013 kunne vi dokumentere med bildebevis at noe var på gang. Gledelig er det å oppdage nå at lyset er på plass, lysstolper på rekke og rad «pryder» folkestien. Nå er det mulig å ta gå- og løpeturer langs den flotte stien selv etter mørkets frembrudd. Takk til bydelsutvalg, brukerne, kommunen ja, alle de som har jobbet for å få dette på plass og at det kom på plass. GOD TUR! Tekst og foto: Asbjørg U Haraldsen Kanskje eg dummet meg ut! Når familien samlast, enten der er åremåls dagar eller andre minnedagar. Så er det ofte einkvann har et eller anna å fortelje. Er det skulebarn tilstade, vert dei spurd korleis det går på skulen, om dei har heime lekser, om dei er flinke å lese høgt. Og om dei trivest og er glad i skulen sin. Det er sikkert mange morosame hendingar som aldri kjem offentlig fram, men nokre ser ut til å versere blant folk flest. Eg vil nå fortelje ein småskulehistorie. Den hadde eg høyrt for ei tid sidan og tykte den hadde eit poeng i seg. Eg såg da ingen problem, å knytte den til barne-barne mitt da, men i ettertid litt dumt. Sonen min, er far til barne-barne, og var til stade i stova da eg fortalde detta: Læraren til barne-barne, hadde spurt elevane i klassen om nokon kunne forklare kva ingen ting var? Barne-barne rekte handa opp og sa: Far seier ei halve på to, er ingen ting! Alle lo, såg på faren, som dei venta ei forklaring frå han! Men han satt der stram i ansiktet og såg i golve. Det vart stilt i stova, ei sers lang stund for meg, som følte på meg stirande auger, som misslikte denne historien. Til slutt sa eg: Det er da berre spøk! Det vart etterpå eit samtaleemne, om lærarane fekk vite mykje fortruleg frå heimane. Har dei teieplikt om slikt noko?, var det nokon som spurte. Det er sikkert utruleg mykje som vert sagt heime, bak fire vegger, men som barn likevel oppfatte. Eit gamalt ordtak seier: Små gryter har og øyrer! Seinare, då me skulle gå heim kvar til seg, kjem sonen min bort til meg. Far, om du er gamal har du ikkje lov til å ljuge slik på meg! Eg svara, du må vera den einaste her inne, som ikkje oppfatta dette som ein vits! Nei -- lytt til dei som får folk til å gråte og ikkje til dei som får deg til å le! Man skal ikkje le av ingen ting! Tekst: Toralf Sæle Foto: Axel H Leversen

16 31. august 2015 HINNAVIS 16 Kultur på tvers at Up and Downs (forening for ungdom med down syndrom) skal fortsette å arrangere sine fantastiske diskokvelder. Dersom dere ønsker å leie lokaler eller starte opp aktiviteter så er det bare å ta kontakt. Mobil er Arelis Jacquelina av Elsie Frugård Steinsvik mobil kommune.no Så er sommer og ferie over, det er godt å være i tralten igjen. For på Gausel bydelshus er det liv og røre fra første dag. Åpen barnehage er på plass, foreldre kan bare møte opp med sine små mandag, tirsdag og torsdag på bydelshuset. Se for øvrig egen notis. De fleste har fått med seg at vår alles kjære Magnar er sluttet og jobber nå i Sauda. Vi har fått ny fritidsleder: Irene Meling som gleder seg til å starte opp nye ungdomstiltak i bydelen. Hver tirsdag vil det være temaklubb og torsdag og fredag i partallsuker, så er det liv og røre i Step In. Det er portrett intervju med Irene i avisen i dette nummer, for å bli bedre kjent med henne. Pilates om torsdagen er åpen for alle, møt opp kl. 17 og opplev en time som gjør godt for kroppen din. Så kan du jo fortsette med swing eller salsa etterpå, Salsaklubben er en åpen aktivitet som er gratis for danseglade folk. Eller hvorfor ikke yoga dersom du er hjemme en tirsdag formiddag, møt opp på bydelshuset kl. 10 og Melanie er din instruktør. Dyrebeskyttelsen arrangerer loppemarked i bydelshuset lørdag 12 september fra kl. 10 til kl. 16. De trenger lopper, ting og tang, krims og krams. Så rydd i kjeller og loft og lever ditt bidrag til bydelshuset fra nå og frem til 11. september. Ring oss på dersom du er i tvil om vi er tilstede. Støtt opp om en viktig sak. (Se informasjon annet sted i avisen) 12. september foregår det jo så mye annet også, da er det Aktivitetsdagen på Knudamyrå, hvor alle lag og organisasjoner presenterer seg gjennom aktiviteter, stands og underholdning. Vi har 10 års jubileum, dette vil selvsagt bli markert. Gratis T- skjorter til snille barn, premier til organisasjoner som deltar og barn som er med på aktivitetsløypa. SR bank stiftelsen ga oss kr som gjør oss i stand til å slå litt ekstra på stortromma. Alle unger i bydelen vil få en brosjyre i ranselpost på skolen som gjelder dette arrangementet. (Se plakat med info annet sted i avisen). Så start dagen 12. september med å besøke loppemarkedet på bydelshuset før du tar turen til Forus og Gausel sitt idrettsanlegg på Knudamyrå og får se og oppleve det unike mangfoldet som råder av frivillige organisasjoner i Hinna bydel. (Se plakat annet sted i avisen). Lørdag 19. september arranger Tvillingklubben sitt årlige bruktmarked. En sjelden anledning til å få kjøpt skikkelige leker, utstyr og barneklær til en god pris. Og her er dobbelt av alt. Dørene åpnes kl. 10 i Gausel bydelshus. Gausel menighet arrangerer sin årlige julemesse lørdag 14 november i kirken og bydelshuset. Garantert å finne fine julegaver til hele familien på dette markedet. Det stopper ikke der, vi fikk en henvendelse fra to herlige damer i bydelen - 28 november slår de til med sitt eget julemarked på bydelshuset. I månedsvis har de sittet og laget spennende ting som kan bli de fineste julegaver. De vil servere eksotisk mat og alt er duket for en kulturopplevelse for hele familien lørdag 28. november. (Se informasjon og egen plakat annet sted i avisen). Så synes vi det er ekstra kjekt BAMSEFARET ÅPEN BARNEHAGE PÅ GAUSEL BYDELS- HUS -et tilbud til deg som er hjemme med små barn. I Bamsefaret åpen barnehage møter du mødre, fedre, besteforeldre, aupairer og dagmammaer. Du får venner og blir kjent med norsk barnehagekultur. Du blir tatt imot av førskolepedagoger og hver dag har vi samling med sang og musikk. Vi kan også bidra med råd og veiledning om små og store utfordringer i arbeidet med små barn. Du bestemmer selv når du vil komme og gå. Vi har åpent: Mandag , tirsdag og torsdag Vi holder til i Gausel bydelshus, Heddeveien 141 (rett ved siden av Gausel kirke og Gautesete skole). Ring oss gjerne , eller les om oss på kommunens nettsider: Julemesse på Gausel bydelshus Vi er to venninner fra Venezuela som heter Jacquelina Sánchez og Arelis Heredia. Vi har bodd i Stavanger siden Vi er veldig glad i håndarbeid og lager forskjellige dekorasjoner til hus og arrangementer som f.eks bryllup og bursdager. Denne gangen skal vi introdusere nye ideer og produkter til jul og vi ønsker å presentere et lite stykke fra vårt land og kultur og litt fra andre kulturer, samt norsk kultur. Vi arranger denne Julemessen på Gausel bydelshus, den 28. november 2015, fra Kl. 10:00 til Kl. 20:00. Også andre som driver med håndarbeid vil presentere sine produkter på denne messen. Dem vil tilby diverse håndarbeid produkter som julegaver, julepynt, malerier, smykker og et variert utvalg av mat. Vi er takknemlige til Elsie Frugård Steinsvik for hennes hjelp slik at vi får gjennomføre dette arrangementet. Vi satser på å kunne gjennomføre slike messer de kommende årene også. Alle er hjertelig velkomne den 28. november på Gausel bydelshus. Hilsen Arelis og Jacquelina SUZO-seminar på Vier pinsen 2015 Jeg synes det er kjekt på Vier -fordi jeg lærer nye ting og får nye venner. (Emma) -fordi det er timer med instruktørene, og fordi vi kan padle i kano. (Sara) -fordi vi bader, prater og koser oss (Tora) -fordi vi bader, spiller og gjør masse gøy! (Meta) Av instruktørene lærte jeg -hvordan jeg kan gjøre for å spille sterkt. (Alma) -at jeg må være mykere og mer avslappende. (Emma) -å ha bedre buekontroll. (Meta) -å ha mykt håndledd. (Ingrid) -å lage historier, så det blir enklere å spille. (Sara) -å holde buen bedre og å stoppe tidsnok og å ikke holde buen på feil sted og å ikke mose kyllingen og å ikke klemme inn vinduet og det var alt. (Tale) Supre barn, supre foreldre og supre instruktører! Enda et kjekt seminar vel i havn! Tekst: Kjersti Aurbakken, orkesterleder Husk å stemme!

17 31. august 2015 HINNAVIS 17 Formiddagstreff i Gausel kirke Formiddastreffet er et tilbud for voksne som er hjemme på dagtid. Vi samles hver første tirsdag i måneden kl :00 i kirkestuen (utenom juli og august). Vi har lagt opp program som inneholder allsang, inviterte gjester som snakker om ulike tema og vi har en andakt. God bevertning og åresalg hører med til programmet. Høstens program: 1.september Guri Tysse kommer fra interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende. Hun vil orientere om et prosjekt for hjemmeboende med demens og andre tilbud som tilbys. Hun ønsker å bringe åpenhet rundt temaet demens. Ingeborg Voll kommer fra Hverdagsgleder og vil informere om deres arbeid og tilbud. 6. oktober Frelsesarmeen i Stavanger ved Astrid Frafjord kommer og besøker oss. Det blir andakt, sang og musikk og fortellinger fra Nairobi. 3. november Hva er BÅDEOG huset? De sier om seg selv: «BÅDEOG er BÅDE et hus med mange rom; kafé, konferanse, veiledning, kapell, OG en måte å tenke på». Vi får besøk fra BÅDEOG huset i Sandnes. Der vi skal få høre hva dette huset er og inneholder. 1.desember Juleavslutning med grøt. Prest Øyvind Tjelle og kantor Ernst Monsen blir med. VEKSTDAGER 0-18 ÅR I HINNA KIRKE Gjennom trosopplæringen vil Hinna menighet støtte foreldre og faddere slik at alle døpte får den oppfølgingen de ble lovet under dåpen. I Hinna er denne oppfølgingen kalt Vekstdager. Vekstdagene skal hjelpe barn og unge på troens vei gjennom opplæring, samtale og kjekke aktiviteter tilpasset de ulike aldersgruppene. Alle kirkemedlemmer i målgruppen får invitasjon i posten, men invitasjon og påmelding blir også publisert via nettsiden. Alle er velkomne! V0 Fadder- og foreldresamling: Hva: En felles samling for foreldre og faddere i forkant av dåpen. Her snakker vi om innholdet i dåpen, hvordan dåpsgudstjenesten foregår og hvordan Hinna menighet ønsker å følge opp de døpte barna i årene som kommer. Når: 20. aug, 17. sept, 22. okt, 19. nov kl V0 Babysang: Hva: En sangsamling for barn 0-1 år med voksenfølge hvor vi synger, danser og spiller på instrumenter og bruker ulike regler. Etter sangsamlingen spiser vi lunsj i lag. Babysang er et kurs over 8 ganger. Se www. hinnakirke.no for oppstart av nytt kurs. V1 Sanggudstjeneste: Hva: En gudstjeneste hvor 1-åringer med voksenfølge er spesielt invitert. Elementer fra babysang repeteres og videreføres. Såpebobler, ballonger og hav er noe av det du vil oppleve. Etter gudstjenesten er det «kirkesaft» og her vil 1-åringene få en liten gave fra kirka. Når: 25. okt kl V2 Julevandring: Hva: For 2-års-kullet med voksenfølge. En julevandring i kirka der vi skal følge stjernen, møte gjetere, engler, dyr, vismenn, smake på kakemenn og til slutt ende opp i stallen hvor Jesusbarnet er. Når: 6. des kl V4 Min kirkebok: Hva: For 4-års-kullet med voksenfølge. 3 tirsdager kl med middag og samling, en lørdag med enkel middag, lek, tegning, sang og undretur rundt om i kirken. Søndagen mottar 4-åringene kirkebok på gudstjenesten. Når: 8. sept, 15. sept og 22. sept kl sept kl og 20. sept kl eller V5 Koffor då?: Hva: 5-års-kullet med voksenfølge inviteres til voksen- og barnesamling om sorg og det kristne håp. Info om samtalekort og lørdagsgrøt. Samling med utdeling av gave. Når: Lør 31. okt kl og søn 1. okt kl V7 Vær Beredt: Hva: 4 samlinger for 2. klassinger. Du får lære å bruke kniv, tenne bål, førstehjelp, lage pinnebrød, og høre om at Gud har skapt verden og at vi må passe på den. Gjennomføres i samarbeid med KFUK/ KFUM Hinna-speiderne. Når: 15. sept kl , 22. sept kl , 26. sept kl og 29. sept kl V9 Kunst i Kirken: Hva: 4.klassinger inviteres til å prøve ulike kunstformer (eks. glasskunst, legokunst, trearbeid/sløyd, maling/akvarell) og lære om hvordan kunst brukes i kirken. Håp, kristne symboler og kunst i kirken er hovedtema disse dagene. Pga. ulik dato på skolene for planleggingsdag, legges V9 i år til en lørdag. Når: 17. okt kl og 18. okt kl V11 Lys Våken: Hva: 6.klassinger inviteres til å sove i kirka og feire kirkens nyttårsaften med leker, film, festmåltid og deltakelse på gudstjenesten søndag. Lys Våken handler om å være lys våkne for hverandre, for det som skjer rundt oss, for Gud og for oss selv. Når: Fra lørdag 28. nov kl til søndag 29.nov kl FASTE AKTIVITETER I HINNA KIRKE TIRSDAGSMIDDAG Enkel middag for gammel og ung i menighetsalen. Påmelding. Send SMS til innen søndag. Pris: Voksen kr 60,-. Barn kr 20,-. (0-2 år gratis). Familie kr 140,-. Tirsdager kl SYNG Samling med sang, rytmer og lek. For ett-, to- og treåringer i følge med voksne. Tirsdager kl MINIGOSPEL Kor for barn mellom 4 og 7 år. Tirsdager kl MINI-KRIK Ny aktivitet fra høsten 2015: Fysisk aktivitet, lek og ballspill for 3-8 åringer. Tirsdager kl BARNEGOSPEL Kor for barn fra 2. til og med 7. klasse. Onsdager kl KFUK/M-SPEIDERNE 1.klasse-gruppe (Nytt i høst), Oppdagere (2.- og Stolte kunstnere fra «V9 Kunst i kirken.» Forventningsfulle barn i Hinna Minigospel er klar for sin årlige vårkonsert. 3. klassinger) og Stifinnere (4.- og 5. klassinger). Annenhver tirsdag kl KLUBB 67 Klubb for 6. og 7. klassinger. Biljard, bordtennis, airhockey, pizza, milkshake, andakt, turer, kiosk, brettspill ++. Annenhver fredag (oddetallsuker) kl KAFÉ KU Ungdomskafé fra 8. klasse og oppover. Salg av milkshake m.m., biljard, bordtennis, prating, spill, sang, andakt etc. Annenhver torsdag kl Hinna kirke, lørdag 24. oktober fra kl Vi ønsker å samle damer i alle aldre til damefrokost i menighetssalen. Det blir god frokost og samtale rundt bordene. Cecilie Bakkene Pedersen er invitert som taler.

18 31. august 2015 HINNAVIS 18 Tvedtsenteret på Forus Tvedtsenteret på Forus er en kundemagnet de fleste i Hinna bydel har et forhold til, fra å være en møbelutsalg på tidlig 80 tall har det vokst jamt og trutt med varierende innsalg av butikker. Modernisering og nye butikker hører til dagsorden og i dag framstår det på linje med de fleste handlesenter som tilbyr det aller meste en husholdning trenger. I forbindelse med vår artikkel om restruktureringen på Forusområdet, fant vi at det kanskje var av interesse for våre lesere å høre hva en av de lokale grunneierne, berørt av disse områdereguleringsplanene og pilotprosjektet på Forus, mener om utviklingen og framtidsutsiktene. Hvem er vel bedre egnet enn Administrerende direktør for Tvedt Eiendom og Tvedtsenteret, Arild Tvedt. Han stilte velvillig opp. Dette er noen av hans tanker om dette. Historikk Tvedt senteret ble etablert i 1982, hovedsakelig med møbler og interiør. Før denne tid var det kun møbellager for Møbelsenteret inne i byen. Etter hvert har den ene vare-giganten etter den andre kommet til. Tvedt senteret er lagt til rette for store enheter som setter krav til plass og plassering. Viktige butikker i dag er XXL sport og villmark, Skeidar, Barnas Hus. Malerbua og REMA Senteret ble etter hvert restaurert og modernisert og hadde nyåpning 11. november Dette og mer kan man lese på deres web side der man også finner informasjon om all tilhørende virksomhet; I tidsperioden fram til i dag har også antall bedrifter og ansatte arbeidere på hele Forus-sletta mangedoblet seg. Potensialet for handel her er derfor stort. Status i dag, fortsatt utvikling - For å si det sånn, så spises det omtrent matpakker hver dag her på Forus, det bygges fortsatt og nye bedrifter kommer stadig til. For at området skal ha vekst og ikke stagnere, er det viktig at alle drar i samme retning. All mediefokusering på at her legges alt ned, bevirker kun til en ting, nemlig at bedrifter som tenkte å etablere seg her, velger et annet sted. - Sentrumsutvikling i byen, i Sandnes og på Sola er ikke samme sak som tilrettelegging for fortsatt og fornuftig utvikling på Forus. Det ene er slett ikke til hinder for det andre og jeg er like mye opptatt av vekst og velstand i byen som på Forus. - Uten oljen i hele «storbymaskineriet», som minst inkluderer Sandnes i sør og Randaberg i nord, er Forus den vitale drivkraft. Stanser utviklingen her, påvirker det nok både Stavanger og andre sentra, sier Arild Tvedt. Pilotprosjektet for Forusvisjonen Da Forus Næringspark tok kontakt med arkitektene Juul/ Frost i 2012 for å utvikle Forusområdet, var dette et skritt i riktig retning. «Dette så jeg og de to andre største grunneierne, Sunde Estate AS og HABI, som en fornuftig tanke. Vi meldte oss øyeblikkelig på og ville være med på og utvikle området i stedet for å sitte i ro og bli utviklet. - Reguleringsforhandlingen er nå startet og det er stadige møter med kommunale og alle andre instanser og parter, faktisk to allerede denne uken, sier Tvedt - Kommunens eiendom på andre siden av Forusbeen, vis a vis Tvedtkvartalet der kommunens Renovasjonsavdeling holder til, blir nok også en del av reguleringsarbeidet. Her er det utlyst en spennende arkitekt konkurranse om best mulig utnyttelse av arealet, visstnok kalt European Potensialet er stort for at vi skal få til noe mer enn 9 til 4 byen. Boliger er viktig, først kanskje studentboliger eller eldreboliger av et eller annet slag, og etterhvert helst familieboliger. Til det trengs det jo en litt annerledes infrastruktur med blant annet skoler. - Vi har 3 barnehager, nærmeste skole er Godeset på østsiden av motorveien men den er vel trolig overfylt. Golfbanen må også sees i sammenheng med framtidige aktivitet utover normal arbeidstid. De første hoteller er allerede i drift og flere spisesteder, som ikke er bedriftskantiner, er etablert. - Gatene her må bli slik at de er relevante for folk til fots å bevege seg i, med tiltrekkende små butikker, kafeer, spisesteder og grøntarealer, ikke bare de store senterbutikker, selv om jeg er den siste som vil si noe negativt om dem. Altså noe for enhver smak. Flere gang- og sykkelstier må til, her har vi allerede startet arbeidet og de første er på plass. - Lederen av vår utmerkete restaurant Matsalen, har startet å realisere sin ide om å sette ut planter langs gangveiene med spiselige bær og frukter, slik vi har vært vant til langs steingjerdene på Jæren, bjørnebær bringebær etc. skal bløme. - For øvrig skal vi arrangere en liten festival med mye forskjellig innhold, ikke bare mat, som heter «Smaken av Forus», i slutten av september, sier Tvedt. Kraftsenter HINNAvis er helt enig med Arild Tvedt i at Forus er en kolossal drivkraft for hele det kommersielle spekteret på Nord Jæren, på samme måte som Stavanger sentrum er det og vil fortsatt være det kulturelle sentrum. Hvorfor er Tvedtsenteret bra for oss handlende? - Fordi vi har de store kjedene XXL, G Max, Skeidar, osv. Men, etterhvert også de små, for eksempel Brødrene Pedersen som nå har sin største butikk her og motebutikken Din Ztil som er populær, men også frisør, fotpleie har nok å gjøre. Så har vi Forus beste restaurant Matsalen og nå har vi også fått inn Sabi Sushi. - Vi har allerede en lokal betydning for folk i området. En Liten morsom historie er; tidligere hadde vi en skate rampe her som ungdommen brukte hver kveld. Disse ungdommene er for lengst voksne nå, men nå arbeider de der de skatet. Tvedt avrunder med «Vi satser på at vår lokale betydning for kunder og besøkende beholdes og økes ved stadig å fornye oss ved å etablere de tilbud som etterspørres.» Tekst og foto: Ulf Schjølberg Administrerende direktør for Tvedt Eiendom og Tvedtsenteret, Arild Tvedt. Tvedtsenteret.

19 31. august 2015 HINNAVIS Minnemedalje til Hinna-helt 19 Den 24. juni fikk Synnøve Øglænd fra Hinna overrakt regjeringens minnemedalje av ordfører Christine Sagen Helgø. I anledning markeringen av frigjøringsjubileet fikk regjeringen laget en minnemedalje for tildeling til norske og utenlandske militære eller sivile som en anerkjennelse for sin innsats i 2. verdenskrig. Kommunene fikk sende inn sine kandidater som hittil ikke hadde fått den anerkjennelsen de fortjente. Synnøve Øglænds innsats som sykepleier for natzweilerfangene i 1945 har blitt omtalt her i HINNAvis tidligere (3/2014). Hun trosset i ung alder og midt i krigen arbeidstjenesten for norske nazister og dro til Sverige. Her fikk hun utdannelse som sykepleier, og da de norske konsentrasjonsleirfangene ble løslatt i 1945 og sendt til Sverige med «de hvite bussene», var Synnøve blant pleierne som tok i mot dem. De fikk et rikt liv sammen til mannen døde. Synnøve feiret nylig sin 90-årsdag. Tekst og foto: Axel H Leversen private foto i svart/hvitt Synnøve Øglænd mottar minnemedaljen av ordfører Christine Sagen Helgø. Foto: T. Øglænd. OVER: Tidligere natzweilerfanger gjenforent: F.v. Synnøve Øglænd, Tore Jacob Øglænd, ukjent, Randi Bratteli og Trygve Bratteli. UNDER: En av de hvite bussene. Fant lykken Blant disse utmagrede fangene var det spesielt én fra Stavanger, Tore Jacob Øglænd. Han og Synnøve fant etter hvert hverandre, og ble gift og bosatte seg i Stavanger. Kongens fortjenestemedalje til Grete Hess Sømme fra Gausel Lørdag 28.februar: Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets avholdt sitt kretsting denne helgen. Grete Hess Sømme var invitert til frokost på Clarion Energy hotellet, uvitende om hva som skulle skje. Kretstinget startet med utdeling av Kongens fortjenestemedalje. Grete Hess Sømme fikk denne for sin mangeårige (45 år) innsats i Gymnastikk og Turn. Hun har vært instruktør i Lura Turn i årene og hun har sittet i styret i 30 år. Hun har representert Lura Turn i folketoget 17. mai i alle disse årene, og på kretstinget til RGTK i en årrekke. På kretsplan har hun vært med 4 år i valgkomiteen. Grete har i tillegg til dette vært instruktør for andre foreninger. Egne barn skulle begynne i Hinna Turn, men der manglet de instruktør, og hun påtok seg oppgaven. Hun mottok 10 års medaljen som trener fra Hinna IL i Allerede i 1996 fikk hun Norges Gymnastikk- og Turnforbund sin kretsfortjenestemedalje i sølv og i 2011 fikk hun den i gull. I 2011 ble hun Lura Turns første æresmedlem. Selv startet hun med turn som 3 åring i Sandnes Turnforening. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe delte ut medaljen og avsluttet talen med å si at Grete kunne glede seg til mottagelsen på slottet. Grete har enda ikke mottatt innbydelsen til slottet, men venter i spenning. Til daglig jobber Grete Hess Sømme som skolekonsulent på Gosen skole. Hun ble feiret av kollegaene på Gosen for både Kongens fortjenestemedalje og sin fødselsdag. Tekst: Thea Høie Varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Grete Hess Sømme (foto Anne Kristin Sollid) Både Kongens fortjenestemedalje og Gretes fødselsdag ble feiret på Gosen skole. (foto Karin Sunderø) Husk valgdagene, 13. og 14. september

20 31. august 2015 HINNAVIS 20 Vi kjemper for Hinna BOMPENGER Frp vil arbeide for å fjerne bompenger og rushtidsavgift. Bompenger er en ekstra skatt som blir pålagt innbyggerne i Stavanger. Når småbarnsforeldre skal levere til barnehage, skole, fritidsaktiviteter og arbeidsreiser blir de pålagt en ekstraskatt på kroner på år. Denne ekstrabyrden ønsker ikke FrP å påføre unge med studielån og boliglån. FrP ønsker at Stavangerregionen skal ha fullverdig kollektivtilbud som alternativ til privat transport. Offentlig transport skal være et godt tilbud, uten at politikere prøver å skyve bort privatbilens plass i innbyggernes hverdag. Frp står partiet som sier klart nei til bompenger. FrP står alene mot de andre partiene og trenger din hjelp for å få bort den ekstra veibeskatningen. Norske trafikanter betaler allerede veiavgifter, årsavgifter og drivstoffavgifter for å dekke vedlikehold og ny infrastruktur. Bare 30% av bompengene går til vei. PÅ valgdagen 14 september må du huske at alle andre partier er for bompenger. Si nei til bompenger og stem Fremskrittspartiet. SATS PÅ HINNA BYDEL FrP vil prioritere det viktigste først. Sterke stemmer i samfunnsdebatten tar til orde for sine hjertesaker som f.eks. nytt teater. FrP mener det er på tide å prioritere idrett, barn og unge og vil bygge svømmehall i Hinna bydel. Bydelen ble lovet svømmehall for år siden av de andre partiene. FrP vil innfri dette, slik at skoleelever slipper å bruke halve tiden av svømmeopplæringen på transport. TREFFSTED Ungdommene i nordre delen an Hinna bydel trenger et treff sted der. Gausel bydelshus ligger i søre delen av bydelen. Veien mellom er like lang som til Stavanger sentrum og derfor må også ungdommen i nord få et treffsted. Tekst: Bertha Veggeberg Foto: Marius Vervik Loppemarked på Frue gamlehjem Loppemarked har vært en tradisjon på frue gamlehjem i over 20 år. Dette skjer som regel en lørdag i august hvert år. Alt foregår utendørs, og vi er en stor dugnadsgjeng som setter alt ut dagen før. Været er ikke alltid på vår side, men erfaringene har vist seg at vi kan tåle det meste av vær. Dugnadsgjengen består av flere av de ansatte, gode naboer, tidligere ansatte, pårørende og andre frivillige. Uten alle disse frivillige hadde det ikke latt seg gjennomføre, så det setter vi utrolig pris på. Loppene kommer inn gjennom hele året, ettersom vi har god lagringsplass på loftet. Gamle og brukte ting er jo veldig inne i tiden, så dette markedet blir bare mer og mer populært. De fleste opplever at de har gjort en god handel. Prisene blir ikke satt for høyt, for det skal jo være et loppemarked. vi tenker at hvis folk blir fornøyde, så kommer de tilbake neste år. Vi har et telt som vi bruker til kafe, og der var der fire flinke frivillige jenter som solgte kaker, vaffler og kaffe. En time etter åpningen har vi auksjon, og den kan vare i fra to til tre timer. Her kan du virkelig gjøre et «kupp». samtidig så er det god underholdning for de som bare liker å sitte å følge med på alle de tingene som blir auksjonert vekk. Vi ser og at mange av våre kunder er trofaste og kommer tilbake år etter år. Pengene blir brukt til underholdning, turer og andre ting som gjør at beboerne får en god hverdag her på Frue. Alt det som ikke blir solgt, blir sendt videre med hjelpesendinger til land som har behov for det. Til slutt vil jeg gjerne få benytte anledningen til og takke alle som hjelper oss slik at vi kan ha denne «loppefesten» hvert år. Lopper både for små - Tekst: Sidsel Lyse Bilder: Line Pereira En viktig del av et loppemarked er kaffe, kaker og en god drøs. - og store.