NOTAT OM VALGREGLEMENT FOR LANDSMØTENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT OM VALGREGLEMENT FOR LANDSMØTENE"

Transkript

1 Til: Arbeidsutvalget Fra: Ketil Heyerdahl Dato: Fredag 15. november 2011 Sak nr: NOTAT OM VALGREGLEMENT FOR LANDSMØTENE Innledning Nedenfor diskuterer jeg først hvordan valgene bør gjennomføres. Deretter setter jeg opp et forslag til reglement. Så følger en gjennomgang av vedtektenes avstemningsregler. Og til slutt følger en redigert versjon av forslaget fra Sven Arne Buggeland (som var leder av valgkomiteen under LM 2011) med kommentarer fra Astrid Dalehaug Norheim og Arild Berg Karlsen (som var ordstyrere under LM 2011). Jeg vil presisere at jeg i utgangspunktet tar for meg avstemningsreglene under valgene. Det er det jeg er bedt om, og det er her konsekvensene blir størst om det gjøres feil. Men en del av det jeg skriver om vil også få betydning for de øvrige avstemningene. Særlig vil det kunne gjelde vedtektsendringer. Det vil være opp til ordstyrerne hvor langt de vil følge nedenstående veiledning under f. eks. behandlingen av vedtektene. Forhold mellom valgreglement og veiledning Jeg tror at selve valgreglementet kan være svært kort. Det viktigste vil ligge i en veiledning, som kan bygge på gjennomgangen nedenfor, og kan være ganske lik denne. Den bør være en trinn-for-trinn-gjennomgang av avstemningene, og bør være lest og behandlet av ordstyrere og tellekorps. Plassering av valgreglementet Etter vedtektenes 22 a skal landsmøtet ved konstituering «godkjenne dagsorden og forretningsorden». Jeg tror det er fornuftig å gjøre valgreglementet til en del av forretningsordenen. Forretningsordenen behandler tilsvarende spørsmål, den sendes ut på forhånd slik at delegatene kan ta stilling til den før møtet, og den er enkel å endre (i motsetning til vedtekter, som kunne vært en alternativ plassering) etter som en vinner erfaring, endog i løpet av møtet. Dette innebærer at ordstyrerne under konstitueringen går gjennom valgreglementet, og tar det opp til avstemning sammen med den øvrige forretningsorden. Som en del av konstitueringen skal det også velges et tellekorps. Antallet som skal velges vil kunne variere, så her bør ordstyrerne stå noenlunde fritt. Det bør velges et tellekorps som utfører følgende funksjoner: Teller opp og holder rede på antall delegater som er tilstede i salen Har kontroll på dørene under avstemningen Teller antall stemmer Ansvaret for valgene Etter min oppfatning bør ordstyrerne ha ansvaret for valgene. Ordstyrerne har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av møtet, valgene er kanskje det viktigste punktet i løpet av landsmøtet, og ligger således klart innenfor deres ansvarsområde. Forslag valgreglement, side 1

2 Under en avstemning bør kommandolinjene være klare, slik at det ikke blir tvil om hvem en skal henvende seg til med spørsmål, innsigelser, etc. Det sikres best ved at ordstyrerne, som leder møtet, også leder avstemningen. Avstemningen innebærer mange forskjellige funksjoner. Det er hensiktsmessig at alle disse funksjonene samles på ett sted. Kontroll på antall stemmeberettigete Når valgene begynner må ordstyrerne gjøre det klart for forsamlingen at det innebærer stengte dører så lenge avstemningen varer. Det bør være funksjonærer til stede for å passe på at ingen går inn eller ut. Det vil sannsynligvis også være hensiktsmessig at ordstyrerne lar det være en kort pause mellom kunngjøring av at avstemningen skal begynne og selve avstemningen, slik at delegatene kan gjøre nødvendige ærend. Etter at dørene er låst må antall delegater telles opp. Dette gjøres ved at hvert enkelt medlem av tellekorpset teller opp antall stemmeberettigede innen sin «seksjon», og foregår på samme måte som ved avstemningen: Ordstyrerne beordrer delegatene til å vise stemmesedler ved håndsopprekning, og gir beskjed om når hendene kan tas ned igjen. Etter at tellekorpset har er ferdig med opptellingen meddeles antallet til ordstyrerne, som noterer det ned og opplyser forsamlingen om det. Og som nevnt innebærer dette at ingen slipper inn eller kan gå ut inntil avstemningen er gjennomført. Hvis det likevel er nødvendig (bør være prekært) må den som ønsker å forlate salen ta med seg sin stemmeseddel og avlevere den til tellekorpsets representant ved døren. På den måten vil tellekorpset ha oversikt over hvem som er ute, og hvor mange. Hver gang en person går ut eller kommer inn skal tellekorpset stoppe valgene, registrere hvem som forlater eller kommer tilbake til salen, motta eller kreve inn stemmeseddel, og opplyse om nytt tall på antall stemmeberettigete til ordstyrerne. Dette er litt omstendelig, men jeg har tro på at det i seg selv virker disiplinerende. For øvrig bør det helst bare være én dør som er tilgjengelig for slike nødstilfeller, og den bør være så nære dirigentbordet som mulig. Type valg NJs vedtekter hjemler tre typer valg, men etter min oppfatning er det bare to typer som skal brukes under landsmøtet. Saken er at det finnes såkalte generelle stemmeregler i 40, som hjemler opptelling av stemmesedler ved håndsopprekning, skriftlig avstemning samt muntlig avstemning ved navneopprop. Her er vilkåret for skriftlig avstemning at 1/3 av de fremmøte krever det. Så finnes det i tillegg egne regler for landsmøtet i 22 c. Her heter det at dersom «20 eller flere delegater krever det, skal avstemningen foretas skriftlig». Her må det være slik at spesialregler går foran generelle regler, og følgelig er det tilstrekkelig med 20 delegater for å få skriftlig avstemning. Vi må ytterligere konkludere med at det bare er to aktuelle avstemningsmåter, nemlig ordinær avstemning med håndsopprekning av stemmesedler, samt skriftlig avstemning. Om tellekorpset Det er viktig at tellekorpset fungerer godt og nøyaktig. Hvert enkelt medlem av tellekorpset bør ha ansvaret for en lett avgrensbar enhet, her kalt seksjon. Det hadde vært ønskelig at seksjonene er plassert med så stor innbyrdes avstand at telleren kan gå mellom seksjonene under opptellingen. Det er viktig at delegatene ikke beveger seg under valgene, slik at telleren hele tiden er klar over det nøyaktige antall stemmer innen sin seksjon. I tillegg til tellerne bør tellekorpset også ha en eller flere dørvakter (avhenger av antall dører) som kontrollerer at dørene er låste, holder rede på hvem som går ut/inn og tar vare på stemmesedlene deres når de er ute. Det er også disse vaktene som bryter inn i valgene og meddeler at en person er i ferd med å gå ut eller har kommet tilbake, og hva som da skal være det korrekte antallet stemmer. Forslag valgreglement, side 2

3 Det har vært foreslått at hver teller skal telle to seksjoner, og at tellerne skal sammenlikne resultatene med hverandre for å få sjekke at det er telt riktig. Jeg tror at det ikke er nødvendig. Ved at det telles både mot, avholdende og for kan telleren sammenlikne resultatet med det antall stemmer som skal være i seksjonen. Dessuten vil dette forlenge avstemningen mer enn nødvendig. I tillegg til at hver teller skal telle sin seksjon, må det avklares hvem som teller dørvakten(e). Telleren regner med seg selv i sin seksjon, selv om vedkommende i utgangspunktet sitter et annet sted. Til sist gjenstår spørsmålet om hvor mange tellekorpset skal bestå av, og hvem de skal kunne velges blant. Først antallet: Dette må avgjøres fra gang til gang, og er avhengig av de geografiske tilstander i lokalet. Men det er viktig at seksjonene ikke er for store, og antallet tellere blir uansett lik antallet seksjoner pluss dørvakten(e), som igjen er avhengig av antall dører som skal voktes. Tellekorpset bør velges blant delegatene. Jeg tror det føles riktig at man telles av «sine egne», og det gir en viss legitimitet. Forretningsorden i forbindelse med valgene Det har vært praktisert en forretningsorden hvor det gis én «valgtale» for hver kandidat. Ved ukompliserte valg hvor det ikke stiller noen motkandidater fungerer dette bra. Men det blir problematisk der det kommer motkandidater. En kandidat kan bli skjøvet nedover listen og stilles opp mot ulike kandidater. Skal vedkommende få flere valgtaler da? Og skal det være adgang til debatt etter en valgtale? I bunn og grunn er det her to hensyn som står mot hverandre: Effektivitet mot demokrati. En valgtale pr. kandidat er effektivt, men det kan lett oppstå situasjoner der dette kan oppfattes som udemokratisk. Eksempel: Det fremmes et benkeforslag på en kandidat, og det holdes en valgtale for vedkommende. En delegat kjenner historien til kandidaten, og vet at det underslås ubehagelige fakta. Å nekte vedkommende å ta ordet om dette er udemokratisk. Jeg tror det har vært lagt for stor vekt på effektiviteten. Det har vært en tendens til at valgene blir sett på som mindre viktige, at de nærmest er en litt omfattende sandpåstrøing av valgkomiteens innstilling. Og jeg synes det er en skjevhet mellom tiden som går med til diskusjon av vedtakene, og tiden som settes av til diskusjon av kandidatene. Følgelig tror jeg det er riktig at det settes av tid tid diskusjon av kandidatene. Hvordan dette i praksis skal løses er jeg usikker på. Taletiden kan settes kort, og det kan settes sterke begrensninger på taletid, antall taler og replikker. Og uansett vil de fleste være klar over at å bruke mye tid til å fremme en kandidat kan være et tveegget sverd. Men det står for meg som grunnleggende udemokratisk å videreføre den praksisen vi har i dag. Det er ordstyrerne som må takle dette. Men jeg vil foreslå at ordstyrerne under valgene gir ordet til en valgtale på to minutter pr. kandidat pr. valg, og etter valgtalen åpner for en begrenset diskusjon med ett minutts taletid, og at ordstyrerne er raske med å sette strek. Dette vil innebære at det må settes av mer tid til valgene. Hvordan gjennomføre en ordinær avstemning med håndsopprekning Ordstyrerne gir beskjed til tellekorpset om å gjøre seg klare. Deretter klargjør ordstyrerne temaet for avstemningen. For hver avstemning telles det opp antall stemmer mot, avholdende og for. Følgelig blir det tre avstemninger på hvert forslag. Forslag valgreglement, side 3

4 Dette kan virke litt omstendelig, men jeg tror det er fornuftig, og i praksis en rask metode. De aller fleste avstemningene er enstemmige, og en fornuftig ordstyrer vil da, uten at det er nødvendig å aktivisere tellekorpset, raskt be om at de som er mot forslaget viser stemmesedler, deretter be de som er avholdende om å vise stemmesedler. Dersom det er ingen mot og ingen avholdende er forslaget enstemmig vedtatt. Og der det avgis stemmer både for og mot er det uansett viktig at alle kategoriene blir talt opp. Som en ser: Rekkefølgen på avstemningen er viktig for å spare tid: Man teller først opp de som er mot, deretter de som er avholdende, til slutt de som er for. Hvis det er null avgitte stemmer på de to første avstemningene er det ikke nødvendig å telle opp antallet som er for. Et siste poeng knyttet til opptellingsmetoden: Etter min oppfatning har valg (og andre avstemninger) ved akklamasjon visse prinsipielt uheldige sider. Akklamasjoner hindrer et eventuelt mindretall å bli synliggjort, og åpner for spekulasjoner om dette. Ordstyrerne dirigerer avstemningen, og sier fra når delegatene skal vise stemmeseddel, og når de kan ta ned hånden. Tellerne noterer ned antall stemmer mot, for og avholdende. Etter at avstemningen er gjennomført kommer tellekorpset opp til dirigentbordet og avleverer stemmetall. Ordstyrerne regner sammen og presenterer resultatet. Om ordstyrerne ønsker det kan dette delegeres til andre ved dirigentbordet. Dersom det er avvik mellom antall avgitte stemmer og antall stemmer som skal være tilstede i salen må ordstyrerne vurdere om det skal gjennomføres en ny avstemning, her bør det vises litt romslighet for ubetydelige og små feil. Her må det skytes inn at i utgangspunktet skal det ikke kunne skje en feilrapportering: Hver enkelt teller vet hvor mange delegater vedkommende har i sin seksjon, og dersom håndsopprekningen ikke stemmer med dette antallet må telleren be om at ordstyrer gjennomfører opptellingen i denne seksjonen en gang til. Det må her sies at det å tilhøre tellekorpset vil bli mer krevende enn det har vært tidligere ved at feiltelling umiddelbart vil bli avdekket. Jeg tror det er hensiktsmessig at ordstyrerne har et skjema hvor alle seksjonene er listet opp, og hvor hver seksjons stemmeberettigede er notert, og hvor det er felt for mot, avholdende og for. Om det er ønskelig kan dette skjemaet også vises på skjermen, slik at opptellingen får et visst «live»-preg. Utfylt skjema overleveres protokollførere, og oppbevares inntil protokollen er godkjent. Dersom det i løpet av opptellingen oppstår tvil om det opprinnelig fastsatte antall stemmer virkelig er korrekt, bør avstemningen stanses av ordstyrerne, og antall stemmer telles opp på nytt inntil en er sikker på at tallet er riktig. Etter det foreslåtte valgreglementet skal en person anses valgt dersom vedkommende har fått mer enn 50 % av de avgitte stemmene, når blanke og forkastede ikke regnes med. Og dersom det er mer enn to kandidater som stiller til valg, og den som har fått flest stemmer ikke har fått mer enn 50 %, så skal den personen som har fått færrest stemmer strykes og ny valgomgang gjennomføres. Et noe krevende spesialtilfelle oppstår dersom de to kandidatene med færrest stemmer har fått det samme antall stemmer. Problemet her er at en stemme fra eller til kan avgjøre valget. Dersom det er få stemmer på de to er det ikke noe problem, da kan begge strykes uten problemer. Men hvis det er mange vil de tre fremgangsmåtene (stryking av A, stryking av B eller stryking av både A og B) kunne avgjøre valget og bare en stemme fra eller til vil kunne avgjøre hvilken fremgangsmåte som blir benyttet. Derfor bør en, dersom de to siste kandidatene har mange stemmer bak seg, først foreta et nytt valg, i det håp at det da peker seg ut én kandidat som kan strykes. Dersom det nok en gang blir stemmelikhet kan to fremgangsmåter benyttes: Loddtrekning eller at begge strykes. Som hovedregel vil jeg tro at loddtrekning vil være det riktige, og vil også peke på at en slik fremgangsmåte er nevnt i NJs vedtekter 40 B annen setning, riktignok i en annen sammenheng. Som en ser: Her er det en del skjønnsmessige avveininger som kan være problematiske for ordstyrerne. Særlig kan det være vanskelig å avgjøre om det er «få» eller «mange» som stemmer på de to kandidatene med færrest stemmer. Her kan det være en viss veiledning i å ta utgangspunkt i at det er «få» dersom de to kandidatene til sammen har færre stemmer enn kandidaten foran. Forslag valgreglement, side 4

5 Hvordan gjennomføre en skriftlig avstemning Her vil jeg gjerne følge opp forslaget fra Norheim/Karlsen om forhåndstrykte stemmesedler. Jeg ser her for meg ark med en særegen farge, og som er delt opp ved hjelp av et linjemønster i 12 felt. I hvert felt står det f. eks. «Stemmeseddel LM 2013, avstemning x», hvor x varierer fra 1 til 12. Delegatene kan så, dersom det blir bruk for stemmesedlene, dele opp disse i tråd med linjemønsteret. Hvis det hadde vært mulig å få tak i perforerte ark hadde det selvsagt vært utmerket. Som nevnt krever en skriftlig avstemning at minst 20 delegater krever det. Det bør neppe være formkrav til et slikt krav, en avstemning med håndsopprekning av stemmeseddel der temaet er hvor mange som ønsker en skriftlig avstemning må være tilstrekkelig. Likedan vil en liste med underskrifter hvor en krever skriftlig avstemning måtte godtas. Det vil her ikke være nødvendig å få rede på hvor mange som er mot og avholdende, slik at en enkel opptelling fra dirigentbordet av antallet som stemmer for en skriftlig avstemning vil være akseptabel. Også her ledes avstemningen fra dirigentbordet. Avstemningen begynner ved at dirigentene klargjør avstemningstemaet. Rent konkret innebærer det hva delegatene skal skrive på stemmesedlene. Når det gjelder valg vil dette være navnet på den kandidaten som en vil gi sin stemme til. Av praktiske grunner kan det være fornuftig å skrive dette på den siden som ikke er forhåndstrykt. Dirigenten gir så beskjed til tellekorpset om når de skal begynne innsamlingen av stemmesedler. Tellerne samler dem inn, og bringer dem opp til dirigentbordet. Dirigentene leder opptellingen av stemmesedler. Rent praktisk kan det gjøres ved at tellerne bes legge stemmesedlene i hauger som det minst vil være tre av: En for kandidat A, en for kandidat B, og en haug for blanke og forkastede stemmer. Forkastede stemmer vil være stemmer som har skrevet noe annet enn avstemningstemaet, eller der det er usikkert hva vedkommende har ment, eller der nummeret på stemmeseddelen ikke stemmer overens med det oppgitte nummeret. Så starter opptellingen av haugene. Her bør en telle opp alle stemmene. Dirigentene bestemmer hvem som skal telle hvilke hauger, og det er viktig at tellekorpset da står i nærheten av dirigentbordet, klare til innsats. Etter at haugene er telt opp meddeler dirigentene resultatet av avstemningen. Dirigentene meddeler både antall stemmer til hver enkelt kandidat, samt antall blanke og forkastede stemmer. Rekkefølgen kan godt være etter følgende rekkefølge: Først meddeles antall blanke/forkastede stemmer, deretter meddeles kandidatene i stigende rekkefølge. Forslag til valgreglement 1. Det velges et tellekorps bestående av x medlemmer. Tellekorpset assisterer dirigentene under avstemninger. 2. Ved valg av en person er valget ikke avgjort før en av kandidatene har oppnådd mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Blanke, forkastede og avholdende stemmer regnes ikke med ved opptellingen av antall avgitte stemmer. 3. Dersom valget ikke blir avgjort ved første votering, holdes omvalg idet man for hver ny valgomgang utelater den kandidat som fikk færrest stemmer ved den foregående votering. Forslag valgreglement, side 5

6 Gjennomgang av vedtektenes avstemningsregler Vedtektene inneholder en del regler knyttet til avstemninger i 22. Her følger en oppsummering av disse, og det pekes på situasjoner som kan være problematiske. 1. Utgangspunktet er alminnelig flertall, dvs. at det er flere som stemmer for enn som stemmer mot. Her må det være riktig at blanke og forkastede stemmer ikke regnes med. Det samme gjelder stemmeberettigede som ikke er tilstede. Eksempel: Det er 149 stemmeberettigede på landsmøtet. 70 stemmer for et forslag, 69 stemmer mot, 5 er ikke tilstede og 5 stemmer er blanke/forkastet. Forslaget er vedtatt. 2. Landsmøtet kan vedta å behandle saker som ikke er satt opp på dagsorden. Men vilkårene er strenge: Det krever 4/5 flertall av «samtlige stemmeberettigede». Det første problemet er hva som menes med «samtlige stemmeberettigede». Etter vedtektene er det 149 delegater. Hva så hvis ikke alle har møtt, slik at det f. eks. bare er 145 delegater. Etter min oppfatning er delegater som ikke har møtt opp og følgelig ikke registrert ikke stemmeberettiget, slik at 4/5 skal regnes av 145. Hva så om det er tre personer som har fått permisjon fra møtet? Her vil jeg falle ned på samme resonnement, slik at 4/5 skal regnes av 142. Men flere årsaker til å redusere «antall stemmeberettigede» ser jeg ikke at det er adgang til. Følgelig vil personer som er fraværende uten permisjon, samt blanke og forkastede stemmer, alle regnes med blant de som stemmer nei. Eksempel: Det er i utgangspunktet 149 stemmeberettigede. 5 kommer ikke til landsmøtet, og 5 har fått gyldig permisjon. Følgelig skal 4/5 regnes av /5 av 139 er 111,2. Følgelig må det være 112 eller flere som stemmer for forslaget. 3. Det kreves 2/3 flertall ved vedtektsendringer. Dette er en verneregel, og gode grunner taler da for at en praktiserer dette på en tilsvarende måte som ovenstående, dvs. at de som ikke har møtt og permisjoner trekkes fra, mens blanke, forkastede og fraværende stemmer regnes som nei-stemmer. Til sist: Jeg vil få antyde at det viktigste ikke er at reglene er «riktige», men at en på forhånd er enige om hvordan de skal praktiseres, Forslag fra Sven Arne Buggeland med kommentarer fra Astrid Dalehaug Norheim og Arild Berg Karlsen Forslagene fra Buggeland står skrevet i svart, mens kommentarene fra Norheim og Karlsen står i blått. Etter vår oppfatning ble ikke valgene på Landsmøtet tilfredsstillende gjennomført: Antall stemmeberettigede delegater ble ikke telt opp og dørene lukket Tellekorpset klarte ikke å telle riktig, ved avstemningen om 15. plass i landsstyret Ordstyrer oppdaget ikke at summeringen måtte være feil Blanke stemmer ble talt med, ved den skriftlige avstemningen som fulgte Stemmetallene på skjermen var feil, ved kampvoteringer om varaplass Stemmetall ble ikke oppgitt, ved påfølgende kampvoteringer om varaplass Rotet fikk trolig konsekvenser for resultatet, i alle fall hva angikk 15. plassen. Vi foreslår at NJ utarbeider et mer detaljert reglement for gjennomføring av valgene, som kan supplere de generelle stemmereglene i vedtektenes 40. Her bør/kan fremgå: Forslag valgreglement, side 6

7 Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av valgene og hvem som sitter ved hans/hennes side og bistår, om det oppstår tvil eller uenighet underveis. Det må vere ein grundig opplæring av tellekorps. Det er viktig at det er avklart om det er teljekorps eller ordstyrar som skal sjekke at røystetalet stemmer overeins med talet på delegatar i salen. At antall stemmeberettigede delegater skal telles opp før valgene. Støtter forslaget. At dørene skal lukkes til valgene er gjennomført. Vi støtter forslaga, men vi opplevde i praksis at det er ei utfordring at vi ikkje kan vite kor lang tid vala tek. Denne gongen hadde to fått permisjon klokka kvart på tre. Dermed måtte dei forlate salen midt i valet. Så lenge vi ikkje kan vite kor lang tid vala tek, må det finnast ei løysing på slike problemstillingar. Den har vi ikkje her og no. At tellekorpset må være så stort at to kan telle hver sin seksjon av salen. Er ikke de to overens, foretas omtelling umiddelbart. Støtter forslaget. At stemmetallene skal stemme overens med antall delegater i salen. Støtter forslaget. At resultatet først kunngjøres når opptellingen er korrekt. Støtter forslaget. At stemmetallet kunngjøres i salen og refereres i landsmøtereferatet. Dersom dette skal gjennomførast, betyr det at det er slutt på val ved akklamasjon. Då må alle val gjennomførast ved at dei som røystar for foreslått kandidat viser røysteteikn og deretter må vi be dei som røystar blankt om å vise røysteteikn. Slik kan vi faktisk få vite røystetalet. Det er sjølvsagt mogeleg at ein først har akklamasjon og at ordstyrar deretter ber alle vise røysteteikn. Men landsstyret må vurdere om det er dette ein ynskjer. Det kan sjølvsagt vere ein føremon at dersom ein kandidat får mange blanke røyster, vil det kome fram. Det gjer det ikkje ved akklamasjon. Forlag til nytt punkt i eit valreglement: Nummererte røystesetlar. Ved skriftleg val skal dei utdelte røystesetlane til kvar kandidat vere nummererte 1, 2, 3 osb. Når det er skriftleg val oppgjev ordstyrar kva nummer på røystesetelen som skal brukast. Røystesetlar med anna nummer blir forkasta. Slik kan vi unngå at det blir levert inn for mange røystesetlar. Skriftlig avstemning dekkes av vedtektene, men hvorvidt det var 1/3 av de stemmeberettigede delegatene som krevde dette på landsmøtet, er vi sant å si usikre på. Ifølge 22 c i vedtektene skal det gjennomførast skriftleg val dersom 20 eller fleire av delegatane krev det, ikkje 1/3. Det skapte også forvirring at hver kandidat bare fikk én valgtale uansett hvor mange ganger vedkommende deltok i en kampvotering, og at denne beskjeden kom umiddelbart før valget. Det ville nok vært fordelaktig om det allerede når valgkomiteen la frem sin innstilling, var klart hvordan møteledelsen tenkte å gjennomføre valget. Vi støttar at ordstyrarane opplyser om korleis valet vil bli gjennomført når valkomiteen legg fram innstillinga si. Derimot meiner vi det var riktig å kun tillate ein valtale per kandidat. Vi registrerte at mange i salen nikka då vi heldt fast på at det berre skulle vere ein valtale per kandidat. Ein ny valtale for kvar gong ein kandidat blir sett opp mot ein foreslått kandidat, vil hale ut valet. Det vil uansett vere kort tid frå førre valtale for den same personen, truleg få minutt. Det vil då vere overflødig med ein ny valtale. Det vil også føre til at ein kandidat som vert sett opp fleire gonger totalt sett vil få langt meir valkamptid enn motkandidaten. Vi er også usikker på om det er til fordel for kandidaten som får gjentekne valtalar for seg sjølv med sekundars eller minuttars mellomrom. For øvrig er vi uenige i denne begrensningen, og mener at det også under valgene bør være åpent for alminnelig meningsutveksling. Vi er usikre på kva ein meinar med «alminneleg meningsutveksling», for vi ser ikkje for oss at valtalar er eigna for replikkveksling. I ein tenkt situasjon kan ein kandidat vere kontroversiell og delegatar kan ha bruk for å stille han eller henne spørsmål om korleis dei stiller seg til einskilde saker. Bør det då opnast for at delegatar kan stille spørsmål? Det kan vere nødvendig for å oppklare viktige saker og det kan opne for skittentøysvask. Dette bør takast med i vurderinga. Det bør også setjast ei tidsramme for valtalane, td tre minutt. Vi tenker oss et valgreglement som ikke inngår i vedtektene, men kan vedtas av landsstyret før neste landsmøte og være til støtte for ordstyrerne under gjennomføring av valgene Forslag valgreglement, side 7

LM-SAK 1-13 Konstituering

LM-SAK 1-13 Konstituering LM-SAK 1-13 Konstituering LM-sak 1.1 Opprop Godkjenning av innkalling Valg av møteledere (legges fram på landsmøtet) Godkjenning av forretningsorden (vedlegg) Godkjenning av dagsorden Valg av referenter

Detaljer

01G Godkjenning av forretningsorden

01G Godkjenning av forretningsorden 1 01G Godkjenning av forretningsorden Sak: LM 01/16 Møtedato: 07.-10. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 4 Under konstitueringen skal møtet vedta en forretningsorden. En forretningsorden

Detaljer

Forretningsorden for landsmøte 2011

Forretningsorden for landsmøte 2011 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Vedlegg: Innstilling til forretningsorden for landsmøtet 2011 Forretningsorden for

Detaljer

I landstyrerepresentantens fravær tiltrer vara som landsstyrerepresentant. Skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak.

I landstyrerepresentantens fravær tiltrer vara som landsstyrerepresentant. Skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Forretningsorden for landsstyret i Pedagogstudentene 1. Organer a) MØTELEDELSEN Møteledelsen

Detaljer

LM-SAK 1-16 Konstituering

LM-SAK 1-16 Konstituering LM-SAK 1-16 Konstituering LM-sak 1.1-16 Opprop Godkjenning av innkalling Valg av møteledere (legges fram på landsmøtet) Godkjenning av forretningsorden (vedlegg 1) Godkjenning av dagsorden (vedlegg 2)

Detaljer

Møteledelse og forretningsorden Sak: GF 01/09

Møteledelse og forretningsorden Sak: GF 01/09 Møteledelse og forretningsorden Sak: GF 01/09 Behandling Møteledelsen velges for å plassere ansvar for teknisk gjennomføring av møtet. Møteledelse velges med alminnelig flertall. Forretningsorden er møtets

Detaljer

Møteledelse og forretningsorden Sak: GF 02/09

Møteledelse og forretningsorden Sak: GF 02/09 Møteledelse og forretningsorden Sak: GF 02/09 Behandling Møteledelsen velges for å plassere ansvar for teknisk gjennomføring av møtet. Møteledelse velges med alminnelig flertall. Forretningsorden er møtets

Detaljer

Forslag til Forretningsorden for Press 19. ordinære landsmøte

Forslag til Forretningsorden for Press 19. ordinære landsmøte Forslag til Forretningsorden for Press 19. ordinære landsmøte 1 Representasjon 1.1 Følgende personer har møterett på landsmøtet: Valgte delegater fra lokallagene i henhold til vedtektene 4.1 Direktemedlemmer

Detaljer

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji

Detaljer

Forslag til Forretningsorden for Press 20. ordinære landsmøte

Forslag til Forretningsorden for Press 20. ordinære landsmøte Forslag til Forretningsorden for Press 20. ordinære landsmøte 1 Representasjon 1.1 Følgende personer har møterett på landsmøtet: Valgte delegater fra lokallagene i henhold til vedtektene 4.1 Direktemedlemmer

Detaljer

FORRETNINGSORDEN FOR LANDSSTYRET 2014/2015

FORRETNINGSORDEN FOR LANDSSTYRET 2014/2015 FORRETNINGSORDEN FOR LANDSSTYRET 2014/2015 Landsstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode. Forretningsorden er underlagt NSOs vedtekter. 1. Landsstyret Landsstyret (LS) er Norsk

Detaljer

a. Valg av ordstyrer Fylkesstyrets innstilling: Lage Nøst, de to siste vli bli presentert på årsmøtet

a. Valg av ordstyrer Fylkesstyrets innstilling: Lage Nøst, de to siste vli bli presentert på årsmøtet SAK 1 KONSTITUERING 4 / 64 a. Valg av ordstyrer Fylkesstyrets innstilling: Lage Nøst, de to siste vli bli presentert på årsmøtet b. Valg a referent c. Godkjenning av innkalling Første innkalling ble sendt

Detaljer

VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2016

VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2016 vedlegg 1 1 2 VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2016 Vedtatt på NSOs landsmøte 2016. 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 FORRETNINGSORDEN

Detaljer

Forretningsorden for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2015

Forretningsorden for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2015 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Forretningsorden for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2015 1 Innledning/formål Forretningsorden er

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 10.09.2016-11.09.2016 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 00.01.06-16/17 Gjelder Forretningsorden for sentralstyret 2016/2017 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening 2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening Vedtatt av sentralstyret 19.02.10 på delegert fullmakt fra landsstyret i møte 3.- 4. desember 2009 revidert etter Landsstyremøtet 27.september

Detaljer

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2017.

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2017. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 24.03.2017-26.03.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 00.03-17 Gjelder Godkjenning av forretningsorden 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til forretningsorden 3 GODKJENNING

Detaljer

Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper.

Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. 1 2 3 4 5 FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET I NORSK STUDENTORGANISASJON Vedtatt av sentralstyret (SST) den 24. august 2015. Sentralstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode. Forretningsordenen

Detaljer

8-12. Mars Forslag til møteregler på Elevorganisasjonenes 11. ordinære Elevting

8-12. Mars Forslag til møteregler på Elevorganisasjonenes 11. ordinære Elevting Forslag til møteregler på Elevorganisasjonenes 11. ordinære Elevting 8-12. Mars 2010 Generelt 1 - Formalia Møtereglene regulerer Elevtinget 2010. Møtereglene er underlagt Vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser

Detaljer

Møteledelse, forretningsorden og dagsorden

Møteledelse, forretningsorden og dagsorden Sak: R 1/15 Møteledelse, forretningsorden og dagsorden Behandling Møteledelsen velges for å plassere ansvaret for gjennomføringen av møtet. Møteledelsen velges med alminnelig flertall. Forretningsorden

Detaljer

Om tinget. Sakene på tinget. Konstituering

Om tinget. Sakene på tinget. Konstituering TINGGUIDE Om tinget Tinget er det møtet der medlemsorganisasjonene bestemmer hva organisasjonen skal gjøre i tiden fremover. Dette er møtet der du, som representant for din klubb, skal sørge for at organisasjonen

Detaljer

NOTAT. LM tid og sted

NOTAT. LM tid og sted NOTAT Til: Fra: LS AU LM 2017 - tid og sted I følge NJs vedtekter (se utdrag av vedtektene under) skal NJs landsmøte avholdes annet hvert år. Det er LS som vedtar tid og sted for landsmøtet. Ordinært landsmøte

Detaljer

SAK 1: Åpning og konstituering

SAK 1: Åpning og konstituering Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 1: Åpning og konstituering Forslagsnummer 1.01: Saksliste Forslagsnummer 1.02: AUs forslag til dagsorden Forslagsnummer 1.03: Landsstyrets

Detaljer

Innkalling til NBFs Årsmøte 2016

Innkalling til NBFs Årsmøte 2016 6. januar 2016 Innkalling til NBFs Årsmøte 2016 Kjære NBF-medlem, du innkalles herved til Billedhoggerforeningens Årsmøte 2016 Tid: Torsdag 10. mars 2016, kl. 14.00 Sted: Billedhoggerforeningens Hus, Hekkveien

Detaljer

L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010. Side 5

L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010. Side 5 Sak 1-6 Konstituering N O RSK ERGOTERAPEUTFO RBUNDS 2 3. LANDSMØTE L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010 Side 5 Innhold Program for NETFs... 7 Forretningsorden (sak 2)... 8 Dagsorden for NETFs (sak 5)...

Detaljer

Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB. Dale, 09. februar 2013

Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB. Dale, 09. februar 2013 Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB Dale, 09. februar 2013 ÅM 1-2013 ÅM 2-2013 ÅM 3-2013 ÅM 4-2013 ÅM 5-2013 ÅM 6-2013 ÅM 7-2013 ÅM 8-2013 ÅM 9-2013 ÅM 10-2013 ÅM 11-2013 ÅM 12-2013 ÅM 13-2013

Detaljer

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglementet er utarbeidet i medhold av kommunelovens kapittel 6, Saksbehandlingsregler i folkevalgte organ. 1. Virkeområde Reglementet

Detaljer

ÅRSMØTE 9 MARS PERIODEN 12. mars mars (1) Årsmøtet er klubbens øverste myndighet, og avholdes hvert år i mars måned.

ÅRSMØTE 9 MARS PERIODEN 12. mars mars (1) Årsmøtet er klubbens øverste myndighet, og avholdes hvert år i mars måned. ÅRSMØTE 9 MARS 2016 PERIODEN 12. mars 2015 9. mars 2016 VISJON FOR AUSTRÅTT GOLFKLUBB Flere og glade golfspillere! VERDIGRUNNLAGET FOR AUSTRÅTT GK Idrettsglede - Tilgjengelighet Engasjement Utdrag fra

Detaljer

Sak 1. Konstituering. Godkjenning av innkalling. Godkjenning av dagsorden. Valg av møteledere og referenter

Sak 1. Konstituering. Godkjenning av innkalling. Godkjenning av dagsorden. Valg av møteledere og referenter Sak 1. Konstituering Sak 1.1 Godkjenning av innkalling Sak 1.2 Godkjenning av dagsorden Sak 1.3 Forretningsorden Sak 1.4 Valg av møteledere og referenter Sak 1.5 Valg av redaksjonskomité og protokollunderskrivere

Detaljer

Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling

Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling Medlemmer Studenter tilknyttet SiB Alle studenter tilknyttet SiB er medlemmer. Disse får stemmerett ved å vise gyldig semesterkort for inneværende

Detaljer

Sak 1.2 Godkjenning av dagsorden

Sak 1.2 Godkjenning av dagsorden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Sak 1.2 Godkjenning av dagsorden Fylkesstyrets innstilling til dagsorden for Oslo SVs årsmøte 2016: Fredag: 4.3 kl. 16.00-21.00 Åpning ved Benjamin E. Larsen Sak 1 Konstituering, forretningsorden

Detaljer

Forslag til dagsorden, konstituerande studentparlamentsmøte 19.04.10

Forslag til dagsorden, konstituerande studentparlamentsmøte 19.04.10 Forslag til dagsorden, konstituerande studentparlamentsmøte 19.04.10 Tid: middag 16:00, møtestart 17:00 Møtestad: Driv, 4.etg. 17:00: Godkjenning av innkalling og dagsorden 17:10: Velkomsthelsing: Avtroppande

Detaljer

Høringsdokument - FORRETNINGSORDEN

Høringsdokument - FORRETNINGSORDEN Høringsdokument - FORRETNINGSORDEN Landsstyret sender med dette på høring forslag om forretningsorden for landsmøter i landsorganisasjonen Sámiid Duodji (heretter LSD). Regionene bes om å avholde årsmøter

Detaljer

Retningslinjer for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement (allmøte)

Retningslinjer for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement (allmøte) Retningslinjer, Utdanningsforbundet Mars 2013 Retningslinjer for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement (allmøte) Disse retningslinjene omhandler ordinære årsmøter der alle medlemmer

Detaljer

Retningslinjer for årsmøter i fylkeslag - sammensetning, valg og valgreglement

Retningslinjer for årsmøter i fylkeslag - sammensetning, valg og valgreglement Retningslinjer, Utdanningsforbundet September 2014 Retningslinjer for årsmøter i fylkeslag - sammensetning, valg og valgreglement De reviderte retningslinjene tar hensyn til endringer i vedtektene på landsmøtet

Detaljer

Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15

Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15 Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15 1. Navneopprop, møtet settes Når møtetiden er nådd, sørger møtelederen for at det foretas navneopprop. Er det lovmessig minste antall til stede, erklæres

Detaljer

FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag

FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag ÅRSMØTESAK 1 C) FORRETNINGSORDEN FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag Fylkesstyrets innstilling til fylkesårsmøtet: Fylkesårsmøtet godkjenner forretningsorden med følgende endring i punkt

Detaljer

Landsmøteguide 2013 Sundvolden Hotell september 2013

Landsmøteguide 2013 Sundvolden Hotell september 2013 Landsmøteguide 2013 Sundvolden Hotell 13. 15. september 2013 Kjære landsmøterepresentant, så flott at du har påtatt deg oppgaven med å representere din region under Redd Barnas landsmøte. På landsmøtet

Detaljer

1.1 Åpning og konstituering

1.1 Åpning og konstituering 1 1 0 1 0 1 0 1 0 1.1 Åpning og konstituering Sak 1.1: Opprop og godkjenning av delegater Det foretas opprop og godkjenning av delegatlister fra medlemsforeningene Sak 1.: Valg av ordstyrere Ordstyrerne

Detaljer

Valg av møteledere og referenter

Valg av møteledere og referenter Sak 1.1 Godkjenning av innkalling Sak 1.2 Godkjenning av dagsorden Sak 1.3 Forretningsorden Sak 1.4 Valg av møteledere og referenter Sak 1.5 Valg av redaksjonskomité Sak 1.6 Valg av tellekorps 4 Fylkesstyrets

Detaljer

Se egen invitasjon med påmelding til årsmøtemiddag, Hotell Continental, Stortingsgt. 24. lørdag 24. januar kl. 19.30.

Se egen invitasjon med påmelding til årsmøtemiddag, Hotell Continental, Stortingsgt. 24. lørdag 24. januar kl. 19.30. Til: Kopi: Representantskapets medlemmer vararepresentanter (til orientering) Oslo, 9. januar 2015 Det innkalles med dette til Oslo Høyres årsmøte 2015: FREDAG 23. JANUAR KL. 17.00 20.30 LØRDAG 24. JANUAR

Detaljer

2-1. Tid og sted for Kirkemøtet Kirkemøtet er det øverste representative organ i Den norske kirke og avholder årlige møter.

2-1. Tid og sted for Kirkemøtet Kirkemøtet er det øverste representative organ i Den norske kirke og avholder årlige møter. KM 5.1.1/07 Forslag til Kirkemøtets forretningsorden Kap.1 Lojalitet 1-1. Kirkemøtet skal utføre sitt arbeid i lojalitet mot den evangelisk-lutherske lære, jf kl 28. Kap. 2 Generelle bestemmelser 2-1.

Detaljer

Norsk Forum for Kvalitet i Helsetjenesten (NFKH) -24. ordinære Generalforsamling

Norsk Forum for Kvalitet i Helsetjenesten (NFKH) -24. ordinære Generalforsamling Norsk Forum for kvalitet i helsetjenesten FORSLAG GENERALFORSAMLING I NFKH 6. JUNI 2016 SAKSLISTE 1. Åpning og konstituering av møtet Sigrid J. Askum 1.1 Godkjenning av innkalling 1.2 Godkjenning av saksliste

Detaljer

KR 10/16 Oslo, 29. januar 2016

KR 10/16 Oslo, 29. januar 2016 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 10/16 Oslo, 29. januar 2016 Referanser: KM 11/08, 06/09, 11/10, 11/11, 04/14 og 10/15 KR 79/11 Saksdokumenter: KR 10.1/16 Regler for

Detaljer

Retningslinjer for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement (delegatmøte)

Retningslinjer for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement (delegatmøte) Retningslinjer, Utdanningsforbundet Mars 2013 Retningslinjer for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement (delegatmøte) Disse retningslinjene omhandler delegatårsmøter, en årsmøteform som

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Protokoll fra møte i NJs arbeidsutvalg

Protokoll fra møte i NJs arbeidsutvalg Deltok: Sekretariatet: Dagsorden: Protokoll fra møte i NJs arbeidsutvalg AU-møte 17.18. januar 2017 Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga (deltok ikke under sak 11 og 19) og Stein Sneve. Britt-Ellen

Detaljer

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Vedtekter - 1 - 1 Foreningens navn Foreningens navn er, heretter kalt KSM. 2 Foreningens innskuddskapital KSM har en innskuddskapital på 30 000 kroner. 3 Foreningens formål KSM har som formål å drive faglig-pedagogisk

Detaljer

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Virkeområde 1 Virkeområde Dette valgreglementet gjelder for valg av studentrepresentanter i: 1.1 STA (vedlegg 1) reguleres av SP 1.2 Universitetet

Detaljer

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 1 Navn selskapsform Virksomhetens navn er Forleggerforeningens servicekontor. Forleggerforeningens servicekontor er en forening

Detaljer

INNKALLING. Årsmøte i Sola Golfklubb. Torsdag 26 Februar kl. 19:00. I Klubbhuset

INNKALLING. Årsmøte i Sola Golfklubb. Torsdag 26 Februar kl. 19:00. I Klubbhuset INNKALLING Årsmøte i Sola Golfklubb Torsdag 26 Februar kl. 19:00 I Klubbhuset Forslag og saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest 12.februar 2015. Saker kan sendes til post@solagk.no

Detaljer

Vedtekter for KRIK Hordaland

Vedtekter for KRIK Hordaland Vedtekter for KRIK Hordaland Innhold: KAPITTEL 1: ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1: FORMÅL... 2 2: MEDLEMMER... 2 3: ÅRSMØTE... 2 KAPITTEL 2: ORGANISASJONSFORM OG VALG... 2 4: STYRETS SAMMENSETNING... 2

Detaljer

Protokoll Ekstraordinært landsmøte 6. september 2016

Protokoll Ekstraordinært landsmøte 6. september 2016 Protokoll Ekstraordinært landsmøte 6. september 2016 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Dagsorden Sak 01/16: Sak 02/16: Åpning Styreleder Ulf Ludvigsen ønsket velkommen. Han orienterte om at organisasjonen

Detaljer

Retningslinjer og vedtekter for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement

Retningslinjer og vedtekter for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement Retningslinjer, Årsmøter lokallag Desember 2014 Retningslinjer og vedtekter for årsmøter i lokallag sammensetning, valg og valgreglement Innledningsvis er det i korthet skissert hva som gjelder for lokallag

Detaljer

Formelle regler: Under Konferansen:

Formelle regler: Under Konferansen: Formelle regler: Under Konferansen: NTL UNG-konferansen 2016 er NTL Ungs øverste organ og tar stilling til forslag som er kommet i forkant og under konferansen. Sakene som skal behandles på konferansen

Detaljer

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Virkeområde 1 Virkeområde Dette valgreglementet gjelder for valg av studentrepresentanter i: 1.1 STA (vedlegg1) reguleres av SP 1.2 Universitetet

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Vedtekter Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Vedtekter Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Vedtekter - 1 - 1 Foreningens navn Foreningens navn er, heretter kalt KSM. 2 Foreningens innskuddskapital KSM har en innskuddskapital på 30 000 kroner. 3 Foreningens formål KSM har som formål å drive faglig-pedagogisk

Detaljer

Valgreglement for fellesmøtet og særmøtene

Valgreglement for fellesmøtet og særmøtene Årsmøte 30. 31. mars 2009 Sak F1.6 Valgreglement for fellesmøtet og særmøtene Styrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet godkjenner valgreglementet for valgene på F-årsmøtet og S-årsmøtene. 2. Årsmøtet

Detaljer

Kirkemøtets forretningsorden Fastsatt av Kirkemøtet Sist endret 2016.

Kirkemøtets forretningsorden Fastsatt av Kirkemøtet Sist endret 2016. Kirkemøtets forretningsorden Fastsatt av Kirkemøtet 1984. Sist endret 2016. Kap. 1 Generelle bestemmelser 1-1. Kirkemøtet er det øverste representative organ i Den norske kirke. Kirkemøtet skal utføre

Detaljer

Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213

Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213 Til Arbeidsutvalget Kopi til Landsstyret Fra Pål Thygesen, generalsekretær Dato 17. januar 2013 Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213 Møtedato 17. januar 2013 Møtetid kl. 16.30 Møtested Skippergata 33

Detaljer

Vedtekter. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon

Vedtekter. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Vedtekter for Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon 1 Navn, lokalisering og organisasjon Navn: Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Lokalisering: Oslo Foretaksnummer: 975 979 768 Organisasjonsform:

Detaljer

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser VEDTEKTER FOR DEN NORSKE DATAFORENING Gjeldende fra 11. mars 2005 Vedtatt av ordinært landsmøte 11. mars 2005, endret av ordinært landsmøte 12. april 2008, endret av ordinært landsmøte 18. april 2009,

Detaljer

Utdanningsforbundet Troms

Utdanningsforbundet Troms Utdanningsforbundet Troms Fylkesårsmøte 6.-8. mai 2015 SAK 01 KONSTITUERING 1.1. Godkjenning av innkalling 1.2. Valg av dirigenter 1.3. Valg av referenter 1.4. Godkjenning av delegater 1.5. Godkjenning

Detaljer

ÅRSMØTE 19. MARS 2017

ÅRSMØTE 19. MARS 2017 ÅRSMØTE 19. MARS 2017 PERIODEN 9. mars 2016 19. mars 2017 VISJON FOR AUSTRÅTT GOLFKLUBB Flere og glade golfspillere! VERDIGRUNNLAGET FOR AUSTRÅTT GK Idrettsglede - Tilgjengelighet Engasjement Utdrag fra

Detaljer

Forslag til endringer i regler for valg av Kirkeråd

Forslag til endringer i regler for valg av Kirkeråd DEN NORSKE KIRKE KM 11.1/11 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KM 11/08, KM 06/09, KM 11/10, KR 14/11 Saksdokumenter: Forslag til endringer i regler for valg av Kirkeråd Sammendrag Regler for valg

Detaljer

ÅLESUND GOLFKLUBB ÅRSMØTE 2016

ÅLESUND GOLFKLUBB ÅRSMØTE 2016 ÅLESUND GOLFKLUBB ÅRSMØTE 2016 29.februar kl 18:00 G Max møtelokaler Høgvollvegen 8 (Breivika) Forslag og saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest 15.februar 2016. Sakene kan

Detaljer

Velkommen til Museumsmøtet 2016 i Molde innkalling til årsmøte i Norges museumsforbund 15. september!

Velkommen til Museumsmøtet 2016 i Molde innkalling til årsmøte i Norges museumsforbund 15. september! Velkommen til Museumsmøtet 2016 i Molde innkalling til årsmøte i Norges museumsforbund 15. september! KVALITET er hovedtema for den faglige delen av møtet i Molde. I tillegg arrangerer Museumsforbundet

Detaljer

Sakliste EKSTRAORDINÆRT IDRETTSKRETSTING VESTFOLD IDRETTSKRETS EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE I IDRETTENS STUDIEFORBUND. Idrettens Hus

Sakliste EKSTRAORDINÆRT IDRETTSKRETSTING VESTFOLD IDRETTSKRETS EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE I IDRETTENS STUDIEFORBUND. Idrettens Hus Sakliste EKSTRAORDINÆRT IDRETTSKRETSTING VESTFOLD IDRETTSKRETS Og EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE I IDRETTENS STUDIEFORBUND Idrettens Hus Tirsdag 9. mai 2017 KL 18.00 1 SAKLISTE 1. ÅPNING 2. GODKJENNE DE FREMMØTTE

Detaljer

FREDRIKSTAD KRETS av Norges speiderforbund

FREDRIKSTAD KRETS av Norges speiderforbund FREDRIKSTAD KRETS av Norges speiderforbund Innkalling og sakspapirer til Kretstingets årsmøte for speideråret 2014 36. ordinære årsmøte i Fredrikstad krets av Norges speiderforbund 10. mars 2015, kl. 19.00

Detaljer

Ekstraordinær Generalforsamling. BI Stavanger. Fredag 26. April 2013 Kl. 12:00 Rom: Orre

Ekstraordinær Generalforsamling. BI Stavanger. Fredag 26. April 2013 Kl. 12:00 Rom: Orre Ekstraordinær Generalforsamling BI Stavanger Fredag 26. April 2013 Kl. 12:00 Rom: Orre 1 Forord Vi i BIS-Stavanger ønsker alle herved velkommen til denne ekstraordinære Generalforsamlingen (forkortet GF

Detaljer

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. LOV FOR PORSGRUNN ORIENTERINGSLAG Vedtatt på ekstraordinært årsmøtet 18.2.1993 Godkjent av Norges Idrettsforbund 1.6.1993 Revidert på årsmøte 4.11 1994, 16.11.1998, 27.11.2002, 30.11.2006, 29.11.2007 og

Detaljer

En sengelektyre for delegater og funksjonærer på årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mars 2009

En sengelektyre for delegater og funksjonærer på årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mars 2009 En sengelektyre for delegater og funksjonærer på årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen 30. - 31. mars 2009 1 Kjære delegat/funksjonær på årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen For at Utdanningsforbundet

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REVIDERT JUNI 2012. 1 1 KOMMUNESTYRETS VIRKEOMRÅDE. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunestyret vedtar kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsbudsjett.

Detaljer

Saksliste for årsmøtet Tromsøstudentenes Idrettslag 2009

Saksliste for årsmøtet Tromsøstudentenes Idrettslag 2009 Tromsøstudentenes Idrettslag 2009 26. Februar 2009 klokken 17.30 Auditorium 2, Teorifagbygget, UiT Hovedstyret Saksliste Velkommen...3 Sak 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden...3 Sak 2 Godkjenning

Detaljer

VEDTEKTER FOR MA-UNGDOM

VEDTEKTER FOR MA-UNGDOM VEDTEKTER FOR MA-UNGDOM For perioden 2016 2018 Kapittel 1 FORBUNDSSTYRET 1-1 INNLEDNING MA- rusfri trafikk og livsstil, heretter kalt MA, har overlatt sitt ungdomsarbeid til MA-Ungdom 1-2 FORMÅL MA-Ungdom

Detaljer

6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder:

6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: 6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: Landsstyret Vedtakssak Landsmøtet må godkjenne vedtektene for det nystartede/gjenstartede

Detaljer

Vedlegg 11 Forretningsorden og dagsorden for Studenttinget (ST) ved NMBU Forretningsorden

Vedlegg 11 Forretningsorden og dagsorden for Studenttinget (ST) ved NMBU Forretningsorden 1 2 3 Vedlegg 11 Forretningsorden og dagsorden for Studenttinget (ST) ved NMBU Forretningsorden Vedtatt på Studentting 1, 2016 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1. Generell del

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Sakspapirer. Ekstraordinær Generalforsamling Viste

Sakspapirer. Ekstraordinær Generalforsamling Viste Sakspapirer Ekstraordinær Generalforsamling 12.05.2015 14.00 Viste Forord Generalforsamlingen er BIS Stavanger sitt høyeste organ som tar opp saker av strategisk karakter for studentsamfunnet, både fremmet

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

Referat fra LS-møte via epost, 9.-12. juni 2015

Referat fra LS-møte via epost, 9.-12. juni 2015 Referat fra LS-møte via epost, 9.-12. juni 2015 Sakspapirer og forslag sendt til: Tonje Catharina Eide (leder), Ruth Elisabeth Stensrød (1.nestleder), Sara Marie Grimstad (2.nestleder), Øystein Hellevik

Detaljer

Forretningsorden for SDSN

Forretningsorden for SDSN Forretningsorden for SDSN Forretningsorden er underlagt SDSNs vedtekter. Kapittel 1. Gjennomføring av møter 1.1 Konstituering Opprop 1.2 Lukking av møtet Møtene i PF, CS og SR er åpne- PF/CS kan, med 2/3

Detaljer

Vedtekter for Halsa Næringsforening

Vedtekter for Halsa Næringsforening Vedtekter for Halsa Næringsforening av 11.05.2016 1 Navn Foreningens navn er HALSA NÆRINGSFORENING 2 Formål Halsa Næringsforening skal bidra til å skape engasjement og ivre for næringsutvikling i Halsa

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Foreningen er medlem av Eurordis (European Organisation for Rare Diseases) og Sällsynta Diagnoser, Sverige.

Foreningen er medlem av Eurordis (European Organisation for Rare Diseases) og Sällsynta Diagnoser, Sverige. VEDTEKTER for Nordic hypopara Organisation (vedtatt på Generalforsamlingen 20. juli 2006, 2. juli 2008, 31. mai 2012 og 12.mai 2016.) Organisasjonsnr: 988 978 787 1 Sted Foreningen har sitt sete på Vettre.

Detaljer

VEDTEKTER og VALGREGLEMENT

VEDTEKTER og VALGREGLEMENT VEDTEKTER og VALGREGLEMENT FOR NORSK HOTELLHØGSKOLES UNION VED NORSK HOTELLHØGSKOLE Vedtatt av Norsk Hotellhøgskoles Union Innhold Kapittel 1 Formål 1.1. Norsk Hotellhøgskoles Union 1.2. Norsk Hotellhøgskoles

Detaljer

Vedtatt av årsmøte 24/

Vedtatt av årsmøte 24/ Vedtatt av årsmøte 24/4-2007. LOV FOR SKI IL HÅNDBALL 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske komité. (NIF). Arbeidet skal preges av frivillighet,

Detaljer

Vedtekter. for. Dalen Vel

Vedtekter. for. Dalen Vel Vedtekter for Dalen Vel Publisert av Dalen Vel på basis av tilsvarende dokument fra Norges Velforbund September 2014 Vedtekter for Dalen Vel stiftet 17.09.2014. Vedtatt 17.09.2014. 1. Navn Foreningens

Detaljer

Vedta en tidsplan for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 6, 2016.

Vedta en tidsplan for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 6, 2016. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 21.04.2016-24.04.2016 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM6 00.05-16 Gjelder Godkjenning av tidsplan 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til tidsplan for landsmøtet 3 GODKJENNING

Detaljer

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen.

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. 1. Navn Foreningens navn er Norsk Ornitologisk Forening (NOF),

Detaljer

1 Organisasjonens navn Organisasjonens navn er Palestinakomiteen i Norge (i det følgende også kalt komiteen eller organisasjonen)

1 Organisasjonens navn Organisasjonens navn er Palestinakomiteen i Norge (i det følgende også kalt komiteen eller organisasjonen) VEDTEKTER for Palestinakomiteen i Norge Vedtatt på det 19. landsmøtet i mars 1992, revidert på Det 28. landsmøtet mars 2010, Det 29. landsmøtet mars 2012, Det 30. landsmøtet mars 2014 og Det 31. landsmøtet

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i GramArt

Innkalling til Generalforsamling i GramArt Til GramArts medlemmer Oslo, 24. april 2012 Innkalling til Generalforsamling i GramArt Tid: Torsdag 24. mai 2012 kl. 15:00-17:00 Sted: Anker hotell, Storgata 55 (vis à vis Oslo legevakt) NB: Vi åpner for

Detaljer

VALGINSTRUKS fastsettes av generalforsamlingen.

VALGINSTRUKS fastsettes av generalforsamlingen. Endringslogg: Versjon Dato Kommentar 1 04.11.2015 Valginstruks vedtatt 24.02.2016. Ove Bjerkan 2 25.11.2016 Valginstruks vedtatt 15.11.2016 Olav Rugset 3 06.03.2017 Olav Rugset Valginstruks vedtatt 28.02.2017

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ENDRET VED: Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ÅRSMØTE 16. OKTOBER 2003, REVIDERT 25. OKTOBER 2006, REVIDERT 24. OKTOBER 2007, REVIDERT 18. OKTOBER 2012, IKKE ENDRET 23. OKTOBER 2013, REVIDERT

Detaljer

VEDTEKTER FOR ANJUMAN-E-ARAIN NORGE

VEDTEKTER FOR ANJUMAN-E-ARAIN NORGE VEDTEKTER FOR ANJUMAN-E-ARAIN NORGE Vedtatt på ekstra ordinær generalforsamling 20.03.2011 Endelig vedtatt på gemeralforsamling og gleldende fra 20.11.2011 Forslag til vedtekter for foreningen ANJUMAN-E-ARAIN

Detaljer