Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune NUE DAL

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune NUE DAL m IDDELALDERDALEN Møteinnkalling Saksnr: 3 8 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 3/14 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Nore og Uvdal PS 4/14 Vannbehandlingsanlegg Gvammen vannverk PS 5/14 Kommuneplan Stier og løyper- Plan for scooterløyper beregnet til rekreasjonskjøring. PS 6/14 Vestre Viken HF. Idéfaserapport. Høring. PS 7/14 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Utlegging til høring og offentlig ettersyn, 1. gang PS 8/14 Utlegging til offentlig ettersyn - områdereguleringspian ID øvre Uvdal Reiselivsområde Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfali må meldes snarest på tif , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabffitetssporsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , ialkå Unni \etlesen politisk sekretær

2 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : KOl Saksmappe : 201 3/570 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Forskrift om kommunalt forsøk med snoscooterloyper i Nore og Uvdal Utvalg Motedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret Saken gjelder: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Nore og Uvdal kommune. Fakta: Kommunestyret vedtok i sak 55/20 13 å søke deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper gjennom arealpianlegging etter plan og bygningsloven. Miljødepartementet har åpnet for at kommunen kan delta i forsøksordningen. For at kommunen skal kunne delta i forsøksordningen må kommunestyret vedta en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Forskriften er utarbeidet av departementet og må vecltas slik den foreligger. Kommunen skal kun vedta tidspunkt for når forskriften skal tre i kraft og departementet anbefaler kommunen å benytte straks for beskrivelse av tidspunkt. Det er ikke behov for høring av forskriften. Når forskriften er vedtatt av kommunestyret må den sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for stadfesting innen 1. april. Når forskriften er stadfestet av departementet er kommunen å anse som deltaker i forsøksordningen. Saksbehandlers vurdering: Forskrifien må vedtas som den foreligger og sendes departementet for stadfesting. Forskriften anbefales å tre i kraft straks og oppheves 31. desember 2018 (seneste alternativ).

3 Rådmannens forslag til innstilling: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper utarbeidet av Miljøvemdepartementet vedtas. Forskriften trer i kraft straks og oppheves 31. desember Forskriften sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for stadfesting. Forskrift om kommunalt forsok med snoscooterloyper Fastsatt av Nore og Uvdal kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper

4 En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområcler, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften cl) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmamien er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter planog bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 8 Plikt til å medvirke til evaluering avforsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 9 Ikrafitredelse og varighet Forskriften trer i kraft straks g oppheves 31. desember 2018.

5 er * Nore og Uvdal kommune 0 Rødberg : Arkiv : M16 Saksmappe : 2014/62 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Birger Deinboll Vannbehandlingsanlegg Gvammen vannverk Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret Saken gjelder: Justering av kostnadsramme for vannbehandlingsanlegg Gvammen vannverk. Fakta: Gvammen vannverk forsyner i hovedsak alle boliger og bedrifter foruten landbrukseiendommene mellom Gvammen bru og Fjordgløtt camping. Vannet pumpes opp fra en gravd brønn på eiendommen Vrenne Nordre gnr. 196, bmr. 2, og til høydebas seng og fordelingsnett i området. Vannkvaliteten tilfredsstiller ikke kravene som Mattilsynet har fastsatt, og det er behov for å bygge vannbehandlingsanlegg. Fagavdelingen lyste derfor ut anbud på bygging av vannbehandlingsanlegg på Doffin i juni 2013, og mottok kun ett anbud av i alt 7 interesserte firma. Anbudsprisen overstiger restbevilgning på kr ,- samt at det kreves tilbygg til eksisterende pumpestasjon for å fa plassert anlegget. Prosjektet har derfor blitt utsatt. Saksbehandlers vurdering: Gvammen vaimverk er godkjenningspliktig og må tilfredsstille kravene som Mattilsynet har fastsatt. Vannkvaliteten er tilfredsstillende med hensyn til bakterier og har vært utrolig stabilt siden det ble anlagt på slutten av 60-tallet. Men vannet har for lav Ph for surt, og har hatt for høy nitrittverdi på en analyse. Vannet kan også

6 alt. være aggressivt ved at det tærer på metaller/kobber. Vi har gjennom tilsyn fra Mattilsynet fatt krav til å forbedre vannkvaliteten her. Anbudet på vannbehandlingsanlegg som vi har mottatt fra firmaet Unik Filtersystem AS har 2 alternative løsninger med stor prisforskjell i kr ,- og alt. 2 kr ,- (ekski. mva). Vi har nå vurdert disse i forhold til hverandre, men ser at den dyreste løsningen er å foretrekke da denne prosessen gir større trygghet for flere parameter. Den gir også 2 barrierer mot forurensning. Videre er det en fordel med denne prosessen ved at den ikke benytter kjemikalier, men bruker marmor til ph regulering (marmor er en naturlig bergart i Norge). Vi har bygd omtrent samme anlegget på Norefjord og kjenner prosessen. Totale kostnader ved å bygge dette vannbehandlingsanlegget samt nødvendig tilbygg til eksisterende pumpehus på ca. 10 m2 er beregnet til kr eksklusive mva. Vi anbefaler at vamibehandlingsanlegget bygges og at investeringsprosjekt 8640 Vannbehandlingsutstyr/rehab. Ledningsnett- økes med kr som fmansieres ved å redusere kostnadene for prosjekt 8639 Vannforsyning DagalifjelllNørstebølia med tilsvarende beløp i år, og at kr må tilføres dette prosjektet i Rådmannens forslag til vedtak: Vannbehandlingsanlegget for Gvammen vannverk bygges til en total kostnad på kr ekskiusivt merverdiavgift. Prosjekt Vannbehandlingsutstyr/rehab. Ledningsnett - økes med kr som finansieres ved å redusere kostnadene for prosjekt Vannforsyning Dagalifjell/Nørstebølia med tilsvarende beløp i år, og at kr må tilføres dette prosjektet i Saksdokumenter: - Div. dokumenter.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv : 143 Saksmappe : 201 3/1 22 Avd. Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Kommunedelpian for snoscooterloyper beregnet til rekreasjonskjoring. $Ib MØTEBEHANDLINd, Utvalg Matedato Utvalgssak Formannskap /14 Saken gjelder: Avklare om videre arbeid med plan for snøscooterløyper skal kjøres som en egen kommunedeiplan eller fortsatt være en del av kommunedelpianen for stier og løyper, slik godkjent planprogram sier. Fakta: Planprogrammet for kommunedelpian stier og løyper ble vedtatt 2. september Et av punktene i kapittel 2 som beskriver innehold og virkning av planen omhandler vurdering av snøscooterløyper, under forutsetning av deltagelse i forsøksprosjekt. Nore og Uvdal kommune søkte om å ra delta i forsøksordningen og fikk som alle andre kommuner som søkte adgang til å delta. Framdrift i sti og løypeplanen legger opp til sluttføring i løpet av første halvår Miljøvemdepartementet har utarbeidet et forslag til kommunal forskrift som regulerer det arbeidet som må gjennomføres i forkant før scooterløypene kan tas i bruk, jfr. vedleggl. Forskriften vil bli framlagt til godkjenning i egen sak. Saksbehandlers vurdering: Et omfattende arbeid skal gjennomføres før snøscooterløyper for rekreasjonskjøring kan godkjennes, herunder innhenting av tillatelse fra grunneierne. Det er ikke sannsynlig at en eventuell forsøksordning med snøscooterløyper kan tre i kraft før tidligst høsten 2014.

8 Kommunedelplanen for stier og løyper er kommet godt i gang og kan snart legges ut til offentlig ettersyn. Det synes derfor lite hensiktsmessig å vente med sluttbehandling av denne til høsten Fordelene ved å kjøre en samordna planprosess kan være en plan som viser sammenhengen mellom etablerte skiløyper og nye snøscooterløyper. En ulempe ved samordning er minst et halvt år utsettelse av sluttbehandling av sti og løypeplanen. Planprosessene må uansett samordnes så langt det er mulig. Rådmannens forslag til vedtak: Utarbeidelse av plan for forsøk med snøscooterløyper tas ut av planarbeidet for kommunedeiplan for stier og løyper og fremmes som en egen kommunedelpian. Planprosessene koordineres så langt det er mulig, med utgangspunkt i godkjent planprogram fastsatt i kommunestyret 2. sept Vedlegg Forslag til forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper.

9 i Formål 2 Forholdet til andre lover Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse (dato) Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterloyper etableres. med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fastsatt av xxxx kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. kjøring. til å etablere snøscooterloyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av i) ellstyret. 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til b) sikkerheten for de som kjører og andre. a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealpian, jf. plan- og bygningsloven kulturminner og kulturmiljø influensområdet Planforslaget skal En snøscooterløype skal ikke 11-6 og 12-4

10 Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og 6 Klage og innsigelse Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag d) kreve terrenginngrep c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snoscooterløype i kommuneplan. plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om prøve alle sider av saken. 5 Bruk av snøscooterløypene Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter planog bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 7 Plikt til å medvirke til evaluering avforsøket 8 Ikrafitredelse og varighet bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Forskriften trer i kraft... og oppheves (senest 31. desember 2018). Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å

11 * Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. Saksbehancller Hil 2013/1133 Rådmann Vidar Torgersen Vestre Viken HF. Idéfaserapport. Horing. MØTEBEHANDL1NG: Utvalg Motedato Utvalgssak Formannskap /14 Kommunestyret Saken gjelder: Styret i Vestre Viken HF har besluttet å legge helseforetakets Idéfaserapport ut på høring. Frist for å sende inn høringsuttalelse er 28. februar Fakta: ldéfaserapporten omtaler følgende områder: Dimensjonering av somatikk i nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) Strukturendringer og dimensjonendringer i klinikk psykisk helse og rus Dimensjonering og lokalisering av 5 distriktpsykiatiiske sentre (DPSer) Spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus Lokalisering av nytt Vestre Viken sykehus Styret i Vest Viken HF har i møte gjort følgende vedtak: 1. Styret konstaterer at den framlagte Idéfaserapporten i all hovedsak svarer på mandatet som ble gitt for denne fasen for utviklingen av Vestre Viken HF (se styresak 36 og 37 i Vestre Viken 19. juni 2013 vedlegg 4 og godkjenning av oppstart av idéfasearbeidet i styret i Helse Sør-øst i sak september - vedlegg 5). Idéfaserapporten (vedlegg 8) inkludert saksfremlegg sendes på høring med frist 28. februar Høringsbrev er vedlegg Planlegging av det nye sykehuset legger til grunn samlokalisering av somatikk og

12 psykisk helse og rus på sykehusnivå. Det vurderes et alternativ om at alderspsykiatri kan lokaliseres til Bærum. 3. De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPSene våren I tråd med Idéfaserapporten legger styret til grunn for det videre planarbeiciet at det så snart som praktisk mulig skal bygges et nytt sykehus som skal ta opp i seg nåværende akuttfunksjoner ved sykehusene i Drammen og Kongsberg. Funksjonene ved dagens Drammen sykehus skal i sin helhet inn i det nye sykehuset, mens det i konseptfasen nærmere skal utredes omfang og dimensjonering av de spesialisthelsetjeneste-funksjonene som skal opprettholdes og utvikles ved Kongsberg sykehus. Styret legger til grunn at følgende funksjoner videreføres ved Kongsberg sykehus Et diagnostisk senter (røntgen, laboratorievirksomhet med mer) Et bredt poliklinisk tilbud (clialyse, blodbank, oppfølging av krefipasienter og pasienter med andre kroniske sykdommer, skadepoliklinikk med mer) Elektiv virksomhet som dagbehandling innenfor kirurgi / ortopedi Opprettholde noen senger for eksempel rehabilitering Medisinsk service til Kongsberg DPS Nødvendig investeringsbehov for Kongsberg sykehus skal også utredes i konseptfasen. 5. Pågående regionale prosjekter vedrørende kapasitet i hovedstadsområdet og i Helse Sør-øst frem mot 2030 er ikke fullført på nåværende tidspunkt og må innarbeides i neste planfase. 6. Styret konstaterer at Idéfaseutredningen foreslår at det nye sykehuset etableres på Brakerøya i Drammen. Styret er av den oppfatning at Brakerøya har «tilstrekkelig nærhet» til opptaksområdene for Kongsberg og Drammen (viser til protokollene fra foretaksmøte i Helse Sør-øst , i Vestre Viken og , vedlegg 1, 2 og 3) og at lokaliseringen på Brakerøya er den gunstigste plassering når en tar hensyn til de samlede pasienttilbud og funksjoner som skal gis ved det nye sykehuset. Styret ber administrerende direktør så langt det er mulig før endelig vedtak i idéfasen kvalitetssikre de vurderinger som er gjort i idéfasen med hensyn til Reguleringsmessige forhold Miljømessige forhold (grunnforhold ogjordvern) Flomsikring Jernbanetilknytning og vegløsning Ervervskostnader Styret tar sitt endelige standpunkt til lokaliseringen av nytt sykehus etter høringsrunden.

13 7. Bærum og Ringerike sykehus skal videreføres og må sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-østs eiendomsstrategi.

14 8. økonomisk bærekraft gjennomgås av administrerende direktør i samarbeid med Helse Sør-øst basert på nytt rente og avdragsregime for store investeringer (økning av statlig låneandel til 70 %, utvidet avdragstid til 25 år og full rentebelastning av interne lån i Helse Sør-øst). Dette legges fram i forbindelse med endelig vedtak i styremøtet i mars Idèfaserapporten kan lastes ned på se under menyvalget «Nytt sykehus» på høyre side. Det vises spesielt til side 1-8 som inneholder hovedkonklusjon og sammendrag Disse sidene vedlegges også saken her. Idefaserapporten for nytt sykehus i Vestre Viken HF omfatter tre hovedproblemstillinger: 1. Etterprøving av kap asiteter, arealer, kostnader og Vestre Viken HF sin «bærekraft» for å bygge et nytt sykehus. 2. Utredning av fem altemativer (0-alternativet og fire variasjoner for løsning for psy kisk helse og rus) for videreutvikling av hensiktsmessig bygningsmasse i Vestre Vi ken HF. Dette er med sikte på å skape de beste forutsetninger for den framtidige spesialisthelsetjenesten i sykehusområdet, i tråd med målbildet for helseforetaket, Helse Sør-øst og nasjonalt. 3. For de altemativene som samler virksomheten i nybygg, er det utredet hva som vil være den mest gunstige lokalisering for Nytt Vestre Viken sykehus (NVVS), gitt de tomtealtemativene som er framkommet som tilgjengelige og realistiske, og har en robusthet for framtida. Kommunestyret ga i sak34/l 3 uttalelse til utviklingsplan for Vest Viken HF. Ordføreme i Numedalskommunene har sendt brev til styret i Vestre Viken der de minner om tidligere uttalelse til utviklingsplanen, og der det bl.a. står: Dersom et eventuelt nytt sykehus ikke kommer vestfor Drammen må Kongsberg sykehus opprettholdes som fullverdig lokalsykehus medfødeavdeling og beredskap innen kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietjenester og røntgen. I tiden fram til et eventuelt nytt sykehus lokalisert vestfor Drammen stårferdig, må befolkningen tilbys fuligode helsetjenester. Vi krever derfor at den pågående prosess med nedbygging av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset omgående får tilbakeført de funksjoner som det siste året er overført til Drammen. Ordførerne i Numedal synes det igjen er viktig å presisere viktigheten av at Vestre Viken sørger for å tilføre Kongsberg Sykehus tilstrekkelige ressurser til at det skal fungere som et fullverdig lokalsykehus. Kongsberg formannskap drøftet høringsgrunnlaget i møte , og har understreket betydningen av Kongsberg sykehus som områdesykehus for et stort omland, herunder Numedalskommunene. Ordføreren har tatt initiativ til et møte med Buskerudbenken på Stortinget, og der det anbefales at Numedalskommunene også inviteres. Det er vanskelig å kunne vurdere rapportens innhold i forhold til det medisinsk faglige. Imidlertid har lokalisering og tomtevalg fått en forholdsvis stor plass i hovedkonklusjon og sanimendrag.

15 Rådmannen vil derfor vise til tidligere uttalelser til utviklingsplanen, jfr. K.sak 34/13 og Numedalsordførernes brev av til Vestre Viken HF. Rådmannen finner ingen grunn til å avvike nevnte uttalelser og fremmer følgende forslag til vedtak: Dersom et eventuelt nytt sykehus ikke kommer vest for Drammen må Kongsberg sykehus opprettholdes som fullverdig lokalsykehus med fødeavdeling og beredskap innen kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietjenester og røntgen. 1tiden fram til et eventuelt nytt sykehus lokalisert vest for Drammen står ferdig, må befolkningen tilbys fuligocie helsetjenester. Vi krever derfor at den pågående prosess med nedbygging av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset omgående rar tilbakeført de funksjoner som det siste året er overført til Drammen. Numeclalskommunene synes det igjen er viktig å presisere viktigheten av at Vestre Viken sørger for å tilføre Kongsberg Sykehus tilstrekkelige ressurser til at det skal fungere som et fullverdig lokalsykehus. VEDLEGG: 1. Side 1 8 i Idèfaserapport dat (Rapporten kan lastes ned på: 2. Særutskrift av K.sak 34/13.

16 JecLt WHF - ldéfase ldéfaserapport I Hovedkonklusjon 1.1 Fokus i idefasen Idefaserapporten for nytt sykehus i Vestre Viken HF omfatter tre hovedproblemstillinger: 1. Etterprøving av kapasiteter, arealer, kostnader og Vestre Viken HF sin «bærekraft» for å bygge et nytt sykehus. 2. Utredning av fem alternativer (0-alternativet og fire variasjoner for løsning for psy kisk helse og rus) for videreutvikling av hensiktsmessig bygningsmasse i Vestre Vi ken HF. Dette er med sikte på å skape de beste forutsetninger for den framtidige spesialisthelsetjenesten i sykehusområdet, i tråd med målbildet for helseforetaket, Helse Sør-øst og nasjonalt. 3. For de alternativene som samler virksomheten i nybygg, er det utredet hva som vil være den mest gunstige lokalisering for Nytt Vestre Viken sykehus (NVVS), gitt de tomtealternativene som er framkommet som tilgjengelige og realistiske, og har en robusthet for framtida. I en idéfase skal det, i tråd med veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, blant de alternativer som er «liv laga», anbefales tre alternativer som skal utredes likeverdig på konseptfasenivå. Ett av disserdet såkalte 0-alternativet. 12 Alternativer I tråd med hvordan de ulike alternativene er opplyst i denne rapporten, og evaluert i for hold til de aktuelle kriterier, anbefales følgende alternativer videreført til utredning på kon septfasenivå: 1. Alternativ 2A, Nye Vestre Viken sykehuset, dvs, et samlet områdesykehus med samlokalisering av funksjonene fra dagens sykehus i Dammen og Kongsberg, samt samling av psykisk helse og rus på sykehusnivå. 2. Alternativ 2D, som 2A, men med lokalisering av alderspsykiatrien til Bærum syke hus i stedet for ved Nye Vestre Viken sykehuset alternativet. Det er betydelige faglige og driftsmessige gevinster ved å samlokalisere sykehuspsykiat rien med somatikken. Dette vil ha stor betydning for optimale behandlingsforløp, pasientsikkerhet og rettigheter uavhengig av fagområde. Både psykiatrien og somatikken vil kunne dra store fordeler av samlokalisering. 1.3 Kapasitet Kapasitetsberegninger og økonomiske analyser fra utviklingsplanen er kvalitetssikret ut fra det overordnede nivået og de alternativer som omhandles i idéfaseutredningen. Det er sett nærmere på omstilling, effektivisering, ulike åpningstider opp til 15 t per dag og ulik dekningsgrad innenfor eget sykehusområde, dvs, økning til 75 % og 80 %. Arealet for et nytt Vestre Viken sykehus (jf. 2A ovenfor) er beregnet til ca kvm. Arealet kan bli noe lavere (knapt kvm) dersom man legger 75 % dekningsgrad til grunn og 15 åpningstid per dag. Arealet blir til gjengjeld høyere dersom tidsperspektivet forlenges fra 2025 til 2030 eller For å ha noe fleksibilitet til å møte utviklingen i åra etter innflyt ting, anbefales det derfor den dimensjoneringen som er vist i denne rapporten. 1.4 økonomiske analyser lnvesteringsbehovet varierer fra ca. 7,8 mrd. kr i 0-alternativet til ca. 12,5 mrd. kr i alterna tiv 2A. Dette inkluderer, i tillegg til nytt sykehus til erstatning for Drammen- og Kongsberg sykehus, samt psykisk helse og rus på sykehusnivå, også investeringer i DPS er (ca. 1,5 mrd.) og i Bærum sykehus og Ringerike sykehus (ca. 1,2 mrd.). Samlet sett indikerer de økonomiske kriteriene at 0-alternativet er minst gunstig, og blant «nybyggalternativene» er 2A marginalt mer gunstig enn 2B-2D. Usikkerheten og det langsiktige bildet ved 0- alternativet er en bidragsyter til å svekke dette alternativet ytterligere, selv om det på kort sikt kommer har lavest investeringsbehov. Det samlede bildet tilsier derfor at alternative ne 2A og 2D videreføres til konseptfasen sammen med 0-alternativet. Både alternativ 2A og 2D er «liv laga» innenfor planperspektivet, men økonomisk sett vil de første driftsåre ne, under dagens investeringsforutsetninger, generere svekket likviditet i helseforetaket. På lengre sikt vil det imidlertid gå i positiv retning. Vestre Viken HF Side 1 av 119

17 WHF - Idéfase 1.5 Særskilt om distriktspsykiatriske sentre (DPS) Idéfaserapport Situasjonen for DPS-tjenestene er også kort omhandlet, da dette henger tett sammen med kapasiteten på sykehusnivå. Det er behov for betydelig kapasitetsutvidelse for DPS ene. For Drammen DPS foreligger det allerede en egen idefaseutredning. For Bæ rum DPS og Asker DPS må kapasiteten økes, og det er ønskelig med mer samlede løs ninger samt å komme ut av leide lokaler. For Asker DPS er ett alternativ på lang sikt å samle virksomheten på Blakstad, da under forutsetning av at sykehusvirksomheten flyttes til nytt sykehus. Da kan det lettere forsvares å investere i nybygg på Blakstad for å kunne tømme anlegget på Lier, fordi DPS-virksomhetene kan bruke byggene videre. For Bærum DPS bør et alternativ med samling i området Bærum sykehus Dr. Høsts vei på Gjettum (hvor DPS døgnplasser er i dag) utredes nærmere, bl.a. med sikte på å avklare om det er tilstrekkelig og hensiktsmessig tomt til dette. 1.6 Framtidig bruk av lokalene til Kongsberg sykehus Det har vært en egen utredning om dette som er omtalt i kapittel Lokalisering og tomtevalg Tomteutredningene danner grunnlag for videreføring av arbeidet med tomtevalget med et begrenset antall alternativer. Endelig konklusjon på dette området kan imidlertid ikke trekkes før det er gjort tilstrekkelige avklaringer bl.a. med dagens eiere, slik at det forelig ger et sikrere grunnlag for vurdering av kostnader og risikofaktorer. Dette er derfor et ar beid som uten opphold bør videreføres, slik at endelig konklusjon foreligger i god tid før arbeidet med skisseprosjekt i konseptfasen skal startes. Det er en forutsetning for arbei det med skisseprosjekt at tomtespørsmålet er avklart. Innledningsvis er totalt 13 tomter vurdert i øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kom mune i forbindelse med plassering av nytt sykehus i Vestre Viken. Etter avklaring av rammebetingelser for tomteanalysen, bl.a. brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 7. juni 2013 om lokalisering i aksen Drammen-Kongsberg (med den følge at tre tomter gikk ut av vurderingen), og nytt brev av 22. oktober 2013 der Brakerøya og Skoger tas inn igjen, gjensto 12 tomter. Av disse er fire tomter funnet tilfredsstillende for videre analyse. I tillegg til disse tomtene vurderes utvikling rundt dagens sykehus. De fem tomtene er; dagens beliggenhet for Drammen sykehus, Brakerøya, Sundland, Stormoen og Ytterkollen. Et viktig krav til lokalisering er jernbanestasjon i nærheten av det nye sykehuset, samt mulighet for gode bussforbindelser for å oppnå en tilfredsstillende kollektivdekning for ansatte, pasienter og pårørende. Kort oppsummert er vurderingen slik: Anbefalt tomt: En lökalisering på Brakerøya i Drammen anbefales fordi den har tilstrekkelig stør relse, god tilgjengelighet med alle transportforrner og gunstig beliggenhet i forhold til rekruttering av personell og reisetid for alle brukere (pasienter, ansatte, besø kende, leverandører). Tomta er avsatt til byggeområde, men under planlegging for annen bruk. Mulige tomter: Ytterkollen har gode utviklingsrnuligheter. Ytterkollen kommer dårlig ut i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging i og med at den medfører mest transportarbeid, ligger dårlig til i forhold til dagens kollektivtilbud og krever mye dyrket mark. Tomta på Stormoen er delt av jernbanen og trengt mellom boliger og sterkt stigen de terreng. Ikke anbefalt tomter: Foreslåtte lokaliseringer på Sundland er problematiske i forhold til andre planer for området. Sundlandtomta har i tillegg en lite effektiv form, den er lang og smal, og den ligger inntil jernbane og med krav til nye veier. Dagens tomt er trang og vil være svært krevende pga. bygging med sykehus i drift. Begrunnelsen for dette framkommer i kapittel og i egen deirapport om tomteanalyse og mulighetsstudie som følger som vedlegg til idefasedokumentet. Vestre Viken HF Side 2 av 119

18 WHF - ldéfase 2 Sammendrag ldéfaserapport 2.1 Bakgrunn og hensikt Idéfasedokumentet er en videreføring basert på utviklingsplanen for Vestre Viken HF som ble behandlet og godkjent i helseforetakets styre 19. juni 2013, der ble bl.a. følgende al ternativer ble definert som grunnlag for idefasen: 1. Sammenslåing av sykehusene plassert i Drammen og Kongsberg og samlokalisert med all sykehuspsykiatri, kalt Buskerudsykehuset, alternativ 2 A. 2. Sammenslåing av sykehusene plassert i Drammen og Kongsberg og samlokalisert med sykehuspsykiatrien, men med deler av sykehuspsykiatrien plassert på Blak stad sykehus eller på Bærum sykehus, alternativ 2 G. 3. Nullalternativet som skal vise konsekvensene av å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten og bygg over byggets resterende levetid, med minst mulig kost nad. I nullalternativet skal det utredes hvilke økonomiske konsekvenser er det for helseforetaket med en 5 til 10 år utsettelse av etablering av et nytt sykehus. Hensikten med idéfasenrå-gi styret i VestreViken HFen anbefaling om valg av kon septer og underlag for beslutning om videre utredning mot (B2). Dette krever at ulike al ternativer identifiseres og utredes på et overordnet nivå, og at alternativene vurderes og sammenlignes utfra omforente forutsetninger om behov, mål, ambisjonsnivå, kapasitet og økonomi. De konkrete prosjektmålene for idefasen er definert slik: Etterprøving av kapasiteter, arealer, kostnader og Vestre Viken HF sin «bærekraft» for å bygge et nytt sykehus. Avkiare og analysere valg av løsning for sykehuspsykiatrien i Vestre Viken HF. Lokalisering og valg tomt for det nye sykehuset Vestre Viken sykehuset (NWS). 2.2 Befolkning og vekst Vestre Viken HF har ansvar for spesialisthelsetjenester i 26 kommuner med til sammen ca innbyggere (2013 tall Tjenesteleveransen skjer i tett samarbeid med pri mærhelsetjenesten i kommunene. 1). Opptaksområdet består av kommunene i Buskerud fylke, Asker og Bærum kommuner i Akershus, Sande og Svelvik kommuner i Vestfold, samt Jevnaker kommune i Oppland. Opptaksområdet dekker et areal på kvadratkilometer. Opptaksområdet består i dag av kommuner med stor variasjon i antall innbyggere fra Flå kommune i 1-lallingdal med innbyggere til Bærum kommune med innbyg gere Vestre Viken HF består av sykehusene i Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt Hallingdal sjukestugu. I tillegg har helseforetaket et komplett behandlingstilbud in nen psykisk helse og rus hvor sykehuspsykiatri i dag ligger ved Blakstad og Lier og gjen nom DPS-enheter i Bærum, Asker, Drammens-området, Kongsberg og Hønefoss. Lier sykehus er vedtatt nedlagt før nytt sykehus står ferdig. Befolkningsveksten i det samlede sykehusområdet er beregnet til 17 % fra basisåret 2011 til 2025, og 30 % til Del eldste aldersgruppene, som bruker mest sykehustjenester, har den klart største veksten. Aldersgruppe 67 år og eldre vil øke med ca. 100 % (dobles) fram til Dette betyr en klar økning i behovet for helsetjenester på alle tjenestenivå er. 2.3 Arealberegninger Arealbehovet for å «huse» helsetjenestene i 2025 er beregnet med de samme omstil lingsfaktorer, utnyttelsesgrader og arealstandarder som i utviklingsplanen. I arbeidet med dimensjonening har det også vært en egen prosess knyttet til å følge opp samhandlings Framskrivingen er basert på 2011-befolkning og 2011 aktivitet. Vestre Viken HF Side 3 av 119

19 - - arealet WHF - ldéfase ldéfaserapport reformens effekt på forholdet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Konklusjonen i denne fasen er at de samme forutsetninger er benyttet som i arbeidet med utviklingspla nen. Det er enighet med kommunen i området om at det skal gjennomføres en mer om fattende dialog knyttet til disse forholdene i konseptfasen. Arealbehovet i nytt sykehus er beregnet fra ca kvm (alternativ 2B og 2C) til ca kvm (alternativ 2A). I alternativ 2B, 2C og 2D må det imidlertid bygges mer nybygg ved andre enheter, slik at den samlede arealbruken er minst i alertnativ 2A. 2.4 Egendekning og effektivisering Det er lagt til grunn en økning av dekningsgraden innenfor eget sykehusområde fra ca. 70 % i dag til rundt 80 % i Det er også vurdert effekt av en situasjon med ca. 75 % dekningsgrad. Det er gjort en egen analyse i kapittel 7 av potensialet for effektivisering og omstilling i helseforetaket i planperioden. Forutsetninger om omstilling ligger til grunn både for di mensjonering og driftsøkonomiske analyser. Dimensjoneringen av sykehuset er slik at per 1000innbyggerelnnerifor somatikkvilværeca. det samme i dette sykehus området som i områdene som dekkes av Ahus og Østfold (svakt høyere i WHF enn i de to andre områdene, men det er i praksis så små avvik at det ikke er grunn til å anse det som en «signifikant forskjell»). 2.5 Alternative løsninger for sykehuspsykiatrien og DPS er I kapittel 8 omhandles videreføringen av alternativer fra utviklingsplan til idefase. Videre inneholder kapittelet en beskrivelse av virksomhetene, med særlig vekt på DPS-delen, som forøvrig omhandles bare svært kortfattet. Her beskrives bi.a. noen mer konkrete al ternativer for Bærum DPS og Asker DPS for å komme ut av leide lokaler og oppnå en mer samlet virksomhet. For Asker DPS belyses bl.a. muligheten for på lang sikt å samle virksomheten på Blakstad. 2.6 Tomtevalg I kapittelet 9 omtales lokalisering og tomtevalg. Det er først gjennomført en grov-analyse av 13 tomtealternativer. Analysen omfatter transport, egenskaper ved tomten, og deretter, for de aktuelle tomtene, kostnader samt en mer utdypende beskrivelse av transport og egenskaper ved tomtene. Den innledende vurderingen hadde med følgende 13 tomter/lokaliseringsalternativer: 1 ::.,t, tf,jre I...- Ejke Eiker - _\_ Figur 1. Innledende tomtealternativer for Nytt Vestre Viken sykehus. Etter avklaring av rammebetingelser, brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 7. juni og 22. oktober 2013 om lokalisering, og grovanalysen, gjensto følgende tomtealternati ver: Ytterkollen, Stormoen, Sundland, Brakerøya og dagens sykehustomt. Oppsummering av evalueringen mellom disse tomtene viser følgende resultat: Vestre Viken HF Side4av 119

20 . - fleste gjennom V omrade, Noe pa.. Drammen Fare.. Delt. Regulert. Trolig og. jordbruk WHF - Idéfase Idéfaserapport. Utvidelse Kriterier Brakerøya Sundland Stormoen Ytterkollen Drammen.. Stor nok, dersom Størrelse Stor nok, gode Liten Stor nok Noe liten begge sider av jern- utvidelses 250 daa bane benyttes muligheter Nærhet til Utsatt for rushtids- Bra, kort avstand til Forutsetter ny Kon- Krever ny atkomst Krever ny atkomst hovedvei forsinkelser kryss på E18 nerudvei til E134. og kryss fra E 134. og kryss fra E 134. Nærhet til jern- å Brakerøya st.. 5 km til Mjøndalen bane. Ev. Ca. 1 km til Gul- Ca. 1,5 km fra Gul gang- 1,3 km fra 2 km fra Drammen Gulskogen skogen og 2 km til skogen og 4 km fra avstand fra Drammen stasjon og 0,5-1,5 km fra ny stasjoner. Krever stasjon. Drammen stasjon. jernbanestasjon Lierstranda st. ny stasjon.., Krever matebuss, de Buss- Krever matebuss, Krever Hovedbusstrase matebuss, Hovedbusstrase de. - far skifte av de fleste far skifte fleste far skifte av tilgjengehghet forbi sykehuset forbi sykehuset reisemiddel av reisemiddel reisemiddel Kort Middels. Best Best Best. reiseavstand Darligst tusen timer/ar Ingen endring Ubetydelig endring Ubetydelig endring -BO tusen timer/ar or transport, -250 mi. 0 kr kr!.55iiIråverdi nåverdi: naverdi Attraktivitet for Somidag.Bdennidag Som i dag Dårligere enn i dag Dårligere enn i dag... Fare for forsinkelser Tilgjengelighet for forsinkelser Fare for forsinkelser Fare for forsinkelser. Fare for forsinkelser. - pa hovedveinettet hovedveinettet pa hovedveinettet pa hovedveinettet akuttransport Drammen rundt og Drammen rundt og i Drammen rundt og Drammen rundt og i Drammen. Hehkopterplass Støyfor mange. Støyfor mange Brak for naboer naboer naboer Støy for naboer Fa naboer Topografi Stigende mot Bra Ca 30 meter høyde. Flat Flat gernesasen forskjell Solforhold:. - Bra Bra Akseptabel Darlig Darlig sol!skygge Krever pæling og Grunnforhold Krever pæling Krever pæling Krever pæling Krever pæling oppfylling Flom Ikke utsatt Løses ved oppfylling Ikke utsatt Ikke utsatt Ikke utsatt.. I. I Hensiktsmessig God, men begren- Vanskelig tomt Trang sing mot sjø arrondering (utforming) av jernbane God.. MiljØhensyn V Liten konflikt Grunnforurensing under opprydding noe grunn- Trolig konflikt-med forurensing, kost- Liten konflikt ett kulturminne, nad ellers bra Dyrket mark Ingen konflikt Ingen konflikt Ingen-konflikt Konflikt Konflikt fulldyrket jord fulldyrket jord Arealplanstatus til bygge- kommuneplan er Viktig byutvikling-. Omdisponering fra trenger omradet delvis vist Omregulering somrade med (LNF) vil. omregulering til som fremtidig bobør ga bra mange interesser,. sykehusformal, trolig medføre ligomrade og delvis tidkrevende V innsigelse tidkrevende landbruk (LNF).. Litt forsterkning, i gang ti vei,. forsterkning, un Krever nye anlegg, ostna smessig Krever nye anlegg, bane, EL, ener- nærheten kun kostnadsmessig kun kostnadsmessig konsekvens kun kostnadsmessig gi, vann og av- Ca. 130 mill, kr konsekvens konsekvens Ca 60 mill konsekvens kr. løp Ca. 80 mill, kr Ca. 120 mill, kr Ca. 430 mill, kr -.s Grunnerverv Ca. 300 mill, kr Ca. 750 mill, kr Ca. 900 mill, kr Under 100 mill, kr Under 100 mill, kr Parkering Nødvendig med Kan bli krav om p- Nødvendig med Kan bli krav - Plass til byggekostnader p hus hus p hus om p hus flateparkering Rangering tomt 5... i Dette betyr at Brakerøya kommer best ut blant disse fem tomtene.!. Nåverdien er dagens verdi av alle fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 % Vestre Viken HF Side5av 119

21 V selges) WHF - ldéfase ldéfaserapport 2.7 økonomisk analyse og investeringskostnader De økonomiske analysene framkommer i kapittel 10, og belyser investeringskostnader, driftseffekter og gevinstrealisering, investeringsbehov og driftseffekter sett i sammenheng gjennom en nåverdivurdering, samt finansieringsbehov og bæreevne. I tillegg omtales 0- alternativet særskilt. lnvesteringskostnadene er basert på det samme grunnlaget som i utviklingsplanen, dvs. primært erfaringstall fra nytt østfoldsykehus. Bygganalyse as har vurdert disse. Prisdato er juni Kostnadene er eksklusiv kjøp og ekstraordinær opparbeidelse av infrastruk tur knyttet til tomt. Disse kostnadene framgår av tomteanalysen, men er uavhengig av sammenligning av virksomhetsalternativene. lnvesteringsbehovet i Nye Vestre Viken sykehuset varierer fra ca. 9,2 til ca. 9,7 mrd. kr i de ulike alternativene. I tillegg vil helseforetaket ha andre investeringsbehov knyttet til bygningsmassen for DPS-enheter samt Bærum sykehus og Ringerike sykehus. Når dette inkluderes, vil det samlede investeringsbehovet i perioden være i størrelsesorden 12,5 mrd. kr. lnvesteringsbehovet varierer dermed fra ca. 7,8 mrd. kr i 0-alternativet til ca. 12,5 mrd. V kr f alternativ-2a. Dette inkluderer; i tillegg ti[ nytt sykehus (ti[ erstatning for Dram= men- og Kongsberg sykehus), samt psykisk helse og rus på sykehusnivå (til erstatning for Lier og Blakstad), ogsavinvesteringer i DPS er (ca. 1,5 mrd.) og i Bærum og Ringerike sykehus (ca. 1,2 mrd.). 0-alternativet kommer ut med et investeringsbehov på knapt 8 mrd. kr i planperioden, men dette vil utløse et nytt omfattende investeringsbehov i perioden fra ca I tillegg inneholder 0-alternativet en betydelig usikkerhet både pga. betydelige ombygginger med sykehus i drift. 2.8 Driftsgevinsten Driftsgevinsten består av to deler: Det overskuddskravet som VVHF har planlagt å kunne realisere fram til nytt syke hus, jf. økonomisk langtidsplan. Den gevinsten som WHF forventer ved å kunne samle større deler av virksomhe ten i et nytt bygg. Overskuddet som VVHF har planlagt å kunne realisere på 200 mill. kr er uavhengig av nytt bygg, og inngår derfor også i 0-alternativet. Effekten av nytt bygg er basert på tilsvarende beregninger for nytt østfoldsykehus, og er på 176 mill. kr for ett samlet sykehus for Drammen sykehus, Kongsberg sykehus og for psykisk helse og rus. I alternativene med delt psykiatri blir effekten noe lavere (157 mill. kr). 2.9 Nåverdiberegninger og økonomisk bærekraft Nåverdien er dagens verdi av alle fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 %. Målt i nåverdier betyr dette at det er alternativ 2A, 2C og 2D som kommer best ut, mens 0-alternativet og 2B (hvor Blakstad ikke kan kommer svakest ut. Forskjellen i nåverdier er ikke stor. Derfor bør den kvalitative vurderingen av alternativene tillegges vesentlig vekt i den samlede vurderingen. Den økonomiske bærekraften er vist ved å sammenligne belastning av renter og avdrag på lånt andel av investeringen sammenholdt med driftsgevinst. I tillegg er avskrivingsni vået vist, men dette må analyseres nærmere i konseptfasen, da det krever en omfattende vurdering for å korrigere nåværende avskrivingsnivå i forhold til effekten av 0-alternativet. Bærekraften isolert for nytt sykehusbygg er positiv fra år 1, men bærekraften må ses i forhold til hele helseforetakets investeringsbehov. Da blir situasjonen mer krevende, med en periode der det er negative tall, men som fra ca. år 10 vil snu til å bli positive tall. Vestre Viken HF Side 6 av 119

22 WHF - ldéfase ldéfaserapport Bærekraft per år og akkumulert resultat Bærekraft per år Akkumulert bærekraft per år Figur 2. Bærekraft per år og akkumulert resultat. I tillegg til den økonomiske evalueringen av alternativene, er det gjort en kvalitativ evalue ring i kapittel 11. Siden det er graden av integrering av psykisk helse og somatikk som varierer mellom alternativene, så er det dette som er hovedfokus i evalueringen. Det er betydelige faglige og driftsmessige gevinster ved å samlokalisere sykehuspsykiat rien med somatikken. Dette vil ha stor betydning for optimale behandlingsforløp, pasientsikkerhet og rettigheter uavhengig av fagområde, og både psykiatrien og somatikken vil kunne dra store fordeler av samlokalisering. Samlet sett indikerer de økonomiske kriteriene at 0-alternativet er minst gunstig, og blant «nybyggalternativene» er 2A marginalt mer gunstig enn 2B-2D. Usikkerheten og det langsiktige bildet ved 0-alternativet er en bidragsyter til å svekke dette alternativet ytterli gere, selv om det på kort sikt kommer «best» ut i forhold til investeringsbehov. Det samlede bildet tilsier derfor at Alternativene 2A og 2D videreføres til konseptfasen sammen med 0-alternativet. Både alternativ 2A og 2D er «liv laga» innenfor planperspek tivet, men økonomisk sett vil de første driftsårene, under dagens investeringsforutset ninger, generere svekket likviditet i helseforetaket. Men på lengre sikt vil det gå i positiv retning Standardisering av prosjektet og bygging I kapittel 12 omhandles potensialet for standardisering i det videre planleggings- og byg gearbeidet. Det fokuseres på standardisering både i programarbeid, prosjektering og bygging. Dette gir potensiale både for god generalitet i bygget, men også for å kunne gjennomføre en rasjonell byggeprosess, og på den måten kunne oppnå et redusert inves teringsbehov gjennom redusert kostnad per bygget kvm Framtidig bruk av lokalene til Kongsberg sykehus I kapittel 13 omtales framtidig bruk av Kongsberg sykehus på basis av en egen utredning som er gjennomført om dette temaet. Der er behandlet 6 altemativer. Arbeidet med fram tidig bruk skal videreføres iht. styrevedtaket av , sak 37/2013. Videre oppfølging er avtalt med Kongsberg kommune. Dette skal avsluttes våren Plan for neste fase Konseptfasen I kapittel 14 omhandles planen for neste fase. Vestre Viken HF Side7av 119

23 WHF - ldéfase ldéfaserapport Det skal utarbeides en konseptfaserapport som dekker kravene til konseptfase i den sjonale veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, og som er tilpasset øvrige rammebetingelser gitt av Helse Sør-øst RHF og overordnet myndighet. Tidsplan viser hovedaktivitetene fram til et ferdig bygg i 2021/2022. Det er lagt til grunn at konseptfasen starter i april 2014 og at ferdig konseptrapport og KSK-rapport kan god kjennes (beslutning B3 i henhold til Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) i oktober2015. na VALG TOMT 2013/2014 j IDÉFASE Start vår 2013 I j KONSEPTFASE I FORPROSJEKT BYGGEFASE FERDIG Start vår 2014 Start høst Start j Figur 3. Tidspian fram til ferdig nytt sykehus. -Konseptfasenforventes å koste1størrelsesorden 45mill. krå gjennomføre. Vestre Viken HF Side 8 av 119

24 * Nore og Uvdal kommune * 2 Rødberg : Arkiv : G00 Saksmappe 2013/169 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Høring. Utviklingspian Vestre Viken Helseforetak. SIERUTSKRIFT MØTEBEHANDLING: Utvalg Hovedutvalg livsløp og kultur /13 Kommunestyret /13 Møtedato Utvalgssak Fakta: Styret i Vestre Viken Helseforetak har sendt sin utviklingsplan på en bred høring med uttalefrist Foretakets oversendelse er svært omfattende og kapitel I Innledning, sammendrag og anbefalinger legges ved herværende framlegg. Helsedirektoratet forutsetter at nybygging av sykehus skal baseres på en utviklingsplan og fra innledningen siteres: Nytt sykehus i Vestre Viken HF er lagt til grunn i Helse det er viktig at helseforetaket fortsetter sin planlegging, slik at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag når utbyggingsplanene skal vedtas. Sør-øst RH s økonomiske langtidspian, og foretaksmøtet understreker at ( Foretaket omfatter i dag sykehusene Kongsberg, Ringerike, Bærum, Drammen, Lier og Blakstad og hovedalternativene er skissert i vedleggets tabell 1. Styret i Vestre Viken HF behandlet utviklingsplanen 28. januar 2013, sak 02/201 3, og vedtok: 1. Styret er av den oppfatning at den foreliggende Utviklingsplanen danner et godt grunnlag for en høringsprosess om den framtidige utformingen av spesialisthelsetjenestene i Vestre Wken HF. 2. Styret understreker at hovedformålet med høringsprosessen er få fram synspunkter på ufformingen av foretakets framtidige faglige tilbud, herunder den struktureile utviklingen og behovet for å bygge et nytt sykehus. Formålet med høringsprosessen er ikke å ta stilling til lokaliseringen av nytt sykehus. 3. Styret legger til grunn en åpen høringsprosess hvor de ulike strukturelle utviklingsalternativene blir vurdert av høringsinstansene. Styret vil i forbindelse med utformingen av mandatet for idéfasen ta stilling til hvilke strukturelle løsninger som skal nærmere utredes. 4. Styret ber administrasjonen foreta en tiileggsvurdering når det gjelder alternativet «Buskerudsykehuset» hvor det bes om nærmere vurdering av hvordan infrastrukturen ved Kongsberg sykehus kan utnyttes ifi spesialisthelsetjenester når et nytt sykehus er etablert (eksempelvis polikliniske tilbud, dagbehandling, elektiv ortopedi, røntgentilbud, dialyse, tilbud innen