ET TEMAHEFTE FRA FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET TEMAHEFTE FRA FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN"

Transkript

1 Ung med hj ertefeil 3 ET TEMAHEFTE FRA FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN

2 Ung med hjertefeil ja, hva så? Hva vet du om hjertefeilen din? Ble du operert som liten? Kanskje er hjertesykdommen noe du føler er en begrensning i livet ditt. Eller går du til kontroll en gang i året eller sjeldnere, og alt er greit? Kanskje har du bare et arr som minne fra tiden som hjertesyk. I alle år er det foreldrene dine som har tatt seg av hjertet ditt. Nå er det snart din tur. Du er ungdom, på vei til å bli voksen og må ta vare på deg selv og helsen din. Undersøkelser har vist at barn og unge med hjertefeil vet lite om sin egen sykdom. Før var jeg det søte, lille hjertebarnet, nå kaller legene meg en GUCH, gutsj eller hvordan det nå uttales. Hallo?!! Rolig nå. Du kan jo late som de sier GUCCI 2 Vi håper dette heftet kan hjelpe deg. Det går ikke an å lage en felles veiledning som passer alle, så det blir opp til deg å finne ut hva som gjelder for deg og ditt hjerte. Innhold Snart er alt opp til deg Side 3 Hjertebarnet Victoria snart GUCH Side 4 Å løsrive seg Side 6 Bli ekspert på ditt eget hjerte Side 8 Om hjertefeilen din Side 9 Behandling og undersøkelser Side 10 Nye operasjoner Side 12 Du er ikke alene om å grue deg Side 14 Betennelse i hjertet Side 16 Alkohol-narkotika-røyking Side 18 Kjærester og sånn Side 20 Graviditet og hjertefeil Side 22 Fysisk aktivitet Side 24 Kosthold til ungdom Side 26 Yrke & utdanning Side 28 Hva gjør FFHB for meg? Side 31 Tegnet av Ane Reppe FORSIDEFOTO: MORTEN KROGVOLD

3 Du har rett til å si hva du mener om hjertekontroller, undersøkelser, sykehusopphold og behandling. Du skal lyttes til og tas med på avgjørelser Fra du er 12 år kan du be om å få snakke med legen alene i tillegg til samtalene hvor foreldrene er med Når du fyller 16 år kan du nekte foreldrene dine å vite at du har vært hos lege Du har rett til å ha foreldrene dine hos deg når du er innlagt på sykehus til du er 18 år Fra 16 år er du over den seksuelle lavalder Når du er 18 år er du myndig og kan ta alle avgjørelser selv Snart blir alt 3 opp til deg Som du ser kan du bestemme mye fra du er ganske ung. Med rettigheter følger også et ansvar. De fleste ungdommer synes det er greit å la mamma og pappa styre alt som har med hjertefeilen å gjøre. De har jo ordnet opp for deg siden du var liten. La foreldrene dine fortsette å følge med på kontroller, medisiner eller hva det måtte være som gjelder for deg og ditt hjerte. Men begynn å følge med selv også! Lytt til hva legen sier på kontrollene. Spør hvis det er noe du lurer på. Be legen tegne og forklare hjertefeilen din og hva som er gjort under operasjonene. Spør om det er noe du bør passe på etter hvert som du blir eldre. Ta med deg penn og papir og noter ned viktig informasjon. Snart flytter du kanskje hjemmefra, begynner å jobbe, studere eller reise. Får ny adresse, nye omgivelser. Pass på at du melder i fra om hvor du oppholder deg, slik at du fortsetter å bli kalt inn til hjertekontroller. Med dette heftet ønsker vi å fortelle deg hva du bør vite noe om når du er ungdom med hjertefeil. Vi kan ikke gi deg svar på hva som gjelder for akkurat deg og din hjertefeil, men dette heftet gir deg et hint om hva du bør være oppmerksom på. Resten blir opp til deg å finne ut av. Det klarer du! Det er flott om du får foreldrene dine til å hjelpe deg de kan være viktige støttespillere videre i livet også.

4 Victoria Ødegaard Bove etter sin fjerde hjerteoperasjon på Rikshospitalet. (FOTO: MORTEN KROGVOLD) 4 Hjertebarnet Victoria på vei til å bli GUCH Hun har nappet ut øretelefonene med dunkende metal og smiler skjevt til fotografen. Med svarte naglearmbånd og hvit pasientskjorte. En tøff tenåring i barnlige omgivelser på Rikshospitalet. Typisk GUCH?

5 AV ANETTE BJERKE Det finnes ingen klar definisjon på når hjertebarnet går over i GUCHernes rekker, men en eller annen gang på veien fra tenåring til ung voksen får personer som er født med hjertefeil den medisinske merkelappen GUCH (Grown Up With Congenital Heart Disease). Ved norske sykehus regnes ofte alderen 16 til 18 år som en overgangsfase. - Vet du hvilken hjertefeil du er født med? - Nei, det er mamma som vet det, sier Victoria. Mamma Ingunn Ødegaard kan hjertefeilene på rams: Fallots tetrade, pulmonal stenose og hypoplastiske lungearterier. Hun synes ikke det gjør noe at datteren ikke kan navnene på diagnosene sine ennå. helt ærlige. Det var på sin plass å forklare henne alvorligheten. Hun måtte få vite at hun trengte denne operasjonen for å overleve, sier Ingunn Ødegaard. Hun synes det er riktig at de som foreldre finner ut av de tingene datteren lurer på og prøver å svare så godt de kan. Det er ikke sånt en 14-åring kan søke seg frem til på internett på egenhånd eller spørre venner om. HELSETILBUD FOR GUCH Rikshospitalet etablerer en egen GUCH-klinikk med spesialkompetanse på ungdom og voksne som er født med hjertefeil. Flere av de store sykehusene har fått egne opplegg for oppfølging disse pasientene. Men mange GUCH-ere faller ut av systemet. De forlater hjemstedet, begynner å studere og jobbe. Flytter hit og dit, og får ikke lenger innkallingene til kontroller. De gir kanskje blaffen, føler seg jo friske likevel. Legene advarer GUCH-ere mot å droppe ut på denne måten. For å unngå at GUCH-ere får unødvendige helseplager eller setter sitt liv i fare fordi de ikke vet nok om hjertefeilen sin, oppfordres de til å gjøre seg kjent med sin egen hjertesykdom. Allerede som ungdom bør de så smått begynne å lære om hjertefeilen og hva som er gjort for å korrigere den, vite hvilke hensyn som må tas, hva de må passe på. Det er imidlertid mange som kvier seg for å ta fatt på denne oppgaven, og det er ikke så rart: Informasjon om hjertefeil kan virke veldig komplisert og vanskelig. KOMPLISERTE DIAGNOSER Som 14-åring er Victoria Ødegaard Bove fortsatt å regne som et barn i norsk helsevesen, men hun er på vei inn i GUCH-ernes rekker. - Det er jo ikke så lett å sette seg inn i dette, jeg synes det er ganske vanskelig selv også. Hun må slippe å ta det ansvaret allerede nå, mener Ingunn Ødegaard. UNDRENDE OG UROLIG Victoria ble operert for første gang da hun var åtte uker gammel. Hun hadde nye operasjoner da hun var tre og åtte år. Da Victoria var 13 år måtte hun hjerteopereres for fjerde gang. Hun var redd og grublet mye over hjertesykdommen. - Jeg husker nesten ingenting fra de andre operasjonene, men denne gangen gruet jeg meg skikkelig da det nærmet seg. Jeg spurte mamma og pappa om alt mulig både før og etter operasjonen. Jeg synes det var best å prate med foreldrene mine om det jeg tenkte, ikke så mye med vennene mine. - Jeg var litt engstelig, for å si det sånn, sier hun. FORKLARTE ALVORET Victorias bekymringer og uendelige spørsmål ble en ny erfaring for foreldrene. - Victoria hadde mange tanker, følelser og meninger. Hun var veldig direkte, spurte oss rett ut om hun kunne dø. Vi valgte å være MUSIKKINTERESSERT Innimellom blir Victoria forbannet og synes det er urettferdig at akkurat hun ble født med hjertefeil. Hun blir lei av legebesøk og undersøkelser, synes det er dumt at hun blir fortere sliten enn jevnaldrende. Men vanligvis tenker ikke Victoria over at hun er hjertebarn. - Jeg gjør det samme som alle andre, tar meg bare en pause når jeg blir sliten, forteller Victoria som har musikk som sin største interesse. Det går i røffe riff med metal, black metal, punk og rock. Nå lærer hun å spille elgitar. Mamma Ingunn Ødegaard er glad for at datteren ikke tenker på hjertesykdommen til daglig. - Jeg synes det er naturlig at vi som foreldre følger med på det som er viktige for helsen hennes, for eksempel at hun må ta antibiotika for å forebygge endokarditt, at hun ikke bør ha hull i ørene og så videre. Etter hvert har hun jo fått mer ansvar selv, blant annet for å ta medisinene sine, påpeker hun. - Vi passer på henne, men overbeskytter ikke. Går ikke rundt og sier huff og huff, husk at du har hjertefeil. Hun skal jo snart ut i den store, farlige verden, fastslår Victorias mamma. 5

6 AV PSYKOLOG TORUN VATNE, Rikshospitalet Å løsrive seg 6 Å være selvstendig innebærer å søke støtte når man har behov for det, og å holde folk litt vekk når det føles best for en selv. Å løsrive seg fra foreldre er ikke å ta avstand fra dem, det er å ha dem akkurat passe nære. Som tenåring med hjertefeil har du kanskje behov for å ha foreldrene dine litt nærmere enn andre på enkelte områder av livet. Se på dine foreldre som ressurspersoner for det er det de er, mennesker med mye nyttig kunnskap og masse kjærlighet du kan trenge i visse situasjoner. Men for både deg og foreldrene dine er det viktig med litt avstand og et privatliv! Foreldres behov for kontroll er kjærlighet Foreldrene dine har gjennom barndommen din investert mye omsorg og tid i deg med et mål for øye at du skal ha det så bra som mulig. Men foreldrene dine skal nå være involvert på dine premisser ikke sine egne. Dette kan være veldig vanskelig for dem fordi de selv har et stort behov for å vite at du har det bra både helsemessig og følelsesmessig. Alle foreldre, uavhengig av barnas helsetilstand, kan ha problemer med å slippe taket, og stole på at barna deres greier å ta vare på seg selv. Det er nok enda verre for dine foreldre som faktisk kanskje har måttet kjempe for livet ditt og hatt et stort ansvar hengende på sine skuldre under dine sykdomsperioder. Vær åpen, men vern om ditt privatliv For at foreldrene dine skal klare å slippe taket må du hjelpe dem. Du må hjelpe dem med å være åpen slik at de forstår at du klarer deg. Å være taus og innesluttet og be dem om å ikke blande seg kan gjøre dem paniske og kontrollerende. Men igjen: husk å sette grenser, foreldre skal ikke vite alt om sine barn du skal ha et privatliv. På den andre siden kan det å være åpen om ting føre til nyttig hjelp fra foreldre. Gjennom hele ditt liv har foreldrene dine fått mye viktig kunnskap om din hjertefeil, som du trenger for å kunne ta vare på deg selv. Ta ansvar for din egen helse En viktig del av å løsrive seg er å ta ansvar for egen helse. Foreldre til alle ungdommer maser om kosthold, søvn og påkledning. Du har noe ekstra. Du har en hjertefeil som krever oppfølgning. Det er viktig at du har kunnskap nok til å følge opp sykdommen din. Kunnskap får man best ved å delta aktivt under undersøkelser. Det er lett å bli passiv når foreldre er tilstede hele tiden og stiller spørsmål. Det er nå kanskje på tide at du går alene til legen, i hvert fall er alene deler av tiden. Å være selvstendig betyr ikke å være alene med sine problemer Foreldrene dine kan igjen føle dette er vanskelig fordi de er redde for at du ikke får med deg viktig informasjon - det klarer du! Bruk penn og papir. Skriv ned spørsmål du har i forkant slik at du ikke glemmer noe, kanskje kan du også skrive ned noen spørsmål foreldrene dine har Ta med penn og papir til undersøkelsen også, slik at du kan notere ned noen stikkord hvis du har behov. Når det føles godt å ha dem nære Noen ønsker mer avstand fra foreldre mens andre føler seg utrygge uten dem i nærheten. Kanskje har du ikke

7 vært borte fra foreldrene dine, overnattet hos andre eller vært på klasseturer uten foreldrene dine. Det er viktig å være for seg selv og klare seg på egen hånd, men det kan føles veldig vanskelig. For å klare det kreves det trening, slik man trener på alt annet her i livet. Turer og leire med FFHB kan være en mulighet for å trene på å være borte fra foreldre. Da er du i en gruppe som forstår situasjonen din og med mennesker rundt deg som passer på. 7 En viktig ting ved å være selvstendig er å kunne sette ord på det en har behov for. Deretter er det viktig å prøve å få tilfredstilt disse behovene. Om du klarer det på egenhånd eller om du får hjelp fra andre er likegyldig så lenge du har det bra! Å være selvstendig betyr ikke å være alene med sine problemer.

8 Bli ekspert på ditt eget hjerte øvre hulvene hovedpulsåren (aorta) lungepulsåren (pulmonalarterien) 8 høyre forkammer pulmonalklaffen trikuspidalklaffen nedre hulevene aorta Her ser du et normalt hjerte. Det har et forkammer og et hjertekammer på venstre side og et forkammer og et hjertekammer på høyre side. De to forkamrene er skilt av en vegg som kalles atrieseptum. De to hjertekamrene er skilt av en vegg som kalles hjerteskilleveggen eller ventrikkelseptum. Mellom forkamrene og hjertekamrene er det hjerteklaffer som sørger for at blodet strømmer i riktig retning (trikuspidalklaffen og mitralklaffen). De to hulvenene (øvre og nedre) samler det oksygenfattige blodet fra kroppen og leder det til høyre forkammer. Blodet går så gjennom trikuspidalklaffen til høyre hjertekammer. venstre forkammer mitralklaffen aortaklaffen venstre hjertekammer hjertemuskelen hjertespissen hjerteskillevegg (ventrikkel septum) Høyre hjertekammer pumper blodet gjennom lungeklaffen (pulmonalklaffen) til lungepulsåren (pulmonalarterien) som leder blodet til lungene. Blodet kommer så oksygenrikt tilbake fra lungene til venstre forkammer ned gjennom mitralklaffen til venstre hjertekammer. Venstre hjertekammer pumper så blodet gjennom aorta-klaffen og ut i hovedpulsåren (aorta) og ut i kroppen. NOEN NYTTIGE NETTADRESSER

9 Om hjertefeilen din Hva heter hjertefeilen? Hvor sitter feilen og hvordan ser den ut? Hvordan er den reparert og hvordan ser hjertet mitt ut nå? Hvordan fungerer hjertet i dag? Hvordan kan jeg merke om hjertesykdommen forverres? Hvorfor er det viktig å gå til kontroll hos hjertelege? Hvis hjertesykdommen blir verre, hva kan gjøres med det? Hvordan og når skal videre kontroller av hjertet foregå? Hvordan oppstår hjertefeil? Kan jeg ha arvet feilen, og kan mine barn arve den? Hva bør jeg vite om hjertefeilen i ungdomstiden? Må jeg ta hensyn til hjertefeilen ved valg av utdanning og yrke? Vet du svaret på alle disse spørsmålene? Da er du i så fall én av svært få. De fleste unge mennesker som er født med hjertefeil eller som er blitt hjertesyke som barn, vet veldig lite om hva som feiler dem. Når du skal på neste kontroll kan du notere ned ting du lurer på og stille spørsmål som dette. Mye informasjon kan du finne på egenhånd, men husk at du og ditt hjerte er helt spesielt. Du kan lese om eller møte personer med samme diagnose som deg, men som likevel er helt ulike. Personer med samme hjertefeil kan ha vidt forskjellig funksjonsnivå og opplevelse av sin hjertesykdom. Barnehjertehåndboka på der kan du finne informasjon om hjertefeil i Hjerteskolen og om hvordan hjertefeil kan behandles i Operasjonsskolen Da legen og foreldrene dine prøvde å forklare deg hjertefeilen din da du var liten, gjorde de alt de kunne for å forenkle den vanskelige informasjonen. Det gjør at mange har ganske fantasifulle forestillinger av hvordan hjertet ser ut. Noen ganger kan disse bildene bli ganske skremmende. Som gutten som hadde fått høre at et hull i hjertet var tettet igjen med en propp. Han så for seg en plugg som når som helst kunne sprette ut igjen slik at blodet fosset ut. 9

10 Behandling og undersøkelser Ved kontroller av hjertet til ungdom med hjertefeil, benyttes flere former for undersøkelser. De fleste har du kanskje vært borti allerede. 10 Ultralyd/Ekkodoppler Gjør det mulig å se hjertets oppbygning og foreta målinger av hastigheten på blodets gjennomstrømning. Be om å få se på noen av bildene og bli forklart hva legen ser etter. Teknologien er under stadig utvikling. Noen sykehus har tatt i bruk ultralyd med 3D-bilder. EKG EKG registrerer den elektriske strømmen i hjertet. For å finne ut om du har rytmeforstyrrelser (kalles også arytmi) kan det være nødvendig med EKG-måling i 24 timer. Hvis du har grunn til å tro at du har rytmeforstyrrelser, men slike målinger ikke avdekker dette, finnes det en liten dings (Reveal) som kan opereres inn under huden. Denne gir døgnkontinuerlig overvåking av hjerteslagene over lang tid. RØNTGEN En røntgenundersøkelse av brystkassen gir et bilde av lungene og hjertets form og størrelse. Det gir viktig informasjon om blodtrykket i lungene, om det er væske på lungene og om hjertet er unormalt stort. CT (Computertomografi) foregår ved at du legger deg på skannerbordet og overkroppen føres inn i skannerens runde tunnelåpning. Benken beveger seg langsomt frem og tilbake og det blir en svak støy mens det hele pågår. CT brukes blant annet for å få finne trange blodårer. Ved MR (Magnetisk Resonanstomografi) ligger du inne i en trommel som ved CT. Skanneren kan bråke fælt slik at du må beskytte ørene. Det kan føles ubehagelig å være inne i en MR, men det er viktig at du ligger stille og beholder roen. Du kan få beskjeder og snakke via en intercom. MR er veldig nyttig for å få mer detaljerte bilder av hjertet enn det en kan oppnå med ekko. PET (Posisjons-emisjons-tomografi) er en nokså ny undersøkelsesmetode, som blant annet kan brukes til å kartlegge blodtilstrømningen til hjertemuskelen. KATETERISERING For å få mest mulig presis informasjon om hjertet ditt, kan det være nødvendig med en kateterisering. Da føres tynne plastrør (som regel via lysken) opp til hjertet. Under en kateterisering foretas ofte angiografi. Angiografi eller arteriografi er en diagnostisk metode, hvor et røntgenbilde eller MR-bilde blir tatt for å fremstille innsiden av blodfylte strukturer som arterier, vener og hjertekamrene. Som barn får du narkose under hjertekateterisering, men når du blir eldre får du lokalbedøvelse og beroligende medisiner. Be om å bli forklart det som skal skje på forhånd. ELEKTROFYSIOLOGI Ved mistanke om rytmeforstyrrelser kan det være at legen ønsker å foreta en elektrofysiologisk undersøkelse. Dette minner om en kateterisering, men her blir en ledning ført inn i hjertet via blodårene i lysken. Ved hjelp av elektriske støt og medikamenter kartlegges rytmeog ledningsforstyrrelser i hjertet. Normalt foregår dette uten narkose når du har blitt over 12 år, men du får lokalbedøvelse og beroligende middel.

11 BELASTNINGSTESTER Det er viktig å finne ut hvordan hjertet ditt fungerer under fysisk belastning. Som regel foregår belastningstester ved at du løper på tredemølle. Du har på deg neseklype og pustemaske over munnen, blodtrykksmansjett og elektroder, og blir bedt om å gradvis øke farten til maks av hva du orker. Noen sykehus har liggesykkel som gjør det mulig å foreta ultralydundersøkelse mens du sykler. Da får legen et enda bedre bilde på hvordan hjertet ditt jobber når du er fysisk aktiv. Spørreskjema Noen sykehus har innført rutiner for å forsikre seg om at du får den informasjonen du trenger om hjertet ditt når du blir ungdom. Du kan bli innkalt til samtale med lege eller sykepleier, ofte med utgangspunkt i et spørreskjema. Aktuelle tema kan være kunnskap om hjertefeilen, medisiner, fysisk aktivitet, livsstil, reiser til utlandet, seksualitet, prevensjon og svangerskap. Ta opp ting du selv lurer på! MEDISINER Hjertemedisiner har som formål å styrke hjertemuskelen eller å lette dens arbeid. Det kan være vanndrivende medisiner, medisin som styrker hjertemuskelens arbeidsevne (for eksempel Digoxin), midler som demper motstanden i blodets gjennomstrømning i kroppen (for eksempel Captopril), ulike medikamenter ved arytmi (for eksempel Beta-blokkere), samt blodfortynnende (for eksempel Marevan og Albyl E). HJERTEOPERASJONER Noen ganger blir det behov for nye kirurgisk inngrep selv om hjertefeilen allerede er operert. Det kan være at blodårer er blitt for trange, at det er blitt lekkasjer i klaffer, implantater som må skiftes ut eller andre ting som gjør at legene mener det er nødvendig med nye inngrep. Det kan være tøft å måtte gjennom nye hjerteoperasjoner, men husk at nå er det ikke like alvorlig som da du var baby. Kirurgene bruker uttrykk som å skifte reservedeler og komme inn til service når de opererer ungdom med hjertefeil. De nye operasjonene er som regel ikke like kompliserte som da hjertefeilen i sin tid ble korrigert. KATETERBEHANDLING Stadig flere tilstander kan behandles med katetermetoden. Kateterbehandling brukes blant annet til å lukke hull, åpne klaffer og utvide årer. Hvis du skal behandles med kateter, får du narkose. ABLASJON (BRENNING/NEDFRYSING) Ved hjerterytmeforstyrrelser kan det være nødvendig å brenne vekk eller fryse ned det området i hjertet som er årsaken til problemene. Såkalt ablasjon (radiofrekvensablasjon eller cryoablasjon) foregår i sammenheng med en elektrofysiologisk undersøkelse. Legen fremprovoserer rytmeforstyrrelser, lokaliserer hvor det kommer fra og bryter den uønskede elektriske impulsen ved å svi/fryse i dette området. Det er snakk om bitte små flekker som brennes/fryses, og når behandlingen er vellykket kan du bli helt kvitt rytmeforstyrrelsene. PACEMAKER En pacemaker er et lite apparat med et batteri som erstatter eller supplerer hjertets egne elektriske impulser. Den opereres inn under huden på brystkassen hos ungdom/voksne, og kobles til hjertet med ledning(er). HJERTESTARTER Hvis du har hatt tilfeller av hjertestans eller har høy risiko for livstruende hjerterytmeforstyrrelser, kan du få implantert en hjertestarter (ICD). Defibrillatoren sender elektriske støt hvis hjertet stopper. TRANSPLANTASJON Hvis alle muligheter innen kirurgi og medisiner er forsøkt uten at pasienten blir bedre, vil legene kunne vurdere transplantasjon. Det vil si at det syke hjertet (eventuelt også lunger) erstattes med organer fra en donor. Fordi kroppen reagerer med å prøve å støte vekk fremmed vev, er det nødvendig med livslang medisinering. Det er mangel på donorhjerter, derfor må den som trenger nytt hjerte belage seg på å stå på venteliste. 11

12 Kanskje må du inn til service En del av dem som blir operert for hjertefeil som barn, trenger nye operasjoner Tidligere var vi nok litt for optimistiske og trodde vi hadde korrigert hjertefeilen for alltid, men mange blir å betrakte som pasienter resten av livet. De må inn til service, sier barnehjertekirurg Egil Seem ved Rikshospitalet. KOARKTASJONER Blant hjertefeilene som kan ha behov for nye operasjoner er Fallots tetrade, koarktasjoner (forsnevringer) og transposisjoner, spesielt pasienter som ble operert etter Senning-Mustardmetoden og mange med klaffefeil. Mange av de Fontan-opererte trenger også nye inngrep. - En gruppe vi ser at det blir viktig å følge er koarktasjonene. Den kirurgiske metoden vi brukte tidligere var ikke så god som man trodde. Det viser seg at koarktasjonene i større grad påvirker hele aortabuen, slik at vi i dag går mer drastisk til verks når vi opererer, forteller Seem. På nyfødte og små barn kan en innsnevring (koarktasjon) se ut til å sitte veldig avgrenset i hovedpulsåren (aorta), men det viser seg at det kan oppstå nye forsnevringer under vekst. Pasienter operert for koarktasjon må derfor inn i et system for oppfølgning. Noen av koarktasjonspasientene kan også få problemer med aortaklaffen og aorta ascendens (første del av hovedpulsåren). For å forebygge at nye forsnevringer oppstår, fjerner kirurgene i dag mer av aorta enn tidligere. KLAFFELEKKASJER En gjenganger i GUCH-oppfølgingen er klaffelekkasjer. Rikshospitalet spesialiserer seg på nye kirurgiske teknikker for å hjelpe dem som får lekkasje i aortaklaffen og andre klaffer. - Det er et satsningsområde å bevare egne klaffer ved aortainsuffienser. Teknikken går ut på å preservere klaffen hvis den fortsatt har bra seilmateriale i stedet for å erstatte den med biologisk eller mekanisk klaff. Slik håper man å utsette implantasjon av ny klaff med til 20 år, sier Seem. Kirurgene skreller og renser klaffen slik at den gjenvinner sin bevegelighet og samtidig strammer man opp klaffer som henger for mye. Lekkasjen blir borte eller redusert til et minimum og pasienten slipper å få operert inn et fremmedlegeme. - Dette er spesielt gunstig for unge jenter som vil bli mødre, de får noen år på seg til å gjøre unna barnefødsler før de eventuelt må sette inn mekanisk klaff senere i livet. Man kan gjennomføre et svangerskap med mekanisk klaff også, men det innebærer større risiko og forutsetter mye tettere medisinsk oppfølging.

13 13

14 Du er ikke alene om å grue deg Tenk om jeg får mensen når jeg ligger på operasjonsbordet. Må jeg være naken på legevisitten? Hva hvis noe går galt? Tenk om jeg dør. Tannregulering og pubertet. Sjenanse og usikkerhet. Det er ikke lett å være tenåring. Spesielt ikke hvis man må gjennom en hjerteoperasjon. 14 Å skulle hjerteopereres er tøft å takle for de fleste, og for dem som er i brytningen mellom barn og ungdom, kan det være ekstra ille. - For de tenåringene som er nødt til å bli operert, er det en ekstra påkjenning at man er i denne alderen, sier sykepleiespesialist for hjertesyke barn ved Rikshospitalet, Anne Alvestad Berglund. - Ungdommene er redde for helt andre ting enn mindre barn. De er redde for å være nakne, redde for å få mensen, redde for smerte, forteller hun. Stor engstelse Noen hjemsøkes også av angst for å dø. De er store nok til å skjønne hva det er som skal skje, og aner at de løper en risiko for at noe skal gå galt underveis. Alvestad Berglund understreker at det er helt normalt å være redd for å hjerteopereres. - Selv voksne, tøffe mannfolk er puslete og redde i en slik situasjon. Det er ingen grunn til å tenke psykiatri selv om tenåringen er bekymret og grubler over livet og døden foran en stor hjerteoperasjon. Mange blir helt tause og vil ikke snakke om angsten sin, andre graver og spør om den minste detalj. Uansett er det viktig å akseptere engstelsen, og det er viktig å informere. Hvis tenåringen selv ikke tar initiativet, bør foreldrene uoppfordret fortelle om det som skal skje, råder Anne. - Bør man pynte på informasjonen, prøve å bagatellisere? - Nei, man bør i utgangspunktet være helt ærlig. Foreldrene er de beste til å vurdere eget barns evne til å Da jeg våknet fra den første opperasjonen og fikk vite at den var mislykket, ble jeg sjokka og irritert. Visste da at jeg måtte igjennom en ny operasjon dagen etter som var alvorligere. Da jeg ble lagt i narkosen andre dagen var jeg redd for å dø. Husker jeg tenkte, enn hvis strømmen går? Turte ikke å spørre om det. Morten, som ble operert som 14-åring

15 Husker at jeg så på sytøyet og tenkte: Hva skjer hvis jeg dør nå? Vil mamma fullføre dette broderiet? Charlotte, som ble operert som 13-åring forstå informasjonen, og kan tilpasse måten å formidle det på. Forklart på en lettfattelig måte behøver ikke konkrete opplysninger om operasjonen og tiden etterpå skremme, sier Anne. - Generelt er det viktig å fokusere på at motivet med hjerteoperasjonen er at man får et bedre liv etterpå; motivasjonen er positiv, poengterer Anne. Hjelp så flaut.. I puberteten er mange ekstremt sjenerte. Bare tanken på å ta av seg på overkroppen overfor mannlige leger, kan skremme vettet av en jente som er i ferd med å få bryster. - Hva gjør dere for å hjelpe disse tenåringene? - Vi tar inn de ungdommene som ønsker det, til samtaler før operasjonen for å forberede og prøve å berolige dem. De er gjerne mest opptatt av hva som skal skje med dem når de er våkne, og reagerer på alt som kan virke litt pinlig. Vi er nøye med å informere mest mulig om det som foregår. For eksempel forteller vi at det må settes inn kateter. Voksne blåser i sånt, men en som er midt i puberteten kan få helt hetta av det. Det ser ut til at de frykter det å miste kontroll over kroppen sin. Kroppen er ekstremt privat i den alderen. Mange har en sirkel rundt seg, som nesten er synlig. Budskapet er klart: Kom ikke for nær, takk, sier Anne. I puberteten er ofte alt som har med kroppen å gjøre flaut og problematisk. - Det eneste som går greit er armer og ben. Alt under haka og over knærne er helt tabu. Dette vet både sykepleiere og leger, og de prøver å ta hensyn, blant annet ved å dekke til eller la tenåringen beholde mest mulig klær på i forbindelse med undersøkelsene. Under selve operasjonen er man naken, men alt bortsett fra operasjonsstedet er jo dekket til av grønne kleder, sier Anne. Mange unge jenter sier også at de er livredde for å måtte stelles av mannlige sykepleiere. - Da prøver vi å unngå å bruke mannlige sykepleiere, men vi kan ikke garantere at vi alltid får det til. Erfaring viser imidlertid at mange av tenåringene som bekymrer seg en hel masse på forhånd, likevel takler ting bra når de først er blitt lagt inn på sykehuset, forteller Anne. Blir baby igjen Etter operasjonen er det en del foreldre som opplever at tenåringen plutselig ter seg som en småunge igjen. - Det som skjer kalles regresjon. Nyopererte ungdommer blir ofte sutrete og klager fælt til foreldrene sine; anklager dem for at de har smerter. Det er en helt naturlig greie. I møtet med en krise som en hjerteoperasjon er, blir du liten og hjelpetrengende. Helst ville de nok ligget i fanget til mamma og være babyen hennes igjen, men de har bare blitt så altfor lange og store siden den gang, smiler Anne. - Det er ikke godt å være nyoperert, men både foreldrene og pasienten skal vite at vi sykepleiere og leger vil gjøre alt vi kan for å lindre smerter og finne løsninger som letter situasjonen, påpeker Anne. 15 Ikke sitt for deg selv og gru deg, da blir det bare verre. Therese, som ble operert som 15-åring

16 ! Finn ut om du er en av dem som bør forebygge bakteriebetennelse i hjertet Betennelse i hjertet (endokarditt) Når du har medfødt hjertefeil kan du være mer utsatt for å få betennelse i hjertet (endokarditt) enn normalt. 16 Det som avgjør om du har økt risiko for endokarditt er hvilken hjertefeil du har og hvordan hjertet ditt er korrigert. Den økte risikoen gjelder først og fremst dem som har lekkasje i hjerteklaffer, implanterte fremmedlegemer i hjertet (som for eksempel mekanisk klaff og goretexlapper- eller rør) eller åpne hull i hjertets skillevegg. Forhåpentligvis har du for lengst fått beskjed av kardiologen hvis du er en av dem som trenger å forebygge endokarditt, men er du usikker så spør. På medisinsk språk heter det å ta antibiotika for å forebygge betennelse i hjertet endokardittprofylakse. Endokarditt betyr betennelse i hjertet. Betennelsen skyldes bakterier, som via blodet trenger inn i hjertet. NÅR TRENGS ANTIBIOTIKA? Tannlegebehandling: Ved tanntrekking og rotfylling må du ha antibiotika. Kirurgiske inngrep: Alle former for kirurgiske inngrep krever antibiotika. Sårskader: Ved større sårskader som krever sying skal det gis antibiotika. Ved skrubbsår er det ikke nødvendig. Piercing/tatovering/hull i ørene: Frarådes, men hvis du gjør noe av dette, er det svært viktig at du tar antibiotika. Enkelt og greit Legen gir deg et skriv som du kan vise frem i situasjoner hvor det er behov for endokardittprofylakse. Du kan få resept på antibiotika på sykehuset, hos fastlegen eller hos tannlegen. For å slippe å bestille legetime hver gang du trenger forebyggende antibiotika, kan du få et glass med tabletter som du har til rådighet. Når du har tablettene tilgjengelig, er det bare å huske å svelge én dose én time før behandling. Puss, puss så blir det mindre kluss: Noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge betennelse i hjertet er å være nøye med tannhygienen. Puss tennene minst morgen og kveld og gå til tannlegen et par ganger i året. Bakteriell endokarditt, det vil si bakterievekst i den indre hjertehinnen, er en sjelden sykdom som kan inntreffe i både normale og unormale hjerter. Pasienter med medfødt hjertefeil har større risiko for slik infeksjon enn andre. Snakk med legen/kardiologen din hvis det er noe du lurer på. Det er viktig at du holder deg informert. Endokarditt må tas på alvor. Det er en alvorlig sykdom som kan ødelegge hjerteklaffer og vev.

17 Vi anmoder alle våre ungdommer om å fjerne eventuelle piercinger dersom de har en hjertesykdom som har øket risiko for å gi betennelse i hjertet, sier hjertelege Asle Hirth. Det er litt vanskeligere å gi klare råd når det gjelder tatovering. Legene mener det er lurest av deg å la være, men hvis du absolutt vil dekorere kroppen din med evigvarende tegninger så husk å ta antibiotika først! Advarer mot piercing Hvis du har økt risiko for endokarditt må du ikke få utført piercing fordi det medfører en konstant risiko for at bakterier kommer over i blodet og kan gi betennelse i hjertet. Hull i ørene er også en slags piercing og frarådes. Hvis du velger å trosse legenes advarsel, så husk i hvert fall endokardittprofylakse. 17 IKKE SÅNN: Hvis du har en hjertefeil som krever at du forebygger endokarditt, bør du ikke pierce deg.

18 Hjertefeil og alkohol 18 Det finnes mye informasjon om effekten av alkohol, og for de fleste holder det å bruke sunn fornuft i omgangen med øl, rusbrus, vin og brennevin. Generelt er det ikke grunnlag for å si at moderate mengder alkohol har skadelig virkning på hjertet. Men noen av dere bør være påpasselige. L Alkohol reagerer med noen av de kjente hjertemedisinene. Det er derfor svært viktig for deg som bruker hjertemedisin å avklare med din lege om medisinen gir noen problem i forhold til inntak av alkohol. Alkohol kan redusere kroppens evne til å absorbere medisinen, det kan forhindre medisinen i å virke og føre til rytmeforstyrrelser. K Å pimpe øl. Når det gjelder øl og rusbrus kan mengden inntatt drikke være et problem i tillegg til alkoholnivået i blodet; promillen. Store mengder væske fører til større belastning på hjertet og kan ved visse hjertesykdommer føre til hjertesvikt. L Dritings til stadighet. Å havne skikkelig på fylla hver uke er ikke bra for noen. Du risikerer å glemme å ta medisinene du trenger eller spy slik at medisinen kommer opp igjen. Hjerterytmen kan bli forstyrret, risikoen for å få blodpropp øker og det kan gi høyere blodtrykk. Overstadig fyll kan bringe deg opp i vanskeligheter, ulykker og usikker sex. Selv om ikke selve alkoholen skulle skade deg, risikerer du å miste hodet og gjøre ting som ikke er så bra for deg og din helse.! Den britiske GUCH-organisasjonen advarer mot å drikke energidrikker som inneholder store mengder sukker og koffein fordi den mener at slike drikker kan påvirke blodtrykk og hjerterytme. I Irland advarer man mot å bruke energidrikk for å slukke tørsten under trening. Det er ikke bevist at slik energidrikk kan være farlig for hjertet. Hjertefeil og narkotika Du vil kanskje oppleve at det blir brukt narkotiske stoffer på fest, kanskje blir du pushet til å prøve. Stå imot. Alle narkotiske stoffer virker på hjernen og de fleste vil derfor også påvirke hjertefunksjonen via blodtrykk og hjerterytme. Det er spesielt farlig for personer med hjertefeil å bruke narkotika. Tar du sjansen på å putte i deg stoffer som kan gi deg hjerteklapp, pusteproblemer, kramper og skyhøy kroppstemperatur (amfetamin) eller stoffer som øker risikoen for blodpropp, kan gi akutt hjerterymteforstyrrelse og plutselig død (kokain)? Neppe. Ikke ta sjansen på å bruke hasj eller marihuana heller. Også disse stoffene påvirker hjerterytme og blodtrykk. Og sniffing av lim og gass? Det kan få kroppen din til å fylle lungene med væske og i verste fall være dødelig. Doping. Du utsetter deg for stor helsefare hvis du bruker illegale dopingmidler for å bygge muskler og øke din utholdenhet.

19 19 Hjertefeil og røy king Røyking er som kjent ikke godt for noe. Helsemessig fører det i første rekke til lungesykdom, høyt blodtrykk og det fører til at koronarårene som forsyner hjertemuskelen med blod, tettes. Alle som har en hjertesykdom, enten du er født med en hjertefeil eller har blitt syk senere, har en viss påvirkning av hjertefunksjonen. Hos noen er den knapt merkbar, hos andre slik at de merker det i dagliglivet. Røyking legger en helt unødvendig byrde til hjertet. Hvorfor la hele bilen ruste ned fordi en har fått en liten ripe i lakken? Det beste er selvfølgelig å ikke begynne å røyke. Men har man først begynt, så er det aldri for sent å slutte. Det finnes i dag en rekke hjelpemidler for å stumpe røyken. Alle disse kan også brukes av ungdommer med hjertesykdom. Snakk med helsesøster eller fastlege for å få råd og hjelp til å slutte. r ngdomme u r o f verre e enn Er det esykdom å røyk rt med hje? t er! re for and r det klart de e ykehus ersitetss iv Ja, det n u d n ukela e Asle Hjerteleg d Ha Hirth ve

20 20 SEX og HJERTESYKDOM Mange hjertesyke ungdommer frykter at hjertet ikke skal tåle seksuelle sprell. Legene kan berolige deg: Du kan trygt ha sex! Pulsen og blodtrykket øker ved klimaks, men ikke slik at det er noen fare for deg. Er du usikker og føler utrygghet når pulsen øker og du er seksuelt opphisset, så prøv deg frem. Rent fysisk tilsvarer et vanlig samleie meter rask gange på flat mark og så opp to trapper. Og det finnes måter å nyte sex på som bruker mindre energi enn dette. Alle ungdommer har spørsmål om sex. Det er ingen grunn til at ikke også du har noe du lurer på rundt dette. Snakk med legen din! Kjærester og sånn Det gjelder for deg som for alle andre: Skaff deg prevensjon før du setter i gang med seksuell aktivitet. Og for deg som har hjertefeil: Snakk med legen din om hvilken type prevensjon som passer best for deg. Det er ikke lett å vite akkurat når man kommer til å ha samleie for første gang, så vær tidlig ute med å spørre legen eller kardiologen din! Da får du svar på om det holder å ha et kondom i veska eller om du bør sikre deg på annet vis. Det er ikke aldersgrense på prevensjon.

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Tannhelse og medfødt hjertefeil

Tannhelse og medfødt hjertefeil Tannhelse og medfødt hjertefeil Innhold Tannhelse hos barn med hjertefeil 4 Nye retningslinjer for å forhindre endokarditt 7 fakta om endokarditt 9 2 Ny brosjyre om tannhelse I dette heftet kan du lese

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tannhelse og medfødt hjertefeil

Tannhelse og medfødt hjertefeil Tannhelse og medfødt hjertefeil Innhold Tannhelse hos barn med hjertefeil 4 Nye retningslinjer for å forhindre endokarditt 7 fakta om endokarditt 9 Ny brosjyre om tannhelse I dette heftet kan du lese om

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer