Fredelig Nyttår! Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag. Vi ønsker alle. våre lesere. en Gledelig Jul.

Transkript

1 43 årgang. Nr. 4. desember 2009 Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Vi ønsker alle våre lesere en Gledelig Jul og et Fredelig Nyttår! Foto: Goggen.

2 Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, P.boks Hammerfest Tlf.: Faks: Kontortid: Mandag fredag kl Lunsj: kl Svein Sivertsen...Daglig leder svein.sivertsen@hammerfest.kommune.no Hans Bock...Prost hans.bock@c2inet Jon Atle Birkeland...Sogneprest jon.atle.birkeland@hammerfest.kommune. Jon Arne Tandberg,...Kapellan jon.arne.tandberg@hammerfest.kommune.no Einar Tesdal...Kapellan einar.tesdal@hammeerfest.kommune.no Elena Brovold...kantor elena.brovold@hammerfest.kommune.no Elena Fredriksen...Organist elfrs@hotmail.com Helen Heggem...Menighetspedagog helene.heggem@hammerfest.kommune.no Ingvill Ulveseth...Prosjekleder/diakon ingvill.ulveseth@hammerfest.kommune.no Berit Pihl Johansen...Konsulent berit.pihl.johansen@hammerfest.kommune.no Eva Bjørgve...Sekretær eva.bjorgve@hammerfest.kommune.no Per-Kristian Fyhn...Kirkegårdsarbeider Trond M. Sivertsen...Kirkegårdsarb. Hans Arne Dahl...Klokker/kirketjener Kjell Hægdahl...Kirketjener Turid Nilssen...Renholder E-post: kirken@hammerfest.kommune.no Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Telefax: Redaksjonen: Anne-Line Nora, red., Fred Davidsen. Økonomi: Svein Sivertsen. Montasje/Layout Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Menighetsbladets økonomi Takk til alle annonsører og alle dere som har bidradd med gaver til menighetsbladet i Uten deres støtte har det ikke vært mulig og utgi bladet. Tilbakemeldingene fra de som leser bladet er gode. Pr har vi mottatt gaver for til sammen kr ,- Årets budsjett er på kr ,- Summen av gaver og salg av annonser dekker kostnadene vi har for å lage bladet. En stor takk til dere alle. Bladet går ut til alle husstander (4600) i Hammerfest. Vi sender også bladet til mange utflyttede Hammerfestinger. Ny medarbeider Per Kristian Fyhn 1. oktober hadde Per Kristian Fyhn sin første arbeidsdag som kirkegårdsarbeider i vår menighet. Han er født i Tromsø. Han er utdannet som produksjonsgartner, og har sin utdannelse fra Kvæfjord og Dømmesmoen i Grimstad. Han har arbeidet i Bærum kom- Svein Sivertsen Da vil jeg ønske alle våre lesere en riktig God Jul. mune i 18 år innenfor park og idrett. Arbeidsområdene var offentlige bygg, badeplasser, friarealer, grusbaner m.v. Han arbeidet imidlertid mest med parker i sentrum. For tre år siden begynte han på ny jobb i Gravferdsetaten i Oslo kommune. Her var han ansvarlig for alt det grønne på tre kirkegårder; - Nordstrand, Klemetsrud og Bekkelaget. Fra tidlig vår til sen høst jobbet han på Bekkelaget kirkegård. Han ryddet alle graver før og etter påske, spavendte jorda og plantet på gravstedene før 15. Juni. Han beskar busker og trær, stelte grøntanlegg og plantet. Fyhn tok i mot folk som skulle ta ut gravsteder, tok i mot urner og var med på urnenedsettelser. Bekkelaget kirkegård var en ren urnelund. Da han så Hammerfest menighets annonse, lå den en ukes tid og modnet. Deretter ringte han kirkekontoret og forhørte seg på jobben, før han søkte og ble ansatt. Han trives godt i jobben. A.L. Nora 2 Hammerfest menighetsblad

3 Håp glede I skrivende stund er det ca en måned til julaften. Et lite dryss av snø på fjellene, og at dagene er blitt adskillig kortere, forteller at det går mot vinter. Akkurat nå håper jeg det blir rikelig med snø i hele desember. Jeg gleder meg til adventtidens innhold, og jeg håper at svineinfluensaen går forbi mitt hus. Jeg gleder meg atter en gang til julekonsertene i kirken, som starter med byens kor og musikkforening. En givende konsert som gir meg den gode julefølelsen. Menneskets sterkeste egenskap er evig å håpe, har forfatter Alf Larsen sagt. Ja, vi mennesker har håp i vår hverdag, det trenger vi. Det gir oss krefter og styrke til å stå på vi drømmer, legger planer og bygger. Håpet er drivkraften bak våre handlinger. Et finsk ordtak sier: Mister du penger, mister du ingenting, mister du ære, mister du mye, mister du håpet, mister du alt. Vi som bor i nord, mister aldri håpet i den lyse årstiden om en god sommer svikter været, ja, så håper vi på en fin høst. Vi er evige håpefulle vær-optimister. I et blad leste jeg om noen studenters tanker om håp og glede. Håp er noe som er med på å gi livet mening, uten det har man ikke noe å se frem til å glede seg til. Håp er tro på og et ønske om at noe skal skje. Hvis man har det tungt, er det håpet som holder en oppe. Håp er en vilje, et ønske og motivasjon, men kan også være forløperen til skuffelser. Mister man håpet, føles alt håpløst. Det de unge videre håpet på var: Godt familieliv, givende jobb, venner, foreldre og besteforeldre, være frisk, ren natur, kirken, bekjempe fattigdom, - og fred i verden. Det gir håp for fremtiden med slike verdier. Man kan håpe så mye men, jeg vet også at når håpet taper, er det mye smerte og fortvilelse. Selv om alt virker meningsløst gi rom for gleden. Tid lindrer. limatoppmøtet i København i desember er en utfordring til verdens ledere om å enes om nødvendige tiltak for å begrense utslipp av CO2- gasser i atmosfæren. Vi forurenser mer enn jorden kan bære. Særlig her i Vesten. Rapportene fra FNs klimapanel er ikke gledelig lesning. Jorden har feber. Nå tåles det ikke mer. Det er prisen jorden må betale for den urealistiske visjonen vi har hatt i vår tid, om en endeløs materiell utvikling som skal skjenke verden fullkommen lykke. Det er en drøm som holder på å bli et mareritt. Den beste kulturen som verden har sett, kan bli den verste. Ansvaret hviler på oss alle. Har dette noe med advent og jul å gjøre? Er biskopen blitt en gledesdreper? Et av tegnene på at miljøet på jorden er i ubalanse, er El-Nino. El-Nino er en kraftig vind som henger sammen med vekslinger i lufttrykket over Stillehavet. Fenomenet oppstår normalt hvert fjerde til sjuende år og påvirker klimaet rundt ekvator. I dag ser det ut til at endringer i atmosfæren også endrer El-Ninos oppførsel. Den blir mer voldsom og uberegnelig og fører til endringer i klimaet. Resultatet er naturkatastrofer som uberegnelige stormer, voldsomt regn, oversvømmelser, tørke, store skogbranner og hungersnød. El-Nino rammer særlig de fattige. Men etter hvert forstår man at El-Nino mer og mer rammer klima og natur over hele jorden og har sammenheng med menneskets påvirkning av miljøet. I takt med den økende globale oppvarmingen inntreffer El-Nino oftere og oftrere. Ikke en gang vi i Europa blir upåvirket. El-Nino oppstår normalt ved juletider. Derfor har den navnet El-Nino, den lille gutten. Det er Jesus-barnet det er snakk om. El-Nino er Jesus-stormen. Men det er vel ikke en slik Jesus-storm vi ser for oss før jul? Har dette noe med juleberetningen å gjøre? I juleberetningen hos evangelisten Lukas skildres julenatten med hyrder, englesang, glans i øynene og Maria med Jesus-barnet. Vi har i vår vestlige tradisjon idyllisert bildet, men Bibelen er mer realistisk. Juleevangeliet er en skildring av fattigdom og fornedrelse, hvordan de små blir offer de stores disposisjoner. El-Nino, den lille gutten, ble født som en fattiggutt. Kristus er El-Nino. Han er ikke en trussel, men hele verdens frelser, ikke bare menneskenes. Også dyrene, plantene og de fire elementene (jord, ild, vann og luft) er tilstede rundt krybben i Betlehem. Alt sammen er omsluttet av Guds faderlige omsorg. Juleevangeliet er ikke bare et budskap til oss mennesker, men til hele jorden. Vi mennesker er i slekt med hverandre. Vi er også i slekt med dyrene, fuglene og alle skapninger som kryper og svømmer. Vi tilhører alle Livets familie. Derfor bør ærefrykt for livet være vår livsregel. Vi kan ikke med god samvittighet holde på menneskets rettigheter på bekostning av miljøet på jorden. Til sist rammer det oss selv. Vi er liv blant liv som skal leve og utvikles. Skal vi la dette perspektivet gjennomsyre vår julefeiring i år? El-Nino, guttebarnet, Kristus, er verdens frelser med alt det dette innebærer, ikke bare for oss mennesker, men for vår jord. Når vi synger julesalmen Deilig er jorden, la det bli en protest mot alt som ødelegger livet og jorden og en hylles til guttebarnet som kom. Hvis den Jesus-stormen får blåse, blir det en velsignelse for vår jord. Velsignet jul! Med vennlig hilsen Per Oskar Kjølaas, biskop Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede. Så tenner jeg et lys for den som er gått bort! Hverdagen går over mot helg!! Anne-Line Nora, redaktør Nå vandrer fra hver en verdens krok Nå vandrer fra hver en verdens krok i ånden frem, i ånden frem et uoverskuelig pilgrimstog mot Betlehem, mot Betlehem. Se, barna går foran, glad i flokk, så kvinner og menn, så kvinner og menn. Selv skjelvende gamle tar sin stokk; Til krybben hen, til krybben hen! For alle har samme hjertetrang til julens fred, til julens fred. Guds kirke i Norge, ved våg og vang, følg med, følg med! Følg med, følg med! Og finner du ham i krybbens hø som hyrder så, som hyrder så, da eier du nok til freidig å dø og leve på, og leve på. Hammerfest menighetsblad 3

4 Gudstjenester i Hammerfest Julaften er det gudstjenester i Hammerfest kirke...kl og og i Rypefjord kirke... kl Juledag er det gudstjeneste i Hammerfest kirke... kl Juledag er det gudstjeneste i Hammerfest kirke... kl på Kårhamn skole... kl og Hønseby bedehus... kl Nyttårsaften er det gudstjeneste i Hammerfest kirke... kl Nyttårsdag er det gudstjeneste i Hammerfest kirke... kl I Hammerfest kirke er det gudstjeneste hver søndag... kl I Rypefjord kirke er det stort sett gudstjeneste hver siste søndag i måneden... kl For nærmere opplysninger om hva som skjer i de enkelte gudstjenesten så finner du det i torsdagens gudstjenesteannonse i FD. Kirkens SOS Er du i krise, fortvilet, eller livet ditt føles truet? Gi ikke opp, du kan ringe Kirkens SOS krisetelefon hele døgnet! Tlf Har du behov for en samtale? På menighetskontoret vil det alltid være en til å møte deg og formidle kontakt med en av prestene eller diakonen. Du kan også ringe tlf mellom kl 0900 og kl Ettertanke En gave som lindrer smerte Etter at Adam og Eva hadde syndet, ble de utvist fra Edens hage. Men da Gud fikk se hvor vanskelig tilværelsen ble for dem, ble hans hjerte rørt og fylt av medlidenhet. Han bestemte seg for å gi dem noe som ville gjøre livet litt Vedlikehold av Hammerfest kirke Som alle sikkert har lagt merke til har vi malt kirka utvendig i sommer/høst. Nå i mørketida og med det fine lyssettinga vi har på kirka så er det ikke mulig og ikke legge merke til hvor fint det er blitt. Vi har også foretatt annet nødvendige vedlikehold, både innvendig og utvendig. Har pusset opp trappene i inngangspartiet til kirka og konfirmantinngangen. Kirketårnet er pusset opp, likeså koret, også andre mindre vedlikehold er utført. Web-kirker kan ikke erstatte menigheten Internett kommer til å forandre kristenheten globalt, men vil samtidig skape et skrikende behov for ekte møter mellom mennesker, sier teologiprofessor Veli-Matti Kärkkäinen i et intervju i ukeavisen Korsets Seier (KS). Kärkkäinen ser ikke at globaliseringen med web-kirker og virtuelt fellesskap er en trussel mot den kristne forsamlingen. Han påpeker at da tv-evangelistene trådte fram, trodde mange at tv-menighetene skulle ta over, men slik ble det ikke. Mennesker lengter etter fellesskap i kjøtt og blod. KPK lettere for dem. Deretter skapte han den mest dyrebare av alle gaver og ga til mennesket. Det var tårenes gave. Fra denne dagen renner det tårer fra menneskers øyne når de sørger, og smerten blir lindret. Konstituerende menighetsrådsmøte Onsdag 14. oktober ble det avholdt konstituerende menighetsrådsmøte i Hammerfest kirke. Saksliste: 1. Valg av leder 2. Valg av nestleder 3. Valg av kirkelig dministrasjonsutvalg 4. Valg av forhandlingsutvalg og lønnsutvalg Sak 1: Anne Line Nora ble valgt til leder. Sak 2: Hans Arne Dahl ble valgt til nestleder. Sak 3: Valg av kirkelig administrasjonsutvalg. Hans Arne Dahl, Levi Johnsen, Turid A. Johansen. Varamann: Kåre O. E. Johansen Hans Arne Dahl ble valgt til leder. Sak 4: Forhandlings- og lønnsutvalg. Her benytter vi oss av gjennomgående representasjon. Det betyr at de som ble valgt inn i administrasjonsutvalget også ble valgt inn i forhandlings- og lønnsutvalget. Alle valg var enstemmig. Møbler med stil og kvalitet fra polarlandets egen møbelfabrikk Solid og funksjonell kjøkken. Furu kjøkkeninnredninger laget etter mål. Vi skreddersyr kjøkkeninnredningen til deg. Kunne du tenke deg et slikt kjøkken i huset eller på hytta? Skikkelig furu tvers igjennom. Kun håndplukket tørket materialer. Alt lages etter ditt kjøkken og DINE ønsker. Kvalitet tvers igjennom. Fornøyde kunder vår beste reklame! Vi restaurerer Deres gamle kjøkken... Alfon Danielsen s S n e k k e r i Tlf , 9550 Øksfjordbotn 4 Hammerfest menighetsblad

5 Kirka våres! I dette bladet begynner vi med å fortelle om glassmaleriene i småvinduene i kirkerommet. Vi starter med det første vinduet til venstre for inngangsdøren. Det viser et kors mot solgul bakgrunn. I korset, omsluttet av dette, er en firkant i blå og grønne fargenyanser, som symboliserer verden med sine fire verdenshjørner. Da Jesus ble født, kom han som Guds misjonær for å forkynne det glade budskap: Vend om, for guds rike er kommet nær! Etter sin død og oppstandelse, sendte han sine disipler ut i verden med ordene: Meg er gitt alle makt i himmel og på jord Dette vinduet viser evangeliet som jubler ut til alle fire verdenshjørner slik engelen gjorde det for over 2000 år siden: I dag er det født dere en Frelser i Davids by, han er Kristus, Herren. I neste nummer forteller vi om et nytt, vakkert vindu. Bildet under av Hammerfest kirke ble tatt ca Kirken stod ferdig i juli Bildet har vi lånt av Goggen. A.L.N. Fra kirkebenken Fra tidlig i høst har kirkegjengerne sett at hver søndag medvirker det noen konfirmanter som ministranter på gudstjenestene. Alvorsfylt kommer de i prosesjon opp kirkegulvet i hvite kapper med prest og klokker, - bakerst. Under høymessene har de faste oppgaver, som de utfører aldeles utmerket. Så bra at de unge er med på å sette sitt preg på høymessene. Det har også vært hyggelig å se at småbarnsfamilier kommer på gudstjenester selv om det ikke er barnedåp. Smårollinger er uforutsigbare, med alle sine lyder, gode lyder og neilyder; de går sine egne veier mellom benkeradene. De gir oss voksne et smil, eller studerer oss alvorlig, og vips så er de i full fart på veg mot alteret. Barna gir liv til kirken, der er givende og gledelig for menigheten å se og høre barn under gusdtjenestene. Forventning til andre Jo sterkere vår forventning er om at et annet menneske skal oppfylle våre dypeste lengsler, jo større er smerten når vi konfronteres med begrensningene i de menneskelige relasjonene, Henri Nouwen Salmen jeg velger... Når jeg hører denne sangen, går tankene tilbake da jeg gikk på søndagsskolen i Breikvikbotn. Gamle Harald Gamst satt på sin grønnmalte stol og spilte gitar, sang og fortalte oss om Jesus. Det er godt å ta slike minner med seg videre i livet. Sangen er hentet fra Schibboleth, nr Torill F. Johnsen Finnes som Jesus en venn... Finnes som Jesus en venn i nøden? Ikke en, ikke en! Kan noen annen deg fri fra døden? ikke en, ikke en! Kor: Han forstår all din nød og trengsel. Han skal lede deg dagen lang. Ingen som han fyller all din lengsel, ikke en, ikke en! Er noen annen så ren og hellig? Ikke en, ikke en! Finnes det noen så tro og kjærlig? Ikke en, ikke en! Kor.: Han forstår all din nød og trengsel. Han skal lede deg dagen lang. Ingen som han fyller all din lengsel, ikke en, ikke en! Var det en dag han ei ville glede? Ikke en, ikke en! Var det en natt han ei ville frede? Ikke en, ikke en! Kor.: Han forstår all din nød og trengsel. Han skal lede deg dagen lang. Ingen som han fyller all din lengsel, ikke en, ikke en! Ble noen hellig forlatt i vånde? Ikke en, ikke en! Aldri en synder ble nektet nåde! Ikke en, ikke en! Kor.: Han forstår all din nød og trengsel. Han skal lede deg dagen lang. Ingen som han fyller all din lengsel, ikke en, ikke en! Kom, la oss gå ham med sang i møte, Hver og en, hver og en! Våkne av søvne, stå opp fra døde, Hver og en, hver og en! Hammerfest menighetsblad 5

6 PÅ SKEIV KURS KVALSUND menighetsråd Leder: Oddvar Holmgren. Nestleder: Jeanett Huemer Medl: Anne-Lise Nilsen, Astrid M. Hansen, Malin Adelskøld, Dagny Leiros KOKELV menighetsråd Leder: Roald Nilsen. Nestleder: Kjell F. Sjo. Medl. Jan Edvart Nilsen og Veronica Andersen Bedrevitende professor Han var fra India og var kommet til Amerika for å studere. Der fikk han for første gang høre Evangeliet forkynt, og han åpnet sitt hjerte og ble en kristen. Da han en dag satt utenfor universitetet og leste i Bibelen, kom en arkeologi-professor forbi. I det samme hørte han studenten si til seg selv: For et ufattelig mirakel! Professoren stoppet og spurte hva han leste. Jeg leser om da Gud åpnet det Røde hav for Israels folk, slik at de kunne gå tørrskodd over, svarte den nyomvendte studenten. Unge mann, sa professoren, - nyere undersøkelser har vist at det sannsynligvis bare var 10 cm dypt vann på det stedet Israels folk gikk over! Dermed gikk professoren, men kom litt senere forbi igjen. Studenten satt på samme stede og leste, og nå mumlet han for seg selv: - Men dette er da virkelig et mirakel! Hvordan det, sa professoren. Jo, svarte studenten, jeg leser her at Farao og hele hans hær druknet på 10 cm vann! Torsdag 24. september var diakonen på kurs på På skeiv kurs. På kurs er eg rett som det er, men for ein gong skuld var det her i byen på Arktisk kultursenter. Skeiv Ungdom Hammerfest hadde invitert yrkesgrupper som arbeider med barn og ungdom til På skeiv kurs. Alt i alt var vi 35 personar på kurset. Skeiv Ungdom Hammerfest hadde mellom anna som mål med prosjektet å gje skeive (LHBT) barn og ungdom i Finnmark betre levevilkår og en betre livskvalitet. Kurset skulle også øke deltagerens begrepsforståelse og kunnskap om de skeives utfordringer i kontakten med det offentlige. Deltakarane skulle bli kjent med Skeiv Ungdom som organisasjon og kva for sosiale og faglege tilbod som fins. Dette synes eg var et bra tiltak! Det forholdsvis nyoppstarta Skeiv Ungdom Hammerfest hadde førebudd og gav oss ein lærerik og innhaldsrik kursdag med ulike tema. Tema som til dømes Skeiv i Hammerfest, Klienten er kanskje ikke heterofil, og Homoforskning. Her var det dyktige folk både frå fjern og nær som formidla temaa på ein levande måte. Eg gjekk i alle fall ut frå Aks denne dagen visare enn eg var då eg kom inn, og er meir rusta til å møte alle menneske på ein god måte. Tusen takk! Ynskjer du kontakt med Skeiv Ungdom Hammerfest så er mobilnummeret: og mailadressa er: hammerfest@skeivungdom.no Mennesket må ikke arbeide bestandig. Det finnes også en hellig lediggang, en ro som altfor ofte blir kremmende neglisjert. G. Mac donald 6 Hammerfest menighetsblad 6 Hammerfest menighetsblad

7 På en av mine turer på Internett var jeg innom Her får du kjøpt myggnetting, flomsikre hus, esler, symaskiner og mye annet. Eller får du et esel levert på døra? Nei, du får en bekreftelse på at du har betalt inn det tingen koster og så kan du sende det i julegave til de du ellers sliter med å finne på noe å gi til jul. Selve gaven Jon Atle blir gitt til noen som virkelig trenger den. Det er mye som er fint å gi og å få men det er da sannelig gaver som virker ganske malplasserte også. Tenkt på det vi hører om Jesusbarnet som fikk besøk av tre vise menn. Vismennene kom med dyre gaver som sikkert var fine hvis de ble gitt til en konge i et slott men jeg vet ikke om de ble så nyttige i stallen. Gull, røkelse og myrra var sikkert fint hvis man hadde et fint hus å ha det i men i stallen hjalp det bare mot drittlukta. Da tror jeg heller en ovn hadde vært nyttigere. Selv om Betlehem ligger langt mot sør så er det kaldt om nettene der også. Jesus, Maria og Josef var i en stall som sikkert ikke var isolert mot trekk og kulde heller så de hadde nok i høyeste grad bruk for noe som ga varme og som kunne brukes til å koke noe på i stedet for noe som ga fint skinn og god lukt. Jesus og familien hans var nok ikke de eneste som frøs og trengte varme eller manglet ordentlig hus. Det har vært mange etter dem og det er ennå noen som trenger hjelp til å skaffe seg enkle ting. Da har jeg gitt deg et tips om hvordan du både kan få gitt den gaven som betyr så mye for de som ikke har samtidig som du får gitt noe til den som har huset fullt allerede. Nå skal nå i hvert fall jeg gå og handle, kanskje det blir et esel eller en møkkaovn til svigerfar. Så får jeg se hva som ligger og venter under mitt juletre, kanskje noen har lest dette og kjøpt en møkkaovn til meg. Så får dere alle ha en fin adventstid og en god jul Jon Atle, Sogneprest Bildekavalkade fra barnegospel i Hammerfest Hammerfest menighetsblad 7

8 Tekst Anne-Line Nora Foto Randi Karlstrøm Fredag ettermiddag møttes konfirmantene i våpenhuset i kirken. Etter opprop, gikk to og to inn i kirkerommet, hvor kirkevandring med ulike stoppesteder ventet. Deretter meldte de seg i grupper, dans, drama, kor, mat og kultur, teknisk og kreativ/ malingsgruppe. Festkomite ble også nedsatt. Alta Tensing, noe redusert i antall, underholdt, og dirigenten organiserte leker. Så var det en runde og gjennomgang av miljøspørsmål. Etterpå smakte det godt med mat og drikke. Tidlig lørdag morgen var det oppmøte. Da skulle gruppene gjøre seg kjent med å øve til gudstjenesten på kvelden. Gode matpauser var innlagt. Det var full innsats hele dagen. UNG MESSE Klokken 2000 kom en prosesjon med åtte konfirmanter, prest Jon Arne Tandberg og diakon Ingvill Ulveseth opp kirkegulvet, der fengende rytmer og taktfast klapping fra menigheten møtte dem. Tema for gudstjenesten var klimaendringer miljø og rettferdighet. Under gudstjenesten fikk menigheten ta del i korsang, drama, dansing, mens teknisk gruppe tok seg av alle lyden. John Arne holdt preken. Randi Karlstrøm fra KFUK inviterte til konfirmanthelg i Alta i Hun presenterte også guttene som hadde laget maten, og inviterte til kveldsmat i kirkestua etter messen. Etter forbønnsdelen ved Ingvill, kunne alle oppsøke forskjellige poster i hele kirken og vigselskapellet, skrive bønner, tenne lys, gi en gave til Kirkens Nødhjelp, samt se på mangfoldet av kunsten, som malingsgruppen hadde laget. En av konfirmantene som styrte lyden, Ulf A Hauan, syntes Ung Messe var et bra opplegg. Mich ael Frostmo, en av fjorårets konfirmanter, syntes det hadde vært trivelig i kirken, - fint opplegg. Flere av jentene og guttene som danset så flott og festlig var glad for at det gikk så bra med dansingen. Sjefen for dansegruppen var veldig fornøyd med gruppens innsats. Det var hyggelig å jobbe med konfirmantene, avsluttet Eirihn Keuer. Korsang-gruppen med solister gledet oss med sine sanger. Til avslutning sang hele kirkelyden Deilig er jorden. Takk til alle som var med og lot oss få oppleve en så mangfoldig og fin gudstjeneste. 8 Hammerfest menighetsblad

9 Advent Mange tror at ordet advent betyr ventetid vi venter på julen. Men ordet advent kommer fra latin og betyr adkomst, eller å komme. Tradisjonelt har dette vært en forberedelsestid før feiring av Jesu fødsel. Men adventstiden er også en lysfest, og har mange innslag fra førkristen og norrøn tid. Før i tiden tente man et lys hver dag i advent, men denne tradisjonen er blitt erstattet av den moderne adventskransen staken med bare fire lys, et for hver søndag i advent. Når adventsmarkeringen startet er usikkert. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours ( ) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours. Den eldste trykte adventskalenderen er Weinachtsuhr für Kinder fra Dette er en klokke med messingvisere og en siffertavle som begynner med 13, utstyrt med bibelske sitater og utdrag fra kristne julesanger. Den liturgiske fargen, som man gjerne bruker i ventetiden er fiolett. Den varme blårøde fargen som vi pynter vår adventstake og adventskrans med. Fire lys som tennes et for et. Nyttår! 1. januar er Jesu navnedag. Nyttårsdagen blir ansett som den viktigste av alle merkedager. Den ble lagt til 1. januar da den Julianske kalender ble innført i år 46 f. Kristus, og senere altså gjort til navnedag for Jesus. Den dagen var folk opptatt av hvem som kom på besøk. Det var nemlig viktig at en mørkhåret mann kom først inn døren, det betydde hell og lykke i det nye året. Det måtte for all del ikkebetales penger på denne dagen; det du gjør første dagen, skal du fortsette med hele året. Å gi nyttårsgave var vanligere å gi enn julegaver før i tiden. De som var forlovet og skulle gifte seg, var særlig nøye med gavene. Jenta ga gutten en skjorte hun selv hadde vevd tøyet til og selv sydde. Gutten ga kjæresten sin et mangletre eller noe annet han hadde laget og pyntet med fin treskurd. Geværskudd kunne høre med til nyttårsfeiringen. De skjøt på kvelden etter at kirkeklokkene hadde ringt. Skuddene skulle ta farvel med det gamle året og ønske det nye velkommen. Denne skikken fins ikke lenger, nå har vi fyrverkeri som spraker over himmelen kl 2400; og vi ønsker hverandre Godt nyttår Og så plager vi oss selv med nyttårsløfter: vi skal slutte, vi skal begynne, vi skal osv. Nyttårskvelden var før en god tid for spådom og varsler. Forskjellige tegn kunne fortelle noe om hva som kom til å hende i det nye året. Den første nymånen etter nyttår kunne en også få tegn og varsler fra. I Sverige hendte det at man tok en salmebok i hånden og gikk ut for å hilse nymånen velkommen. Så satte man fingeren på måfå ved en side i salmeboken. Når man kom inn, kunne man se hvilken salme fingeren hadde havnet ved. Den salmen fortalte da noe om hvordan det nye året ville bli. ANL. Ønsker for et nytt år! For å være litt nyttårshøytidelig, tror jeg at gleden er en av våre gylne gaver og skam på den som kaster vrak. Det betyr på ingen måte at vi skal lukke øynene for nøden i medmennesker. Da ville det være uanstendig. Men ingen forlanger at vi skal bære verdens byrder hvert eneste sekund. Toleranse som erkjennelse av gyldig mangfold og glede, som vi alle har våre finnesteder for skulle ikke det være rimelige ønsker for et nytt år? Av Magne Skjæraasen Ansvar Du som har gjort barna så avhengige av oss voksne, så formbare og fylt av behov: gi våre hjerter mer ømhet og tålmodighet, visdom og livsglede. La dem bli sterke under vår beskyttelse, trygge og selvstendige ved vår side. Bevar oss alle i kjærligheten, og omslutt oss med din fred. Lykke Å våkne om morgenen å være frisk er lykke. Å se fram til å oppleve en helt ny dag er lykke. Prøve å leve fullt og helt og glede seg over å være til er lykke. Gled deg gjør det gode spis og drikk Se det gode som kommer av ditt strev Det er også en gave fra Gud. Kong Salomo Hammerfest menighetsblad 9

10 UTDELING AV FIREÅRS BOKA Tekst/foto: Hans Arne Dahl. Den 27. september var det utdeling av Min kirkebok til fireåringer. Det var over 20 fireåringer som fikk boka, tilstede i kirka ca. 200 personer. Barne-Gospel deltok med livlig sang. Etter Gudstjenesten var det kirkekaffe, brus og kaker. Alt i alt en fin ramme rundt det hele. 10 Hammerfest menighetsblad

11 Døde i perioden Født Død Alfhild Ellinor Jacobsen Olav Erling Pedersen Andor Oddleif Nilsen Erling Andreas Kristoffersen Kjell Leif Småbach Alfhild Frøydis Eriksen Eldbjørg Jorunn Tønsaas Pedersen Åsta Sofie Elida Olsen Åse Ellinor Knudsen Arne Torvald Nilsen Knut Jarl Enoksen Helge Åsmund Olsen Anne Wenche Brenden Eilif Leonard Christiansen Sara Jørgine Oleanna Myrvoll DETTE Å VÆRE I LIVET open for alt i kring. bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender I omsorg som aldri svik, var det som ga meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik. H. Moren Vesaas Mine øyne har sett det meste Herre, mine øyne har sett det meste av alt di skal se. mine ører har hørt de fleste lyder de skal høre, smil og gråt fikk jeg møte underveis, Takk for at du alltid var nær, min Gud, når jeg stolte på din omsorg og mine tanker fòr vill. Herre, tilgi meg alle mine synder! Når mine sanser svekkes og mine ord blir langsomme, la ditt ansikt lyse over meg og la meg hvile i din nåde! Døpte i perioden Døpt... Dåpsdato Sted Mikkel Christian Jørstad Bock Sekkemo kap. Kvænangen Eir Valle Jakobsen Hammerfest kirke Evelina Bjørke-Olssen Hammerfest kirke Karstein Thorjus Enge Rypefjord kirke Martha Nilsen-Rønning Hammerfest kirke Alexandra Robertsen Andersen Wickstrøm Hammerfest kirke Maja Knudsen Johannessen Hammerfest sykehuskapell Isak Joakim Brynjulfsen Hammerfest kirke Mathea Bjerkås Hoffmann Kvalsund kirke Mathias Aaseby Jakobsen Hammerfest kirke Shereen Christel Olsen Hammerfest kirke Signe Heggelund-Clausen Hammerfest kirke Niklas Karlsen Hammerfest kirke William Hellumssøn Nygård Hammerfest kirke Magnus Olaussen Kistrand kirke Espen Aalto Sivertsen Rypefjord kirke Tobias Brataas Brynjulfsen Hammerfest kirke Mats Eliassen Hammerfest kirke Martin Hulleberg Hansen Hammerfest kirke Johan Opdahl Hammerfest kirke Karoline Karlsen Dagsvold Hammerfest kirke Adrian Duurhuus-Hansen Hammerfest kirke Philip Josefsen Hammerfest kirke Nora Nilsen Hammerfest kirke Simon Isaksen Strømme Hammerfest kirke Vigde Lone Bruvold Nilsen og Tor Arne Åjala Hansen Veronica Palmer og Bjørn Ostad 42. årgang Nummer 1 Mars 2008 MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! ANDAKTS- TELEFONEN Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag GAVER TIL MENIGHETSBLADET Heidi og Dagfinn Pedersen, Turid og Roger, Signy Sjøgren, Egil Olaussen, Peggy Vestre Johansen, Eva Milch, Erling Larsen, Jessie Planting, Terttu Merjami Dahl, Margit og Harry Telstad, Karin Marie Svendsen, Asmund PJ Samuelsen, Erna Mo, Inger Helene Jensen, Mary og Arnulf Olsen, Jan Viggo Pedersen, Reidun Johansen, Aage Nilsen, Else Solvold Mathisen, Anonym. Irene Engstad. Kr ,00. TAKK. Hammerfest menighetsblad 11

12 Tekst/foto: Anne-Line Nora Kirkeforeningen ble stiftet i Rypefjord kapell 21. februar De som var til stede var prost Knut Knudsen og Johanna Hermansen fra Hammerfest, for øvrig Ester Karlsen, Sverre Alexandersen, Petter Pedersen, Osvald Olsen, Marie Olsen, Ingeborg Olsen og Olav Olsen, alle Rypefjord. Møtet ble ledet av Olav Olsen. Prost Knudsen holdt andakt, og Johanna Hermansen fortalte om hvordan kirkeforeningen i Hammerfest ble stiftet. Det ble enighet om at foreningen skulle bestå av fem styremedlemmer. Følgende ble valgt: Formann elt fra starten hadde foreningen et mål: Å være behjelpelig og samle inn penger til å realisere den planlagte utvidelsen av Indrefjord kapell. Midlene de fikk inn, ble øremerket til dette formålet. Plassbehovet i Indrefjord kapell hadde lenge vært påtrengende. Ved begravelser, høytider og enkelte gudstjenester var det ikke plass til alle. Konfirmantundervisningen i kapellet trengte bedre lokale, og det ytre rom for kirkegårdsarbeiderne manglet helt. Menighetsrådet hadde foreslått et tilbygg med menighetssal, kjøkken og større sakristi. Videre ville man i kjelleren til tilbygget få plass til bårerom, redskapsrom, skikkelige toalettforhold og disponibel plass. Planene ble sendt kommunen, ble den godkjent kunne prosjektet utarbeides videre og kostnadene beregnes. Dette var på våren Gamle dokumenter forteller at Indrefjord kapell ble bygget som gravkapell i Den gang strakk ikke midlene til slik at det kunne fullføres. Etter provisorisk bruk en tid, kunne det først høsten 1956 vigsles til kirkelig bruk, og nyttes til regelmessige gudstjenester. I februar 1984 fikk menighetsrådet forelagt tegningene, da arkitekten la frem forslag til utvidelse av kapellet. Fem år senere var målet i ferd med å bli nådd. Arbeidet med kapellutvidelsen gikk mot slutten. Kirkeforeningen hadde i løpet av disse årene samlet inn vel kroner. Dessuten hadde Sørøysund kommune bevilget kroner. Fra gammelt av sto det et eget kirkefond for Rypefjord, og styret håpet at lån kunne ordnes gjennom Opplysningsvesenets fond og tilskudd fra Kirkenes landsfond. Det var seks personer som var med på å dra arbeidet i gang, og de har i alle de fem årene satt i styret: Formann Olav Olsen, Knut Knudsen, Ester Karlsen, Ingeborg Olsen, Astrid Olsen og Petter Pedersen. Det må nevnes at utvidelsen av kapellet ble gjennomført i samarbeid med tømmerlinja ved Hammerfest Videregående skole. Kirkeposten, som menighetsbladet het den gang, hadde Olav Olsen, nestformann Astrid Pedersen, kasserer Petter Pedersen, sekretær Ingeborg Olsen, styremedlem Ester Karlsen. Etter et år kunne man oppsummere det slik: Interessen for foreningen er stor i vår egen kommune, (Sørøysund) og medlemstallet øker etter hvert. Både barn og voksne deltar på møtene. Ytterdistriktene har også gitt stor oppslutning. Vi har besøkt og hatt møter i Forsøl, Kårhamn, Klubbukt, Slotten i Måsøy kommune; de øvrige møtene holdes i HIAS-messen, en gang i måneden. en prat med primus motor Olav Olsen om hvordan foreningen arbeidet. Når det gjelder pengene vi samler inn skjer det på forskjellige måter. Vi har åresalg på møtene, vi har et stort lotteri hvert år, og vi har en fast salgsmesse på høsten i kirkestua, den går over to dager. En viktig inntektskilde. Medlemmene lager mesteparten av det vi selger, sokker, votter, skjerf, gensere, ulike typer håndarbeid. Salg fra kafeen, tombola, lopper og utlodning gir til sammen et godt resultat. Hva skjer på møtene? Vi har møte en gang i måneden på Alderspensjonatet, og oppmøtet er meget godt, både av barn og voksne. En andakt er fast post. Ellers har vi forskjellig underholdning, kaffe og noe å spise, og mens vi koser oss med mat selges det årer. Folk er flink til å kjøpe lodd. Møtene avsluttes med en salme, bønn og velsignelse. Når målet er nådd, skal foreningen legges ned? Nei, svarte formann Olav. Det er ennå flere oppgaver som vi ønsker å løse. Vi trenger inventar til nybygget vårt, og kanskje et piano, og vi drømmer om en minibuss, en bringebuss til møter og gudstjenester. Det gjenstår ennå mange håndgrep i nybygget, pussing, innredning, maling, montering og vasking. Flittige hender i 12 Hammerfest menighetsblad

13 foreningen og andre gjorde de jobbene. I tillegg hadde styret arbeidet med den økonomiske biten. Det ble sendt mange brev om pengestøtte, messer, basarer og lotterier fortsatte. De jobbet utrettelig. Sen høsten 1988 hadde foreningen sitt første møte i kapellet. Måneden etter tok de avskjed med prost Knudsen og familien i Alderspensjonatet. En viktig støttespiller og ildsjel skulle flytte fra byen. Årets siste møte, den arrangerte foreningen for første gang juletrefest i kapellet. Da jeg leste kirkeforeningens protokoll, ble jeg imponert over engasjementet styret og foreningen hadde. De gikk på med krum hals og jobbet og løste den ene oppgaven etter den andre. Begynnelsen av 1990-årene var ikke noen hvileår; - for å ta seg igjen. Det dukket stadig opp nye behov, som de fikk på plass etter hvert. Rullestolrampe, piano i samarbeid med Menighetsrådet. De var behjelpelig med, eller kjøpte selv kaffetraller, ytterdør, teleslynge, stoff til alterring, puter til benkene med støtte fra Sørøysund kommune. De ga penger til barne- og ungdomsarbeid, og de støttet Røde Kors aksjoner, misjonen m.v. Var foreningskassen slunken, var nye basarer og loddsalg tingen. De månedlige åresalg innbrakte alt mellom kr. 400 og kr Den aller første inntekten var kr. 190,-. De søkte og fikk flere ganger kulturmidler fra kommunen. Hammerfest kirke ble også tilgodesett med kr. 5000,- til utsmykning av orgelgalleriet. Bedehuset i Hønseby fikk midler til restaureringen, og de arbeidet for at det skulle lages et handikap-toalett i kapellet. Det fant sted en spesiell begivenhet 13. oktober Da besøkte biskop Ola Stenholdt og følge kapellet og deltok på gudstjenesten. Referatet fra kirkekaffen forteller at formann Olav fikk biskop Ola og prest Herborg med på en lek om Astrids utgåtte sko; - herlig uhøytidelig! Konkurranser, lek, sang/korsang, bildefremvisning m.v. var ingrediensene på foreningsmøtene. Veldig ofte var det en av prestene som holdt andakt. Ellers ble det gjort av Olav, samt Astrid, som i alle disse årene sto på for foreningen. Helt til slutten av 1994 var Olav Olsen formann, men pga sykdom måtte han trekke seg. Prest Lene Lajord overtok som formann, men Olav var der i kulissene og hjalp til det han maktet. Foreningslivet fortsatte som før, men god oppslutning og et gavmildt hjerte. Bussturene på forsommeren ble permanente. Da Lene Lajord flyttet i 1999, overtok Margit Jensen som formann. Med seg i styret hadde hun Olav og Ingeborg Olsen og Astrid Pedersen, og det har Margit forsatt. Etter å ha lest gjennom kirkeforeningens protokoll, så er det mange som kan takkes. Jeg tillater meg imidlertid å trekke frem tre navn: Astrid, Ingeborg og Olav. De har vært og er klippen i foreningen; de har gjort en uvurderlig innsats. Historien om kirkeforeningen og kapellet, er historien om dugnad, entusiasme, tålmodighet, offer og gaver. Det er dagens beste-og oldeforeldre som sto på og lyktes med å skape et tilbygg som nye generasjoner har glede av. Hammerfest menighetsblad 13

14 Av Anne-LineNora Det lovet godt for en fin helg; helt fra bussturen startet fra kirken, hørte man at her var det unger med humør, og etter hvert mye sangglede. Leirsjef Ingvill hadde med mye utstyr og ting og tang for forskjellige aktiviteter, ute og inne. Alt skulle ligge vel til rette for at vi kom til å få en opplevelsesrik leir på Repparfjord Ungdomssenter. Vel installert på sentret, så tok det ikke lang tid før gjengen var rimelig husvarm; energien og lydnivået var det ingenting å si på. Etter kveldsmat var det Bli kjent samling for alle. Det startet med en artig ordlek, hvor vi skulle lære hverandres navn. Her måtte du ha tunga rett i munnen, konsentrere deg og huske alle navnene, ordspillet, samt gjengi alle mulige lyder. Sener e på kvelden var det Ingvill som ledet Stille stund. Hun tente masse telys, som var formet som et kors. Temaet var bønn. Roen senket seg. Ingvill leste bønner. Så ba hun hver enkelt be sine egne bønner for noen de var glad i. En god start på dagen er å spise 14 Hammerfest menighetsblad frokost sammen, og en av guttene, Thor Egil, fikk ansvaret for at bordverset ble sunget. Etterpå var alle klare for dagens aktiviteter. Snøballkrig sto ikke på sakslista, men snø, jenter og gutter; - det bare blir snøballkrig. Med hyl og latter fikk jentene, som var i flertall, jagd guttene på flukt. Vår unge leder, Sindre, ble dratt med i leken og fikk gjennomgå fra alle kanter. Han ble reddet da det ble kalt inn til bibeltime. Denne timen var det Øivind som ledet. Fortellingen fra Bibelen om gutten Gideon, som verken var tøff eller modig, var et sentralt tema. Barna deltok med å svare på spørsmål og stille spørsmål. Ingvill og Jon Arne spilte til alle sangene. ALLE SAMMEN UT! Sporløype med mange spørsmål ventet. Tre lag konkurrerte. Jeg fulgte etter et lag. Når de var uenige om noen svar, ble det rimelig heftig. Ingenting å si på engasjementet. Laget ble nr 3, men vant en tilsvarende konkurranse dagen etter. Å være i aktivitet, bruke energi, det blir man sulten av. Bålsjef Harald ordnet med et skikkelig bål. Jentene spikket pølsepinner, kakao ble servert, pølsene stekt. Det er det gode uteliv. Inne i peisestua hadde Ingvill gjort i stand til hobbyvirksomhet, et rikelig utvalg med smykkestener og perler kunne de som ønsket boltre seg med. Jentene og Sindre hygget seg med å designe egne smykker. Så var det tid for å begynne og forberede underholdningen på leirkvelden. En innholdsrik kasse med

15 gamle, gøyale klær sto til disposisjon. Men først et godt middagsmåltid; etterpå fortsatte øvingen. Guttene ble sminket, de måtte prøve klær, de måtte øve, jentene hadde regien. Kveldens konferansier Amalie, ønsket velkommen og åpnet Showet med å synge en sang. Neste nummer var dans og rapping, så gikk det slag i slag med sketsjer, solosang, fortelling, intervjuer, før Amalie avsluttet revyen med en ny sang. Showet var festlig og strålende utført av alle sammen Revymenyen var: Pizzabrød og drikke. Før barna gikk til ro, ledet Øivind stille stund med lystenning, gode ord og kveldsbønn. ETTER FROKOST ville noen lage smykker, noen begynte å pakke og ryddet rommet. Det var tid for bibelsamling med Jon Arne. Først fikk barna greie oppgaver som de svarte på. Så fikk de ark med bibeltekster som handlet om Jesus og barna, og flere andre tekster. Jon Arne fortalte ut fra tekstene og svarte på spørsmål. Barn undrer seg over så mangt. Til avslutningssangen spilte Ingvill og Jon Arne. Vennskapsarket. Det handlet om å skrive noen positive og glade ord på hverandres ark. Det kan man glede seg over senere også. Uteliv. En ny konkurranse ventet på de tre lagene. Engasjementet og innsatsen var fortsatt upåklagelig. TID FOR MAT Kokkene Marta og Svein serverte god middag med dessert. De fikk velfortjent takk og applaus for god forpleining. Ingvill takket alle lederne fra Finnmark Indremisjon og vår menighet. Trond-Vegar takket vår engasjerte og kreative leirsjef Ingvill. Takk til: Helga, hjelpsomme sjåfører Ulf og Lasse, og bålsjef Harald Og alle de kjekke og greie barna. Jeg hadde en alle tiders helg. Hammerfest menighetsblad 15

16 Bildekavalkade fra Knøttesangen Alle foto: Anne-Line Nora 16 Hammerfest menighetsblad

17 Tekst/foto: Fred Davidsen eg sitter og snakker med Kaare E. O. Johansen (71), enkemann, pensjonist, pappa til fem og nyvalgt, fast medlem av Menighetsrådet i Hammerfest. Han er imidlertid ingen skårunge i denne sammenheng. Han har vært varamann i 4 år tidligere og vet hva det te dreier seg om. I tillegg, og ikke minst, har han vært kommune- og fylkestingspolitiker, samt fagforeningsmann i mange år. Ballasten burde det derfor ikke være noe å si på. Men akkurat nå snakker vi kort og godt om julefeiring og vær. Det er ikke mye utendørs som minner om at vi er inne i advent. Lite eller ingen snø. Nydelig vær. Som det har vært i hele høst. Dette været minner mye om evakueringsvinteren i 1944, sier Kaare. - Den gang var det også lite eller ingenting snø og mildt, flott vær. Kaare husker dette godt. Den gang var han 7 år gammel. Han bodde sammen med sine foreldre og søster i Stallogargo, hvor de bodde i et nybygget hus. Høsten 1944 fikk de evakueringsvarsel fra tyskerne. I løpet av kort tid måtte de gjøre seg klare for å reise fra stedet. De fikk bare pakke ned det aller nødvendigste, samt ta med mat for en uke. Mamma pakket ned altfor mye, husket han, hun fikk ikke ta med alt da en stor båt, d/s Bodin la til kai i Stallogargo, og begynte å laste inn alle de som skulle evakueres. Kaares onkel hadde en sjark som han var blitt lovet skulle få henge på slep av d/s Bodin sørover. Før de startet turen, senket imidlertid tyskerne sjarken. Da d/s Bodin forlot Stallogargo, husker Kaare at de allerede var i ferd med å brenne husene. Huset deres sto allerede i full fyr, fortalte han. Det milde og gode været var en medvirkende årsak til at turen sørover gikk så bra. Underveis med båten ble det slått ubåtalarm. Tyskerne plasserte alle på dekk med livbelter på seg. Det var uhyggelig! Noen av de evakuerte sang salmer, noen ba. Heldigvis gikk det bra. Etter hvert ble de satt i land i Mosjøen og tok toget til Sparbu i Nord-Trøndelag. Der ble de plassert i en interneringsleir med russiske og polske krigsfangersom nærmeste naboer. Søsteren min og jeg brukte å lure mat til krigsfangene, som hadde det mye verre enn oss, sa Kaare. Mamma syntes også synd i fangene og smuglet mat til dem når det var anledning. Som betaling fikk hun ting som fangene hadde laget, rene kunstverker fuglebrett, utskårne fugler m.v. Like før jul i 1944 ble imidlertid hele familien flyttet til en bondegård på Sandvollan utenfor Steinkjer. Der fikk de bo på loftet på selve bondegården. Bonden på gården så snart at han hadde god hjelp av moren og faren til Kaare, så tilværelsen ble lettere etter hvert. Julen nærmet seg, og de hadde ingenting å feire med. Av klær hadde de det som de sto og gikk i. Vi fikk en klespakke fra USA like før jul, samt en pakke fra svensk Røde Kors. Den siste pakken innehold bl.a. leker til ungene. Det eneste det var nok av i den tiden og i Trøndelag, var juletrær. Julaften var juletreet på plass i stua på loftet. Kaare og søsteren hadde laget juletrepynt av papir. De hadde også stearinlys på treet. Julaften om morgenen fikk vi grøt, minnes Kaare, julemiddagen besto av trøndersk Sodd. Bondekona sto for matlagingen. Den julaften var det første gangen han fikk se inn i stua på bondegården. Det var et staselig rom! Tradisjonelle julegaver fantes ikke, husker Kaare. Moren hadde imidlertid samlet og spart på både det ene og det andre etter at de kom til bestemmelsesstedet. Julegavene ble de figurene hun hadde fått fra krigsfangene. I tillegg strikket mamma votter og lester. Vi gikk også rundt juletreet på julaften, minnes han. Hele familien var også i kirken på Sandvollan på julaften. Der husker Kaare at han spiste sin første banan og en sjokolade. Det fikk de evakuerte utdelt i etterkant av gudstjenesten. I forhold til dagens jul, var kontrasten enorm. Likevel minnes han den julen med glede. Gleden var stor over at de kunne feire jul i frihet, og som de voksne sa, at friheten for landet vårt var i sikte. Hele familien reiste tilbake til Hammerfest i 1947; det er imidlertid en annen historie. Hammerfest menighetsblad 17

18 God Jul Om mennene som fulgte Betlehemsstjernen forteller bibelen ikke annet enn at de var vismenn fra Østen, og at gavene de bragte, var gull, røkelse og myrra. Men legenden forteller at disse tre gaver ble båret frem av tre menn i ulik alder. Den første var en ung mann, som hadde lett etter en konge å hylle, en som var verdig de idealene han hadde. Til denne kongen ville han gi en gave som sømmet seg en hersker gull. Den andre var en middelaldrende mann, som lengtet etter noen som kunne gi livet hans mening. Han søkte Gud, og for å ære Gud, når han fant ham, hadde han med seg noe han ville bære frem som offer røkelse. Den tredje mannen var gammel, med et langt liv bak seg. Han strevde med alt han hadde gjort feil i livet, og søkte en Frelser. Med den visdom som bare kommer med alderen, forsto han at denne Frelseren måtte være en som ikke var fremmed for lidelsen. Hans gave var derfor den legende myrraen. Tre menn, tre gaver som alle fikk plass ved Jesusbarnets føtter. Stjernen og stallen Å, makeløse stjerne Som skinner klar og stor! Å, skjul som har fått verne den lille og hans mor. Elendig og forfallen av leire og av strå, halvt uten tak står stallen som stjernen lyser på. Rundt krybben står en bue av lysglans over land. Det natten lot oss skue er over all forstand. Hjalmar Gullberg Kristen jul og gamle juleskikker Lenge før Norge ble kristnet var det vanlig å stelle til fest midtvinters. Mange steder ble stuene pyntet med einer og grankvister. I Telemark tok de gjerne et rognetre og plantet det i jordgulvet i en krok av stua. Når rognen sprang ut, ga det varsler om årsveksten. Også romerne holdt en stor folkefest ved juletider til ære for solen. Da romerriket ble kristnet, ble julen gjort om til en kristen fest. At Jesu fødsel ble feiret den 25. desember, hører vi om for første gang i en fortelling fra Roma år 358 e. Kr. I Norge var det Håkon den Gode, forteller sagaen, som satte inn i loven at folk skulle holde jul på samme tid som de kristne. I Gulatingsloven er det uttrykt slik: Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred! Lovteksten viser forskjellen mellom hedensk og kristen jul. Forskjellen ligger i at ølskålen skulle signes for Kristus og jomfru Maria i stedet for Tor og Odin, og de andre avsatte gudene. Men selve feiringen brøt lite med gammel sæd og skikk. Alt utearbeid fikk hvile. Det skulle være rikelig med god mat og drikke. Det skulle være rent og stelt i hus og fjøs. Skikken med å gi julegaver er gammel. Allerede blant vikingene var det vanlig med gaver, men de ble delt ut til nyttår, slik som hos romerne. Eirik jarl ga mennene sine julegaver åttende dag jul, slik skikken var blant høvdinger i andre land, står det i sagaen. Sagaen kan også fortelle at Olav den hellige ga gaver til noen av mennene sine i julen I middelalderen var det særlig tjenestefolk som fikk nyttårsgaver. På mange vis kom julen til å ta over skikker som var knyttet til nyttårsfesten. Å sette ut julenek er mye eldre enn skikken med å ha juletre inne i huset. Juleneket skulle bindes av det siste kornet som ble brakt i hus, og var et offer for god vekst neste år. Vi setter opp julenek for at småfuglene også skal ha det godt i julen. Det er viktig at nekene ikke har vært pakket i plast, for da er de skadelig for fuglene. A.L.N En stjerne skinner i natt Av Eyvind Skeie Nå er den hellige time vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn. Refr.: Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt. En nyfødt kjærlighet sover nå er guds himmel nær vår lange vandring er over stjernen har stanset her. Refr.: Se himmelen ligger og hviler på jordens gule strå vi står rundt krybben og smiler for vi er fremme nå. Refr.: Nå kan vi drømme om den fred som vi skal eie en gang for dette barn har himmelen med og jorden fylles med sang. 18 Hammerfest menighetsblad

19 Av Leo Tolstoj: skomakeren DEN GAMLE et var en gang en fattig, gammel skomaker som bodde helt alene i et kjellerrom. Det var bare et vindu i rommet, og det satt så høyt oppe på veggen at skomakeren bare kunne se føttene på folk som gikk forbi. Kone og barn var dødd fra ham. Han måtte arbeide hardt for å tjene nok til leien for rommet, til mat og litt brensel. Hele dagen lappet han sko, men om kvelden likte han å sitte foran den vesle ovnen og lese i den eneste boken han eide. Boken var en bibel etter hans kone. I den leste han om Jesus som gikk rundt og snakket med folk i Galilea. En kveld sa han til seg selv: Om jeg bare kunne få se ham, da ble det lettere for meg å gjøre det som er rett. Da den gamle mannen hadde lagt seg den kvelden, hørte han en mild røst si navnet sitt. Jeg skal komme til deg i morgen, Adjevitj. Skomakeren styret opp og svarte: Herre, kommer du til meg? Men det hørtes ikke en lyd i det vesle rommet, så Adjevitj trodde han hadde drømt. Morgenen etter tenkte han på røsten med det sammen han våknet, og sa til seg selv: Tenk om Herren ville komme til meg! Men det var naturligvis bare en drøm. Han sto opp og lagde seg sterk, mørk te. Og akkurat da han var ferdig med å spise frokost, hørte han noen som trampet så kraftig på fortauet. Han kikket ut og så føttene til den gamle mannen som måket snø. Adjevitj forsto at gamlingen måtte være gjennomfrossen, og han gikk til døren og ba ham komme inn og varme seg. Så ga Adjevitj ham te og litt grovt brød. Den gamle mannen takket og rakte de stive nevene fram mot varmen. En stund etter gikk han, og Adjevitj satte seg til å lappe sko. Han arbeidet flittig til middagstid. Da fikk han høre et barn gråte og kikket ut av vinduet. Han så føttene på en kone som gikk forbi, og bak henne så han føttene til et lite barn. De små skoene var hullete, og den vesle frøs så han gråt. Adjevitj gikk til døren og ba kona komme inn og varme seg. Hun fortalte at mannen hennes var soldat, og at han var blitt forflyttet til en annen by. Og siden hun ikke hadde penger, kunne hun ikke reise med toget. Hun og barnet skulle gå den lange veien. Adjevitj la merke til hvor tynnkledd hun var. Han tenkte: Maria ville nok gjerne gitt henne sjalet. Han gikk til kisten der han gjemte de få eiendelene sine, fant fram sjalet etter Maria og ga det til den fremmede. Han fant også fram et par fine små røde sko. De var ferdig på et par sting nær, og akkurat passe til den vesle gutten. Adjevitj tenkte på sin egen gutt som var blitt syk og døde like før de nye skoene ble ferdige. Han syntes det var vondt å skilles fra skoene, men han mente at barnet trengte dem. Adjevitj satte seg på den vesle krakken og gjorde dem i stand på noen minutter, og så ga han dem til den vesle gutten. Barnet ble henrykt over den glade, vakre fargen på de nye skoene og spratt omkring og sa: Jeg blir varm på bena av de røde skoene. Adjevitj ga kona av den sterke teen sin og litt brød, og hun takket ham for alt han hadde gjort for henne. Så snart hun var gått, satte Adjevitj seg til med arbeidet igjen. Han lappet mange par sko, og til slutt ble det så mørkt at han ikke kunne se å arbeidet lenger. Han laget te igjen og skulle akkurat til å spise kveldsmat. I det samme hørte han lyden av føtter som sprang forbi, og han hørte hissige stemmer. Han gikk til døren og så en gutt komme løpende. Etter ham kom eplekona som hadde en bod på hjørnet. Hun var sint og ropte: Jeg skal få deg på politistasjonen! Gutten svarte: Du må få tak i meg først. Adjevitj ba dem komme inn begge to. Så slo de seg ned foran varmen, og han delte teen og de siste brødskivene med dem. Så sa gutten: Det var ikke riktig av meg å stjele eplet fra henne, men jeg var så sulten. Jeg skal betale for det jeg tok, så snart jeg kan tjene noen penger. Kona svarte: Du trenger ikke betale meg. Jeg burde gitt deg et, når du ba om det. Jeg visste ikke at du var sulten. Adjevitj snakket med gutten, og han lovet at han aldri skulle tjene epler mer. Da eplekona og gutten var gått, satte Adjevitj seg foran varmen og leste på nytt om Jesus som gikk rundt og snakket med folk i Galilea. Og igjen tenkte han: Om han bare ville snakke med meg, så ville det være lettere for meg å gjøre det som er rett. Da skinte et lysskjær i det vesle rommet, og Adjevitj hørte en røst som sa: Jeg har vært hos deg i dag, Adjevitj. Adjevitj reiste seg fort og sa: Herre, når var du hos meg? Jeg var så opptatt med arbeidet mitt at jeg ikke merket det. Jeg var hos deg i morges med den gamle mannen som skuffet snø. Jeg var hos deg ved middagstid med moren og barnet. Jeg var hos deg i kveld med kvinnen og gutten. Jeg var sulten og du delte det lille du hadde med meg. Jeg frøs, og du lunet meg med klær, varmet av din kjærlighet. Det du gjorde for disse, Adjevitj, det gjorde du også for meg. Hammerfest menighetsblad 19

20 Hammerfest kommune ønsker alle sine innbyggere en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Vi utfører: - Snørydding - Snøfresing - Sandstrøing - Innendørs maskinarbeider - Innendørs sprenging. Spørsmål tlf: eller en e-post: minimaskin@duurhuus.no Den leverandøren som ønsker mest å selge minst kraft til sine kunder. w w w. i s h a v s k r a f t. n o Vi leverer varene! Ted Rune Paulsen Daglig leder Strandgata 28, - tlf Hammerfest - Tlf Telefax: A LT I b l O M S T E R Pb. 12, 9615 Hammerfest Tlf Mob Org. nr Tlf Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf Mellomv. 25, 9610 Rypefjord Tlf Hammerfest menighetsblad