SKIFT- OG NATTARBEID.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKIFT- OG NATTARBEID."

Transkript

1 SKIFT- OG NATTARBEID. Hva gjør det med oss? KS Møre og Romsdal, Molde 21. januar 2016 Magnar Kleiven, Vivilja AS

2 SKIFTARBEID OG ARBEIDSTIDSORDNINGER Hva skjer med oss?

3 Fokus i forskningen Skift/nattarbeid Lange arbeidstider I forhold til Helse Sikkerhet Funksjon

4 Bakgrunn Hva er skiftarbeid?

5 SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

6 Skift- og turnusarbeid Skillet mellom skiftarbeid og turnusarbeid er et særnorsk fenomen, og er umulig å skille når en skal se på internasjonal litteratur

7 Definisjoner NOU 1976: Skiftarbeid er alt arbeid som faller utenfor vanlig arbeidstid Arbeidsmiljøloven 2005: Nattarbeid er alt arbeid mellom 21 og 06 Nattarbeid er i prinsippet ikke lovlig dersom arbeidets art ikke gjør det nødvendig Ergo: Loven slår fast at nattarbeid er skadelig

8 Skiftarbeid = eksponering Den gode skiftplan = verneutstyr

9

10 HVOR MANGE MENNESKER SNAKKER VI OM? I Norge er det ca skiftarbeidere (hvorav en vesentlig del er nattarbeidere)

11 HVORFOR BLIR DET MER OG MER SKIFTARBEID? 1. Tekniske årsaker- ikke alle maskiner kan slås av og på 2. Økonomiske årsaker- utstyr og maskiner koster penger 3. Sosiale årsaker- den betente blindtarmen kommer om natten 4. Servicemessige/kommersielle årsaker- HURRA, NÅ ER ET NATTÅPENT!

12 DE STØRSTE HELSE- EFFEKTENE KOMMER I SKIFTARBEID DER NATTARBEID ER INKLUDERT

13 SKIFTPLANER Kontinuerlig 3-skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends

14 DISKONTINUERLIG SKIFTSYSTEM UKE MAN TIRS ONS TOR FRE LØR SØN 1 N N N N N 2 E E E E E 3 M M M M M

15 KONTINUERLIG SKIFTSYSTEM UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN 1 M M E E N N M M E E 3 N N M 4 M E E N N M M E E N 6 N M M 7 E E N N M M E E N N M M E 10 E N N

16 ROTASJON Langsomt roterende skift: 7 døgn eller mer på samme skift Hurtigroterende: 4 eller færre døgn på samme skift Faste skift: Kun arbeid på et skift

17 DESYNKRONISERING

18 TYPER SKIFTARBEID PERMANENTE SKIFT - VANLIGST I USA ROTERENDE SKIFT - DOMINERER I EUROPA OG JAPAN

19 FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet. Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet (og helseffekter) er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers

20 DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

21 MELATONIN

22 Corpus pineale

23 MELATONINKURVEN UTVIKLINGEN AV M ELATONIN I BLOD VED NORM AL DØGNRYTM E OG VED NATTSKIFT PM OL/L NORM AL KL OKKESL ETT Ek m an et al: Ethanol Inhibits M elatonin Sec retion, 1993

24 MELATONINKURVEN UTVIKLINGEN AV M ELATONIN I BLOD VED NORM AL DØGNRYTM E OG VED NATTSKIFT PM OL/L NORM AL NATTSKIFT KL OKKESL ETT Ek m an et al: Ethanol Inhibits M elatonin Sec retion, 1993

25 HVA ER MELATONIN? har med normal søvn å gjøre produseres i corpus pineale (hjernevedhenget) har med styring av andre hormoner å gjøre har med immunforsvaret å gjøre har med antioksydant virkning å gjøre

26 DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR TEM PERATUR 37,5 DAGARBEIDERE 37 36, , TID Fra Bolinder 1974

27 KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR CELCIUS 36,9 36,8 36,7 36,6 36,5 36,4 DAGSRYTME 6. NATTSKIFT 36,3 36,2 36, KLOKKESLETT Colquhoun et ak,1968

28 DØGNRYTME, ADRENALIN M IKROGRAM /3 TIM ER I URIN 2 1,5 1 0, KL OKKESL ETT Colquhoun, Cos ta, Folk ard, Knauth: Shiftwork, Problem s and Solutions

29 ENDRINGER I KROPPENS FUNKSJONER kroppslengde blodtrykk kroppstemperatur hormonforandringer smerteterskel psykiske reaksjoner effektivitet respirasjon medisineffekt

30 HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS? økonomi (viktigste årsak) arbeidsledighet eneste jobbmulighet innenfor faget "tvunget" fra bedriften bedre fritidsmuligheter muligheter for å kunne jobbe ekstra de fleste vil velge dagarbeid dersom lønn og arbeid var uforandret

31 SPILLER ARBEIDSTID INN PÅ SIKKERHET OG FUNKSJON?

32 REAKSJONSTID M ILLISEKUNDER 290 SIM PEL REAKSJ ONSTID NATT M ORGEN ETTERM ANTAL L DAGER Etter Tilley et al. 1982

33 ULYKKER UNDER SKIFTARBEID ANTALL ULYKKER SYNKER ALVORLIGHETSGRADEN ØKER

34 ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA USA trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer de har dobbelt så mange ulykker kl som de andre 16 timene til sammen de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen

35 RISIKO FOR ULYKKER REL ATIV RISK 2,5 2 1,5 1 0, TIM ER PÅ SKIFT Div ers e s tudier, referert i Colquhoun, Cos ta, Folk ard, Knauth: Shiftwork, Prob

36 Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie) Det er høyere risiko med uønskede hendelser og/eller skader på natt- og kveldsskift enn på dagtid Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift Risikoen øker med lengden på skift over 8 timer

37 Sammendrag På basis av ulike studier, kan en forenklet si at: arbeidstid over 8 timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 prosent, over 12 timer på rundt 100 prosent, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden. Nattarbeid alene gir en høyere risiko for ulykker enn dagarbeid, og roterende skift gir høyere risiko enn fast nattarbeid. Det sistnevnte kan skyldes større grad av døgnrytmetilpasning til fast nattarbeid enn til roterende skiftarbeid, noe som underbygges både av studier på funksjon, og indikasjoner på at bakover-roterende skift er verst.

38 Sikkerhet og ulykkesrisiko (1) USA: nålestikkulykker hos sykepleiere: 55% økt risiko ved overtid på mer enn 13 timer/uke 63% økt risiko ved arbeidsdager mer enn 12 timer 59% økt risiko ved skiftarbeid annet enn dagarbeid New Zealand: lignende funn hos leger alvorlig feilbehandling i intensivavdelinger 22 % høyere ved skiftordninger som omfattet lange skift (over 24 timer) 36% flere feil i behandlingsprosedyrer 21% flere medisineringsfeil 5,6 ganger så mange diagnosefeil lavere dødelighet hos pasientene ved begrensninger i arbeidstid for underordnede leger

39 Sikkerhet og ulykkesrisiko (2) USA: Arbeidstid på over 64 timer i en uke økte ulykkesrisikoen med 88% (produksjonsarbeidere) USA: arbeid med overtidsordninger økte risiko med 61% arbeidstid over 12 timer økte risiko med 37% arbeidstid over 60 timer i uken økte risiko med 23% USA (medisinstudenter): risiko for bilkollisjon 230% høyere etter mye overtid risiko for å sovne bak rattet etter fem eller flere overtidsvakter/mnd 240% høyere England: Risiko for skader økte fra morgenskift, gjennom ettermiddagsskift og til nattskift størst ulykkesrisiko når maskiner bestemte tempo

40 OPPMERKSOMHET Exxon Valdez Tjernobyl Bhopal Three Mile Island Estonia

41 SPILLER TURNUSARBEID INN PÅ SOSIALT LIV?

42 HJELP TIL KLESVASK EKTEFEL L ER TIL ARBEIDENDE KVINNER PROSENT SOM HJ ELPER TIL PERM ANENT NATT IRREGUL ÆRT TO-SKIFT PERM ANENT ETTERM IDDA 3-SKIFT Stein (1963) ARBEIDSTIDSORDNINGER DAG REGUL ÆRT TO-SKIFT

43 DET SOSIALE LIV HYPPIGHET I UTSAGN OM TID TIL SOSIAL E AKTIVITETER s os iale org. IKKE TID NOK TIL: k ulturelle ak t. v enner fam ilie hobbies PROSENT SKIFT (N=206) DAG (N=234) Rutenfranz, Knauth, Angers bac h (1981)

44 FAMILIELIVET Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten er betydelig høyere hos skiftarbeidere

45 Simon (1990) kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid

46 Sosiale konsekvenser Kvinner, spesielt med barn, føler at skiftarbeid påvirker balansen negativt i større grad enn menn. Først og fremst knyttet til ansvar for husarbeid Kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn menn Skiftarbeidende menn bruker mer tid på barna enn dagarbeidende fedre

47 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

48 Søvn og skiftarbeid Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Søvn om dagen er ofte kortere og mer oppstykket enn nattesøvn. Å mestre arbeidstidsordning og søvn er av kritisk betydning for den som holder på med skiftarbeid

49 KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

50 Virtanen et. Al (2009) Risikoen for innsovningsvansker, og for å få for lite søvn, var nesten dobbelt så høy blant de som jobbet >55 timer per uke, som blant de som jobbet timer Blant de som ofte jobbet slike lange arbeidsøkter var forskjellene enda større Lange arbeidstider medfører mye søvnforstyrrelser blant middelaldrende arbeidstakere. Søvnproblemer har negative virkninger på livskvalitet, og kan få alvorlige konsekvenser, for eksempel høyere ulykkesrisiko pga fatigue, økt dødelighet av alle årsaker samlet, av hjerteog karsykdommer og av psykiske lidelser, høyere sykefravær og betydelig økte kostnader til medisinsk behandling.

51 Åkerstedt (2010) N=3867, 2010 menn og 1857 kvinner, representativt utvalg av den svenske befolkning, svarprosent 72,4. Alder < 40 år: 40%, Hvitsnipp: 37%. Tidlig start på jobb (av og til eller ofte): før 05.30: 14.8 % før 07.30: 52 %. Total søvntid avtok jo tidligere morgenskiftet startet. Tidlig start assosiert bl.a. med kortere søvn, innsovningsproblem, nedsatt årvåkenhet.

52 Son (2008) 288 mannlige bilfabrikkarbeidere i Sør Korea. Svarprosent 57,6. Dag vs. nattskift Arbeidstid (< 11 t, t, > 12 t). Kumulativ overtid, antall netter, antall ekstra arb.dager Nattarbeidere som jobber 12 timer har 7.5 ganger høyere risiko for alvorlig søvnighet enn dagarbeidere som jobber < 11 timer. Antall netter, ekstra arb.dag, ekstra arb.natt over 2- ukersperiode øker også OR.

53 Ursin R. (2009) 7782 (3264 menn, og 4518 kvinner) fra helseundersøkelsen i Hordaland, alder år, med data om yrke og om skiftarbeid Skiftarbeid (inklusiv nattarbeid). Data fra spørreskjema. 2,6% oppga arbeidstid > 50 timer/uke. Skiftarbeidere signifikant høyere risiko for søvnløshet, og å sovne på jobb Meget god kvalitet på undersøkelsen

54 Heslegrave, Rhodes og Gil (1999) en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift nattskift var verre en dagskift de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd (man gikk ikke tilbake til gammel ordning)

55 Ørbæk et al. (1999) 42 ansatte på Øresundbroen noen hadde 40-timers uke, andre hadde 84-timers uke søvnigheten på skiftet var like søvnigheten etter jobben var større utover i uke hos dem med lange skift, ikke endring hos dem med kort skift følte seg mer trette på lange skift, økende søvnperioder utover uken

56 MacDonald et al. (1999) sammenlignet grupper av arbeidstakere som jobber 12- timers skift en gruppe startet kl. 06, den andre kl. 07 tidlig start på arbeidstiden var uheldig for søvnen natten før dagskift

57 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ FRAVÆR?

58 FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC (1971)) Arbeidere på faste skift var oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere De klaget oftest over: luftveisproblemer fordøyelsesplager

59 Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE a case-control study sykmeldinger på HPI undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarmsykdommer og neoplasmer undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

60 ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR Odds Ratio y ears 1-5 y ears 6-10 y ears >11 y ears M ental G-I Coronar M us c.-s k el Neoplam s ,82 1,24 5,02 0,79 1,08 1,18 0,76 1,22 1,13 1,9 0,94 1,24 1,25 0,88 1,26

61 KONKLUSJONER incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?

62 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?

63

64 MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFTARBEID økt dødelighet? hjerte-kar sykdom? økt sykefravær? nevrologisk sykdom? psykiatriske lidelser? spiller alder noen rolle? spiller kjønn noen rolle? sosiale effekter? abortrisiko? misdannelser? skismisseprosent? "psykosomatiske sykdommer?

65 HELSEEFFEKTER psykiske effekter mage-tarm hjerte-kar-sykdom risiko ved graviditet muskel-skjelett-sykdom (?) kreft

66 HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER? føler jeg meg frisk? er det diagnostisert sykdommer i større grad? er det høyere sykefravær? er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon? er det større dødelighet?

67 DANSK STATISTIKK VISER blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid

68 THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955 det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig

69 HELSEBELASTNINGER HEL SEBEL ASTNINGER OG AL DER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDERE BASERT PÅ DIAGNOSER, SYM PTOM ER OG SYKEFRAVÆR HEL SESCORE 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0, ALDER DAGARBEIDERE Fra Haider, Kundi, Koller 1981

70 Fra Haider, Kundi, Koller 1981 HELSEBELASTNINGER 1,5 HEL SEBEL ASTNINGER OG AL DER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDERE BASERT PÅ DIAGNOSER, SYM PTOM ER OG SYKEFRAVÆR HEL SESCORE 1 0,5 DAGARBEIDERE SKIFTARBEIDERE 0-0, ALDER

71 GENERELT OM HELSEFFEKTER det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber turnus, spesielt ved nattarbeid eks-turnusarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er turnusarbeidere forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for turnusarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift

72 Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001) Det er en sammenheng mellom turnusarbeid og angst og depresjon

73 PSYKISKE PROBLEMER (sammenfatning av forskningen) overhyppighet hos skift-/ turnusarbeidere av irritabilitet rastløshet tristhet angst nervøsitet mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser (men nyere undersøkelser viser at latente psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid

74 Ihre (1943) sammenheng mellom skiftarbeid og magesår

75 Enck et al, (1995) ansatte i flyselskap både administrasjon og kabinpersonale kabinperosonalet hadde mer mageplager enn i administrasjonen

76 MAGE-TARM-PLAGER (sammenfatning av forskning) sammenheng funnet i tidlige undersøkelser og bekreftet i senere økt risiko for symptomer som obstipasjon magesmerter økt risiko for dyspeptisk sår sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.

77 AANONSEN 1960 det er ingen sammenheng mellom turnusarbeid og hjertesykdom

78 HARRINGTON, 1980 det er ingen sammenheng mellom turnusarbeid og hjertesykdom

79 DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM sigarettrøyking høyt blodtrykk høyt kolesterol

80 KOLLER (1978) undersøkte 270 personer østerrisk olje-raffineri på hjerte- sykelighet på grunn av kar-sykdom skiftarbeidere 20% dagarbeidere 7% tidligere skiftarbeidere 15%

81 KNUTSSON ET AL (1985) fulgte 1 mill kvinner og menn i et år fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid

82 ALFREDSSON (1982) 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjertekar-sykdom: MENN: 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1,32) 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1,29) (røyking) (RR: 1,28) KVINNER: 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet 2. Skift-/ turnusarbeid (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer og hjerneslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)

83 SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988)) 1. del: RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere fulgt fra RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD 9 dagarbeidere fikk CHD 2. del: PROSPEKTIV ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio) økt blodtrykk

84 Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos en cohort skift- och dagarbetere /83 COHORTSTUDIE /83 REL ATIV RISIKO 3 2,5 2 1,5 1 0, >21 ANTAL L ÅR I SKIFTARBEID KNUTSSON ET AL (1988)

85 Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995) Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38 RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid

86 HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjertekar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen Nyere undersøkelser etter 2008 styrker også mistanken om sammenheng med lange arbeidsdager.

87 HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) kvinner har den samme risiko som menn risiko starter etter 2 år i skift-arbeid dose-respons mekanisme

88 RISIKO VED GRAVIDITET

89 AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989) 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg spørreskjema økt risiko for abort blant kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44) fant mindre fødselsvekt hos ikkerøkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid

90 NURMINEN 1989 sammenlignet 1475 kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn Hos skiftarbeidere: ingen risiko for misdannelser høyt blodtrykk i svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå lav fødselsvekt

91 INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993) sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4,17 abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2,68

92 XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994) undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri) ikke-røkere og ingen bruk av alkohol signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere

93 AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996) deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985) registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap relasjon mellom eksponering og spontanabort nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63 senabort (etter 12 uker): OR=3,33 ingen sammenheng mellom eksponering for lystgass og abort

94 NURMINEN 1995 systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om turnusarbeid og graviditet 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt risiko varierer mellom 1,4 og 4,4

95 KONKLUSJON nattarbeid inneværer en risiko for forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet: abort for tidlig fødsel lav fødselsvekt risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3-4,4 risiko er for stor til å akseptere det er nødvendig med tiltak

96 KREFT

97

98

99 IARC (2007) skiftarbeid som forstyrrer døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker risikoen er størst hos dem som jobber nattskift

100 Hva er undersøkt Det er ikke gjort forskning på sammenheng mellom kreft og lange arbeidsdager, bare skiftordninger/nattarbeid

101 Davis og medarbeidere intervjuet 814 personer med brystkreft og 793 kontrollpersoner nattarbeidere 60% økt risiko for brystkreft økt risiko ved lys i soverommet (blinde mindre risiko for brystkreft (Feychting 1998))

102 Schernhammer et al. (2003) sykepleiere spørreskjema fulgt i 10 år 36% økt risiko for brystkreft hos dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid

103 Kubo et al forsøkspersoner skiftarbeidere med roterende skift hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere noe høyere risiko hos dem med faste nattskift kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken

104 USA 2003 kvinner som står i roterende skift som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen 35% høyere risiko enn i normalbefolkningen for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere

105 FORSKNING? (WALKER 1966) fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke resultater: 100% ville ha det nye systemet etter utprøving 50% sa at søvnen var bedre samtidig ble: arbeidstiden redusert fra 45 til 42 timer lønnen ble øket med 20%

106 HOS LEGEN LØSNINGER

107

108

109 TUREK, VAN REETH (1989) Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre resynkrotiseringen raskere Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere

110 ORTH-GOMER (1983) sammenlignet to grupper arbeidere: arbeidet skift med uret arbeidet skift mot uret Konklusjon: Gruppe 1: sov bedre var mindre irritable hadde lavere blodtrykk hadde mindre fett i blodet

111 OSTBERG (1973) 37 data-arbeidere A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift

112 SKIFTBYTTE morgenskiftet bør ikke påbegynnes før kl skiftbytte kl er bedre enn kl , nattskiftet starter da kl , som øker den sosiale verdi av fritid morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl , det vil forringe søvnen etter nattskiftet starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov

113

114

115

116 HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1) så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3 morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker

117 "ZEITGEBERS" elementer i omgivelsene som angir tid, eks. lysmørke 1729: de Marian så at bladene åpnet seg vekk fra lys/mørke- omgivelser 1832: de Candolle fant at døgnrytmen til plantene var timer 1962: Aschoff/Wever: Fjernet mennesker fra normale omgivelser i 19 døgn, (døgnrytme på 25 timer) 1964: Siffre bodde i hule i 60 døgn, (døgnrytme 25 timer)

118 HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2) regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer rotasjon må være regulær flest mulig fri week-ender hyppigere helsekontroll (?) bedre spisevaner på skiftarbeid

119 Skiftarbeid og kosthold

120 Hovedprinsipp Skiftarbeidere er av samme rase, eller veldig nærliggende samme rase, som andre mennesker Konklusjon: De trenger derfor omtrent samme mat som andre mennesker

121 Hva vi vet Skiftarbeid, og særlig nattarbeid, fører ofte til dårligere kosthold Ofte en rytme med mye småspising En lagrer mer fett i kroppen når en spiser mye om kvelden og om natten Kolesterol og triglyserider blir høyere enn om en spiser det samme om dagen Riktig kosthold kan påvirke risikofaktorene (hjertesykdom, fordøyelse, diabetes)

122 Enda mer om hva vi vet Hormoner og enzymer som bryter ned maten har lavere aktivitet om natten Skiftarbeidere spiser mer usunt enn dagarbeidere Spiser mer fett og mindre fiber enn dagarbeidere Små endringer kan øke overskuddet og gi betydelig helsegevinst på sikt

123 Gode råd Begrens inntaket av fet- og sukkerrik mat; snacks, kaker, junk food, brus, saft og godteri. Mat med mye fett gjør deg tung og dorsk, og sukker gir et kortvarig kick før du går rett i kjelleren igjen. Unngå store tunge måltider om natten i alle fall etter klokken 01 Kaffe, svart te og andre koffeinholdige drikker er gunstig tidlig på skiftet fordi det er sentralstimulerende og gjør deg mer våken, men bør unngås før sengetid (halveringstid 3-7 timer) Sørg for å få rikelig med væske i deg tidlig på skiftet, og mindre og mindre mot sengetid

124 Forslag Måltid nr 1 (før skiftet) Stort måltid med grønnsaker, magert kjøtt, vann/mineralvann, evt, kaffe Mellommåltid Hold på energien, blodsukkeret og konsentrasjonen: Frukt, yogurt, nøtter, knekkebrød Måltid nr. 2 Ikke tungt måltid. Brød med magert pålegg. Evt reker/tunfisk. Vann mager melk Mellommåltid Ikke stort måltid de siste 5 timer, reduserer søvn. Et lite karbohydratrikt måltid kan bedre melatoninbalansen, og kan bedre søvnen.

125 HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS? personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift personer med fordøyelsesproblemer personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) personer med hjertesykdom kvinner i første del av graviditet (og kvinner som planlegger graviditet) (personer som bor alene) (personer i støyutsatte områder)

126 ELDERLY PEOPLE FØRST OG FREMST Det viktigste for å redusere risiko er at dere har en arbeidssituasjon som gjør at dere gleder dere til å gå på jobb når dere våkner om morgenen!!!!

Helseeffekter av turnus og skift

Helseeffekter av turnus og skift Helseeffekter av turnus og skift Arbeidsmiljøkongressen Bergen 23. oktober 2014 Magnar Kleiven, Vivilja AS SKIFTARBEID Hva skjer med oss? SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

Detaljer

"Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS

Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle? Magnar Kleiven, Vivilja AS "Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.

«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. «Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. 03.10.2016 Tonje Tokle Sørdal Bedriftssykepleier HMS veileder Bedriftshelsetjeneste klinikk5 Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte

banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte idé banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte Innhold Innledning 1 Hva er skiftarbeid? Skiftplaner

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Spørreskjema for skiftarbeidere

Spørreskjema for skiftarbeidere Spørreskjema for skiftarbeidere Dette spørreskjemaet er en norsk oversettelse av skjemaet "Survey of shiftworkers" som er utarbeidet av et forskningsteam i Sheffield, England, som forsker i helseeffekter

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge.

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. - Offshore - Landanlegg Eksempel på regelverk og avtaleverk som regulerer forhold rundt arbeidstid Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Arbeidstidsordninger (Monstervakter)

Arbeidstidsordninger (Monstervakter) (Monstervakter) Arbeidsmiljøloven -1-1 Lovens formål Lovens formål er : a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske

Detaljer

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Bente E. Moen, professor Arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen 1 Hva jeg vil snakke om 1. Bakgrunn mest om kreft

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Skiftarbeid Skiftarbeid

Skiftarbeid Skiftarbeid Skiftarbeid Skiftarbeid Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no Definisjoner Skiftarbeid Litteraturen bruker uttrykket skiftarbeid med mange forskjellige betydninger. Dette bør man være klar over dersom man

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker

Detaljer

Skift-og turnusarbeid

Skift-og turnusarbeid Skift-og turnusarbeid Hva skjer med oss? - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2016 4.opplag 2016 Illustrasjoner av Remi Juliebø Oppsett og design: SisteSkrik

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Arbeidstid og helseeffekter Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) NOA en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 7 medarbeidere

Detaljer

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Sammenligning av skift og turnus nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Skift/turnus ulike ordninger - industrien Helkontinuerlig skiftarbeid Arbeidstidsordning hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, hele

Detaljer

Skiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12

Skiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12 Skiftarbeid Lie,A/St. Olav/13.11.12 Definisjon: Skiftarbeid All organisering av arbeidstid som innebærer bruk av to eller flere team for å dekke tiden som går med til produksjon eller tjenesteyting. (Phillips

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Arbeidstid, helse og sikkerhet

Arbeidstid, helse og sikkerhet Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Avslag på søknader om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Nordhordlandsbrua

Avslag på søknader om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Nordhordlandsbrua VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 10.02.2017 2017/9903 DERES DATO 01.02.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE BMO Entreprenør AS Postboks 574 3605 Kongsberg Att. Hilde Aasland Avslag

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Arbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering

Arbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering Arbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering Tone Eriksen Spesialist i arbeidsmedisin Overlege i Arbeidstilsynet Fremført av Laila M Torp Andel arbeidstagere i skift/turnusordninger Antall

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom Lorem ipsum dolor sit amet, 24 t - mennesket consecteteur adipiscing elit, sed diam Den fysiske og psykiske klemma mellom jobb nonummy og privatliv nibh Lorem ipsum dolor sit amet, consecteteur adipiscing

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Avdeling Prepp

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Avdeling Prepp VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.12.2016 2016/44955 DERES DATO 07.11.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE KVITFJELL ALPINANLEGG AS Kvitfjellvegen 471 2634 FÅVANG Att. Odd Stensrud

Detaljer

Nedre Eiker kommune Postboks MJØNDALEN. Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Flisa omsorgsboliger

Nedre Eiker kommune Postboks MJØNDALEN. Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Flisa omsorgsboliger VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.12.2016 2016/11756 DERES DATO 27.09.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Jens Erik Romslo tlf 986 76 648 DERES REFERANSE Nedre Eiker kommune Postboks 399 3051 MJØNDALEN Samtykke til gjennomsnittsberegning

Detaljer

Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger

Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger Tor Erik Danielsen Overlege, spesialist i arbeidsmedisin NSF regional lederkonferanse Thon Hotel Storo 6. mars 2019 Forsvarlige arbeidstidsordninger

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?) Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Overlege i Arbeidstilsynet 03.06.2019 Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk og kjemikaliedykkere

Detaljer

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Aventi installasjon AS, Nordbytunnelen og Smiehagentunnelen

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Aventi installasjon AS, Nordbytunnelen og Smiehagentunnelen VÅR DATO VÅR REFERANSE 02.01.2018 2017/4827 DERES DATO 23.10.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Mari Vikhals Strøm tlf 47637503 DERES REFERANSE AVENTI INSTALLATION AS Østre Aker vei 19 0581 OSLO Att. Vidar Låte Avslag

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Skift- og turnusarbeid

Skift- og turnusarbeid Magnar Kleiven TEMAHEFTE Skift- og turnusarbeid Kva skjer med oss? - for eit arbeidsliv som inkluderer Idébanken for eit arbeidsliv som inkluderer 2012 3. opplag 2012 Magnar Kleiven Illustrasjonar av Blekk

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

7. Sosial støtte og sosial aktivitet

7. Sosial støtte og sosial aktivitet 7. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt Sosial støtte. Har du noen som står deg nær, og som du kan snakke fortrolig med? Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får

Detaljer

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer