Dette er 2. versjon av veilederen oppdatert januar Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no.
|
|
- Christine Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Åpno cata De og skapverdier VeHeder tilcjenceliccjørinc av offenthcecata difidirektoratet for forvaltning og IKT (i111`. Open Knowledge Foundation
2 Dette er 2. versjon av veilederen oppdatert januar Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no. 2 LLL H1,,F I JJ
3 Forord: Hans Christian Holte og Dr. Rufus Pollock Side4 Kapittell Hva er åpne data? Side6 1.1 Hvamenes med åpne offentligedata? Side7 1.2 Norsklisensfor offentligedata (NLOD) Side8 1.3 Hvilkedata kanjeg åpne? Side8 1.4 Hvilkedata skaljeg ikkeåpne? Side9 1.5Trafikklyssystemet Side9 1.6 Usikkerhetrundtåpning av data Sidel 0 Kapittel2 Hvorforåpne data? Sidel Næringsutviklingog verdiskaping Side Effektiviseringog innovasjoni offentligsektor Side Gjennomsiktighetog demokratisering Sidel 3 Kapittel3 Lovverkog viderebrukspolitikk Sidel Digitaliseringsprogrammet Side Digitaliseringsrundskrivet Side Retningslinjerved tilgjengeliggjøringav offentligedata Side Loverunderarbeid Side 17 Kapittel4 Hvordan går du frem? Sidel Kartlegging Side Utvelging Side19 4,3 Klargjøring Side Publisering Side Registreringpå data.norge.no Side Kvalitetpå nett Side 21 Kapittel5 Hva mer kan du gjøre? Side Åpne, lenkededata Side Oppsummering Side25 Vedlegg Side26 Begreperog definisjoner Side26 Oversiktfilformat Side27 VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 3
4 Forord Hans Christian Holte - Direktor DIFI Både Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forsøker etter beste evne å legge forholdene til rette for at offentlige virksomheter skal dele sine data. Da kan data brukes i nye sammenhenger. til nye tjenester. Denne veilederen er et tiltak for å støtte offentlige virksomheter i arbeidet med å gjøre data tilgjengelig for gjenbruk. Den tar for seg juridiske, sosiale og tekniske aspekter ved åpne data. Den er spesielt rettet mot offentlig sektor, men kan selvfølgelig bli brukt av alle. Jeg vil særlig takke Open Knowledge Foundation (OKFN) for samarbeidet. OKFN har laget Open Data Handbook». med bidrag fra en rekke åpne data-eksperter fra hele verden. Vi har bygget videre på dette arbeidet og laget en versjon tilpasset norske forhold. I likhet med OKFN, har vi også åpnet opp for innspill til vår veileder. Vi vet at mange i Norge har kunnskap om åpne data, og vi håper på tilbakemeldinger som kan hjelpe oss med å videreutvikle veilederen. Vi vil også oversette denne veilederen til engelsk, slik at vi kan gi det tilbake til det internasjonale åpne data-samfunnet. Offentlig sektor har store mengder data som kan og bør gjøres tilgjengelig for gjenbruk. Jeg håper offentlige virksomheter setter åpne data høyt på agendaen, og at de vil ha nytte av denne veilederen i arbeidet med å få datasettene ut. Hans Christian Holte Dr. Rufus Pollock - Director Open Knowledge Foundation The Open Definition states that content or data is open 'if anyone is free to use, reuse, and redistribute it - subject only, at most, to the requirement to attribute and sharealike'. The Open Definition was first drafted by the Open Knowledge Foundation in 2005, and over the years has become our flagship and tenet, underpinning all that we do. It is therefore with particular pleasure that I write this foreword to Åpne data - en veileder. The Norwegian adaptation of the Open Data Handbook is a shining example of how the 'use, reuse, and redistribution of material can open up new realms of potential, allowing others to build upon existing work in order to create new value. The Open Data Handbook was originally drafted by volunteers from the Open Knowledge Foundation during a 2-day book sprint in Berlin in October After a period of review, the Open Data Handbook version 1.0 was released in February Since its release, the Handbook has received widespread attention from government bodies and individuals alike. It has already been translated into several languages, and many more translations are underway. Åpne data - en veileder takes a direct translation of the Open Data Handbook as its basis. and expands upon areas that have particular relevance in a Norwegian context. Difi's work is excellent. They have created a highly relevant new resource, and conferred additional value upon the original Open Data Handbook by widening access to its core content and message. This is an excellent example of Open Knowledge in action, and I am proud to express my support of their initiative. Dr. Rufus Pollock 4
5 Innledning Hva er den korteste, tryggeste og vakreste sykkelruta hjemmefra til jobben din, og hvordan er kvaliteten på lufta du puster inn på veien? Hvordan kommer du deg til bortekampen til barna dine? Hvilke bygninger eier kommunen du bor i? Finnes det tilgjengelige leiesykler i nærheten av der du er nå? Når kommer neste buss? Hvilken region har de beste jobbmulighetene? Når kan du påvirke beslutninger om ting du er engasjert i, og hvem kan du snakke med om det? Med begrepet «offentlige data» mener vi alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter. Når offentlige data blir publisert i formater som kan leses og bearbeides av datamaskiner, blir det mulig for utviklere, journalister, forskere og sivilsamfunnet for øvrig å finne nye måter å bruke dataene på. Denne veilederen gir en innføring i hvordan offentlige data kan gjøres tilgjengelige og dermed viderebrukes. Veilederen tar for seg åpne offentlige data generelt og gir eksempler på hva åpne data kan brukes til. Vi presenterer argumenter for at offentlige virksomheter bør åpne dataene sine, og gir praktiske råd om hvordan det kan gjøres. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 5
6 KapitteH va er åpe data? 414 LLI -
7 Hva er apne data? 1.1 Hva menes med åpne offentlige data? Offentligevirksomheterhar store mengder data som er lagret i internedatasystemer.åpne data er strukturert informasjonsom er gjort tilgjengelige slik at de kan leses og tolkes av både maskin og menneske.dataene må også ha en åpen lisens slik at de enkelt kan viderebrukes av alle som vil. Open Knowledge Foundation( sin definisjon av åpne data er «[d]ata som er fritt tilgjengelig for bruk og viderebruk av alle, både menneskerog maskiner. Dataeiere kan ikke kreve mer enn at man navngir og/eller deler videre på samme vilkår." Her er de viktigste kravenetil åpne data: Tilgjengelighet og tilgang: Dataene må være tilgjengelige i sin helhet,helst som gratis nedlasting eller spørregrensesnitt(api)via Internett.Dataene må også være tilgjengelige i en enkel form og mulig å redigere. Deling og viderebruk: Dataene må gjøres tilgjengelige under vilkår som tillaterdeling og viderebruk, også når de kombineres med andre datasett. Universell deltakelse: Alle skal ha muligheten til å bruke og dele ingen arbeidsområder,enkeltindivid eller grupper skal diskrimineres.det er ikke tillatt med restriksjonersom hindrer kommersiellbruk, eller restriksjonerfor enkelte bruksområder,som for eksempel «bare i undervisning». Med data mener vi enkle biter av informasjon. Når mange slike biter struktureresog settes sammen, får vi et datasett. Offentlige data er alle data som er organisert og arkivert i offentlig sektor.offentlige data er data som enten er samlet inn utenfraeller blir utarbeidet av de ansatte i en statlig virksomhet.slike data kan for eksempel være næringslivsregistre,kartdata, organisasjonsmodeller, budsjett og årsregnskap. Åpne data er: «Datasom er fhttthgjengelic for 3ruk oc viderebruk av ahe,både mennesker oc maskiner. Dataelerekan ikke kreve mer enn at man navngir og/eherceler vicere på samme vilkår.» Maskinlesbare data er data i et format som kan leses og bearbeides av en datamaskin og dermed lett kan deles på tvers av IT-systemer.Maskinlesbaredataformater,som XML, JSON og CSVegner seg derfor godt til viderebruk. Bildefiler (skannainformasjon)og PDF-dokumenterer eksempler på formatersom er krevendefor maskiner å hente strukturert informasjonfra. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 7
8 Hva er dpne clata? 1.2 Norsk lisens for offentlige data (NLOD) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en lisensavtale som offentlige virksomheter kan bruke ved tilgjengeliggjøring av data. Når data er lisensiert med Norsk lisens for offentlige data (NLOD) kan de fritt viderebrukes på visse vilkår. Du har lov til å kopiere og tilgjengeliggjøre å endre og/eller sette sammen med andre datasett å kopiere og tilgjengeliggjøre en endret eller sammensatt versjon å benytte datasettet kommersielt På følgende vilkår at du navngir lisensgiver slik lisensgiver ber om, men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler deg eller din bruk av datasettet at du ikke bruker dataene på en måte som fremstår som villedende, og heller ikke fordreier eller uriktig fremstiller dataene Med den forståelse at data som inneholder personopplysninger og er taushetsbelagt, ikke er omfattet av denne lisensen og ikke kan viderebrukes at lisensgiver fraskriver seg ethvert ansvar for informasjonens kvalitet og hva informasjonen brukes til Norsk lisens for offentlige data (NLOD) er tilgjengelig både på norsk og på engelsk på Hvilkedata kan jeg åpne? Det finnes nesten ingen grenser for hvilke typer data som kan viderebrukes. Alt fra enkle lister og tabeller til avanserte databaser med informasjon fra flere av virksomhetens datasystemer kan være aktuelle for viderebruk. Informasjon som årsregnskap, budsjett, resultater fra spørreundersøkelser, arkeologiske funn, plassering av søppelkasser, returpunkter eller offentlige toalett, kan ha verdi for andre enn virksomheten selv. Her er noen konkrete eksempler på datasett som er registrert på data.norge.no: Enhetsregisteret og Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene) Husbankens statistikkbank (Husbanken) Byrådets budsjettforslag 2013 og økonomiplan (Oslo kommune) Etater og virksomheter med kartkoordinater (Difi) Statistikk over norsk offisiell bistand (Norad) Trafikkmeldinger (Statens Vegvesen) Værdata (Meteorologisk institutt) ldrettsanleggsregisteret (Kulturdepartementet) Flydata (Avinor) 8 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA
9 Hva er apne data? 1.4 Hvilkedata skal jeg ikke åpne? I følge norsk lov gjelder følgende restriksjoner knyttet til det å publisere data: Data som inneholder personopplysninger som er omfattet av personopplysningsloven, kan du normalt ikke åpne. Unntaket er om du har hentet inn samtykke (lovlig behandlingsgrunnlag) for utleveringa og for den videre bearbeidingen av personopplysningene. Du kan ikke lisensiere informasjon som har blitt gjort tilgjengelig i strid med lovbestemt taushetsplikt som åpne data. Det betyr at selv om informasjonen alt er (ulovlig) tilgjengelig på internett (eller publisert på andre måter), kan ikke du/din organisasjon publisere datasettet og/ eller påføre en lisens for viderebruk. Det er ulovlig å publisere informasjon som er unntatt offentlighet med hjemmel i lov, deriblant informasjon som er skjermingsverdig etter sikkerhetsloven (gradert informasjon). Du kan kun åpne data som organisasjonen selv eier. Dersom andre organisasjoner, selskaper eller personer har vært delaktig (tredjeparts rettigheter) i fremstillingen av datasettet, må alle parter samtykke i at din organisasjon kan påføre datasettet en åpen lisens. Dersom du har kommet i skade for feilaktig å ha publisert informasjon som faller inn under disse unntakene, skal du stoppe all bruk og fjerne all informasjon så snart som du er blitt (gjort) oppmerksom på dette. 1.5 Trafikklyssystemet For å gjøre det enklere å vurdere om et datasett kan åpnes eller ikke, kan "trafikklyssystemet" være nyttig. Systemet deler informasjon inn i tre kategorier: rød, gul og grønn. Den røde kategorien er datasett som på grunn av sikkerhet, personvern eller immaterielle rettigheter må holdes internt, eller potensielt delte med dem det gjelder. Ett eksempel er personlig helsedata. Den gule kategonen er datasett som kan deles opp i to: Deling med andre offentlige organisasjoner. Mer datadeling fører potensielt til mer effektive tjenester og redusert fare for duplikat av data. Det er mange datasett som ikke kan åpnes grunnet sikkerhet, personvern eller immaterielle rettigheter, men som likevel kan deles innenfor offentlig sektor. Vi anbefaler at datasett som kan deles innenfor offentlig sektor, plasseres i den gule kategorien. Folkeregisteret er et eksempel på et "gult datasett". Usikker på om de kan/bør åpnes Dersom du er usikker på om datasettet kan åpnes, anbefaler vi også at du plasserer de 1den gule kategorien. Den grønne kategorien inkluderer datasett som helt åpenbart kan åpnes for viderebruk. Du kan lese mer om hvordan du kategoriserer datasett i kapittel 4. VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA 9
10 Hva er åpne data? 1.6 Usikkerhetrundt åpning av data Vi forstår at det kan være usikkerhetrundt det å åpne data. Her skal vi forsøkeå svare på noen av de mest stilte spørsmålene: Vi vet ikke hva dataene våre vil bli brukt til Det stemmer,men det er også et av hovedpoengene med åpne data. Datasett kan nemlig brukes til nyttige ting som dataeierenikke alltid kan forutse. Kvaliteten på dataene våre er for dårlig Dersomdata er gode nok til å ta beslutninger på, er de også gode nok til å deles. Dette er dessuten like mye et argument for å åpne dataene som mot å gjøre det: Tilbakemeldingerfra viderebrukere kan bidra til å heve kvalitetenpå dataene som blir produsert. Tilgjengeliggjøring koster for mye I de fleste tilfellerer det en liten investeringå tilgjengeliggjøre data, og på du gratis infrastrukturfor publisering av datasett. Husk at produksjonen av offentlige data ofte allerede er finansiert,og at digitalisering medførerat det i praksis er gratis å kopiere og sende store mengder data. Å publisere datasett er en liten investeringsammenliknet med nytteverdiendatasettene har for næringslivet og samfunnet. Tilgjengeliggjøring av data er utenfor kjerneaktivitetene våre Dersom du gjør dataene tilgjengelige,får eksterneaktører mulighet til å lage tjenester som kan bidra til å støtte kjerneaktivitetene. Vi har ingen kontroll over hvilke datasett som settes sammen med våre egne Selv om dette stemmer,er også dette et av hovedpoengene med å åpne dataene. Når ulike datasett kobles, kan nye tjenesterutvikles. Du står ikke ansvarligfor det som blir laget dersom du bruker Norsk lisensfor offentlige data (NLOD). Tilgjengeliggjøring av data er avslørende Data kan avsløreat man ikke har oppnådd tilfredsstillendepolitiske eller administrativeresultater,eller på andre måter sette dataeiereni et dårlig lys. Forsøk på å unngå slike avsløringervil imidlertid stå i kontrast til den åpenhetensom samfunnet vårt ellers preges av. I enkeltetilfeller kan det også innebære brudd på offentlighetsloven,som gir innbyggerne rett til både innsyn og viderebruk. Det er for komplisert! Å åpne offentlige data behøver hverkenvære tidkrevende eller komplisert.åpne data kan, i sin enkleste form, være et regneark med strukturertefaktaopplysninger publisert på en nettside. Etter hvert kan regnearketutvides til flere regneark,før man gradvis går over til å publisere informasjoneni flere maskinlesbareformater.poengeter å starte i det små og hele tiden lære av de erfaringer man får av å jobbe med åpne data. Husk at Difi kan hjelpe med veiledning og infrastruktur. 10 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA
11 Kapittel2 vorforåpe data?
12 H..r.Dciedata? M ange Denneoffentlige informasjonen organisasjoner en storsamler ressurs etsom bredt kan spekter utnyttes av data mer enn for åden kunne gjørutføre i dag. oppgavene Offentlige data sine. er spesielt interessante på grunn av mengden og viktigheten av dataene. Det er allerede mulig å peke på områder der åpne offentlige data skaper verdier, og der det mest sannsynlig kan skapes flere. Samtidig er det umulig å forutse nøyaktig hvordan og hvor verdier vil bli skapt. Her er noen eksempler på hva åpne data kan bidra til: 2.1 Næringsutviklingog verdiskaping Viderebrukeretrenger åpne data som grunnlag for å skape nye applikasjoner og tjenester basert på informasjon fra det offentlige. Disse kan selges i et stadig voksende marked for applikasjoner og nettjenester.åpne data er råmaterialesom kan stimulere til innovasjon og nye tjenester som kommer både samfunnet og enkeltindividettil gode, gjennom et mer mangfoldig tjenestetilbud. SelskaoetStormGeo byccer storedeler av sin virksomhet på viderebrukav meteorologiskedata. Gjennomanalyse, visuaiseringog videreforedingharde etaolertspesialiserte værvarsincstjenester for olantannet energisektoren. Vi ser en teknologirevolusjon innen analyse, utnyttelseog prosessering av data. Verdienav data er i dag likestilt med kapital og arbeidskraft (The Economist) og kan potensielt bidra til en årlig verdiøkning på 140 milliarder euro pr. år for hele EU (Vikery2011). Legelisten.noble lansert i mai 2012 med formål å gjøre det enklere for folk å finne en god fastlege. Nettstedet legger til rette for at alle kan oppgi hvor fornøyde (eller misfornøyde)de er med sin fastlege, slik at du kan velge lege ut fra andres erfaringer.tjenestener basert på data fra Helseøkonomiforvaltningen(Helfo) og Helsedirektoratet. Det er mange eksempler på ideer som kan bidra til nye verdifulle tjenester,men som ikke har blitt realisertpå grunn av manglende tilgang på data. Vi nøyeross med ett eksempel fra Difi sin egen hackathon (dataverksted)i desember 2011 der 1V2vant med sin idé Pust. Pust er en app som varsler brukere i risikogrupper om kvalitetenpå luften der de er,eller der de planlegger å oppholde seg. Utsatte risikogrupper kan få store pusteproblem i dårlig luftkvalitet,men det er ingen lett tilgjengelig (mobil) tjeneste som varsler om dårlig luftkvalitet. For at appen skal kunne realiseres,må den ha tilgang til målinger av luft både inne og ute. Den må ha informasjon om boliger med vedfyring, feiedata fra brannvesen/kommuner,kødannelser/trafikkflytfra Statensvegvesen, pollenvarselfor allergikere, utslippsdata fra bedrifter og industri og kartdata fra Statens kartverk. 2.2 Effektiviseringog innovasjon i offentlig sektor Åpne data gjør det ikke bare mulig for private aktører å lage tjenester på toppen av offentlige data: det kan også bidra til at de offentlige tjenestene blir bedre. Mer gjenbruk og viderebruk av data bidrar dessuten til mindre dobbeltarbeid og en mer effektiv forvaltning. Sammenstillingav offentlige data vil danne grunnlag for nye og bedre digitale tjenester,enten disse er utvikletav private aktørereller av offentlig sektor selv. Resultateter uansett bedre og flere tjenester for deg og meg fra både offentlig sektor og private aktører. 12 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA
13 I Danmarkhar Finansministerietberegnet (bit.ly/wuhifk)at frigjøring av grunndata (inkluderteiendoms- og kartdata) vil gi offentlig sektors egne virksomheter en gevinst på 300 millioner kroner og privat sektor en gevinst på 500 millioner kroner.eventuelleinnovasjonssuksesser vil komme i tillegg. Det nederlandske utdanningsdepartementethar publisert alle sine utdanningsrelatertedata på nett for viderebruk. Det har gitt mindre arbeidsmengder og laverekostnader for departementet, siden man mottar færre spørsmål. De gjenværende spørsmåleneer nå også enklere for tjenestemenneneå svare på, siden det er tydelig hvor de relevantedataene finnes. Brannveseneti Amsterdam har jobbet med å kombinereveidata, trafikkmålingerog adresser med beboerdata og byggesaker knyttet til de enkelteeiendommene. Slik kan de finne raskeste vei til brannstedet, informasjon om beboere på brannadresse,og oppdatert byggeteknisk informasjonom bygget som brenner,i sanntid. Bart Van Leeuwenhar skrevet om Amsterdam-prosjektet i tidsskriftet Nodalities. Hvortor åpne data? Dersom virksomheten "sitterpå" cata som phnsippet kan pubiseres som åone data, er det mer effektivtå åpne tigang for ale enn å gi pulolikurri innsynenkeltvis. 2.3 Gjennomsiktighet og demokratisering Åpne data gir lettere innsyn i offentlige prosesser og dermed en mer etterretteligog etterprøvbaroffentlig sektor.vi får bedre tilgang til grunnlaget for beslutninger og prioriteringer,bedre forutsetninger for å evaluerevår politiske ledelse, og bredere innsikt i den politiske prosessen. Dette kan være med på å styrke tilliten til det offentlige, og til det politiske systemet. Eksempel på tjenester som bidrar her, er «Holderde Ord» (holderdeord.no) som gjør det enkelt for deg å sjekke hva politikerne på Stortinget lover og gjør i saker du er opptatt av. Kjernevirksomhetentil, Holderde ord» er å hente åpne avstemningsdata fra Stortinget og sammenstilledisse med valgløfterfra ulike partiprogram. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 13
14 Kapittel3 Lovverkog viderebrukspohtikk, 14 =.
15 3.1 Digitaliseringsprogrammet Lovverk og viderebrukspoht,kk I digitaliseringsprogrammet (P-10/2012) presenterer regjeringen hovedlinjene i sin politikk for digitalisering av forvaltningen. Punkt 5.7 omtaler tilgjengeliggjøring av offentlige data: Regjeringen vil legge bedre til rette for at offentlig informasjon blir gjort tilgjengelig, slik at den kan brukes videre på nye måter og i nye sammenhenger Ved å tilgjengeliggjøre data inviterer man næringsliv og sivilsamfunn med i arbeidet med å tilby innbyggerne gode offentlige tjenester og utvikle disse videre. Meteorologisk institutt har for eksempel gjort tilgjengelig data for bruk i tjenester slik som apper til mobiltelefoner eller nettsider Tilgjengeliggjøring av data i egnede formater og på en kostnadseffektiv måte blir enklere og rimeligere hvis det inkluderes i etatenes utviklingsplaner fra starten av og blir en integrert del av et system, og ikke krever kostbar nyutvikling i etterkant. Dette vil også understøtte integrerte helhetlige nettjenester som forvaltningen i framtiden kan tilby publikum, slik som selvbetjeningsløsninger hvor fagdata vil kunne understøtte de ulike valg man kan gjøre. 3.2 Digitaliseringsrundskrivet Digitaliseringsrundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter. Rundskrivet, som gir føringer for hvordan virksomhetene skal digitalisere for å tilby bedre tjenester og effektivisere driften, sier dette om viderebruk av offentlig informasjon (punkt 1.4): 1samsvar med viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven skal virksomheten gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater Dette gjelder informasjon av samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. Virksomheter som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester skal legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater Virksomheten skal følge Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. 3.3 Retningslinjerved tilgjengeliggjønngav offentlige data Lov om rett til innsyn i dokumenter i offentleg verksemd (offentlighetsloven) trådte i kraft 1. januar Gjennom offentlighetsloven har potensielle viderebrukere en vid adgang til innsyn i forvaltningens dokumenter og databaser. Etter loven har man også rett til å viderebruke informasjon. Loven gjennomfører EUs viderebruksdirektiv (2003/981EC). Dette er utgangspunktet for arbeidet med tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data: Innsynsrett Alle typer offentlige data som faller inn under dokumentbegrepet i offentlighetsloven, er åpne for innsyn dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Dette følger av offentlighetsloven 3. Etter offentlighetsloven 9 kan man også be om innsyn i sammenstilte opplysninger, så lenge sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter. Viderebruksbestemmelser Viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven gjelder virksomheter som er omfattet av viderebruksdirektivet og har derfor et litt annet virkeområde enn offentlighetsloven. Ulovfestede prinsipper om likebehandling vil likevel kunne innebære at tilgjengeliggjøring for viderebruk må skje på ikke-diskriminerende vilkår slik viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven krever. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 15
16 CO i.derebrukspc Offentlighetslovens regler om viderebruk innebærer at: Offentlige data som blir tilgjengeliggjort for viderebruk, skal tilgjengeliggjøres på like vilkår for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Det er forbud mot forskjellsbehandling mellom sammenlignbare tilfeller og mot å avtale at noen har enerett på tilgang til informasjon. Dette følger av offentlighetsloven 6. Kravet om like vilkår gjelder for alle aspekter ved tilgangen til data, inkludert tidspunktet data og informasjon om datasett blir tilgjengelig på, bearbeidelsesgrad, format, pris, dokumentasjon og veiledning. Offentlige data som blir lagt ut til viderebruk, skal kunne brukes til ethvert formål dersom ikke annen lovgivning eller retten til en tredjeperson er til hinder for det. Dette følger av offentlighetsloven 7. Hovedregelen i offentlighetsloven er at innsyn skal være gratis. Det kan kun kreves betaling for innsyn dersom det er hjemlet i en bestemmelse som har hjemmel i offentlighetsloven. Dette følger av offentlighetsloven 8. I særlige tilfeller kan det tas en rimelig fortjeneste, slik det er bestemt for geodata og eiendomsinformasjon, jf. offentlighetsforskriften 4 femte ledd. Betalingssatsene skal normalt være slik at de samlede inntektene ikke blir større enn de faktiske kostnadene ved å tilgjengeliggjøre informasjonen. Hvis det kreves betaling, skal betalingssatsene offentliggjøres på internett. På forespørsel skal virksomhetene også gi opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene. Personopplysningerog taushetsbelagtinformasjon Informasjon som inneholder personopplysninger eller er underlagt taushetsplikt, skal som hovedregel ikke tilgjengeliggjøres for viderebruk. I noen tilfeller kan imidlertid samfunnets behov veie tyngre enn den enkeltes rett til privatliv, slik at informasjon som inneholder personopplysninger likevel kan gjøres tilgjengelig for viderebruk. Dette kan for eksempel gjelde for lister over politiske verv, etc. I noen tilfeller vil også personopplysningene kunne anonymiseres. Informasjonen vil da kunne tilgjengeliggjøres for viderebruk på vanlig måte. Behandling av personopplysninger reguleres av personopplysningsloven. Retningslinjer Å tilgjengeliggjøre data for viderebruk handler i mange tilfeller om mer enn å publisere informasjon slik at det er mulig å bla i data på en nettside. Viderebruk handler også om at rådata gjøres tilgjengelig i det som kalles «maskinlesbare formater», slik at datamaskiner kan brukes til å tolke og analysere datamaterialet. Rådata er data som kan prosesseres maskinelt, tas fra hverandre, blandes med andre data og brukes i nye sammenhenger. For å sikre at data blir tilgjengeliggjort på en hensiktsmessig måte bør offentlige virksomheter tilgjengeliggjøre data i tråd med følgende retningslinjer: Gratisprinsippet I en del tilfeller vil offentlige organer etter offentlighetsloven ha anledning til å ta betalt for utlevering av data. For å sikre at data blir brukt så mye som mulig bør prisen imidlertid være så lav som mulig. Aller helst bør data være gratis. Om ikke annet er pålagt, bør virksomhetene derfor tilgjengeliggjøre data uten å ta betalt. Dersom man likevel tar betalt, bør opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene aktivt offentliggjøres slik at de er lette å finne for potensielle viderebrukere. Maskinlesbareformater Offentlige data som blir lagt ut til viderebruk bør være tilgjengelig i maskinlesbare, standardiserte, ikkeproprietære formater. Dersom data er lagret i proprietære formater, og det å gjøre data tilgjengelig i standardiserte, ikke-proprietære formater er tidkrevende, bør virksomheten tilgjengeliggjøre data i proprietære formater som en overgangsløsning. Fordeler og ulemper ved ulike alternative formater er drøftet i Difis veileder «del og skap verdier». Bearbeiding Virksomhetene bør tilpasse data for at viderebrukere enkelt kan ta dem i bruk, for eksempel ved å lage systemer for spørringer som er tilpasset spesifikke formål. Slike tilpasninger bør likevel ikke være til hinder for at datasett i sin opprinnelige form også blir gjort tilgjengelig dersom det blir etterspurt. Her er det viktig at virksomhetene er åpne for innspill fra de som ønsker å bruke dataene. 16 VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA
17 Lov,erk og vicierebrukspolitikk Dokumentasjon Virksomhetenebør dokumentere datasettene slik at det blir enkelt å ta datasettene i bruk. Denne dokumentasjonenbør blant annet inneholde definisjoner av de enkelte dataelementenesamt informasjonom hvor ofte datasettet oppdateres. Dokumentasjonen bør være strukturertog publisert i et standardisertformat. Opphavsrett Dersom data som tilgjengeliggjøres ikke er beskyttet etter åndsverkloven, bør virksomheten informerepotensielleviderebrukereom dette. Dersom data som tilgjengeliggjøres er beskyttet etter åndsverklovenbør virksomhetensi ifra seg sine egne eksklusive økonomiske rettighetertil bruk av datasettet. Dette oppfordres det til i fortalen til viderebruksdirektivet,og kan enkelt gjøres ved å bruke Norsk lisens for offentlige data (NLOD).Bruk av denne lisensen sikrer en enhetlig praksis for hvilke rettigheterviderebrukere har. Dette gjør det enkelt og forutsigbart for potensielle viderebrukereå vite hvilkevilkår de må forholde seg til. Synliggjøring Data som gjøres tilgjengelig for viderebruk bør registreresog beskrives på nettstedet data.norge. no, som er en katalog med beskrivelserav offentlige data som er tilgjengelige for viderebruk i Norge. Da vil datasettet være synlig for alle. Tilbakemeldinger Virksomhetenebør oppgi kontaktinformasjonslik at de som bruker dataene kan komme med tilbakemeldinger.slik kan virksomheteneøke datakvaliteten gjennom å få tilbakemeldinger ved feil, samt få innspilltil forbedringer. Fast adresse Data bør ha unike, permanenteog hensiktsmessige adresser på internett,slik at det er mulig å lenke data sammen. Adressene på Difis datahotell er et godt eksempel på hvordan slike adresser kan bygges opp. 3.4 Lover under arbeid EU arbeider for tiden med en revisjon av viderebruksdirektivet.i desember 2011 lanserte EU-kommisjonenen strategi for åpne data for Europa, der det foreslås å oppdatere viderebruksdirektivetfra Det er ventet at et revidert direktiv blir vedtatt i Direktivetvil også gjelde for Norge og vil styrke de juridiske forpliktelsene til å åpne data fra offentlig sektor. Forslagettil revidertdirektiv inkluderer å gjøre det til en generell regel at alle dokumenter som blir gjort tilgjengelige fra offentlige etater,skal kunne viderebrukestil ethvert formål, kommersielle eller ikke-kommersiell,med mindre de er beskyttet av tredjeparts opphavsrett å etablereav prinsippet om at offentlige instanser ikke bør få lov til å kreve mer enn kostnadene som utløses av den enkelte anmodning om data (marginalkostnader),som i praksis betyr at de fleste dataene vil bli tilbudt gratis eller nesten gratis å gjøre det obligatorisk å tilby data i de mest brukte og maskinlesbareformatene for å sikre at data kan viderebrukes på en effektiv måte å introduseretilsyn for å håndheve disse prinsippene å utvide av direktivettil også å omfatte biblioteker,museer og arkiverfor første gang (reglene fra 2003 vil gjelde for data fra slike institusjoner) VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 17
18 Kapittol4 I Ivordangår du fr T?
19 Hvordan går CLJfrem? D et avtrenger fem trinn: ikke 1. være Kartlegging, tidkrevende 2. Utvelging, å åpne data. 3. Klargjøring, Vi foreslår4. enpublisering, fremgangsmåte 5. Registrering som består på data.norge.no. 4.1 Kartlegging Det første du må gjøre er å skaffe deg oversikt over hvilke datasett som finnes i virksomheten, og hvem som har ansvaret for disse. Vi anbefaler å utnevne en person som kan opptre som koordinatorfor dette arbeidet. Begynn gjerne med arkivmedarbeidere,seksjonssjefer,avdelingsdirektørereller andre saksansvarlige,men husk at kjennskap til (og kunnskap om) datasett og registre gjerne finnes på alle nivå i virksomheten. Gå gjennom fagsystemer,nettsider, intranettog fellesområdersammen med de ansvarlige.selv i løpet av et relativt kort møte kan du lage en liste over hvilke datasett virksomheten forvalter. Datafra fagsystemersom har en felles nasjonal database, bør koordineres på nasjonalt nivå. Du står likevelfritt til å publisere uttrekk av egne data gitt at samarbeidsavtaler og leverandøravtaler ikke er til hinder for dette. På dette tidspunktet trenger du ikke ha som mål å samle inn all informasjon om alle datasett, men noen hovedpunkt bør tas med: Navn på datasett Kort beskrivelse Kontaktperson/fagansvarlig Navnet på datasettet bør være selvforklarende,og så tydelig som mulig si hvilket datasett dette er. En beskrivelseav datasettet bør inneholde en kort oppsummering av hvordan datasettet er kommet i stand, hvilkedata som er i datasettet og hvor ofte disse oppdateres. 4.2 Utvelging Du er nå klar til å ta stilling til hvilkedatasett som skal publiseres og hvilke du bør begynne med. Slik kan du gå fram: Sorter datasetteneetter trafikklyssystemet(se kapittel 1.5):ta stilling til om de tilhører rød, gul eller grønn kategori. Publiseren oversikt over alle gule og grønne datasett som virksomhetenforvalter. Samtidig som vi anbefaler å publisere de enkle datasetteneførst, bør du også være lydhør for hva viderebrukerneønsker seg. En publisert oversikt over alle gule og grønne datasett, gir følgende muligheter: Viderebrukerefår en oversikt over hvilke data du forvalter. Offentligevirksomheterfår en oversikt over hvilkedatasett som finnes, noe som gir et godt grunnlag for deling og viderebruk. Du kan få hjelp til å avgjøretvilstilfellenei den gule kategorien. Det blir mulig å lage en utfyllende nasjonal oversikt over offentlige datasett. Husk at listenover datasett også er et datasett: gjør den derfor også tilgjengelig i et maskinlesbartformat (for eksempel CSV). VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA 19
20 Hv rdan går du frem? 4.3 Klargjøring Etter at du har skaffet deg oversikt over hvilke datasett som finnes, starter arbeidet med å klargjøre data for publisering. Slik kan du gå fram: Konverter datasettet til et maskinlesbart format Dersom datasettene dine er i et proprietært format, bør du konvertere til et åpent format. Hvis utgangspunktet er et Excel-regneark, kan du lagre det som CSV direkte før du publiserer dem. Se ellers oversikten over filformater bakerst i veilederen. Difi sitt datahotell kan gjøre dine data tilgjengelige i CSV, XML, JSON og JSONP og HTML samtidig, på grunnlag av en CSV-fil. Datahotellet er gratis å bruke for alle i norsk offentlig sektor. Du finner flere opplysninger på data.norge.no. Velg lisens For at datasettene dine skal kunne viderebrukes, må de publiseres under en åpen lisens. For å sikre en enhetlig praksis for hvilke rettigheter viderebrukere har, anbefaler FAD at alle bruker Norsk lisens for offentlige data (NLOD - se eget kapittel). Selve lisensen påfører du ved å legge til følgende tekst i datasettet (og/eller på nettsiden der datasettet er tilgjengelig): «Dette datasettet er gjort tilgjengelig under <navn på lisens>. Lisensens fulle tekst er tilgjengelig på <url>.» Her er et eksempel for NLOD: «Dette datasettet er gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data NLOD v1.0. Lisensens fulle tekst er tilgjengelig på Standardiser datasettene Etter hvert som flere datasett publiseres, vil det oppstå muligheter for å kombinere ulike datasett. En standardisering av struktur, lisens og feltbeskrivelser vil forenkle kombinasjoner av data både for deg og andre. For å sikre at dataene beskriver det samme, bør du i størst mulig grad benytte etablerte standarder innen gjeldende fagområde og inkludere offisielle ID-er i datasettene, eksempelvis kommunenummer, næringskoder, tjenestekoder osv. Du bør også standardisere måten verdier angis på, for eksempel at datoinformasjon og økonomiske størrelser presenteres likt i ulike datasett. Unngå standardisering som bidrar til at informasjonsverdi går tapt, for eksempel ved at man ikke kan regne seg tilbake til dataenes opprinnelige verdi. Du bør unngå avrundinger (for eksempel til hele 1000), fordi man da ikke lenger leverer rene rådata, men lett bearbeidde data der detaljrikdommen i datasettet er redusert. Jo «rikere» datasett, jo større variasjon, og dermed mer anvendbare datasett til ulike analyser. Dokumenter innholdet Utover informasjonen som er nevnt i samband med kartlegging, trenger viderebrukerne mer utfyllende informasjon om kolonneoverskrifter, forkortelser, og nøkler/ider som er brukt i datasettet. Dersom det er spesielle forhold knyttet til selve innholdet i deler av datagrunnlaget, bør dette også tas med her. Se Oslo kommune sin oppføring Byrådets budsjettforslag 2013 og økonomiplan (bit.ly/zpa9d1) på data. norge.no for eksempel på hvordan dette kan gjøres. 4.4 Publisering Du er nå klar til å publisere datasettene dine. Uansett hvor du publiserer, må du gjøre det på en slik måte at datasettet får en fast nettadresse. Her er noen alternativer for hvordan du kan publisere datasettene du har. 20 VEILEDER I TILGJENGELGGJORING AV OFFENTLIGE DATA
21 Hvordan gar du frem? Enkeltfiler på eksisterende nettside Den enklestemåten å publisere datasettene på, er å legge enkeltfiler ut til nedlasting på egne nettsider.vi anbefaler å samle alle datasett på samme side slik at de er enkle å finne for alle. Grensesnitt for filtrering og nedlasting av delmengder Dersomdu har store mengder data, kan det være en fordel å lage en tjeneste der alle kan filtrere og laste ned delmengder i et maskinlesbart format. Et eksempel på en slik tjeneste er Husbankens statistikkbank(bit.ly/v1rxwy).i tillegg bør du vurdere å tilby et spørregrensesnittfor maskiner/ tjenester(api). Sektorsamarbeid Dersomflere virksomheterjobber med samme fagområde, kan det være en god idé å gå sammen om en felles portal for åpne datasett. Miljøstatusi Norge (miljostatus.no)er et nettsted der mange offentligeorganer har gått sammen om å gjøre miljøinformasjonlett tilgjengelig. På Difis datahotell Hvis du ikke kan publisere i maskinlesbareformater på egne nettsider, kan datasettene (CSV-filer) lastesopp på datahotelletpå data.norge.no. Her får du en fast adresse for datasettene dine i en rekkeåpne maskinlesbareformater.programvarenbak datahotellet er gratis og kan fritt lastes ned og benyttes på egne servere. Som et spørregrensesnitt Et spørregrensesnitt(kalles ofte API, Application Programming Interface)lar programmerere (og tjenester)gjøre spørringer etter spesifikke deler av data om gangen, i stedet for å gi alle dataene samlet i en stor fil. API-er er som regel tilknyttet en database som oppdateres i sanntid. I følge FAD sine retningslinjerskal nye datasystemerog oppgradering av eksisterendesystemer legge til rette for denne typen tilgang på data. 4.5 Registreringpå data.norge.no Etterat datasettet er publisert, bør du i registrere og beskrive datasettet på data.norge.no. Etter å ha opprettet konto for registrering,vil du bli bedt om å oppgi følgende opplysninger: Tittel på datasettet Beskrivelseav datasettet Kontaktperson Lenke(r)til datasett Lisens (velgfra liste) Tema/kategori Lenketil dokumentasjon Etterat datasettet er publisert i katalogen, er de lettere å finne for viderebruksmiljøene.vi presiserer at dette er anbefalt for alle i offentlig sektor uavhengig av hvor selve datasettene er publisert. 4.6 Kvalitetpå nett I Difi sitt kriteriesettfor kvalitet på nett for 2013 er det tatt med et punkt om åpne data. Kriteriesettet henvisertil Digitaliseringsrundskrivetog FADsine retningslinjer.ved tilgjengeliggjøring av data skal følgende krav oppfylles: Publiseringi et åpent, maskinlesbartformat (for eksempel CSV,XML eller JSON). Eierskal opplyse om retningslinjerfor bruk (lisens). Datasettetbør registrerespå data.norge.no. Slik registrering blir belønnet med ekstrapoeng. Nettstedeierefår ett poeng for å ha publisert datasett og ett poeng for registrering på data.norge. no. Hele kriteriesettetfinner du på kvalitet.difi.no VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 21
22 14 Kapittel5 Hva mer cjøre? Kandu
23 mer kan du ainre') O med duåpne har gjort data. alt En i veilederen aktiv viderebruk så langt, er likevel er du og ingen din virksomhet selvfølge: ofte kommet må dugodt selvpå ta vei ansvar for å gjøre dine data kjent. Når du gjør verden kjent med hva du kan tilby, stimulerer du til viderebruk, samtidig som dette er positivt for virksomhetens omdømme. Slik kan du motivere andre til å bruke, utforske og viderebruke dine data: Bruk virksomhetens hjemmeside Lag nettartiklerog pressemeldingerfor å spre blest om dine data. Løft gjerne fram lenkertil datasett og knytt disse til artikler som omhandler samme tema. Spre i sosiale media Mye informasjonom åpne data deles gjennom sosiale medier som Facebook, Twitterog Linkedln. Delta i diskusjonen og del dine pressemeldingerog nettartikler.på Twitterkan du også delta i samtalen om åpne data ved å bruke emnetaggene #opnedata og #offdata. Snakk om dine data Husk å snakke om dine åpne datasett når du holder presentasjoner i ulike sammenhenger. Publiser artikler på tredjeparts sider Bloggere som skriver om spesialisertekunnskapsområder,kan ha opparbeidet seg store leserkretser.spør om å få skrive noe om datasettene dine på sidene deres. Dette kan også være fordelaktig for begge parter - du får mer oppmerksomhet, og de får en «gratis» bloggpost. Skap blest om løsninger som er basert på datasettet ditt En god digital tjenestevil gjerne vekke oppmerksomhet. Om du eller andre utvikler tjenester,apper eller visualiseringerav data, kan du fortelle omverdenen at dette er bygget på dine åpne data. på Twitter(ellersøk etter #opnedata) for å følge Difi sitt arbeid med åpne data. Etabler nye møteplasser Gode ideer oppstår når folk møtes, snakker sammen og lærer av hverandre.viderebrukere trenger førstehåndskunnskapom dine data, og du trenger mer kunnskap om hvordan de potensielt kan brukes. Et godt samarbeid mellom dataeiere og viderebrukerekan bidra til at flere og bedre ideer blir til innovativetjenester. på Twitter (ehersøk etter #opnedata) for å følce 31fisitt aroeic med åpne cata. Dersom du ønsker å gi potensielleviderebrukereen konkret utfordring, kan du arrangere dataverksted,eller såkalte hackdays eller hackathons. Et dataverksted kan for eksempel starte med at et antall datasett blir åpnet. Utviklerefår deretter i oppgave å komme med gode ideer, konsepterog/eller utvikle applikasjoner basert på datasettene. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 23
24 an du.,jiure? Slike arrangementer kan være alt fra korte uformelle møter til konkurranser som går over flere måneder. Arrangementene kan hjelpe deg med å kartlegge hvem som er potensielle viderebrukere av dine data, og hvilke behov de har lære hvordan dine data blir brukt av andre få kunnskap om hvordan publiserte datasett fungerer med tanke på format, oppdateringer, grensesnitt og liknende skape en møteplass for dine data og viderebrukerne introdusere mulige viderebrukere for hverandre (fremtidig samarbeid) vise dataene dine til et større publikum (for eksempel fra blogger eller medieoppslag som arrangementet kan utløse) Det kan også være nyttig å ta kontakt med arrangører i andre regioner eller land for hjelp eller gode tips. Ta gjerne kontakt med Difi om du ønsker hjelp til å komme i gang med denne typen arrangement. Eksempler på arrangement Hackathon i desember 2011 I desember 2011 organiserte Difi et hackathon (dataverksted) i samarbeid med Cybernetisk Selskab ved Institutt for informatikk, MediArena Bergen og Girl Geek Dinners, for å markere den internasjonale dagen for åpne data. Vi skaffet premier (sponset av IKT-Norge, Difi, Dataforeningen og Opera Software), publiserte reglene for konkurransen og oppfordret til å komme og bidra med sine prosjekter en hel dag. Totalt ble det i løpet av en kreativ arbeidsdag utviklet ti ulike konsepter som dreide seg om alt fra digitalt demokrati til norske selskaper med forbindelser til skatteparadiser. Vinneren av MediArenas konkurranse ble et lag fra TV2s utviklingsavdeling. De utviklet idéen til mobilapplikasjonen «Pust». USAs Datapaloozas USA har introdusert Datapaloozas som er ment å samle sammen en energisk, kreativ gruppe med ledere fra hele aspektet av sektoren som datapaloozaen omhandler. Helsedatapaloozas samler helsepersonell, offentlig ansatte, næringslivsledere, akademikere, informasjonsteknologiledere osv. Tanken bak er at felles erfaringer og ulike perspektiver, i tillegg til mangfoldet av talent og fantasi, vil føre til ny innsikt, nye ideer, nye partnerskap, bedre programmer og raskere skalering av ideer. 5.1 Åpne, lenkede data Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web og leder av World Wide Web Consorium (W3C), har tatt til orde for en 5-stjerners skala for publisering av data. Systemet klassifiserer data fra én til fem stjerner ut fra et teknisk perspektiv: ( Denne veilederen omhandler data opp til tre stjerner, altså data publisert i åpne og standardiserte formater som gjør at andre kan bruke datasettene uavhengig av spesifikke typer programvare. I følge Tim Berners-Lee har vi nå oppnådd tre av totalt fem stjerner. Hele skalaen ser slik ut: *Gjør **Gjør ***Gjør dine data tilgjengelig på Internett med en åpen lisens (uavhengig av format) (eks. PDF) data tilgjengelig som strukturerte data (eksempelvis Excel framfor en skjermdump/bildefil) data tilgjengelig i åpne formater (eksempelvis CSV framfor Excel) **** Alt over, men bruk i tillegg URI-er for å identifisere innhold, slik at andre kan referere til dine data ***** Lenk dine data mot andre datakilder for å sette dine data i sammenheng (Linked Open Data) For data på laveste nivå er altså en åpen lisens nok, mens du må publisere dine datasett som åpne, lenkede data (LOD) for å få full pott. 24 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DALA
25 Hva mer kan du gjore? Her er noen av fordelene med å publisere data med fire og fem stjerner: Du kan lenketil deler av data i datasettet fra et annet sted (Internetteller lokalt). Du kan enkelt viderebrukedeler av et datasett. Du kan trolig viderebrukeeksisterendeverktøy og programvarebibliotek. Du kan trygt kombineredata med andres data (ettersomuri-erer ment å være globalt unike og varige). Dine data blir lettereå finne. Lenkerfra andre datasett (til dine data) gir datasettet ditt en merverdi som øker viderebruksverdienfor alle parter. Selvom viderebruksverdienøker med antall stjerner,så er vårt råd å prioritereå få ut data på nivåtre framfor å utsette i påventeav publisering med fem stjerner.ta gjerne kontakt med oss (opnedata@difi.no)om du er interesserti å vite mer om hvordan du kan publisere datasett som åpne, lenkede data. Noen ressurssider for åpne, lenkede data: NB: Tim Berners-Leesin 5-stjerners skala må ikke forveksles med Difi sin skala for kvalitet på nett: Oppsummering Åpne data er ikke vanskelig. I bunn og grunn handler det om å gjøre strukturert informasjon, for eksempel regnearkog tabeller,tilgjengelig for nedlasting med en lisens som gjør det mulig for andre å bruke informasjonentil hva de vil. Digitaliseringsrundskrivetslår fast at statlige etater skal gjøre egnet informasjontilgjengelig i maskinlesbareformater. Denneveilederen, sammen med FADsine Retningslinjerved tilgjengeliggjøring av offentlige data, forteller deg hvordan. Letttilgang på offentlig informasjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati, et innovativt næringslivog en fremtidsrettetog effektiv forvaltning. I tillegg til lowerk, rundskriv,retningslinjerog teknologi, er vi avhengig av en vilje til åpenhet i hver enkelt etat for å lykkes. FADhar gitt Difi et ansvarfor å følge opp etater som arbeider med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Tagjerne kontakt med oss på opnedata@difi.no. Vi er her for å hjelpe. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 25
26 Vedlegc Begreper og definisjoner Begreperog definisjoner Oversiktformat API: Et Application Programming Interface(API)lar programmereregjøre spørringeretter spesifikke deler av data om gangen, i stedet for å gi alle dataene samlet i en stor fil. APIerer som regel tilknyttet en database som oppdateres i sanntid. Å publisere data via et API har imidlertid noen ekstra utfordringer,som utvikling,vedlikehold og kostnad knyttet til seg. Data.norge.no:Difis temanettsted for viderebruk av offentlige data. Bestårav en katalog over data fra offentlige virksomheteri Norge, og er et møtested for alle som er interesserti offentlige data. Databaserettigheter:Rettentil å hinder andre fra å trekke ut og gjenbruke innhold fra en database. Finnes hovedsakeligi europeisk lovgivning. Del på samme vilkår-lisens:en lisens som kreverat brukere av et arbeid tilbyr innholdet under samme eller lignende vilkår som originalen. EU PSI Directive:Direktivom gjenbruk av offentlig informasjon,2003/98/ecomhandler måten den offentlig sektoren burde fremme gjenbruken av sine informasjonsressurser FAD:Fornyings-,administrasjons-og kirkedepartementet.har ansvaretfor regjeringens IKTpolitikk. FADer etatsstyrerfor Difi. Gjenbruk:Bruk av innhold utenfor dets opprinnelige mening. Immateriellerettigheter(IPR):Immateriellerettigheter er en samlebetegnelsepå opphavsrett og industrielle rettigheter.det refererertil beskyttelseav oppfinnelser, forfatter-og kunstnerarbeid,symboler,navn, logoer, design og andre innovasjoner.iprinkluderer industrielle(registrerbare)rettigheter(patent, varemerkeog design) og åndsverk, opphavsrett, domener,forretningshemmelighetermed mer. 26 VEILEDER I TILOJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA Lisensfor brukav offentligdata: Et dokument som beskriver hvilke rettigheter en som ønsker å viderebruke offentlige data har. En lisens kan sette betingelser ved bruk av data, for eksempel krav om navngivelseav dataeier eller lignende. Maskinlesbaredata: Dataformatersom kan leses av en datamaskin. Eksempler på maskinlesbare dataformat er XML, JSON og CSV.Slike formater kan lett deles på tvers av ulike IT-systemer. Navngivelseslisens:Lisens som kreverat opphavsperson og/eller lisensgiverblir navngitt på den måten disse angir. Offentligedata: Informasjon som offentlige etater og kommuner besitter i forbindelse med arbeidsoppgaver de utfører. All informasjon som er offentlig og derfor kan tilgjengeliggjøres for viderebruk. Personvern:Det enkelte menneskets ukrenkelighetog krav på respekt fra andre mennesker,respekt for egen integritet og privatlivetsfred. Personverneter derfor nært knyttet til enkeltindividersmuligheterfor privatliv, selvbestemmelseog selvutfoldelse.viderebruk av offentlige data skal ikke gå på bekostning av personvernet. Publicdomain:Offentlig eiendom. Det eksistererikke opphavsrett. Gjelder ikke i alle lovgivninger. PublicSector Information(PSI): Informasjonsom er samlet inn eller kontrollert av offentlig sektor. Viderebruk:Viderebruk av offentlige data er å bruke åpne data i nye sammenhenger til å lage for eksempel nye tjenester.ved å tilgjengeliggjøre data for viderebruk i næringsliv og sivilsamfunn, kan samfunnets nytte av at dataene øke. Web API: Et API som er utvikletfor å fungere på internett. Åpne offentligedata: Offentlig data som er tilgjengelige for bruk og viderebruk av både menneskerog maskiner. Åpne standarder:genereltforstått som tekniske standarder som er utelatt fra lisensrestriksjoner.kan også bli tolket til å mene standarder som er utviklet på en leverandørnøytralmåte.
Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data
Åpne data Del og skap verdier Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data Dette er 2. versjon av veilederen, oppdatert januar 2013. Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no.
DetaljerArtsdatabanken og åpen datadeling
Artsdatabanken og åpen datadeling Artsdatabanken vil dele data under åpne lisenser, med mindre sterke motargumenter kan dokumenteres for å gjøre unntak. En fremtidsrettet strategi for åpenhet og åpen lisensiering
DetaljerÅpne data og juridiske problemstillinger
Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og
DetaljerJuridiske råmer for deling av opne data. 2016-06-08 Øystein Åsnes Difi
Juridiske råmer for deling av opne data 2016-06-08 Øystein Åsnes Difi 72 % av forvaltninga veit at andre offentlege verksemder har informasjon dei sjølve kan ha nytte av 55 % av oss veit at vi har informasjon
DetaljerNorwegian License for Open Government Data (NLOD) Bane NOR
Norwegian License for Open Government Data (NLOD) Bane NOR 1.0 Første utkast 18.01.2017 andpet Revisjon Revisjonen Sist lagret Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av gjelder Dato Tittel Antall sider:
DetaljerData.norge.no 2 år. Øystein Åsnes NOKIOS 30. oktober 2013
Data.norge.no 2 år Øystein Åsnes NOKIOS 30. oktober 2013 30. oktober 2013 September 2011 Opne data Data som er fritt tilgjengeleg for bruk og vidarebruk av alle, både menneske og maskiner Dataeigarar kan
DetaljerFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Høringsnotat. Norsk lisens for offentlige data (NLOD)
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Høringsnotat Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 11.04.2011 INNHOLD 1. Innledning og sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Norsk lisens for offentlige
DetaljerHøring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og
Detaljeroffentleglova eller annen lovgivning som gir allmennheten rett til innsyn i offentlig
Norsk lisens for offentlige data (NLOD) Lisensavtalens innledning Denne lisensen gir deg rett til å kopiere, bruke og tilgjengeliggjøre informasjon gitt at du navngir bidragsyterne og oppfyller de vilkår
DetaljerÅpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data. Open Knowledge
Open Knowledge Åpne data Del og skap verdier Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data Dette er første versjon av veilederen, men det vil komme endringer. For å vere sikker på at du benytter siste
DetaljerSTANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO
STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO Avtale om informasjonsdeling (heretter Avtalen) er inngått mellom: Forbrukerrådet ved finansportalen.no (heretter kalt Lisensgiver) og (heretter
DetaljerNotat om Norge digitalt og Norvegiana
mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt
DetaljerStandard for beskrivelse av datakataloger og datasett
Standard for beskrivelse av datakataloger og datasett Anne Gro Hustoft Teknologiforum, 11. november Åpne data (Open Knowledge Foundation) Bakgrunn Fra manuell registrering av åpne datasett til aggregering
DetaljerBrukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:
Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte
DetaljerKulturdepartementets strategi for åpne data vedtatt av Kulturdepartementet Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto
Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto 1 Kulturdepartementets strategi for åpne data Innledning Kulturdepartementet legger med dette frem en strategi for å gjøre offentlige data tilgjengelig for bruk. Strategien
DetaljerUtlevering av eiendomsinformasjon
Trine Engnestangen, Segmentansvarlig eiendom og Camilla Walløe, juridisk rådgiver Utlevering av eiendomsinformasjon Gjennomgang av regelverket med praktiske eksempler Innledning Generelt om utleveringsforskriften
DetaljerDel 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside
Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside Instituttsider og personlige hjemmesider som ligger på HFs egen webserver skal nå fases ut.dette innebærer at alle som fortsatt har hjemmesider der,
DetaljerOslo, 29.06.2012 Kartlegging av praksis for deling av offentlige data SAK.nr: 2012/0602 Til øverste ansvarlige leder Digitutvalget ber med dette
Oslo, 29.06.2012 Kartlegging av praksis for deling av offentlige data SAK.nr: 2012/0602 Til øverste ansvarlige leder Digitutvalget ber med dette virksomheten svare på kartlegging av praksis for deling
DetaljerStrategi for data.norge.no. Datadelingsforum 29.04.2014 Øystein Åsnes, Difi
Strategi for data.norge.no Datadelingsforum 29.04.2014 Øystein Åsnes, Difi Bakgrunn 2 år sidan lansering Behov for å løfte brukaropplevinga Ny europeisk standard for datakatalogar Behov for å desentralisere
DetaljerVILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING
VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,
DetaljerOfte stilte spørsmål (OSS)
Ofte stilte spørsmål (OSS) Innhold Generelt... 2 Hva er en rapport?... 2 Hva betyr * (stjerne) og lynet i tabellen?... 2 Jeg vil vite mer om tallene i rapportene, hvor finner jeg det?... 2 Hva er forskjellen
DetaljerKjære Stavanger borger!!
Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette
DetaljerAnbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling
Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerNorsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger. Møte i Standardiseringsrådet
Norsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger Møte i Standardiseringsrådet 17.03.15 Bakgrunn for arbeidet - DCAT (Data Catalog Vocabulary) ble tidlig i 2014 anbefalt av W3C, og EU-kommisjonen
DetaljerOffentlige informasjonsinfrastrukturer
Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved
DetaljerRoller og ansvar ved deling av personopplysninger
Roller og ansvar ved deling av personopplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Skatteetaten Tor Ivar Grina NAV Håkon Jendal Felles utfordringsbilde for Skatteetaten og NAV Innhenter
DetaljerOffentlige informasjonsinfrastrukturer
Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2016 Endre Grøtnes, Difi endre.grotnes@difi.no Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle
DetaljerHøringsinnspill om taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret
Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 13/3900 SL Oslo, 1. april 2014 Høringsinnspill om taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret IKT-Norge er IKT næringens interesseorganisasjon,
DetaljerProgrammering som journalistikk
- om skjulte nettverk, agenter, skraping og 9 - og en deadline som alltid er rundt hjørnet - «Advokater og dommere møtes ofte i losjer» «Politifolk og advokater treffes i hemmelighet» (grab av brorskapssiden)
DetaljerHvem eier dataene? Rettigheter, krav til tilgang og gjenbruk
Hvem eier dataene? Rettigheter, krav til tilgang og gjenbruk Hvem eier kartdataene? Et streiftog i materien kunne ha brukt store deler av dagen 1) Rettighetshaver 2) Krav til leveranse 3) Gjenbruk av data
DetaljerRoller og ansvar ved deling av opplysninger
Roller og ansvar ved deling av opplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Et felles mål om å gjøre informasjon mest mulig produktivt for samfunnet Digitaliseringen skyter fart stor vekst
DetaljerNye regler for utlevering av eiendomsinformasjon
Nye regler for utlevering av eiendomsinformasjon Veslemøy Faafeng seniorrådgiver eiendomsinformasjon Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen
DetaljerHøring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget
Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet
DetaljerLegelisten.no og åpne data Juridisk seminar: Åpne data i offentlig sektor 12. desember 2012
Legelisten.no og åpne data Juridisk seminar: Åpne data i offentlig sektor 12. desember 2012 Agenda 1. Hva er Legelisten.no? 2. Vår datasituasjon i dag 3. I en ideell verden Helfos løsning for å hjelpe
DetaljerSosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010
Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010
DetaljerUtlevering av eiendomsinformasjon
Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.6 Utlevering av eiendomsinformasjon Gjennomgang av regelverket Innledning Generelt om utleveringsforskriften Hvilke regelverk kommer til
DetaljerHjemmesider og blogger
Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)
DetaljerDigitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer
Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon
DetaljerREGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR
REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR Vedtatt av styret for Høgskolen i Finnmark 25. april 2007 i sak S 19/07 1. ANVENDELSE Dette reglement gjelder for all bruk av Høgskolen i Finnmarks (HiF) IT-system.
DetaljerGruppearbeid. Digitalt verktøy på utdanning.no samarbeidsavtaler
Gruppearbeid Digitalt verktøy på utdanning.no samarbeidsavtaler I dette gruppearbeidet skal vi jobbe med den lukkede delen av det digitale verktøyet: registrering av samarbeidsavtaler innen prosjekt til
DetaljerForslag til ny offentlighetslov
Forslag til ny offentlighetslov Konsekvenser for Norsk Eiendomsinformasjon AS GeoForum, Gardermoen 2006-05-03 Tom Slungaard Innhold i presentasjonen Kort om Norsk Eiendomsinformasjon AS Gjeldende regelverk
DetaljerHøringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)
Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om to endringer i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)
DetaljerDisposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015
Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging
Detaljerwww.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag
www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design
DetaljerDigitalisering og brukerfokus
Digitalisering og brukerfokus Digitaliseringskonferansen 2012 Terje Kili Fagdirektør Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukeren makt og mulighet til å gjøre gode valg Forbrukerrettigheter: Retten til informasjon
DetaljerHvordan velge rett lisens for forskningsdata
Hvordan velge rett lisens for forskningsdata Aysa Ekanger, PhD Universitetsbiblioteket Onsdag 28. februar 2018 Lisenser i The Lifecycle of Research Data Management Hva kan du gjøre med andres data? Hva
DetaljerKonkurransen «#StarlockMoment» Konkurranseregler
Konkurransen «#StarlockMoment» Konkurranseregler Innledning Del ditt #StarlockMoment med oss, og opplev unike øyeblikk fra mange andre land! Som takk får de 1000 første deltakerne et sagblad av typen Starlock
DetaljerAlt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor
Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post
Detaljerautomatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett
CyberSearchMe automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett «Få full oversikt over all informasjon om kandidaten på internett uten i det hele tatt å tenke på googling» 24 timer i døgnet 365 dager
Detaljer- IVER 1. OM TJENESTEN
Brukervilkår - IVER 1. OM TJENESTEN IVER er utviklet av Société Betterise Technologies («Betterise») og tilbys av Gjensidige Forsikring ASA («Gjensidige»). IVER kan lastes ned som en applikasjon til mobiltelefoner.
DetaljerTildeling av forskningsmidler med søknadsfrist juni 2004. Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter
Tildeling av forskningsmidler med søknadsfrist juni 2004 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Norges forskningsråd 2004 Grafisk design: Fete typer Trykk: Gamlebyen Grafiske AS Opplag: 8000
DetaljerJuridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv
Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur
DetaljerEndringer i offentleglova
Endringer i offentleglova Thomas Nortvedt AIF/SIKT Datadelingsforum, 31. august 2016 Hvorfor jobbe med åpne data? Effektivisering: Når data blir delt mellom virksomheter får vi bedre samhandling, mer rasjonell
DetaljerHvor krevende er det egentlig å åpne data?
Hvor krevende er det egentlig å åpne data? Hanne Rasch, Fiskeridirektoratet NOKIOS konferansen Trondheim 28. oktober 2014 Bare vondt i viljen? Mange skjær i sjøen: Masse ekstra arbeid Er kvaliteten god
DetaljerDigital protokoll over behandlinger
Digital protokoll over behandlinger Slik tenker vi Vi gjør etterlevelse av regelverket til en enkel og naturlig del av arbeidet Derfor må alle fokusere på personvern Vi blir stadig mer digitale i alt vi
DetaljerImmaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?
Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012
DetaljerHva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide
Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -
DetaljerHøringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015
Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte
DetaljerUtvikling Doffin 2015-2016
Utvikling Doffin 2015-2016 Plan for forbedringer av Doffin for perioden 2015 til 2016 24 juni 2015 Skisse på Doffin TED KGV Publiserte kunngjøringer Varslingstjeneste Lage kunngjøringer Registrere interesse
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerLærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -
Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker
DetaljerÅpne offentlige data
Åpne offentlige data STRATEGI FOR ÅPNE DATA 15.07.2013 Brønnøysundregistrene Innhold 1 Innledning... 3 2 Åpne data Beskrivelse... 3 2.1 Viderebruk av offentlige data... 4 3 Åpne data Bakgrunn... 4 4 Brønnøysundregistrenes
DetaljerPubliseringsveiledning for www.tromsfylke.no
Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Sist oppdatert 09.07.2013 av Khalil Dahbi Innholdsliste 1. Side:... 3 a. Lage en ny side:... 3 b. Endre innstilling til en side:... 3 c. Slette en side:...
DetaljerTanker om framtida. Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup
Tanker om framtida Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009 Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup Mini-CV Cand jur 1981 Justisdepartement et Agder. lagmannsrett
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerÅpne data under åpne lisenser
Åpne data under åpne lisenser - en vinn-vinn strategi for offentlig sektor Presentasjonen er en moderert versjon av den som ble vist på Digisams konferanse Öppna kulturarvsdata i Norden, 24.4.2013 Kristin
DetaljerVeikart for nasjonale felleskomponenter
Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerÅpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata
Åpne data NTNUs politikk for åpne forskningsdata UTKAST, Forskningsutvalget 9. juni 2017 Bakgrunn Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata bidrar til økt etterprøvbarhet og transparens i vitenskapen,
DetaljerSpørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene
Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560
DetaljerProsjekt Digital samling og deling av kunnskap i offentlig sektor
Prosjekt Digital samling og deling av kunnskap i offentlig sektor Systemer og prosesser for produksjon, lagring, gjenfinning, tilgjengeliggjøring og formidling av kunnskapsdokumenter i offentlig forvaltning.
DetaljerKriterier for Fairtrade-byer
Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer
DetaljerTjenesteutvikling digitalt førstevalg
Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F
DetaljerHøringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok- og matrikkelinformasjon
Oscarsgt. 20 0352 Oslo Tlf: 22 54 27 40 Org.nr.: 971 037 296 MVA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 12.08.2012 Høringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok-
DetaljerDataUT Teknologidagene i Trondheim
DataUT Teknologidagene i Trondheim 9.10.2012 Bjørg Johannessen IKT-strategi og styring (ledet arbeidsgruppen DataUT) og Kim Rune Borgersen Kontor for ITS, trafikksikkerhet og miljø i IKT-avdelingen Agenda
DetaljerUtlevering av eiendomsinformasjon Gjennomgang av regelverket med praktiske eksempler
Temadag eiendom Geoforum Stavanger 19.04.2016 Trine Engnestangen, segmentansvarlig eiendom og juridisk rådgiver Camilla Walløe Utlevering av eiendomsinformasjon Gjennomgang av regelverket med praktiske
DetaljerPå nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30.
På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. mai 2012 Påstander om det offentlige resultater 2012 og 2009 35% Det offentliges
DetaljerVelkommen til BoKloks nettsted. Disse vilkårene gjelder for nettstedet, og vi ber deg om å lese dem grundig.
Side 1 (7) Vilkår for bruk Velkommen til BoKloks nettsted. Disse vilkårene gjelder for nettstedet, og vi ber deg om å lese dem grundig. Vilkårene inneholder informasjon om hvordan du kan bruke innholdet
DetaljerGDPR Automatiser prosessen med Sesam
GDPR Automatiser prosessen med Sesam Å etterleve den nye personvernsforordningen (GDPR) krever en innsats på tre hovedområder: mennesker, prosess og teknologi. Prosess og mennesker fordrer analyser, dokumentasjon
DetaljerKartlegging av data i store virksomheter erfaringer fra Statens vegvesen
Datadelingsforum 29.april 2014 Kartlegging av data i store virksomheter erfaringer fra Statens vegvesen Kartlegging av data i store virksomheter erfaringer fra Statens vegvesen Datadelingsforum = Hva vi
DetaljerMamut. Installasjonsveiledning. Oppdatering til versjon 12.1. Detaljert steg-for-steg veiledning i hvordan oppdatere ditt datax-program fra Mamut
Mamut Installasjonsveiledning Oppdatering til versjon 12.1 Detaljert steg-for-steg veiledning i hvordan oppdatere ditt datax-program fra Mamut 2 sjekkliste OPPDAteRiNG AV Ditt system Sjekkliste før du
DetaljerGeonorge nasjonal fellesløsning for digitalisering av offentlig sektor
Geonorge nasjonal fellesløsning for digitalisering av offentlig sektor Digitale plattformer og økosystemer Stor aktivitet og rask teknologiutvikling Digitale plattformer og økosystemer skaper - avhengigheter
DetaljerPlan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide
Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til
DetaljerEtter suksessen under vinterlekene, laget Oslonett en egen side for resultatet av EU avstemningen i november 1994.
Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004175 Innsendt 20.06.2014 12:54:25 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Oslonetts nettsteder 1993
DetaljerPersonvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset
Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen
DetaljerSamarbeid kommunesektoren Digitalisering. Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune
Samarbeid kommunesektoren Digitalisering Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune Fokus på innbyggeren Nåsituasjon: Brukeren i fokus - helhetlige digitale tjenester Offentlig sektor spør
DetaljerÅpent alle veier. 13.10.2011 Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt. E-post: roar.skalin@met.no Bilder/illustrasjoner fra met.
Åpent alle veier 13.10.2011 Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt E-post: roar.skalin@met.no Bilder/illustrasjoner fra met.no Hvordan lager vi et værvarsel? WMS Kjøring og overvåking av
DetaljerBOOK BRUKERVEILEDNING
BRUKERVEILEDNING DENNE VEILEDNINGEN ER OPPDATERT FOR WEB VERSION 3.3 OG IPAD VERSJON 3.1 Admincontrol Book forenkler prosessen med å utarbeide og få tilgang til styredokumenter. Man lager agendaen direkte
DetaljerDatasikkerhetserklæring Kelly Services AS
SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger
DetaljerNasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?
Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert
DetaljerKravspesifikasjon. Forord
Forord Kravspesifikasjonen skal gi en oversikt og forståelse over det planlagte systemets funksjonalitet. Dokumentet skal gi både utviklere og oppdragsgivere innblikk i hvordan og hva systemet skal levere.
DetaljerESPEN.SLOTVIK@BRREG.NO Informasjonsforvaltning betyr å ta et helhetlig ansvar for å nå potensialet som ligger i utnyttelse av data, med ivaretakelse av kvalitet og sikkerhet Informasjonsforvaltningsprosjektene
DetaljerStandard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett
Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelse 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering m.v. 8. Risikoen for varen 9. Angrerett
DetaljerStandardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor
Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver
DetaljerHvordan jobbe med innovasjon i praksis? Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen
Hvordan jobbe med innovasjon i praksis? Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen En steg for steg veiledning til innovative anskaffelser 1. Starte tidlig 2. 3. Involvere bredt Beskrive behovet ikke løsningen
DetaljerVeileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC
Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC Det finnes i dag flere forskjellige GPS merker på markedet. Til fritidsbruk, og spesielt i redningstjenesten er det Garmin som benyttes mest. Det finnes
DetaljerStatped har ca. 700 ansatte, fordelt på fire regioner med til sammen femten kontorsteder. For mer informasjon, se statped.no.
Leverandørdialog for å anskaffe et system for å lagre og håndtere digitale mediefiler Grunnlag for dialog med leverandører frem mot å utarbeide et konkurransegrunnlag Om Statped Statped er en statlig spesialpedagogisk
DetaljerBrukerveiledning for NSFs nyhetsbrev
Brukerveiledning for NSFs nyhetsbrev VERSJON 2 nov 2015. Nye punkter er markert i rødt. A. Lag en profil 1. Nyhetsbrevet ligger på Min side/min side/administrer nyhetsbrev (Gi beskjed til IT dersom du
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
Detaljer