MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Tidspunkt: 09:00-12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 15/14 Planprogram kommunedelplan helse og omsorg høring/offentlig ettersyn PS 15/15 Handlingsplan for folkehelse 2015 PS 15/16 Investeringsbudsjett budsjettjustering avdeling Helse PS 15/17 Kvartalsvis oversikt over direkte trekk - oppfølging av sak 15/1 PS 15/18 Status demensomsorgen i Steinkjer våren 2015 Orientering om Helse- og beredskapshuset v/helsesjef Ingeborg Laugsand Benthe Asp hovedutvalgsleder Side3

4 Side4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/2030 Klassering:144F00 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN HELSE OG OMSORG HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN Trykte vedlegg: 1. Planprogram kommunedelplan helse og omsorg Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan helse og omsorg ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. Torunn Austheim rådmann Side5

6 Saksopplysninger: Formannskapet bestilte i sitt vedtak i sak PS 2/2015 framlagt forslag til planprogram for kommunedelplan omsorg. Vedtaket lød: 1. Formannskapet ber rådmannen fremme en sak for Husnemnda som skal videre til formannskapet, som evaluerer praktiseringen av grensesnittavtalen mellom Steinkjer kommune og Steinkjerbygg. Saken skal evaluere begge parters arbeid og samspillet mellom disse. 2. Formannskapet ber rådmannen om å vurdere arbeidsmetoden kalt "Housing First" som en del av den videre utviklingen av det boligsosiale arbeidet. 3. Formannskapet ber rådmannen, i samarbeid med Steinkjerbygg, om å vurdere hvordan det kan tilrettelegges bedre for praktiske tjenester i hjemmet til brukere som selv ikke uten videre søker slike tjenester. 4. Formannskapet ber om at det innen sommeren legges fram et planprogram for ny kommunedelplan omsorg, slik at kommunestyret tidlig i neste valgperiode kan behandle et kommunedelplanforslag, som grunnlag for også å utvikle rustjenestene bedre i kommunen. Administrasjonen har utarbeidet vedlagte forslag til planprogram, i tråd med bestillingen. Utarbeidelsen av forslag til planprogram har skjedd i et nært samarbeid mellom avdeling helse, avdeling omsorg og plan- og utredningstjenesten. Det er gjennomført flere arbeidsgruppemøter og et stort arbeidsmøte (workshop) der alle enhetsledere fra avdelingene deltok. Hovedutvalg for helse og omsorg fikk i sitt møte en presentasjon av arbeidet, og mulighet til å gi signaler mht aktuelle tema. En har valgt å inkludere også gjeldende kommunedelplan rehabilitering/habilitering og deler av kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse. Mer om dette under saksvurderinger. Saksvurderinger: Gjeldende planstrategi for Steinkjer kommune (KST ) går gjennom alle kommunedelplaner og angir hvilke som planlegges rullert i kommunestyreperioden. Kommunedelplanene innen helseområdet var ikke planlagt rullert i denne perioden. Når en av kommunedelplanene innen helse/omsorg jfr formannskapets vedtak blir bestilt rullert før ny planstrategi behandles på nyåret 2016, må enkelte vurderinger som ellers ville ha kommet i planstrategien forseres. Blant annet når det gjelder antall kommunedelplaner og mulig samordning av planer. Rådmannen foreslår som det framgår av forslaget til planstrategi, at tre tidligere planer slås sammen til en. Samtidig flyttes den overordnede folkehelse- og samfunnsmedisinpolitikken inn i kommuneplanens samfunnsdel, og får sitt eget kapittel der. Kommunens ansvar og plikter innen helse- og omsorgsområdet endres stadig, og det er varslet ytterligere endringer. Stort sett går endringene ut på at kommunen får flere og til dels mer avanserte oppgaver, ofte overført fra spesialisthelsetjenesten. For å løse morgendagens helse- og omsorgsutfordringer, vil samarbeid på tvers av avdelingsgrenser, tjenesteenheter og nivå i tjenestetrappa være sentrale faktorer, i enda større grad enn nå. Det bør være en målsetning at brukerne ikke opplever/oppdager overganger mellom de ulike tjenesteleverandørene, men derimot opplever en mest mulig sømløs tjeneste. Kommunedelplan helse- og omsorg skal inneholde Steinkjer kommunes politikk innen området. Plandokumentet vil således bli et langt mer "politisk" dokument denne gangen, og ha et mindre omfang enn tidligere utgaver. Samtidig blir det behov for å utarbeide mer detaljerte handlingsplaner for iverksetting av politikken kommunedelplanen trekker opp. Side6

7 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan helse og omsorg Planprogram Vedtatt av formannskapet xx.xx.2015 Side7

8 Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for helse- og omsorgsområdet i Steinkjer kommune. Planen skal avløse gjeldende kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester (vedtatt av kommunestyret ),kommunedelplan habilitering og rehabilitering (vedtatt av kommunestyret ) og deler av kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse (vedtatt av kommunestyret ). Utfordringer i planperioden Strategi Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen velferdsområdet er jfr kommuneplanens samfunnsdel følgende: Redusere behovet for velferdstiltak Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Dette er konkretisert gjennom tiltak: Redusere behovet: Tiltak som i hovedsak rettes mot å redusere behovet for velferdstjenester vil være: A) En tung satsing på forebyggende virksomhet a. Fokus på å bygge opp innbyggerens kapasitet til selv å løse utfordringene (Empowerment) b. Et sterkt fokus på tidlig innsats c. Prioritere barn/unge d. Fokus på friskhetsfaktorer framfor sykdomsfaktorer B) Målrettet innsats mot utsatte grupper stigmatisere positivt a. Levekårsundersøkelse på skolekretsnivå b. Utjevne sosiale forskjeller c. Fokus på fullført videregående skole og arbeidsdeltagelse d. Tilrettelegge for møteplasser og deltagelse for utsatte grupper forsøksvis gjennom investerings/driftsmidler til utvikling av Rismelen og nærliggende sentrumsområder C) Tiltak på familienivå a. Styrke familiens hus b. Gjennom det interkommunale prosjektet "Bærekraftig velferdsutvikling" utvikle familieplaner (FP) som et alternativ til individuelle planer (IP) D) En tydelig satsing på forebyggende virksomhet gjennom øking av budsjettrammer eller øremerking av midler, over tid, til tiltak som reduserer behovet for ekstraordinære velferdstiltak. E) Bygge hjelpeapparatets kompetanse i sterkere grad mot "hjelp til selvhjelp" 2 Side8

9 Kostnadseffektive løsninger Tiltak som primært er rettet mot kostnadseffektivitet og smartness vil være: F ) Samhandlingsmodeller a. Partnerskapsmodeller i forskjellige varianter hvor en søker løsninger på et "lavere" kostnads/omsorgsnivå b.videreutvikle Inn-Trøndelagssamarbeid på områder med store krav til kompetanse/kapasitet c. Samle beslektede funksjoner i for eksempel et helsehus d. Forpliktende avtaler med frivilligheten e. Forpliktende avtaler med sosial entreprenører G) Velferdsteknologi a. Fokus på "lengre tid hjemme med bedre kvalitet" H) Konkrete forsøk/prosjekter hvor en samhandler på tvers av profesjon og avdelingsgrenser I) Styrke attføring/vekstbedriftene som kommunens redskap for innføring/tilbakeføring til arbeidslivet a. Forpliktende samhandling med næringslivet Hovedutfordringer innen velferdsområdet generelt Kommuneplanen lister opp tre hovedutfordringer innen velferdsområdet: Et økende GAP mellom de som handterer kunnskapssamfunnet og dermed kommer seg "innafor" og de som faller "utenfor". Samfunnskostnadene ved å oppfylle ervervede individuelle rettigheter truer den økonomiske bærekraften i "Den norske velferdsmodellen". Spesielt tydeliggjort i perspektivmeldingen 04/2013 sitt hovedbudskap "For å finansiere de økte utgiftene knyttet til aldringen må vi enten øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver de viktigste velferdsordningene." I pressede kommunale budsjett er det en utfordring å få avsatt midler til en lengre satsing på ikke lovpålagte oppgaver. Hovedutfordringer innen helse og omsorgsområdet generelt: Demografi I gjeldende planstrategi for Steinkjer er ulike scenario for befolkningsutviklingen vist. Felles for alle (høy, lav og middels vekst) er økning i den eldste befolkningen i Steinkjer (over 80 år) i perioden fram til Økning i den eldste del av befolkningen tilsier økt behov for helseog omsorgstjenester. 3 Side9

10 Rus/psykiatri Folkehelseprofilen 2015 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt. Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole er et omfattende problem i hele landet. Steinkjer ligger på 24 % frafall, dette tilsvarer gjennomsnittet på lands- og fylkesnivå. Frafall er her definert som sluttet eller ikke fullført 5 år etter påbegynt videregående skole. Utenforskap 11 % av 10.klassingene i Steinkjer oppgir i Folkehelseprofilen 2015 at de mobbes på skolen. På landsbasis er tallet 8,1 %. Mobbing i skolealder kan medføre seinere helseproblemer av ulik art. Utfordringer innen omsorgsområdet spesielt: Meld.St. 29 ( ) Morgendagens omsorg lister opp de 5 største omsorgsutfordringene i framtida: Nye brukergrupper- sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer Aldring- behovsvekst som følge av et økende antall eldre Knapphet på omsorgsytere- ingen vesentlig økning i tilgang på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere Medisinsk oppfølging- behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger Aktiv omsorg- de fleste undersøkelser peker på: dagligliv, måltid, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud Utfordringer innen primærhelsetjenesten Varslet stortingsmelding med tema primærhelsetjenesten (fremmes våren 2015) vil legge sterke føringen for utviklingen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Parallelt varsles økte/flere oppgaver og ansvar overført til kommunene i forbindelse med kommunereformen. 4 Side10

11 Temaer i planen Basert på det utfordringsbilde og de hovedutfordringer som kommuneplanen trekker opp, vil kommunedelplanen fokusere på følgende hovedtema: 1. Satsing på forebyggende virksomhet Hvordan kan vi bygge opp alle innbyggernes kapasitet til selv å løse de utfordringene de måtte ha? Dette gjelder innbyggere i alle aldre og livsfaser. Hvordan kan vi oppnå tidligere innsats? Kan forebyggende hjemmebesøk være aktuelt som metode til hele befolkningen/flere aldersgrupper enn nyfødte og eldre? På hvilken måte kan og skal barn og unge prioriteres? Hvordan skifte fokus fra sykdomsfaktorer til friskhetsfaktorer? 2. Målrettet innsats mht utsatte grupper, positiv stigmatisering Hvordan er levekårene i de forskjellige skolekretsene? Er det forskjeller vi må hensynta? Overvekt og inaktivitet overrepresentert jfr folkehelseprofil og HUNT- data. Hvordan møte denne utfordringen? Hvordan kan kommunen som organisasjon og samfunn bidra til å utjevne sosiale forskjeller? Hvordan aktivere frivilligheten og den enkelte innbygger i dette arbeidet? Hvordan kan kommunen som organisasjon og samfunn bidra til at færre skoleelever opplever mobbing i skolehverdagen? Hvordan bidra til at flest mulig fullfører videregående skole, og hvordan ivareta de som trenger tilrettelegging eller alternativt opplegg til skole? Hvordan stimulere til økt deltakelse i yrkes- og samfunnsliv? 3. Helhet og samhandling Hvordan sikre et helhetlig tjenestetilbud, med "sømløse" overganger mellom ulike tjenestetilbud og nivå? Kan samhandling med brukere, pårørende, nettverk, frivillig sektor, ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører, private næringsaktører, nabokommuner og andre bidra til bedre og mer kostnadseffektive helse- og omsorgstilbud? Hvordan kan interkommunalt samarbeid generelt og helse/beredskapshuset spesielt bidra til bedre kvalitet og mer kostnadseffektive løsninger? 4. Teknologi Hvordan kan velferdsteknologi bidra til at innbyggerne kan bo lenger i eget hjem og med god livskvalitet? Hvordan sikre trygghet for brukere og pårørende i møte med ny teknologi? Hvordan stimulere til at enkel teknologi (hyllevare) tas i bruk av flere? Kanskje må begrepet velferdsteknologi vekk? Høres det for avansert ut? Hvordan planlegge, utvikle og ta i bruk velferdsteknologien i dagens og morgendagens boliger og omgivelser? 5. Personell og kompetanse Hvordan møte nye utfordringer mht oppgaver overført fra spesialhelsetjenesten og økte forventninger fra tjenestemottakere og pårørende? 5 Side11

12 Hva trengs av personellressurser og kompetanse i framtida? Hva er hensiktsmessig arbeidsorganisering og arbeidstidsordninger? Hvordan møter vi utfordringen med å ivareta og vedlikeholde ny teknologi innen fagområdet? Hvordan beholde dyktige ansatte og rekruttere nye? Hvordan tilrettelegge for faglig utvikling og bidra til forskning? 6. Prioritering, kvalitet og økonomi Hvilke fagområder, tilbud og grupper skal prioriteres? Hvilke type tilbud skal finnes for de ulike gruppene, rus/psyk, unge og eldre med ulike typer funksjonssvikt? Hva med bolig og/eller institusjon? Og hvilken kapasitet (antall plasser) skal tilbys? Steinkjer sin lokale helse- og omsorgstrapp, hvilket nivå skal det være for tjenestene? Hvilken standard skal tjenestene ha? Hvilke begrensninger legger tilgjengelige økonomiske rammer på tilbudene? 6 Side12

13 Planprosessen: Planprosessen gjennomføres i tråd med de krav som stilles til kommunedelplanprosesser i plan- og bygningsloven. Dette medfører: Utarbeidelse av planprogram Høring av planprogram Utarbeidelse av planforslag Offentlig ettersyn av planforslag Endelig vedtak av kommunedelplan a) Behandling i politiske organ i kommunen Hovedutvalg for helse og omsorg: Innstilling planprogram Temamøte/drøfting underveis Innstilling utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Formannskapet som planutvalg: Vedtak planprogram Temamøte/drøfting under veis Utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Kommunestyret: Endelig planvedtak b) Deltakere i planprosessen De viktigste eksterne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen: Helseforetaket Fylkesmannen Fylkeskommunen Nabokommuner Frivillige lag og organisasjoner Brukergrupper, pårørendeforeninger mv De viktigste interne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen (helt eller delvis) Formannskapet Hovedutvalg for helse og omsorg Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avd. helse 7 Side13

14 Avd. omsorg Avd. samfunnsutvikling Avd. oppvekst Plan- og utredningstjenesten c) Opplegg for medvirkning I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en stor spørreundersøkelse til innbyggerne i Steinkjer, der også omsorgstjenester var tema. Resultater fra denne undersøkelsen, Folkestemmen, vil bli benyttet i prosessen. Resultater fra gjennomførte brukerundersøkelser vil også gi nyttig informasjon. Det skal føres en aktiv informasjon til kommunens innbyggere og interessegrupper ved bruk av internett, samt i samarbeid med lokalpresse. Det avholdes orienterings-/planleggingsmøter med eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og evt. andre relevante råd, andre avdelinger i kommunen. I samarbeid med aktivitetssenter /eldresenter/frivilligheten arrangeres det åpne dialogmøter som en del av planprosessen. Hovedutvalg for helse og omsorg og formannskapet som planutvalg holdes jevnlig informert. Sentrale føringer og krav Diverse relevante lovverk og forskrifter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) Lov om helsepersonell m.v (helsepersonelloven) Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om omsetning av alkoholholdig drikk Lov om vern mot tobakkskader Meld. St XX Primærhelsetjenesten (kommer våren 2015) Meld.St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld.St 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 10 ( ) God kvalitet- trygge tjenester- Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld.St. 9 ( ) En innbygger- en journal Meld. St.30 ( ) Se meg!- alkohol, narkotika, doping Meld.St 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St.meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen 8 Side14

15 St.meld nr 45 ( ) Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming Andre relevante dokumenter, veiledninger mv NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg St.prp. nr. 1 ( ) kap 9: Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015 Velferdsteknologi- Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet 06/2012 Tidligere kommunale planer Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester av Kommunedelplan rehabilitering av Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse av Andre kommunale planer som har relevans for planarbeidet i større og mindre grad: Kommuneplanens samfunnsdel av Strategi for folkehelse i Steinkjer av Alkoholpolitisk handlingsplan av Handlingsplan for funksjonshemmede av Handlingsplan for psykisk helse av Boligsosial handlingsplan av Rusmiddelpolitisk handlingsplan av Plan for legetjenester i Steinkjer kommune av Handlingsplan folkehelse Steinkjer kommune av 2012 Koordinering med økonomiplanen Kommunedelplanen skal koordineres med kommunens økonomiplan vedr. størrelsen på driftsmidler og investeringer. Innhenting av grunnlagsdata Innhenting av grunnlagsdata skjer fra Kommunen SSB Helseforetaket Fylkesmannen HUNT- data 9 Side15

16 Framdriftsplan Planarbeidet startes i mai 2015, og det tilstrebes framlagt planforslag klart for utlegging til offentlig ettersyn innen utgangen av Praktisk organisering Avdelingssjefene for hhv avdeling omsorg og avdeling helse gjennomfører prosessen på vegne av rådmannen. Det etableres en plangruppe bestående av: Ingeborg Laugsand, helsesjef Iren Hovstein Haugen, omsorgssjef Sunniva Rognerud, kommuneoverlege NN, enhetsleder Helse NN, enhetsleder Omsorg NN, tillitsvalgt NN, tillitsvalgt Plan- og utredningstjenesten bistår med plan- og prosesskompetanse. 10 Side16

17 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg for helse og omsorg /15 Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/2275 Klassering: Saksbehandler: Sunniva J. N. Rognerud HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE 2015 Trykte vedlegg: Handlingsplan for folkehelse, Steinkjer kommune 2015 Evaluering av handlingsplan for folkehelse, Steinkjer kommune 2014 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Evaluering av handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune 2014, tas til orientering. 2. Handlingsplan for folkehelse Steinkjer kommune 2015, tas til orientering. 3. Avdelingene skal følge opp handlingsplanen med konkrete tiltak i egne virksomhetsplaner. Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef Side17

18 Saksopplysninger: Handlingsplan for folkehelse i Steinkjer 2015 er skrevet i tråd med Kommunedelplanene, Strategi for folkehelse i Steinkjer kommune , Folkehelseprofil for Steinkjer 2015, Regional plan for folkehelse i Nord- Trøndelag , samt regionale og nasjonale føringer for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Saksvurderinger: Handlingsplanen tar utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med Folkehelseloven. Flere av tiltakene er videreført fra handlingsplanen for 2014, og nye har kommet til. Det presiseres at i Steinkjer kommunes folkehelsestrategi er ett av hovedmålene at Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk, med delmål at alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk. Strategien peker på aktuelle utfordringer, muligheter og ressurser i kommunens folkehelsearbeid, og er et godt utgangspunkt for mer konkrete tiltak i form av kommunedelplaner og årlige sektorielle handlingsplaner. Side18

19 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015 Handlingsplan for folkehelse i Steinkjer 2015 er skrevet i tråd med Kommunedelplanene, Strategi for folkehelse i Steinkjer kommune , Folkehelseprofil for Steinkjer 2015, Regional plan for folkehelse i Nord-Trøndelag , samt regionale og nasjonale føringer for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Handlingsplanen tar utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med Folkehelseloven. Flere av tiltakene er videreført fra handlingsplanen for 2014, og nye har kommet til. Det presiseres at i Steinkjer kommunes folkehelsestrategi er ett av hovedmålene at Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk, med delmål at alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk. Strategien peker på aktuelle utfordringer, muligheter og ressurser i kommunens folkehelsearbeid, og er et godt utgangspunkt for mer konkrete tiltak i form av kommunedelplaner og årlige sektorielle handlingsplaner. Motto for Steinkjer kommunes planstrategi er Steinkjer tar samfunnsansvar. I Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse er visjonen at "folkehelsepolitikken i Steinkjer kommune skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen". Videre er mål for tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse at "Steinkjer kommune skal være en folkehelsekommune som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer." Følgende visjon og mål i Strategi for folkehelse Steinkjer kommune , er utarbeidet i tråd med det ovenfor nevnte, folkehelselov med forskrift, øvrig planverk, SWOT-analyse for Steinkjer, HUNT-rapportens prioriteringer og grunnprinsippet for alt folkehelsearbeid, som er sosial utjevning: 1 Side19

20 Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: 1. Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet. o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk. o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen. o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging. 2. Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida. o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme. o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid. o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner. 3. Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop-out fra ungdomsskole og videregående skole. o Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil, fremmer trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, og forebygger sykdommer og skader. Steinkjer kommune har mange prosjekter og tjenester som er en del av kommunenes samlede innsats for folkehelsearbeidet. Disse er forsøkt skissert gjennom denne handlingsplanen. Detaljene i prosjektene og tjenestetilbudene er ikke tatt med, da dette ville gjort handlingsplanen for omfattende. Ta gjerne kontakt med de ulike avdelingene, tjenestene eller kommuneoverlegen for å få nærmere opplysninger og utfyllende informasjon. 2 Side20

21 Fysisk aktivitet og kosthold: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Sykkelbynettverket Statens vegvesen sitt sykkelfaglige nettverk med hovedvekt på tilrettelegging for økt sykling i byer og tettsteder. - Sykkelgård ved Egge ungdomsskole. - Sykkelløype på Egge. - Asfaltering av gang- og sykkelsti (del av hovednettverket for sykkel) langs Steinkjerelva mellom Rismelen og Sykle/gå til jobbenaksjonen Sykkelkart i Steinkjer og omegn Aktivitetsbrosjyren fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer. Trivselsprogrammet Landsomfattende aksjon for å få flere til å sykle eller gå til jobb og skole. Lavterskel sykkelturer for barnefamilier med sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. Oversikt over aktivitetstilbud i regi av frivillige lag og organisasjoner i Steinkjer. Øke aktivitet og trivsel, samt supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing. Ikke et antimobbeprogram, men skal øke aktiviteten i friminuttene, samt at de valgte trivselslederne (elever) skal jobbe for å inkludere alle elever i leken. Trivselslederne kurses i aktivitets- og trivselsledelse. Steinkjer og Byafossen skole har en time fysisk aktivitet om dagen, i regi av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. 3 Guldbergaunet. "Sykkelbyen Steinkjer", bedriftsidrettslaget og fylkeskommunen samarbeider rundt organisering, informasjon og motivasjon for aksjonen. - Samarbeid rundt bruk av utarbeidet brosjyre. - Brosjyren distribueres gjennom hjemmeside, helsestasjon, legekontor, fysikalske institutt og NAV m. fl. Oppdatere brosjyren på kommunens hjemmeside. - Videreføres ved alle barneskolene. - Faste samlinger for TL-kontakt ved skolene i regi av stab oppvekst. 60-minutter daglig fysisk aktivitet - Videreføres. - Erfaringsdeling internt i kommunen, evt. utvidelse til flere skoler. FYSAK Egge Lavterskel fysisk aktivitet 30 minutter daglig mellom kl Legge til rette for å utvikle FYSAK positivt. ungdomsskole og 1115, etterfulgt av spisepause. - Deltagelse i nettverksgruppe. Campus Steinkjer Campus Steinkjer skal utvikles til å bli et regionalt - Utvikle samhandlingsarenaen mellom skole, idrett og kompetansesenter for idrett og et kraftsentrum i trøndersk folkehelse. idrett gjennom samarbeid mellom skole, frivillig idrett og - Være en samarbeidspartner i folkehelsespørsmål knyttet til næringsliv. Steinkjer kommune er en av eierne av prosjektet. Campusutviklingen - 10 på topp (se eget utviklingsområde) - Testsenteret der effekt av trening testes. Frisklivsbarnehage Pilotprosjekt i Sørlia barnehage for å utvikle modell for - Deltagelse i arbeidsgruppe for forebyggende folkehelse for Side21

22 Prosjekt Gymlab Friskliv Ung og Friskliv voksne i Steinkjer Helsefremmende matglede frisklivsbarnehage er avsluttet, men foreldre og ansatte var samlet om videreføring av satsningen. Fokus på å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser, kosthold, psykisk helse og rus/tobakk. Avdekke hvilke faktorer som gjør at eleven ikke deltar i kroppsøving, og prøve ut individuelt tilpasset kroppsøving for disse elevene, for slik å hindre drop-out fra kroppsøving og redusert fysisk/psykisk helse. En del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer, 2-årig prosjekt med støtte fra Folkehelsekomitéen i Nord-Trøndelag, som skal implementere i vanlig drift. Oppfølging av barn og unge i risiko (overvekt kombinert med fysisk og sosial inaktivitet) i førskole, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Frisklivsbarnehagen, Gymlab og Forebyggende familieteam (Familiens Hus) inngått i prosjektet. Den individuelle oppfølgingen er den "røde" tråden, og familieperspektivet er fremtredende: Målet er livsstilsendring gjennom økt kunnskap, intervensjon og oppfølging. Friskliv voksne er et satsingsområde i 2015, hvor leger og fysioterapeuter skal samarbeide om en tiltakskjede i tråd med helsedirektoratets veileder. Steinkjer kommune skal ha fokus på helsefremmende matglede gjennom hele livsløpet, fra helsestasjon til sykehjem. 4 barn gjennom Oppvekstprogrammet. - Erfaringer fra Sørlia barnehage spres og implementeres i flere barnehager. - Samtale m/fysioterapeut, helsesøster. - Tilrettelagt kroppsøving i fht. elevens målsetning og læreplan. - Trene på kroppsbevissthet, selvstendighet, tørre å prøve nye ting. - Tett samarbeid mellom faglærer og fysioterapeut. - Formidle resultater fra prosjektet til kroppsøvingslærere i barneskolene. - Utvide tilbudet til å gjelde begge ungdomsskolene. - Frisklivsresept / henvisning / innkalling / bestilling. - Intensiv intervensjon, kan være både individuelt og gruppebasert. - Vedlikehold / oppfølging. Dette jf. Helsedirektoratets veileder når det gjelder tiltakskjeden for intervensjon overfor mennesker med "risiko". - "Bramatkurs". Praktisk kurs med matlaging for barnefamilier, voksne og seniorer. - Inspirasjonskurs for foreldre og barn i barnehage og hele skoleløpet. Side22

23 "Livsgledepatruljen" Ernæringskartlegging på sykehjemmene Treningskompis Sunne steg Babymassasje Motivasjon til eksterne aktører Besøk fra Steinkjer videregående skole med fokus på mat og velvære. Det fylles ut skjema for ernæringskartlegging på alle pasienter som legges inn. Støtteordning for barn og unge med overvekt og inaktivitet, samt deres foreldre med mål om å endre aktivitetsmønster. Helsestasjon, Forebyggende Familieteam og Fysio- og ergoterapitjenesten vil i samarbeid med barnehager utvikle en samarbeidsmodell for tidlig oppfølging av overvekt. Samspill mellom foreldre og barn er et sentralt fokus i helsestasjonen og er viktig for utviklingen av barn-foreldre forholdet videre i oppveksten. En kan hente mye på folkehelsen ved informasjon og motivasjon om kosthold og fysisk aktivitet. - Kunnskapsformidling om riktig mat gjennom hele livsløpet. - Prosjektet "Samtalegruppe til pårørende til alvorlig syke" gir tilbud innen ernæring til personer med nedsatt matlyst grunnet sin alvorlige sykdom. -Fokus på god servering av måltider, laging av smoothie, kaffestunder med pårørende, lag og foreninger med underholdning på sykehjem. Kontinuere besøkene. - Sette inn tiltak ift. ernæring på de som scorer under veiledet norm. -Spesialkost på de som er i behov av dette. - Opprette treningskompis ordningen. - Identifisere barn og unge og deres familier som er i behov av ordningen. - Implementere ordningen. - Helsestasjonen har fokus på overvekt fra 2-4 års alder. - Veilede og evt. henvender seg til Forebyggende familieteam. - Veileder på kosthold og aktivitet. Forebyggende familieteam gir tilbud om babymassasje for å styrke samspill og aktivitet mellom foreldre og barn. Samarbeider med det private næringsliv m.fl. om informasjon og motivasjon ut til arbeidstakere. Psykisk helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Treningskontakt Et utviklingsprosjekt for å se om mennesker med rusog/eller psykiske problemer/ lidelser kan ha positivt utbytte av å få tildelt en treningskontakt. Skal fremover knyttes opp mot prosjektet Friskliv Ung Steinkjer. - Fortsette arbeidet med å rekruttere og tildele treningskontakter. - Delta på kurs. - Prioritere å tilpasse ordningen til Friskliv Ung og treningskompisordningen i Side23

24 Verdensdagen for psykisk helse Forebygging risikosvangerskap Kommunepsykolog i helsestasjon og skolehelsetjenesten Psykolog i videregående skole / BUP BAPP Læring og mestring Gårdbrukerens sikkerhetsnett Årlig temadag. Prosjekt med tverrfaglig innsats for å forebygge uønskede svangerskap. Tidlig intervenering fra kommunepsykolog når det oppdages ukjent problematikk som er aktuell for psykolog. Mål å avverge at problematikken manifesteres. Prioriteres i forhold til ungdom, men brukes også inn mot mindre barn og foreldre. Samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP (Oppvekstprogrammet) Leke/samtalegrupper for barn av psykisk syke og/eller foreldre med rus problemer. Målsetting å gi barn forklaringer på foreldrenes situasjon og reaksjoner. Det er en utfordring for kommunene med unge voksne som ikke deltar i utdanning/arbeidsliv, og som tjenesteapparatet ikke klarer å hjelpe tross massivt (men kanskje ikke helhetlig og godt nok koordinert) hjelpeapparat. Inn- Trøndelagskommunene prøver derfor ut lærings- og mestringstilbud ved Friskgården i samarbeid med psykiatrisk klinikk, HNT. Nettverk som skal fremme og ivareta gårdbrukerens helse. - Markere verdensdagen. - Delta på dialogkonferanser, samt andre arenaer hvor temaet belyses. Tverrfaglig innsats fra SLT, OT-tjeneste, barnevern og helsesøstre rundt unge jenter i risikosonen for å forebygge uønskede svangerskap. Dette inkluderer Ungdomsrådets "Kjærlighetsuka" - Kommunepsykolog aktiveres i hovedsak gjennom helsesøstrene når problematikk oppdages. - Kommunepsykolog kan veilede i videre arbeid. - Målsetting med 5 10 samtaler (ikke utredning eller behandling ved kjente diagnoser) - Systematisk arbeid i videregående skole med tverrfaglige møter. - BUP ansatt har åpen dør 1 dag per uke, og samarbeider med skolehelsetjenesten. Gruppe for barn 8 12 år 2 ganger per år, og grupper for ungdom år en gang per år. Tilbud ved Friskgården med integrerte tjenester for unge voksne i alderen år som står utenfor utdanning og arbeidsliv. - Gjenoppta arbeidet - Gjennomføre informasjonskampanje - Gjennomføre kurstilbud - Teste ut verktøy 6 Side24

25 Rus og tobakksforebygging: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksstrategi Norge har en nasjonal tobakksstrategi , "En fremtid uten tobakk". Mål om tobakksfri arbeidstid i Steinkjer kommune. Tobakksforebygging ungdom "Verdens tobakksfrie dag" Alkoholforebygging FRI er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. 3- årig program som er tilpasset læreplanen og vektlegger spesielt sosial, muntlig og digital kompetanse. Hver leksjon dekker flere mål i læreplanen (LK06). Den 31. mai hvert år rettes den globale oppmerksomheten mot tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer. Ta opp temaet rus og alkohol med foreldre. - Følge opp nasjonal strategi. - Steinkjer kommune som arbeidsplass: Røykeslutt, røykfrie områder, kampanjer, organisering av tobakksarbeidet. - Oppfordre skolene til deltagelse i FRI- programmet. - Ha oversikt over FRI- programmet i ungdomskolen. - Samarbeid med folkehelserådgiver hos Fylkesmannen. Markere dagen årlig lokalt. - Hjemmebesøk fra helsestasjonen. - Helsestasjonen tar opp temaet 4 ganger i løpet av barnets 5 første leveår. - Tema på foreldremøter i barnehager og skoler, samarbeidsprosjekt mellom SLT, barnevern og skolehelsetjenesten til barn og foreldre i 7. klasse. - Sette fokus på problematikken ved å bruke media, tverrfaglig ansvar, SLT. Rusforebygging under spesielle arrangement i Steinkjer Ressurssenter for seniorer Forvaltning av alkoholpolitikken - Natteravner. - Politiet gjør avtaler om vakthold ved arrangement, vertskapet er ansvarlige. Fokus på sunt alkoholforbruk og potensielle skader hos eldre under organiserte hjemmebesøk. Steinkjer kommune deltar i prosjektet "Ansvarlig alkoholhåndtering i Nord-Trøndelag". Prosjektet handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. 7 Side25

26 Kultur og helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Kulturarrangement Lavterskel kulturarrangement i løpet av Utvikle samarbeidet mellom avdelingene, lag og foreninger. Steinkjer SommerHuze Kultur- og friluftsaktiviteter for barn og ungdom siste uke i sommerferien - Deltagelse i arbeidsgruppa for SommerHuze. - Videreutvikle aktivitetene på friluftsdagene under Campus Steinkjer Steinkjer bibliotek Opplevelseskortet Lavterskeltilbud om åpen hall for ulike grupper. Forebyggingsstrategi i familier, barn og ungdom, flykninger og andre. Ulike tiltak som skal utvikle tettere samarbeid opp mot barn og unge, eldre, flyktninger og ander. Kort som gir barn og unge i lavinntektsfamilier mulighet til opplevelser og kompetanseoppbygging på kulturområdet. Administreres av NAV. SommerHuze. - Etablere en kommunal arbeidsgruppe. - Samarbeid mellom flere kommunale avdelinger. - Aktivt jobbing mot Campus Steinkjer med tanke på samarbeid omkring utsatte grupper. - Utstillinger. - Leselystkampanjer Evaluere med tanke på effekt, målgruppe og økonomi, for videreføring og evt. justering av innhold og målgruppe. Andre: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Strategi for folkehelse i Steinkjer kommune Strategidokument som angir retningen i folkehelsearbeidet i Steinkjer, og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på kort og lang sikt. - Alle avdelinger skal sørge for at innholdet og føringene i kommunens folkehelsestrategi gjøres kjent, og det skal implementeres i alle sektorer. - Folkehelsearbeidet skal være synliggjort i det kommunale plansystemet. - Kompetansen på folkehelse skal økes på administrativt, Folkehelseloven Etablere gode organisatoriske og faglige rutiner for implementering av folkehelseloven, og for arbeidet med 5 "Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen". 8 tverrsektorielt og politisk nivå. - "Lærende møter" i alle avdelinger med folkehelsestrategi og lovverk som tema. - Folkehelse på dagsorden både administrativt og politisk. - Forankring i kommunale planverk og politiske vedtak. - Ansette Folkehelsekoordinator som tar hånd om Side26

27 Inn-Trøndelag Helse- og beredskapshus Folkehelseteam "Fra kunnskap til handling, og fra handling til kunnskap". HUNT- samarbeidet Tilskudd- og støtteordninger Ressurssenter for seniorer "Sjef i eget liv" NAV i videregående skole Privatøkonomi i ungdomsskolen Fysisk aktivitet 10 på topp Samlokalisering av ulike helsetilbud og beredskapsetater for å gi et tettere samarbeid og samhandling, som igjen skal gi et mer helhetlig tilbud, økt forbyggende innsats og dekning av fremtidige behov. Da folkehelsearbeidet er tverrsektorielt er det viktig å forankre arbeidet i alle sektorer. 3-årig forsknings- og utviklingsprosjekt basert på rapport 2011/06 "Kunnskapsbasert folkehelsearbeid". Samarbeid mellom Steinkjer, Vikna og Malvik kommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, HUNT, KS og Senter for helsefremmende forskning ved NTNU m.flere. Samarbeid med HUNT om ulike prosjekter, temadager, forelesninger etc. Økonomiske stimuleringsmidler lokalt, regionalt og nasjonalt. Opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. Mål om å utsette krevende hjelpebehov gjennom informasjon og forebygging. Digital læringssimulator i økonomi. Ungdommer kan lage sitt eget budsjett og se konsekvensen av ulike økonomiske valg. NAV skal inn i videregående skole 1 dag pr uke Samarbeid mellom ungdomsskolene og NAV om ungdommenes sin privatøkonomi Friskliv voksne med mål om å få voksne innbyggere til å bevege seg mer i fritiden, f.eks. gjennom å gå på topper 9 oversiktsarbeidet jf. 5. Detaljplanlegging og avtaleinngåelse. Opprette og forankre et folkehelseteam. Bistå i utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for å gjøre forskningsbasert kompetanse på folkehelseområdet tilgjengelige. Eks Folkeparken i Steinkjer. - Kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på datamateriale fra HUNT- rapporten. - Målrettet bruk av tilbakeføringsdata. - Delta på møteserien "Aktuell samfunnsmedisin" Være oppdatert på tiltak, aktiviteter og prosjekt innenfor folkehelse som kan kvalifisere for tilskudd innenfor ulike områder. - Forebyggende hjemmebesøk til alle som fyller 80 år i Trimgruppe for eldre. - Aktivitetssenter - Informasjonstorg - Undervisning og informasjon i pensjonistlag -"Den kulturelle spaserstokk". Bruke verktøyet i NAV sin rådgivningen av ungdom. Samarbeid mellom fastleger, fysioterapeuter, frivillige lag og organisasjoner, treningskontaktordningen, idrettslag m.fl. Side27

28 Universell utforming rundt i kommunen. Kommunale driftsenheter, planmyndigheter og utbyggingsprosjekt har et stort ansvar i å legge fysisk til rette for aktiv deltagelse for alle. Kompetanse- og bevissthetsoppbygging hos involverte parter. 10 Side28

29 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2014 Fysisk aktivitet og kosthold/ ernæring: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Evaluering 2014 Sykkelbyen Steinkjer Sykle/gå til jobbenaksjonen Sykkelkart i Steinkjer for små fota og lange fota familieturer lokalt Aktivitetsbrosjyren fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer Skolemåltid en investering i fremtidig folkehelse Strategien er å øke satsinga på, og legge til rette for sykling i tettsteder og byer. På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette. Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Nord-Trøndelag. Landsomfattende aksjon for å få flere til å sykle eller gå til jobb/ skole. Lavterskel sykkelturer for barnefamilier. Sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. Oversikt over aktivitetstilbud i regi av frivillige lag og organisasjoner i Steinkjer. Kantine med sunn og rimelig mat ved Steinkjer ungdomsskole. Målet er å redusere elevenes ferdsel til Bunnpris for å handle usunn mat. Deltagelse i prosjektgruppa. Folkehelsetiltak rettet mot sykling. Gjennomføring av tiltaksliste i henhold til prioriteringer i løpet av prosjektperioden. Samarbeid mellom flere sektorer, sykkelbyen Steinkjer, bedriftsidrettslaget og fylkeskommunen. Samarbeide med Nord- Trøndelag bedriftsidrettskrets om utviklingen av prosjektet. Utvide til flere kretser/ grender i Oppdatere brosjyren på kommunens hjemmeside. Samarbeid med avdeling for oppvekst, skolehelsetjenesten, FAU ved Steinkjer ungdomsskole, SKFU og frivillige lag og organisasjoner for å etablere et Investeringsprosjekt i tilknytning til sykkelbyen Steinkjer er fulgt opp i henhold til plan. I tillegg er det satt i gang forberedende arbeid for etablering av sykkelgård i Steinkjer, for derigjennom å etablere god sykkelkunnskap hos barn og unge. Bedriftsidrettslaget i Steinkjer kommune har vært ansvarlig for gjennomføringen av Sykle til jobben-aksjonen. 177 ansatte i kommunen deltok i Fylkeskommunen betalte deltakeravgiften for alle deltakerne fra Nord-Trøndelag. Mulighet for gratis deltakelse har stor betydning for å få så stor deltakelse. Dette tiltaket er ikke gjennomført. Dette tiltaket er ikke gjennomført. Tiltak kommet i drift fra februar 2015 som et forsøk fram til våren Kantinedrift med salg. Serveres 3 dager i uka. Side29

30 FYSAK- skolene Lavterskel fysisk aktivitet i barneskolen hver dag. 7 barneskoler deltar. kantinetilbud. Følge opp skolene systematisk med møter. Gi økonomisk støtte til aktivitetstiltak/ utstyr etc. Nettverkssamlinger. FYSAK-begrepet er ikke videreført som begrep, men alle barneskolene har tatt i bruk "Trivselsprogrammet" som er et program for økt aktivitet i friminuttene, ikke et antimobbeprogram. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne (elever) jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Evaluering viser at Trivselsprogrammet fungerer svært godt og alle barneskolene har besluttet videreføring fra høsten Steinkjer skole og Byafossen skole har gjennomført en time fysisk aktivitet om dagen siden starten av inneværende skoleår. Dett er et forsøk i regi av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. På Steinkjer skole har faglig innhold med innslag fra alle fag vært en forutsetning i gjennomføringen. Erfaringene så langt er at det går greit med planlegging og variasjon så lenge det er sommerføre ute, men noe mer krevende når det blir frost og glatt. Effekten på læring er vanskelig målbar, men inntrykket skolen sitter igjen med så langt er at innslaget av fysisk aktivitet påvirker elevenes læring i positiv retning. Byafossen skole har fått en utstyrspakke samt perm med opplegg. De har deltatt på Side30

31 FYSAK Egge ungdomsskole Campus Steinkjer Frisklivsbarnehage Lavterskel fysisk aktivitet 30 minutter daglig. Campus Steinkjer skal utvikles til å bli et regionalt kompetansesenter for idrett og et kraftsentrum i trøndersk idrett gjennom samarbeid mellom skole, frivillig idrett og næringsliv. Steinkjer kommune er en av eierne av prosjektet. Hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og Legge til rette for å utvikle FYSAK positivt. Deltagelse i nettverksgruppe. Utvikle samhandlingsarena mellom skole, idrett og folkehelse. Være en samarbeidspartner i folkehelsespørsmål knyttet til Campusutviklinga. Utvikle modell for frisklivsbarnehage med fokus på helsefremmende arbeid i barnehage. 3-årig pilotprosjekt i Sørlia nettverkssamlinger og kursdag. De fleste oppleggene går på kompetansemålene fra kroppsøving, og en savner der bedre opplegg for fysisk aktivitet i de andre fagene. De er derfor i gang med å utarbeide opplegg for dette. Elevene er veldig motiverte og liker godt at fysisk aktivitet blir lagt inn som metode i alle fag. Egge ungdomsskole har siden 2010 hatt FYSAK på timeplanen med aktivitet mellom og 11.15, etterfulgt av spisepause. Hovedhensikten er at elever (og lærere) skal ha økt puls gjennom 30 minutter. Skolen har egen FYSAKansvarlig som setter opp 14-dagersplaner for hvilke aktiviteter de ulike klassene skal ha. Aktivitetene foregår både inne og ute, og varierer med årstidene. FYSAK er nå godt innarbeidet i skolehverdagen, men vi ser at det i perioder med dårlig vær og føre kan være vanskelig å finne gode uteaktiviteter. Ordningen ble evaluert i 2012 og skal evalueres på nytt i år. Skolen har ikke deltatt i nettverksgruppe. Dette tiltaket er ikke gjennomført. Prosjektet som hadde økonomisk støtte fra Nord Trøndelag Fylkeskommune, og ble avsluttet våren Foreldre og Side31

32 Prosjekt Gymlab helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser og kosthold. Psykisk helse og rus/ tobakk er også sentrale områder. Frisklivsbarnehagen er en del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer. Hovedmål: Avdekke hvilke faktorer som gjør at eleven ikke deltar i kroppsøving, og prøve ut individuelt tilpasset kroppsøving for disse elevene, for slik å hindre dropout fra kroppsøving og redusert fysisk/psykisk helse. Delmål: -For videregående å forebygge drop-out fra skolen. -Eleven skal tilbake til å delta i vanlig kroppsøving -Gi eleven mulighet til å oppleve bevegelsesglede som sannsynliggjør at eleven vil være fysisk aktiv videre i livet. -Utvikle rutiner, prosedyrer og samarbeidsform som kan danne grunnlag for videre arbeid med denne gruppen elever i fremtiden. Prosjekt Gymlab er en del av satsinga Friskliv Ung Steinkjer. 2- årig prosjekt med støtte fra Folkehelsekomitéen i N-T. barnehage. Samarbeidsprosjekt mellom flere enheter og tjenester i avdeling for helse og skole og barnehage med bredere fokus på fysisk aktivitet. Gode erfaringer fra Sørlia barnehage kan implementeres i flere barnehager. Hindre "drop-out" i kroppsøving. Samtale m/fysioterapeut, helsesøster Tilrettelagt kroppsøving i fht elevens målsetning og læreplan Trene på kroppsbevissthet, selvstendighet, tørre å prøve nye ting Tett samarbeid mellom faglærer og fysioterapeut ansatte var imidlertid samlet omkring videreføring av satsingen. Det er derfor etablert kontakt med Oppvekstprogrammet i Nord Trøndelag, og en er spurt om å delta i ei arbeidsgruppe som består av flere som er opptatt av forebyggende folkehelse, i form av å gi barn gode opplevelser og erfaringer med fysisk aktivitet og friluftsliv. Barnehagen erfarer at barna opplever glede og mestring gjennom allsidige aktiviteter. Prosjektet fikk støtte fra Folkehelsekomiteen for skoleåret 2014/2015. Prosjektleder var i 40 % stilling, helsesøster 15 % og lærere fra Steinkjer u-skole og videregående skole i 10- og 20 % stillinger. Prosjektet ble godt innarbeid, og partnerskapsavtale videreføres. Side32

33 Friskliv Ung og Friskliv voksne i Steinkjer Helsefremmende matglede Oppfølging av barn og unge i risiko - herunder overvekt kombinert med fysisk og sosial inaktivitet. Målgruppene er både førskole, barneskole, ungdomsskole, videregående skole. Familieperspektivet er fremtredende, og livsstilsendring gjennom økt kunnskap, intervensjon og oppfølging er målet. Friskliv voksne er et satsingsområde i 2014, hvor leger og fysioterapeuter skal samarbeide om en tiltakskjede i tråd med helsedirektoratets veileder. Steinkjer kommune skal ha fokus på helsefremmende matglede gjennom hele livsløpet, fra helsestasjon til sykehjem. I prosjektet inngår Frisklivsbarnehagen, Gymlab og Forebyggende familieteam (Familiens Hus). Helsedirektoratets har utarbeidet en veileder når det gjelder tiltakskjeden for intervensjon overfor mennesker med "risiko". 1. Frisklivsresept / henvisning / innkalling / bestilling 2. Intensiv intervensjon, kan være både individuelt og gruppebasert 3. Vedlikehold / oppfølging. Den individuelle oppfølgingen er den "røde" tråden gjennom tiltakskjeden. Bygger på prinsippene i MI / motiverende samtale. "Bramatkurs". Praktisk kurs med matlaging for barnefamilier, voksne og seniorer. Inspirasjonskurs for foreldre og barn i barnehage og hele skoleløpet. Kunnskapsformidling om riktig mat for voksne og våre seniorinnbyggere. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og Forebyggende familieteam har hatt fokus på forebygging og tidlig intervenering i forhold til overvekt og inaktivitet. Tidlig arbeid med familier har gjort at overvektige 2 og 4 åringer har fått hjelp slik at "kurvene har flatet ut". Samarbeidsmøte mellom fysioterapeuter og leger førte til en oversiktsplakat over forebyggende tiltak/frisklivstiltak i Steinkjer kommune, det er et nyttig hjelpemiddel å kjenne til tilbudene. Det ble gjennomført gruppetilbud ved alle fysioterapiinstituttene og ved treningssentrene i Steinkjer. Dr. Setten ved Høvdinggården legekontor driver gruppetilbud til overvektige - "Varigslank". På sykehjem gjennomføres det ernæringskartlegging på alle pasienter, og det settes inn tiltak på de som scorer under veiledet norm. Det er i tillegg fokus på trivsel under måltider, samt at det gjennomføres besøk av lag, foreninger, pårørende og "Livsgledepatruljen" som skal ha fokus på mat og velvære. Psykisk helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Evaluering 2014 Treningskontakt Et utviklingsprosjekt for å se om mennesker med rus- og/eller psykiske problemer/ lidelser kan ha positivt utbytte Fortsette arbeidet med å rekruttere og tildele treningskontakter. Delta på kurs. Kommunen skal prioritere å gjøre en jobb Arbeidet med treningskontakter er videreført, og det er rekruttert treningskontakter for å møte behovet. Side33