Blå Liste Program

Transkript

1 Blå Liste Program Samarbeid med næringslivet - Bedre treningstilbud i sentrum - Ny studentvilla

2 Innhold: 1. Innledning 1.1. Programmet 1.2. Listen 2. Grunnsyn 3. Hovedsaker 3.1. Bedre treningstilbud i sentrum 3.2. Bedre samarbeid mellom universitetet og næringslivet 3.3. Gjenreising av studentvillaen 4. Forskning og utdanning 5. Læringsmiljø 6. Internasjonalt 7. Miljø 8. Likestilling 9. Velferd 10. Kultur 11. Organisasjon og studentdemokrati 1. Innledning 1.1 Programmet Dette programmet beskriver politikken vi har tenkt å føre i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen i valgperioden Ved å stille til valg på listen forplikter vi oss til å stemme i tråd med programmet på møtene. Ved behandling av saker som ikke er omtalt i programmet står vi fritt til å stemme etter egen overbevisning. Programmet består av ti kapitler i tillegg til denne innledningen. I kapittel 2 beskriver vi vårt grunnsyn, eller vår ideologi om du vil. I kapittel 3 beskriver vi våre hovedsaker ved dette valget. I kapittel 4-11 beskriver vi vår politikk etter tema. I en del tilfeller kunne vi skrevet om samme politikk i flere kapitler, da de i stor grad overlapper. For eksempel er et godt læringsmiljø avgjørende for god utdanningskvalitet. Vi har for ordens skyld valgt å holde de ulike områdene adskilt. For å unngå at programmet blir for langt inneholder hvert kapittel bare en kort beskrivelse av temaet, etterfulgt av en liste over ting vi vil arbeide for etter valget. Punktene er nummerert for å gjøre programmet enklere å bruke, men er ikke i prioritert rekkefølge. 2

3 1.2 Listen Vi er en liberalkonservativ liste i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og Velferdstinget i Bergen. Høyres studenter i Bergen støtter listen, og mange av oss er aktive i organisasjonen. Den har imidlertid ingen makt over vår politikk, og medlemskap i organisasjonen er ikke et krav for å stå på listen. Tilknytningen til Høyre gir oss innflytelse over partiets nasjonale politikk. Ved valget i fjor fikk vi 16,7 prosent av stemmene. Det gav oss fire seter i parlamentet, og to i velferdstinget. Slik ser listen ut ved årets valg: 1 Susann Strømsvåg (SV) 2 Ida Bring Løberg (SV) 3 Mia Milde (HF) 4 Eivind Storm- Olsen (MN) 5 Cecilie Andrea Løvseth Arnesen (SV) 6 Elise Loftheim (JF) 7 Marius Olaussen (SV) 8 William Alexander Jensen (SV) 9 Patrick Eriksson (SV) 10 Live Kroknes Berg (JF) 11 Kristoffer Johansen (MN) 12 Robert Langeland (SV) 13 Andreas Høglund (SV) 14 Anine Frølich (SV) 15 Kristine Prestby (SV) 16 Nicolai Såkvitne (JF) 17 Niklas Halvorsen (SV) 18 Sebastian Aguirre (JF) 19 Arne P. Sandvik (JF) 20 Ronny Blankenberg (JF) 21 Jon Fredrik Hole (MO) 22 Ragnhild Fagerbakke (JF) 23 Chris Jørgen Knudsen Rødland (SV) 24 Kristine Hals (JF) 25 Sindre Dueland (SV) 26 Fredrik Bjerke Punsvik (JF) 27 Kjersti Løwehr (JF) 28 Petter Haraldsen (JF) 29 Christopher Johnsen (JF) 30 Eirik Stenby Hauge (MO) 31 Heidi Fuglesang (JF) 2. Grunnsyn Som nevnt over deler vi et liberalkonservativt grunnsyn. Temaet i dette programmet er forsknings- og utdanningspolitikk. Vi vil her nevne noen premisser vårt grunnsyn legger for vår forsknings- og utdanningspolitikk. Disse er individuell frihet og likhet og politikkens begrensninger. Individuell frihet og likhet: Folk skal ha frihet og mulighet til å ta egne valg, og de skal behandles mest mulig likt. Dette innebærer også at folk må stå til ansvar for sine valg. Vi motsetter oss paternalisme, altså begrensning av folks valgfrihet av hensyn til dem selv. Vi legger stor vekt på retten til et 3

4 privatliv. Forskere og studenter skal kunne ytre seg fritt uten å frykte for stilling, verv eller studieplass. Folk skal ha like muligheter til å konkurrere om stillinger verv og studieplasser. Politikkens begrensninger: Politikk er intet presist instrument. Det er ikke mulig å vedta seg til perfeksjon. Politikken burde dreie seg om å foreta veloverveide justeringer for å forbedre det vi allerede har - sakte, men sikkert. I dag er Universitetet i Bergen velfungerende på mange området, mens det trenger forbedringer på andre. Det er viktig å ta vare på det som fungerer. Beslutningene bør fattes på et så lavt nivå som det er hensiktsmessig, aller helst på individnivå. Sentralt fattede beslutninger tar sjelden inn over seg de lokale og individuelle forhold i tilstrekkelig grad. Politikken bør først og fremst være en arena for å legge til rette for at folk kan utnytte sitt fulle potensiale. 3. Hovedsaker 3.1 Mer samarbeid mellom universitetet og næringslivet Universitetet har i dag noe samarbeid med næringslivet, både når det gjelder utdanning og forskning. Vi mener at det fortsatt er et stort potensiale for å utnytte et slikt samarbeid i større grad. Økt samarbeid mellom universitetet og næringslivet kan gagne både universitetet, næringslivet og studentene. Praksisordninger er et eksempel på samarbeid man finner på noen studier som fungerer godt. Det er ingen grunn til at slike ordninger kun skal være et tilbud til et fåtall studenter. Et annet eksempel på en ordning som bør utvides er nærings- phd. Oppgaveskriving i samarbeid med næringslivet bør også være tilgjengelig på andre nivå, som på bachelor og master. 3.2 Bedre treningstilbud i sentrum Om kort tid vil SiB sentrum legges ned. Det er allerede et presset tilbud i sentrum, og denne situasjonen vil forverres ytterligere når vi mister ett av sentrene. Dette skjer samtidig som BI kommer inn i SiB, noe som innebærer ennå større pågang. Selv om vektertorget utvides noe, tror vi ikke dette vil være tilstrekkelig for å dekke opp for det økte behovet. Det er viktig at både SiB, utdanningsinstitusjonene og kommunen jobber sammen for å finne nye løsninger. Vi vil arbeide for å utvide kapasiteten i sentrum ved bygging av flere treningssentre og utvidelser der det er mulig. 3.3 Ny studentvilla Etter villaen I Olav Kyrresgate ble revet har studentorganisasjonene i Bergen hatt for liten plass, og de har vært spredt rundt i byen. Det har også vært flere utfordringer med dagens lokaler, som for eksempel at byggene ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere. Det er startet prosesser rundt bygging av ny villa, og universitetet er positive. Vi mener det er veldig viktig å følge opp universitetet i denne 4

5 saken, for å sikre at det bygges en ny villa som fyller behovet til organisasjonene som skal benytte seg av den. En slik møteplass vil kunne samle studentkulturen, og fylle et behov for både kontorplass og et sted å ha kulturelle og sosiale arrangementer. 4. Forskning og utdanning Det er ikke tilfeldig at forsknings- og utdanningspolitikk er det første temaet vi behandler i sin helhet i dette programmet. Utdanningskvaliteten er vår fremste motivasjon til å stille liste. Utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen varierer sterkt. Undervisningsmetodene er ofte avleggs og krever lite av studentene. Mange vitenskapelige ansatte er ikke tilstrekkelig dyktige til å undervise, og får lite opplæring og oppfølging. Samtidig er det mye bra som foregår ved universitetet som det er avgjørende og spre og videreutvikle. 1. at det innføres en mentorordning på UiB, som innebærer at alle studenter får en vitenskapelig ansatt som veileder gjennom hele studiet 2. forelesernes pedagogiske evner skal vektlegges i større grad ved ansettelser, og sikres gjennom opplæring og videreutdanning 3. kvalitetssikret praksis som en del av utdanningen der det er relevant 4. bruk av varierte vurderingsformer i større grad 5. fri tilgang til forskning fra dag én 6. bruk av motivasjonsfaktorer og incentivordninger for dyktige forelesere 7. digitalisering og modernisering av undervisningen 8. bedre samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner 9. heve omfanget av og kvaliteten på bacheloroppaven 10. større valgfrihet til å velge emner innenfor andre fagområder for å fremme tverrfaglighet 11. at undervisningen tilknyttes ny og aktuell forskning, og at studentene skal ha mulighet til å selv ta del i forskning også på lavere nivå 12. mer grunnforskning ved universitetet 13. UiB skal være i front innen miljøforskning 14. at det benyttes eksterne sensorer i større grad 15. at fristene for publisering av pensum og timeplaner overholdes 5. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få maksimalt ut av studiene. I likhet med utdanningskvaliteten er læringsmiljøet ved universitetet varierende. Mange av universitets bygninger 5

6 er dårlig vedlikeholdt og for små. Det går ut over det fysiske læringsmiljøet. Situasjonene er spesielt kritisk for studentene ved Griegakademiet, og det er nødvendig å sette i gang prosesser med rehabilitering av deres bygg, Nygård skole, så fort som mulig. Flere fakulteter mangler også studentlokaler. Det gir et dårligere psykososialt læringsmiljø enn vi kunne hatt. 1. god tilgang til arbeidsplasser i nærheten av sitt fagmiljø, med tilstrekkelig kvalitet 2. sikre at Nygård skole rehabiliteres 3. bedre belysning og vakthold i og rundt universitetets bygninger 4. studentlokaler for de fakultetene som mangler dette 5. en fadderuke for alle, der det satses mer på faglig innhold og kvalitet i tillegg til de sosiale arrangementene 6. helgeåpne bibliotek 6. Internasjonalt Utveksling gir på sitt beste internasjonal erfaring og nye perspektiver på fag, samfunn og kultur. Universitetets utvekslingsavtaler er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret, og informasjonen er mangelfull. Universitetet tilbyr en del emner på engelsk, men ikke nok. Slik det er i dag har utvekslingsstudenter et veldig begrenset antall emner å velge mellom. Det er også viktig at de internasjonale studentene som kommer til Norge integreres på en god måte. I dag ser vi at de fleste internasjonale studentene havner i SiB- boliger på Fantoft, noe vi mener er uheldig. Vi mener at Universitetet bør ta en større del av ansvaret for å finne boliger til internasjonale studenter. Ved at SiB ikke lenger må garantere bolig for innvekslingsstudentene vil man kunne flytte en del av disse studentene bort fra Fantoft og samtidig sikre at alle studenter behandles på like vilkår når de søker bolig hos SiB. 1. at Students at risk ordningen innføres og blir permanent, og at den lignende avtalen for forfulgte forskere, scholars at risk, opprettholdes og utvides 2. universitetet skal være en ettertraktet arbeidsplass for utenlandske forskere 3. kvalitetssikring av eksisterende utvekslingsavtaler, og at det opprettes flere utvekslingsavtaler med nye land 4. flere emner på engelsk 5. å utvide kvoteordninger for studenter fra utviklingsland 6. å beholde gratisprinsippet, også for internasjonale studenter 7. at flere vitenskapelig ansatte drar på forskningsopphold i utlandet 6

7 8. bedre integrering av internasjonale studenter 9. at alle studenter som trenger bolig skal behandles på like vilkår 10. at flere studenter velger å dra på utveksling, og å legge bedre til rette for dette 7. Miljø Universitetet i Bergen er en stor institusjon med tilsvarende stor innvirkning på miljøet. Universitetet kan bli bedre til å ta vare på miljøet, for eksempel ved å innføre miljøsertifisering av universitetets bygg. Det er også viktig å legge til rette for at studenter og ansatte trygt kan velge andre fremkomstmidler enn bil. 1. at Universitetet i Bergen blir et miljøfyrtårn 2. trygge sykkelparkeringer 3. mer energieffektive bygninger 8. Likestilling Utdanning er kanskje det aller viktigste virkemiddelet for å gi alle like muligheter. Da må utdanningen også være tilgjengelig for alle. I dag er det vanskeligere for folk med nedsatt funksjonsevne å studere enn det er for andre. Universell utforming av alle sider ved studenttilværelsen er avgjørende for å sikre muligheter for alle. For øvrig skal studieplasser, stillinger og verv gå til de som er best kvalifisert, ikke til de som er av et spesielt kjønn eller lignende. 1. universell utforming 2. at stillinger, studieplasser og verv skal alltid gå til den best kvalifiserte søkeren 9. Velferd Studentvelferden i Bergen er god, men kan bli bedre. Heltidsstudenten må realiseres. Semesteravgiften bør ikke økes, da det vil innebære for mye omfordeling studenter imellom. Det er flere muligheter for å bedre velferdstilbudet uten å øke semesteravgiften. For øvrig trenger studentene økt kjøpekraft. For å sikre god utdanningskvalitet er det nødvendig at studentene har tid til å studere. Flere studentboliger og jevn økning i studiestøtten er to måter å oppnå dette på. 1. kollektivrabatt for studenter på flere av tilbudene skyss har, som enkeltbillett, klippekort osv. 7

8 2. å fjerne alderstaket på kollektivrabatten for studenter 3. at semesteravgiften holdes på dagens nivå 4. å legge ned legerefusjonsordningen 5. å innføre egenandel på veiledning og kurs i regi av karrieresenteret 6. et tilbud tilsvarende eksamensmiddag i alle SiBs kantiner rundt eksamenstid 7. å knytte studiestøtten til G for å sikre en jevn utvikling for hvert år 8. fjerne inntekts- og formuetaket for omgjøring av studielån til stipend 9. legge til rette for å bygge flere studentboliger. Kravet om universell utforming bør fjernes for en stor del av studentboligene. 10. rimeligere tannlegebehandling for studenter 10. Studentkultur Å være student er mer enn studier. Studentene ved UiB nyter godt av at Bergen har en levende studentkultur. Som den største utdanningsinstitusjonen i byen har universitetet et særlig ansvar for å ivareta studentkulturen. Det akademiske kvarter er ekstremt viktig for studentkulturen i Bergen, men er dessverre ofte fullbooket for lang tid fremover. Det er derfor viktig å se på alternative muligheter for å sikre at organisasjoner finner rom de kan bruke til arrangementer og lignende. Det kan også være en fordel for mange studentorganisasjoner med større forutsigbarhet når det gjelder økonomi. I dag har studentpolitikere veldig stor innflytelse på organisasjonenes økonomi, og tildelingen fra år til år kan endres mye. Vi ser at en større grad av automatikk i tildelingsprosessene vil være heldig for studentorganisasjonene som søker velferdstinget. vi vil arbeide for: 1. å tilrettelegge for at man kan bruke undervisningslokaler til sosiale arrangementer på kveldstid 2. mer automatikk i støtteordningene til organisasjonene som søker velferdstinget 11. Studentdemokrati og organisasjon Studentene ved Universitetet i Bergens medlemskap i Norsk studentorganisasjon koster mye penger. Disse pengene kunne gått til studentvelferd- og kultur. Nå som det er så lave krav til å stille liste til Studentparlamentet er fakultetsrepresentantene ikke lenger nødvendige. Studenttillitsvalgte på institutt- og fakultetsnivå bør styrkes. Universitetet har i dag mange tjenester spredt over ulike plattformer. Man bør få på plass et system som gir en god samlet oversikt over disse. Det er ikke lenger nødvendig med like mange pc saler ved universitetet. De fleste studentene har egen bærbar pc, og man skal ikke lenger bruke store pc- saler under eksamen. 8

9 1. å avskaffe fakultetsrepresentantene 2. redusere utgiftene til medlemskap i NSO 3. mer effektiv administrasjon ved universitetet 4. et bedre system for samling av tjenestene for studenter på nett 5. at det brukes mindre penger på stasjonære PCer på universitetet 9