Ingen Quick Fix i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingen Quick Fix i Europa"

Transkript

1 Ingen Quick Fix i Europa 7. april 2014 Forventninger om mer stimulering av økonomiene har bidratt til å løfte aksjemarkedene. I møte med svak vekst har myndighetene i Kina lovet å på ny øke kredittilgangen og stimulere til videre vekst ved å øke tempoet i bygging av ny infrastruktur og boliger til fattige. Det skal bygges 1000 km mer jernbanelinjer i år enn i fjor for å stimulere til vekst. I Europa er veksten lav og det er økende risiko for deflasjon. Euroen har svekket seg og rentene på statslån gått ned på forventninger om at ECB skal begynne å trykke penger. Realiteten er at lav og fallende pris og lønnsvekst i de kriserammede landene er måten å få balanse i økonomiene, så lenge en velger å beholde euroen. Derfor må en akseptere en lengre periode med svak vekst, fallende priser og lønninger i kriselandene. Vi venter allikevel at ECB vil gjøre mer siden prisveksten er svært lav også i kjernelandene. Mest sannsynlig er en ny runde med LTRO, og kanskje allerede på neste rentemøte. I USA er utviklingen positiv, men også der er veksten og sysselsetningen svakere enn ventet. Inntjeningen i amerikanske bedrifter i 2013 var lavere enn i 2012, og utsiktene for 2014 er nøkterne. Vi venter et godt år i USA, men tror de moderate utsiktene for vekst og inntjening vil gjøre at sentralbanken vil gi seg god tid på å trappe ned de månedlige støttekjøpene av statsobligasjoner. I Norge bremser veksten. Bedrifter melder om lavere investeringsplaner og flere planlegger å nedbemanne i Norge. Norges Bank holdt rentene uendret på rentemøtet 27. mars, og varslet at renten vil bli holdt uendret helt frem til høsten Bremser veksten i norsk økonomi videre opp, og arbeidsledigheten øker markert, vil Norges Bank måtte sette ned renten. Det eneste som kan hindre et slikt rentekutt er en videre kraftig oppgang i boligpriser og kredittvekst. Etter at flere banker har satt ned boliglånsrenten, har det gitt ny fart i boligmarkedet. Vi tror boligmarkedet vil ha en relativt flat utvikling ut året, og at styringsrenten holdes uendret. Alternativt kan Norges Bank velge å sette ned styringsrenten, og heller anbefale høyere kapitalkrav overfor bankene. Nye signaler om renteutviklingen kommer ikke før på neste rentemøte den 8. mai. Europa: Fallende prisvekst et nødvendig onde for å oppnå balanse Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 AKKURAT PASSE FART I AMERIKANSK ØKONOMI ER POSITIVT FOR AKSJER OG OBLIGASJONER! Etter en turbulent start på året har aksjemarkedene steget bra i begynnelsen av april på forventninger om mer stimulering fra Kina, Japan og Europa. I tillegg bidro fredagens arbeidsmarkedsstatistikk til å underbygge den positive utviklingen i amerikansk økonomi. Det ble skapt nye arbeidsplasser i USA i mars, og sysselsetningen i januar og februar ble oppjustert med til sammen Arbeidsledighetsraten ligger stabilt på 6,7%, siden flere melder seg ledige i økt håp om å faktisk få jobb. Bare de siste tre månedene har arbeidsstyrken økt med 1,3 millioner. Det kan se ut til at perioden med svake data grunnet ekstremt kaldt vær i USA i vinter er i ferd med å ta slutt. Med god, men ikke overveldende god sysselsetningsvekst, kan den amerikanske sentralbanken ta seg god tid med å trappe ned de månedlige støttekjøpene av statsobligasjoner. I mars reduserte de beløpene til USD 55mrd, og det er ventet at de vil gradvis fase de ut i løpet av året. Den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har steget til en ny all time high på i løpet av forrige uke, og det gir en oppgang på vel 2% siden nyttår. Siden sysselsetningen ikke var for sterk, bidro de til at også statsobligasjoner steg i verdi. Renten på en 10 års amerikansk statsobligasjon falt 0,06 %-poeng etter publiseringen av tallene til 2,7%. Med utsikter til deflasjon i Euroområdet og forventninger om økt stimulering fra ECB, har euroen svekket seg til 1,37 mot USD. Sentralbanksjef Draghi ble tolket som om han varsler at også ECB vil begynne å trykke penger om kun kort tid. Det har ført til lavere renter på statsobligasjoner i euroområdet, samt stigende børser og svakere euro. Den brede FTSE Eurofirst 300 har steget til 1323, en oppgang på 3,7% så langt i år, men godt under all time high fra september 2000 på Renten på statsgjeld har falt til det laveste nivået på 8 år i Italia, mens 5-års statsrenten i Spania har falt til et lavere nivå enn en tilsvarende amerikansk. Oslo Børs har steget 2,6% så langt i år til tross for en nedgang i oljeprisen på 6,3%. Oljeprisen har falt i takt med svakere data fra Kina. Kinesiske myndigheter har lovet å øke tempoet i infrastrukturprosjekter i en mini stimulipakke som ble annonsert i forrige uke, noe som bidro til å løfte aksjemarkedet. Avkastning fra investeringer i kredittobligasjoner har vært høyere enn aksjeinvesteringer i første kvartal i år, for første gang siden Obligasjoner med investment grade oppnådde avkastning på 2,7% mens high yield obligasjoner oppnådde 2,9%. Det var godt over avkastningen på den brede MSCI World Indeks på kun 0,8% i første kvartal. Det er flere forhold som har dempet optimismen for aksjer i år. Først var det uroen rundt Ukraina og fremvoksende økonomier som bidro til en rotasjon ut av aksjer og inn i sikrere obligasjoner. Videre viste det seg at inntjeningsveksten i 2013 var lavere for de fleste bedrifter enn i 2012, og dermed er det vanskelig å forsvare de høye aksjeprisene. På toppen er sentralbanken i USA i ferd med å redusere de månedlige støttekjøpene av statsobligasjoner, noe som reduserer likviditeten i markedet og øker risikoen for høyere renter på sikt. Med rekordlave styringsrenter i de fleste land, blir investorer presset til å ta mer og mer risiko for å oppnå en viss avkastning. Med høy prising i aksjemarkedet, har flere investorer valgt og heller investere i kredittobligasjoner og i høyere risiko statsgjeld som i Sør-Europa. USA: aksjemarkedet og 10 års rente Norge: Oslo Børs og oljeprisen Side 2 av april 2014

3 PENGETRYKKING OG REFORMBEHOV I EUROPA Med svak vekst, rekordhøy arbeidsledighet og fare for deflasjon i hele euroområdet, er det bare et spørsmål om tid før den europeiske sentralbanken begynner å trykke penger for å svekke euroen og stimulere til økt utlån fra bankene i Sør-Europa. På forrige ukes rentemøte varslet sentralbanksjef Draghi at de vurderte det, og selv den restriktive tyske sentralbanksjefen har varslet at han vil være åpen for utradisjonelle virkemidler om prisveksten fortsetter å bremse. Vi tipper at det vil etableres et nytt program der sentralbanken tilfører banker funding, enten i form av en ny runde med LTRO, eller en tilsvarende ordning som er ment å bidra til å senke renten og øke utlånene i de kriserammede landene. Deflasjon er en nødvendighet for de kriserammede landene, og eneste måte de kan bedre sin relative konkurranseevne mot andre euroland, så lenge de velger å beholde den felles valutaen. I tillegg er det et stort behov for strukturelle reformer i de kriserammede landene. Særlig Italia og Frankrike har hatt liten vilje til å gjennomføre nødvendige reformer. Med nye statsministre i både Frankrike og Italia, som har varslet vilje til å gjennomføre strukturelle reformer, er det håp om en ny retning for hele Europa. Med høy arbeidsledighet og anslag for BNP vekst i Frankrike på magre 1%, og i Italia på kun 0,7%, er det åpenbart behov for vekstfremmende reformer. Begge land har bedt om utsettelse på tidspunktet for å få underskuddet på statsbudsjettet under 3%. Med valg i mai ligger det dermed an til økte politiske spenninger i Europa. Valg i mai - reformbehovet er stort Det er valg til Europaparlamentet i de ulike medlemslandene i perioden mai. Det har blitt en økt folkelig motstand mot innstrammingspolitikken som føres i kriselandene, og nasjonalistiske partier har økt oppslutning i flere land. Frankrike og Italia har fått nye statsministere, etter at de gamle ikke evnet å gjennomføre nødvendige reformer. Nok et krav fra Frankrike om å få lengre tid på seg til å redusere underskuddet på statsbudsjettet til 3% kan få de politiske konfliktene i Europa til å blusse opp igjen. På den ene side står Frankrike og de kriserammede landene som ønsker å få bruke lengre tid til å omstille seg og til å redusere budsjettunderskuddene. På den andre siden står Tyskland og Finland, som mener at budsjettunderskuddene må ned og at det må innføres strukturelle reformer i kriseland. Frankrike har allerede fått utsettelse til 2015 med å redusere budsjettunderskuddet til 3%, etter at budsjettunderskuddet ble 4,3% i Holdningen fra Europakommisjonen, som ledes av finnen Olli Rehn, er at de ikke vil ha noe annet valg enn å straffe de som ikke overholder de nye finanspolitiske reglene. Til tross for økende folkelig motstand, er det ventet at det blir et stort flertall av eurovennlige politiske partier i Europaparlamentet. Foreløpige meningsmålinger tyder på at av 750 seter, så vil euroskeptikere kun få maks 200. Det gir et solid og styringsdyktig flertall for de som ønsker stø kurs. Vi får håpe nye regjeringer i Frankrike og Italia, og et nytt Europaparlament vil gjennomføre reformer for økt vekst. Jo lenger periode med svak vekst og høy arbeidsledighet, jo større blir risikoen for at det kommer et folkelig opprør og at det kan bane vei for nye sterke ledere i europeiske land. Håpet er at Frankrike, Italia og flere av de kriserammede landene vil innføre vekstfremmende reformer i tråd med det som ble gjort i Tyskland under Gerhard Schrøder, og i England under Blair. Utfordringen for både Vall og Renzi er at arbeiderklassen er blitt mindre, og at valgløftene fra de sosialistiske partiene om å bevare velferdsstaten som den er i dag, ikke virker troverdige i lys av både den økonomiske krisen og i møtet med eldrebølgen. Greier de to nye statsministerne å gjennomføre reformer vil det kunne løfte ikke bare optimismen i Frankrike og Italia, men også bidra til en ny kurs for hele Europa. Den europeiske sentralbanken må bli mer kreativ. IMF oppfordret i forrige uke Europa om å ta i bruk ukonvensjonelle virkemidler for å hindre deflasjon i Europa. Prisveksten falt til negativ årsvekst i Spania i mars, og for hele euroområdet er prisveksten på magre 0,5%. Det er godt under sentralbankens mål om en stabil prisvekst på nær 2%. Utfordringen er at når alle land i euroområdet får overskudd på handelsbalansen, så strømmer kapital inn til Europa, og valutakursen blir veldig sterk. Med sterk valutakurs, blir import billigere, og prisveksten blir lav. Når mange andre land trykker penger for å svekke sine valutakurser, bidrar det til at euroen blir ekstra sterk. Til nå har den europeiske sentralbanken vært tilbakeholdne med å trykke penger, siden det ikke er lov i henhold til deres mandat. Men, jo sterkere euroen blir, og jo lavere prisveksten blir, jo høyere blir sannsynligheten for at også Europa vil begynne å trykke penger. Selv den meget restriktive tyske sentralbanksjefen har ymtet frempå at han kan være åpen for pengetrykking om prisveksten fortsetter å falle. Side 3 av april 2014

4 I forbindelse med rentemøtet i forrige uke, der renten ble holdt uendret på 0,25% og bankenes innskuddsrente på 0%, åpnet sentralbanksjef Draghi for at de vil ta i bruk kvantitative lettelser for å bidra til å svekke euroen. Draghi uttalte at: "the ECB hasn't finished with conventional measures and there are also non-conventional instruments within its mandate". Draghi bruker betegnelsen QE (quantitative easing) i et svar på pressekonferansen, for på den måten å tydeliggjøre at ECB vurderer å øke pengemengden for å svekke valutakursen. Men, siden det er forbudt i henhold til traktaten for ECB å kjøpe statsgjeld direkte, så må ECB gjøre det på en mer kreativ måte. Forrige gang ECB økte pengemengden ved å trykke penger, så argumenterte de med at for å få pengepolitikken til å virke i hele euroområdet, måtte de ha tiltak som fikk ned lånerentene i de land som hadde høye renter. Måten de gjorde dette på var å tilby banker billig finansiering, slik at banker kunne bruke de pengene på å kjøpe statsobligasjoner med høyere avkastning. Dermed oppnår en to fluer i en smekk; bankene får høyere inntjening, og stater får lavere lånerenter med høyere etterspørsel. Som vi har skrevet før, så har banker kjøpt opp nesten all nyutstedt statsgjeld i land som Italia og Spania. Vi venter en ny runde med LTRO (Long Term Refinancing Operation) eller andre tiltak der sentralbanken kjøper opp bankgjeld, eller tilfører banker funding. LTRO ble etablert som en mekanisme for å sikre at banker i eurosonen har nok likviditet, slik at ikke en skal oppleve en ny periode som høsten 2008, da bankene sluttet å låne til hverandre i frykt for ikke å ha nok likvider til egne operasjoner. Når ECB introduserte LTRO programmet høsten 2011, ble det svært godt mottatt i markedet, og innledet en langvarig opptur i aksje- og obligasjonsmarkedet. Forventninger om en ny runde med LTRO har bidratt til en ny periode med stigende aksjekurser og fallende renter i Europa. Europa: fallende prisvekst Europa: fallende rente på 10 års statsgjeld Fare for deflasjon i Europa dessverre et nødvendig onde! Faren for deflasjon i Europa kan ikke diskuteres uten å se den i sammenheng med behovet for å rebalansere økonomiene etter krisen i Med fast valutakurs er det kun ved at priser og lønninger faller mer enn i andre land i euroområdet at enkeltland kan bedre sin konkurranseevne. Lønninger og priser steg kraftig i perioden frem til 2008 i kriselandene, noe som førte til tap av konkurranseevne, fallende eksport og stort underskudd på handelsbalansen. For å gjenvinne konkurransekraft og gjenvinne balanse i utenrikshandelen må det et tilsvarende kraftig fall i både priser og lønninger til. Som figuren under til venstre viser så var Irland det første landet som kuttet i nominell lønnsvekst, og de gjorde det av den enkle grunn at de ikke fikk noe krisehjelp. Hellas, som fikk krisehjelp, utsatte lønnskutt. Lønningene i Hellas økte med 44% frem til 2008, men har nå kommet ned og ligger rundt 8% over nivået fra år Det vil si at nesten hele lønnsøkningen fra 2000 til 2008 nå er borte! Også Spania har kuttet i lønninger, mens Frankrike og Italia har fortsatt med en jevn økning i lønninger i årene etter Med kraftig kutt i lønninger, økende arbeidsledighet og kollaps i boligbobler i flere land er det ikke rart at importen stopper opp, og landene får balanse i utenrikshandelen. Igjen skiller Frankrike seg ut i negativ retning, med et vedvarende underskudd på driftsbalansen, som vist i figuren under til høyre. Side 4 av april 2014

5 Europa: Lønnsvekst, indeks 2000=100 Europa: driftsbalanse, EUR mrd I etterkant av krisen i 2008 trodde de fleste politikere i de kriserammede landene at krisen skyldtes et midlertidig fall i etterspørselen. Dermed ble det benyttet klassisk keynesiansk motkonjunkturpolitikk, og det ble stimulert kraftig over statsbudsjettet i de fleste kriseland. Krisen skyldtes ikke bare svikt i etterspørselen, men var forårsaket av strukturelle problem og mange år med overinvesteringer og overforbruk. Ikke minst innså mange bedrifter at krisen ville bli langvarig, og de skalerte ned investeringsplaner og sparket arbeidere, noe som førte til en raskt økende arbeidsledighet. Krisen første til en statsgjeldskrise gjennom 3 kanaler; skatteinntektene i boomperioden viste seg ikke å vedvare, kollaps i boligbransjen ga store tap for banker og stater måtte skyte inn kapital i bankene, og den finanspolitiske stimuleringen i årene etter 2008 var stort sett virkningsløs og økte statsgjelden kraftig. De enorme ubalansene som bygget seg opp frem til 2008 er i ferd med gradvis å bli justert. Det kan bare skje gjennom en lavere prisvekst i kriselandene enn i kjernelandene som Tyskland, Nederland m.fl. Som vi har beskrevet tidligere så må både lønninger og priser på varer og tjenester til hjemmemarkedet justeres ned for å flytte kapital og arbeidskraft til eksportsektoren. Rebalanseringen går sakte, blant annet fordi tilgang på billige lån fra den Europeiske sentralbank har gjort det mulig for de nasjonale regjeringer å utsette nødvendige strukturelle reformer. Særlig gjelder dette upopulære reformer av arbeidsmarkedene i flere land. Frankrike og Italia har gjort svært lite på den fronten. Så deflasjon i de kriserammede landene i Europa er en nødvendig prosess for å rebalansere euroområdet. Utfordringen er at prisveksten i de sterkeste økonomiene også er lav. Tyskland har en prisvekst på 1,1%, Finland på 1,3%, Frankrike på 0,9%. Dermed må prisfallet i de kriserammede landene bli enda sterkere for å oppnå forbedring i konkurranseevnen. Det er den lave prisveksten i kjernelandene som kommer til å bli utslagsgivende for at ECB vil gjøre tiltak for å øke pengemengden og dermed bidra til svakere euro og økende prisvekst i kjernelandene. Som figuren under til venstre viser så har sentralbankens balanse blitt redusert siden 2012 i takt med at banker har betalt tilbake LTRO lån. Europa: sentralbankens balanse og LTRO Europa: konsumprisvekst på vei ned Side 5 av april 2014

6 Deflasjon i Spania Til tross for økende optimisme i Spania, falt prisene i mars med 0,2% sammenlignet med mars Fallet i konsumpriser var overraskende for mange, og har ført til en sterk debatt om utviklingen i spansk og europeisk økonomi. Den spanske økonomien har vært i resesjon siden 2008, med nær sammenhengende fall i BNP og stigende arbeidsledighet. I Q4 falt BNP med 0,2%, og arbeidsledigheten er 26%. For Spania er det svært alvorlig at både BNP og prisveksten faller, siden begge deler øker gjeldsbyrden. Nominell gjeld øker i % av BNP når BNP faller, og fallende prisvekst betyr at det er vanskeligere å få ned gjelden. Statsgjelden i Spania er rundt 100% av BNP. Jo flere som forventer at prisene skal fortsette å falle, jo flere kan tenkes å utsette kjøp av varer til prisene er blitt enda billigere. Selv om det kan tenkes at fallende priser skyldes midlertidige forhold, som effekten av momsøkningen i 2012 og påskens innplassering i mars i fjor, er realitetene at Spania er i ferd med å gjennomføre tøffe innstramminger, de justerer ned lønninger og kostnader for å bedre landets konkurranseevne. Med fast valutakurs er det kun intern devaluering i form av lavere lønninger og innenlandske priser som kan forbedre konkurranseevnen. For å forbedre konkurranseevnen mot andre euroland, må altså Spania ha en lavere pris- og lønnsvekst enn de andre landene. Når selv de euroland som opplever sterk vekst, som Tyskland, har svært lav pris- og lønnsvekst, øker presset på Spania for å ha enda lavere vekst i priser og lønninger. Selv om få tror på vedvarende fallende priser i hele euroområdet, så er det en klar risiko for en lengre periode med svært lav prisvekst, og med fallende priser i en del kriserammede land. Den lave prisveksten i Spania har overrasket de fleste prognosemakere, inkludert den spanske sentralbanken. De oppfordrer på sin side den europeiske sentralbanken til å gjøre mer for å unngå en for kraftig nedgangsperioden i Spania. Med stor statsgjeld og press for å redusere underskuddet på statsbudsjettet til det gjeninnførte kravet om maks 3% underskudd, har i realiteten Spania ingen egne virkemidler for å stimulere økonomien skulle perioden med deflasjon vedvare. Spania: fallende prisvekst Spania: økende optimisme Er det nok å prate ned renter og valutakurser? Det kan synes som om prat har blitt det viktigste virkemiddel i pengepolitikken. Det var Draghis løfte om å gjøre hva som helst sommeren 2012 som bidro sterkest til de raskt fallende statsrentene i euroområdet. Til nå har markedet blitt overbevist om at ECB til slutt vil komme til fornuft og begynne å trykke penger slik som USA, England og Japan har gjort i lang tid. Fallende prisvekst i kjernelandene vil trolig bli den triggeren som får ECB til å handle. Vi tror pengetrykkingen blir i form av en ny runde LTRO, eller andre tiltak for å få banker til å låne ut mer til bedrifter og husholdninger i de kriserammede landene. Skulle mot formodning ikke ECB levere faktisk handling, vil markedet trolig etter hvert miste tålmodighet, og det kan skape større korreksjoner i markedet. Sannsynligheten er svært stor for at ECB allerede på neste rentemøte vil annonsere en ny type stimulering. Alt annet vil være å leke med ilden. Banker investert i statsobligasjoner I forventning om at den europeiske sentralbanken skal begynne å kjøpe opp enten statsobligasjoner direkte, eller indirekte bidra til at banker kan øke sin beholdning av statsobligasjoner, har renten på statslån falt markert i år. Banker i euroområdet har økt sin beholdning av statsobligasjoner fra 4,2% av samlet aktiva i Side 6 av april 2014

7 januar 2012 til 5,8% i februar i år. I Italia er andelen økt til 10,2% og i Spania 9,5%. Reguleringsmyndigheter har advart om at den økende symbiosen mellom banker og stater via bankenes store eierandel av statsgjeld utgjør en risiko. Den økte andelen statsgjeld er drevet delvis opp av det nye Basel reguleringsregimet, der statsgjeld blir regnet som risikofritt. Dermed trenger ikke banker å holde noe kapital bak sine utlån til statsgjeld. Selv i Tyskland har bankers eierandel av statsgjeld økt til 4,3%, mens det er kun i Hellas at eierandelen av statsgjeld har falt, og er nå nede i 3,4%. Mellom 2011 og 2012 pumpet ECB inn EUR 1 000mrd i billig funding til banksystemet i euroområdet. Bankene kunne da låne i ECB til 1% rente, og investere dem i statsobligasjoner i Italia, Spania, Portugal og Irland til en betydelig høyere renter. Målet fremover er å skru sammen ECBs politikk slik at en oppmuntrer banker i større grad til å låne ut til bedrifter og ikke kun investere i statslån. Nye koster i Frankrike Etter et sviende nederlag for Hollande i lokalvalget forrige søndag, der Sosialistpartiet opplevde sitt dårligste valg siden 1983, byttet Hollande statsminister og gjorde flere rokeringer i regjeringen. Ved å bytte ut en eldre og politisk lite handlingskraftig statsminister med den populære og tøffe 51-årige Manuel Valls, varsler Hollande et taktskifte politisk. Til nå har Hollande-regjeringen virket handlingslammet og ikke evnet å innføre helt nødvendige reformer. I en kronikk i Financial Times i 2009, anklaget Valls den franske venstresiden for å være pompøse og utopian, og han slo fast at det ikke lenger er noen alternativ til kapitalisme og markedsøkonomi. Han uttalte videre at sosialist var et utdatert begrep. I primærvalgkampen i 2011 vant Manuel Valls kun 6% av de sosialistiske stemmene. Valget av Valls som statsminister er et tydelig tegn på at Hollande er trengt opp i et hjørne, og at han erkjenner et behov for å tiltrekke seg oppslutning fra velgere i midten i fransk politikk. Valls har blitt spesielt populær i Frankrike som innenriksminister for sin tøffe holdning til illegale innvandrere. Valls var kommunikasjonssjef for tidligere president Lionel Jospin, og ledet valgkampen som førte til en overraskende valgseier for Hollande. Håpet er at Valle vil bidra til en mer samlende strategi for vekst, der gode forslag blir kommunisert tydelig og der de gode forslagene blir gjennomført. For å balansere regjeringen har Hollande hentet inn sin gamle venn Michel Sapin som finansminister, og en svært venstrevridd Arnaud Montebourg som en utvidet økonomiminister med ansvar for økonomi, industri og digital utvikling. En annen politiker som ligger langt til venstre er Benoit Hamon, som blir utdanningsminister, et område som har opplevd høy utgiftsvekst de senere år. I tillegg har Holland hentet inn sin tidligere samboer, Segolene Royal, til å lede departement for miljø, energi, etter at miljøpartiet Det Grønne valgte å forlate regjeringen i protest mot at Valls ble statsminister. Den viktigste oppgaven vil bli å innføre flere vekstfremmede reformer, samtidig som Paris ønsker å få lengre tid til å redusere budsjettunderskuddet. Hollande har lovet å kutte skatt på arbeid med EUR 30mrd og redusere offentlig forbruk med EUR 50mrd. Valls har hatt sonderingsmøter med både Montebourg og Hamon for å bekrefte at de vil stå sammen med han i arbeidet med å innføre strukturelle reformer. Hvis de to støtter Valls, vil de kunne være viktige for å få med flere på venstresiden i et felles løft for å få innført helt nødvendige strukturelle reformer. Frankrike har en helt spesiell rolle i Europa, som en politisk motvekt mot Tyskland. Den politiske tyngden har de siste år blitt underminert av en svekket økonomisk konkurranseevne relativt til Tyskland. Handelsbalansen svekket seg gradvis fra midten av 1990-tallet, mye takket være de strukturelle reformene under Schrøder. I etterkant av krisen i 2008 har de fleste kriseland begynt å rebalansere sin økonomi, med fallende lønninger og redusert import for å oppnå balanse i handelen med andre land. Som figuren under til høyre viser, så har fortsatt Frankrike et underskudd på driftsbalansen. Side 7 av april 2014

8 Frankrike: handelsunderskudd mot Tyskland Frankrike: driftsbalansen i % av BNP Ny politikk i Italia? Den nye statsministeren, Mattoe Renzi, har som mål å modernisere Italia, redusere byråkrati og korrupsjon, samt kutte skatter og redusere underskuddet på statsbudsjettet. Ingen liten oppgave! Italia har Europas høyeste statsgjeld i % av BNP. Men, ser en på totalgjelden til både privat og offentlig sektor, er nivået under Spania og på nivå med Frankrike. Som vi har lært fra Japan, så blir gjeld et økende problem om ikke økonomien vokser. I perioden 2000 til 2013 vokste Italias BNP med i gjennomsnitt 0%. På toppen har den reelle produktivitetsveksten pr time arbeidet vært uendret, i en periode hvor andre euroland som Tyskland, Frankrike og selv Spania har økt sin produktivitet. Italias akilleshæl er det rigide arbeidsmarkedet. Siden sterke fagforeninger har kjempet frem goder for de som er i arbeid, og høye barrierer for de som ikke er i fast arbeid, har Italia Europas høyeste andel unge mennesker som verken er i arbeid eller under utdanning. Hele 20% av de mellom 15 og 24 år rapporterer at de verken jobber, studerer eller er på arbeidsmarkedstiltak. Italia har begynt arbeidet med å reformere økonomien og gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. Italia har også gjennomført en del tøffe innsparingstiltak, noe som gjør at økonomien fremover ikke vil bli like hardt rammet av innsparing som de har vært de siste årene. Veksten ligger dermed an til å øke forsiktig de neste årene, noe som vil gjøre det lettere for den nye statsministeren å få rom til å gjennomføre flere strukturelle reformer. Ikke minst forslaget om å kutte inntektsskatten med rundt EUR 10mrd vil bidra positivt. Det samme vil løfter om å utbetale et etterslep på offentlige regninger til privat sektor på opp mot EUR 70mrd. Den nye statsministeren Renzi er svært populær, og i meningsmålinger støtter hele 67% hans 100-dagers plan for å reformere Italia. Endringer i valgloven er allerede vedtatt av underhuset i parlamentet. Valgreformen vil gjøre det lettere å danne styringsdyktige regjeringer i Italia, noe som er svært etterlengtet og det viktigste enkeltmål for den nye statsministeren å få gjennomført. Det er svært viktig både for Italia, men også for hele Europa, at Renzi lykkes med å innføre nye strukturelle reformer. Det vil kunne løfte veksten i Italia, redusere arbeidsledigheten og bedre utsiktene for både italienske banker og utsikten for statsfinansene. Fortsatt er utlånsrentene til italienske bedrifter blant de høyeste i Europa. Her vil ny politikk fra ECB kunne gi kjærkommen støtte til særlig mindre bedrifter i Italia. Ny redningspakke til Hellas EU har etter 6 måneder endelig signert nok en hjelpepakke til Hellas, til en verdi av EUR 8,3mrd. Hjelpepakken vil deles i tre. Den første og største andelen på 6,3 mrd kommer akkurat i tide til at Hellas kan betale sine renter og avdrag på statsgjelden i mai. Det er først og fremst gjeld til ECB som skal betales. IMF er ventet å betale EUR 3,6mrd i mai, men må ha styrebehandling for å endelig vedta overføringen. Pengene har blitt holdt tilbake siden september, etter at EU/IMF hevdet at Hellas ikke hadde implementert avtalte reformer. I tillegg var det uenigheter om hvor solide de greske bankene egentlig var. Den greske regjeringen vedtok flere strukturelle reformer i forrige uke, og når de faktisk blir implementert vil pengene Side 8 av april 2014

9 bli overført. I følge IMF har Hellas nå penger nok for det neste året, og de forventer at Hellas vil greier å få lån i markedet etter det. Hellas er på god vei til å nå de mål som IMF har satt. Ledende indikatorer for gresk økonomi peker mot en positiv vekst i BNP i år for første gang siden Det er også håp om at de strukturelle reformer som er innført vil bedre vekstkraften i gresk økonomi. Med bedre utsikter for gresk økonomi har både greske banker og selskaper greid å låne penger i markedet, samtidig som renten på en 10-års statsobligasjon har falt til 6% i år. Med normalisering i både utsikter for økonomisk vekst, reformer og stabilitet i finansmarkedene, vil alt bidra til noe lettere lånetilgang for greske bedrifter og husholdninger. Hellas: økt optimisme bland bedrifter Hellas: fallende lånerente for staten Langsiktige utfordringer for Europa Selv om utsiktene for Europa nå er bedre, bunner mye av optimismen i finansmarkedene i en tro på stimulering fra sentralbanken. Europa har fortsatt en lang vei å gå med tanke på å rebalansere de kriserammede landene. Vi må forvente en lengre periode med fallende prisvekst, lav vekst, og høy arbeidsledighet i de fleste land i euroområdet. Tyskland er fortsatt motoren i Europa, men Tyskland har en av de største demografiske utfordringene. Fødselsratene er svært lave i Tyskland, og de vil oppleve store endringer i økonomien som følge av en raskt aldrende befolkning. Tysklands evne til å hjelpe de andre eurolandene vil reduseres i årene fremover. Det er derfor helt avgjørende at Frankrike og Italia gjennomfører strukturelle reformer, særlig på arbeidsmarkedet, for å øke vekstevnen. Veksten vil tilta, men vi kan ikke forvente at den skal opp på gamle høyder. Høy gjeld, aldrende befolkning og svak konkurranseevne for mange land, vil gi en beskjeden vekst i årene fremover. Side 9 av april 2014

10 USA AKKURAT PASSE FART! USA fortsetter sin positive utvikling, og det ble skapt 192,000 nye arbeidsplasser i mars. I tillegg ble sysselsetningen for januar og februar oppjustert med I tillegg økte den gjennomsnittlige antall timer arbeidet pr uke fra 34,3 til 34,5. Når gjennomsnittlig antall timer øker, vil normalt bedriftene etter hvert også øke antall ansatte. Det er fortsatt privat sektor som er motoren, og antall ansatte i de føderale offentlige stillinger ble redusert med i mars. Grunnen til at arbeidsledighetsraten forble stabil på 6,7% er en kraftig økning i arbeidsstyrken. Participation raten, altså hvor mange som er i arbeidsstyrken, steg fra 63% til 63,2%fra februar til mars. Mars blir trolig siste måned som blir påvirket av det ekstraordinært kalde været i USA i vinter, og vi venter derfor bedre nøkkeltall fremover. Fordelen med de moderat gode økonomiske nøkkeltall som har blitt publisert er at det gir den amerikanske sentralbanken god tid på seg til å gradvis trappe ned de månedlige obligasjonskjøpene (QE). Det er positivt både for aksjemarkedet og for rentemarkedet. Veksten i amerikansk økonomi synes derfor å være akkurat passe! USA: stabil arbeidsledighetsrate USA: økt sysselsetning i små bedrifter Kraften i den amerikanske oppgangskonjunkturen er større enn det som BNP tallene viser. Siden 2009 har privat sektor bidratt med en gjennomsnittlig BNP vekst på 3,3%, godt over BNP veksten for hele økonomien på 2,4% i samme periode. Når kuttene i offentlig sektor er gjennomført, vil hele økonomien trolig vokse nærmere gjennomsnittet for privat sektor. Særlig positivt er det at små bedrifter melder om økt optimisme og økt sysselsetning, som vist i figuren over til høyre. Det er i små og mellomstore bedrifter den store tyngden av arbeidsplasser skapes. Side 10 av april 2014

11 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 1999 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 1999 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 11 av april 2014

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Mot rentekutt i Europa

Mot rentekutt i Europa Mot rentekutt i Europa 4. november 2013 Veksten var positiv i tredje kvartal for de fleste land i Europa. De store handelsunderskuddene i kriselandene er borte, og renten på statsgjeld faller. Tyskland

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2019

Makrokommentar. Juni 2019 Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. August 2019

Makrokommentar. August 2019 Makrokommentar August 2019 Svake august-markeder Det ble en dårlig start på måneden da det 1. august, via Twitter, kom nyheter om eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Markedsvolatiliteten økte,

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. Juni 2018 Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2017

Makrokommentar. Mai 2017 Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2019

Makrokommentar. Januar 2019 Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2018

Makrokommentar. Oktober 2018 Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2019

Makrokommentar. Mars 2019 Makrokommentar Mars 2019 «Brexit» utsettes Etter to måneder med sterk oppgang i aksjemarkedene verden over, var det i mars noe roligere markeder. Noen unntak fra dette var India og Kina, hvor aksjer steg

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2019

Makrokommentar. Mai 2019 Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens

Detaljer

Hellas på vei ut av euroen?

Hellas på vei ut av euroen? Hellas på vei ut av euroen? 26. januar 2015 Med 99.8% av stemmene talt opp, ligger Syriza an til å få 149 mandater i parlamentet, 1 mandat unna rent flertall. Syriza vil nå forhandle med The Independent

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2018

Makrokommentar. Mars 2018 Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2018

Makrokommentar. Mai 2018 Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2018

Makrokommentar. Desember 2018 Makrokommentar Desember 2018 Ingen julefred i finansmarkedene 2 Det ble en trist avslutning på aksjeåret 2018, og fall på mellom 5 og 10 prosent var normalen i desember. Den japanske Nikkei-indeksen falt

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2019

Makrokommentar. Februar 2019 Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,

Detaljer

Makrokommentar. November 2018

Makrokommentar. November 2018 Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere

Detaljer

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018 NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN 2021 20. september 2018 Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig

Detaljer

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag 2. juli 2012 Gode intensjoner, men vanskelig å implementere Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat uttalte Albert Einstein. På

Detaljer

Makrokommentar. September 2018

Makrokommentar. September 2018 Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. April 2019 Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Europa i krise, ECB presses til pengetrykking

Europa i krise, ECB presses til pengetrykking Europa i krise, ECB presses til pengetrykking 1. september 2014 Gode utsikter for den amerikanske og britiske økonomien gjør at tidspunktet for første renteheving fra de to sentralbankene rykker nærmere.

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2017 Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2017

Makrokommentar. Mars 2017 Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2017

Makrokommentar. Oktober 2017 Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2016

Makrokommentar. Oktober 2016 Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom

What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom UK: handlekraftig regjering skaper ro Theresa May effektiv og nådeløs ny statsminister Omfattende omorganisering i regjeringen Inkludering av Boris Johnson

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Japan med ny fart på seddelpressen?

Japan med ny fart på seddelpressen? Japan med ny fart på seddelpressen? 3. desember 2012 2013 kan bli et år preget av svak vekst og ytterligere stimulering fra sentralbanker. I følge OECD skal OECD-landene stramme til i finanspolitikken

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Månedsrapport. Fortes rentefond på topp. Juni 2012

Månedsrapport. Fortes rentefond på topp. Juni 2012 Fortes rentefond på topp Månedsrapport Juni 2012 Første halvår 2012 ble en turbulent periode i finansverdenen, preget av blant annet eurokrise og 30 prosent nedgang i oljeprisen fra topp til bunn. Derfor

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2019

Makrokommentar. Juli 2019 Makrokommentar Juli 2019 Relativt flatt i juli 2 Alt i alt var det forholdsvis flatt i de globale aksjemarkedene i juli, men som alltid med betydelige regionale forskjeller. I Mexico, India og Sør-Korea

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer