Søknad om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 Søknad om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram 1. Formalia om kommunen Moss kommune Postboks Moss Kontaktperson: Navn: Tore Ekran Tittel: Planrådgiver E-post: tore.ekran@moss.kommune.no Tlf: mob: Begrunnelse for å søke Moss kommune har betydelige utfordringer på det boligsosiale området. En kort oppsummering av situasjonen slik den oppfattes å være i dag tilsier følgende: Vi har et fragmentert boligsosialt arbeid Vi mangler metodikk for felles boligsosial planlegging Vi har behov for kompetanseheving Brukermedvirkningen bør systematiseres Husbankens virkemidler utnyttes ikke godt nok Dette betyr ikke at det ikke er positive prosesser og god samhandling innenfor flere områder av det praktiske boligsosiale arbeidet. Moss kommune har imidlertid behov for å gjennomføre en analyse som bakgrunn for endring av det boligsosiale arbeidet både på plan-, system- og individnivå. En endring som bør medføre økt boligsosial aktivitet og en kobling i mye sterkere grad av det boligsosiale arbeidet opp mot øvrig kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Dette ut fra erkjennelsen om at boligsosialt planarbeid handler om samfunnsplanlegging, areal- og boligpolitikk og ikke minst om levekår og utjevning av sosiale ulikheter. Mye kommunal virksomhet har en boligsosial dimensjon. Det er ønskelig å få opp bevisstheten og kompetansen i forhold til dette. På den måten kan en øke muligheten for at den enkelte lykkes med det å bo. Vi vil senere i søknaden utdype noe av dette nærmere. 1

2 3. Utfordringer Om Moss kommune Moss kommune har i dag innbyggere. Kommunen er i vekst og folketallet vil nå rundt år Moss er en konsentrert bykommune som er et regionsenter og kommunikasjonsknutepunkt med fergeforbindelse over Oslofjorden. Moss inngår, med sin nærhet til Oslo i et større felles arbeids, -bolig- og servicemarked i den funksjonelle Osloregionen med Oslo som senter. Kommunen kommer dårlig ut på den tradisjonelle levekårsindeksen med indikatorer for sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd og arbeidsledighet. Denne situasjonen er med på å legge press på kommunal økonomi og tjenesteyting. Moss kommune har en boligsosial handlingsplan som ble rullert i februar I den forbindelse ble det gjort vedtak i forhold til endrede kriterier for tildeling av bolig, tidsbegrensede leiekontrakter, og aktiv bruk av husbankens låne- og tilskuddsordninger. Det ble i etterkant av denne behandlingen lagt frem en sak om hvordan kommunen kan etablere en aktiv sosial boligpolitikk. Generelle utfordringer Dagens situasjon i Moss kommune kan generelt beskrives slik: Det er et vanskelig privat leiemarked få og dyre leieboliger Det er liten ledighet i kommunale utleieboliger liten turnover Det er for få og for lite samordnede ressurser til booppfølging og bomiljøarbeid Akutte behov styrer tidvis tildelingen Det er gjort en sammenligning av husleier i private og kommunale boliger i Fredrikstad og Moss - utført i november Undersøkelsen har en del usikkerhet statistisk, da det bare er 5 forekomster fra hver boligtype for Fredrikstads vedkommende. For Moss kommune er underlaget ca 70 private enheter. Moss kommunale eiendomsselskap eier de kommunale boligene i Moss. Tallene tyder på at leien på kommunale boliger i Moss ligger 25-30% lavere enn dagens markedsleie. Samtidig viser også tabellen at det er en vesentlig kostnadsforskjell på husleier i Moss og Fredrikstad, 2

3 Moss kommune har samlet utleieboliger. Da er bo- og servicesenter og bofellesskap unntatt. Ser man på disse leilighetene ut fra romstørrelse får man følgende fordeling: 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms 5-roms Dette viser at Moss Kommune har en boligmasse som hovedsakelig består av boliger med relativt få rom. Særlige boligsosiale utfordringer I Moss er det forholdsvis mange personer med behov for bistand til å skaffe og/eller beholde bolig. Vi ser at det kan være uheldig å dele disse menneskene inn i ulike kategorier fordi dette kan virke stigmatiserende og en og samme person kan tilhøre flere grupper. Ut fra den organiseringen som er i dag i kommunen vil vi likevel peke på noen utsatte grupper. Her kan nevnes Flyktninger/innvandrere Det er årlige politiske vedtak om bosetting av flyktninger. Det har til nå ikke vært mulig å oppfylle målene fra Det skyldes mangel på egnede boliger. Utfordringen oppleves størst i forhold til enslige. I tillegg til bosettingsvedtaket har også Moss tilflytting i forhold til sekundærbosetting og familiegjenforening. Kommunen har også en forholdsvis stor andel av befolkningen som er innvandrere. Mange av disse, særlig nye innvandrergrupper, har problemer med etablering i egen bolig. Boliger til personer med alvorlige rusproblemer og/eller alvorlig psykisk lidelse Personer med alvorlige rusproblemer har ofte en lang boligkarriere med mange mislykkede forsøk på etablering. Denne gruppen har behov for tett oppfølging både i forbindelse med etableringen og i etterkant. Personer med langvarig og alvorlig psykisk lidelse har behov for både tilpasset bolig og booppfølging. For noen heldøgns omsorg. Moss kommune har få tilpassede boliger for denne målgruppen. Boliger til mennesker med utviklingshemming Moss kommune var vertskommune for den tidligere sentralinstitusjonen Orkerød. Ved gjennomføringen av reformen for utviklingshemmede på begynnelsen av 1990 tallet valgte mange av beboerne å bosette seg i Moss i kommunalt leiet bolig. De fleste er kommet i en alder hvor det er sannsynlig med frafall de kommende årene. Dette, sammen med flere unge hjemmeboende som har behov for egen bolig de kommende årene, medfører et behov for å gjennomgå de boligsosiale utfordringene på dette området. Er det mulig for flere i denne målgruppen å eie sin egen bolig? Boliger til personer i akutt bolignød Dette gjelder i hovedsak to grupper De som løslates fra fengsel/behandlingsinstitusjoner Tilflytting av bostedsløse Når det gjelder den første gruppen oppleves til tross for inngåtte samarbeidsavtaler at planleggingen av utskrivingen er for dårlig slik at situasjoner må løses akutt. Boliger til unge med sammensatte behov Noen kommer fra ulike barnevernstiltak. Andre har funksjonshemminger og adferdsforstyrrelser som gjør etableringen i egen bolig utfordrende. Samtidig er dette et felt hvor tverrfaglig arbeid og samarbeid mellom virksomheter og forvaltningsnivåer er særdeles nødvendig. 1 Boligsosial handlingsplan for Moss kommune

4 Organisatoriske utfordringer De boligsosiale utfordringene Moss kommune står overfor berører også organisasjonen. Vi er mange aktører gir samhandlingsutfordringer Vi ser behovene i for stor grad ut fra hvert vårt fagområde Vi mangler en systematisk og samlet planlegging Ut fra dette er det betimelig å stille spørsmålene: Har vi det riktige boligtilbudet Bruker vi de boligene vi har riktig? o Leiebolig, gjennomgangsbolig egen bolig. Hvordan utvikle en modell der det langsiktige målet er etablering i det ordinære leiemarkedet /eie egen bolig Har vi den riktige organiseringen Bruker vi organisasjonen riktig? o Gjelder både system/plannivå og individnivå. Hvordan kan vi utvikle rutiner som optimaliserer samhandlingen på tvers i kommunen og som sikrer en helhetlig boligsosial utvikling. Kompetansemessige utfordringer Moss kommune ønsker å bli bedre på å løse de boligsosiale utfordringene. Vi ser det boligsosiale utviklingsprogrammet som en mulighet til å utvikle kompetansen og derved øke den boligsosiale aktiviteten. Vi må implementere i organisasjonen et system for kompetanseutvikling og kompetanseoverføring bygd både på evidens og erfaringsbasert kunnskap. Dette gjelder på alle nivåer både politisk og administrativt. Kompetanse i denne sammenheng gjelder selvfølgelig boligsosialt arbeid både på samfunns-,tjeneste- og individnivå. Det berører viktige tema som samfunnsplanlegging, programarbeid, tverrfaglig arbeid, prosjekt- og utviklingsarbeid, kvalitetssikring brukermedvirkning, rutiner m.m. Samtidig er det nødvendig å sette søkelys på fagutvikling og metodearbeid. Stikkord i det mer individrettede arbeidet kan være mestrings-, relasjonsarbeid og kommunikasjon. Det boligssosiale feltet er omfattende og favner mange aktører og mange sider av samfunnsutviklingen og boligpolitikken overfor forskjelligartede grupper og mennesker som stiller svakt i boligmarkedet - fra overordnet planlegging til det å hjelpe enkeltpersoner. Rammebetingelser Kommunen har en boligsosial handlingsplan og intensjon om en aktiv sosial boligpolitikk. Dette krever en evaluering av nåværende situasjon og å synliggjøre det boligsosiale arbeidet bedre i kommuneplan og økonomiplan. Det handler om en forståelse av at selv om vi har særlige utfordringer på dette området bør det ikke ses som en særtjeneste, men som noe både administrasjon og politikere har et forhold til gjennom det ordinære planarbeidet. Moss kommune skal i 2010/11 rullere sin kommuneplan. 4. Hovedmål Vårt utgangspunkt er at utviklingsprogrammet skal bidra til oppfyllelse av følgende hovedmål: 1. Moss har et variert botilbud som imøtekommer innbyggernes behov. 2. Det er etablert et system for helhetlig boligsosial planlegging som en del av kommunens øvrige planarbeid. 3. Det boligsosiale arbeidet har en effektiv organisering og god kompetanse. Det er et systematisk samarbeid mellom alle berørte aktører. Hovedmålene beskriver den situasjonen vi ønsker å være i etter gjennomføringen av et vellykket boligsosialt utviklingsprogram. 4

5 Det første hovedmålet peker mot bruker/innbygger og et boligtilbud som er i tråd med behovet. De to andre hovedmålene berører planlegging, kompetanse og organisering og bygger opp under det første. Videre arbeid med målstruktur effektmål, resultatmål samt strategier og tiltak gjøres i etterkant av foranalysen. 5. Organisering og forankring Dagens organisering av det boligsosiale arbeidet Sosialtjenesten som i dag er en del av NAV kontoret i Moss har et viktig ansvar for det boligsosiale arbeidet. Det inkluderer tildeling/hjelp til å få bolig, bostøtte og husbankens virkemidler for øvrig. Moss kommunale eiendomsselskap (MKE) eier alle de kommunale leilighetene og leietaker inngår kontrakt med MKE. De er også ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunens boligmasse. MKE driver ut fra et selvkostprinsipp. NAV dekker tomgangsleie ut fra bestemte kriterier. Tildeling av bolig gjøres av NAV kontoret i et nært samarbeid med mange berørte instanser. Interne samarbeidspartnere er rus- og psykiatritjenesten, tjenestene for funksjonshemmede, flyktningetjenesten, barnevern, sykehjem, hjemmesykepleien, kommunalavdeling helse og sosial, planmyndigheten. Eksempler på eksterne samarbeidspartnere er distriktspsykiatrisk senter(dps), intermediæravdeling psykiatri, sosialmedisinsk poliklinikk, rusinstitusjoner. I tillegg er det opprettet samarbeid med Kriminalomsorgen region øst i forhold til bolig for løslatte. Disse er ofte behovsleverandører og har en veilederrolle i enkeltsaker. Organiseringen av det boligsosiale utviklingsprogrammet Moss kommune ser arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram som et programarbeid hvor prosjektarbeidets metode og organisering tas i bruk. Mens prosjektmetodikken bygger på at en aktivitet organiseres adskilt fra øvrig virksomhet, er programmet som en paraply som overbygger og integreres i de delprosjekter og aktiviteter som foregår på området. Dette kan godt være prosjekter som settes i gang som resultat av programmet eller eksisterende prosjekter og virksomheter. Kommunen ønsker å synliggjøre det helhetlige og overordnede perspektivet ved at det administrative ansvaret legges til rådmannen. Det er også en stor politisk interesse for dette arbeidet i kommunen. Det foreslås derfor at formannskapet blir styringsgruppe. Dette sammenfaller også med en programtankegang og det å tydeliggjøre både viktigheten av arbeidet og at det er sektorovergripende. Det vil under styringsgruppa bli nedsatt en administrativ programgruppe med tverrfaglig- /tverrsektoriell sammensetning og brukerrepresentasjon under ledelse av en programleder/prosjektleder i 100% stilling. Det vil i dette utviklingsarbeidet bli lagt vekt på å trekke inn sentrale eksterne samarbeidspartnere i arbeidsgrupper, referansegrupper og gjennom dialogmøter. Det boligsosiale området kommunale planer Det boligsosiale arbeidet er beskrevet i særplaner som Boligsosial handlingsplan og Aktiv sosial boligpolitikk som følger vedlagt. Disse planene legger viktige føringer for dette arbeidet: Det er viktig å se bostøtte, boligtilskudd og startlån i sammenheng, slik at flere får mulighet til å eie egen bolig. 5

6 Det er en målsetning at flest mulig som ønsker skal eie sin egen bolig, men behovet for øke kommunens boligmasse vurderes kontinuerlig, slik at det kan tilbys flere utleieleiligheter til aktuelle målgrupper. Moss boligbyggelag og kommunen arbeider videre med et opplegg for en boligsosial utbygging, der målgruppen først og fremst er personer som har problemer med å komme inn på det ordinære selveiermarkedet. 6. Samarbeidspartnere Et regionalt perspektiv Mosseregionen består av kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler med til sammen innbyggere pr I utstrekning er Mosseregionen liten med 513,4 km2 samlet landog ferskvannsareale. Bykommunen Moss som har 53% av befolkningen i regionen har bare 2,5% av landarealet. Regionen står overfor store felles utfordringer og kommunestyrene har nå vedtatt at kommuneplanene skal rulleres samtidig. Flere av de boligsosiale utfordringene vil være sammenfallende for regionskommunene og Moss kommune ønsker derfor i forbindelse med deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram å utrede mulighetene for regionale samarbeidsområder innenfor dette feltet. Aktuelle samarbeidspartnere for øvrig Det er flere eksterne samarbeidspartner som det vil være aktuelt å trekke med i arbeids- og referansegrupper og gjennom dialogmøter: Helseforetaket Sykehuset Østfold Husbanken Utbyggere eksempelvis boligbyggelaget Private aktører i boligmarkedet Politiet Namsmannen Dette må ikke betraktes som en uttømmende liste. Det videre arbeid med foranalyse og handlingsplan må konkretisere dette nærmere. Frivillige organisasjoner Lokalsamfunn Moss kommune har utarbeidet en egen plan for Frivillighetspolitikk Kommunen ønsker å legge til rette for et godt samarbeid med frivillig sektor. I noen tilfeller kan dette formaliseres gjennom partnerskapsavtaler. Det er viktig å videreutvikle en samarbeidskultur som tilrettelegger for frivillig innsats. Det er opprettet et eget Frivillighetsforum med et bredt spekter av frivillige organisasjoner hvor Frivilligsentralen er sekretariat. Dette vil kunne være en arena for samhandling og dialoger rundt temaer knyttet til boligsosialt arbeid. Nærmiljøarbeid er også vesentlig for å utvikle robuste og gode bomiljøer hvor både flere generasjoner og flere kulturer kan bo sammen. Lokale velforeninger og nærmiljøutvalg vil være naturlige samarbeidspartnere i den forbindelse. 7. Brukermedvirkning Moss kommune ønsker i dette programarbeidet å ha et brukerperspektiv. En konsekvens av et slikt perspektiv er brukermedvirkning både på system og individnivå. Brukeren har rett til en reell medvirkning i forhold til eget tilbud. Brukermedvirkning handler om innflytelse og selvbestemmelse og å bli sett og hørt. Det vil være naturlig at representanter for relevante brukerorganisasjoner inviteres inn i prosjektet enten i prosjektorganisasjonen eller gjennom egne dialogfora. I tillegg ønsker vi å ha et spesielt fokus på den individrettede brukermedvirkningen. Det er viktig å øke brukerinvolveringen og medvirkningen i utviklingen av nye tiltak, særlig fra de mest utsatte og 6

7 svakt fungerende gruppene. Et eksempel på dette er at vi er på idestadiet når det gjelder et tilbud til 5-6 personer som har gjentatte mislykkede etableringer i bolig bak seg. Årsaken til at dette ikke har lykkes er forskjellige, men det som er felles for disse menneskene er utfordringer knyttet til rus og adferd. Hvordan ønsker den enkelte av disse personene å bo? Hva slags støtte trenger de i hverdagen? Hva skal til ut fra deres synspunkt for å få til en vellykket boligetablering? Vårt utgangspunkt er en prosess hvor de deltar med en opplevelse av reell medvirkning i hele prosessen fra start type bolig eie/leie geografisk plassering/tomtevalg byggeprosessen hvis bygging naboskapsarbeid m.m. Høgskolen i Østfold er opptatt av brukermedvirkning. Det bør vurderes om de kan følge arbeidet med utviklingsprogrammet i Moss kommune med særlig fokus på dette temaet både i forhold til veiledning og få en erfaringsbasert læring. 8. Referanseprosjekter På vei til egen bolig/oppføring av 24 rekkehusleiligheter I perioden ble det bygget 24 leiligheter i Moss fordelt på fire tomter for å oppnå integrasjon i nærmiljøet. Leilighetene var tiltenkt personer med oppfølging av medarbeidere fra psykiatri- og rustjenesten. Beboerne har ordinære husleiekontrakter. Det er ingen base for ansatte og ingen fellesrom. En stor utfordring har vært å skape et stabilt bomiljø, noe man har lykkes med i stor grad. Prosjektet er videreført og implementert i rustjenesten. Prosjektet førte til at bemanningen økte med ett årsverk. Prosjekt Kontra utkastelse Prosjektet startet i 2007 og ble sluttført Målsettingen var å redusere omfanget av begjærte og gjennomførte utkastelser i Moss kommune. Det er arbeidet med å etablere kontakt og samarbeid mellom leietaker, utleier, namsmannen og sosialtjenesten. Det er også utarbeidet og innført nye rutiner i sosialtjenesten for oppfølging av personer som står i fare for å bli kastet ut fra boligen sin. Antall begjæringer og antall gjennomførte utkastelser er redusert med nesten 17% i prosjektperioden. Resultatene viser også at Moss har en svært god løsningsgrad sammenlignet med de andre Østfoldbyene. Det er en mindre andel av begjæringene som resulterer i utkastelse. Prosjektets arbeidsform og metode er implementert i NAV-sosialtjenesten. ACT Assertive Community Treatment Dette er et nasjonalt pilotprosjekt som omfatter kommunene i Mosseregionen og sykehuset Østfold HF etter et initiativ fra Moss kommune. Det innebærer opprettelsen av et oppsøkende team med tverrfaglig kompetanse som behandler og gir tjenester til mennesker som har alvorlige mentale lidelser med tilleggsproblemer som eksempelvis rusavhengighet. Teamet leverer både statlige og kommunale tjenester. ACT teamet hadde ved utgangen av 2009 ca. 50 pasienter hvorav halvparten kommer fra Moss. Econ, som evaluerer teamets arbeid, har laget en mellomrapport der prosjektet beskrives som vellykket med gode tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og kommunehelsetjenesten er det siste prosjektåret og man arbeider for at ACT-teamet fra 2011 skal bli en fast tjeneste i samarbeid mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Mosseregionen. Oppsøkende rusteam Prosjekt Oppsøkende RusTeam er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten v/ Sykehuset Østfold HF - Sosialmedisinsk poliklinikk Moss, og kommunal rustjeneste v/ Psykisk helse og rus i Moss kommune, NAV Moss, og NAV Rygge. Prosjektet har som mål å utvikle en modell for samhandling mellom og innenfor forvaltningsnivåene som kan heve 7

8 kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet til personer med sammensatte lidelser rus/psykiske vansker Oppsøkende rusteam (ORT) startet 1. Mars I henhold til rusmiddelpolitisk handlingsplan for Moss skal prosjektet implementeres i ordinær drift i løpet av 2009 og kommunens medarbeider i teamet per d.d. plassert i det lokale NAV-kontoret. Et vesentlig element i metodikken i ORT er samhandling mellom kommuner og med spesialisthelsetjenesten (SMP ruspoliklinikken). Samhandling og koordinerende tiltak fører til at ORT fanger opp unge mennesker som ellers ikke ville ha kommet til behandling eller fått oppfølging i kommunen. IP blir utarbeidet. Samhandling og koordinering av tjenestetilbudet gir helhet og sammenheng for den enkelte. Mange kommer i behandling eller får oppfølging i kommunen. ORT styrker tjenestetilbudet før/under behandling, for de som avbryter behandling/ikke møter og gir kontinuitet over tid ved behandling eller oppfølging i kommunen. 9. Økonomi for utviklingsprogrammet Planfasen Tekst Utgifter Inntekter Prosjektleder 100 % Foranalyse/Kjøp av tjenester Kompetansetiltak/Drift Tilskudd Husbanken Sum budsjett Det forutsettes 100% stilling for Program-/prosjektleder i 8 mnd. Foranlyse/kjøp av tjenester anslås til ca Resterende foreslås brukt til i hovedsak kompetansetiltak Det gjelder aktiviteter som: Dialogmøter med brukere og samarbeidspartnere Studieturer. Konkrete kompetansetiltak rettet mot politikere, administrasjon og tjenesteytere Nettverkssamlinger Gjennomføringsfasen Fase Direkte kommunal finansiering Kommunal egeninnsats Finansiering fra Husbanken 1. Forberedende X 2. Plan X 1 mill kroner 3. Gjennomføring År 1 År 2 År 3 20% 30% 40% 10% 10% 10% 1,5 mill kroner 1,5 mill kroner 1,5 mill kroner Tabellen dokumenterer en kommunal egenandel i gjennomføringsfasen fordelt på direkte finansiering og egeninnsats. Det forutsettes at det lages årlige budsjett. 8

9 Det vi vil med prosjektet tenke nytt øke kompetansen.. gjøre noe sammen.. få økt boligsosial aktivitet.. fokus på livskvalitet og levekår Utvikle gode bomiljøer for alle Moss 26.mars Paul-Erik Krogsvold Ordfører 10. Vedlegg 1. Boligsosial handlingsplan. 2. Aktiv sosial boligpolitikk. 3. Prosjektrapport prosjekt Kontra utkastelse. 4. Informasjon om prosjekt På vei til egen bolig/oppføring av 24 rekkehusleiligheter. 5. Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Moss kommune om bosetting ved løslatelse. 9