GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 13. mars 2007
|
|
|
- Renate Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 13. mars 2007 Norsk kystsone 1. Befolkningen og kysten 2. Strandtyper, kystmiljø, kysttyper, kystlandskap 3. Grunnlinje og grenser 4. Aktører i kystsonen og bruken av kystsonen 5. Forvaltningen av kystsonen 6. Kysteksempler fra andre områder enn Norge Tyskland (marsk), Nederland, Venezia, mangrove, korallrev Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no /
2 Utbredelse av befolkningen i Norge i av befolkningen bor i en kystsone som er 10 km bred. eller 75 av befolkningen bor i en kystsone som er 15 km bred Med andre ord usikkert hva vi skal tro Men uansett bor en meget stor andel av Norges befolkning i kort avstand fra havet. Totalt er Norges kyst km Fordelt på kysten av fastlandet ca km og alle øyene ca km
3
4 Mudderflate med silt, L ø s m a s s e s t r e n d e r l a n g s d e n n o r s k e k y s t Blokkstrand Øverste bølgeslag Forstrand Morenemateriale Steinstrand MV Sandstrand Fralandsstrand MV Fralandsstrand MV Strandplattform Revle Leirstrand Forstrand Renne Strandvollmateriale Morenemateriale Sanddyner Haugdyner Strandbredd Eolisk (vindblåst) Stormstrandterrasse materiale Strandkam Litoral sand (Strandavleiring) / Marin sand
5
6 MV Sandstrand Fralandsstrand MV Strandplattform Revle Leirstrand Forstrand Renne materiale Morenemateriale Sanddyner Haugdyner Strandbredd Eolisk (vindblåst) Stormstrandterrasse materiale Strandkam Litoral sand (Strandavleiring) / Marin sand MV Mudderflate med silt, leire og organisk material Litoral / marin silt og leire Sjøsonen Fjæresonen Sjøsprøytsonen Sjørokksonen Baklandet Nedre tidevannsgrense S u b - l i t o r a l Midlere lavvann Midlere tidevann L i t o r a l Midlere høyvan n V Hydrolitoral Springflo Øvre tidevannsgrense Geolitoral E p i l i t o r a l MV: Middelvannstand
7 Marint naturmiljø L i t o r a l e n a t u r m i l j ø Terrestriske naturmiljø Sjøsonen Fjæresonen Sjøsprøytsonen Sjørokksonen Baklandet Bergstrandsmiljø Øvre sagtang Sagtang Fingertare Stortare Steinstrandsmiljø Øverste Rur Albuskjell Øverste bølgeslag Strandkvann (Angelica archangelic) Strandkål (Crambe maritima) Gress og lyng Skjørbuksurt (Cochlearia officinalis) Strandvortemelk (Euphorbia palustris S) Sandstrandsmiljø Leirstrandsmilj ø Ålegress Salturt Vegetasjonsløs strandbredd Takrør (Phragmites australis) Saltsiv (Juncus gerardii) Marehalm (Ammophila arenaria) Strandrug (Leymus arenarius) Sanddynemiljø Tangvollvegetasjon Blåskjell Strandsnegl Blæretang rur Grisetang Marbeksonen Messinglav Skogseller kystlyngmiljø Strandengvegetasjo n Gress og vier
8 Strandkål (Crambe maritima) officinalis) Strandvortemelk (Euphorbia palustris S) Sandstrandsmiljø Leirstrandsmiljø Ålegress (Zostera) Mudderflate med silt, leire og organisk material Takrør (Phragmites australis) Salturt (Salicornia) Vegetasjonsløs strandbredd Fjæresaltgress (Puccinellia maritima) Saltsiv (Juncus gerardii) Tangvollvegetasjon Marehalm (Ammophila arenaria) Strandrug (Leymus arenarius) Sanddynemiljø Strandengvegetasjon Gress og vier Sjøsonen Nedre tidevanns grense S u b - l i t o r a l Midlere lavvann Fjæresonen Midlere tidevann L i t o r a l Hydrolitoral Midlere høyvann Sjøsprøytsonen Øvre tidevannsgrense Geolitoral Springflo E p i l i t o r a l Sjørokksonen Baklandet
9 Marint naturmiljø Sjø sonen 11. Grunthavsmiljø (Kysthavsmiljø) Øvre sagtang > Tang og tare Fjære sonen Litoralt naturmiljø Sjøsprøyt sonen Sjørokk sonen 1. Bergstrandsmiljø Gress og lyng Øverste bølgeslag > Marbeksonen Øverste rur > Tang og tare 2. Steinstrandsmiljø Strandengvegetasjon Tang og tare 3. Sandstrandsmiljø 6. Sanddynemiljø Strandbredd Sanddyner Strandrug (Leymus arenarius) Vegetasjonsløs sand Tangvoll Marehalm (Ammophila arenaria) 4. Leirstrandsmiljø Mudderflate med silt, leire og organisk materiale Saltsivbelte (Juncus gerardii) Takrør (Phragmites australis) Fjæresaltgress (Puccinellia maritima) Salturt (Salicornia europeae) Ålegress (Zostera) 5. Morenestrandsmiljø Strandengvegetasjon Saltsivbelte (Juncus gerardii) Fjæresaltgress (Puccinellia maritima) Tang og tare Terrestrisk naturmiljø Bak landet 9. Skogsmiljø 7. Kyst- Edelløvlyng- skogsmiljø heimiljø Blandskogsmiljø a: Gran, furu, eik or, bøk og bjerk b: Furu, eik, or bøk og bjørk c: Furu, bjørk 8. Strandengmiljø / Dyrket mark Furuskogsmiljø Granskogsmiljø Bjørke- Skogsmiljø 10. Alpin / halvarktisk naturmiljø
10
11 Øverste marine grense (senglasial) i meter Havets maksimale utbredelse i Trøndelag og søndre Østland i senglasial tid Strandflate Midlere tidevann i cm
12 Tidevann
13 Tidevann Springflo Midlere høyvann Middelvannstand Midlere tidevann Nipflo Midlere lavvann
14 Tidevann Springflo Midlere høyvann Middelvannstand Midlere tidevann Nipflo Midlere lavvann Middelvannstanden er det samme som normalnull som vanligvis er utgangspunktet for høydeangivelsene i et lands kartverk. I Norge beregnes høyden over havet i forhold til middelvannstanden ved Tregde vannstandsmålingsstasjon
15 Vardø 414 cm Høyeste observerte vannstand cm Gjentaksintervall 1 gang hvert 20. år 399 cm 10. år 393 cm 5. år 380 cm 1. år 373 cm Høyeste astronomiske tidevann (HAT 321 cm Middel spring høyvann (MHWS) 292 cm Middelhøyvann (MHV) 263 cm Middel nipp høyvann (MHWN) 204 cm NN Normalnull cm Middelvann (MSL) Midlere tidevann 204 cm 117 cm Middel nipp lavvann (MLWN) 88 cm Middel lavvann (MLW) 60 cm Middel spring lavvann (MLWS) 0 cm Sjøkartnull og laveste astronomiske tidevann -6 cm Gjentaksintervall 1 gang hvert 1. år -17 cm 5. år -22 cm Laveste observerte vannstand , , cm Gjentaksintervall 1 gang hvert 10. år
16 Figuren er tatt ut av http//:vannstand.statkart.no
17 1 1 2 Norske kystformer / Kysttyper Strandflatekyst 2 2. Fjordkyst 3. Fjärdkyst Næringskyst 5. Abrasjonskyst Morenekyst 7. Moreneklintkyst 8. Sandstrandkyst
18 Norske kystformer / Kysttyper Strandflatekyst 2. Fjordkyst 3. Fjärdkyst Næringskyst 5. Abrasjonskyst 2 6. Morenekyst 7. Moreneklintkyst Sandstrandkyst
19 Norskekystens naturmiljøtyper 2 5. Nord-Boreal sone 5a. Bjørkeskogsmiljø Troms of Vestfinnmarks ytre kyst 5b Bjørke-/furuskogsmiljø4aTroms og Finnmarks fjordkyst 6. Lavalpin naturmiljø 4 Øst-Finnmarks ytre kyst 7. Kystlyngheimiljø, Fra Aust-Agder til Lofoten/Vesterålen 7 Strandflate 2 b 2 2 c 3a 2 c 2c 3 2 c c 2d/3 b 2a 3b 4b 4b a 4a 1. Edelløvskogsmiljø Søndre Sørlandet 4b 2. Boreonemorale sone 7 2a. Blandskogsmiljø Nordre Sørlandet og Østlandet 2b. Furublandskog Vestlandets ytre kyst 2c. Furublandskog 3 og løvblandskog Vestlandets fjorder 3 c 2d. Løvblandskog Trondheimsfjorden 3. Sør-Boreal sone 3b 3a. 3a Furuskogsmiljø 2d/3 Møre og Romsdals ytre kyst 3b. Barblandskog b Trondheimsfjorden 3c. Kystgranskogsmiljø 2 Trøndelagskysten og søndre Helgeland 4. Mellom-Boreal c sone 4a. Furu-/bjørkeskogsmiljø 2 Nordlands ytre kyst 5 4b 5 a 5b 5b 6 5b
20 Strandflaten ved Myre på Langøya i Vesterålen
21 Kopparen på Fosen
22 Gneislandskap mellom Roan og Osen på Fosen
23 Berfjord i Roan
24 Prekestolen med utsikt østover Lysefjorden
25 En paleisk Vestlandsdal og den gamle, paleiske overflate og med en kystslette og en kystlinje uten øyer
26 Dagens situasjon etter at kvartære breer har erodert ut den paleiske dalen til en fjord og kystsletten til en strandflate med en mengde øyer
27 Sognefjorden
28 Bratt bergstrand i Sognefjorden, ved Kaupanger
29 Forvitring og bølgenes arbeid i strandsonen, Varangerhalvøya, nordvest for Vardø
30 Strandsonen på en flat abrasjonskyst, langs Varangerfjorden
31 Flat abrasjonskyst ved Varangefjorden og en fossil næring
32 Abrasjonshakk eller brenningskile Brufjell Helt vest i Vest-Agder
33
34 Abrasjonshakk med terrasse, fra isavsmeltingtiden, Kvalsund
35 Nederste del av næringen på Nordkapp i midnattsol Nordkapplatået
36 Abrsjonsplattform på vestsiden av Søndre Søster utenfor Vesterøya, Hvaler
37 Skjærgård ved Gjernes i Aust-Agder i prekambriske gneisbergarter
38 Østfoldgranitten i skjærgården i fjärdlandskapet i Torsnes, Fredrikstad
39 Takrør og strandeng i Torsnes, Fredrikstad
40 Strandvoller på Roddineset på Østsiden av Porsangerfjorden
41 Strandflaten med morenestrand ved Hafrsfjord vest for Stavanger
42 Moreneklintkyst med blokkstrand på Jæren, sør for Obrestad
43 Moreneklintkyst vest for Reve havn, med aktiv steinstrand
44 Revesanden på Revtangen, Jæren
45 Sandyner og haugdyner innefor Revesanden, mot gårdene Reve Merk haugdynene og furuskogen ved Fuglestasjonen
46 Reve havn Revtangen 27.September 1966 Revtangen Orrevann
47 Revtangen 27.september 1966 Reve havn Revesanden Revtangen Orrevann Skytemål for fly Orrevanns Gamle strandlinje
48
49
50
51 Revtangen mot nordøst 19.Juni 1989
52 Revtangen mot sørøst 19. Juni 1989
53 Revtangen 30. Mai 1982 Jærkystens landskapsvernområde fra 1979
54 Tungenes Coastal landforms of Jæren, Southwest Norway Stavanger Tananger Solasanden Gansfjorden Fossil beach ridge Skarasanden Boresanden Revesanden Revtangen Orresanden Nærlandsanden Sandnes Figgjo River Orre Lake Hå River Stoney beach Rocky shore of the strandflat (1) Rocky shore along the fjord (2) Rocky shore of the fjärd coast (3) Moraine topography coast (6), with a beach of boulders and stones or a clayey beach Moraine cliff coast (7) (fossil) with a beach of boulders and stones in front Brusand Ogna Sandy beach coast, (8) with sand dunes behind the beach and smaller dunes of silt and a thin layer of the finest eolian material (silt ) further inland 10 km
55
56 Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om Cancelli Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds Promemoria Grændse udi Søen, at denne skal regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils Afstand fra den yderste Ø eller Holme fra Landet, som ikke overskylles af Søen. 1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil Fiskerigrense 1961/ nautiske mil = 22,2 km Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km 1976 / 2006 Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil utvidelse til 12 nautiske mil Økningen fra 4 til 12 nautiske mil utgjør km 2 Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Området mellom fastlandet og grunnlinjen km 2 Grunnlinjen 4 n.m. Territorialgrense: fra til fra nautiske mil Grense for Økonomisk sone 200 nautiske mil
57 Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds Grændse udi Søen, at denne skal regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils Afstand fra den yderste Ø eller Holme fra Landet, som ikke overskylles af Søen. 1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil Fiskerigrense 1961/ nautiske mil = 22,2 km Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km 1976 / 2006 Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil utvidelse til 12 nautiske mil Økningen fra 4 til 12 nautiske mil utgjør km 2 Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Området mellom fastlandet og grunnlinjen km 2 Grunnlinjen 4 n.m. Territorialgrense: fra til fra nautiske mil Grense for Økonomisk sone 200 nautiske mil
58 Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds Grændse udi Søen, at denne skal regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils Afstand fra den yderste Ø eller Holme fra Landet, som ikke overskylles af Søen. 1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil Grunnlinjen 4 n.m. Fiskerigrense 12 nautiske mil = 22,2 km 1961/1966 Territorialgrense: Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km fra / 2006 til Den økonomiske sonen er ikke en del avterritoriet med Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil fra statens suverenitet, men har suverene rettigheter over utvidelse til 12 nautiske mil 12 nautiske mil naturressurser både i og på havbunnen og i havområdene over. Hovedregel er at utlendinger Økningen fra forbys 4 til 12 å drive nautiske fiske mil og utgjør fangst km 2 Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Grense for MEN: Inngått avtale med Russland, EU, Grønland, Færøyene og Island Økonomisk om regulerte sone kvoter, lisensfiske. 200 nautiske mil Området mellom fastlandet og grunnlinjen km 2 Midlertidig fiskeriordning av , fornyes hvert år; Gråsoneavtalen
59 Grunnlinje Vi ville have fastsat som Regel i alle de Tilfælde, hvor Spørgsmaal er om Bestemmelse av Vor Territorial-Høiheds Grændse udi Søen, at denne skal regnes indtil den sædvanlige Sø-Mils Afstand fra den yderste Ø eller Holme fra Landet, som ikke overskylles af Søen. 1sømil eller Geografisk mil = 7420 m; 4 nautiske mil Fiskerigrense 1961/ nautiske mil = 22,2 km Økonomisk sone 200 nautiske mil = 370 km / 2006 Territorialfarvann fra 1812: 4 nautiske mil utvidelse til 12 nautiske mil Økningen fra 4 til 12 nautiske mil utgjør km 2 Tilstøtende sone ut til 24 nautiske mil ; 44,4 km Området mellom fastlandet og grunnlinjen km 2 Grunnlinjen 4 n.m. Territorialgrense: fra til fra nautiske mil Grense for Økonomisk sone 200 nautiske mil
60 Norges økonomiske sone 200 nautiske mil = 370,4 km Den økonomiske sonen er ikke en del av territoriet med statens suverenitet, men staten har suverene rettigheter over naturressurser både i og på havbunnen og i havområdene over. Hovedregel er at utlendinger forbys å drive fiske og fangst. MEN Inngått avtale med Russland, EU, Grønland, Færøyene og Island om regulerte kvoter, lisensfiske. Midlertidig fiskeriordning av , fornyes hvert år; Gråsoneavtalen i Barentshavet. Merk: Gråsonen, Smutthullet og Smutthavet
61 Barentshavet Russland og Norge har ikke klart å komme til enighet om delingen av Barentshavet Norge mener at midtlinjeprinsippet bør gjelde, mens Russland sier at grensen skal følge sektorlinjen fra Sovjetunionens tidligere vestgrense og opp til Nordpolen.
62
63
64 Kysten: Kamparena for ulike brukerinteresser Fiske Kystfiske: Kystfiske fra fiskerbonden til dagens kystfisker Havfiske Havbruksnæring 2004 rekordår; eksportverdi 11,1 milliard) Turistfiske ( tonn/år) Jordbruk Skjellsanduttak Tang og taretråling Offshorerelatert (oljerelatert) virksomhet Fra plattformbygging til dagens forsynings- og teknologiske bedrifter Transport Sjøtransport (skipskollisjoner, grunnstøting, ballastvann) Rekreasjon Hytter; Fritidsbåtbruk, Fritidsfiske, Soling, Bading Sandstrandvandring, Kyststivandring Vindsurfing Energi Vindkraft Naturmiljø Gyteområder (Lofotskreien) Biologisk mangfold (Terrestrisk og marint) Naturreservater
65
66 Fiskere i alt Hovedyrke
67 Veierland i Tønsbergfjorden, vest for Tjøme Oslofjordens rikspolitisk retningslinjer for strandsonen (1993) og Hyttebygging Friluftsloven av 1957 med senere justeringer. (100 meters grense)
68
69 Veierland i Tønsbergfjorden vest for Tjøme
70 Kirkøy Asmaløy Spjærøy Vesterøy
71 Akvakulturanlegg 1984
72 Blå Forhåndsmeldt Rød Idriftsatt Hvit Konsesjon gitt Grønn Konsesjon gitt Svart Konsesjon avslått
73 Konflikter i kystsonen Skipsuhell Naturmiljø Oljeutslipp: Oljeforurensning Beredskap mot oljeutslipp Rømt laks Genendringer i villaksen, lakselus Fjorder fri for oppdrettsanlegg Turistfisker Fisker Trålfiske Bunnmiljø Tangtrålere Grunneiere øket erosjon av strendene Regulering av trålingen Grunneiere Naturvern-Landskapsvern Grunneiere Grunneiere Grunneiere Vindsurfere Grunneiere Almenhetens fri ferdsel Grunneiere Kulturminneinteresser Hytteeiere Fri ferdsel i strandsonen Vindkraft Naturvernere og andre
74 Kystsoneplanlegging
75 Kystforvaltning Kystsoneplanlegging Fiskeri- og Kystdepartementet Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Plan og bygningsloven av 1985 stadfester kystsoneplanlegging Utarbeidelse av kystsoneplan: 1992: 52 av landets kystkommuner 2005: 82 av landets kystkommuner har plan Kystsoneplan strekker seg fra Grunnlinjen til en naturlig avgrensningslinje på land. Kystsoneplanen bygger på Plan og Bygningsloven slik at kystsoneplanen vesentlig dreier seg om arealdisponeringen. Kystsoneplanen ble en presisering til planleggerne med hensyn til disponering av arealene, først og fremst landarealene, men behandlingen av sjøarealene, som det tidligere var gjort lite med, ble styrket. Beredskap (under justisdepartementet) Skipsulykker og oljeutslipp
76
77
78
79 Tyskland Marsk
80
81
82
83 Nederland
84
85
86 Nederland Poldere Deltaområdet
87 Venezia
88
89
90 Mangrovekyst og Koralløy
91 Cairns, Queensland, Australia: Mangrove, leirflate og vegetasjon
92 Cairns, Queensland, Australia: Boardwalk, 200-års markeringen i1988
93 Cairns, Queensland, Australia: Elveløp på høyvann, røtter
94 Cairns, Queensland, Australia: Elveløp på lavvann, røtter
95
96
97
98
99
100
Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene
1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes
NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Linnesstranda Nor Bolig AS G-not-001 Nor Bolig AS v/ Christer Dramstad Aas Fra Kopi Morten Tveit Helge Martens, Rambøll GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN
Halsanvegen7, Verdal.
RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag
RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen
Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning
Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter
Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og
St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)
Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier
Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.
Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.
Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane
Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane
KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO
FORPRO53EKT MOLO 2 (11) KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO AS Oppdragsnr.: 1350002796 Oppdragsnavn: KONGSFJORDBRUKET AS - MOLO Dokument nr.: 002 Filnavn: 1350002796_Kongsfjordbruket AS - Forprosjekt molo_ver2.docx
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering
Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen
Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs
MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter
MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende
B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11
Sandnes kommune Kommuneplanrevisjon for perioden 2011-2025 Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 GJELDENDE KOMMUNEPLAN I gjeldende kommuneplan er det avsatt
INNSIGELSER TIL GRIEG SEAFOOD FINNMARK UTSETT OG UTVIDELSE AV BIOMASSE PÅ LOKASJON SARNESPOLLEN. LOKASJON NR
Grunneiere Sarnes, Ørntind, Vika og Sarnespollen Vel Nordkapp Kommune Planutv. 9750 Honningsvåg INNSIGELSER TIL GRIEG SEAFOOD FINNMARK UTSETT OG UTVIDELSE AV BIOMASSE PÅ LOKASJON SARNESPOLLEN. LOKASJON
Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås
From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader
Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.
Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er
Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)
Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Oppdrett: Eventuell forurensing fra oppdrettsvirksomhet kan være en utfordring og vil kunne
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning
Fysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet
Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering
Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?
Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Bodø. 15.januar 2013 Vidar K. Hansen Arealplanlegger Gildeskål kommune Mitt utgangspunkt for å si noe om dette.
Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?
Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km
Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet
1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet Kaldvågfjorden og Innhavet er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg
Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
Kampen om plass på kysten
Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!
Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen
Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag
Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
T I D E V A N N S T A B E L L E R
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 79. år g a n g 2 0 16 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD
Ulykke nr: Person: Antall person Antall omkomårstall: Dato: Måned: 1 1 2 2 2001 mai 1 2 2 2 2001 mai 2 3 2 1 2001 mai 3 4 1 1 2001 juni 4 5 1 1 2001
Ulykke nr: Person: Antall person Antall omkomårstall: Dato: Måned: 1 1 2 2 2001 mai 1 2 2 2 2001 mai 2 3 2 1 2001 mai 3 4 1 1 2001 juni 4 5 1 1 2001 januar 5 6 3 1 2001 juni 6 7 3 2 2001 august 6 8 3 2
1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)
Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen
Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen Norges Arktiske Universitet UiT/Norges Fiskerihøgskole, Cold-water Universitetet coral off for miljø the og biovitenskap, Norut, Akvaplan-niva,
- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn
Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015
FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune
HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger
Seismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
Fiskeridirektoratet. Bergen 2015
Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem?
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar 2015 Kystsonen, for hvem? Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme
Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens
FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet
å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.
å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske
Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad
Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i
I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.
Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av
Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14
Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14 Gis-koordinator i Fiskeridirektoratet Mål i Fiskeridirektoratet at Geodata skal bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget i plan og vedtaksprosesser i kyst- og havområdene
Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken
Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:
Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness
Områdevern - et moderne verktøy under vann Erlend Moksness 105 års markering, 13 oktober 2005 1 1 NEAFC stenger sårbare områder Etter norsk initiativ vedtok årsmøtet i NEAFC (North East Atlantic Fisheries
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
Kyst- Østfold. Moss. Rygge. Råde. Sarpsborg. Fredrikstad. Halden. Hvaler
Kystsoneplanlegging Inger B. Kolseth, rådgiver Plan- og miljøseksjonen Samfunnsplanavdelingen Østfold fylkeskommune Gränskartseminarium 13. September 2017 Tanumstrand Kyst- Østfold Moss Rygge Råde Sarpsborg
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.
SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren
Villaksens krav til oppdrettslaksen
Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune
Arkivsakn: 2015/2 Arkiv: Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: 21.09.15 Vedlegg: Merknadsbehandling 2. gang Sak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Styringsgruppe for kystsoneplan Lyngenfjorden 30.09.15 Felles kystsoneplan
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
NAVPLAN og Farledsnormal
NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.
Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?
På vei inn i produksjonsområdene
På vei inn i produksjonsområdene Hvor store er produksjonsområdene? Hvor tett ligger lokalitetene i mitt område? Hvordan har produksjonen vært i årene før etablering? Samsvarte påvirkningen fra lakselus
MAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune
Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.
Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold
Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet
Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet
AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN MÅSØY KOMMUNE 2000 2008 PLANBESKRIVELSE
AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN MÅSØY KOMMUNE 2000 2008 PLANBESKRIVELSE Grunnleggende forhold Arealdelen av kommuneplanen omfatter alle arealer på land og i sjø. Planen består av; - Plankart med arealbrukskategorier.
Karmøy kommune Sentraladministrasjonen
Karmøy kommune Sentraladministrasjonen -- snr 28.NOV 2006 Arkhmr. Dato : Deres ref : 27.11.2008 04/2176 SL LCT/KR Det kongelige finansdepartement Saksbeh: Morten Sørensen Postboks 8008 Dep Saksnr: 08/133-36
Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013
Areal kan nye tanker gi nye muligheter? Bjørn Hersoug, NFH, UIT Store vekstambisjoner (5 dobling i 2050) Hvis de skal lykkes avhengig av flere faktorer: nytt fôr, bedre teknologi, mer markedsarbeid, AREAL
E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3
1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker
Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03.
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Mia Høgi Postboks 8090 Dep Telefon: 98070656 Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22 Att: Deres referanse: Vår
Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01
Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 29.03.2019 nr. 416 Forskrift om endring
Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening
HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én
BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015
Samtlige fylkeskommuner Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse: 14/14001 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Reguleringsseksjonen Elektronisk post BEHANDLING
På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2018, og avsluttes 31. mars 2019.
SAK 26/2018 ORIENTERING OM FISKET ETTER BRISLING I 2018/2019 1 HAVBRISLING 1.1 FISKET I 2018/19 I den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU gis Norge adgang til å fiske 10 000 tonn brisling i EU-sonen
Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om
Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv
Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr
Utviklingsestimat basert på ny områdeinndeling
Utviklingsestimat basert på ny områdeinndeling MTB og Slaktevolum Havforskningsinstituttets modell Sjømat Norge sin alternative modell Oppdragsgiver Sjømat Norge Prosjektsamarbeid SINTEF Fiskeri og havbruk
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen?
Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen? Laksenæringens arealbehov og arealstruktur TEKMAR Trondheim, 8.Desember 2010 Otto Andreassen Nofima Marin Dagens tekst Laksenæringens arealbehov Begrensinger
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene
Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger
Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional
Marin arealforvaltning og akvakultur
Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,
Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?
Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler
Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,
Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften)
Se vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 201000793- /BBE 13.04.2011 Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) I dette høringsnotatet foreslår