SPOR. hvert skritt teller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR. hvert skritt teller"

Transkript

1 SPOR hvert skritt teller

2 Omslagsfoto: Jodie Coston / illustrasjon: Raymond Nilsson

3 INNHOLD Innledning Klima og energi Har vi vilje til å handle? Klodepine Kraftløftet Førstehjelperne Ressurser Våre ressurser skal gå i arv Dyrebare dråper Matressurser under press Det kontroversielle sorte gull Mangfoldige materialer Det gode samfunn Veien mot det gode samfunn Eldre-tsunamien Livgivende teknologi Det krevende arbeidslivet Motivasjon på timeplanen Industriutvikling og nyskaping Har du googlet i dag? Knoppskudd og gamle greiner Varer i fri flyt Penger i en neve jord Vitaminer for småsamfunn Fakta om SINTEF

4 4 Foto: Geir Mogen

5 Forskning skal sette spor Som forskere ønsker vi å sette spor. Bidra til et kulturelt rikere samfunn. Utvide grenser for hva vi kan forstå og få til, og oppdage sammenhenger som kan løse komplekse problemer og gi oss en bedre framtid. Denne boka handler om de store utfordringene; med tema som miljø, energi og ressursforvaltning. Den handler om fremtidens arbeidsplasser og det gode samfunnet. Ta klima som eksempel: Utslipp av CO 2 og andre klimagasser påvirker klodens klima. Verdens rike land slipper ut omkring 12 kilo CO 2 pr. innbygger årlig. For å unngå at jordas gjennomsnittstemperatur øker med mer enn to grader, må utslippene på jorda reduseres til to kilo pr. innbygger. Utvikling av ny teknologi er en forutsetning for å nå våre klimamål. Og vi trenger økt innsikt i og kunnskap om kultur, mennesker og samfunnssystemer for å ta de riktige beslutningene. Det er ikke mulig å løse slike oppgaver uten en sterk satsing på forskning, og en tett kobling mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Det krever også at vi som forskere samarbeider på tvers av tradisjonelle faggrenser. Løsningene finnes ofte i grenselandet mellom ulike fag; naturvitenskap, teknologi, samfunnsfag og humaniora. Det krever forskere som evner å samarbeide med næringsliv, myndigheter og offentlig virksomhet. Forskere som vil og kan bidra til at kunnskap tas i bruk som underlag for politiske og forretningsmessige beslutninger. Bred kompetanse og evne til flerfaglig samarbeid er en av styrkene i SINTEF. Vi samarbeider nært med våre kunder og våre partnere i universitets- og forskningsmiljø. Denne boka presenterer en del historier fra vår forskning og ikke minst om menneskene bak forskningen. Alle ønsker å sette spor ved å løse sin del av samfunnets store utfordringer. Unni M. Steinsmo konsernsjef 5

6 6

7 7 Foto: Arctic-Images

8 Har vi vilje til å handle? Vi som tilhører menneskeslekten, står overfor en verdensomspennende krisesituasjon en trussel mot vår sivilisasjons overlevelse som fortsetter å bygge opp et illevarslende og ødeleggende potensial mens vi er samlet her. Men det finnes jo også fortrøstningsfulle nyheter: Vi har muligheten til å løse denne krisen og unngå de verste om enn ikke alle dens følger hvis vi handler med dristighet, besluttsomt og raskt. I motsetning til andre former for forurensing er CO 2 usynlig, uten smak og lukt, noe som har bidratt til å holde sannheten om hva den gjør med klimaet vårt, ute av syne og ute av sinn. Den globale katastrofen som nå truer oss, er i tillegg noe vi aldri tidligere har sett maken til og ofte er det jo slik at vi blander sammen det vi aldri tidligere har sett maken til, med det som er usannsynlig. Har vi vilje nok til å handle besluttsomt og i tide, eller skal vi fortsatt være fastlåst til en farlig illusjon? Det finnes et afrikansk ordtak som sier at: «Hvis du vil gå raskt, gå alene. Hvis du vil gå langt, gå sammen.» Vi må gå langt, raskt. Denne nye bevisstheten forutsetter at vi utvider vårt syn på de mulighetene som ligger hos hele menneskeheten. De innovatørene som vil komme til å utvikle en ny og rimelig måte å temme solenergien på, eller som vil komme til å finne opp en motor som er karbon-negativ, kan godt komme fra Lagos eller Mumbai eller Montevideo. Vi må sørge for at gründere og oppfinnere på hele kloden får en mulighet til å forandre vår verden. Vi trenger også å innføre en stans i byggingen av alle nye kraftanlegg som brenner kull uten utstyr for sikker fangst og lagring av karbondioksid. Og framfor alt må det settes en pris på karbon med en CO 2 -avgift som deretter gradvis føres tilbake til befolkningen i tråd med den enkelte stats lovgivning, på en slik måte at skattebyrden skyves over fra sysselsetting til forurensing. Dette er den overlegent enkleste og mest effektive måten å få fart i arbeidet med å finne løsninger på krisen. Framtiden står og banker på døren vår akkurat nå. Det som er helt sikkert, er at den neste generasjonen vil komme til å stille oss ett av to spørsmål. De vil enten spørre: «Hva tenkte dere på, hvorfor gjorde dere ikke noe?» Eller de vil i stedet spørre: «Hvordan greide dere å mobilisere det moralske motet som skulle til for å løse en krise som så mange sa det var umulig å løse?» Vi har alt vi trenger for å sette i gang, kanskje med unntak av politisk vilje, men politisk vilje er en fornybar ressurs. Så la oss fornye den og sammen si: «Vi tjener et formål. Vi er mange. For dette formålet skal vi reise oss og handle.» Al Gore Denne teksten er et utdrag av Nobels Fredsprisvinner Al Gores nobelforedrag, Oslo, 10. desember, Copyright Nobelstiftelsen,

9 9 Foto: Scanpix

10 KLODEPINE Fortsetter vi å leve som nå, trenger vi flere nye jordkloder for å overleve. CO 2 -utslippene har satt dagsorden. TEKST: ØYSTEIN LIE I 1902 klyver Léon Teisserenc de Bort ombord i en luftballong. På sin halsbrekkende og frosne ferd oppdager den franske meteorologen et usynlig tak, kilt mellom det vi i dag kaller troposfæren og stratosfæren. Franskmannen oppdaget en ting til: Temperaturen i stratosfæren steg raskt på grunn av høyt ozoninnhold, som har en utrolig evne til å absorbere stråling. Uten den beskyttende atmosfæren ville jorda vært en susende isklump. Beskyt - telseslaget vårt er 200 kilometer tykt, og det kan høres mye ut. Men krympes jorden til en vanlig fotball, vil atmosfæren være drøyt tre millimeter. Det er en syltynn hinne mel lom oss og tilintet gjørelsen. Men nå er den beskyttende hinnen i ferd med å bli vår verste fiende. CO 2 har gjort livet hett for oss. Hodesmelting SINTEFs Nils A. Røkke vekkes av klokke - radioen hver morgen klokka Verden trenger seg raskt på. CO 2 har gått fra å være en sær greie som forskere var interessert i på 90-tallet, trukket fram i diskusjoner som en pussighet, til at jeg nå våkner og som regel hører et eller annet om klimaet i nyhetssendingene, sier Røkke. Han er direktør for klimateknologi i SINTEF og medlem av olje- og energiministerens CO 2 -forum. Sett ovenfra ser alle blokkene på Gløshaugen i Trondheim ut som elektroniske komponenter i en datamaskin. Her driver Røkke, forskere og fagmiljø tilsynelatende med sitt, men når hodene stikkes sammen, vekker forskermiljøet internasjonal oppmerksomhet. SINTEF har sammen med partner NTNU valgt å satse tungt på teknologi som kan håndtere CO 2 fra fossilt fyrte kraftverk og store industriutslipp. Utlandet har for lengst oppdaget forskerne i Trondheim. Derfor deltar SINTEF og NTNU i en rekke EU-prosjekter knyttet til CO 2 -håndtering. Gjennomsnitt for rike land Gjennomsnitt for verden sett under ett Gjennomsnitt for fattige land USA Saudi-Arabia Australia Canada Tsjekkia Norge Russland Storbritannia Tyskland Japan Flere av prosjektene ledes og koordineres herfra. Rett før jul i 2008 kom det en hyggelig tillitserklæring fra Kontinentet: De to tvillinginstitusjonene skal samordne byggingen av 15 felleseuropeiske laboratorier for CO 2 -håndtering. Fem av dem skal bygges i Trondheim! Og i februar 2009 ble SINTEF og NTNU med på seks av åtte nasjonale sentre for miljøvennlig energi (FME). CO 2 -utslipp i 2002 (tonn per innbygger) Kilde: World Bank, online database, Sør-Afrika Ukraina Malaysia Frankrike Sverige Iran Mexico Argentina BNP per innbygger, PPP (international $) mer enn mindre enn Tyrkia Gabon Kina Brasil Indonesia India Guatemala Jemen Nigeria Etiopia Uganda FNs mål er at utslipp pr. innbygger må reduseres til ca. to tonn, for å motvirke klimaendringene. Kilde: Globaliseringens atlas (Le monde) Mali 10

11 Foto: Thor Nielsen Nils A. Røkke, direktør for klimateknologi i SINTEF, tror kvoteprisen for CO 2 vil gå opp mens prisen for rensing vil gå ned om få år. I tillegg har SINTEF en sentral rolle i det nasjonale prosjektet Big CO 2 som er Europas største offentlig finansierte prosjekt for CO 2 -hånd tering noensinne. Sammen med industriselskapet Aker Clean Carbon har SINTEF og NTNU i tillegg inngått en avtale om det åtteårige forskningsog utviklingsprogrammet SOLVit. Også dette et av de største prosjektene i sitt slag i verden! Målet er bedre og billigere kjemiske renseprosesser som kan fange CO 2 fra prosessindustri og fra eksosen til kullog gasskraftverk. Fram til begynnelsen på 1990-tallet var det en liten gruppe på fire-fem personer som forsket på CO 2 -håndtering i SINTEF. I dag har den vokst til rundt 70 personer, bare i SINTEF. Legg til forskerne på NTNU og StatoilHydro, og antallet som jobber med klimagassen, er tresifret bare i Trondheim. Det forskes for fullt for å finne fremtidens renseteknologier. Kuriositet ble kloderedding Veien fram til internasjonal anerkjennelse har tatt tid. Allerede i 1986 ble CO 2 for første gang forsket på som et mulig miljø problem i SINTEF. Forskerne Erik Linde berg og Torleif Holt leverte et prosjektforslag om å forske på gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Internasjonalt ble søknaden sett på som en norsk kuriositet, men dette var starten på ideen som Norge nå skal realisere på Mongstad. Tidsklemma Røkke, også kalt SINTEFs CO 2 -general, har god grunn til å dra seg opp av dyna. Hvis en komprimerer jordas 4,5 milliarder år til en vanlig jordisk dag, vil menneskene trampe inn ett minutt og sytten sekunder før midnatt. Selv om vi altså har levd i bare 0,0001 prosent av jordas historie, har vi rukket å tråkke i salaten. CO 2 må fanges og stues bort for godt. Samtidig må vi skaffe nok energi for ikke å gå baklengs inn i fremtiden. Siden veien fram til en bedre verden med mindre CO 2 er en teknologisk kjempeut - fordring, satses det på flere teknologier samtidig. Men oppgaven er den samme: Å gjøre rent, og sam tidig skaffe ny energi. Å evaluere vår egen innsats er van skelig. Men vi er den største innen EUs rammeprogram for CO 2 -forskning, sier Røkke. Gigantprosjekt Grethe Tangen ved SINTEF Energiforskning leder sammen med Røkke, prestisjeprosjektet Big CO 2 finansiert av Forskningsrådet, Gassnova og europeisk industri. Forskningsprogrammet er unikt fordi hele CO 2 -kjeden er tema: Fangst, transport, lagring og hvordan CO 2 kan brukes for å øke oljeutvinningen. Målet med prosjektet er å halvere kostnadene ved fangst og lagring av CO 2 og sam tidig rense 90 prosent av klimagassene. Fra SINTEF deltar flerfaglig ekspertise fra mange deler av forskningskonsernet. Foruten SINTEF og NTNU deltar en rekke nasjonale og internasjonale tungvektere. Over 200 millioner kroner er lagt på bordet. Vi forsøker hele tiden å være fokuserte. Finne ut hva som er de sentrale problemstillingene, de reelle utfordringene. Vi prøver å kombinere teoretiske analyser med eksperimenter. Vi ser også på totalløsnin ger. Hvordan implementeres reaktoren eller gassturbinen i et kraftverk? Det er viktig, sier Tangen. Monstermodellen I første etasje hos SINTEF Energiforskning iakttar forskerne den to meter høye modellen av en såkalt Chemical Looping Combustion-reaktor (CLC). Her forsøker de å finne ut hvordan partiklene beveg er seg ved hjelp av målinger og bilder med høyhastighetskamera. Denne modellen er forløperen til en trykksatt 100 kilowatts CLC-reaktor som vil bli tre ganger så stor. I en CLC-prosess produseres kraft med innfanging av CO 2. I reaktoren bindes oksygenet i lufta til et metall. Når metalloksidet reagerer med brenselet, dannes CO 2 og vann. Kraften produseres i en gassturbin, gjerne i kombinasjon med en dampturbin. Lykkes SINTEF-fors kerne, vil de starte forsøk i det som skal bli verdens største trykksatte Chemical Looping Combustion-reaktor i Et fullskala anlegg vil bli ti ganger større. Vil vi ha løst klimaspørsmålet og energi etterspørselen i 2030? Nei, men vi vil være på god vei. CO 2 - hånd tering vil være en viktig del av løsningen, sammen med mange andre virkemidler. Ambisjonen om at Norge skal være CO 2 -nøytralt i 2030, er fullt mulig hvis vi gjør ting riktig, sier Grethe Tangen. Før eller siden vil CO 2 -håndtering bli god butikk, og det begynner å tilspisse seg. Listen over SINTEF og NTNUs samarbeids - partnere utvides stadig, og de største har 11

12 alt kastet seg på. Forskningsmiljøet jobber i spann med 40 bedrifter og institusjoner, de fleste europeiske. Billige kvoter dyr rensing Klimadirektør Røkke sier politikerne nå har åpnet gluggene fordi de innser at markedet alene ikke kan løse problemene. Kvoteprisene for et tonn CO 2 -utslipp er langt lavere enn renseutgiftene. Kvotene koster cirka to hundrelapper. Rensejobben rundt sju. Folk er klare for å betale litt mer for strømmen, hvis en unngår store klima - endringer. Jeg er sikker på at kvoteprisen vil gå opp, og kostnadene for CO 2 -rensing vil gå ned. Når vil kvoteprisene bli de samme som rensekostnadene? I 2013 blir det trolig auksjonering på kvotene for kraftverk. Jeg tror vi raskt kan komme opp i fire-fem hundre kroner per kvote. EUs visjon innen 2020 er at de skal ha ti-tolv kraftverk med CO 2 -håndtering. Da kommer det kanskje et forbud mot å bygge kraftverk uten rensing. Allerede i dag vil EU kreve at kraftverkene må lages slik at ny renseteknologi kan monteres på senere. 2020? Da begynner det å brenne under føttene våre? Ja, det er sent. Derfor er det viktig at vi kommer i gang i Norge med fullskala rensing, slik at vi viser verden veien. Vi må være blant de første i verden, kanskje først med et fullskalaanlegg for rensing av CO 2 fra kull eller gass, for at nasjonen vår skal utgjøre en forskjell. Kommer vi først i gang, vil det ha en kjempe effekt også med tanke på omdømmet vårt. Vi trenger mange månelandinger, og det er kjempebra at også andre satser, sier Røkke. Serverer ikke skittent vann Men det er ikke bare tekniske finesser, tankesprang og klimaknipa som driver forskerne fram i sitt arbeid. Det handler også om moral. Norge har et klimagassutslipp på rundt 50 millioner tonn årlig, men vi eksporterer over tolv ganger så mye gjennom salg av olje, gass og kull. Totalt står vi for litt over én promille av verdens klimagassutslipp, men tar vi med eksporten, er vi oppe i halvannen prosent. Og vi utgjør under en promille av jordas befolkning. Vi forurenser altså over tjue ganger mer per innbygger enn verden ellers. Vi er blitt rike på en felles fortid som vi nå pumper opp. Det lønner seg å satse på forskning, og Norge var tidlig ute. Skal vi føre an på CO 2 også i framtiden, er det nødvendig med økt satsing på forskning. Det virker som om norske politikere har skjønt alvoret, sier Røkke. Det er et kappløp mot tiden og heldigvis for miljøet. Andelen CO 2 i atmosfæren har økt med cirka en tredel fra begynnelsen Tre veier til CO 2 -fangst i kull- og gasskraftverk Fjerning av CO2 i etterkant 1 av kraftproduksjonen Renset eksos Bruk av oksygen som 2 forbrenningsgass Brensel Luft Kraftverk Elektrisk kraft Eksos = CO2, vanndamp og nitrogen Anlegg som fanger CO2 ved hjelp av kjemikalier CO2 til deponi Luft Energi Oksygenfabrikk Brensel O2 Kraftverk Elektrisk kraft Eksos = CO2 og vanndamp 12

13 av den industrielle revolusjon til i dag. Optimistiske kalkyler spår temperaturhopp på tre grader. I verste fall minst seks. Det er en bisarr sammenligning å snak - ke om utgiftene ved rensing eller ikke rens - ing av CO 2 når en vet at det ene alterna - tivet ikke er bærekraftig. La oss si at du har et glass vann som er urenset, og et som ikke er det. Er det interessant å vite hva vannet koster uten rensing? Vi kan ikke fortsette å tenke slik. Det vi nå står overfor, er ikke en katastrofe for jorda. Men det kan bli en katastrofe for menneskeheten, sier Røkke. Han tror menneskene kan løse klimaproblemene, og trekker fram ozonlaget som eksempel på at handling nytter, selv om CO 2 er en større utfordring. Ifølge CO 2 -generalen må ingen tro at de første renseanleggene kommer til å bli lønnsomme. Men noen må starte opp slik at kostnadene blir redusert på sikt. Vi vil først lykkes når CO 2 -rensing blir satt som standard over hele verden. Så mange som 1,6 milliarder mennesker er uten strøm, og hvordan kan vi nekte dem dette? sier Røkke. Leve som i Jemen? Lavutslippsutvalget mener Norge bør gå foran og kutte sine klimagassutslipp med to tredeler innen midten av århundret. I dette utvalget har administrerende direktør ved SINTEF Energiforskning, Sverre Aam, vært sentral. Uten innovativ forskning og utvikling er vi tvunget til å leve som for mange år siden: Hvis vi skal gjøre jobben alene, det vil si nå et bærekraftig nivå ved kun å minske forbruket, bør alle slippe ut like lite klimagasser som innbyggerne i dagens Jemen. Det er tvilsomt om USA og den industrialiserte verden vil gå med på dette, men uten tiltak vil CO 2 -utslippet dobles innen Våren 2009 kom det ut en samlet energiog klimaplan for Norge fra Sverre Aam, Jørgen Randers (BI) og Steinar Bysveen (Energibedriftenes landsforening). Planen beskriver ni tiltak som vil oppfylle de norske klimaforpliktelsene. Miljøverstingen kull finnes nesten over alt, og det er nok kull i minst to hundre år til. I Asia bygges det to nye kullkraftverk i uka, som forurenser dobbelt så mye som et gasskraftverk. Gigantene i øst, Kina og India, står overfor en så å si umulig snuoperasjon: Å ta steget inn i den nye tiden uten at det går ut over kloden. Anlegg som skiller CO2 fra vanndamp CO2 til deponi Vann Fjerning av karbon 3 fra brenselet Brensel Luft Energi Anlegg som omdanner naturgass eller kull til CO2 og hydrogen. Hydrogen CO2 til deponi Kraftverk Elektrisk kraft Vanndamp Illustrasjon: SINTEF Media CO 2 fra strømproduksjon i kull- eller gasskraftverk kan fanges på tre måter. Klimagassen kan «vaskes» ut av eksosen fra kraftverket med kjemikalier (1). Brukes oksygen som forbrenningsgass i stedet for luft, vil eksosen kun bestå av vanndamp og CO 2 (2). En tredje løsning er å omgjøre naturgassen til hydrogen og CO 2 i atskilte strømmer før forbrenningen, og så la hydrogen bli kraftverkets brensel (3). 13

14 Pust

15 Teknologi for et bedre samfunn Foto: Geir Mogen / Helmet

16 KRAFTLØFTET Ikke nok med at Norge er velsignet med oljen, vi har også hav, vind og skog. Rene energiressurser som verden trenger. TEKST: ØYSTEIN LIE OG SVEIN TØNSETH Vi tenker ofte på vinden som flyktig og lett, men en kubikkkilometer luft veier over en million tonn. Sett vinden i bevegelse, og du får mer enn bakoversveis. Det er i hvert fall ingen knapphet på energi som suser rundt og over hodene våre. Den norske kysten er lang, og der ute blåser det jevnt nesten det dobbelte av i Tyskland og Danmark. Ved å sette vindmøller på under en prosent av havarealet innenfor norsk økonomisk sone, kan det teoretisk lages terrawattimer (TWh) strøm. Det er over fem ganger så mye som dagens olje- og gass eksport, og mer enn tre ganger mer enn el forbruket i hele EU. Klima-etisk forpliktelse I Europa er etterspørselen etter vindkraft stor. EU forventer at vindkraft skal bidra med rundt 500 TWh, som tilsvarer tolv prosent av elforbruket i unionen i Kritikere mener det er altfor dyrt å bygge vindmøller, og at skyhøye subsidier ikke kan unngås. Vindmøllene er en torn i øyet for noen, som mener de er stygge og en trussel for fugleliv. Andre mener at selv om det er dyrt å bygge vindmøller i dag, fordi ny teknologi alltid koster mest, så er vi moralsk forpliktet til å komme i gang med vindalternativet så raskt som mulig. Norge har nådd toppen i oljeproduksjonen, og alle er enige om at oljen tar slutt en gang om mellom femti og hundre år. Da må vi finne på noe annet. Norge sitter på store fornybare ressurser i europeisk sammenheng, og vi har en klima-etisk forpliktelse til å gjøre disse ressursene tilgjengelig for 16 resten av Europa, sier forskningsjef Petter Støa i SINTEF Energiforskning. I kraftig vekst Vindkraft står for produksjon av cirka hundre europeiske TWh. For å nå 2020-målet må vindproduksjonen i Europa femdobles. Jo lenger til havs vindmøllene plasseres, jo mer vind og energi er det å hente. I tillegg slipper vi å se og høre vindkraftverkene. Offshore kan det derfor bygges svære vindmølleparker, for eksempel på ti ganger ti kilometer, mener vindkraftforsker John Olav Tande. Ti slike parker tilsvarer dagens energiforbruk på olje- og gassplattformene. I forhold til det teoretiske potensialet på TWh er dette beskjedent, men 25 TWh er uansett ambisiøst og krever investeringer på over hundre milliarder kroner. Ifølge SINTEF-forskeren kan norsk vindkraft erstatte energiproduksjon vi i dag får fra kull og gass, og dermed redusere utslipp av klima gasser. Samtidig kan den skape en industri som er en naturlig forlengelse av vår offshore virksomhet. Mens det i 2007 ble omsatt vindkraft for 150 milliarder kroner, mener ekspertene at markedet vil bli tre ganger så stort i Timingen for en norsk satsing er nå. Selv det å få tak i bare en liten del av vindkraft-kaka kan bety mye for industri-norge, sier Tande. Realistiske forsøk I SINTEF-selskapet Marintek sitt havlaboratorium, verdens største i sitt slag, er det gjort forsøk som har vært avgjørende for satsingen på flytende vindkraftverk. Til dette bassenget, som er 80 x 50 meter og ti meter dypt med justerbar bunn, kommer forskere fra hele verden for å undersøke om morgendagens teknologi holder vann. Her har forskerne i Trondheim funnet ut hvordan vindturbinene kan holdes stabile selv i høye bølger og kraftig vind. Vi har gjort forsøk på vingene til mølla. Når de pulserende kreftene fra vinden slår inn mot mølla, påvirkes bevegelsen på hele konstruksjonen både fra vinden og fra bølgene. Dette må balanseres, samtidig som at mest mulig energi skal skapes. Dette har vi løst ved dynamisk å justere vinkelen på vingene mens de roterer, sier Terje Nedrelid ved Marintek. En prototyp av det såkalte Hywindkonseptet i regi av StatoilHydro er nå i ferd med å settes ut i livet. Sommeren 2009 ble første fullskala havmølle plassert ved Karmøy i Rogaland. Vindturbinen står på en slank flyter med ballast festet til havbunnen med slakke ankerliner. Dermed kombineres ny teknologi med 40 års er faring med å utvikle, drive og vedlikeholde kjempekonstruksjoner til havs. Installa sjonen sees i sammenheng med etablering av en offshore teststasjon. Det at vi kan bygge en flytende turbin nå, demonstrerer realisme. Samtidig er det en lang vei å gå i forhold til å utvikle teknologien for å redusere kostnad og risiko, sier Tande. Perle blant beitende sau Fordelen med flytende vindmøller er at det er mulig å bygge hele vindturbinen i en dypvannsdokk, montere den for så å taue den ut på feltet. Med en bunnfast turbin må en

17 Foto: Thor Nielsen Vindkraftforsker John Olav Tande mener norsk vindkraft kan erstatte energiproduksjon vi i dag får fra kull og gass. først få på plass fundamentet, for så å løfte turbinen oppå etterpå. Det er en tung affære. Turbinen må løftes fra en båt. Dette krever stille vær, noe som sjelden er tilfellet til havs hvor en vil sette ut vindkraftverk. Utfordringen med en flytende vindmølle er at jo lenger ute til havs en kommer, jo vanskelig ere er det å få det til. På en flytende vindmølle gjelder det å bygge toppen av mølla så lett som mulig. Med et lett hode kan hele konstruk sjonen forenkles og kostnadene reduseres. På en forblåst odde, med beitende sau og idylliske småbruk som nærmeste nabo, jobber forskerne med nettopp dette. På Valsneset utenfor Trondheim har SINTEF, NTNU og IFE en teststasjon for vindkraftverk. Her testes et nytt system for hydraulisk kraftoverføring i en vindturbin. Gear - boks og generator i toppen av mølla, erstattes med en enkel hydraulisk pumpe. Denne pumpa driver en hydraulisk motor og generator i bunnen av mølla, og strøm videre ut i nettet. Dette gir vesentlig redusert toppvekt, noe som kan komme godt med langt til havs. Vil samle troppene Én ting er å fange vinden, noe annet er å få strømmen inn til land og få den koblet til et eksisterende kraftsystem. Et slikt nett har mange utfordringer, blant annet utstrekning og struktur. Selv når en først har bestemt seg for lokalisering, er det uendelig mange måter å tegne opp nettet på. Vi har utviklet en metodikk for å analysere og identifisere en best mulig løsning, forteller Tande. Initiativ til EU-gigantprojekt Forsker Lars Sørum i SINTEF Energiforskning holder seg imidlertid på land. Han mener biomasse og avfall er tidens melodi. Tre firedeler av all massen vi kaster i søpla, stammer fra skog og dyrket mark. Bioenergi er CO 2 -nøytralt og fornybart. En kan til og med redusere innholdet av CO 2 fra atmosfæren hvis biokraftverket får CO 2 - renseanlegg. Det er den eneste prosessen hvor det er mulig, sier Sørum. En rekke forskere på SINTEF og NTNU jakter på morgendagens løsninger innen alt fra vedfyring og pelletskaminer via utvikling av småskala forbrenningsanlegg til kraftog varmeproduksjon i terrawattklassen. Selv om Norge ligger et stykke bak i produksjon av bioenergi, er Trondheim i teten i forskning på området. Sørum og SINTEF koordinerer EUs største prosjekt innen energi fra biomasse og avfall, NextGenBioWaste. Sammen med NTNU har vi omfattende kunn skap om forbrenning. Samtidig har vi vært veldig aktive mot internasjonale miljø. Vi tok selv et initiativ til EU-prosjektet allerede i Vi så behovene og hvilke utfordringer vi sto overfor, sier Sørum. Kan ta tregangen I dag bruker vi rundt 15 TWh bioenergi i Norge, og potensialet er tre ganger så stort. Sørum mener Norge har naturgitte ressurser og bør utnytte biomasse til å skape energi. Vi forsøker å legge vår forskning i kjernen av alle områdene, selve konverteringsdelen. Vi forsker på essensen, sier Sørum. Norge er et av de få landene i Europa med store uutnyttede skogressurser. Det største potensialet er på skogsbrensel. Årlig er tilveksten av biomasse i Norge på rundt 420 TWh, og det er ingen problem å ta ut en tiendedel uten å true artsmangfoldet. Det er også bærekraftig og god drift av skogen, sier Sørum. Den nye biodieselen I tillegg satser forskerne her tungt på andregenerasjons biodiesel, som ikke tar arealer fra matprodusentene. Vi driver ikke med førstegenerasjons biodrivstoff. Det er et strategisk valg for oss, og den har ingen framtid, sier Sørum. I førstegenerasjons biodrivstoff presses oljen ut av raps for å lage diesel. Andregenerasjons drivstoff er produsert av lignocellulose, som finnes i trær, eller av karbohydrater fra tare. For produksjon av andregenerasjons biod iesel blir mye av oljerelaterte teknikker brukt, og her har Norge en fordel. Vårt felt er selve gassifiserings-prosessen, der vi jobber mot kjemimiljøet på SINTEF og andre for å omdanne gassen. Produksjonsprosessen er tverrfaglig, og forskningen fordrer at alle bidrar gjennom hele kjeden alt fra uttak av biomasse via konvertering fra biomasse til gass og videre til diesel, sier Sørum. Brennhet historie All energi på jorda har opprinnelse fra sola. Den gule kula øser ut ganger mer energi enn vi forbruker. Likevel utgjør solkraft under en promille av verdens energiforbruk. De fleste eksperter er imidlertid enige om at strøm fra solceller vil bli en gigant på 17

18 framtidas energimarked. Norge har med sine metallurgiske tradisjoner og sin rike tilgang på materialteknologisk kompetanse, bevist at vi kan bli en stormakt på flere av trinnene i solcelleindustriens verdikjede. Det norske selskapet REC er i dag et av verdens største solenergiselskaper. Silisium, den viktigste bestanddelen i kvartsstein, er den aktive hoveddelen i solceller flest og i all elektronikk. Norge er en av verdens største silisiumprodusenter. Men silisiummetall inneholder for mye av andre grunnstoffer til at det kan brukes direkte i PC-er og solceller slik det kommer fra smelteverket. Det må renses først. Da Scanwafer, forløperen til REC ble etablert i 1994, stilte bransjen sin silisiumsult ved å spise kapp og skrap av silisium fra elektronikkindustriens matfat. Elektronikksilisium må nemlig være 99, prosent reint. Denne rensingen foregår i utlandet og gjøres med en dyr, energikrevende kjemisk prosess (Siemens-prosessen). For fire år siden ble det for lite «mat» til den sultne solcellebransjen i «skåla» med rester fra disse renseanleggene. Men solceller trenger ikke like reine materialer som PC-en, og norske selskaper har gått ulike veier for å skaffe verden silisium som er reint nok til å lage strøm fra sola. I USA har REC utviklet en energibesparende versjon av Siemens-prosessen. Parallelt, her hjemme, har Elkem og SINTEF utviklet hver sine energibesparende renseprosesser som begge er basert på metallurgiske prosesser. Elkem produserer i dag solcellesilisium utenfor Kristiansand. I Elkems prosess har 18 blant andre SINTEF vært en bidragsyter. I 2004 fikk SINTEF med seg Fesil som partner i arbeidet med å industrialisere forskningskonsernets egenutviklede renseprosess. Grønn politikk Med klar adresse til politikerne signaliserer SINTEF og NTNU at Norge bør satse på framstilling av solcellesilisium i stor stil på norsk jord. Ifølge de to institusjonene er dette noe av det mest bærekraftige vi kan bruke vår vannkraft og etter hvert vindkraft på. Solceller kan i løpet av sin levetid produsere 40 ganger mer energi enn det som trengs for å lage dem, sier førsteamanuensis ved NTNU og tidligere SINTEF-forsker Gabriella Tranell. Nedbetaling på seks måneder Eksperter mener kostnadene for anskaffelse, installasjon og drift av solcellepaneler må halveres for å skape en energirevolusjon i den tredje verden. Det er en internasjonal, teknologisk kamp. Dagens solceller utnytter kun deler av lysspekteret fra solen. Ved SINTEF og NTNU utforskes muligheten for å kombinere flere materialer slik at effektiviteten økes. Et av mange spennende prosjekter for tiden er et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og IFE, støttet av REC og Elkem Solar. I prosjektet forsøker forskerne i Trondheim å styre det som skjer i solcellesilisiumen ved utstøping og størkning det vil si redusere antallet krystallfeil og uskadeliggjøre forurensninger slik at en får mer effektive solceller. Om Norge satser på solcelleindustrien, kan landet få en grønn næring av dimensjoner. En solcelle vil allerede nå i løpet av under to år tilbakebetale den energien det kostet å lage den. Med nye, mer effektive silisiumproduksjonsmetoder og celleprosessering vil energinedbetalingstiden reduseres ytterligere, slik at vi i løpet av noen få år vil være nede i mindre enn seks måneder, sier Tranell. Det kan man kalle en lysende framtid. Fakta: Som en følge av Klimaforliket fra 2008, opprettet myndighetene en ordning med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i Sentrene skal drive fokusert, langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utfordringer på energiområdet. NTNU og SINTEF er med på seks av de åtte nasjonale sentrene for miljøvennlig energi som ble utvalgt. Disse er: Research Centre for Offshore Wind Technology. BIGCCS Centre International CCS Research Centre (CO 2 -håndtering) CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy CenBio Bioenergy Innovation Centre The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology ZEB The Research Centre on Zero Emission Buildings

19 Foto: StatoilHydro Flytende kraftverk Den flytende havmølla fra Hywind er testet i MARINTEKs havlaboratorium. En av framtidsvisjonene til trekløveret SIN- TEF, NTNU og IFE (Institutt for energiteknikk) er å lage et gigantisk offshore strømnett utenfor norskekysten. Her skal vindparkene koble seg til slik at strømmen kommer inn til land og ut i Europa. Det er også planer om elektrifisering av olje- og gassplattformene samt avlasting av det eksisterende stømnettet på land for å bidra til strøm der det er underskudd for eksempel i Midt-Norge. SINTEF, NTNU og IFE er medlem av det europeiske vindakademiet, et nettverk av sentrale institutt og universitet i Europa som er med på å utvikle framtidens teknologi. I EUvindprosjektet TradeWind er SINTEF-fors - kerne i ferd med å utvikle flytende vindkraftverk på dypt vann, sammen med kloke hoder fra blant annet StatoilHydro, Statnett og IFE og med finansiering fra blant annet Forskningsrådet. Prosjektet er banebrytende. Det er aldri blitt plassert flytende vindmøller på åpent hav før. Hvis prosjektet lykkes, vil Norge ha teknologi som er enestående. Mer energi fra avfallet Det SINTEF-ledede NextGenBioWaste-prosjektet har et budsjett på 250 millioner kroner. Her er alle som betyr noe innen fornybar energi fra biomasse og avfall, med. Det er en ambisiøs oppgave forskerne har gått løs på. Kraftforsyningen fra biomasse og avfall har i dag lav virkningsgrad rundt prosent mot gasskraftverkets 60. EU-prosjektet skal ende med en mer effektiv og miljøvennlig utnyttelse. Og alt skal endevendes: Selve forbrenningsanlegget, brenselet og rensingen. Hele kjeden fra brenselspreparering via konvertering til håndtering og bruk av aske skal saumfares. SINTEF driver forskning i hjertet av problemstillingen: I EU-prosjektet forsker miljøet blant annet på nye brenselblandinger og mekanismer som forårsaker korrosjon og hvorfor det dannes et belegg i kjeler. Belegget hindrer effektiv energioverføring og øker vedlikeholdskostnadene. I utkanten av Nyköping i Sverige ligger et forbrenningsanlegg for biomasse. Her prøver forskerne i Trondheim, sammen med svenske Vattenfall, ut treavfall fra bygninger med lavere kvalitet og pris enn ren biomasse i håp om å øke virkningsgraden. Bakgrunnen er at prisen på biomassen som i dag brukes til brenselet, er høy. Men et brensel med dårligere kvalitet, inneholder mer svovel og klor, som igjen gir mer korrosjon. Under forbrenningen må derfor temperaturen i dampkjelen senkes, og dermed blir virknings-graden lav. Men lykkes forskerne, vil anlegget kutte brenselsutgiftene med åtte millioner kroner årlig. Hjemme i Norge er SINTEF i ferd med å utvikle en ny type forbrenningsovn på oppdrag for bedriften Norsk Inova, som driver med avfallshåndtering. Ovnen skal brenne ulike typer biomasse, fra treflis til fuktig bioslam, med en teknologi som egner seg for produksjon av varme for nærliggende offentlige bygg, boligfelt og industriområder. Seniorforsker Lars Sørum leder SINTEFs satsing på bioenergi. Her er han ved fjernvarmeanlegget på Marienborg i Trondheim, hvor det fyres med flisbriketter. Foto: Thor Nielsen 19

20 Vi presenterer noen av våre mange forskere Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk John Olav Tande Seniorforsker SINTEF Energiforskning as Gabriella Tranell Førsteamanuensis NTNU Arnstein Watn Forskningssjef SINTEF Byggforsk Grethe Tangen Forsker SINTEF Energiforskning Lars Sørum Seniorforsker SINTEF Energiforskning as

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Energi AS 1 SINTEF Vår visjon Teknologi for et bedre samfunn Vår rolle Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon. Vi leverer løsninger for bærekraftig

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Myter og fakta om «alternative» energikilder

Myter og fakta om «alternative» energikilder Myter og fakta om «alternative» energikilder Erik Stensrud Marstein CO 2 konferansen 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Ingeborg Graabak Asgeir Tomasgard Ingeborg Graabak, ingeborg.graabak@sintef.no Asgeir.tomasgard@ntnu.no SINTEF Energi 1

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon

Ny fornybar kraftproduksjon Ny fornybar kraftproduksjon EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Solgun Furnes Rådgiver, EBL sf@ebl.no Kurs Ny i energibransjen, 28. oktober 2009 1 Agenda Hvorfor fokus på fornybart Hva

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

En helhetlig satsing på klima og energi

En helhetlig satsing på klima og energi Anbefalinger til de politiske partiene foran Stortingsvalget 2009 fra SINTEF og NTNU En helhetlig satsing på klima og energi «det er forenlig å gjennomføre store reduksjoner i klimagassutslipp samtidig

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer