Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu

Transkript

1 Plan for Pandemisk influensa Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu

2 INFLUENSAPANDEMIPLAN Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig informasjon og statlige føringer. Kommunens egen plan foreligger i del II. Vi har valgt å lage en del III som inneholder de enkelte tjenesteområdenes krise- og bemanningsplaner. Del I er gjort såpass omfattende fordi forholdene som er omtalt der er nødvendig bakgrunnsinformasjon for de tiltak og prioriteringer som er omtalt i den kommunale planen. Mye av planen er lagd med tanke på en forventet pandemi med fugleinfluensa og en noe langsom risikoøkning. Siste uken i april ble situasjonen plutselig endret og pandemien er trolig i sin start med et helt annet virus, et svineinfluensavirus A H1N1. Det er forsøkt tatt inn de endrete forutsetningene som den situasjonen har gitt, men mye av stoffet har gyldighet ved en hver influensapandemi, samtidig som noen av forutsetningene ved den pågående pandemi stadig vil bli justert. Planen skal revideres etter den pandemien som nå er i startfasen. Det kan bli behov for justeringer med nye versjoner etter som pandemien utvikler seg. Senere hvert 4. år eller så ofte som den nasjonale planen krever. Planansvarlig: Smittevernlegen, dvs. kommuneoverlegen. 2

3 REGISTER Side DEL I 1. INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN Om influensaviruset Pandemi Pandemifaser Pandemiscenarier Forebygging og behandling STATLIGE FØRINGER Legemiddel- og utstyrsberedskap Aktører, roller og ansvar Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner Nytte-/kostnadsrelasjoner ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGS- STRATEGIER OG PRIORITERINGER Strategi: Behandling av sykdom Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERINGER Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL. 13 DEL II 7. KOMMUNENS PANDEMIPLAN Lovgrunnlag Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering Informasjons- og kommunikasjonstiltak Samfunnsmessige behov Samarbeid med sykehuset Interkommunalt samarbeid Bemanningsplaner 16 3

4 7.4. Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten Legevakt Utvidet sykehjemskapasitet Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon Medikamentell forbygging og behandling Hygienetiltak Restriksjoner Ikke kommunale tjenester Ikke-kommunale ressurser 19 DEL III 8. DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER. 20 Vedlegg. Vedlegg 1: Lover og forskrifter Vedlegg 2: Ordliste 4

5 DEL I 1. INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN 1.1. Om influensaviruset. En pandemi betyr en verdensomspennende epidemi med en smittsom sykdom. Verden vil stå overfor utbrudd av en pandemi med influensa, men man vet ikke når den kommer og man kjenner ikke alvorlighetsgraden av sykdommen, verken for den enkelte eller for samfunnet. Influensa er en sykdom forårsaket av influensavirus. Det er 2 hovedvarianter av viruset som har betydning for mennesker, A og B. A gir de alvorligste sykdomsbildene og i den videre sammenhengen i planen snakker vi om A-influensa. En tredje variant, C, er uten betydning for epidemier og pandemier. Inkubasjonstiden ved influensa er svært kort, 1-3 dager og en person er smitteførende fra 1-2 dager før vedkommende blir syk og inntil en uke ut i sykdomsforløpet. Det finnes også smittespredning fra personer som blir smittet, men som ikke utvikler sykdom. Symptomene ved influensa er plutselig høy feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og etter hvert økende luftveissymptomer med hoste. Det er risiko for komplikasjoner som lungebetennelse og bakterieinfeksjoner i de øvre luftveiene. Disse og hjertesvikt opptrer hyppigere hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. I de gruppene er det en viss dødelighet. Ukomplisert influensa varer 7 10 dager. Influensaviruset klassifiseres etter to molekyler i overflatestrukturen, H for hemaglutinin og N for nevraminidase. Ulike varianter av hver av disse er utstyrt med numre og det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av disse. Innenfor hver av dem er det dessuten ulike genvarianter. Forenklet kan man si at H-egenskapen gjør at viruset kommer inn i cellene. Der formerer de seg ved hjelp av cellens arvestoff. N-egenskapen gjør deretter at de nye virus sprenger cellen slik at de spres ut i kroppen for å angripe nye celler. Influensaviruset er et ustabilt virus i stadig endring. Når endringene skjer innefor tidligere kjente H og N kombinasjoner, fremkaller de større eller mindre lokale epidemier, sesonginfluensaer, som nesten alltid kommer i vinterhalvåret. Ved sesonginfluensa er ikke viruset endret mer enn at en større eller mindre del av befolkningen har vært smittet tidligere med et virus som ligner og dermed ervervet varierende grad av immunitet Pandemi. Med flere års mellomrom oppstår imidlertid helt nye H og N varianter/kombinasjoner. De er ukjente for kroppen og ingen mennesker har opparbeidet immunitet. Da oppstår en influensapandemi. De kommer vanligvis med års mellomrom og man kjenner til 18 pandemier siden 1500-tallet. Den alvorligste var Spanskesyken Den krevde minst 40 millioner menneskeliv, men ved alle influensaepidemier, også sesonginfluensa, er det en overdødelighet. Ved en middels kraftig sesonginfluensa regner man med en overdødelighet i Norge på inntil 1000 personer. Ved de to andre pandemiene i forrige århundre, Asiasyken i 1957 og Honkong-influensaen i er dødstallen oppgitt til hhv (0,59 pr

6 innbyggere eller 1-2 av de som ble syke) og (0,74 pr 1000 innbyggere eller 2-3 av de som ble syke) Det har vært to sterke indikasjoner på at en pandemi var nær forestående. I historisk sammenheng har det sjelden gått så lang tid mellom to pandemier som det er fra den siste, Hongkong-syken, og frem til i dag. En pandemi blir ikke bare en utfordring for de som blir syke og for helsetjenesten, men hele samfunnet rammes og viktige samfunnssektorer kan få betydelige driftsproblemer. Det er derfor viktig med en plan som kan bidra til at samfunnet er best mulig forberedt på det som vil komme 1.3. Pandemifaser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt influensapandemiene i 6 faser: Fase 1 ingen nye virus. Overordnet mål: Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fase 2 nytt virus hos dyr. Overordnet mål: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Fase 3 smitte til mennesker. Overordnet mål: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons på nye tilfeller. Fase 4 begrenset smitte mellom mennesker. Overordnet mål: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse, inkl. vaksineutvikling Fase 5 økende, men ikke svært smittsomt. Overordnet mål: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Fase 6 pandemi. Overordnet mål: Minimere innvirkningen av pandemien Pandemiscenarier. Man har i flere år ventet på en mulig og i tilfelle svært alvorlig pandemi med fugleinfluensaviruset H5N1, men det har hittil ikke utviklet seg slik at det smitter mellom mennesker. De som er blitt syke er smittet fra fjærkrebestander og dødeligheten har ligger på over 50%. Siste oppdaterte rapport fra WHO ( ) viser 404 registrerte tilfeller blant mennesker, av de er 254 døde. Man regner med at de mutasjoner viruset må gjennomgå før det kan gi en pandemi, vil medføre en betydelig svekkelse av alvorlighetsgraden og dermed av dødeligheten. 25.april 09 erklærte imidlertid WHO at det var oppdaget en helt ny virusvariant i Mexico, H1N1, nå kalt influensa A, som stammet fra svin og som smitter mellom mennesker. Smitten har trolig oppstått i løpet av mars-april, og det er i løpet av den første uken etter erkjennelsen registrert syke i mange land. Fra helsemyndighetene nasjonalt og internasjonalt regner man nå med et virusspredningen ikke lar seg stanse og at man står ved starten på en pandemi. 6

7 Den nasjonale pandemiplanen har beregnet 3 mulige scenarier for en pandemi, basert på oppsummering i en rapport fra den britiske vitenskapelige pandemikomiteen, men understreker at det knytter seg usikkerhet til dem. Den beskriver utførlig det de kaller Middelsscenariet Middelsscenariet. Modellen er basert på modellen i den britiske pandemiplanen, med en rask stigning og en topp i uke 6-7. Formen på kurven er lik for alle variablene som måles. 70 % av tilfellene opptrer i løpet av 8 uker og 99 % i løpet av 15 uker. I toppuken vil 22 % av tilfellene opptre. 50 % av befolkningen blir smittet 50 % av de smittede blir syke (altså 25 % av befolkningen blir syk) Sykdomsvarighet 10 dager. Inkubasjonstid en til fire dager, mest sannsynlig to eller tre dager. Smittsom periode fire til fem dager (lenger for barn og immunsvekkede pasienter) De ulike scenariene er fremstilt grafisk i 2 figurer, en for antall nye syke i løpet av første pandemibølge og en for antall personer som er syke til enhver tid i samme periode Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 1. Antall nye syke personer (insidens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %). 7

8 Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 2. Andel av befolkningen som til enhver tid vil være syke (prevalens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) og en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 10 dager. Estimatene og kurvene beskriver kun antatt første pandemibølge. Fra Spanskesyken har man erfaring for at pandemien utviklet seg i flere bølger. Beregninger knyttet til flere bølger er ikke foretatt fordi usikkerheten om eventuelt når og hvordan de utvikler seg er for stor Dødelighet. Det er ikke mulig å anslå hvilken dødelighet som vil være mest sannsynlig ut i fra det vi vet i dag. Historiske data har vist at en pandemi kan medføre en dødelighet fra 0,1 % (asiasyken) til 1,1 % (spanskesyken). Det er ingen direkte sammenheng mellom angrepsrate og dødelighet. Spanskesyken skilte seg ut i ekstrem grad ved høy angrepsrate og høy dødelighet, mens asiasyken var svært smittsom og hadde høy angrepsrate, men lav dødelighet. En dødelighet på 0,1-1,1 % av de syke, kan ved middelscenariet medføre dødsfall. Alvorlighetsgraden ved svineinfluensaen er foreløpig usikker, sannsynligvis mildere enn opprinnelig fryktet. Blant registrerte syke er dødeligheten pr på 6,6 o/oo i gjennomsnitt, men dødstallene fra Mexico trekker opp, de er betydelig høyere enn i andre land. Både i USA og Canada ligger dødeligheten på ca 1 o/oo av de syke. Viruset er foreløpig umodent og det knytter seg usikkerhet til hvordan det vil utvikle seg, 1.5. Forebygging og behandling. Vaksine. Vaksinasjon er det mest effektive forebyggende tiltaket. Pga. virusets stadige endringer produseres ny vaksine for hvert år. Ved en pandemi står man overfor et helt nytt virus. Vaksineproduksjonen kan ikke startes før man har identifisert virusegenskapene, og med dagens teknologi vil det gå ca 6 måneder fra da av til man 8

9 har produsert en effektiv vaksine for markedet. Det betyr at man ikke har tilgjengelig vaksine ved begynnelsen av en pandemi og at det vil være en knapphetsressurs i starten etter at man har produsert de første dosene. Man kan heller ikke si noe sikkert om vaksinens effektivitet før den har vært i bruk. Man er nå kommet langt internasjonalt med utvikling av såkalt prepandemivaksine som skal ha effekt overfor ventete virusstammer. Influensa A, H1N1, var imidlertid en helt uventet virusstamme og det foreligger ingen prepandemivaksine. Medikamenter. Tamiflu (oseltamivir) kan virke forebyggende mot influensa. Det vil imidlertid kun bli brukt til personer som tilhører de definerte risikogruppene når de har vært utsatt for tett kontakt med en influensasyk. Da vil de få en enkelt kur. Det har ingen hensikt å bruke det over tid og andre vil ikke ha nytte av dem som forebyggende medikamenter. Isolasjon og hygienetiltak. Isolasjon og hygienetiltak vil ikke gi noen varig beskyttelse mot det aktuelle viruset, men vil kunne forsinke smittespredningen i befolkningen og dermed redusere de samfunnsmessige konsekvensene. Behandling. Tamiflu har direkte effekt på influenaviruset. Behandlingen må starte innen 48 timer etter at pasienten er blitt syk. Resistens er observert, men ikke overfor det aktuelle pandemiviruset. Et annet medikament, Relenza (zanamivir), er også virksomt, men siden det er et inhalasjonspreparat som kun virker på luftveisslimhinnen er det ikke så effektivt. Det gjelder de samme kravene til tid for behandlingsstart som for Tamiflu. Begge medikamentene er antiviralia (antivirale midler). Bakteriekomplikasjonene, som i stor grad følger ut i forløpet av en influensa, behandles med antibakterielle midler. Dessuten kan ulike medikamentelle og tekniske behandlingsprosedyrer bli aktuelle ved ulike alvorlighetsgrader og komplikasjoner, mange av dem vil kreve innleggelse i sykehus. 2. STATLIGE FØRINGER Legemiddel- og utstyrsberedskap. Staten har gjennom avtaler med vaksineprodusenter sikret at Norge er blant de land som får levert vaksine i første fase når vaksine foreligger, men man må regne med at leveransen til å begynne med ikke blir tilstrekkelig til hele befolkningen og at bruken dermed må prioriteres. Produksjon av vaksine mot svineinfluensaen er nær forestående, men den vil tidligst bli tilgjengelig 1. kvartal I tillegg har Staten bygd opp et lager av antivirale midler som er tilstrekkelig til forebygging og behandling av prioriterte grupper. Behovet for andre legemidler vil øke, spesielt antibakterielle midler til behandling av sekundærinfeksjoner, men det er foreløpig ikke signaler om oppbygging av spesielle beredskapslagre for slike medikamenter. Man er klar over at det vil være vesentlig behov for ulikt utstyr, både for behandling og åndedrettsvern, men foreløpig gir ikke den nasjonale planen signal om at det er bygd opp beredskapslagre for slikt utstyr. 9

10 2.2. Aktører, roller og ansvar. Beredskapsarbeidet og pandemiberedskapen - hviler på følgende grunnleggende prinsipper: - ansvarsprinsippet: den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser - nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå - likhetsprinsippet: kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Følgende aktører har ansvar eller oppgaver knyttet til planlegging eller tiltak i forbindelse med pandemi: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HODs nasjonale rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa (Pandemikomiteen (PK)) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Kommunen (Komm) 2.3. Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner. Ved fordeling av eventuelle knapphetsgoder som antivirale midler og vaksine, må følgende prioriteringskriterier legges til grunn: Tilstandens alvorlighet for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Forventet nytte av tiltaket for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Nytte-/kostnadsrelasjonen basert på nytte-/kostnadsvurderinger på individ- og gruppenivå 10

11 basert på kostnader for samfunnet som helhet Alvorlighet må veies opp mot forventet nytte. Det ene kriteriet har ikke forrang foran det annet. Praktiske hensyn innvirker på prioriteringen. Det betyr blant annet at De som skal hjelpe, prioriteres foran dem som skal hjelpes Personer i nøkkelposisjoner mht. håndteringen av den aktuelle situasjonen, prioriteres foran andre i samme personellkategori Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler kan gis både profylaktisk og terapeutisk. Dersom man benytter antivirale midler profylaktisk, vil det bli et visst forbruk i grupper der mange individer egentlig ikke trenger det. Derfor bør antivirale midler bare brukes profylaktisk ved særlig høy smitterisiko (primærprofylakse), eventuelt etter smitteeksponering (sekundærprofylakse), dersom konsekvensene av smitte er alvorlige for individet eller samfunnet. Massevaksinering er billig og det er vanligvis relativt få komplikasjoner ved bruk av vaksine.. Den gir også flokkbeskyttelse, dvs. uvaksinerte vil være bedre beskyttet fordi smitten brer seg langsommere. 3. ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGSSTRATEGIER OG PRIORITERINGER Strategi: Behandling av sykdom Mål Hindre komplikasjoner/sykelighet og død. Redusere smittsomhet hos syke, og derved begrense pandemiens spredning og omfang. Målgrupper Alle med begynnende sannsynlig influensa. Behandling påbegynnes snarest. Behandlingsstart mer enn 48 timer etter symptomdebut antas å ha svært liten effekt. Dersom det oppstår knapphet på antiviralia vil personer med særlig risiko for alvorlig utfall ved influensa prioriteres. Ved vanlig sesonginfluensa er dette følgende grupper: Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar, inkl. gravide og personer med diabetes mellitus type I og II Personer som er 65 år eller eldre 11

12 I en konkret pandemisituasjon vil sykdommens egenskaper kunne medføre at prioriteringene endres Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Sekundærprofylakse (posteksposisjonell profylakse) er bruk av et legemiddel som reduserer risikoen for å utvikle sykdom etter eksponering for et smittestoff. Legemiddelet må tas før symptomer på sykdom opptrer. 4. VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERING To situasjoner kan tenkes: Det foreligger ikke effektiv vaksine. Konsekvens: Ingen vaksinering mulig. Man må benytte generelle smitteverntiltak for så langt som mulig å redusere sykdomsbyrden. Det foreligger egnet vaksine, men på et gitt tidspunkt ikke nødvendigvis i tilstrekkelig mengde til alle. Handlingsalternativer: Ved vareknapphet: Vaksinasjon av utvalgte grupper (uprioritert rekkefølge) - personer som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner - grupper med økt risiko for alvorlig forløp og komplikasjoner ved influensa - personer som kan overføre influensa til personer med høy risiko for å bli smittet og få et alvorlig sykdomsforløp - personer som kan overføre influensa til mange andre Dersom ressurssituasjonen tilsier det: Vaksinasjon av alle 4.1. Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Som nummer to prioriteres personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlige sesonginfluensa; dette kan bli revurdert under pandemien). Ved en katastrofal pandemi vil man etter en nærmere vurdering kunne ivareta hovedmålsettingen med planen bedre ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Tabell 2. Prioritering av målgrupper for vaksine ved ulike pandemiscenarier Prioritet Målgruppe Ingen vaksine tilgjengelig 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Personer med økt risiko for komplikasjoner 3 Barn i alder 6-24 måneder 12

13 Prioritet Målgruppe 4 Gravide 5 * Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen 6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7 Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 8 Barn i barnehage og barnehagepersonale 9 Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive skolefritidsordning 10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11 Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12 Alle andre * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. Merknader Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste fordi det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe praktisk og ressursbesparende i forhold til gjennomføring av planen Størrelse av ulike målgrupper for antiviralia og vaksine finnes på 5. ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK For å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og vaksinasjonsdekningen i befolkningen, er det avgjørende at vaksineringen blir registrert i et sentralt register. Registreringen bør baseres på en on-line løsning for å kunne gi fortløpende oversikt over dekningsgrad og tilgjengelighet av vaksine. Et sentralt register er også en forutsetning for å kunne monitorere effekten og overvåke bivirkningene av vaksinen. Dette er planlagt gjort i det nasjonale elektroniske vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Se også 6. BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL Arbeidsgiver har ansvaret for å beskytte smitteutsatte arbeidstakere mot biologiske faktorer, herunder influensa. Tiltak: Bruke munnbind eller åndedrettsvern i nærkontakt med pasienter med symptomer på influensa. Nøye håndhygiene (jf. veileder om håndhygiene) Hansker ved kontakt med slimhinner og kroppsvæsker og kontaminert materiale Beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut og aerosoler av biologisk materiale. Nærmere anbefalinger om smitteverntiltak ved pasientkontakt er gitt i veileder for spesialisthelsetjenesten, se For øvrig vises til de generelle råd som er gitt for infeksjonsforebyggende standardtiltak for alle pasienter, jf. f.eks. Isoleringsveilederen (Smittevern 2004: 9, Folkehelseinstituttet). 13

14 Del II 7. KOMMUNENS PANDEMIPLAN 7.1. Lovgrunnlag. Det viktigste lovgrunnlaget for utarbeidelse av en kommunal pandemiplan finner man i Lov om helsemessig og sosial beredskap, 2-2 første ledd, og i Smittevernloven, 7-1, tredje ledd. Selv om lovverket ikke eksplisitt nevner pandemiplan, vil en pandemi stille så store krav både til helseberedskap og smittevern at krav om egen pandemiplan omfattes av de to nevnte lovhenvisningene. Ellers er det en rekke lover og forskrifter som er av mer eller mindre relevant betydning i forbindelse med en pandemiplan, se oversikt i Vedlegge Kommunale planer, planforankring. Kommuneplanen, samfunnsdelen. Plan for kommunens kriseledelse, Bredskapsplan for helse- og sosialtjenester. Smittevernplanen. 7.2 Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering. Et hovedprinsipp ved all krisehåndtering er at den/de som har ansvaret i normalsituasjonen også har ansvaret ved kriser. Ekstraordinære tiltak og organiseringer kan likevel bli aktuelle. Kommunens kriseledelse skal ha lederansvaret ved kritiske faser under en pandemi. Kriseledelsen forsterkes med et smittevernråd bestående av kommuneoverlegen (smittevernlegen), leder for sykehjemmet, leder pleie- og omsorgstjenesten og leder helsestasjonen. Ved sykdom erstattes de respektive med stedfortredere. Kriseledelsen avgjør om og når beredskapsrådet skal involveres. Alle tjenesteområder skal under den kritiske fasen rapportere til kriseldelsen innen kl daglig om bemanningssituasjonen og, for helsetjenesten, tallet på syke de har behandlingseller pleieansvar for, sengekapasitet mv. Fastlegene og legevakten tar ut influensastatistikk hver morgen og rapporterer via kommuneoverlegen. (Rapporteringsrutinene kan bli endret i samsvar med endringer på nasjonalt nivå). Kriseledelsen avgjør når situasjonen tilsier at pandemien er i en kritisk fase og ovennevnte rutine skal tre i kraft. Kriseledelsen skal til enhver tid forholde seg til tiltak, anbefalinger og direktiver fra sentrale helsemyndigheter. 14

15 Kriseledelsen skal gjennom kommuneoverlegen holde seg orientert om situasjonen i det lokale helseforetaket og samtidig melde tilbake dit om situasjonen i kommunen. Kriseledelsen må også ta stilling til ønsker om samarbeid fra andre kommuner, eventuelt bidra med slikt samarbeid etter pålegg fra Fylkesmannen Informasjons- og kommunikasjonstiltak All informasjon skal gis i samsvar med informasjon fra den nasjonale ledelsen. Kommunens egenproduserte informasjon skal begrenses til lokale forhold, kommunens organisering og kommunens tiltak. All informasjon skal gis av kriseledelsen gjennom kommunens informasjonstjeneste. Informasjon legges ut på kommunens hjemmeside. Informasjon kan gis i form av pressemeldinger. Informasjon kan gis i form av skriv til ulike virksomheter. Informasjon kan gis i form av oppslag ulike steder i kommunen. Kommunens informasjonstjeneste skal opprette pressekontakter i lokale medier. Informasjon innad i organisasjonen ivaretas etter normale prosedyrer via tjenesteledere. Behovet for fremmedspråklig informasjon vurderes i forhold til hva som måtte foreligge fra statlige helsemyndigheter Samfunnsmessige behov. Ved en pandemi vil det kunne bli nødvendig med tett samarbeid med Sykehuset Innlandet HF ved SH Lillehammer som vårt lokalsykehus. Det vil kunne bli behov for interkommunalt samarbeid. Pandemiplanen må inneholde beredskapsplaner med krisebemanningsplaner innen alle kommunale tjenesteområder. Statlige organer har ansvaret for ulike statlige tjenester. Fylkeskommunen har ansvaret for planer for all fylkeskommunal virksomhet. Landbruksmyndigheter og mattilsynet har ansvar innen dyrehelse, matproduksjon og næringsmiddelkontroll. Staten må ta ansvaret for å påse at private virksomheter har nødvendig beredskap. Fylkesmannen må påta seg en viktig koordinerende rolle, både mht. beredskapsplaner og under pandemien. 15

16 Samarbeid med sykehuset. Ved en pandemi vil vårt lokalsykehus, SH Lillehammer, bli det sykehuset kommunen skal samarbeide med. Sykehuset vil oppleve en betydelig pasientpågang med behov for økt sengekapasiet. For å løse dette vil det måtte velge flere strategier: 1. Øke behandlingskapasiteten for pandemipasienter ved å utsette all planlagt, ikke øyeblikkelig hjelp-virksomhet dvs. all elektiv virksomhet. 2. Raskere utskrivning av pasienter som kan etterbehandles og tas hånd om i kommunene. 3. Strengere prioritering for inntak av pasienter. 4. Evt. etablering av alternative sykehusplasser. Punktene 2 og 3 vil gi økt belastning på kommunens helsetjeneste, som samtidig vil oppleve kapasitetssvikt pga sykefravær blant personalet. Punkt 4 vil ikke bli aktuelt i Ringebu kommune. Trenger sykehuset etablering av eksterne sykehusplasser må det bli i Lillehammer for å sikre en effektiv utnyttelse av sykehusets kompetanse. Sykehusets planer er ikke kjent for kommunen Interkommunalt samarbeid. Ringebu kommune vil på flere områder være sårbar pga. at tjenester ivaretas av få nøkkelpersoner. I mindre kommuner vil nødvendige, samfunnsviktige tjenester kunne være svært sårbare, betydelig svekket eller i verste fall være slått helt ut pga bemanningssvikt. Det vil kunne være aktuelt med interkommunalt samarbeid på flere områder. For helsetjenestenes del vil det være naturlig å bygge på det samarbeidet som allerede eksisterer på legevakt og delvis for samfunnsmedisin mellom kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Forholdet må avklares med de berørte kommunene. På andre områder der det er etablert samarbeid vil eksisterende samarbeid videreføres, herunder brannberedskap, tekniske tjenester og el-forsyning Bemanningsplaner. Som det fremgår av den nasjonale planen vil i et verstefallscenario en betydelig del av befolkningen være syke samtidig, med gjennomsnittlig sykdomsvarighet 10 dager. Nasjonalt har men regnet med en topp med syke samtidig, dvs. vel 10 % av befolkningen. Lokalt kan imidlertid prosentandelen være betydelig høyere og enkeltarbeidsplasser kan oppleve at nær alle vil kunne være syke samtidig eller tett opptil hverandre. Det er derfor helt nødvendig med detaljerte drifts og bemanningsplaner for hvert tjenesteområde. Man bør ta utgangspunkt i at driften må kunne opprettholdes ved et sykefravær på 50% over en 2-3 ukers periode. Tjenesteområdene må lage en plan for ivaretakelse av prioriterte oppgaver, må se på mulighetene for styrking ved omgjøring av 16

17 deltids- til fulltidsstillinger og innkalling av reservemannskap med relevant faglig bakgrunn som finnes i kommunen. Planene samles i del III Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten er en nøkkeltjeneste og vil bli satt under betydelig press. Det må medføre at fastlegene må prioritere strengt: Rutinekontroller og utredning av ikke haste-pasienter må utsettes. Økt bruk av telefonkonsultasjoner, herunder sykemeldinger, må aksepteres. Begrensninger i legemiddelforskrivning mht. pakningsstørrelser og reiterasjon pr. telefon bør oppheves midlertidig (krever statlig vedtak). Diagnostikk av influensa og ordinasjon av behandling må kunne skje ved telefonkonsultasjon. Konsultasjoner og sykebesøk søkes i størst mulig grad begrenset til de som melder alvorligere symptomer eller mulige komplikasjoner. Hjelpepersonellet må gis nøyaktig veiledning for prioritering av pasienter Legevakt. Legevaktsamarbeidet opprettholdes som normalt, organiseringsansvaret ligger hos Lillehammer kommune. Legevakten må styrkes både med leger og hjelpepersonell. Behovet vurderes fortløpende Utvidet sykehjemskapasitet. Det er ikke avklart hvor slike plasser kan etableres, avtale må inngås av kommuneledelsen (?), Lokaler som kan være mulige er: Frya leir. Kvitfjell hotel Fordelen med det første alternativet er at det er lokalisert nær Ringebu sentrum og reisetiden for knapphetsressursen sykepleiere/hjelpepersonell blir liten. De hygieniske mulighetene på stedet må vurderes Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon. Det mest sannsynlige i starten av en pandemi og i det aktuelle utbruddet av Influensa A H1N1 (svineinfluensa) er at det ikke vil foreligge effektiv vaksine. Når vaksinen foreligger vil det være knapphet og gis etter fastsatte prioriteringer. Hvis det foreligger effektiv prepandemivaksine vil massevaksinasjon bli aktuelt. Vaksine må oppbevares på kjølig. Ringebu apotek har ikke tilstrekkelig kjølelagermulighet for vaksine til hele befolkningen. Samlet er det slik kapasitet ved Ringebu helsesenter og vaksinen skal oppbevares der. 17

18 Gjennomføring av vaksinasjonene avhenger av omfanget. Ved et lite antall doser, reservert for helsepersonell med smittekontakt og evt annet høyt prioritert nøkkelpersonell, skal det skje ved Ringebu helsesenter. Det samme gjelder hvis det er tilstrekkelig mengde til vaksinering av risikogruppene. Risikogruppene er: o Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet o Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon o Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar, inkl. gravide og personer med diabetes mellitus type I og II o Personer som er 65 år eller eldre Ved tilbud til hele befolkningen benyttes Tromsvang, Kaupanger og Venaheim. Hjemmetjenesten sørger for vaksinasjon av hjemmeboende pleiepasienter. Beboere ved kommunale boenheter for heldøgns omsorg og/eller pleie blir vaksinert der. Massevaksinerig gjennomføres av 2 helsesøstre, jordmor og en lege (det må være lege til stede under massevaksinering). Sanitetsforeningens omsorgsberedskap og/eller Røde Kors bidrar med hjelpepersonell under vaksineringen for registrering, av/påkledning og evt. transport. Erfaringer fra andre steder viser at i en slik situasjon har hver vaksinatør en vaksinasjonskapasitet på 50 pr. time forutsatt 2 hjelpere pr. vaksinatør. Vaksinasjon skal registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. Det er ikke klart nå om man vil kunne ha det nasjonale programmet online til hvert vaksinasjonssted og så enkelt at det lar seg betjene av de medhjelperne man har under vaksinasjonen. Man må trolig basere seg på registreringsskjema (et A-4 ark) som blir fylt ut for hver enkelt. for å bli lagt inn i dataprogrammet i ettertid når det er kapasitet til det Medikamentell forbygging og behandling. Forebyggende behandling med Tamiflu og Relenza skjer etter nasjonale retningslinjer. Behandling av syke med de samme medikamentene må iverksettes innen 48 timer etter symptomdebut. Det betyr at legemidlene må kunne rekvireres etter telefonkonsultasjon. Medikamentene må gjøres lett tilgjengelige. Det betyr at det i tillegg til apotekene må foreligge et tilstrekkelig lager av Tamiflu på legevakten for utlevering av hel kur til pasienter som henvender seg der. Et mindre lager med Tamiflu etableres på sykehjemmet for å kunne ivareta behovet for pleieog omsorgstjenestens klienter dersom apotekene ikke blir pålagt døgntjeneste (evt. statlig pålegg). 18

19 Hygienetiltak. Nødvendige tiltak er god håndhygiene. Veiledning i hostehygiene (til albubøyen, ikke i hånden). Beskyttelsesutsyr vil ikke bli anskaffet til allmennheten, i samsvar med avgjørelsen i den nasjonale pandemiplanen Restriksjoner. Kommunen skal følge nasjonale direktiver mht. restriksjoner som arrangementsbegrensninger, stenginger, transportrestriksjoner, evt. stenging av skoler og barnehager mv. Soloutspill fra enkeltkommuner som bryter med statlige retningslinjer vil skape stor forvirring i befolkningen Ikke kommunale tjenester. Statlige, fylkeskommunale og private tjenester innenfor kommunen forutsettes å ha utarbeidet egne kriseplaner for drift under en pandemi Ikke-kommunale ressurser. Kommunen kan om nødvendig og hvis de instansene har kapasitet, få bistand fra: Lokalt Røde Kors Norske Kvinners Sanitetsforenings omsorgsberedskap. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper. Ressursoversikt i kommunens plan for kriseledelse. 19

20 DEL III 8. DE ENKELTE TJENESTEOMRÅDER. Pandemi. Plan for krisehåndtering ved Ringebu helsesenter. Driften ved Ringebu helsesenter må medføre en streng prioritering av oppgaver ved en pandemi. Det må også være så fleksibel bruk av personell som mulig på tvers av tjenestene. Legetjenesten. Rutinekontroller avbestilles/utsettes. Kun nødvendige kontroller skal gjennomføres. Utredning av ikke forventet alvorlig sykdom utsettes. Ikke prioritert vaksinering utsetts. Influensavaksiasjon av prioriterte grupper prioriteres. Ø.hj. prioriteres. Den interkommunale legevakten forsterkes etter behov, økt vakthyppighet må påregnes, av den grunn og fordi flere leger også vil bli syke. Samarbeid om legetjenesten med de andre kommunene innen vaktdistriktet, fortrinnsvis med Øyer, avtales om nødvendig. Helsestasjon/jordmortjeneste. Arbeid med nyfødte og 6 ukers kontroll prioriteres, andre programkontroller utsettes. Oppfølginger ved mistanke om alvorlige problemer prioriteres. Skolehelsetjenesten innstilles, kun opplysning om kontakt ved helsesentret om nødvendig. Svangerskapskontroller siste trimester og risikosvangerskap prioriteres. Førstegangsundersøkelse begrenses til nødvendig prøvetaking og terminfastsettelse med henvisning til ultralyd. Andre tjenester. For andre tjenester utfører tilgjengelig personell det de prioriterer til enhver tid. Utlån av personell med nødvendige kvalifikasjoner til andre tjenesteområder i kommunen kan bli aktuelt. Administrasjon. Administrative oppgaver nedprioriteres så langt som det er mulig og forsvarlig. Ringebu kommune Tjenesteleder Helsetjenesten Berit Aarnes 20

21 Plan for krisehåndtering ved influensa-pandemi for hjemmetjenesten Nord. Tjenesteleder for hjemmetjenesten Nord, er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved sykdom blir det stedfortreder som overtar ansvaret, og deretter fagansvarlig. Disse har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av krisen internt innen eget tjenesteområde. Enkle forebyggende tiltak, slik som påminning om hygieniske tiltak osv., vil bli iverksatt for å motvirke smittespredning. Det blir også opprettet telefonliste til pårørende for brukere av tjenesten. Ved stort sykeforfall innen personal/bruker -massen vil det være nødvendig å: Forspørre pårørende om hjelp/bistand. Utvise god håndhygiene, bruk av engangshansker, munnbind osv. for å hindre smitte spredning.( + evt.vaksinasjon). Lager av hansker og håndhygieniske artikler Sikre gode informasjonsrutiner, samt å og følge både sentrale og lokale planer for krisehåndtering. Stenging av arbeidstua og dagtilbud for å hindre evt. smittespredning. Frigjøre personal fra hjemmehjelptjenesten, for å bistå andre tjenester/områder ved akutte behov. Pensjonister og vikarer blir satt opp på egne lister som er tilgjenglig arbeids kraft. Øke alle deltidsstillinger for perioden, for å ha større personalressurser tilgjengelig. Endre tilbudet til å dekke kun primære behov for brukerne internt innen tjenesten. Fleksibel bruk av personalressurser på tvers av brukere og tjenesteområder. Bruk av pålagt arbeid utover normalarbeidstid. Å opprette et tett samarbeid, spesielt med hjemmetjenesten miljøterapi, vedrørende bruk av interne ressurser. Disse tiltakene vil bli fortløpende vurdert/iverksatt i forhold til enhver tids gjeldende situasjon. Disse tiltakene er ikke absolutte. Andre tiltak vil også bli vurdert fortløpende ved behov. Ringebu kommune Tjenesteleder Marit K. Listad. 21

22 Plan for krisehåndtering ved influensa-pandemi for hjemmetjenesten sør. Tjenesteleder for hjemmetjenesten sør er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved sykdom blir det stedfortreder som overtar ansvaret, deretter øvrig sykepleiere i enheten etter delegering. Ved sykdom hos alle disse, vil ansvaret for tjenesten delegeres til tjenesteleder for RAS event. tjenesteleder hj. tj. nord. Ansvarlig har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av krisen internt innen eget tjenesteområde. Enkle forebyggende tiltak, slik som påminning om hygieniske tiltak osv., vil bli iverksatt for å motvirke smittespredning. Telefonliste til pårørende for våre brukere oppdateres kontinuerlig. Ved stort sykefravær innen personal/bruker -massen vil det være nødvendig å: Forspørre pårørende om hjelp/bistand. Utvise god håndhygiene, bruk av engangshansker, munnbind osv. for å hindre smitte spredning. Vaksinasjon av nøkkelpersoner, se kommunens pandemiplan. Lager av hansker og håndhygieniske artikler Sikre gode informasjonsrutiner, samt å og følge både sentrale og lokale planer for krisehåndtering. Kantina på Ringebu alders og sykehjem stenger for og redusere smittespredning. Produksjon av middager kan ved stort fravær bortfalle, nødvendig ferdigmat (for eksempel Fjorland) vil bli innkjøpt. Mattraller fra kjøkkenet hentes av personalet på pleieavd. utenfor avdelingene Frigjøre personal fra hjemmehjelptjenesten, for å styrke personalressursen inn mot nødvendig pleieoppgaver. Ajourføre vikarlister, og ta kontakt med pensjonister som kan være aktuelle som vikarer. Øke alle deltidsstillinger for perioden, for å ha større personalressurser tilgjengelig. Endre tilbudet til å dekke kun primære behov for brukerne internt innen tjenesten. Fleksibel bruk av personalressurser på tvers av brukere og tjenesteområder. Bruk av pålagt arbeid utover normalarbeidstid. Tett samarbeid på tvers av tjenesteenhetene innen helse for og dekke nødvendige pleieoppgaver, oppgaver som renhold prioriteres ikke ved stort sykefravær innen tjenesten. Disse tiltakene vil bli fortløpende vurdert/iverksatt i forhold til enhver tids gjeldende situasjon. Disse tiltakene er ikke uttømmende og andre tiltak vil bli vurdert fortløpende ved behov. Ringebu kommune Tjenesteleder Mona Fæste Knudsen 22

23 Plan for krisehåndtering ved influensa-pandemi for Joba. Tjenesteleder for Joba, er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved sykdom blir det stedfortreder som overtar ansvaret, og deretter fagansvarlig. Disse har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av krisen internt innen eget tjenesteområde. Enkle forebyggende tiltak, slik som påminning om hygieniske tiltak osv., vil bli iverksatt for å motvirke smittespredning. Opprette telefonliste til pårørende i forkant av krisen Ved stort sykeforfall innen personal/bruker -massen vil det være nødvendig å: Forspørre pårørende om hjelp/bistand. Utvise god håndhygiene, bruk av engangshansker, munnbind osv. for å hindre smitte spredning.( + evt.vaksinasjon). Innhenting av hygenisk engangsutstyr fra distrikt Nord/Res Sikre gode informasjonsrutiner, samt å og følge både sentrale og lokale planer for krisehåndtering. Stenging av Joba-arbeid for å hindre evt. smittespredning. Frigjøre personal fra Joba arbeid, for å bistå andre tjenester/områder ved behov. Frigjøre lokaler ved Joba arbeid til mer hensiktsmessig bruk under krisen. Øke alle deltidsstillinger for perioden, for å ha større personalressurser tilgjengelig. Endre tilbudet til å dekke kun primære behov for brukerne internt innen tjenesten. Fleksibel bruk av personalressurser på tvers av brukere og tjenesteområder. Bruk av pålagt arbeid utover normalarbeidstid. Å opprette et tett samarbeid, spesielt med distrikt Nord/Res, vedrørende bruk av interne ressurser. Disse tiltakene vil bli fortløpende vurdert/iverksatt i forhold til enhver tids gjeldende situasjon. Disse tiltakene er ikke absolutte. Andre tiltak vil også bli vurdert fortløpende ved behov. Ringebu kommune v/joba Tjenesteleder Arild Kongsrud 23

24 Plan for krisehåndtering ved influensa-pandemi for Ringebu alders og sjukeheim. Tjenesteleder for RAS, er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved sykdom blir det stedfortreder som overtar ansvaret, og deretter avd. leder i Uetg.. Disse har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av krisen internt innen eget tjenesteområde. Enkle forebyggende tiltak, slik som påminning om hygieniske tiltak osv., vil bli iverksatt for å motvirke smittespredning. Opprette telefonliste til pårørende i forkant av krisen Ved stort sykefravær innen personal/bruker -massen vil det være nødvendig å: Forspørre pårørende om hjelp/bistand. Utvise god håndhygiene, bruk av engangshansker, munnbind osv. for å hindre smitte spredning.( + evt.vaksinasjon). Sikre gode informasjonsrutiner, samt å følge både sentrale og lokale planer for krisehåndtering. Øke alle deltidsstillinger for perioden, for å ha større personalressurser tilgjengelig. Bruk av pensjonister Dekke kun primære behov for brukerne/ nødvendig helsehjelp. Fleksibel bruk av personalressurser på tvers av brukere og tjenesteområder. Bruk av pålagt arbeid utover normalarbeidstid. Å opprette et tett samarbeid, spesielt med distrikt Sør, vedrørende bruk av interne ressurser. Disse tiltakene vil bli fortløpende vurdert/iverksatt i forhold til enhver tids gjeldende situasjon. Disse tiltakene er ikke absolutte. Andre tiltak vil også bli vurdert fortløpende ved behov. Ringebu kommune v/ras Tjenesteleder May- Sissel Løsnesløkken 24

25 Plan for krisehåndtering ved influensa-pandemi for Fellestjenesten. Nødvendigheten av å holde driftsoppgaver i gang avhenger av varigheten og alvorlighetsgraden av et evt. pandemiutbrudd. Oppgaver vi i utgangspunktet bør holde i gang for å unngå å komme i en situasjon der liv og helse kommer i fare er: Drifting av ikt-system som er viktig for helse og sikkerhet (Helsetjenesten) samt drift av telefonsystem for å sikre kommunikasjon i resten av kommunen Informasjonsarbeid/kundemottak/sentralbord Lønnskjøring for å sikre ansatte midler til å kjøpe mat og annet Vi er 12 ansatte i Fellestjenesten og vi vil trenge 3 personer til å holde disse oppgavene i gang på et minimum. En forutsetning er da at disse holder seg friske hele tiden. Med et fravær på 25% som for oss utgjør 3 personer mener jeg at vi vil være i stand til å drifte disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Med bare tre personer borte vil vi også ha mulighet til å bidra til å holde drift i gang innen eks. pleie og sjukeheim. Da legger jeg inn at vi reduserer alt vi kan innen post/arkiv, kantine, ikt-drift, økonomi og personal/lønn. Vår største svakhet er innen lønn der vi kun har to som kan å kjøre lønn. Hvis begge disse skulle bli syke eller få syke barn vil vi være avhengig av lønnsmedarbeider på skolesida for at lønn skal bli kjørt. På ikt/telefon har vi tre faste som alle kan klare de nødvendige driftsoppgavene. I tillegg har kommunen en person til som kjenner systemet godt nok. Han er i dag i MGRS. Hvis alle våre ansatte på lønn og ikt ble syke/borte ville vi være avhengig av å få bistand fra eks. Sør eller Nord Fron for å holde dette i gang. Fellestjenesten Britt Åse Høyesveen 25

26 Plan for krisehåndtering ved influensa-pandemi for barnehagene. Tjenesteleder for barnehagene er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved sykdom blir det stedfortreder som overtar ansvaret, deretter øvrige førskolelærere i enheten etter delegering. Ansvarlig har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av krisen internt innen eget tjenesteområde. Enkle forebyggende tiltak i forhold til hygiene vil bli iverksatt for å motvirke smittespredning. Telefonlister til foreldre er klare og oppdateres kontinuerlig. Ved stort sykefravær innen personalet vil det være nødvendig å: Utvise god håndhygiene og ellers følge de råd som er gitt. Spørre foreldre om hjelp/bistand. Slutte med servering av mat og be foreldrene om å sende med matpakker. Administrative oppgaver nedprioriteres så langt som det er mulig og forsvarlig. Ajourføre vikarlister. Øke deltidsstillinger for perioden, for å ha større personalressurser tilgjengelig. Bortfall av alt pedagogisk opplegg, det vil kun føres forvarlig tilsyn. Foreldrene må informeres kontinuerlig med oppslag og informasjonsskriv. Fleksibel bruk av personalressurser på tvers av barnehagene. Bruk av pålagt arbeid utover normalarbeidstid. Disse tiltakene vil bli fortløpende vurdert/ iverksatt i forhold til enhver tids gjeldende situasjon. Listen er ikke uttømmende, andre tiltak kan også bli vurdert fortløpende ved behov. Ringebu kommune v/ barnehagene. Tjenesteleder Sylvia Volden 26

27 Plan for stort sykdomsutbrudd ved influensa-pandemi for Ringebuskolen. Tjenestelederne for hver skole er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved sykdom blir det stedfortreder (assisterende rektor) som overtar ansvaret, og deretter kontaktlærerne. Disse har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av stort sykdomsutbrudd internt innen eget tjenesteområde. Enkle forebyggende tiltak, slik som påminning om hygieniske tiltak osv., vil bli iverksatt for å motvirke smittespredning. Opprette telefonliste og sms-liste (bruke tilgangen i Visma) til foreldre/foresatte i forkant av sykdomsutbrudd. Ved stort sykeforfall innen personalet, vil det være nødvendig å: Slå sammen klasser. Gjøre avtaler med personalet som ikke har 100% jobb, om å jobbe fullt. Gjøre avtaler med assistenter om bistand som pedagoger. Forespørre pensjonerte lærere om bistand/hjelp. Forespørre aktuelle foreldre/foresatte om hjelp/bistand. Frigjøre personal fra skole/sfo for å bistå andre prioriterte tjeneste-områder ved behov. Sikre gode informasjonsrutiner, samt å følge både sentrale og lokale planer for håndteringen av influensa-pandemien. Disse tiltakene vil bli fortløpende vurdert/iverksatt i forhold til enhver tids gjeldende situasjon. Disse tiltakene er ikke absolutte. Andre tiltak vil også bli vurdert fortløpende ved behov. For Ringebuskolen Arne Martinsen 27

28 Pandemiberedskap Kultur Enhetene i kultur er svært sårbare ved en influensaepedemi da enhetene har få ansatte og derfor er det store muligheter for at noen av enhetene må stenges ved sykdom. Skysstasjon med 1,7 årsverk Bibliotek med 1,5 årsverk Kulturkonsulent med 1 årsverk Kulturskole med 4,5 årsverk Ingen av kulturs tjenester er livsnødvendige og derav vil en midlertidig avbrudd i tjenester ikke gå ut over liv og helse. Skysstasjon og bibliotek kan ved holde åpent (evt. med reduserte åpningtider) med 1 årsverk på hvert sted, men må stenge hvis 2 blir syke likt. Kulturkonsulentenes telefoner besvares av skysstasjon og arbeidsoppgaver utsettes. Kulturskole avlyser undervisningstimer i de undervisningsgrenene som ikke kan betjenes ved evt. sykdom. Anne B. Vestad

29 Pandemi - Plan for krisehåndtering - Bolig og eiendom Tjenesteleder for bolig og eiendom er ansvarlig for igangsetting av planer innen eget område. Ved dennes sykdom er det stedfortreder som overtar ansvaret og deretter ledende vaktmester og leder for renholderne. Disse har informasjonsansvar både oppover og nedover i organisasjonen, samt håndtering av krisen internt innen eget tjenesteområde. GENERELT Enkle forebyggende tiltak, slik som påminning om hygieniske tiltak osv. iverksettes for å motvirke smittespredning. God håndhygiene, bruk av engangshansker, munnbind etc for å hindre smitte. Vaksinasjon til de som ønsker. Bruk av pålagt arbeid utover normalarbeidstid. Sikre gode informasjonsrutiner, samt å følge både sentrale og lokale planer for krisehåndtering. 1) VAKTMESTERTJENESTEN Oppgaver vi i utgangspunktet skal holde i gang er: - avfallshåndtering - drift av tekniske anlegg herunder ventilasjon, heiser, nødstrøm, brannalarm, innbruddsalarmer m.m. - takle uforutsette hendelser ved bygg og bygningstekniske installasjoner - vannprøvetaking ved vannverk, Kjønås skole Ved stort sykefravær innen vaktmestergruppa forsøkes å innkalle pensjonerte vaktmestere, evt. arbeidskraft som tidligere har vært i tjeneste hos oss. Lån av arbeidskraft fra andre tjenesteenheter vil skje i den grad de har nødvendig kompetanse. Kjøp av tjenester fra håndverkere, rørleggere og elektrikere vil måtte skje i langt større grad. Drift av svømmeanlegg etc vil ikke være en prioritert arbeidsoppgave ved slike kriser. 2) RENHOLDSTJENESTEN OG VASKERIET - drift av vaskeriet må holdes i gang - daglig renhold av sanitærrom - renhold av pasientrom - fleksibel utnyttelse av personalressurser Ved stort sykefravær blant renholdere/vaktmestere bør bruken av det enkelte bygg vurderes spesielt. Det tenkes her på kulturbygg, idrettshall, gymsaler samt enkelte avdelinger/rom på øvrige bygg. Ved stort sykefravær blant renholdere vurderes bruk av vikar i større grad samt evt. omplassering/lån av arbeidskraft fra andre tjenesteenheter. Bruk av renholdsbyrå er aktuelt og må vurderes spesielt. Tiltak må vurderes fortløpende i forhold til den gjeldende situasjon. Bolig og eiendom/tjenesteleder Arne Strand 29