«Å snakke med ALLE GRAVIDE om alkohol»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Å snakke med ALLE GRAVIDE om alkohol»"

Transkript

1 «Å snakke med ALLE GRAVIDE om alkohol» D A G 2 Erfaringer ved bruk av kartleggingsskjemaet TWEAK i både majoritets- og minoritetsbefolkning Dag 2 side 1

2 Majoritets-minoritetsbefolkning Presentere kartleggingsskjema Tweak Bakgrunn for kartlegging Kartlegging av den gravide Samtalen med den gravide Dag 2 side 2

3 TWEAK (TWEAK + tre spørsmål modifisert for gravide fra AUDIT-C) Tolerance (toleranse) Worried (bekymret) Eyeopener (drink om morgenen) Amnesia («black out») K(c)ut down (redusere) Dag 2 side 3

4 TWEAK Dag 2 side 4

5 Alkoholenhet/glass En alkoholenhet inneholder g ren alkohol. Styrkegraden mellom drikkeslagene varierer slik at én enhet/glass blir ca 33 cl øl/rusbrus cl vin 8 cl hetvin 4 cl brennevin Dag 2 side 5

6 Et hjelpeskjema til TWEAK finnes på følgende språk: Albansk Arabisk Litauisk Engelsk Russisk Somali Sorani Polsk Spansk Tamilsk Tyrkisk Urdu De kan lastes ned fra Oversettelsene brukes for at alle kan forstå spørsmålene på norsk og kan fylle ut det norske skjemaet. Dag 2 side 6

7 Prosjekt God start -tidlig livsstilskartlegging D A G gravide 7 jordmødre Mål for prosjektet Alle gravide skal gjennomføre et rusfritt svangerskap Forelder får gode alkoholvaner også etter at barnet er født Kartlegging med tweak og påfølgende samtale Brukerundersøkelse Både helsepersonell og de gravide er fornøyd med bruk av kartleggingsverktøy Alle jordmødrene i Bergen kommune fikk veiledning hver 6 uke i 1 år Dag 2 side 7 -

8 Bruk av rusmidler i gruppen som forbereder seg på å bli foreldre Kvinner som føder sitt første barn er nå i gjennomsnitt 30,8 i Oslo, 28 år gamle på landsbasis Far er i gjennomsnitt over 30 år. SSB Alkoholforbruket har gått jevnt opp fra 1970 tallet og frem til i dag Det er en økning for begge kjønn, men økningen har vært sterkest blant kvinner Det norske drikkemønster er veldig beruselsesorientert med konsum av store mengder alkohol i helger og til fest. Dette gjelder særlig menn og kvinner under 30 år Drikkemønsteret paret har etablert kan harmonere dårlig med den kommende foreldrerolle Mor Barn studien 2014/SIRUS rapport 2/2007 Det norske drikkemønster Dag 2 side 8

9 Bruk av alkohol blant kvinner Det gjennomsnittlige forbruket av alkohol for kvinner i alder for førstegangsfødende er mer enn dobbelt så høyt som deres egne mødre hadde på egen alder De siste 20 årene er det flere kvinner som drikker, og andel kvinner som drikker mer enn 2 ganger i måneden Kvinner under 30 år drikker seg oftere beruset, og oftere mer per gang enn de over 30 år SIRUS rapport 2/2007 Det norske drikkemønster, SIRUS rapport 4/2009 Bruk av alkohol blant kvinner, SIRUS rapport 8/07 Rusmiddelmisbruk blant unge voksne, 21 til 30 år Dag 2 side 9

10 Bruk av alkohol i graviditet Norsk undersøkelse Dr. med. Astrid Alvik, Oslo 2007 Hver fjerde kvinne oppgav å ha drukket med høy promille minst en gang i løpet av de fem første ukene av graviditet 78 % drakk alkohol selv om graviditet var planlagt 86 % oppga at de la om alkoholvanene etter at de fikk påvist svangerskap 4,3 % oppga å ha drukket 12 alkoholenheter eller mer ved en drikkesituasjon minimum en gang i løpte av de første 12 svangerskapsukene 40 % opplyste at de ikke var totalavholdende siste trimester Dag 2 side 10

11 Nyere forskning Norske kvinner er svært lojale mot helsemyndighetenes råd om å kutte alkohol når de blir gravide De kvinnene som hadde et høyt alkoholforbruk før graviditeten gjenopptar alkoholkonsumet raskt etter fødsel, kanskje allerede før barnet er 3 måneder Enslige mødre drikker sjeldnere, men mest Alt tidlig i svangerskapet reduserer kommende fedre alkoholbruken sin betydelig Endringene i alkoholvaner synes å komme innenfra, kan forståes som uttrykk for en tidlig identifisering av farsrollen Doktorgrad ved psykologspesialist Sonja Mellingen Dag 2 side 11

12 Det er behov for tydelig informasjon om nulltoleranse i graviditet 13 % oppgir å ha vært totalavholdende før de ble gravide 19 % drakk seg full før de visste at de var gravide 52 % drakk litt før de visste at de var gravide 84 % sluttet helt å drikke da de fikk vite at de var gravide En av tre (34 %) var bekymret fordi de hadde drukket alkohol før de visste at de var gravide Fem av ti (47 %)oppgir at de kjenner noen som drakk litt alkohol under svangerskapet Undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet 2012 Dag 2 side 12

13 Fakta Alkohol er det rusmidlet som kan gi mest omfattende skader på fosteret Det finnes ingen sikker nedre grense for alkoholinntak i svangerskapet Selv små mengder alkohol kan ha innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet Alkoholbruk i svangerskapet øker faren for misdannelser, dårlig vekst og avvikende utseende Problemene varer livet ut Kilde: Rapport alkohol og graviditet, Sosial og Helsedirektoratet Low dose alcohol exposure during pregnancy does it harm?, Swedish National Insitute of Public Health, The Association of Mild, Moderate, and Binge Prenatal Alcohol Exposure and Child Neuropsychological Outcomes: A Meta-Analysis.Flak AL, Su S, Bertrand J, Denny CH, Kesmodel US, Cogswell ME, pub. Med. Aug Dag 2 side 13

14 Betydning av støtte fra partner Det har vært lite fokus på partners helseadferd i graviditet Det er påvist sammenhenger mellom partners helseadferd og den gravides helseadferd Norske menn reduserer alkoholforbruket når partneren blir gravid (Mellingen et al 2013) Graviditet er en svært gunstig tid for intervensjon i forhold til helsevaner til partner Foreldreskap fører med seg en re-evaluering av livsstil og familiebehov muligheten til å engasjere partner i dialogen om verdier og helseadferd i familien er viktig å prioritere Dag 2 side 14

15 Meny og agenda Barnet i magen Kosthold Alkohol Røyking Mosjon Psykisk helse Dag 2 side 15

16 D A G 2 Dag 2 side 16

17 D A G 2 Dag 2 side 17

18 Motiverende samtale Evidensbasert metode Klientsentrert samarbeid Empatisk, reflekterende lytting Grunnleggende ferdigheter Bekreftelse Åpne spørsmål Reflesjoner Oppsummeringer Dag 2 side 18

19 Praksiserfaring 1. 1.gangsgravid, 29 år, norsk, samboerforhold, frisk, ikke planlagt graviditet, godt nettverk Praksiserfaring 2. 1.gangsfødende, 32, litauisk, kom til Norge for å arbeide, gift, frisk, planlagt graviditet, ikke familie i Norge, venner i samme situasjon Informasjon til den gravide og partner -vi spør om det er greit å svare på noen spørsmål om alkoholvaner -vi spør alle gravide -vi ønsker å hjelpe de som har behov for det Kort innføring av skjema Dag 2 side 19

20 Praksiserfaring 1 Kvinnen skårer 0/7/0. Hun svarer at hun drikker 2-4 ganger i måneden og mellom 7-9 enheter alkohol og drikker ofte 4 glass alkohol en gang i måneden, ikke alkohol i graviditeten Praksiserfaring 2 Kvinnen skårer 3/7/2. Hun drikker 4 alkoholenheter før hun begynner å merke de første effektene av det og det har hendt at en venn eller familiemedlem har fortalt henne om ting hun har sagt eller gjort som hun ikke kunne huske, i siste året før graviditeten. Hun drikker alkohol månedlig eller sjeldnere, 1-2 enheter i graviditeten Dag 2 side 20

21 Samtale om alkoholvaner Hvordan var det å svare på spørsmålene? Utforske alkoholbruk i året før graviditeten, i graviditeten Alkoholvaner hos partner? Dag 2 side 21

22 Informasjonsutveksling å informere i dialog U-T-U Utforske hva kvinnen og partner allerede vet Tilby informasjon Utforske hva den gravide og partner tenker om det Dag 2 side 22

23 Tilby brosjyren Den beste starten fra helsedirektoratet Informasjon om barnet som er avhengig av mor Hvorfor ta sjansen å drikke alkohol under graviditeten? Forklarer hvordan alkohol kan skade barnet Kutte alkohol i planlegging av svangerskap Sosialt press for å drikke Gi de tro på at de er viktige for barnet sitt! Partnerstøtte er viktig! Dag 2 side 23

24 Utvidet hjelp på grunn av alkoholbruk i graviditeten Rutine Forebygging av skader hos ufødte barn på grunn av rusbruk i svangerskapet Sikre at den gravide får en god oppfølging Dag 2 side 24

25 Hvordan kartlegge den gravide? D A G 2 -tydelig presentasjon av skjema -kvinnen og partner fyller ut skjemaet -jordmor vurderer skjema ift skåringsverktøy -Vi samtaler om svarene på skjema -U-T-U - tilby brosjyre, presentere den -Motiverende samtale -Tilbyr hjelp etter behov Rusfri start - forsterket helsestasjon -Rutine for oppfølging i Bergen kommune Dag 2 side 25

26 Snakkomrus.no Dag 2 side 26

27 Viktige forutsetninger Bruk av TWEAK innføres som rutine ved kontoret slik at alle gravide blir bedt om å svare på spørsmålene, også kvinner fra andre kulturer Brukes så tidlig som mulig i svangerskapet dvs. under første konsultasjon rett etter at graviditet er bekreftet Kvinnen skal selv fylle ut skjemaet Kvinnen skal få muntlig tilbakemelding på utfylt skjema uavhengig av hva hun har svart Kvinnen skal tilbys støttetiltak så raskt som mulig hvis det er behov for det Dag 2 side 27

28 Informasjon til alle før utfylling Det er en rutine hos oss at alle gravide blir spurt om å fylle ut skjemaet Målet er at alle gravide har kunnskap om alkoholens virkninger på fosteret, og at de som har problemer får hjelp Etter utfyllingen går vi gjennom besvarelsen og har en samtale Skjemaet er anonymt og makuleres etterpå Det er frivillig om du vil fylle ut skjemaet Dag 2 side 28

29 Journalføring Det føres på helsekortet og i journal: «Tweak utført». Hvis poengtallet og etterfølgende samtale ikke krever oppfølging, skal skåren ikke påføres Hvis skåren og samtalen viser at den gravide drikker i svangerskapet, skal hun følges opp. Da noteres resultatet av samtalen i kvinnens journal med planlagte tiltak og skår Tweak-skjemaet makuleres etterpå Dag 2 side 29

30 Tolkning av resultat og tilbud om oppfølging De fem første spørsmålene er det opprinnelige (amerikanske) TWEAK, og omhandler forhold knyttet til avhengighet Siste del er tre spørsmål modifisert for gravide fra AUDIT-C Samme skår på de siste spørsmålene kan medføre forskjellig drikkemønster, og forskjellig hjelpebehov Husk at høyt forbruk av alkohol før svangerskap kan bety at kvinnen vil ha behov for hjelp, selv om hun på skjema oppgir at hun ikke bruker alkohol under graviditet Klinisk skjønn er alltid viktig Dag 2 side 30

31 Et utfylt skjema skal ikke erstatte samtalen men skal være et hjelpemiddel for å: Spørre om alkoholbruk på en god og effektiv måte Finne de som har behov for hjelp En utforskende samtale skal avklare om kvinnen er motivert for endring ambivalent eller ikke klarer å endre uten betydelig hjelp Dag 2 side 31

32 Rådgivningsstrategier Motivasjon Kartlegging med feedback Informasjonsutveksling NB: undersøke hva personen allerede vet Mestring Tilby en meny med ulike fremgangsmåter Gi støtte Formidle håp Tilby råd, spørre om lov Ved tilføringsstrategier er det to viktige utfordringer: Forbered kvinnen, få tillatelse til å tilføre og dermed øke sjansen for samarbeid Ivareta kvinnens aktive deltakelse i endringsarbeidet Dag 2 side 32

33 3. time Når den gravide bruker alkohol aktuelle lovbestemmelser Øvelse D A G 2 Dag 2 side 33

34 Rusens funksjon Bruk av rusmidler kan ha mange ulike funksjoner både for enkeltindivider og for grupper av mennesker. Rusens funksjon bringer budskap om en mengde faktorer i et menneskets indre og ytre liv Å bli sett/skjult, dempe håpløshet, medisinering, spenning, minske symptomer, lært reaksjonsmønster, god følelse, tilhørighet osv Hensiktsmessig med kartlegging av hvilke funksjoner som i størst grad igangsetter og opprettholder den gravides rusmiddelinntak Kunnskap om rusens funksjon gir indikasjoner i forhold til hvor videre oppfølgingsfokus skal være (Kartleggingsfokus basert på Ann-Gerd Melin & Christina Nesholms liste over rusens funksjon i boken: Behandlingsplanering vid misbruk) Dag 2 side 34

35 Gradering av hjelpebehov Kvinner skal raskt tilbys riktig tilpasset oppfølging. Frivillige tiltak skal prøves først, eller det skal vurderes som utilstrekkelig. Aktuelle tiltak: Informasjon Motiverende samtale Kontrolltiltak som rusmiddeltesting Forsterket oppfølging av jordmor Frivillig henvisning til rusbehandling Frivillig innleggelse i institusjon Tvangsinnleggelse i institusjon Dag 2 side 35

36 Meldeplikt til kommunen Lov om helsepersonell 32 Uten hinder av taushetsplikten etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at fosteret vil ta skade, jfr Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Samme bestemmelse er tatt inn i Lov om barneverntjenester og Lov om familievern Samme paragraf hjemler opplysningsplikten Dag 2 side 36

37 Barnevernets rolle under graviditet Meldeplikten til barnevernet kommer først til anvendelse når barnet er født. Det er mulig å innlede samarbeid med barnevern før fødsel når den gravide samtykker Ref: Rundskriv 1/46-95, Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Dag 2 side 37

38 Tilbud til gravide og partner i vår kommune Hvordan melder jeg sak vedr gravid? Hvem i «den kommunale helse- og omsorgstjeneste» har ansvar for gravide med rusproblemer i vår kommune? Hvem kan tilby samtaler? Hvem kan ta ansvar for kontrolltiltak? Hvilke erfaringer har vi for frivillig samarbeid med barnevern i graviditet? Dag 2 side 38

39 Hva når frivillige tiltak ikke er tilstrekkelig? Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 10-3 Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Formål Hindre eller begrense at barnet blir påført skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen får tilbud om hjelp for sitt rusmiddelmisbruk, og hjelp for å bli i stand til å ta vare på barnet Dag 2 side 39

40 Institusjonstilbud til gravide i vår region Frivillig innleggelse Tvangsinnleggelse Dag 2 side 40

41 Store geografiske forskjeller i forhold til Hvor ofte tvangsbestemmelsen benyttes Hvor omfattende frivillige oppfølgingsstak en iverksetter Hvor mange rusinntak sosialtjenesten tolererer før en iverksetter tvangsinnleggelse Hvordan er situasjonen i vår kommune? I perioden har det årlig vært mellom 25 og 30 tvangsinnleggelser av gravide. Rokkansenterets rapport, Tvang overfor rusmiddelavhengige 2010 Dag 2 side 41

42 Øvelse Roller Anne (gravid) jordmor observatør (bytt roller) Situasjon Anne forteller under konsultasjon at graviditet ikke var planlagt. Samboer er ukependler. Han er noe ambivalent til å bli far. Hun bekymrer seg mye og sover dårlig. Hun tar seg av og til litt vin for å sove og roe seg når bekymring tar overhånd. Er redd for ikke å fungere på jobb. I helgene får de lite tid til å drøfte foreldrerollen som ligger foran dem, da er de ofte sammen med venner. De er vant med at det i slike anledninger brukes en del alkohol, og det gjør samboer fortsatt, heller litt mer enn vanlig. Anne selv drikker ikke på fest etter at hun ble gravid. Dag 2 side 42

43 Øvelse totalt 30 minutter Fyll først ut TWEAK slik dere tenker at Anne kunne ha gjort det. Fordel roller Anne jordmor observatør Jordmor går gjennom skåringen og gir tilbakemelding til Anne. Forsøk å utforske alkoholbruken ytterligere. Benytt Åpne spørsmål Bekreftelser Refleksjoner Oppsummeringer Bytt roller underveis. Dag 2 side 43

44 Til drøfting Hva vil vi vektlegge i oppfølgingen av Anne og samboer i vår kommune? Hvem er aktuelle hjelpere/samarbeidspartnere? Dag 2 side 44

45 4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 45

46 Motiverende samtale (MI) Er en klientsentrert, målorientert metode som gjennom å utforske og løse opp ambivalens, bygger opp den indre motivasjon for endring Måte å samtale på Å finne frem til og iverksette strategier for forandring Å manøvrere seg rundt motstandskrefter som kan hindre endring gjennom utforsking og bearbeiding av ambivalens overfor atferdsendring Kunnskap om hvordan du kan gjøre det du allerede gjør mer foreldrestyrt og mer resultatstyrt Den gravides stemme blir fremhevet som kilde til kunnskap og løsninger slik at hun kan bestemme sin egen fremtid Dag 2 side 46

47 Filosofien med Motiverende Samtale Motstand vekkes i samspill med omgivelsene Relasjonen er samarbeidende og vennlig Fokus på å løse ambivalens Rådgiver foreskriver ikke bestemt metode eller tilnærming Den gravide har ansvar for egen endringsprosess Fokus på den gravides tro på mestring Dag 2 side 47

48 EDRAS Empati Diskrepans Rulle med motstand Unngå Argumentering Støtt mestring Dag 2 side 48

49 MI stil & holdning MI spirit Utforskende stil Utløse, søker etter klientens ideer, er tålmodig og nysgjerrig Samarbeidende stil Samarbeide, respekt for klientens ideer, ikke overtale, ikke ekspert Autonomi Respektere klientens valg, også ikke-endring Dag 2 side 49

50 Utviklingshistorie Motiverende samtale Startet med Williams R. Miller på Hjellestad-Klinikken i 1982 Utviklet i tett samarbeid med Stephen Rollnick (1991) Inspirert av: Carl Rogers & Thomas Gordon foreldresentrert psykoterapi. Humanistisk teori Transtheoretical Stages of Change Prochaska & DiClemente Selvpersepsjonsteori Daryl Bem Kognitiv dissonansteori Leon Festinger Dag 2 side 50

51 Forskning Det er forskningsmessig godt dokumentert at bruk av MI har god effekt når det gjelder alkoholvaner Lovende resultater i forhold til atferdsendringer som diabetes, overvekt, røyking, kroniske smerter og fysisk aktivitet Fellesfaktor er helseskadelig atferd som kan påvirke helsen i negativ retning og der personens egne beslutninger og krefter er helt avgjørende Samtidig er både profesjonelle hjelpere og det sosiale nettverket viktige støttespillere i en endringsprosess Dag 2 side 51

52 Fire grunnleggende prosesser i MI Engage - engasjere Focus - fokusere Evoke lokke frem Plan - planlegge Dag 2 side 52

53 Engasjere; innled samtalen og bygg relasjon Ønsk velkommen og introduser deg selv 1. Forklar rammene for samtalen 2. Still åpne spørsmål 3. Lytt uten å dømme og avbryte 4. Reflekter og oppsummer det klienten sier 5. Gi passende informasjon (husk å spørre om lov) Verktøy 1. Åpningsstrategi 2. Håndter eventuell motstand med reflekterende lytting 3. UTU for å gi informasjon 4. Åpne spørsmål: Hvordan er det for deg å være her i dag? Hvilke tanker har du gjort deg om situasjonen din, denne samtalen/konsultasjonen? Hva skal vi ha snakket om for at du skal oppleve at det har vært til hjelp å komme her? Hvilke forventninger har du til Dag samtalen/meg? 2 side 53

54 Fokusere; forhandle tema og fokuser på forandring Tilby flere forskjellige emner 1. Fremkall klientens egne ønsker 2. Gi passende informasjon 3. Fortell evt. om hva andre i lignende situasjon har gjort 4. Avklar evt. ambivalens Verktøy 1. Meny/agenda setting 2. UTU 3. Ambivalensvekten 4. Åpne spørsmål: Hva kunne du gjerne tenke deg? Hva drømmer du om? Hvordan vil det være for deg å avstå fra alkohol fremover? Når du kikker fremover og tenker over hvordan du vil tilrettelegge best mulig for barnet ditt, hva er viktig at du gjør nå i forhold til svangerskapet videre? Dag 2 side 54

55 Hente frem forandringsutsagn og øke motivasjonen Overordnede mål Still spørsmål som skaper forandringsutsagn. Når du hører et forandringsutsagn så rett fokus mot det via åpne spørsmål, bekreftende utsagn, reflekterende lytting og oppsummering Verktøy for å øke viktigheten: 1. Hvilke ulemper er det ved den nåværende situasjonen? 2. Hvilke fordeler vil det være ved å være avholdende? 3. Hva ville være det verste som kan skje, hvis du fortsetter å ta et glass vin i ny og ne? 4. Hva ville være det beste som kan skje, hvis du avstår fra...? 5. Hvilken innflytelse vil det ha på familie/fremtid? 6. Skalaspørsmålet Verktøy for å øke troen på egne evner: 1. Hva har du allerede/tidligere gjort? 2. Hvem kan hjelpe? 3. Hvordan kan jeg hjelpe? 4. Hva kan være det minste/letteste/første,du kan gjøre? 5. Spør om lov til å fortelle om muligheter/hva andre har gjort 6. Skalaspørsmålet Dag 2 side 55

56 Planlegg forandringen og lag avtaler om neste skritt Hva er personen klar for? 1. Snakk om neste skritt/handling/nytt møte 2. Anerkjenn personens villighet til forandring eller innsats 3. Avslutt med en oppsummering av samtalen og hva dere har avtalt Verktøy 1. Åpne spørsmål Hva er du klar for? Hva er avtalen rettet mot fremover? 2. Husk SMARTe planer: Spesifikk, Målbar, Attraktiv, Realistisk, Tid 3. Anerkjenn og bekreft personens ønsker, innsats, villighet etc. 4. Oppsummering 5. Uttrykk din tro på at personen rommer ressurser og kompetanser til forandring Dag 2 side 56

57 Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 57

58 Toms kjappe Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller du ønsker å komme i gang med. Eller en endring i livet du har gjort og som du fremdeles går og tenker på. Det kan være noe med endringer i arbeid, jobbe mer/mindre, begynne på et studium, trimme mer, slanke deg, slutte å røyke. Sett dere sammen to og to. En forteller sin historie om endring i 1 ½ minutt, en lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Start når jeg gir beskjed. Bytt på rollene, jeg gir beskjed når dere skal begynne å fortelle historien og når det har gått 1 ½ minutt. Dag 2 side 58

59 Endringsprosessen Føroverveier Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Forbereder Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold Må fremdeles ta noen tenkerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra! Dag 2 side 59

60 Toms kjappe forts. Tenk på din egen «endringsfortelling» Plasser deg selv i en av fasene Tenk på den historien du ble fortalt Plasser sidemannen i en av fasene Sammenlign, hvor dere plasserer dere selv og den andre Dag 2 side 60

61 Endringsprosess Prochaska & DiClemente En generell modell for planlagt atferdsendring røykere Helseatferd, rusmidler, risikoatferd, psykiske lidelser, spiseforstyrrelser Faser og prosesser forut og etter igangsatt endring Endring en gradvis prosess Tre hovedmomenter Mulig å jobbe fornuftig før motivert endring Tilbakefall er vanlig Råd kan ha liten effekt, avhengig av fase Dag 2 side 61

62 Stages of Change Prochaska & DiClemente Dag 2 side 62

63 Føroverveielse ny Kjennetegn Manglende problemopplevelse Lite mottakelig for informasjon Lite innstilt på endring De positive konsekvensene oppleves som større enn de negative Andre mennesker opplever at atferden fører til problemer Atferdsendring kan skje hvis det foreligger et ytre press, men endringen er ustabil og sannsynligheten er stor for at personene går tilbake til gamle vaner når det ytre trykket opphører Beskyttelse i for av Benektelse/vegring Rasjonalisering/bortforklaring Projeksjon/opprør Introjeksjon/oppgitthet Intervensjon Skape ambivalens Understreke autonomi Dag 2 side 63

64 Overveielse Kjennetegn Problemopplevelse Personen opplever negative konsekvenser, men er usikker på hvor stort problemet egentlig er. Ambivalens Opplevelsen av at atferden har både gode og mindre gode sider. Vurderer endring, men er usikker. «Skal jeg forandre meg eller ikke?» Skiftninger i atferd og motivasjon Feller Søker 100% sikkerhet Venter på det magiske øyeblikket Ønsketenking Søker etter det umulige kompromiss For tidlig handling Intervensjon Utforske og løse ambivalens og ta en beslutning Dag 2 side 64

65 Forberedelse Kjennetegn Beslutning om endring i nær framtid Lager konkrete planer Små endringsforsøk Forestillinger om livet etter endringen Intervensjon Å støtte opp om beslutningen Planlegge fremgangsmåter for å nå målet Lage konkrete planer Dag 2 side 65

66 Handling Kjennetegn En positiv og optimistisk fase Endring er nå synlig for andre Reduksjon av problematferden Bestydelig innsats fra den gravide. Endring av atferd, tanker og miljø. Feller For dårlig forberedelse For lite variasjon i mestringsatferd. Klamring til en strategi For liten investering i endringene Gjør det slik som en har gjort før, men mislykkes med Intervensjon Iverksette endringen Aktiv bruk av mestringsstrategier Atferds erstatninger Positiv forsterkning Dag 2 side 66

67 Vedlikehold (Iverksatt handling er ikke varig endring) Oppgaver Konsolidere endringen Vedlikeholde motivasjonen Hindre tilbakefall Lære av tilbakefall Livsstilsendringer (flere runder, flere forsøk) Dag 2 side 67

68 Tilbakefall TYPISKE FORLØP I TILBAKEFALL Sosialt press Tankemessig utfordring av beslutning Situasjoner som er risikable for tilbakefall Dag 2 side 68

69 Beredskap for forandring Matching tilpassing Ta opp spørsmålet om alkohol, annen helseatferd Kartlegg og oppsummer Vurder beredskap til forandring Ikke klar Ambivalent Klar Tilby informasjon Undersøk ambivalens Støtt handling Spør om tillatelse Øk problemforståelse gjennom U-T-U Støtt selvtilliten De gode og mindre gode sidene Realistisk plan Støtt mestringsevne Konkrete fremgangsmåter

70 Ambivalens, motivasjon og endringssnakk D A G 2 Dag 2 side 70

71 Ambivalens Fra latin: satt sammen av ambi (begge) og valens (kraft) Splitting av motstridende opplevelsesaspekter En blir trukket i forskjellige retninger som ikke lar seg realisere samtidig en motivasjonskonflikt Ambivalens en naturlig fase i alle forandringsprosesser Å akseptere ambivalens bruke den som energikilde, som «motoren» i en endringsprosess Dag 2 side 71

72 Ambivalens knyttet til ulike sider ved rusmiddelbruk og endring Ambivalens knyttet til motivasjon for endring Hva er de positive og hva er de negative sidene ved rusmiddelbruken? Hva blir de positive og negative sidene ved endring? Ambivalens knyttet til beslutningstaking Skal jeg forandre meg, eller skal jeg fortsette som før? Tvil om tro på egen evne til å mestre Klarer jeg å endre rusmiddelbruken, eller klarer jeg det ikke? Dag 2 side 72

73 Rådgiving ved ambivalensutforsking Innta en balansert posisjon Se begge sider av saken; de gode og de mindre gode Åpne spørsmål, oppsummeringer, refleksjoner og empati demper ambivalens og gjør beslutningstaking lettere Viktig å tenke gjennom ordbruken Unngå negativt ladede ord, reformuler Få kvinnen mer på gli når en bruker ord hun er mer fortrolig med Konfrontasjon liten virkning Ved oppsummeringer fokuseres det på begge sider av saken og på det å stå midt imellom Systematisk utforsking av faktorer som taler for og mot endring kan gi klarhet i situasjonen og føre til beslutning om å handle Dag 2 side 73

74 Dobbeltsidig refleksjon Vi prøver å holde orden på ambivalens gjennom å splitte og holde atskilt de positive og negative sidene for å skape orden i vår selvoppfatning. Dette gjøres gjennom: Språklige formuleringer, «innerst inne», «egentlig» Bruk av tidsakse, «jeg skal slutte senere/en eller annen gang» Det vil derfor kunne være en ny og viktig opplevelse å bli akseptert for at man føler på to måter overfor samme fenomen En dobbeltsidig refleksjon skal inneholde argumentene for og mot endring. Dag 2 side 74

75 Dobbelsidig refleksjon Vi erstatter splittende ord som «MEN» med bindeord som «OG» og «SAMTIDIG» Personens splittende opplevelse blir speilet tilbake som en helhet: Viser aksept for personens dilemma. Inviterer til å se helheten. En ny måte å tenke om seg selv og sin rusatferd på. Introduserer en ny måte å håndtere motivasjonskonflikten på. Dag 2 side 75

76 ET DILEMMA Ene siden? hva mer? Oppsummere ene siden Andre siden? hva mer? Oppsummere andre siden Stor oppsummerig Den ene siden og den andre siden Hva tenker du om dette? Dag 2 side 76

77 Ambivalensvekten Skaffe oversikt Strukturere kaos av motstridende tanker/følelser knyttet til ønsker/planer om endring Hjelpe med å ta overveid/rasjonelt valg Rådgiver må være foreldresentrert og spørre seg; «hvilke argumenter mener foreldrene er viktigst?» Dag 2 side 77

78 Ambivalensvekten GODE TING MED + MINDRE GODE TING MED - Dag 2 side 78

79 Når en ikke bør utforske ambivalens? Person i alvorlig krise Person i «dårlig fase» ved kronisk lidelse Hos svært resignerte/håpløse foreldre Hos gravide som er blitt alvorlig syke av sitt atferdsproblem (for eksempel hjertelidelse, leversvikt, KOLS) I disse tilfellene er det viktigere å stabilisere situasjonen, gi trøst, oppmuntring og praktisk hjelp Dag 2 side 79

80 Motivasjon og endringssnakk D A G 2 Dag 2 side 80

81 Tenk på noe du vurderer å endre på Dersom du skulle «la deg motivere». Hva bør inngå i endringssamtalen? Hva bør ikke være tema? Muligheter i en samtale? Fallgruver i en samtale? Drøft med naboen noen minutter Dag 2 side 81

82 Motivasjon for endring Erkjennelse av negative konsekvenser Forventning om positive konsekvenser Bekymring over negative konsekvenser Forventning om egen mestring Dag 2 side 82

83 Motivasjonsbegrepet Faktorer som setter i gang, gir retning til og opprettholder atferd Motivasjon to sentrale aspekter Vil kan Tilleggsspørsmål; klar? Dag 2 side 83

84 Motivasjon Vilje til forandring A Vil men tror ikke at man kan B Vil og kan C Vil ikke og tror ikke at man kan D Vil ikke men tror at man kan Tiltro til egen mest Dag 2 side 84

85 Skalaspørsmål en enkel hjelp til å bedømme den gravides motivasjon Viktigheten av forandring På en skala fra 0 10 der 0 betyr ikke viktig og 10 betyr svært viktig hvor viktig er det for deg å endre dine alkoholvaner? Ikke viktig i det hele tatt Svært viktig Tiltro til egen mestringsevne På en skala fra 0 10 der 0 betyr ingen tiltro og 10 betyr stor tiltro hvor stor tiltro har du til at du skal kunne endre alkoholbruken? Ingen tiltro Svært stor tiltro Dag 2 side 85

86 Hovedstrategien i MI; Fokus på forandringsutsagn Å lytte etter, hente frem og forsterke klientens egenformulerte motivasjon Change talk = endringssnakk Ulemper med nåtid Fordeler med forandring Optimisme Intensjon Dag 2 side 86

87 Fem kategorier for endringssnakk Opplevelse av problem Bekymring og negative følelser Ønske og intensjon om forandring Planer og fremgangsmåter Tiltro til egen evne til å gjennomføre endringer Dag 2 side 87

88 Endringssnakk Desire Ville Ability Kunne Reasons Begrunne Commitment Forpliktelse Change Endring Need Behøve Ta steg Kilde: Amrhein et al.2003 Dag 2 side 88

89 Kompasskurs Å snakke om forandring (Miller et al. 2006) Endringssnakk Nøytralt Status quo snakk Motstand Peker mot forandring Peker bort fra forandring Forberedende snakk: Forståelse av problem Ville Kunne Behøve Forpliktelse til forandring (gjøre) Ta steg mot forandring Nøytral diskusjon som kan inneholde flere ulike retninger Vilje til status quo Manglende evne Grunner til s q Behov for s q Forpliktelse til s q Avbryte Uenig Nedvurdere Minimere Argumentere Bytte tema Dag 2 side 89

90 Teknikker for å få frem endringssnakk Direkte spørsmål om problemopplevelse, bekymringer, tro på egen mestring, planer om å endre Balansevekten «fortell litt mer», «hva mer» utbroderinger av utsagn Utforskning av verste bekymringer Andre personers synspunkt / bekymring Se tilbake på tider før problemene oppsto Se fremover. Fokus på håp om bedring Utforske mål / verdier Underdrivende refleksjon Dag 2 side 90

91 Få frem endringssnakk På hvilken måte ville det være bra for deg å? Hva ville være de gode tingene med? Om du bestemte deg for å Hvordan ville du gjøre det? Hvorfor ville du ønske å? Balansen: Hva er de gode tingene med Hva er de mindre gode tingene med? Se fremover. Om du ikke gjør en endring, hva tror du vil skje da? Hvor vil du like å være innen fem år. Hva håper du vil være forskjellig? Dag 2 side 91

92 MI Strategier Personlig og motiverende feedback Ta opp tema:meny/agenda Informasjonsutveksling Møte og håndtere motstand Ambivalensutforskning Lokke frem endringssnakk Hjelp til å ta beslutninger Hjelp til å planlegge endring Prinsipper E empati D diskrepans R rull med motstand A aksepter ambivalens S støtte mestringskompetanse Kommunikasjonsferdigheter Åpne og utforskende spørsmål Lytt nøye og reflekter Oppsummere Dag 2 side 92

93 ØVELSE: Noe jeg har mostridende tanker om og følelser for Gå i grupper á tre. Rollene er gravid kvinne, rådgiver og observatør. Den gravide presenterer en ambivalens knyttet til bruk av alkohol i svangerskapet - Usikkerhet på om det skader å ta et glass vin, hun kjenner andre som har brukt alkohol hvor det gikk bra osv - Samtidig ønsker hun ikke å skade fosteret på noen måte Rådgiver bruker åpne spørsmål, refleksjoner (særlig dobbeltsidig) og oppsummeringer for å få frem og forstå så godt som mulig fortellerens situasjon. Observatøren registrerer rådgiverens ytringer. Bytt om på rollene slik at alle får prøvd seg i de ulike rollene. Dag 2 side 93

94 Litteratur om motiverende samtale Barth Tom & Näsholm Christina. Motiverende samtale -endring på egne vilkår. Fagbokforlaget (2007) Barth T, Børtveit T og Prescott P. Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal akademisk (2001) Ivarsson B H. MI - Motiverande intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren. Gothia (2010) Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Motiverande samtal för barnmorskor (2009) Miller WR og Rollnick S. Motivational Interviewing, Third Edition: Helping People Change. Guilford Press (2012) Prescott P og Børtveit T. Helse og atferdsendring. Gyldendal akademisk (2004) Rollnick S, Miller WR og Butler CC. Motivational interviewing in health care. Helping patients change behavior. Guilford Press (2007) Dag 2 side 94

95 Informasjon om MI på nettet Dag 2 side 95

MI noen ting som hang igjen fra i går?

MI noen ting som hang igjen fra i går? MI noen ting som hang igjen fra i går? Dag 2 side 1 Forskning Forskningsmessig godt dokumentert (RCT-studier) Anbefalt i nasjonale retningslinjer Lovende resultater i forhold til livsstilsendringer diabetes,

Detaljer

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) 4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for

Detaljer

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1 2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag

Detaljer

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) 4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Er en klientsentrert, målorientert metode som gjennom å utforske og løse opp ambivalens,

Detaljer

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) 4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten DAG 2 Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse når det gjelder å samtale

Detaljer

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold 1 Hva er Motiverende Samtale? Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet DAG Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse når det gjelder å samtale

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

11:45 15:00 Alkohol og graviditet. Når den gravide bruker alkohol- lovbestemmelser. Kartleggingsverktøyet TWEAK. Astrid Nygård og Ankie Berthelsen.

11:45 15:00 Alkohol og graviditet. Når den gravide bruker alkohol- lovbestemmelser. Kartleggingsverktøyet TWEAK. Astrid Nygård og Ankie Berthelsen. 11:45 15:00 Alkohol og graviditet. Når den gravide bruker alkohol- lovbestemmelser. Kartleggingsverktøyet TWEAK. Astrid Nygård og Ankie Berthelsen. Pauser etter behov Dag 2 side 1 Alkohol og graviditet

Detaljer

MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog

MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog Smertekurs november 2015 Psykologspesialist Tora Garbo Seksjon smertebehandling og palliasjon Anbefalt kompetanse Motiverende samtale

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner

Detaljer

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO T O R A. G A R B O @ H E L S E - B E R G E N. N O Hvorfor endrer ikke mennesker på adferd som har

Detaljer

2 Alkoholens ulike ansikter

2 Alkoholens ulike ansikter DAG 2 Alkoholens ulike ansikter «Normalt» alkohol inntak til avhengighet Dag 2 side 1 Omfang Overkant av 200 000 personer i Norge som fyller diagnosekriteriene for alkoholavhengighet (alkoholmisbruk),

Detaljer

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus Kommunikasjon med en smak av MI Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus Hva er kommunikasjon? Den «vanskelige» samtalen.. Hvorfor er den så vanskelig? Tabu Skyld Skam Fører ofte til

Detaljer

Bruk av TWEAK som utgangspunkt for samtale med gravide om alkoholvaner

Bruk av TWEAK som utgangspunkt for samtale med gravide om alkoholvaner Bruk av TWEAK som utgangspunkt for samtale med gravide om alkoholvaner Kursrekke i sør, 6. november 2012 Bente Høgmo, Spesialkonsulent/Helsesøster Korus vest KoRus vest, Stavanger Ett av syv regionale

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning Introduksjon til sentrale prinsipper og strategier i MI Gardermoen 13.01.10 Psykologspesialist Tore Børtveit Tore Børtveit www.allasso.no 1 Motiverende

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2

MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2 MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2 Introduksjonskurs i MI 24. og 25. april 2012 Harstad Ann-Heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord EN MI-TEORI Empati - relasjon MI Endringsargumenter + Redusert motstand Forpliktende

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsverktøyet Tweak som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse når det gjelder

Detaljer

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Puhhh... Møtet med pasienten som ikke

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no Motiverende intervju Bakgrunn i amerikansk misbruksbehandling (alkohol) Millers sabbatsår i Bergen 1982 Første publikasjon

Detaljer

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA 06.11.2013 Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad Medlem av Motivational Interviewing Network of Trainers -MINT 1-2 -3 Knips klapp

Detaljer

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? v/rosanne Kristiansen, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Livsstilsendring & motiverende intervju

Livsstilsendring & motiverende intervju Livsstilsendring & motiverende intervju Nidaroskongressen 2017 Psykologspesialist Tore Børtveit Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene og du som

Detaljer

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Overvekt blant barn og unge Konferanse i Tune rådhus 9. mars 2016 Anne Høiby 1 Definisjon av MI MI er en samarbeidende samtalestil som

Detaljer

Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim

Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim Kristiansand, 15.2.2011 Matz Seifried Hasjavvenning i vår regi Juni 2010 Individuelt tilbud 2007 Forberedelser Omorgani -sering 2008-2009 3 gruppekurs Individuelt

Detaljer

motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer

motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer 13 motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer Motiverende samtale er en norsk tilpasning av Motivational Interviewing(MI), som er en målrettet og klientsentrert samtalemetode

Detaljer

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

FRIDA. Livstilsamtale med gravide FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,

Detaljer

Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI) Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål

Detaljer

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Knips Klapp Tramp 1, 2, 3 Hva er MI

Detaljer

1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G D A G God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Støttesamtale og Motiverende samtale Motiverende samtale Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Støtte og

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

Motiverende samtale (MI)

Motiverende samtale (MI) Motiverende samtale (MI) innovasjon av en samtaleform Kjersti Fjærestad, KRUS og Tore Børtveit, Allasso. Innledning Motiverende Samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale betegnelsen,

Detaljer

INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen

INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem

Detaljer

Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring

Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring Mo i Rana 15. nov. 2011 Psykologspesialist Tore Børtveit www.allasso.no Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver

Detaljer

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen «Folk hører best etter når de hører seg selv snakke...» HVORDAN SNAKKE OM ENDRING Ved Kjersti Fjærestad 25. Januar 2012 Coacherne ved Kjersti Fjærestad

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Innføring i MI 21.okt 2014

Innføring i MI 21.okt 2014 Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og

Detaljer

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale

Detaljer

Motiverende intervju i rehabilitering

Motiverende intervju i rehabilitering Motiverende intervju i rehabilitering Rehabilitering og endringsarbeid med MI som holdning og teoretisk forståelse Holdning og teknikk Tar utgangspunkt i pasientens egen forståelse av utfordringer Endringsfremmende

Detaljer

Endringsfokusert rådgivning

Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Motiverende samtale med elever

Motiverende samtale med elever Motiverende samtale med elever Rådgjervarkonferansen. 12.11.2014 Fredrik Sylvester Jensen Stiftelsen Bergensklinikkene Program Historikk og generelle prinsipp Kommunikasjonsferdigheter Endringsprosessen

Detaljer

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Erfaring med bruk av mo2verende intervju Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Motiverende Intervju (MI) Motivational Interviewing, MI Motiverende Samtale Endringsfokusert Rådgivning. MI ble

Detaljer

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Hva er MI? en samtaleteknikk en samling strategier En forståelse/modell for forandring et sett verdier teori om virkemåte evidens Motiverende intervju Bakgrunn

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring

Detaljer

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational

Detaljer

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA

Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA Elin Barane Helland, Kompetansesenter rus region vest Stavanger ved Rogaland A-senter as Ålesund, 16.oktober 2013 Elin Barane Helland, prosjektleder/jordmor,

Detaljer

STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE

STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE ENDRINGSARBEID Endring foregår på to plan Det tankemessige Det handlingsmessige Endring blir stadig mer omfattende utover i endringsprosessen Bygge motivasjon og

Detaljer

Alkoholbruk. 90 % av befolkning bruker alkohol. 6,62 liter ren alkohol. Uregistrert alkoholforbruk. 10 % står for 50 % av det totale alkoholforbruket

Alkoholbruk. 90 % av befolkning bruker alkohol. 6,62 liter ren alkohol. Uregistrert alkoholforbruk. 10 % står for 50 % av det totale alkoholforbruket Alkoholbruk 90 % av befolkning bruker alkohol 6,62 liter ren alkohol Uregistrert alkoholforbruk 10 % står for 50 % av det totale alkoholforbruket Eldre og alkoholbruk Eldre drikker oftere enn før Økningen

Detaljer

Den motiverende samtalen

Den motiverende samtalen Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013-

MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013- MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013- Strategi Teknikker MI-spirit og klientsentrering Fire%grunnleggende%prosesser%i%MI ENGASJERE Skal vi gå sammen? FOKUSERE Hvor? HENTE FREM PLANLEGGE Hvorfor?

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge

MOTIVERENDE INTERVJU. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MOTIVERENDE INTERVJU TROMSØ 27.-28. 28. APRIL - 2011 Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! MOTIVERENDE

Detaljer

MI motiverende samtale

MI motiverende samtale MI motiverende samtale Kommunikasjonsferdigheter Håndtere bekymring Endringsforståelse Strategier i MI og arbeide med ambivalens Dag 1 del to side 1 A magasinet 29.mai 2015 Dag 1 del to side 2 4 kommunikasjonsferdigheter

Detaljer

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte

Detaljer

Motivasjon. Motivasjon. Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring

Motivasjon. Motivasjon. Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring Psykologspesialist Live E. C. Hoaas, Raskere tilbake LDPS (live.hoaas@lds.no) Psykologspesialist Marit Grande, Tips øst 1 Motivasjon Hvorfor vi gjør det

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker.

Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker. Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse Formål: Illustrere noen dilemma som vi møter når vi forsøker å overtale en annen til å endre sin atferd. Tid: ca. 20 minutter Gå sammen med sidemannen. Én er rådgiver,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell? Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?! Inger Arctander Fysioterapeut M. SC og kogni8v terapeut. Inger.Arctander@me.com 90150933! Mo$va$onal interviewing in a scien$fic se3ng outperforms tradi$onal

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Med framtida i magen. Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og for den gravide? Rapport september 2014

Med framtida i magen. Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og for den gravide? Rapport september 2014 Rapport september 2014 Med framtida i magen Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og for den gravide? Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent KoRus Sør er ett av syv

Detaljer

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale Pål Fylling Helland Psykolog, Blå Kors senter Norges Fysioterapiforbund 08.03.12 Samtaler om endring Øvelse - Spis mer frukt

Detaljer

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen Gjentatte tester av de identifiserte tiltakene

Detaljer

NIDAROSKONGRESSEN 2013

NIDAROSKONGRESSEN 2013 NIDAROSKONGRESSEN 2013 MOTIVERENDE INTERVJU Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag A) Øvelse: Gå sammen to og to. A: fortell om noe hun/han gjerne skulle endra hos seg selv, men ikke helt har fått

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

Motiverende intervju. Vestagder 3.- 4. april, 22. mai 2013. Tore Børtveit Psykologspesialist www.allasso.no

Motiverende intervju. Vestagder 3.- 4. april, 22. mai 2013. Tore Børtveit Psykologspesialist www.allasso.no Motiverende intervju Vestagder 3.- 4. april, 22. mai 2013 Tore Børtveit Psykologspesialist www.allasso.no Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G D A G God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DAG God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DEL TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Plattform/holdningssett

Detaljer

Motiverende intervju - MI

Motiverende intervju - MI 1 Motiverende intervju - MI En introduksjon på ForVei-konferansen 17. september 2012 Håvard Engen havard.engen@ntnu.no Teamleder ForVei Medlem av MINT (Motivational Interviewing Network of Trainers) Agenda:

Detaljer

Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI

Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Definisjon og teoretisk forankring MI - Motiverende Intervju er ikke en behandlingsmetode, men en samtalemetode. Grunnleggerne av metoden gir følgende definisjon: «En

Detaljer

Hva er Motiverende Intervju? Og hva er bra med det? /JG

Hva er Motiverende Intervju? Og hva er bra med det? /JG Hva er Motiverende Intervju? Og hva er bra med det? 29.11.16/JG Suksessfaktorer i en individuell endringsprosess: Kilde: Pål Nystuen, doktorgradsarbeide, Psykologbistand AS, Oslo Personlige egenskaper-optimisme,

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer