Livsløpskomite. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Livsløpskomite Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksliste Saksnr PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 PS 30/14 Innhold Holt idrettsforening - søknad om tilskudd til innkjøp av løypemaskin Søknad om å utvide av Blåbærskogen Naturbarnehage AS med 18 plasser fra høsten 2015 Utvidelse av interkommunalt PPT - samarbeid Tjenna legekontor - Kommunal overtakelse av driften PS 31/14 Interkommunalt samarbeid - Ressursenter for økonomi- og gjeldsrådgivning - NAV PS 32/14 Anmodning om bosetting av flyktninger 2014 og 2015 PS 33/14 Referat- og drøftingssaker Det vil bli ettersendt en sak om interkommunalt barneverntjeneste Tvedestrand, Risør og Gjerstad. -2-

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/910-3 Arkiv: 223 Saksbeh: Kari Stoveland Sjursen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Livsløpskomite Kommunestyret Holt idrettsforening - søknad om tilskudd til innkjøp av løypemaskin Rådmannens forslag til vedtak Alternativ I Kommunestyret avslår søknaden fra Holt Idrettsforening om et tilskudd på ,- for å kjøpe inn ny løypemaskin, samt å dekke renter og avdrag på lån stort kr ,- opptatt av Holt idrettsforening. Alternativ II Kommunestyret innvilger søknaden fra Holt Idrettsforening ved å dekke renter og avdrag på lån stort kr opptatt av Holt idrettsforening i Sparebanken Sør over 5 år, med pant i klubbhuset. Driftskostnader til drivstoff og vedlikehold dekkes ved et årlig tilskudd på kr ,-. Kostnadene til å dekke renter og avdrag på lån med kr ,- legges inn i budsjettet for 2015 og økonomiplan Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtalen med Holt Idrettsforening. Alternativ III Kommunestyret innvilger søknaden fra Holt Idrettsforening ved å dekke renter og avdrag på lån stort kr opptatt av Holt idrettsforening i Sparebanken Sør over 10 år, med pant i klubbhuset. Driftskostnader til drivstoff og vedlikehold dekkes ved et årlig tilskudd på kr ,-. Kostnadene til å dekke renter og avdrag på lån med kr ,- legges inn i budsjettet for 2015 og økonomiplan Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtalen med Holt Idrettsforening -3-

4 Bakgrunn for saken I brev av 6. juni 2014 søker Holt idrettsforening om et økonomisk tilskudd i størrelsesorden kr til innkjøp av ny løypemaskin. Dette for at golfklubbens områder på Nes Verk vinterstid kan fortsette å være et godt sted for ski- og ake-aktiviteter for kommunens innbyggere. Søknaden følger saken som trykt vedlegg. Problemstilling Kan søknaden imøtekommes? Faglige merknader/historikk Lysløypa på Golfbanen er kommunens hoved-skianlegg. Lysløypa og tilhørende løype brukes av barneidrettsskolen, til skirenn for barn og unge, til bedriftslangrenn, trening og turgåing. I 2014 er det foretatt utskifting av gamle PCB holdig lysarmatur. Til dette er det innvilget spillemidler med til sammen Med bakgrunn i Tvedestrand kommunestyrets vedtak i sak 261/96 av og kommunestyrets budsjettmøte den , ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Tvedestrand kommune og Arendal og Omegn Golfklubb vedrørende aktivitetssenter for vinteridrett på Nes Verk Golfpark vinteren Ny avtale ble inngått i februar Avtalen følger saken som trykt vedlegg. Maskinen som ble innkjøpt (brukt) i 2003 må nå erstattes. Kostnadene for ny, brukt maskin vil være på ca. ½ mill. Holt idrettsforening skriver: For å finansiere kjøpet er man avhengige av et spleiselag, mer eller mindre på samme måte som sist. Det beste hadde vært om vi kunne unngå låneopptak. Vårt ønske er derfor at Tvedestrand kommune kan bidra med halve beløpet. I så fall er Holt IF villig til å dekke resterende halvdel, enten alene eller sammen med andre private aktører. Rådmannen har vært i kontakt med Idrettskretsen med spørsmål om det er mulig å søke midler til slike anlegg. Idrettskretsen svarer bekreftende på det, men at det kan være vanskelig å få spillemidler til brukt utstyr. Holt IF vil søke slike midler, men forutsetter at evt. tildeling dekker opp deler av Holt IF s halvdel av finansieringen. Søknaden omhandler ikke driftstilskudd. På forespørsel til Holt idrettsforening forutsettes det at Tvedestrand kommune viderefører avtalen på dette punkt, jfr. nedenfor. Overordnede plandokumenter/retningslinjer I kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv heter det bl.a.: Hovedmålsettingen for planen er fysisk aktivitet for alle. Dette innebærer et ønske om å bidra til at anleggene i kommunen er gode både for mosjonister og idrettsutøvere, og at det finnes gode nærmiljøanlegg for barn og unge på skoler og boligområder. Muligheten for å drive fysisk aktivitet og friluftsliv og få varierte naturopplevelser, skal være tilgjengelig for alle. Fysisk aktivitet skal være lystbetont og en skal satse på arenaer og enkle anlegg for lek og moro for alle for å skape glede og mestringsfølelse. -4-

5 Gjeldende budsjettforutsetninger Med bakgrunn i gjeldende avtale dekker kommunen i dag kostnader til drivstoff og reservedeler for løypemaskinen. Dette utgjorde ved sist utbetaling kr ,-(inkl. moms). Det er i gjeldende økonomiplan ikke lagt inn delfinansiering av løypemaskin. Tvedestrand kommune har utfordringer når det gjelder å komme i havn med budsjettet for Alternative løsninger og konsekvenser Ny (brukt) løypemaskin er nødvendig for å opprettholde tilbudet som eksisterer på Nes verk med hensyn til vinteraktiviteter. Generelt sett foretas oppkjøring av skiløyper både med snøscooter og løypemaskin. Løyper i Tvedestrand, f.eks. fra Lyngmyr til Fagerhei kjøres opp med snøscooter som eies av TTIF (Tvedestrand Turn og Idrettsforening) skigruppa. Rådmannen har vært i dialog med Holt IF om det er mulig å benytte snøscooter til oppkjøring av løypene på Nes Verk, og om det eventuelt er mulig å samarbeide med andre lag/foreninger- /kommuner om leie av løypemaskin /kjøp av tjenester. Lysløypa på Holt er i overkant av 2 km. Ved god snøtilgang kjøres det opp løyper utenom selve lysløypa. Det kjøres opp doble spor. Et evt. samarbeid med TTIF er ikke aktuelt. Dette er avklart med partene. En løypemaskin kan ikke gå i terrenget opp til Fagerhei og en snøscooter på Nes Verk vil gi et langt dårligere tilbud enn det som er etablert. Frakt av store maskiner vil også være en utfordring og kostnad. Holt idrettsforening har liten lyst til å ta opp lån for å kjøpe løypemaskinen og rådmannen kan ikke, slik den økonomiske situasjon er i dag, tilrå at det gis tilskudd i omsøkt størrelsesorden. En har derfor gått i dialog med Holt idrettsforening om det kan være et alternativ å inngå en ny avtale hvor kommunen dekker renter og avdrag tilsvarende et låneopptak på ,-. Holt Idrettsforening har av den grunn innhentet tilbud på et lån på ,- og Sparebanken Sør har besvart forespørselen positivt med en nominell rente på p.t. 4,75% med kommunal garanti eller sikret med pant i klubbhus samt etableringskostnader. Et tilskudd på ,- til Holt IF innebærer 5/6 av omsøkte lånesum og vil betyr en årlig kostnad til renter og avdrag på Løpetid på 10 år medfører en kostnad i renter og avdrag på Kommunen kan selv ta opp lån for videre utlån til Holt IF. Dette fremgår av kommunelovens 50, 6. ledd. Dette kan bety ca. 1,5 % lavere rente. Rådmannen vil likevel fraråde et slikt låneopptak fordi dette vil bety et merarbeid for kommunen og samtidig være en risiko for tap. Konklusjon I ovennevnte kommunedelplan forutsettes det at kommunen bidrar til at anleggene i kommunen er slik at det bidrar til fysisk aktivitet for alle. Rådmannen ser det som ønskelig å få på plass en ordning slik at løypenettet på Nes Verk kan fortsette å gi glede og fysisk aktivitet til barn, unge, voksne og eldre. På lang sikt vil dette kunne bidra til reduserte kostnader i andre deler av kommunens tjenesteapparat. Dilemmaet er den økonomiske situasjonen kommunen er i. -5-

6 Rådmannen velger derfor å legge saken frem for kommunestyret med 3 ulike alternative forslag til vedtak. Med utgangspunkt i kommunens vanskelig økonomiske situasjon anbefaler rådmannen under tvil alternativ 1 (avslag på søknaden). Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Avtale - Vinteraktiviteter Nes Verk - Holt idrettsforening - Arendal og Omegn Golfklubb og Tvedestrand kommune

7 -7-

8 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/158-8 Arkiv: A10 Saksbeh: Linda Brevik Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/14 Livsløpskomite Kommunestyret Søknad om å utvide av Blåbærskogen Naturbarnehage AS med 18 plasser fra høsten 2015 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre avslår søknad fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS om å få tilskudd til 18 nye barnehageplasser f.o.m. august Bakgrunn for saken Blåbærskogen Naturbarnehage AS søker om kommunalt tilskudd til 18 nye barnehageplasser f.o.m. august Problemstilling Skal Blåbærskogen Naturbarnehage As få kommunalt tilskudd til nye barnehageplasser f.o.m. august 2015? Faglige merknader/historikk Blåbærskogen Naturbarnehage AS er en barnehage som i dag er godkjent for 18 barnehageplasser. Barnehagen holder til i nybygde lokaler på Glastadheia. Barnehagen eies og drives av Siv Iren Eilertsen. Tvedestrand kommunestyre behandlet tilsvarende søknad fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS i desember 2013, der det legges opp til å gi kommunalt tilskudd for 18 nye barnehageplasser f.o.m. 1. august Tidligere vedtak Kommunestyrestyresak 114/13 har slik ordlyd: Tvedestrand kommunestyre viser til vedtatt barnehageplan og økonomiplan, og legger opp til at Blåbærskogen Naturbarnehage AS kan få kommunalt tilskudd for 18 nye barnehageplasser gjeldende f.o.m. 1. august Endelig vedtak gjøres ved behandlingen av budsjett for det aktuelle året. Gjeldende regelverk på området Barnehageloven 14 har slik ordlyd: 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager -8-

9 Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Barnehageplanen har slik ordlyd: Konklusjoner: Sikre forsvarlig bemanningsnorm og hensiktsmessige gruppestørrelser. Utvide barnehagekapasiteten ved å utvide Blåbærskogen barnehage med 1 avdeling til 2 avdelinger. Tidspunkt for utvidelsen avgjøres i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Antall telletidspunkter økes med ett i vårsemesteret. Tidspunkt for innføring av dette tiltaket avgjøres i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Vurdere muligheten for utvidelse av Grotten barnehage innen utgangen av Sørge for egnede barnehagebygg erstatte uegnede kommunale barnehagebygg med nybygg eller annet egnet lokale (Villa Utsikten og Skriverstua). Tidspunkt for gjennomføring av dette tiltaket avgjøres i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Vurdere ulike barnehagekonsept som f.eks. gårdsbarnehage i planperioden. Gjeldende budsjettforutsetninger Som kjent beregnes tilskudd til private barnehager ut fra kostnader til og barnesammensetningen i kommunale barnehager. Følgende 100 % - satser er gjeldende for budsjett 2014: Driftstilskudd Kapitaltilskudd Små barn kroner kroner Store barn kroner kroner Ved en økning med 18 barnehageplasser vil kommunalt tilskudd på årsbasis være på om lag 1,9 millioner kroner. Alternative løsninger og konsekvenser Det er behov for barnehageplasser i sentrum og vest i kommunen. Dette er nærmere belyst i barnehageplanen som ble vedtatt av kommunestyret i september Ved hovedopptaket for høsten 2014 har alle som har søkt innen fristen 1. mars fått tilbud om barnehageplass. Vi har også hatt anledning til å tilby barnehageplass til søkere som har søkt utover våren og sommeren. Pr september er alle de kommunale barnehagene og de private familiebarnehagene fylt opp. De private barnehagene Fjellhulen og Blåbærskogen har også fylt opp sine plasser. Knatten barnehage på Gjeving har ledig 6,9 plasser og Sandøya barnehage har 6,2 plasser ledig pr september. Pr september er det 9 barn på venteliste hvorav 5 ønsker barnehageplass fra våren Slik barnekullene ser ut med dagens befolkning, kan det være mulig å klare seg med færre barnehageplasser enn i dag om en kun gir plass til de med lovfestet rett. Anslagsvis kan det dreie seg om en avdeling, men da forutsetter en at en del barn har deltidsplass og også at en del foreldre ikke ønsker barnehageplass for sine barn. Det forutsettes også at det ikke gis tilbud til tilflyttere og barn født etter

10 Det vises til en vekst i antall barn på Glastadheia og et ønske fra foreldre om å ha barna i Blåbærskogen Naturbarnehage AS som ligger i nærområdet. Foreldre har imidlertid ikke rett på barnehageplass i den barnehagen de velger som 1. prioritet. Kommunen har gjennom flere år tilbudt barnehageplass til barn bra Holt skolekrets som naturlig sogner til Grotten barnehage plass i en av sentrumsbarnehagene. Ved opptak vil en strekke seg langt for at søsken får plass i samme barnehage, og det tas individuelle vurderinger i tett samarbeid med styrer i den enkelte barnehage. Vedtaket i økonomiplanen med å øke med 18 barnehageplasser f.o.m. august 2017 anses forsvarlig utfra dagens befolkningstall. Konklusjon Tvedestrand kommunestyre avslår søknad fra Blåbærskogen Naturbarnehage AS om å få tilskudd til 18 nye barnehageplasser f.o.m. august Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Søknad om å utvide av Blåbærskogen Naturbarnehage AS med 18 plasser fra høsten

11 -11-

12 -12-

13 -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/821-4 Arkiv: 035 Saksbeh: Kristin de Lange Johannessen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Livsløpskomite Kommunestyret Utvidelse av interkommunalt PPT - samarbeid Rådmannens forslag til vedtak 1. Tvedestrand kommunestyre godkjenner at Gjerstad kommune tiltrer i den felles pedagogisk psykologiske tjenesten som i dag består av Risør, Tvedestrand og Vegårshei. 2. Et fremtidig PPT - samarbeid der Gjerstad også deltar, skal bygge videre på eksisterende samarbeidsavtale mellom Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Rådmannen får fullmakt til å skrive under ny revidert avtale. 3. Gjerstad kommune tilfører den eksisterende PP-tjenesten 1,65 årsverk det vil si: 1,5 fagstilling og 0,15 merkantil ressurs. 4. Gjerstad kommune slutter seg til PPT-samarbeidet fra tidligst Bakgrunn for saken Henvendelse fra Gjerstad kommune med ønske om å tiltre den interkommunale PP - Tjenesten. Samarbeidsorganet for PPT hadde i møtet besøk av leder av familiens hus /PPT-leder fra Gjerstad kommune for uformell drøfting om eventuell inntreden av Gjerstad kommune i det eksisterende PPT-samarbeidet. I samarbeidsmøtet ble saken drøftet på nytt uten representanter fra Gjerstad tilstede, og de tre deltakerkommunene ser i utgangspunktet utelukkende positivt på å utvide PPT - samarbeidet med Gjerstad kommune. Det presiseres imidlertid at det eneste aktuelle er medlemskap på linje med eksisterende kommuner. Problemstilling Ønsker Tvedestrand kommune at Gjerstad kommune tiltrer i den felles pedagogisk psykologiske tjenesten som i dag består av Risør, Tvedestrand og Vegårshei? -18-

19 Faglige merknader/historikk/økonomi Leder av Familiehuset i Gjerstad kommune og leder av den interkommunale PP - tjenesten ser begge klare fordeler ved innlemmelse av Gjerstad kommune i PPT- samarbeidet. PP- Tjenesten vil fremstå mer robust/ mindre sårbar og få større faglig bredde. PPT vil dermed kunne levere bedre, bredere og mer samlet fagkompetanse, samt være en mindre sårbar tjeneste, som vil være til det beste for brukerne. En utvidet PP- tjeneste vil kunne fremstå mer effektiv og fornuftig med hensyn til ressursbruk. Dersom Gjerstad kommune tiltrer PPT- samarbeidet vil det medføre en økning i bemanningen med 1,65 årsverk, d.v.s. 1,5 fagstilling og 0,15 merkantil stilling. Økonomiske vurderinger viser at utvidelsen av samarbeidet får liten eller ingen økonomisk konsekvens for de fire kommunene, når utgiftene fordeles på nytt etter AE- modellen. Eksisterende samarbeidsavtale kan rulleres og tilpasses samarbeidet mellom fire kommuner, henholdsvis Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad. Gjerstad kommune var tenkt med i det interkommunale samarbeidet den gang dette startet opp. Gjerstad valgte den gang å ha PPT i egen kommune, organisert i Familiehuset. Alternative løsninger og konsekvenser Tvedestrand kommune vedtar at Gjerstad kommune ikke tiltrer i den felles pedagogisk psykologiske tjenesten som i dag består av Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune tiltrer i den felles pedagogisk psykologiske tjenesten som i dag består av Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Et fremtidig PPT - samarbeid der Gjerstad også deltar, skal bygge videre på eksisterende samarbeidsavtale mellom Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 PPT - svar på henvendelse fra Tvedestrand 2 Diverse saksopplysninger -19-

20 PPT-sak Gjerstad med i samarbeidet. Tvedestrand ønsker at saken gis ytterligere fakta. Svar på spørsmålene fra Tvedestrand: Alle som er tilsatt i PPT i dag har tilstrekkelig formell kompetanse til å utføre virksomhetens oppgaver. PPT vil til enhver tid bestrebe seg på inneha den nødvendige formelle og reelle kompetansen, og å ha en mest mulig hensiktsmessig kompetansesammensetning i sitt team. En utvidelse av tjenesten vil gi en større faggruppe og en mer robust tjeneste. Ved nytilsetting/ endring i PPT`s personalgruppe vurderes alltid teamets faglige sammensetning. Det er ønskelig å ha psykolog tilsatt i PPT, men det har i de siste år ikke vært mulig å få tak i psykolog i de tilfellene PPT har hatt ledighet og tilsatt nye medarbeidere. Ved naturlig avgang 2015 vil to hele stillinger innenfor PPT bli ledige. Virksomhetens faglige sammensetning vil da igjen være gjenstand for vurdering når disse personene skal erstattes. På spørsmålet om kompestansesammensetning er det viktig å understreke at for sjeldne og /eller spesielle vansker/funksjonshemninger søker PPT bistand og samarbeid med annen- og tredje- linje tjenesten. Dette er i henhold til PPT`S mandat. Det kan også nevnes at det pågår etter og videreutdanning i systemrettet arbeid ( )innenfor PPT. Videreutdanningen er initiert fra Utdanningsdirektoratet. (Se referat fra møtet i samarbeidsorganet 10.juni 2014) Antall saker i dag: Gjerstad kommune: 69 PPT har totalt 257 saker i dag, fordelt mellom de tre kommunene som følger: Risør: 108 Tvedestrand: 97 Vegårshei: 52 For ytterligere informasjon om saker og fordeling innad i PPT-samarbeidet henvises det til oppsett fremlagt i samarbeidsorganet (juni 2014.) Gjerstads inntreden i PPT samarbeidet vil ikke kunne tre i kraft før saken er behandlet i alle fire kommuner. Utvidelse av samarbeidet betinger positivt vedtak i alle kommunene. Risør kommune har ferdigstilt saken. Den eller de kommunene som ønsker tillegg eller ytterligere fakta inn i saken må selv skrive dette som et lokalt tillegg. -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/ Arkiv: G21 Saksbeh: Øyvind Johannesen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/14 Livsløpskomite Kommunestyret Tjenna legekontor - Kommunal overtakelse av driften Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar at driften av Tjenna legekontor overtas av Tvedestrand kommune fra og med Virksomhetsoverdragelse av medfører at kommunen overtar arbeidsgiveransvaret for om lag 3,0 årsverk for 4 personer (2 legesekretærer og 2 sykepleiere). Rådmannen gis fullmakt til å inngå nærmere avtale i forbindelse med denne overtakelsen. I tråd med vedtak i kommunestyre sak nr. 47/14 får rådmannen fullmakt til å forhandle videre med tanke på eventuelt kjøp av bygningsmassen til Tjenna legekontor. Forhandlingsresultatet legges frem for kommunestyret til godkjenning innen utgangen av Bakgrunn for saken Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 97/13 og 47/14 der det m.a. ble vedtatt å kjøpe 2 av 3 private fastlegehjemler ved Tjenna legekontor. Samtidig ble det besluttet å legge de tre offentlige legefunksjonene (tilsynslege, skolehelselege og helsestasjonslege) til de tre kommunalt faste ansatte legene ved Tjenna legekontor. Tjenna legekontor har nå tre fast ansatte kommunale leger på 2,85 årsverk, som er fordelt slik: Fastelegetjeneste 2,05 årsverk Offentlige legetjenester 0,80 årsverk I tillegg er det en privat fastlegehjemmel, slik at det nå er fire leger ved Tjenna legekontor. Kommunen er nå den største partneren ved Tjenna legekontor ved at tre av fire legestillingene er kommunale. I tråd med tidligere fullmakt har rådmannen inngått driftsavtale med den gjenværende private fastlegen og tidligere privat fastlege om fordelingen av utgiftene mellom partene. Avtalen bygger på standardavtale som er utarbeidet av legeforeningen. Det er avtalt at driften frem til kommunestyret har behandlet denne saken går gjennom den tidligere private fastlegens organisasjonsnummer, men at det er kommunen og gjenværende privat fastlege som står ansvarlig for driften fra Frem til har det vært kommunen og 2 private fastleger som har stått ansvarlig for driften. -30-

31 Problemstilling Skal Tvedestrand kommune som den største partneren overta driftsansvaret for Tjenna legekontor fra ? Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak Vedtak i kommunestyret den og , sak nr. 97/13 og 47/14. Gjeldende regelverk på området Lov om helse- og omsorgstjenester, fastlegeforskrift og diverse avtaler mellom KS og Dnlf. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Vedtatt samfunnsdel i vedtatt kommuneplan og plan for tidlig innsats. Samhandlingsreformen. Gjeldende budsjettforutsetninger Nærmere utregninger viser at en kommunal overtagelse av Tjenna legekontor med virksomhetsoverdragelse av om lag 3,0 årsverk, samt de ordinære driftsutgiftene, finansierer seg selv, innenfor den netto budsjettrammen som ligger i vedtatt budsjett for legetjenesten. Det forutsetter at fastelegedelen med om lag 2,05 årsverk skal ha en inntjening på om lag kr. 2,0 mill. pr. hel legehjemmel. Tidligere erfaringstall fra privat praksis viser at dette nivået skal være innenfor et rimelig inntjeningskrav for de kommunale fastlegene. Utgiftene er i standardavtalen mellom partene fordelt slik: Driftsutgifter inkl. lønn til legesekretærer og sykepleiere fordeles etter antall listepasienter pr. fastlegehjemmel. Husleien fordeles med 25 % pr. legehjemmel (1/4 pr. lege, da det er 4 legekontorer ved Tjenna legekontor). Årlig driftsbudsjett for Tjenna legekontor ved kommunal overtakelse er foreløpig satt opp slik: Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter kommunale fastleger kr. 2,40 mill. Lønnsutgifter inkl. sosial utgifter legesekretærer og sykepleiere kr. 1,75 mill. Andre driftsutgifter inkl. husleie og renhold kr. 2,15 mill. Sum brutto driftsutgifter kr. 6,30 mill. Betaling fra en privat fastlege for drift og husleie kr. 0,75 mill. Betaling fra pasienter og Helfo for kommunale fastleger kr. 4,10 mill. Sum netto driftsutgifter kr. 1,45 mill., som er lik kommunens pr. capita tilskudd for fastleger ved Tjenna legekontor. Husleien utgjør kr ,-pr. år for leie av lokalene til Tjenna legekontor. Dette er tilsvarende beløp som de tidligere private fastlegene har betalt i husleie til sitt eget eierselskap. Ved eventuelt kommunalt kjøp av lokalene til Tjenna legekontor kan disse utgiftene bli noe lavere, avhengig av avtalt pris. Nåværende eiere og kommunen har innhentet hver sin takst over eiendommen, som grunnlag for videre forhandlinger om kommunalt kjøp av lokalene. Resultatet av disse forhandlingene med finansiering legges frem for kommunestyret innen utgangen av

32 Lønnsutgiftene til de offentlige legefunksjonene er beregnet til om lag kr. 0,92 mill., som tilsvarer om lag det som har vært kommunens utgifter på dette tjenesteområdet tidligere. Med kommunal overtakelse av Tjenna legekontor og den måten kommunen nå har organisert sin legetjeneste på, vil dermed ikke medføre økte utgifter for kommunen. Forutsetningen er at de kommunale fastlegene har om lag samme inntjeningsevne som de tidligere private fastlegene. Kommuneoverlegefunksjonen er ikke tatt med de ovennevnte utgiftene. Her har kommunestyret vedtatt at Risør og Tvedestrand kommune skal ha felles kommuneoverlege i 100 % stilling. Denne ordningen vil ikke medføre økte utgifter for kommunene. Alternative løsninger og konsekvenser Dersom kommunen ikke overtar driften av Tjenna legekontor vil alternativet være at den gjenværende private fastlegen må ta på seg drifts- og arbeidsgiveransvaret for legekontoret. Det finner rådmannen som lite hensiktsmessig vurdert opp mot at kommunen nå er den største partneren ved Tjenna legekontor, og at de økonomiske beregningene viser at utgiftene for kommunen ligger innenfor vedtatt budsjett for legetjenesten. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunal overtagelse av Tjenna legekontor fra Tvedestrand, Rådmannen -32-

33 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/406-3 Arkiv: F02 Saksbeh: Åse Selaasdal Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/14 Livsløpskomite Kommunestyret Interkommunalt samarbeid - Ressurssenter for økonomi- og gjeldsrådgivning - NAV Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommune inngår avtale med Arendal kommune ved NAV Arendal om deltakelse i Ressurssenter for økonomi og gjeldsrådgivning. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om samarbeidet i tråd med vedlagte samarbeidsavtale. Tvedestrand kommune innarbeider kostnadene kr i budsjettet til NAV fra Bakgrunn for saken Det er ønskelig å få til et faglig interkommunalt samarbeid om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i Aust Agder. Tvedestrand kommune ved NAV er invitert inn. Problemstilling Skal Tvedestrand kommune bli med videre i etableringen av ressurssenter for økonomi og gjeldsrådgivning? Faglige merknader/historikk NAV Arendal/Tjenesteområde Sør (Arendal, Froland, Åmli) søkte Fylkesmannen i 2011 om midler til et forprosjekt for å lage prosjektplan for et interkommunalt prosjekt med hensikt å styrke de kommunale tjenestene innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Fylkesmannen innvilget midler til dette, og i 2012 fikk prosjektet midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til å drifte prosjektet i en oppstartsfase på 3 år. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2014, og målet er et interkommunalt samarbeid for alle kommunene i fylket, foreløpig er det ikke alle som ønsker å være med. -33-

34 Ved NAV Tvedestrand er det tilsatt en gjeldsrådgiver i 70 % stilling. I tillegg gir alle veiledere på NAV Tvedestrand økonomisk rådgivning. Gjeldsrådgivning er et veldig spisset felt. Da det i Aust-Agder kun er Nav Arendal som har et fagmiljø med fler enn en person som jobber med økonomi og gjeldsrådgivning, er det nødvendig med felles etablert fagmiljø for hele regionen. Det er viktig at man følger samfunnets utvikling, det er et felt som eskalerer i omfang og kompleksitet. De siste tre årene har antall betalingsanmerkninger, åpnede gjeldsforhandlinger og inkassosaker økt samtidig er etterspørsel etter økonomiske rådgivningstjenester i kommunene økende. Prosjektet har utarbeidet et forlag til hvordan videre drift skal håndteres, både økonomisk og praktisk. Det er tenkt at det ansettes en 100 % stilling. Det er utarbeidet en modell for kostnadsfordeling og en kometansepakke som forteller hva kommunene får igjen for deltakelsen. Økonomi/fordeling av utgifter for medlemskommune f.o.m Budsjett Sum Lønn inkl sosiale kostnader 100% Leie av lokale Kompetanse midler for ansatt Sum KOMMUNE Fastpris pr kommune Arendal Grimstad Froland Åmli Iveland Evje Bygland Valle Bykle

35 Risør Tvedestrand Totalt Kompetansepakkens innhold: Veilede saksbehandler på nivå 1 og 2 Opprettholde og videreutvikle ekspertsamlinger Opprettholde og organisere faglig fora Gi hjelp til endringer og vedlikehold i fagsystemene som brukes. Videreutvikle og opprettholde rutiner og grensesnitt etter hver enkelt kommune sine behov. 1 gjeldssak Det er tenkt å ansette i en 100 % stilling. 50 % av stillingen dekkes av kommunene ved en lik fordeling pr år på kr Den resterende 50 % av stillingen blir dekket opp ved at de kommuner som har behov betaler kr per gjeldssak ressurssenteret tar, samt salg av tjenester som å utvikle og holde foredrag/kurs innen økonomi og gjeldsrådgivning. Her vil også eventuelle midler fra fylkesmannen for å holde faglig fora og ekspertsamlinger ligge. Vertskommunen har arbeidsgiveransvar som innebærer at de har en garantiordning i forhold til lønn. Prosjektet som har pågått siden 2011 er nå i avslutningsfasen. Prosjektrapport er ikke endelig klar. Prosjektet anbefaler at ressurssenteret blir etablert ved Nav Arendal. Nav Arendal er i dag vertskommunen for prosjektet, og de har sagt seg positiv til dette. Nav Arendal er den eneste kommunen som har et etablert fagmiljø, noe vi anser som helt avgjørende. Det er også god offentlig transport tilbud til Arendal. Gjeldene regelverk på området: Lov om sosiale tjenester i NAV 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Gjeldsordningsloven 1-5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenomrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere. -35-

36 Kommuneloven 28-1b. Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17. Gjeldende budsjettforutsetninger Dette er et nytt samarbeidstiltak. Kostnadene på kr må innarbeides i budsjett for 2015 og i økonomiplanen. Alternative løsninger og konsekvenser Tvedestrand Kommune kan her velge å bli med i samarbeidet eller stå utenfor. Ved å bli med i samarbeidet vil gjeldsrådgiver spesielt, og veiledere generelt få god støtte i sitt arbeide. For gjeldsrådgiver vil det være viktig å ha samarbeidspartnere med samme fagfelt. I samarbeidet er det også lagt inn drift av faglige fora for gjeldsrådgivere og for veiledere som gir økonomisk rådgivning, samt opplæring av alle som har behov. Oppdatering av fagsystemer, maler og veiledere vil det gis støtte til. Den som tilsettes vil også ta en gjeldssak for Tvedestrand Kommune i året. Det vil være muligheter for å kjøpe tjenesten om kommunen har flere saker enn den selv kan håndtere. Kommunen har også mulighet for å leie inn hjelp ved for eksempel opphopninger i arbeidsmengde eller sykdom. Dersom Tvedestrand kommune velger å stå utenfor samarbeidet vil gjeldsrådgiver være uten det fellesskap som gir faglig støtte. Kommunen vil ikke få støtte til oppæring i økonomisk rådgivning for veileder ved NAV, som er et kommunalt ansvar. Siden kommunen har kun en gjeldsrådgiver er dette en stilling som er utsatt ved fravær. Det er ikke andre i kommunen med denne kunnskapen, slik at saker vil ikke kunne bli behandlet i fraværsperioden. Innenfor andre fagfelt jobbes det også på tvers av kommunene for gjensidig økt kompetanse, uten at det påfører kommunen merutgifter. I dette tilfellet er det i tillegg til felles faglig utvikling snakk om å drifte faglige fora, konkret saksjobbing og muligheter for å leie kompetansen ved behov. Det kan stilles spørsmål med om det er nødvendig med en 100 % stilling for å drifte dette. Det er tenkt at 50 % av stillingen skal gå til drifting av faglige fora, ekspertsamlinger, opplæring av veiledere, råd og veiledning samt videreutvikling av felles rutiner. Herunder ligger også at det skal tas en gjeldssak for hver kommune pr. år. Den resterende 50 % stillingen skal finansieres ved salg av tjenester og eventuelt tilskudd fra fylkesmannen. Vertskommunen har arbeidsgiveransvar som innebærer at de har en garantiordning i forhold til lønn. Konklusjon Rådmannen ser det som hensiktsmessig at Tvedestrand kommune inngår i dette samarbeidet. Det vil gi veiledere på NAV en faglig støtte som er viktig i tider da økonomiske problemer er et økende problem i befolkningen. Det er også viktig å tenke faglig støtte for gjeldsrådgiver ved NAV, og muligheten for å få tilgang til god kompetanse når det er vanskelige saker som skal behandles. Viktigheten av mulighetene for å kjøpe tjenester ved behov bør også vektes her. -36-

37 Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Samarbeidsavtale -37-

38 SAMARBEIDSAVTALE FOR RESSURSSENTER 1. Formål Ressurssenteret skal sikre et godt og helhetlig tilbud innen økonomi og gjeldsrådgivning for deltagerkommunene i Aust-Agder. I tillegg skal det jobbes med videreutvikling og heving av kompetansenivå i alle kommunene. Ressurssenteret kan også saksbehandle på nivå 2 og 3 for de kommuner som er i behov av dette. 2. Deltagere Arendal, Grimstad, Froland, Åmli, Iveland, Evje, Bygland, Valle, Bykle, Tvedestrand og Risør. 3. Vertskommunens ansvar Ressurssenter foreslås organisert etter samme modell som legevakten og Østre Agder krisesenter. Det vil si at ressurssenter etableres med en stillingsprosent som kommunene kommer frem til og organiseres under NAV. Det er da NAV leder/enhetsleder i vertskommunen som har budsjett og arbeidsgiveransvaret, som innebærer en lønnsgaranti for ressurssenteret. Det bør etableres et samarbeidsutvalg, slik at alle deltagere har innflytelse. Vertskommunen kan inngå avtaler med nye kommuner om deltagelse i ressurssenteret. Før nye avtaler inngås bør samarbeidsutvalget utale seg. 4. De øvrige kommuners ansvar De øvrige kommunene kjøper tjenester av vertskommunen ihht foreslåtte fordelingsnøkkel. 5. Samarbeidsutvalget Styringsgruppa fra prosjektets tid foreslås som samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget bør ha et statusmøte, tidlig høst, med NAV lederne i alle deltagerkommunene. Dette ifht neste års budsjett og fordeling. Det er viktig at det er en åpen dialog mellom vertskommunen og samarbeidsutvalget, spesielt ifht saker som har betydning flere av deltagerkommunene. 6. Finansiering og økonomi Etter foreslåtte fordelingsnøkkel, skal deltagerkommunene betale inn til vertskommunen 1 gang pr år, med betalingsfrist 1.juli. Endelig oppgjør for regnskapsåret forestås i sammenheng med revisjonsbekreftet regnskap. Dersom endelig regnskap viser regnskapsmessig overskudd skal vertskommunen sette beløpet over på bundet fond. Dersom endelig regnskap viser regnskapsmessig underskudd, og fondsmidler fra tidligere år ikke dekker opp dette, skal hver enkelt -38-

39 deltagerkommunes andel av underskuddet legges til ved akontobetaling for kommende regnskapsår. 7. Oppsigelse/oppløsning Hver av partene kan si opp avtalen med et års varsel regnet fra Det gis ingen form for økonomisk kompensasjon til en kommune dersom den velger å si opp avtalen og tre ut av samarbeidet. Den kommune som evt trer ut av samarbeidet, er ved uttreden forpliktet til å innbetale restverdi av kapitalkostnaden som vedkommende kommune svarer for. 8. Tvister Enhver tvist om forhold etter avtalen, eller med utspring i denne, avgjøres ved frivillig voldgift i henhold til tvisteloven

40 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: F30 Saksbeh: Åse Selaasdal Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 32/14 Livsløpskomite Kommunestyret Anmodning om bosetting av flyktninger 2014 og 2015 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar å bosette 20 flyktninger pr. år fra 2015, d.v.s. en økning på 15 flykninger i forhold til tidligere vedtak. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. De økonomiske og personalmessige konsekvensene, samt utvidelse av tjenestevolumet og bosetning, innarbeides i budsjett for 2015 og i økonomiplan for Bakgrunn for saken Tvedestrand kommune fikk i brev av anmodning om bosetting av 20 flyktninger i 2014 og 20 flyktninger i Brevet følger saken som trykt vedlegg. Problemstilling Hvor mange flyktninger skal Tvedestrand kommune bosette i årene fremover? Faglige merknader/historikk Hvert år anmoder IMDI norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skal kommunene tilby plasser til flyktningene i 2014, og like mange i neste år. Tvedestrand kommune har de siste årene bosatt færre flyktninger enn anmodningen til IMDI tilsier. Kommunestyret må vurdere sitt etiske ansvar ovenfor den nasjonale flyktningstrømmen. Skal Tvedestrand kommune fortsette å ta imot et lavt antall flyktninger, eller skal de nærme seg anmodningen fra IMDI, og ta sin del av felles utfordringer som landet står ovenfor? Tvedestrand kommune har tidligere tatt imot 5 flyktninger pr. år de siste årene. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Tallene for bosettinger de siste årene er slik: -40-

41 I 2010 ble det bosatt 9 enslige voksne og 2 barn. I tillegg kom det 1 voksen og 1 barn på familiegjenforening. Totalt ble det da bosatt 13 personer. I 2011 ble det bosatt 6 enslige voksne. I tillegg kom det 5 voksne på familiegjenforening. Totalt ble de da bosatt 11 personer. I 2012 ble det bosatt 3 enslig voksne. I tillegg kom det 1 voksen og 1 barn på familiegjenforening. Totalt ble det da bosatt 5 personer. I 2013 ble det bosatt 3 voksne og 3 barn. I tillegg kom det 2 voksne og 6 barn på familiegjenforening. Totalt ble det da bosatt 14 personer. I 2014 er det bosatt 4 voksne og et barn. Hittil er det ingen familiegjenforeninger i år. Det er i dag i følge IMDI over 5500 flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse og som venter på å flytte til en kommune. Over 700 av disse er barn i familier, hvorav 200 barn har bodd mer enn tre år i asylmottak. En betydelig del av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. Dette kan, sammen med ordinær bosetting, bidra til befolkningsvekst i kommunen. Det nasjonale presset på å bosette flyktninger som sitter i mottak ved vedtak om at de skal ha opphold i Norge gjør at Tvedestrand kommune også må se på om de tar sin del av ansvaret her. Tidligere vedtak Gjennom budsjettvedtakene de siste årene har kommunestyret vedtatt mottak av 5 flyktninger pr. år. Gjeldende regelverk på området Introduksjonsloven beskriver hvilke rettigheter flyktningene har og kommunens plikter ved bosetting og under introduksjonsperioden. Gjeldende budsjettforutsetninger I dagen budsjett og økonomiplan er det innarbeidet bosetting av 5 flyktninger pr. år. Alternative løsninger og konsekvenser Etter rådmannens oppfatning bør kommunen kunne klare å ta imot totalt 20 flyktninger pr. år. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Dette vil gi kommunen en vekst i befolkningen som er ønsket og som kan gi utslag i økte overføringer fra staten. Rådmannen mener det er boliger til å bosette dette antall flyktninger. Det må vurderes om det er mulig å leie eller om det skal bygges i kommunal regi. Avhengig av alderssammensetningen av de flyktningene som kommer vil det kunne gi noe økte behov innen barnehage, SFO og skole. Flyktningene er også brukere av helsestasjonen og økt antall vil gi økt press på denne tjenesten. Flyktninger bruker også tjenestene i barnevernet noe -41-

42 hyppigere enn andre. I Fylkesmannens kommunebilde 2014 for Tvedestrand kommune skrives det Det er også i stigende grad fremmedkulturelle familier med store barnekull som er utfordrende. For å håndtere økt antall bosettinger vil det være nødvendig å øke ressursene som jobber innen dette. IMDI sier at tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet øker sannsynligheten for gode resultater, og at et godt utgangspunkt er at hver programrådgiver har ansvar for oppfølgingen av ca. 20 programdeltakere. Pr. i dag bruker NAV 1,2 stilling på flyktninger. I dette ligger bosetting, oppfølging av programdeltakere (deltakere på Introduksjonsordningen) og oppfølging videre i inntil 5 år etter bosetting, både for ordinære flyktninger og for familiegjenforente flyktninger. Ved å øke fra 5 til 20 bosettinger årlig vil behovet for ressurser øke. Rådmannen mener det må brukes totalt 2,5 stillinger på dette arbeidet med 20 bosetninger årlig. Å øke antall bosettinger vil påvirke kommunens økonomi. Det vil gi økt flyktningetilskudd til kommunen, samtidig vil det gi økte kostnader i form av introduksjonsstønad, økte lønnsutgifter, øke sosialhjelpskostnader, økte kostnader til undervisning med mer. Det er utarbeidet følgende prognose for inntekter og utgifter ved å motta ytterligere 15 flykninger pr. år: Inntekter Flyktningetilskudd Utgifter Introduksjonsstønad Økte sosialhjelpsutgifter Grunnskole, økte utgifter Økning årsverk Netto inntekt Her er det forutsatt at fordelingen er 10 voksen og 5 skolebarn. Det er gitt et anslag på sosialhjelpsutbetalingene ut fra tidligere års utbetalinger. Det er forutsatt at hovedtyngden av flykninger bosetter seg i 2.halvår hvert år. Tvedestrand kommune kan ha inntjening de neste årene på å motta ytterligere 15 flyktninger pr. år. Det er da viktig at det arbeides godt med integreringen, slik at de blir selvforsørget i løpet av introduksjonsprogrammet. I dag kjøper Tvedestrand kommune opplæring under introduksjonsordningen fra Arendal kommune. Ved å øke antallet flyktninger kommunen tar imot kan det vurderes å utføre denne undervisningen selv, da det kan bli et stort nok miljø for det. Det er også mulig å tenke seg at det kan være muligheter for å samordne opplæringen for minoritetsspråklige grunnskoleelever med voksenopplæring for å hente ut en gevinst. -42-

43 Kommunestyret kan også velge å opprettholde dagens vedtak om mottak av 5 flyktninger pr. år. Det vil da ikke gi økt belastning på noen av tjenestene i kommunen, og det vil heller ikke gi økt befolkningstall på samme måte. Ved å motta et så lavt antall vil det i utgangspunktet ikke være hensiktsmessig å ta hjem voksenopplæringen, da det vil bli et svært lite miljø, og det vil ikke være så økonomisk lønnsomt. Konklusjon Tvedestrand kommune bør ta imot ytterligere 15 flyktninger pr. år de neste årene, d.v.s. totalt 20 flyktninger pr. år. Rådmannen er av den oppfatning at Tvedestrand kommune har et etisk ansvar for å ta sin del av flyktningestrømmen som kommer til landet. Økt antall flyktninger vil også bidra til økt folketall som igjen kan bety økte statlige overføringer. Ved å gjøre et godt integreringsarbeid vil kommunen kunne hente en økonomisk gevinst på dette. Etter rådmannens vurdering bør det opprettes et innvandrerråd, noe som kan bidra til et tettere samarbeid mellom flyktninger og andre beboere samt bedre integreringen av flyktningene. Denne problemstillingen drøftes nærmere i forbindelse med revisjon av kommunens politiske reglement. Tvedestrand, Rådmannen -43-

44 PS33/14Referat-ogdrøftingssaker:-GjennomføringavomorganiseringiOR ogoe,-infoomvelferdsteknologi,-eventuelt -44-