Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lapskaus serveres i Kantina kl Fellespresentasjon i Kantina kl : Organisering om arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune v/ rådmann Trond Aslaksen Orienteringer: Representanter fra henholdsvis Statens Vegvesen og Trygg Trafikk orienterer om skolevei og utfordringer rundt temaet. Samarbeid om det 13-årige løpet i grunnskolen. Kommunalsjef Inger Bømark Lunde orienterer. Eventuelt: Innspill fra Anette Lunner Salling: Opprettelse av lokale foreldreutvalg for barnehage (FUB) og skole (FUG) i Risør kommune? Se vedlegg i e-posten. NB!!! Besøk på enhetene utsettes og legges før komitemøtene i henholdsvis mars og april. Etter ordinært komitemøte har styringsgruppa for Oppvekstplanen møte. Se vedlegg i e-posten. -1-

2 Saksnr PS 1/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 PS 5/16 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring Organisering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune Søknad om å bli realfagskommune Søknad om å bli språkkommune Årshjul Komite for barnehage, skole og voksenopplæring -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Wenche Trondsen Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: Organisering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Helse- og omsorgskomitéen /16 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Administrasjonsutvalg Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar arbeidsgruppas rapport til etterretning. Det opprettes en ny enhet som kalles «Enhet for bosetting og integrering» med egen enhetsleder, med oppstart senest innen Enheten består av Voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK), Avdeling for bosetting enslige mindreårige (EM) og Flyktningetjenesten som i dag er i NAV. Det kommunale ansvar for dialog og samhandling med asylmottak og UDI legges også inn i enheten. De administrative funksjonene for enheten bør i størst mulig grad samlokaliseres. Enheten innplasseres organisatorisk i nåværende område: Barnehage, skole og voksenopplæring (under kommunalsjef Inger Bømark Lunde). Området Barnehage, skole og voksenopplæring endrer navn til «Oppvekst og integrering» Kostnadene til etablering av enheten, inkludert ny enhetsleder, dekkes ved bruk av økte tilskudd og ellers innenfor de tre enheters gjeldende rammer (NAV flyktning, VIRK og EM). -4-

5 Vedlegget «Rapport med vedlegg Evaluering av flyktningtjenesten» ligger på hjemmesiden under Politikk Kort resymé Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe ledet av NAV-leder høsten 2014, som skulle foreta en gjennomgang av organiseringen av flyktningarbeidet i Risør kommune. Mandat fra rådmannen: «Er dagens organisering den mest hensiktsmessige, best faglige og mest kostnadseffektive? Overordnet mål: Lykkes i bosettingsarbeidet; sikre en optimal organisering til gode for flyktningene våre». Det vises også til kommuneplanens visjon Vi skal vokse. Arbeidsgruppa har stått fritt til å tenke prosjektorganisering, tidsperspektiv, men innenfor eksisterende økonomiske ramme.. Arbeidsgruppa har bestått av NAV-leder, enhetsleder habilitering, rektor på voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK), avdelingsleder bosetting enslige mindreårige (EM) og teamleder NAV. Enhet for habilitering bidro også med medarbeider for å ivareta sekretærfunksjonen. I tråd med kommunens internkontrollrutine for omstillingsprosesser ble vernetjenesten ved hovedverneombud og fagorganisasjonene (Utdanningsforbundet, Delta, Fagforbundet og FO invitert inn til et samarbeid om utredningen tidlig i prosessen. Arbeidsgruppa har levert en rapport med en gjennomgang av organiseringen av flyktningarbeidet i Risør kommune og konkluderer med et forslag om fremtidig organisering. Dette omhandler tjenestene som har ansvar for bosatte flyktninger innenfor 5-årsperioden; NAV-flyktning, VIRK og EM. Saksopplysninger Tjenestene har vært organisert på ulikt vis de siste årene: Først var flyktningetjenesten organisert direkte under rådmannen, så med kontor på VIRK til Etter dette i enhet for kvalifisering i sosialtjenesten på kommunehuset, før NAV-etableringen i juni 2009 da fortsatt i enhet for kvalifisering. EM ble først etablert som prosjekt i 2010, så overført i drift, inn under Enhet for kvalifisering ble bosetting for EM organisatorisk plassert inn i Enhet for habilitering, og NAV ble en egen enhet med blant annet ansvar for den ordinære flyktningetjenesten. Flyktningetjenesten har altså vært flyttet rundt omkring, og det har vært mye omorganisering. Den siste omorganiseringen skjedde ganske fort, og uten involvering av medarbeidere og tillitsvalgte. Det har i etterkant vært diskusjoner på om dette var den beste organiseringen. VIRK er organisert under Enhet for skole, 15 årsverk pr. august 2015 med lokaler på Hønseheia. EM er organisert under Enhet for habilitering, 15,7 årsverk pr august 2015 med kontorplass på kommunehuset. Drifter to kollektiv på Vestlandstykket og følger også opp ungdommer i egne leiligheter. NAV-flyktning er organisert i enhet for NAV med 3 årsverk pr august 2015 og i tillegg kommer ledelsesressurs via NAV-leder og teamleder, kontorplass er på Tjenna. Antall årsverk har økt etter at rapporten er skrevet grunnet økt bosetting og antall asylanter. I 2012 ble det etablert en såkalt 5-er gruppe da tjenesten var spredt og det var behov for et fora for samarbeid og samordning av tjenestene. Denne gruppa består fortsatt og består av enhetslederne fra NAV og Habilitering, rektor på VIRK, avdelingsleder EM og teamleder NAV. I desember 2013 etablerte Egebo AS et desentralisert asylmottak i Risør kommune og pr desember 2015 er det 190 beboere der. De har også planer om å etablere et mottak for enslige mindreårige flyktninger med inntil 70 beboere. Når UDI skal opprette et asylmottak i en kommune, tar de kontakt med den politiske ledelsen i kommunen så fort de får et tilbud fra en driftsoperatør. Driftsoperatøren trenger nødvendige tillatelser fra kommunen bla. etter plan- og bygningsloven (byggetillatelse, -5-

6 bruksendring m.m), men selve etableringen krever ingen politisk godkjenning i kommunen. Når behovet for plasser øker raskt, kan det gå kort tid fra UDI tar kontakt med kommunen og til mottaket er i drift. Kommuner med asylmottak og omsorgssentre har ansvar for lovpålagte tjenester til beboerne. Vertskommunene vil motta et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Dialog og samhandling med UDI og mottaket har ligget på ordfører og rådmanns- og kommunalsjefsnivå. Det har ikke vært arbeidsgruppas mandat å se på hvor ansvaret for dialog og samhandling med asylmottak skal plasseres organisatorisk, men med den utviklingen vi har sett på området det siste året er dette blitt aktualisert. Når den nye enheten nå blir opprettet, er det naturlig at enheten blir kommunens kontaktpunkt og koordinerende ledd mot UDI og eksisterende og evt. fremtidige mottak. Økonomi Det vises til budsjett 2016 selv om vi vet allerede nå at det ligger an til økte inntekter grunnet bosettingsvedtaket som bystyret fattet Dette da vedtatt bosetting er høyere enn budsjettet la opp til. Det gis integreringstilskudd fra IMDi til kommunen ( refusjon fra BUF-etat, tilskudd til voksenopplæring og vertskommunetilskudd for asylmottak. I tillegg til vertskommunetilskuddet kan et asylmottak ha innvirkning på rammetilskuddet til kommunen. Beboere som har fått oppholdstillatelse, kan bli folkeregistrerte i kommunen, og vil da telle med ved beregning av innbyggertilskuddet. Ordningen med vertskommunetilskudd reguleres av UDIs rundskriv RS Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter som du finner på udiregelverk.no Den foreslåtte omorganiseringen vil gi en effektiviseringsgevinst på flere områder. Særlig når det gjelder arbeidet som gjøres innen økonomistyring, tilskuddsordninger, enklere saksbehandleroppgaver og oppgaver av mer merkantil art. Det er vanskelig å synliggjøre dette kun på et års budsjett, men på litt lengre sikt vil man kunne ta ut dette i form av noen færre stillinger på dette området. Dette er vanskelig å konkretisere fordi det er avhengig av hvor mange kommunen skal bosette i årene fremover. Det vil være midler fra tre ulike enheter og i tillegg vertskommunetilskudd ifm asylmottak, som nå er direkte underlagt rådmannen i dagens organisasjonsmodell, som sammen skal finansiere en enhetslederstilling. Økte lønnskostnader dekkes innenfor de nevnte enhetenes rammer. Kommuneplan Visjon: VI SKAL VOKSE SSB forutsier at vekst bl.a. vil komme i form av økt innvandring Risør kommunes oppgave er å bidra til at de som kommer til vår kommune i størst mulig grad blir satt i stand til å bidra på en positiv måte i det norske samfunnet, til å bli selvstendige og selvhjulpne og til å gjøre gode valg for eget liv. Delmål 1: Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Vi vil gi barn som vokser opp i Risør valgmuligheter Lyst til å lære og faglige prestasjoner henger tett sammen med barnas helse og familiesituasjon. Barnehagen danner et viktig grunnlag for videre læring. -6-

7 For å oppnå gode skoleresultater må hele grunnopplæringen 1-13 sees i sammenheng. Delmål 4: Risør kommune skal delta aktivt i utviklingen i regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4: Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Folkehelse og levekår En robust og kompetent enhet med vekt på flerkulturell forståelse, samt traumebevisst omsorg, vil gi trygge medarbeiderne som gir gode tjenester. Risør kommune som arbeidsgiver er opptatt av at medarbeiderne skal oppleve mestring i jobben og dette er viktig i et folkehelseperspektiv. Klima og miljø Ikke relevant i denne saken Vurderinger Rapporten «Evaluering og forslag til ny organisering av arbeidet med flyktninger i Risør kommune 2015» ligger til grunn for de vurderinger som er gjort. Medarbeidere i de tre aktuelle tjenestene har lenge uttalt at de mener at det er lite hensiktsmessig at dette arbeidet er spredt slik det er nå, det oppnås ikke god nok effekt av kompetansen og ressursene. Syv ulike modeller har vært vurdert av arbeidsgruppa og dette fremkommer i vedlagte rapport. Arbeidsgruppa konkluderer med at den beste løsningen vil være: VIRK, EM og NAV-flyktning samles i en egen enhet med egen enhetsleder, samt at man samlokaliseres på Hønseheia slik at det kan fungere som et internasjonalt senter. Enheten kan hete Enhet for mangfold og integrering. Den nye enheten bør legges inn under det som i dag er området barnehage, skole og voksenopplæring. Rapporten anbefaler altså å flytte dette arbeidet fra område helse og omsorg og innplassere det i område barnehage/skole/virk. Dette for å markere og bevisstgjøre alle på at det er kvalifisering til skole og arbeid som skal vektlegges. Ved denne omleggingen skjer det en forskyvning av oppgaver, ansvar og ressurser mellom de to kommunalsjefsområdene (helse og sosial og skole/barnehage/virk). Kommunalsjef skole/barnehage og VIRK vil få utvidet sitt område mens kommunalsjef helse og sosial vil få en tilsvarende reduksjon. Etter rådmannens vurdering er dette en akseptabel justering da kommunalsjef helse og omsorg har et stort og omfattende område i dag. I tillegg er vedkommende kommunalsjef også tungt involvert i regionale satsinger (som leder av helse- og sosiallederforum i Østre Agder). Rådmannen vil likevel signalisere at han i løpet av 1. halvår 2016 vil se på andre organisatoriske endringer som kan får betydning for fordelingen av oppgaver og ansvar innenfor kommunalsjefsområdene. Dersom disse blir omfattende, vil det bli forberedt en politisk sak på dette. Det er enighet om at flyktningetjenesten ikke hører inn under enhet for habilitering Arbeidsgruppa mener også at det er hensiktsmessig at flyktningetjenesten går ut av NAV. Saksbehandling knyttet til økonomisk sosialhjelp, samt annet som faller inn under Lov om sosiale tjenester, blir igjen i NAV da dette er klart definert og lovregulert. Flyktningene introduseres da for NAV på samme måte og ved samme behov som andre innbyggere. Det vurderes som svært viktig at kontorplasser til medarbeiderne i den nye enheten blir samlokalisert -7-

8 for å få ønsket effekt av å jobbe i en felles enhet hvor den viktigste kompetansen ansees å være flerkulturell kompetanse, traumebevisst omsorg, samt undervisning/pedagogikk. Da det er på VIRK de aller fleste flyktningene oppholder seg det meste av dagen vil det være et godt grep at alle deler av flyktningetjenesten også er plassert der skolen og undervisningen foregår. Arbeidsgruppa nevner i rapporten at fylkeskommunen bygger ut lokalene der VIRK er i dag, slik at kommunen leier et større areal. Det påpekes også at det allerede er for liten plass der, etter at rapporten er levert er dette allerede tatt tak i og større lokaler er planlagt midlertidig løst ved brakker. Enhet for eiendom må videre vurdere ulike løsninger, leie av fylkeskommunen eller bygge selv, om det skal satses på modulbaserte enheter for å sikre en større fleksibilitet osv. En mellomløsning man også kan se for seg; kontorene i en mellomperiode kan lokaliseres til kommunehuset (enhetsleder, EM og NAV-flyktning), men det må evt kun være i en midlertidig periode. Samarbeidsavtaler må utarbeides mellom den nye enheten og de samarbeidende tjenestene i kommunen som: helsestasjon, barnevern, NAV, skolene og barnehagene. Det utarbeides satser og fattes administrative vedtak på etablering, utstyr og ventelønn før introduksjonsstønaden. Dette blir en enhet av en slik størrelse at den bør ledes av en egen enhetsleder for å lykkes. Det blir en enhet med ca 45 årsverk til sammen og med ansvar for mange forskjellige sider av bosettingsarbeidet, flere kulturer som til sammen skal utvikles til å bli en sterk enhet. En ny enhetsleder må få handlingsrom til å utvikle den nye enheten, men en kan se for seg en modell med to avdelinger med hver sine avdelingsledere med personalansvar. Den ene hvor bosetting/miljøarbeid og integrering er hovedfokuset og hvor den andre med skole / introduksjonsprogram er hovedfokuset. For å sikre beboere i asylmottak de tjenester de har krav på, er det nødvendig med et tett og strukturert samarbeid mellom vertskommune og innkvarteringstilbudet. Den særskilte kompetansen som er nødvendig i det flyktningefaglige arbeidet vil nå hovedsakelig bli konsentrert til den nye enheten og det vil således være fornuftig også å innplassere dialog og samhandlingen med asylmottak og UDI her. Det vil være her den fulle oversikt på fagfeltet og ansvarsområdet ligger. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Utviklingen på bosettingstallet og antall asylanter vi har sett i løpet av 2015 har gjort den utredningen arbeidsgruppa har foretatt enda med aktuell enn man opprinnelig så for seg. Det er svært viktig at kommunen etablerer et apparat som er robust og kompetent og hvor de tjenestene som har dette fagfeltet som sitt hovedarbeid samles i en felles enhet. På denne måten vil en få en organisering som både ivaretar en mulighet for effektivisering og utviklingen av bedre tjenester til flyktningene. Det vil også gjøre det mulig å koordinere og samordne samarbeidet med frivillige organisasjoner på en helt annen måte enn det vi ser i dag. Arbeidsgruppa har gjort en grundig utrednings-/evaluering og det er verdt å merke seg at samtlige hovedtillitsvalgte, samt hovedverneombudet bifaller det forslaget som rapporten konkluderer med. Rådmannen finner å kunne støtte de anbefalinger som er gjort. Rådmannens konklusjon Bystyret tar arbeidsgruppas rapport til etterretning. -8-

9 Det opprettes en ny enhet som kalles «Enhet for bosetting og integrering» med egen enhetsleder, med oppstart senest innen Enheten består av Voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK), Avdeling for bosetting enslige mindreårige (EM) og Flyktningetjenesten som i dag er i NAV. Det kommunale ansvar for dialog og samhandling med asylmottak og UDI legges også inn i enheten. De administrative funksjonene for enheten bør i størst mulig grad samlokaliseres. Enheten innplasseres organisatorisk i nåværende område: Barnehage, skole og voksenopplæring (under kommunalsjef Inger Bømark Lunde). Området Barnehage, skole og voksenopplæring endrer navn til «Oppvekst og integrering» Kostnadene til etablering av enheten, inkludert ny enhetsleder, dekkes ved bruk av økte tilskudd og ellers innenfor de tre enheters gjeldende rammer (NAV flyktning, VIRK og EM). -9-

10 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/ Arkiv: A10 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Søknad om å bli realfagskommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Risør kommune fremmer ny søknad om å bli realfagskommune med bakgrunn i utlysning av midler fra UDIR av 13. januar

11 Kort resymé Med bakgrunn i utlyste statlige midler i 2015 søkte Risør om å bli realfagskommune. To kommuner i Aust-Agder (Gjerstad og Arendal) fikk tilslag, mens Risør fikk avslag. Det er nå lyst ut muligheter for å søke på nytt i 2016 på de samme forutsetninger som i 2015 med søknadsfrist 15. mars Saksopplysninger UDIR (Utdanningsdirektoratet) har utlyst muligheter for å søke om å bli Realfagskommune i Søknaden er på de samme premisser som i Mye av det som var anført i søknaden i 2015, vil også kunne gjelde for ny søknad. Imidlertid må søknaden kompletteres med Risør kommunes satsing på matematikk og samarbeid med Gjerstad kommune v/abel-stiftelsen og samarbeid med Vitensenteret i Arendal. Dersom Risør kommune søker og får tilslag, vil det betinge en satsing på naturfag i tillegg til matematikk. Som det anføres i utlysningspapirene fra UDIR, vil det statlige bidrag være kompetanse og veiledning fra universitet/høyskole samt tilskudd til å etablere lokale nettverk og finansiere deltakelse i disse nettverkene. Øvrige kostnader må kommunen dekke selv. De kommuner som får tilsagn må: utvikle en lokal realfagsstrategi med politisk forankring etablere og koordinere lokale realfaglige nettverk for barnehage- og grunnskolelærere delta på felles fagsamlinger i regi av Utdanningsdirektoratet rapportere på bruk av midler ved utgangen av 2017 rapportere på resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale realfagsstrategien ved utgangen av 2017 Økonomi Kommunen har satt av midler i økonomiplanen for 2016 og 2017 til satsing på matematikk. Dersom Risør blir realfagskommune, må sannsynligvis disse midlene også nyttes til naturfag. Kommuneplan Under satsingsområdet kunnskap anføres det: Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Vurderinger I store trekk vil mye av det som blei anført i søknaden i 2015 også kunne benyttes i eventuell ny søknad for Noe må oppdateres og tilføyes ettersom kommunen har hatt en betydelig satsing på matematikk fra og med høsten Imidlertid vil mye av innholdet i søknaden fra 2015 kunne benyttes og kunne spare en god del arbeid. Rådmannens konklusjon Rådmannen er positiv til at det fremmes ny søknad i 2016 om å bli realfagskommune. -11-

12 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/ Arkiv: 430 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Søknad om å bli språkkommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Risør kommune har vedtatt å satse sterkt på matematikk i perioden , og velger dermed ikke å søke på midler til å bli språkkommune i 2016, men vil komme tilbake til dette dersom det lyses ut nye muligheter i

13 Kort resymé I brev av 13. januar fra UDIR (Utdanningsdirektoratet) lyses det ut midler hvor kommuner kan søke om å bli Språkkommune med søknadsfrist 15. mars Saksopplysninger Det å bli språkkommune er et tilbud om støtte til et systematisk utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og skriving i barnehage og grunnskole. Tiltaket er en del av den nasjonale strategien Språkløyper, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving De kommuner som søker om å bli språkkommune må: - Gjennomføre en analyse av status for arbeidet med språk, lesing og skriving i barnehager og skoler. - Utarbeide mål for arbeidet med språk, lesing og skriving med utgangspunkt i analysen og kunnskap om lokale forhold og behov. Målene skal gjelde for både barnehager og grunnskoler. De kommuner som får tilskudd må: - Utvikle en lokal språk-, lese- og skrivestrategi med politisk forankring - Etablere og koordinere lokale nettverk for lærere i barnehage/skole - Sørge for frikjøp av ressurspersoner som kan støtte utviklingsarbeidet - Delta på fagsamlinger i regi av Udir. - Rapportere på midler innen utgangen av Rapportere om resultater knyttet til lokale mål og innsatsområder. - Være disponibel for forskere som evaluerer arbeidet med strategien. Økonomi Det er ikke bevilget kommunale midler til satsing på språk, lesing og skriving. Udir tildeler midler til etablering og koordinering av lærende nettverk innenfor områdene språk, lesing og skriving. Kommunene får tilgang til ressurspersoner fra nasjonale sentre (lesing, skriving og språk) som skal kunne bidra med faglig veiledning i nettverk. Kommuner får et økonomisk tilskudd for å etablere slike nettverk. Kommuneplan Det vises til Kommuneplanens delmål om kunnskap: Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Vurderinger Risør kommune deltok i Leseprosjektet som omfattet alle kommunene (8) i Østre Agder. Leseprosjektet blei satt i gang etter oppdrag fra ordførere og rådmenn i disse kommunene. Leseprosjektet blei koordinert fra Risør og hadde en sterk forankring i alle grunnskolene i Østre Agder. Mange skoler gjorde et stort og solid arbeid med leseopplæring og lesing, noe som for mange ga positive utslag på nasjonale prøver. Det blei videreutdannet 70 lærere (30 stp) i regionen i perioden. Mye av det arbeidet som blei lagt grunnlag for ved Leseprosjektet finner en igjen i skolene i dag. -13-

14 Imidlertid kan det selvsagt være gode grunner for å friske opp dette nå 4-5 år etterpå, både pga. at det er kommet noe nytt personell i skolene (lærere, skoleledelse) og den tiden som er gått siden prosjektet blei avsluttet. En av utfordringene i matematikk er nettopp knyttet leseforståelse med avkoding og begrepsforståelse spesielt i tekstoppgaver i matematikk. I tilknytning til dette vil nok en satsing på lesing, språk osv. kunne ha positive effekter på elevprestasjoner i matematikk. Risør satser sterkt på matematikk fra barnehage til voksenopplæring i perioden Denne satsingen krever stor innsats fra barnehager, grunnskolen og voksenopplæringen i hele perioden. I tillegg er det av interesse å søke om å bli realfagskommune Dersom Risør får tilsagn på å bli realfagskommune, vil det bli ytterligere satsing på matematikk og øvrige realfag i tillegg. En søknad om å bli språkkommune vil kreve nokså mye arbeid i analyser og utarbeiding av søknad. Skolene og barnehagene vil kunne få to store prosjekter å konsentrere seg om, noe som vil redusere fokus på matematikk og samtidig kreve ekstra mye ressurser for å holde i gang to store prosjekter samtidig. Det er å anbefale at Risør ikke søker om å bli språkkommune i 2016, men event. avventer og kommer tilbake til dette i 2017, dersom det lyses ut midler på nytt for Rådmannens konklusjon Rådmannen er av den oppfatning at det på grunn av den sterke satsingen på matematikk i perioden ikke søker om å bli språkkommune i 2016, men avventer event. søknad om dette i 2017 når kommunens matematikksatsingen utløper. -14-

15 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/ Arkiv: 140 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Revidert årshjul 2016 Komite for barnehage, skole og voksenopplæring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i kommunens Planstrategi og Overordnet reglement for politiske organer pkt. 4 og 5, vedtas rådmannens forslag til årshjul for første halvår 2016 for komite for barnehage, skole og voksenopplæring. -15-

16 Vedlegg: 1 Årshjul - for kommunens styringssystem Kort resymé Vedlagt her kommunens årshjul som tidfester ulike rutinemessige hendelser gjennom året. I tillegg kan det være aktuelt å tidfeste behandling av saker i komiteen både i forhold til kommunens rutiner, sakenes beskaffenhet og komiteens møteplan. Saksopplysninger I tillegg til faste saker i henhold til kommunens årshjul (rubrikk i midten), er det en del saker som komiteen vil få til behandling. Planstrategien angir et planhierarki hvor hovedprinsippet er at kommunens hovedmålsettinger og strategier skal angis i kommuneplanen. Disse skal konkretiseres og utdypes i andre planer og tiltak videreføres i handlingsprogram og økonomiplan samt virksomhetsplaner. Administrasjonen har plottet inn en del saker som en kjenner til på nåværende tidspunkt og som vil være aktuelt å behandle i komiteen i Til en viss grad er det også anført når på året disse vil kunne bli behandlet. Det vil trolig kunne bli endringer etter hvert. Møteplan Vår (17.03) Faste saker iht. Kommunens årshjul Tilstandsrapport skole Årsberetning Kostratall 1.kvartal. Saker til komiteen. Oppvekstplan (sluttbehandling) Orientering barnehageopptak Tiltak etc. evnerike elever Deltakelse Abelseminaret Tilbakemeld. kontrollutv.- forvaltn.rev. Leksehjelp på nett (utredning) Fordeling midler 1.-4.tr. VIRK utfordringer Varsling skoler/barnehager- farlige situasjoner TILF (21.04) Status handlingsplan Økonomiplan (19.05) Status virksomhetsplaner Årsregnskap, tertialrapport (16.06) 2.kvartal. Evaluering matematikksatsing Skolerute Ordensreglement skole Tilstandsrapport Orienteringer Barnas Bystyre Kompetanseutvikling skole/barnehage Ståstedsanalyse - barnehager Innvandrere skole/barnehage -16-

17 RISØR KOMMUNE Årshjul for kommunens styringssystem Formannskapets Budsjettbehandling Statsbudsjettet 2. Tertialrapport OKTOBER NOVEMBER Bystyrets Budsjetthandling DESEMBER 4. KVARTAL Budsjett Virksomhetsplan JANUAR FEBRUAR 1. KVARTAL Oppdatering VP Avslutning av regnskapet KOSTRA rapportering Årsmelding MARS KOSTRA Tallene kommer 2. KVARTAL Handlingsprogram / Økonomiplan Regnskapsrapportering 3. KVARTAL Budsjett Regnskapsrapportering APRIL SEPTEMBER Økonomiplan Handlingsprogram AUGUST JULI JUNI 1. Tertialrapport MAI Årsregnskap Årsmelding Kommuneproposisjon I midten av årshjulet finnes administrativ fokus. I den skraverte ytterkanten ligger de politiske sakene. Ytterst ligger faste eksterne hendelser som påvirker arbeidet i kommunen. Arbeid med dokumenter i kommunens årshjul skal inn som rutine i QM+ og eventuelle avvik skal rapporteres. Det kan bli behov for nærmere presisering av arbeid med tertialrapportene, som ikke er kommentert her Mai 2014

18 Side 2 av 4 1. KVARTAL: REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Virksomhetenes årsmelding Virksomhetene rapporterer på hver sin virksomhetsplan (VP). Virksomhetenes årsmelding følger samme mal som VP. Frist: medio januar. Kommunens årsberetning og regnskap Kommunens årsberetning skal være en samling dokumenter: Frist: 31. mars (lovpålagt) Det lovpålagte (etikk, likestilling, internkontroll: HMS, tjenestekvalitet og informasjonssikkerhet). Ansvar: Rådmannen/STØ Regnskap. Ansvar: STØ (økonomisjefen) Kommenteres av virksomhetene i perioden medio februar medio mars. Tiltak i HP, henvisning til hvilke enheter som omtaler tiltaket, tabell Kommunalsjefenes oppsummering av virksomhetene innen eget områdes årsmeldinger Politiske vedtak (vedlegg 1): status/kommentar fra rådmannen/saksbehandler Indikatorer i kommuneplanen (vedlegg 2). Alle kommenterer sine tall KOSTRA tallene kommer 15. mars. Alle virksomhetene kommenterer sine tall. 2. KVARTAL: HANDLINGSPLAN OG ØKONOMIPLAN Årsberetningen legger grunnlag for utarbeiding av handlingsprogram og økonomiplan for den kommende 4- årsperioden. Handlingsprogram og økonomiplan skal speile vedtatte målsetninger i kommuneplan og temaplaner. Handlingsprogrammet skisserer når de forskjellige tiltakene skal utføres i tid, og det vurderes om tiltak fra tidligere bør endres -18-

19 Side 3 av 4 eller byttes ut. Handlingsprogrammet skisserer også andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og etter politiske vedtak. Økonomiplanen viser de økonomiske mulighetene for/ konsekvensene av gjennomføring av tiltak og legger rammer for budsjettarbeidet. Utarbeiding Utgangspunkt: tiltak fra forrige handlingsprogram. Vurder status og om de skal fortsette/endres eller tas ut, samt om de ligger under riktig satsingsområde Eventuelle nye tiltak med utgangspunkt i kommuneplanens satsingsområder og tiltak. Kostnadsberegnes. Hva skal eventuelt ut av eksisterende virksomhet/tiltak? Alle tiltak skal omtales med (utdrag av) politisk vedtak (alternativt rådmannens innstilling ved nye/endrede tiltak), økonomi for 4-årsperioden, status per juni inneværende år og rådmannens vurdering. Benytt mal F:\Planer og rapporter\handlingsprogram og Økonomiplan\Mal for beskrivelse av tiltak.docx Måleindikatorer fra kommuneplanen hva ser vi og hva gjør vi med det. Alle skal kommenteres! F:\Risor informasjon\statistikk\indikatorer i kommuneplanen\resultat på indikatorer i kommuneplan.docx KOSTRA-tall i Årsberetninga hva ser vi og hva gjør vi med det. Alle skal kommenteres! Kommuneproposisjonen kommer medio mai og tas med i vurdering i virksomhetene Politisk prosess og behandling formannskapet behandler saken ultimo juni felles presentasjon for FS og komiteene ultimo juni -19-

20 Side 4 av 4 til uttalelse i komiteene medio august, før behandling i BS ultimo august 3. KVARTAL: BUDSJETT OG VIRKSOMHETSPLANER Budsjett og virksomhetsplan gjelder for det neste året. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av den vedtatte økonomiplanen slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Politisk prosess og behandling av budsjett Arbeidsmøte om budsjett med formannskapet: medio oktober, etter statsbudsjettet (politiske innspill til videre prosess) Presentasjon av rådmannens forslag for bystyret primo november Behandles i formannskapet i november, i bystyret primo desember. Utarbeiding av enhetenes virksomhetsplaner Parallelt med budsjettarbeidet lager enhetene virksomhetsplaner for aktiviteten det neste året. I virksomhetsplanene skisseres hva virksomhetene vil levere innenfor de økonomiske og driftsmessige rammene de har fått tildelt i budsjettet. Alle overskrifter i malen skal kommenteres Relevante KOSTRA-tall, KS nøkkeltall og fylkesmannens kommunevurdering, samt indikatorer i kommuneplanen hentes inn og kommenteres 1. versjon skal være ferdigstilt før budsjettet skal presenteres for bystyret primo november 2. og endelig versjon korrigeres etter at budsjettet er vedtatt i desember. Frist: ultimo desember -20-