I starten av møtet: Ekstraordinær generalforsamling Ulstein fjernvarme AS.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 14:00 I starten av møtet: Ekstraordinær generalforsamling Ulstein fjernvarme AS. Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf / Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i Servicetorget på rådhuset fram til møtet vert halde. Dokumenta finn du også på kommunen si nettside Side 1

2 Side 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 14/127 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/128 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 14/129 MELDINGSSAKER RS 14/30 KORLEIS ARBEIDER VI MED SJUKEFRÅVÆR OG 2010/788 ARBEIDSNÆRVÆR I ULSTEIN KOMMUNE PS 14/130 KLAGE AD KJØP AV TOMT I SAUNESMARKA, GNR. 25, 2009/1138 BNR. 383, P. GJERDE HOLDING PS 14/131 GEBYR FOR RENOVASJON /928 PS 14/132 ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2015 UEKF 2014/77 PS 14/133 ØKONOMIPLAN /758 Eventuelt Ulsteinvik, Jan Berset ordførar Marianne Hatløy møtesekretær Side 3

4 Side 4

5 PS 14/127 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/128 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE Side 5

6 PS 14/129 MELDINGSSAKER Side 6

7 Ulstein kommune Økonomi- og organisasjonsavdeling Til: Frå: Kopi: Sak: Einar Vik Arset Marit Botnen Gry Osnes Nordal Arne Runar Vik Verner Larsen Kari Riise SJUKEFRÅVÆR - STATISTIKK M.M. Saksnr. Løpenr. Dato 2010/ / Sjukefråvær og arbeidsnærvær i Ulstein kommune Status Korleis arbeider vi med dette Vidare plan Bakgrunn for notatet: Formannskapet er opptatt av kommunens arbeid med auka arbeidsnærver og ønskt meir informasjon om korleis vi arbeider med sjukefråvær i vår organisasjon. Gjennom avtale om inkluderande arbeidsliv, har vi sett mål om at sjukefråværet ikkje skal vere høgre enn 7%. Statistikken viser at vi ikkje har nådd målet, og at utviklinga tidvis går i feil retning. Reduksjon i sjukefråværet kan gi store gevinstar for Ulstein kommune som arbeidsgivar. Også i eit samfunnsøkonomisk perspektiv, er det viktig at flest mogleg får nytta arbeidsevna si mest mogleg. Det kan difor vere grunn til å sjå nærare på korleis vi arbeider med dette, og kva vi kan gjere betre. UTVIKLING SJUKEFRÅVÆR ULSTEIN KOMMUNE ,48 % 8,06 % 8,90 % 8,30 % 7,70 % 7,90 % 7,30 % 6,40 % 7,40 % Hittil i 2014 (oktober), er sjukefråværet i Ulstein kommune 8 %. 8,40 % 9,40 % 8,60 % Systematisk oppfølging av sjukmelde arbeidstakarar: Vi har rutinar og oppfølgingspunkt som samsvarar med lovverk og retningsliner frå NAV. I tillegg har vi utarbeidd eigne retningsliner for oppfølging av gravide arbeidstakarar. Her er det skissert plikter og retningsliner for næraste leiar og plikter/retningsliner for den sjukmelde. Sjå vedlagte brosjyrar. Side 7

8 Ulstein kommune Økonomi- og organisasjonsavdeling Samarbeid med NAV Gjennom avtalen om Inkluderande Arbeidsliv, har vi eigen kontaktperson ved NAV arbeidslivssenter. Han tek del i leiarsamlingar, på kurs for verneombod, i personalmøter og i AMU der han har informert om krav, retningsliner, trendar og gode grep i arbeidet med eit inkluderande arbeidsliv. For å sikre eit mest mogleg målretta arbeid, har vi gjennom ein periode på 2-3 år hatt eit særskilt fokus på fråvær/nærvær i helse og omsorgsetaten. Sjå vedlagt notat frå Nav arbeidslivssenter der arbeidsmetodikk og tema er skissert. Vi har sett at sjukefråværet i omsorgstenestene vart redusert i denne perioden. Samarbeidet og metodikken held fram, men vi ser at leiarane i omsorg gjennom dette har lært både metodikk og regelverk godt, slik at det er mindre behov for tett oppfølging og skulering av leiarane der. Med eit auka fråvær i oppvekstetaten i same periode, er det no avtalt at arbeidslivssenteret skal bruke meir tid på å hjelpe og rettleie rektorar og barnehagestyrar. Vi har også eit godt samarbeid med NAV lokalt. Det er lett å få kontakt og faste saksbehandlarar har etter kvart god kunnskap om arbeidet i vår organisasjon. Dialogmøta i regi av NAV, er avklarande og nyttige både for oss som arbeidsgivar og for den sjukmelde. Samarbeid med Stamina Helse (bedriftshelseteneste) Vi har avtale med Stamina Helse der vi kjøper ca. 280 timar per år. I tillegg til lovpålagt helseundersøking for særskilte grupper av arbeidstakarar, gjennomfører vi helseundersøking ved alle einingar slik at kvar eining får dette tilbodet med ein intervall på 3 år. Dei siste 2-3 åra har vi jobba med å endre forma på helseundersøkinga slik at fokuset går meir på gruppe, arbeidsmiljø og arbeidshelse og mindre på individuelle målingar og samtalar. I samråd med Stamina Helse, trur vi at ressursane vi brukar, kan nyttast betre ved å arbeide målretta med tiltak for å sikre eit godt arbeidsmiljø, god arbeidshelse (trening, ergonomi + +) og sikre gode planar for dette på einingsnivå. Det er framleis mogleg å få individuelle samtalar og oppfølging for dei som melder behov/ynskje om det. I samband med at ei eining får tilbod om arbeidshelseundersøking, er det også tilbod om førstehjelpskurs for tilsette. Stamina Helse vert også brukt: som ressurs i personalmøter der tema er arbeidsmiljø, arbeidsnærvær, haldningar, rettar og plikter til debriefing for tilsette som har vore i traumatiske/dramatiske situasjonar som rådgivar/samtalepartnar i situasjonar der vi har ekstra utfordringar med å etablere/ sikre eit godt arbeidsmiljø for alle i kurs/temadagar om vald og truslar på arbeidsplassen Samarbeid med verneombod og tillitsvalde Administrasjonen i Ulstein kommune opplever å ha eit tett og godt samarbeid og ein god dialog med både verneombod og tillitsvalde. Vi har faste møtepunkt/arenaer der sjukefråvær/arbeidsnærvær og arbeidsmiljø er gjennomgåande tema: Side 8

9 Ulstein kommune Økonomi- og organisasjonsavdeling - AMU (ca. 5 møter per år) - Samhandlingsmøter (2.torsdag kvar månad) - Samling for verneomboda i Ulstein kommune (1 gang i året) I tillegg til dette har tillitsvalde og verneombod møte med leiinga på einingsnivå og terskelen er låg for å gjennomføre uformelle samtalar om aktuelle tema. Samarbeid med legane i Ulstein Legane har ei nøkkelrolle i arbeidet med å redusere sjukefråværet/auke arbeidsnærværet. Det er viktig for oss å ha god kommunikasjon med sjukmeldar og at sjukmeldar har kunnskap om vår organisasjon og kva type tilrettelegging vi kan (og ikkje kan) tilby. Frå administrasjonen si side kan vi seie at dialogen med legane i Ulstein er god. Vi er heldige som har mange stabile fastlegar med god kompetanse både på fag, regelverk og lokalt arbeidsliv! Som arbeidsgivar samhandlar vi med legane i dialogmøter og i telefonsamtalar om arbeidstakarar som er sjukmelde. Vi har også vore på møte med legane for å informere om kva utfordringar vi har i samband med sjukmeldingar og kva vi ynskjer at dei skal ha med i si vurdering ved heil og gradert sjukmelding. Dette er noko vi ynskjer å utvikle vidare i tida som kjem. Leiarforum Administrativt leiarforum i Ulstein kommune er sett saman av alle einingsleiarane. Denne gruppa har økonomi- og personalansvar for sine einingar. Rådmannen har stort fokus på at denne gruppa skal vere godt skulert i høve til oppgåver og ansvar dei har som arbeidsgivar. I samlingar gjennom året får dei opplæring og påminning om systematisk oppfølgingsarbeid. Dei rapporterer månadleg på sjukefråvær som er over måltalet sett for eiga avdeling. I 2012 og 2013 gjennomførte alle leiarane opplæring i regi av høgskulen i Volda «Leiing og personalutvikling» på masternivå tilsvarande 15 studiepoeng. Leiarane i helse og omsorgsetaten har i tillegg gjennomført omfattande opplæring i relasjonsleiing. Når denne opplæringa vert poengtert her, er det fordi leiarane har eit særleg ansvar for å sikre eit godt og forsvarleg arbeidsmiljø. Det er også eit leiaransvar å sjå dei tilsette, og legge til rette for at alle får høve til å gjere ein god jobb. I arbeidet med å finne/gjere gode grep for å redusere sjukefråværet, har vi brukt både ekstern kompetanse i leiaropplæring og i tillegg sett av tid der leiarane har jobba med dette temaet både individuelt og i grupper. Tema og fokus i det vidare arbeidet: Kvinner: Ca. 80% av våre tilsette er kvinner. Statistikken viser at kvinner har eit høgre sjukefråvær enn menn,- gjerne meir enn dobbelt så høgt. Det er snart gjort å synse mykje om dette, men vi legg vekt på å ta utgangspunkt i ei forskingsbasert tilnærming til årsak og aktuelle tiltak. Forskar Solveig Osborg Ose («Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kvinners arbeidshelse» SINTEF ) forklarar dette mellom anna med at vi framleis har ein kjønnssegregert arbeidsmarknad der kvinner arbeider med omsorg og menn med teknologi. Ho skriv at kvinnedominerte yrke gir større belastning både psykisk og fysisk i høve til mannsdominerte yrke. Forskaren peikar vidare på faktorar som kvinnehelse og familieliv. Sitat frå konklusjon i forskingsrapporten: Side 9

10 Ulstein kommune Økonomi- og organisasjonsavdeling Konklusjoner De vanligste årsakene til sykefravær blant både kvinner og menn er muskelskjelettlidelser og psykiske lidelser. Kvinner har større risiko for å utvikle muskelskjelettplager, sykdommer og smerter enn menn. Angst, depresjoner og andre relativt vanlige psykiske lidelser er også konsistent funnet å ramme kvinner hyppigere enn menn. Ulik helse og ulik risiko for å utvikle sykdommer og plager, forklarer sannsynligvis det meste av kjønnsforskjellene i sykefraværet. Det er generelt godt samsvar med risiko for ulike helsetilstander og det kvinner og menn er sykemeldt for. Kjønnsforskjeller i sykefraværet som ikke forklares av ulik helse mellom kvinner og menn, forklares med at kvinner og menn arbeider i ulike deler av arbeidsmarkedet. Kvinner jobber i større grad i yrker som gir fysisk og psykisk belastning enn menn. At kvinner og menn mestrer sykdom, smerte og dårlig arbeidsmiljø ulikt, bidrar også til å forklare at kvinner trenger lenger tid for å bli frisk etter sykdom. Dårlige holdninger, lav arbeidsmoral, dobbeltroller eller for mange krav eller forventninger til kvinner - ser i liten grad ut til å være det som forklarer kjønnsforskjeller i sykefraværet. Som arbeidsgivar for mange kvinner i yrke med relativt høg fysisk og psykisk belastning, har vi med andre ord store utfordringar med å legge til rette for og sikre eit høgt arbeidsnærvær. Heiltid/deltid: Vi har stor grad av deltidsstillingar i Ulstein kommune. Dette kan vere uheldig på fleire område, og dei fleste av desse kan også ha innverknad på sjukefråværet. Vi arbeider med ei kartlegging som skal vise årsakene til deltidsstillingane (sjukdom, omsorg, student, eller at arbeidsgivar ikkje tilbyr større stilling). Ei arbeidsgruppe skal utarbeide plan og tiltak for å redusere bruk av deltid. Vald og truslar: Med meir synleg rapportering av avvik, ser vi at grupper av våre tilsette er utsette for vald og truslar på arbeidsplassen i meir og mindre grad. Statistikk på landsbasis viser at 18% av dei som har vore utsett for vald og truslar på arbeid, vert sjukmeld. I samarbeid med Stamina, har vi gjennomført kurs/temadag for dei gruppene som er mest utsette. Vi har også hatt auka fokus på dette i leiargruppa, i samling for verneombod og i arbeidet med prosedyrar og miljøretta arbeid retta mot brukarane våre. Vurdering av forslag om auka grunnbemanning: Auka grunnbemanning kan bidra til å redusere sjukefråværet. Dette er eit kostnadskrevjande tiltak og vi fryktar at effekten kan vere kortvarig. Vi ynskjer å sjå på innovasjon, organisering og kompetanse før vi eventuelt aukar grunnbemanninga. Vurdering av prosjekt 365 eigenmeldingsdagar: Mandal kommune har i mange år hatt ei ordning der tilsette kan bruke eigenmelding i staden for sjukmelding 365 dagar per år. Føremålet er at tilsette sjølve skal ta meir ansvar for fråværet. Arbeidsgivar signaliserer med dette også stor grad av tillit. Over fleire år kan Mandal kommune vise til eit lågare sjukefråvær enn kommunar/arbeidsplassar ein kan samanlikne seg med. Nyare rapportar peikar på at dette truleg har meir samanheng med eit tett oppfølgingsregime i sjukmeldingsperioden, enn «frislepp» av eigenmeldingsdagar. Vi har oppmoda NAV arbeidslivssenter til å invitere Mandal kommune til vår region for å dele sine erfaringar. Side 10

11 Ulstein kommune Økonomi- og organisasjonsavdeling Alt heng i hop med alt, og slik er det også når det kjem til arbeidsnærvær og sjukefråvær. For at tilsette skal ha god arbeidshelse, er det mange faktorar som spelar inn. Vi arbeider difor med mange felt,- mellom anna at: - Tilsette skal ha høve til å gjere ein god jobb - Sikre kompetanse, motivasjon og omdøme - Leiarane skal sjå dei tilsette og gi gode og konstruktive tilbakemeldingar - Trivselstiltak på arbeidsplassane - Registrerte avvik fører til forbetring - Vi rekrutterer rett person til rett stilling Dette viktige og samansette arbeidet fortset i Ulstein kommune, kvar dag. Vi vonar at notatet var oppklarande på fleire punkt og er godt eigna som orientering til folkevalde organ. Med helsing Kari Riise teamleiar personal Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 11

12 PROSJEKT ARBEIDSNÆRVÆR Samarbeid Ulstein Omsorg Nav Arbeidslivssenter hadde vi oppstartsmøte med personal, leiarane i omsorg, tillitsvalde og verneombud Hadde vi første møte mellom Arbeidslivssenteret og omsorgsektoren. På dei to første møta var det Odd Jostein Drotninghaug og Magne Ove Dimmestøl frå Arbeidslivssenteret og Kari Rise, Marit Botnen, Gunn Hofset, Gunn Helen Muren, Heidi Strand og Gunn Sætre frå Ulstein kommune som møttest. Seinare var det leiarane i Omsorg og Arbeidslivssenteret (Magne Ove og Odd) som møttest. Vi hadde faste møter ca kvar mnd første tida, seinare møttest vi meir ved behov. Totalt har vi hatt 12 møter i prosjekt perioden. Møta varte vanlegvis 1 time. Vi har gjort følgjande: - Avklaring av enkeltsaker, kalla då inn ved behov Nav Ulstein og Nav Hareid. Tilrettelegging og tilbake til jobb eller anna jobb? - Tema: Bruk av virkemiddel frå Nav, med Lisbeth Brandal - Tema: Bruk av tilretteleggingstilskudd frå Arbeidslivssenteret, på systemnivå og i enkeltsaker. Kva kan ein søke på og gjennomgang av søknadsprosessen - Diskuterte gode rutiner for nærvær, oppfølgingsplan,nye reglar mm - Diskuterte korleis tilrettelegge - Gått gjennom sjukefråværsstatistikk - Opplæring av mellomledarane; fagkoordinatorane - Gjennomført systemretta tiltak med Tilretteleggingstilskudd: Trening, stressmestring og løfteteknikk - Vi har hatt sterkt fokus på sjukefråversarbeid i Omsorgsektoren; regelmessig og over tid - Erfaringsutveksling frå alle partar har vore viktig Viktigaste av alt er likevel at Omsorgsektoren i Ulstein har flinke leiarar som i denne perioden har hatt sterkt fokus på nærvær og sjukefråværsoppfølging. Dei har gjort gode grep som har virka positivt inn på sjukefråværet. Ålesund, 10. februar 2014 Mvh Magne Ove Dimmestøl Nav Arbeidslivssenter Side 12

13 RUTINAR FOR SJUKEFRÅVÆRSOPPFØLGING I ULSTEIN KOMMUNE HOVUDMÅL Ulstein kommune skal gjennom ei aktiv arbeidsgjevarhaldning bidra til ein så høg nærværsprosent som mogleg av arbeidstakarar i kommunen. Kommunen skal fremje alle arbeidstakarane sin innsats, engasjement og utvikling innanfor trygge arbeidsvilkår. DELMÅL Det skal utviklast godt samarbeid og openheit mellom alle partar når det gjeld sjukefråvær, årsaker og samanhengar i Ulstein kommune, jamfør intensjonsavtalen mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonane. Adr.: 6065 ULSTEINVIK Tlf.: Fax: Epost: postmottak@ulstein.kommune.no Side 13 Oppdatert

14 Begynnande plager fråværsdag SJUKEFRÅVÆRSOPPFØLGINGSRUTINE I ULSTEIN KOMMUNE ARBEIDSTAKAR SITT ANSVAR Næraste leiar, eventuelt verneombod/tillitsvald, skal orienterast ved begynnande plager slik at naudsynt tilrettelegging for å unngå sjukefråvær kan gjennomførast. Formålet er å kunne gjere noko med situasjonen før det går så langt at ein må oppsøkje sjukmeldar. Gje beskjed til næraste leiar eller leiar sin stedfortredar per telefon første fråværsdag. Ved turnusarbeid og sjukdom på kveld/natt kan du gje beskjed til fagkoordinator, ev. kollega. Næraste leiar skal kontaktast dagen etter. Informer om lengda av sjukefråværet om mogleg. Eigenmelding skal fyllast ut og leverast personleg til næraste leiar så snart som praktisk råd. Er det naudsynt med fråvær utover eigenmeldingsperioden må det skrivast sjukmelding. Sjukmeldar vurderer gradert sjukmelding. Sjukmelding skal leverast til næraste leiar. > 4 veker Møte der oppfølgingsplan vert skrive i lag med næraste leiar. Informer om eiga funksjonsevne og tidsperspektiv om fråværet. Bidra til å finne løysingar som gjer at du kan kome i arbeid raskast mogleg. Ver innstilt på å gjere andre arbeidsoppgåver om dette kan bidra til raskare tilbakeføring til arbeid. > 7 veker Arbeidsgjevar kallar inn til dialogmøte 1, med mindre det er openbart unødvendig. Bedriftshelsetenesta og sjukmeldar vert og innkalla. Arbeidstakar kan reservere seg mot at sjukmeldar deltek. Arbeidstakar har møteplikt på dialogmøtet, med mindre det er medisinske grunnar som hindrar det. Tillitsvald eller ein annan som arbeidstakar har tillit til kan takast med ved behov. > 8 veker Aktivitetskrav: Arbeidstakar skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet så snart det er mulig. Sjukmeldar skal skrive på sjukmeldingsblanketten kvifor den tilsette eventuelt ikkje kan vere i aktivitet/på jobb innan 8 veker. NAV vurderer kravet om arbeidsrelatert aktivitet og avgjer om det framleis er grunnlag for rett til sjukepengar. Arbeidstakar pliktar å vere aktivt deltakande i tilretteleggingsarbeidet. > 9 veker Arbeidstakar og arbeidsgjevar skal oppdatere oppfølgingsplanen. Planen skal innehalde kvar som er gjort i sjukefråværsperioden. > 6 mnd NAV kallar inn til Dialogmøte 2. Tema er oppfølgingsplanen og muligheiter for løysingar på arbeidsplassen samt om det er behov for intern eller ekstern attføring. Arbeidstakar har møteplikt med mindre det er medisinske grunnar som hindrar det. Tillitsvald eller ein annan som arbeidstakar har tillit til kan takast med ved behov. > 9 mnd Arbeidstakar, arbeidsgjevar, sjukmeldar eller NAV kan krevje at det vert kalla inn til Dialogmøte 3 i regi av NAV. Arbeidstakar har møteplikt med mindre det er medisinske grunnar til hinder for det. Om mulig avklaring av vidare arbeid/ omplassering/ attføring/ arbeidsforhold. Arbeidstakar kan ta med tillitsvald eller ein annan person som ho/han har tillit til. Side 14 Oppdatert

15 Begynnande plager fråværsdag SJUKEFRÅVÆRSOPPFØLGINGSRUTINE I ULSTEIN KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR SITT ANSVAR Arbeidsgjevar pliktar å setje av tid til samtale dersom arbeidstakar kjem med informasjon om begynnande plager. Leiar skriv notat frå samtalen der begge skriv under. Registrer melding om fråvær på skjema ( Eigenmelding om fråvær ). Ved fråvær over fleire dagar: Ta kontakt med arbeidstakar jf. Sjekkliste for leiar si oppfølging av den sjukmelde. Næraste leiar skal snarast råd sende eigenmeldingar og sjukmeldingar til personal- og organisasjonsavdelinga for registrering. > 4 veker Ta kontakt med sjukmeldar for å avklare muligheiter for aktivitet dersom dette ikkje kjem klart fram på sjukmeldingsblanketten. Utarbeid oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstakar. Planen skal innehalde: Vurdering av arbeidstakaren sine arbeidsoppgåver og arbeidsevne Aktuell tilrettelegging eller tiltak i arbeidsgjevar sin regi, ev. med verkemiddel frå NAV Plan for vidare oppfølging Send original til NAV, kopi til sjukmeldar og økonomi og organisasjonsavdeling. Dersom du som leiar treng bistand frå bedriftshelsetenesta (BHT), ta kontakt med personalteamet. > 7 veker Arbeidsgjevar kallar inn til dialogmøte 1, med mindre det er openbart unødvendig. Bedriftshelsetenesta og sjukmeldar vert og innkalla. Arbeidstakar kan reservere seg mot at sjukmeldar deltek. Dialogmøtet skal omhandle innhaldet i oppfølgingsplanen og avklare om det er aktuelt med tiltak på arbeidsplassen. Informer om at arbeidstakar kan ta med tillitsvald eller ein annan som arbeidstakar har tillit til. > 8 veker Aktivitetskrav: Dersom det ikkje er heilt klare medisinske grunnar for det, skal alle inn i aktivitetar til faste tider ved åtte veker. Leiar og tilsett finn arbeidsoppgåver som er meiningsfulle for begge partar. NAV vurderer kravet om arbeidsrelatert aktivitet og avgjer om det framleis er grunnlag for rett til sjukepengar. > 9 veker Oppfølgingsplan skal oppdaterast i samarbeid med arbeidstakar. Oppfølgingsplan, anna informasjon om oppfølging og informasjon om reglane for oppfølgingsplan og dialogmøte skal sendast NAV. > 6 mnd NAV kallar inn til Dialogmøte 2. Avdelingsleiar møter. Personalkonsulent møter ved behov. Tema er oppfølgingsplanen, mulige løysingar på arbeidsplassen, vurdering av behov for intern eller ekstern yrkesretta attføring. Avdelingsleiar skal seinast 1 veke før møtet sende inn revidert oppfølgingsplan til NAV. Informer arbeidstakar om at ho/han kan ta med tillitsvald eller ein annan person som han har tillit til på møtet. > 9 mnd Arbeidstakar, arbeidsgjevar, sjukmeldar eller NAV kan krevje at det vert kalla inn til Dialogmøte 3 i regi av NAV. Om mulig avklaring av vidare arbeid/omplassering/attføring/arbeidsforhold. Arbeidstakar kan ta med tillitsvald eller ein annan som arbeidstakar har tillit til. Side 15 Oppdatert

16 SJUKEFRÅVÆRSOPPFØLGINGSRUTINE I ULSTEIN KOMMUNE SJEKKLISTE FOR LEIAR SI OPPFØLGING AV DEN SJUKMELDE Namn på den sjukmelde: Fødd: Arb.nr: 1. sjukedag: Ved mistanke om misbruk av eigenmelding skal næraste leiar kalle inn til ein oppfølgingssamtale med den tilsette. TID OPPGÅVE DATO UTFØRD Fylle ut Eigenmelding om dag fråvær fyrste fråværsdag. KVEN UTFØRDE ANDRE OPPLYSNINGAR Innan 4 veker Kontakte arbeidstakar 3. og 8. fråværsdag. Vurdere kontakt med sjukmeldar. Vurdere kontakt med BHT via personalavdelinga. Utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstakar. Innan 7 veker Sende original til NAV, kopi til sjukmeldar og personalavdeling. Kalle inn til Dialogmøte 1 med arbeidstakar og bedriftshelseteneste, evt. lege/sjukmeldar. Informere om at tillitsvald eller ein annan som arbeidstakar har tillit til kan vere med. Innan 9 veker Søke BHT-honorar for Dialogmøte 1. Send til NAV Oppdatert oppfølgingsplan Rapport om oppfølging 6 mnd Avdelingsleiar skal seinast 1 veke før møtet sende inn revidert oppfølgingsplan til NAV. Delta på Dialogmøte 2. NAV kallar inn. 9 mnd Ved behov ta initiativ til Dialogmøte 3. NAV kallar inn. Denne sjekklista skal oppbevarast i låst skap. Utfylde lister skal leggast i den tilsette si personalmappe. Side 16 Oppdatert

17 ULSTEIN KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV GRAVIDE TILSETTE I ULSTEIN KOMMUNE MÅL Ulstein kommune skal skape ein trygg og forutsigbar arbeidssituasjon der den gravide medarbeidaren føler seg sett og verdsett. Ulstein kommune skal ivareta den gravide ved å tilrettelegge for mulige arbeidsoppgåver på eit tidleg tidspunkt Side 17 Oppdatert

18 Forsking viser at 2 av 3 gravide treng tilrettelagt arbeid, men berre 1 av 3 får ei viss tilrettelegging. Gravide står for 1/3 av alle fråværsdagar hos kvinner i alderen 20 til 39 år (kjelde: NAV). Ulike prosjekt i Noreg viser at tidleg planlegging og individuell tilpassing av arbeidsmiljøet gir gravide høve til å vere lengre i arbeid framfor å verte sjukmelde. I gjennomsnitt er sju prosent av kvinner mellom 20 og 40 år gravide (=kvinner på 40 år x 0,07). Ein kan dermed forvente at det i Ulstein kommune til ei kvar tid vil vere om lag 12 gravide arbeidstakarar. Med bakgrunn i resultata frå fleire Gravidprosjekt har vi kome fram til følgjande rutine for oppfølging der næraste leiar kallar inn til samtaler: Samtale 1 Tidspunkt Så snart tilsett har varsla om graviditeten Tema - Dele ut brosjyren Gratulerer med graviditeten! - Informere om rettar og plikter - Forklare forskjell på svangerskapspengar og sjukepengar - Utføre ei risikovurdering - Tilrettelegging ved behov - Utarbeide individuell oppfølgingsplan. Den gravide bør legge denne ved helsekortet sitt slik at jordmor/lege får sjå kva som blir gjort på arbeidsplassen. - Vise skjemaet Melding om fødsels- /foreldrepermisjon etter fødsel Samtale 2 Midt i svangerskapet (ca. veke 20, etter ultralyd) - Evaluere oppfølgingsplanen - Revidere oppfølgingsplanen (dokumentasjon) - Fokus: Kva skal til for at den gravide skal stå lengst mulig i jobb? - Melding om fødsels-/foreldrepermisjon etter fødsel skal no sendast inn til personal- og organisasjonsavdelinga Samtale 3 På slutten av svangerskapet (ca. veke 30) - Evaluere oppfølgingsplanen og eventuelt fleire tiltak Jordmor vil prøve å stille ved desse samtalane ved behov. Leiar kan ta kontakt med Ulstein Helsesenter på tlf Side 18 Oppdatert

19 Eksempel på praktisk tilrettelegging i gjennomførte prosjekt: - Sittande arbeid: Avlaste sittestilling, oftare pausar, muligheit til bevegelse. - Stress/høgt tempo: Bruk av fleksibel arbeidstid og lengde på arbeidsdagen, oftare pausar, lettare oppgåver, meir sittande/administrativt arbeid. Under dette punktet vart det konkret jobba med å dempe følelsen av dårlig samvittigheit blant gravide. - Einsidig arbeid: Oftare pausar, meir variasjon. - Smittefare: I nokre avdelingar er smittefaren stor, i andre er den reint teoretisk. Då er det viktig med risikoanalyse, slik at arbeidsdagen ikkje blir meir komplisert enn naudsynt. - Tunge løft: Hjelpemiddel, skjerming, kollegastøtte, fritak eller bruk av svangerskapspengar. - Giftige gassar: Fritak. - Røntgenstråling: Fritak. - Utagerande brukarar: Ved reell og dagleg risiko har den gravide blitt omplassert. - Andre tiltak: o Innleie av ekstra personell på utvalde vakter o Endra skift eller turnus. Til dømes fritak frå nattarbeid. o Bruk av hjelpemiddel o Omplassering til anna arbeid Arbeidslokale Gravide og ammande skal ha muligheit for å legge seg ned og kvile under egna forhold, jamfør Forskrift om arbeidslokale og arbeidsplasser 34. Svangerskapspengar eller sjukmelding? Mykje tyder på at det er eit klart underforbruk av svangerskapspengar i Noreg og at legar for ofte skriv sjukmelding der det burde ha vore gitt svangerskapspengar. (Kjelde: Gravid medarbeider 2011) Dersom arbeidet medfører fare for fosteret eller tilrettelegging ikkje er mogleg, skal det alltid brukast svangerskapspengar. Dette er fråvær som ikkje skuldast sjukdom og skal difor ikkje reknast som sjukefråvær. For gravide er det også ein fordel at dei i slike tilfelle ikkje bruker opp sjukepengerettane sine dersom dei skulle få behov for å sjukmeldast på eit seinare tidspunkt. Meir om svangerskapspengar finn de på Søknad om unntak for arbeidsgjevaransvar Folketrygdlova 8-20: Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden. Næraste leiar fyller ut skjema og sender til NAV-kontoret i den kommunen den tilsette bur. Husk å sende inn kopi av vedtaket til økonomi og organisasjonsavdelinga då dei skal søkje refusjon i etterkant. Side 19 Oppdatert

20 Viktige skjema Melding om fødsels-/foreldrepermisjon etter fødsel Søknad om unntak frå arbeidsgivaransvar for sjukepengar til ein arbeidstakar som har sjukefråvær på grunn av svangerskap ( Nyttig informasjon Brosjyre: Gravid og i jobb Regelverk svangerskapspengar Brosjyre: Arbeidsmiljø og graviditet Brosjyre: Gravid og i arbeid Skjema: Tilrettelegging/omplassering pga graviditet Temahefte: Gravid medarbeider - å tilrettelegge er gull verdt Hefte: Gravid og i arbeid Faktaark: Gravid og syk? Hefte: Gravid Side 20 Oppdatert

21 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnfinn Rørvik Arkivsak: 2009/1138 Løpenr.: 10877/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/130 Ulstein formannskap Saka gjeld: KLAGE AD KJØP AV TOMT I SAUNESMARKA, GNR. 25, BNR. 383, P. GJERDE HOLDING AS Tilråding frå rådmann: Ulstein formannskap finn etter ei totalvurdering i denne konkrete saka at prisen for tomta med gnr. 25, bnr. 383 kan reduserast til 200,- kr/m 2. Grunngjevinga er at søkjar fekk signal frå administrasjonen om vesentleg lågare pris då han først viste interesse for tomtearealet i dette området år 2009 ut i frå gjeldande prisar og praksis for prisfastsetting på det tidspunktet. Vilkåra for salet av gnr. 25, bnr. 383 står elles fast. Oppfølging av saka vert lagt til administrasjonen. Side 21

22 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg 1. Brev frå P. Gjerde Holding AS, datert Klage på pris og sakshandsamingstid. 2. Oversynskart, datert Uprenta vedlegg: 1. Arkivsak 2009/1138, Søknad om og sal av tomt. 2. Arkivsak 2013/610, reguleringsendring. 3. Arkivsak 2013/158, prisfastsetting. 4. Arkivsak 2008/959, reguleringsendring. P. Gjerde Holding AS har levert klage ad sitt kjøp av tomt i Saunesmarka, gnr. 25, bnr. 383, jf. deira brev datert HISTORIKK PRISFASTSETTING Ulstein formannskap fastsette i sak 13/18, møte , ny tomtepris for alt regulert utbyggingsareal i Saunesmarka I til 250,- kr/m 2, med årleg automatisk justering for eventuell auke i konsumprisindeksen (KPI) per 1. januar kvart år. Saunesmarka I omfattar alt areal frå Handverksbygg AS / Byggeriet i aust til Servi i vest. Bakgrunnen for vedtaket var at kommunen framleis har noko ledig areal her for tildeling og sal. Det har tidlegare vorte fastsett pris for den einskilde tomteparsellen i samband med formelt tildelingsvedtak for den aktuelle tomta. Sist dette vart gjort var i sak 11/126, møte i Ulstein formannskap. Tomteprisen i dette området var då 200,- kr/m 2. Tidlegare praksis ad prisfastsetting har gjort det uoversiktleg i høve kva pris kjøpar faktisk kan vente seg, ettersom ein ved interesse måtte vise til kva tidlegare tomter vart selde for. Dette unngår ein no ved å ha fastsett ein fast pris på 250,- kr/m 2, med automatisk årleg oppjustering. Fastsett pris er her noko lågare enn for Saunesmarka II (området aust for Handverksbygg AS / Byggeriet), som har pris på om lag 280,- kr/m 2 (inkludert prisjusteringa for KPI per år 2014). Tomteprisane vil truleg i dag knapt nok dekke kommunen sine kostnader for kjøp av grunn og etablering av infrastruktur i Saunesmarka. HISTORIKK SØKNAD OM TOMT / REGULERING Før år 2009 var omtala tomteområde (del av område B, Saunesmarka I) regulert til friområde. Området var 1997 brukt som fyllplass for jordmasser knytt til tidlegare utbyggingar i Saunesmarka. Sija AS var allereie år 2004 og år 2008 i kontakt med teknisk etat ad mogleg tilleggsareal her, for å legge del av tilgrensande friområde til sin eigedom gnr. 25, bnr. 272 (tidlegare Skeidar). Dette kravde ei reguleringsendring for delar av området, frå friområde til byggeområde. Framlegg til omregulering vart , sak 9/11 i teknisk utval, vedtatt sendt på høyring. I samband med tidlegare ønskjer om større utbyggingsareal i området vart det derfor i sak 09/31, møte i Ulstein kommunestyre godkjent ei mindre reguleringsendring i Løpenr /2014 i arkivsak 2009/1138 Side 2 av 4 Side 22

23 SAKSFRAMLEGG utbyggingsområda A, B og G i Saunesmarka I. Endringa i område B gjekk ut på ei forlenging av utbyggingsområdet B, vestover frå Sija AS / Skeidar. Vist omregulering ga då rom for ei tomt på 2,1 dekar, vest for eigedomen til Sija AS / Tess. Matrikkelbrev for denne første frådelte og oppmålte tomta her (med gnr. 25, bnr. tomt 367) vart formelt utarbeidd av kommunen Kommunen har ikkje fått dekt sine gebyr og kostnader for dette arbeidet. Hausten 2009 var 2 tomtesøkjarar interesserte i dette området i Saunesmarka - samstundes, jf. munnlege samtalar mellom søkjarane og dåverande teknisk sjef, brev frå Gjerde Invest AS v/ Palmar Gjerde, datert og brev frå Sija AS, datert Tomteinteressa aktualiserte år 2010 på ny ein diskusjon ad omregulering av området, der eventuelt begge interessentane kunne tilgodesjåast med tomteareal. Den andre interessenten var altså dåverande eigar av gnr. 25, bnr. 272, Sija AS v/ Jarl Andersen. Interessa deira gjekk på mogleg tilleggsareal til eksisterande næringseigedom (tidlegare Skeidar). Denne eigedomen var pr. januar 2010 allereie utleigd til Tess (som ny leigetakar) og vart seinare år 2010 seld til Tess Møre Eiendom AS. Kommunen hadde separate møter med begge dei nemnde tomteinteressentane , jf. brev frå Ulstein kommunen Konklusjonen frå dette møtet og avklaringar i ettertid, vart at Gjerde Invest AS kunne få tilbod om tomt i området, med bakgrunn i; Arealbehov, stipulert til om lag 2 dekar. Planlagt verksemd er lager / butikk for sanitærutstyr. Golvflata på planlagt bygg stipulert til om lag 1000 m 2. Mogleg tilkomst til tomta frå vegkrysset mot Astrup / Tools. Gjerde Invest AS fekk i dette brevet tilbod om regulert byggetomt (gnr. 25, bnr. 367) vest for Tess (gnr. 25, bnr. 272), men der tilkomst m.m. måtte nærare avklarast samt at Gjerde Invest AS måtte gje tilbakemelding ad sine planar for utnytting av tomta, eventuelt om tomta som allereie var regulert og oppmålt stetta behovet. Tess Møre Eiendom AS, som ny eigar av Sija AS sin eigedom (gnr. 25, bnr. 272), hadde per januar 2011 ikkje gjeve signal til kommunen om noko ekstra arealbehov. Slik interesse viste Tess v /Stein Vatne seinare i sin e-post datert , noko kommunen i heile denne prosessen også har forsøkt å ta omsyn til. Grunnen er at eigedomen til Tess berre kunne utvidast vestover, i forlenging av sin tomt. Kommunen var mai 2012 i kontakt med Gjerde Holding AS om status ad interesse for tomta og at dei måtte konkretisere sine planar / behov i høve eventuelt behov for ytterlegare omregulering av området. Etter siste ønskje ad tomteareal frå Gjerde Invest AS, jf. deira e-post med situasjonsplan, vart det (etter prinsippgodkjenning av ønskja ny reguleringsendring i sak 13/93, møte i teknisk utval og påfølgjande naudsynte avklaringar ad byggegrenser mot fylkesveg og uttale frå Statens vegvesen) i delegasjonssak 13/620, datert , godkjent gjeldande mindre reguleringsendring, slik at tomta gnr. 25, bnr. 383 kunne frådelast og seljast til Gjerde Holding AS (samarbeidande føretak med Gjerde Invest AS). Løpenr /2014 i arkivsak 2009/1138 Side 3 av 4 Side 23

24 SAKSFRAMLEGG Den nye reguleringsendringa / tomta til Gjerde Invest AS vart ut i frå deira ønskje og behov her gjort større og flytta heilt vest til vegkrysset ved Astrup / Tools. Samstundes fekk Tess høve til å kjøpe eit mindre areal tilgrensande sin eksisterande eigedom. Friområdet vart redusert til ei smal stripe mellom den nemnde nye tomta og tilleggsarealet. Den nemnde nye tomta til Gjerde Invest AS fekk gnr. 25, bnr. 383 og vart om lag 1 dekar større enn den førre tomta (gnr. 25, bnr. 367) og det arealbehovet som var omtala i møtet Matrikkelbrev for den nye tomta (gnr. 25, bnr. 383) vart utarbeidd av kommunen Formell tildeling av tomta (gnr. 25, bnr. 383) til P. Gjerde Holding AS vart gjort i delegasjonssak 14/285, datert , med oversendingsbrev for salet, datert Vurderingar og konklusjon: Kommunen må i utgangspunktet få dekning for sine faktiske kostnader knytt til tomtesal. Tomter bør følgje det eksisterande prinsippet om å seljast til kostpris. I denne saka kan kommunen likevel vurdere å gje ein rabatt, med bakgrunn i munnlege tilbakemeldingar om sannsynleg pris på eit tidleg stadium i saksgangen ut i frå gjeldande pris og praksis for prissetting på dette tidspunktet. Denne prisen var vesentleg lågare enn eksisterande pris. Saksgangen har av ulike grunnar tatt lang tid. Kommunen kan likevel ikkje lastast for dette åleine, jf. fleire interessentar og reguleringsendringar og søkjar sine tilbakemeldingar og behov. Etter ei totalvurdering finn likevel administrasjonen at prisen kan reduserast til 200,- kr/m 2. Vilkåra for salet av gnr. 25, bnr. 383 står elles fast. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ingen spesielle for kommunen. Økonomiske konsekvensar: Kommunen får mindre inntekter i denne konkrete saka. Saka kan skape presedens for liknande saker i framtida. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen spesielle for kommunen Einar Vik Arset rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Løpenr /2014 i arkivsak 2009/1138 Side 4 av 4 Side 24

25 .3000/ujg i!*~.!i."w zum Ulstein Kommune Sjøgata Ulsteinvik Rådhuset Att: Arne Runar Vik KiØD av tomt Saunesmarka med Gnr: & Bnr:. P.Gjerde Holding AS Takker for hyggelig møte den , angående klagesaken fra P. Gjerde Holding angående indeksering av tomtekjøp og historikken fra første gang vi tok kontakt med teknisk etat angående tomtekjøp den Som nevnt i møte så reagerer vi på at teknisk etat har brukt 4,5 år i saksbehandling, og at prisene er vesentlig endret fra vår kontrakt i 2009 og fram til i sommer når vi måtte få ut skjøte for å få startet prosjektet med nytt bvgs- Vi har derfor bedt teknisk etat om å vurdere den lange saks behandlingen og komme med et forslag til løsning der prisen vi fikk oppgitt i 2009 kontra den pris som er satt pr.d.d og lagt til grunn i skjøte. Vi vil også gjøre oppmerksom på at tomt har vert brukt som deponi av overskuddsmasse under tidligere utbygginger i Saunesmarka. Dette har også medført at vi har fått en del ekstrakostnader på utgraving, transportering & deponering av dårlige masser som det ikkje var mulig å bruke til et nytt bygg. Informasjon om økonomiske konsekvenser: Sum kjøp i pr.kvm. Sum i skjøte ,- pr. kvm. Fjerning masser ,- (Etter info fra byggeleder og maskinentreprenør) Forslag til hurtig løsning: Som et forslag fra oss er en enkel og grei måte å løyse denne saken på at vi deler sum oppgitt i 2009 mot sum i skjøte Da vil regnestykket bli som følger: Sum kjøp 2014 pr. kvm 250,- Sum pris 2009 pr. kvm 110,- Differanse nv & gammel 140 : 2 = 75.- Gammel pris +deling ( ) 185,- pr. kvm Gjer oppmerksom på at dette bare er et forslag fra våre siden. Håper på rask saksbehandling og ser frem til å høre fra dere i saken. Med helsing P. Gjerde Holding AS /jjf- 7 j. ~ Palmar'Gjerde-» ' 4// gaimar@rservice.no Mob: Side 25

26 Side 26

27 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Runar Vik Arkivsak: 2012/928 Løpenr.: 10841/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/131 Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GEBYR FOR RENOVASJON 2015 Tilråding frå rådmannen: I samsvar med vedtak frå representantskapet i Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR) godkjenner Ulstein kommunestyre gebyrregulativet for renovasjonstenestene, jf. vedlegg til denne saka. Regulativet vert gjort gjeldande frå Side 27

28 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 SSR Sak R Budsjett SSR Gebyrregulativ 2015 vedtatt inkl mva Representantskapet i SSR har gjort vedtak om gebyrnivå i kommunane for Det er lagt opp til at gebyra ikkje skal aukast frå 2014 til Regulativet ligg som vedlegg til saka. Det går m.a. fram at der har kome inn eit eige gebyrområde for nedgravne avfallsløysingar. Prisen er den same som for standard abonnement. Det er også opplyst at der vert ein prisnedgang på slamtømming pga. endra prissetting. Vurderingar og konklusjon: Administrasjonen har ikkje grunnlag for å vurdere gebyrnivået på annan måte enn det SSR gjer for sin eigen del. For innbyggjarane er det positivt at gebyrnivået vert halde uendra for renovasjonstenesta. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Det er viktig miljømessig å ha ei godt fungerande renovasjonsordning. Økonomiske konsekvensar: Renovasjon er ei sjølvfinansierande teneste som ikkje har stor innverknad på den kommunale økonomien. Kommunen er abonnent hjå SSR for renovasjon på eigne bygg. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Einar Vik Arset rådmann Arne Runar Vik kommunalsjef teknisk Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Løpenr /2014 i arkivsak 2012/928 Side 2 av 2 Side 28

29 Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS MØTEBOK SAK NR R13/14 Møtedato: Sakshandsamar: Einar Heimdal BUDSJETT 2015, INKL. GEBYRREGULATIV Vedlagt finn de følgande: - Budsjett 2015 (totalt, hushaldning, næring, slamtøming) - Gebyrregulativ 2015 Budsjett og gebyrregulativ 2015, viktige element: - Ingen gebyrendring frå 2014 til 2015 og 1 % befolkningsauke - 1 % auke i total mengde hushaldningsavfall - 5 % kostnadsauke og lønnskostnadsauke (p.g.a. stillingar og ikkje lønnsauke) - Stor reduksjon på slamprisen på ordinære tankar - Fordelingsnøklar etter siste oppdatering i august 2014 I budsjettet er det lagt opp til følgande overskot i 2015: - Renovasjon totalt kr Hushaldning kr Næring kr Slamtøming kr (som blir ført i null ved årsskiftet) Styret si tilråding til vedtak: Representantskapet vedtar budsjettet og gebyrregulativet for 2015 og sender gebyrregulativet over til kommunestyra for endeleg godkjenning der. Vedtak, samr.: 1) Representantskapet vedtar budsjettet og gebyrregulativet for 2015 med følgande endring: Abonnementsgebyret for nedgravde løysingar vert sett likt med standardabonnementet. 2) Representantskapet ber kommunane intensivere arbeidet med å utarbeide felles reglar for nedgravde løysingar, herunder finansiering av slike anlegg gjennom utbyggingsavtaler. Side 29

30 SSR 2015 Gebyrregulativ som skal godkjennast i kommunestyra: (Alle prisar er ekskl. mva. og inkl. mva. Prisen er inkl. hageavfallsgebyret som er i eit par kommunar.) STANDARDABONNEMENT: Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Standardabonnement, dunk 140 l grøn 240 l blå Henting annankvar veke Standardabonnement, sekk Sekkeløysing 30 sekkar Henting annankvar veke Redusert abonnement 140 l grøn 240 l blå Sekkeløysing 18 sekkar Henting kvar fjerde veke Abonnement nedgravd løysing kr 3.141,60 kr 3.927,- inkl. mva. kr 1.309,- inkl. mva. pr. termin kr 3.141,60 kr 3.927,- inkl. mva. kr 1.309,- inkl. mva. pr. termin kr 2.731,20 kr 3.414,- inkl. mva. kr 1.138,- inkl. mva. pr. termin kr 3.141,60 kr 3.927,- inkl. mva. kr 1.309,- inkl. mva. pr. termin Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Nytt tilbod hausten 2014 STORHUSHALD: Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014(samanlikning): Storhushald 240 l grøn 240 l blå Sekkeløysing 36 sekkar Henting annankvar veke kr 3.453,60 kr 4.317,- inkl. mva. kr 1.439,- inkl. mva. pr. termin Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang HEIMEKOMPOSTERING: Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Heimekompostering kr 410,40,- i reduksjon på renovasjonsgebyr uavhengig av type abonnement. (Max to husstandar per kompostbinge) kr 513,- inkl. mva. kr 171,- inkl. mva. pr. termin Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Forts. Side 30

31 Forts. SLAMTØMING: Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Tøming vanleg tank hushaldning ABONNEMENTSDELING: Pris inn + 25 % Ny prissetting, betyr ein solid prisnedgang i forhold til 2014 Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Abonnementsdeling 140 l grøn 240 l blå 2 husstandar, pris pr. husstand 3 husstandar, pris pr. husstand 4 husstandar, pris pr. husstand Henting annankvar veke Abonnementsdeling 660 l grøn 660 l blå 5 husstandar eller meir, pris pr. husstand Henting annankvar veke (Tillegg for større dunk 240 l ) Tillegg for større dunk 370 l Tillegg for større dunk 660 l FRITIDSABONNEMENT: kr 2.731,20 kr 2.731,20 kr 2.731,20 kr 3.414,- inkl. mva. kr 1.138,- inkl. mva. pr. termin kr 2.731,20 kr 3.414,- inkl. mva. kr 1.138,- inkl. mva. pr. termin (kr 312,- pr. år pr. dunk - sjå storhushald ) (kr 390,- inkl. mva.) (kr 130,- inkl. mva. pr. termin) kr 513,60 pr. år pr. dunk kr 642,- inkl. mva. kr 214, inkl. mva. pr. termin kr 844,80 pr. år pr. dunk kr 1.056,- inkl. mva. kr 352,- inkl. mva. pr. termin Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Fritidsabonnement, dunk (ca ¼ av standardprisen) Fritidsabonnement, sekk (12 sekkar) Forts. kr 780,- kr 975,- inkl. mva. kr 325,- inkl. mva. pr. termin kr 780,- kr 975,- inkl. mva. kr 325,- inkl. mva. pr. termin Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Side 31

32 Forts. TILLEGGSTENESTER: Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Utskifting av dunkar på løpande abonnement Gebyr for ekstrahenting kr 204,- pr. gong når SSR skiftar ut dunken hos abonnenten gratis ved å levere/hente sjølv hos SSR (husk å avtale dette på førehand). Kr 255,- inkl. mva. kr 204,- pr. gong kr 255,- inkl. mva. Avstandsgebyr * Individuell prisfastsetting -- Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang * Avstandsgebyr for henting/tøming utanfor vanlege køyreruter prissetting etter vegstandard og avstand frå køyreveg. TILLEGG: Type abonnement: Gebyr 2015: Gebyr 2014 (samanlikning): Pris pr. sekk kr 20,- kr 25,- inkl. mva. Gebyr oppstart nytt abonnement / restart av kvilande abonnement kr 816,- pr. gong kr 1.020,- inkl. mva. Ned 61,5 % frå 2014 Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang ANDRE SATSAR: Levering til lokalmottak: Minstesum ved levering til lokalmottak: Volumgebyr over 0,2 m3: kr 2.032,- pr. tonn kr 2.540,- pr. tonn inkl. mva. kr 52,- kr 65,- inkl. mva. kr 428,- pr m3 kr 535,- pr m3 inkl. mva. Dekk på felg: kr 116,- kr 145,- in kl. mva. Dekk utan felg: Gratis innlevering på miljøstasjonen i Saunesmarka Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Uendra frå 2014 m.a.o. ein realprisnedgang Side 32

33 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Rune Urke Arkivsak: 2014/77 Løpenr.: 10321/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/29 Styret for Ulstein Eigedomsselskap KF /124 Ulstein formannskap /132 Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2015 Vedtak i Ulstein formannskap, : Ulstein formannskap har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan UEKF for perioden Saka vert ført vidare til formannskapsmøte den 25. november. Handsaming: Framlegg frå Ordføraren: Ulstein formannskap har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan UEKF for perioden Saka vert ført vidare til formannskapsmøte den 25. november. Røysting: Framlegget frå Ordføraren vart vedteke med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Styret i Ulstein Eigedomsselskap KF, : Styret godkjenner framlagt økonomiplan , og budsjett 2015, slik det ligg føre. Styret godkjenner eit låneopptak for 2015 på kr Styret godkjenner låneporteføljen til UEKF jamfør tabell side 6 i hovuddokumentet, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år, og i budsjettåret Handsaming: Tilrådinga frå dagleg leiar vart samrøystes vedteke. Side 33

34 SAKSFRAMLEGG Tilråding frå dagleg leiar: Styret godkjenner framlagt økonomiplan , og budsjett 2015, slik det ligg føre. Styret godkjenner eit låneopptak for 2015 på kr Styret godkjenner låneporteføljen til UEKF jamfør tabell side 6 i hovuddokumentet, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år, og i budsjettåret Side 34

35 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Framlegg til Økonomiplan , budsjett 2015 Samandrag av saka: Året 2012 gav eit driftsunderskot. Resultatet 2013 vart eit overskot som meir enn dekte inn underskotet frå året før. Vi har dei siste to åra vore inne i ein periode med store investeringar. I 2015 blir desse prosjekta ferdigstilt og vi skal over i ein driftsfase. Konsekvensane for økonomien på drift er innarbeida i økonomiplanen for dei neste 4 åra. Det er budsjettert med overskot på netto driftsresultat alle fire åra, og at det vert sett av pengar til fond blir det vanskelegaste året. Dette fordi dei nye omsorgsbustadane blir overleverte eit stykke ut i det nye året. Vi får dermed ikkje husleige for heile året, men må betale driftskostnadar og kapitalkostnadar for heile året. Dette gir eit visst misforhold første året. Det er ei viss grad av usikkerheit knytt til kva driftskostnadane blir for dei nye bygga. Vi har difor vald å vere forsiktige med å tilsette personell i dei nye bygga. På reinhald må vi lyse ut eit par stillingar ved Ulsteinhallen. På vaktmestersida har vi i utgangspunktet vald å ikkje tilsette nye personar, men har vald å omdisponere dei ressursane vi har til å drifte dei nye bygga. Då har vi små ressursar tilbake til vedlikehald. Vi har i staden vald å budsjettere med å leige inn ei stilling til vedlikehald. Denne ressursen kan vi leige inn frå dei firma vi har rammeavtale med. Dette vil i utgangspunktet gi større fleksibilitet for framtida. Når Arena Ulstein står ferdig må vi uansett tilsette fleire på drift. Vurderingar og konklusjon: Saka vert å sende vidare til Ulstein formannskap og Ulstein kommunestyre til handsaming Rune Urke Dagleg leiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 35

36 Ulstein Eigedomsselskap KF Økonomiplan Budsjett Side 36

37 1.1 Innhold 1.1 Innhold Innleiing Sjukefråver: Økonomiske oversikter Resultatbudsjett Investeringsbudsjett Tiltak Driftstiltak Renter Avdrag Investeringstiltak Driftskonsekvens av investeringstiltak Fond Vedlegg Side 37

38 2 Innleiing Grunnlaget for økonomiplan og budsjett år 2015, er budsjettet for år Budsjettet for år 2014 vert framskriven slik det vart vedtatt i desember Ut i frå dette grunnlaget vert det lagt fram forslag om nye endringar, både innanfor drift og investeringar. Som kjent er det relativt omfattande planar for investering dei nærmaste åra. Arbeidet med økonomiplanen til UEKF har eit tett samarbeid med økonomiplanarbeidet som vert gjort i kommunen. Desse to plandokumenta skal samsvare når det gjeld overføringar mellom selskapa. Investeringar som skal finansierast av auka husleige i kommunen er eksempel på dette. Vi har sett at selskapet har hatt store økonomiske utfordringar i høve til å få balanse i rekneskapet. For året 2012 var det eit driftsunderskot på kr. 2,9 mill. Men overskotet frå 2013 dekte inn heile driftsunderskotet. Økonomiplanen for år vert lagt fram med eit overskot på netto driftsresultat for alle fire åra, og balanse i høve til meirforbruk/mindreforbruk. Ei av årsakene til dette er dei låge rentene i rentemarknaden. Store investeringsprosjekt har medført at selskapet har stor gjeld. Låge renter har derfor stor konsekvens for kostnadsbiletet. I framlegget til budsjett er det teke høgde for driftsmessige konsekvensar både for lønn, vedlikehald, reinhald, renter og avskriving. Året 2014 har vore eit år med låg, og fallande rente. Det er i økonomiplanen lagt inn ei forventning om fortsatt låg rente. Selskapet hadde om lag kroner i gjeld i oktober Arena Ulstein er det neste store prosjektet. Men her er lånet til dette prosjektet alt teke opp. I januar 2015 er det venta at tilboda på Arena Ulstein er kome inn. Då veit vi meir om investeringa vert i tråd med budsjettet. UEKF er sårbar dersom rentenivået skulle auke. Selskapet og kommunen er i ein prosess der ein vurderer å sikre deler av gjelda med fastrenteavtalar. Utfordringar 2015: I januar 2015 kjem tilboda inn på bygging av Arena Ulstein. Dersom kostnadane vert akseptable i høve til budsjett så blir det om lag 2 års byggetid på dette prosjektet. Organiseringa og gjennomføringa av prosjektet blir ei spennande utfordring dei nærmaste åra. Når det gjelder andre investeringsprosjekta, så skal vi gå over frå ein byggefase til ein driftsfase. Dette gjeld: Omsorgsbustadar Holsekerdalen, Omsorgsbustadar Sjøsida, Ulsteinhallen og Høddvoll. Innspurten på desse prosjekta blir hektisk i høve til å få alt på plass. Vidare er det mykje tekniske installasjonar som skal settast i drift og testkøyrast. Ut frå erfaring må vi rekne med ein del innkøyringsproblem i starten. For vaktmesterane og reinhaldarane som skal drifte desse bygga blir det ei spanande tid framover. Og det er å håpe at det også blir ei interessant og triveleg tid. Tilsette og leigetakarar i omsorgsbustadane får nye og moderne bygg å arbeide og bu i. Idretten får ein ny fantastisk Ulsteinhall og ny Høddvoll stadion. Her er det mange brukarar som kan gle seg. Her blir det treningsfasilitetar 3 Side 38

39 for heilårs drift, og av ein langt høgare kvalitet enn tidlegare. For Fylket som eig Gymnaset, og elevane som går på UVG blir det ei ny tidsrekning når dei nye anlegga vert tekne i bruk. Ny leigeavtale med Fylket er under utarbeiding, men føringane for ein slik avtale er gjort på førehand. Det er derfor ikkje venta at det skal bli vanskeleg å bli samde om ein langsiktig leigeavtale for Fylket. 2.1 Sjukefråver: Måten vi arbeider på i det daglege kan påverke sjukefråveret. Innføring av maskiner som lettar arbeidet kan vere tiltak som har effekt. Men viktigast av alt er at det ikkje er konfliktar og samarbeidsproblem som skapar vantrivsel og muskelspenningar. Dette kan over tid gje store utslag i fråveret. Vi har hatt ein positiv tendens i UEKF på dette området i seinare år: tertial Fråvær totalt: 7,29% 7,9% 10,6% 6,36% 5,48 Tendensen er svært gledeleg, og gir ein indikasjon på at arbeidsmiljøet påverkar sjukefråværet positivt. Men desse tinga går i bølgjer. I periodar er det fleire som går ut i langtidssjukmelding som følgje av alder og slitasje. Dette kan ein ikkje gardere seg mot. 3 Økonomiske oversikter 3.1 Resultatbudsjett Ulstein Eigedomsselskap KF Økonomiplan Rekneskap År 2013 Prognose Rekneskap År 2014 Budsjett År 2014 Budsjett År 2015 Budsjett År 2016 Budsjett År 2017 Økonomiplanen vert lagt fram med eit positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Overskotet vert foreslått disponert til driftsfond/rentefond. Budsjett År 2018 Salgsinntekter Motpost avskriving Refundert sjukelønn Husleige MVA-kompensasjon (inkl 20% inv) Andre driftsinntekter Driftsinntekter Personalkostnad Vedlikehald Meirverdiavgift Avskriving Andre driftskostnader Driftsutgifter Brutto Driftsresultat Renteinntekt Avdrag Rentekostnad Finanstransaskjoner Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av avsetningar Avsetning til driftsfond/rentefond Avsetningar Overføringar til investeringsrekneskapen Dekning tidlegare års underskot Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Side 39

40 3.2 Investeringsbudsjett UEKF - ØKONOMIPLAN , INVESTERINGBUDSJETT 2015 Prosjekt Investeringsramme Mvakompensasjon Tilskot Lån Kjøp 3 bustadar Høddvoll Ramme kjøp bustadar Ny rømingstrapp Rådhuset INVESTERINGSRAMMAR UEKF Tabellen viser dei onvesteringane som vert fremja i økonomiplanperioden , investeringskostnad og finansiering. Der er berre i år 2015 i økonomiplanperioden at det vert fremja nye investeringar og låneopptak. Ny prosjektramme i 2015 gir ei investeringsramme på i For å finansiere prosjekta må Ulstein Eigedomsselskap ta opp lån. Låneopptaket skal godkjennast av Ulstein Kommunestyre og skal leggast fram som eige punkt i tilrådinga til økonomiplanen. Låneopptaket for 2015 vert på kr Drfitsmessige konsekvensar av investeringstiltaka kjem fram under kapittel Tiltak 4.1 Driftstiltak Følgjande tiltak vert lagt fram som endringar: UEKF - ØKONOMIPLAN , DRIFTSTILTAK Tiltak År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Endring Nye Ulsteinhallen Utsetting Ulstein Dagsenter Fastrenteavtale Høddvoll Arena Husleigeinntekt Høddvoll Panorama Arena Ulstein drift Reinhald fellesareal omsorg Sal av Vikebakkvn og Prost Ankers gt Nye omsorgsbustadar drift Diverse opprydding drift Lønnsauke frå Auka renteinntekt av unytta lånemidl Korrigering av renteutgifter Auka avdrag på lån Framskriving av budsjett Sum endringar driftstiltak Side 40

41 Mange av desse tiltaka er konsekvens av at det er under bygging nye bygg, og at det kjem nye husleiger. Dette inngår i posten «diverse opprydding drift». Nye bygg utløyser nye driftskostnadar og auka reinhaldskostnadar. 4.2 Renter Renter er berekna ut frå låneporteføljen og gjennomsnittsrente pr. okt på 2,4%. I tillegg er det berekna nye renter på nye investeringstiltak med same rentesats. I låneporteføljen ligg der lån som skal refinansierast hausten 2014 og Kommunalbanken krev at kommunestyret har godkjent refinansieringa. Vi legg dette inn som eige punkt i budsjettvedtaket. Låneportefølje per Konto Saldo Rente no Neste renteregulering Del av sertifikatlån kommunalbanken ff ,80 % Kommunalbanken lån ff ,89 % Flytta til Nordea - lån ff 31, ,78 % Over til Danske bank lån ff ,92 % Kommunalbanken lån ,25 % pt Kommunalbanken lån ,25 % pt Kommunalbanken ff ,76 % Lån Kommunalbanken 3 år ff ,24 % Lån Kommunalbanken AS ff ,25 % Kommunalbanken lån ff ,98 % KLP fastrentelån til ,13 % Anholen - lån nr ,10 % Holsekerv 88 lån ,10 % Ulshaug omsorgsb.- lån nr ,10 % Osnesvegen 42 A- lån nr ,10 % Hofsetråsa 18/20/22 - lån nr ,10 % Alvehaugen - lån nr ,10 % Hofsetråsa 78 - lån nr ,10 % Nordea ff (inv 2014) ,78 % Det vert betalt avdrag den 24. november på kr som er inkludert i summen i tabellen. 6 Side 41

42 4.3 Avdrag Avdrag vert ført kostnadsført i rekneskapen. Minsteavdraget 2014 vert på kr Sjå tabell under. Minsteavdrag 2014 Ib Avskriving Bokført verdi inkl tomteverdi Samla lånegjeld Formidlingslån Unytta lånemidlar Minsteavdrag= Avskriving /bokførtverdi*lånegjeld fratrekt unytta og formidlingslån Minsteavdrag Minsteavdraget aukar frå 2015 og utover. Det er først då dei store prosjekta blir ferdigstilt. 4.4 Investeringstiltak Det vert foreslått 3 nye investeringstiltak for 2015: 1, Kjøpe 3 nye bustadar Høddvoll. Det var stor interesse for å kjøpe husvære i prosjektet Høddvoll Panorama. UEKF klarte å sikre seg dei 3 siste husværa. Ideen er å gjere desse til flyktningebustadar. Også neste år skal det busettast minst 20 nye flyktningar. Då må vi kunne tilby bustadar i ein trong bustadmarknad. Dette blir rimelege husvære med eitt stort soverom som kan høve til einslege eller eit par. 2, Ramme for kjøp av bustadar. Vi har ingen ledige kommunale bustadar for tida. Vi har planlagt å frigjere aldersbustadar på Øvre Ulshaug til å bli kommunale utleigebustadar. Det er uklart kor mange av dei eldre som ønskjer å flytte frå Øvre Ulshaug. Vi veit derfor ikkje så mykje om kor mange som blir frigjort neste år. Vi må i alle fall ha rom til å kunne investere i bustadar slik at vi har eit tilbod til dei som treng det mest. Vidare må vi skaffe einebustadar dersom det kjem flyktningar som skal busette ei heil familie. 3, Det har i fleire år vore påpeikt frå brannmyndigheitene at Ulstein Rådhus treng ein ekstra utvendig rømingsveg. Branntilsynet har auka trykket på denne saka slik at ein kjem ikkje utanom å gjere noko. UEKF foreslår å sette av ein million kroner til ei rimeleg utvendig rømingstrapp. Tabellen under syner detaljane i korleis tiltaka skal finansierast, og konsekvensar for drift. 7 Side 42

43 Tiltak Ramme/ Finansiering Kjøp 3 bustadar Høddvoll Investering Momskompensasjon Lån, gamal låneramme Lån, ny låneramme Tilskot Leigeinntekter Renter Avdrag Vedlikehald og drift Resultat Ramme kjøp bustadar Investering Momskompensasjon Tilskot Lån Leigeinntekter Renter Avdrag Vedlikehald og drift Resultat - Ny rømingstrapp Rådhuset Investering Momskompensasjon Lån Leigeinntekter Renter Avdrag Driftskonsekvens av investeringstiltak Tabellen gir ei oversikt over korleis investeringstiltaka påverkar driftsbudsjettet: UEKF - ØKONOMIPLAN , INVESTERINGSTILTAK Kjøp 3 bustadar Høddvoll Leigeinntekter Renter Avdrag Vedlikehald og drift Ramme kjøp bustadar Leigeinntekter Renter Avdrag Vedlikehald og drift Ny rømingstrapp Rådhuset Leigeinntekter Renter Avdrag Sum endringar drift som følgje av investeringstiltak ØKONOMIPLAN Fond Ulstein Eigedomsselskap KF har 3 ulike fond: Investeringsfond saldo kr pr Disposisjonsfond saldo kr pr Rentefond saldo kr. 0 pr Side 43

44 Investeringsfond har blitt bygd opp ved salsgevinst ved sal av eldre eigedomar. Dette fondet kan berre nyttast til nye investeringar. Disposisjonsfond: Dette fondet kan nyttast til drift, slik som uventa behov for vedlikehald gjennom året. Rentefond: Det er planlagt at dette fondet skal byggast opp med kapital. Desse midlane skal nyttast til å betre møte svingingane i rentemarknaden. 9 Side 44

45 6 Vedlegg Økonomiplan ansvarsnivå Konto/ansvar Reinhaldsmateriell Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V001 Ulstein rådhus Reinhaldsmateriell Straum Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V002 Bjørndalvegen (Gamle helsestasjonen) Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Reinhaldsmateriell Straum Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V003 Ny idrettshall Straum Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Side 45

46 17290 Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V004 Borgarøya Reserverte bevilgningar/avsetningar V005 Ulsteinhallen Reinhaldsmateriell Straum Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V006 Bjørndals Minne Reinhaldsmateriell Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V007 USAS Husleige Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V008 Hødd Arena Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale Husleige frå Ulstein kommune V010 Venterom busshaldepl./lokaler Ulshav Forsikring Avgifter på eigedom Husleigeinntekter, utleige av lokale V012 Sjøgata 65 GNR 8/ BNR Reinhaldsmateriell Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune Sal av reinhaldstenester til UK V013 Brannstasjonen Servering møter, kurs, representasjon Reinhaldsmateriell Forsikring Side 46

47 11853 Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Material til vedlikehold Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V016 Reiten Reinhaldsmateriell Straum Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V019 Sentralanlegg teknisk etat Reinhaldsmateriell Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V023 Haddal skule Reinhaldsmateriell Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune Sal av vedlikehaldstenester til UK V024 Hasund skule Reinhaldsmateriell Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Side 47

48 13801 Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V025 Ulstein skule Reinhaldsmateriell Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V026 Ulsteinvik barneskule Reinhaldsmateriell Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V027 Ulstein ungdomsskule Fast lønn Reinhaldsmateriell Straum Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Reserverte bevilgningar/avsetningar Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V028 Ulstein idrettshall Straum Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V030 Ringen Reinhaldsmateriell Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Side 48

49 12400 Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V031 Skollebakken aktivitetshus Reinhaldsmateriell Forsikring Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune Sal av reinhaldstenester til UK Sal av vedlikehaldstenester til UK V032 Sundgotmarka barnehage Fast lønn Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Material til vedlikehold Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V040 Ulstein sjukeheim Straum Forsikring Vakt- og alarmtenester Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Material til vedlikehold Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V042 Omsorgsbustader Ulshaug Forsikring Vakt- og alarmtenester Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Side 49

50 14290 Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V043 Nedre Hovstøylvegen Forsikring Vakt- og alarmtenester Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift V044 Bufellesskap Petterbakken Forsikring Vakt- og alarmtenester Husleige Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V045 Bufellesskap Vikebakkvegen Forsikring Vakt- og alarmtenester Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V046 Bufellesskap Prost Ankersgt Forsikring Vakt- og alarmtenester Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V047 Ulshaugen Forsikring Vakt- og alarmtenester Avgifter på eigedom Side 50

51 12300 Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V048 Petterbakken 4 B/C/D Forsikring Vakt- og alarmtenester Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler, reparasjonar og vaktmestertenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V049 Småbustader Petterbakken Reserverte bevilgningar/avsetningar Husleige frå Ulstein kommune V050 Omsorgsbustader Holsekerdalen Overføringer til andre Reserverte bevilgningar/avsetningar Husleige frå Ulstein kommune V051 Omsorgsbustadar Sjøgata Telefon Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale Refusjon frå staten V061 Ringen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V062 Ringen 11/13/ Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V063 Ringen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V064 Ringen 10 A+B Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Moms generell kompensasjonsordning Side 51

52 16300 Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift Husleige frå Ulstein kommune V066 Holsekervegen 5 A/B/C/D Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V067 Hofsetråsa 82/88/89 A+B Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V068 Hofsetråsa Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V069 Hofsetråsa 18/20/ Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V070 Osnesvegen 42 A Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V071 Varleitestubben Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V073 Gjerdegata Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V074 Anholen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V075 Holsekervegen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale Side 52

53 V077 Vågen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V078 Kyrkjegata Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V079 Holsekervegen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift V080 Småhus i Varleite (Varleitestubben) Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale Refusjon frå staten V081 Holmevegen 6 seksjon 1 og Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V082 Vikemyra Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift V083 Osnesvegen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V084 Krushammarvegen Forsikring Avgifter på eigedom Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V085 Vikemyra Vedlikehold og byggetjenester V086 Kyrkjegata Side 53

54 16300 Husleigeinntekter, utleige av lokale V087 Holsekervegen 62B - gnr.10/17/ Vedlikehold og byggetjenester Husleigeinntekter, utleige av lokale V089 Vikemyra Fast lønn Møtegodtgjersle Pensjon Kollektiv ulykkes- og gruppelivforsikring Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Abonnement aviser og fagtidsskrifter Servering møter, kurs, representasjon Velferdstiltak Diverse utgifter Porto Telefon Datakommunikasjon Diettgodtgjersle, oppgåvepliktige Klegodtgjersle, oppgåvepliktige Drift av eigne transportmiddel Årsavgift og forsikring Skyssutlegg ikkje oppgåvepliktig Straum Forsikring Avgifter på eigedom Lisenser Kontingentar Leasing av transportmidlar Leie (operasjonell leasing) av driftsmidler Material til vedlikehold Kjøp fra andre (private) Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Fordelte utgifter Momskompensasjon drift Refusjon frå andre (private) V100 Administrasjon Husleige Husleige frå Ulstein kommune V444 Veterinær Husleige Renteinntekter V445 Dragsund Eigedom AS, Sjøgata Reinhaldsmateriell Sal av vedlikehaldstenester til UK V446 PPT Side 54

55 11200 Reinhaldsmateriell Moms generell kompensasjonsordning Husleigeinntekter, utleige av lokale Momskompensasjon drift V447 Sanitæranlegg Gjestebrygger Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V448 Osnesvegen Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V449 Saunesvegen Sal av reinhaldstenester til andre V451 Ulshaugen seniorbustader (Skollebk. 7) Reinhaldsmateriell Moms generell kompensasjonsordning Sal av reinhaldstenester til andre Momskompensasjon drift V453 Søre Sunnmøre Reinhaldsverk Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V456 Dyrda Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V457 Kolbeinhaugane Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V458 Holmevegen A+B /Saunesvegen Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V459 Bakkegata Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V460 Prost Ankersgate Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V462 Hovstøylvegen Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V464 Osbergvegen Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V465 Hybel Kyrkjegata Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V466 Holsekervegen 62 B Husleige Husleigeinntekter, utleige av lokale V467 Saunesvegen Side 55

56 10100 Fast lønn Faste tillegg Sjukevikarar Variable tillegg vikarar utan pensjon Pensjon Kollektiv ulykkes- og gruppelivforsikring Arbeidsgiveravgift Reinhaldsmateriell Klegodtgjersle, oppgåvepliktige Andre oppgåvepl. godtgjersler Inventar Material til vedlikehold Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Refusjon frå andre (private) V468 Reinhaldstenester Fast lønn Sjukevikarar Ferievikar Overtid Pensjon Kollektiv ulykkes- og gruppelivforsikring Arbeidsgiveravgift Servering møter, kurs, representasjon Telefon Datakommunikasjon Drift av eigne transportmiddel Årsavgift og forsikring Vakt- og alarmtenester Inventar Verktøy og utstyr Leasing av transportmidlar Vedlikehold og byggetjenester Kjøp av eksterne vedlikehaldstenester Material til vedlikehold Kjøp frå eigne foretak, andre tenester Moms generell kompensasjonsordning Avgiftsfrie salsinntekter Momskompensasjon drift Refusjon frå andre (private) V469 Vaktmeistertenester Drift av eigne transportmiddel Årsavgift og forsikring Vedlikehold og byggetjenester Moms generell kompensasjonsordning Momskompensasjon drift Refusjon frå andre (private) Husleige frå Ulstein kommune Side 56

57 V470 Båt Banktenester og gebyr Konsulenttjenester Renteutgifter Avdrag på lån Avsetning til disposisjonsfond Refusjon frå staten Renteinntekter W900 Renter Sum Side 57

58 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2014/758 Løpenr.: 10070/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/113 Ulstein formannskap /77 Levekårsutvalet /23 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 14/141 Teknisk utval Arbeidsmiljøutvalet Ungdomsrådet 14/125 Ulstein formannskap /133 Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ØKONOMIPLAN Vedtak i Ulstein formannskap, : Ulstein formannskap har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Saka vert ført vidare til avsluttande formannskapsmøte den 25. november. Handsaming: Framlegg frå Ordføraren: Ulstein formannskap har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Saka vert ført vidare til avsluttande formannskapsmøte den 25. november. Røysting: Framlegget frå Ordføraren vart vedteke med 7 mot 0 røyster. Uttale frå Teknisk utval, : Teknisk utval vil prioritere følgjande i økonomiplanarbeidet for : 1. Det bør løyvast midlar til arealplanleggarstillinga då det er viktig for kommunen si vidare utvikling å ha god arealplankompetanse og kapasitet. 2. Godt vedlikehald av parkar og grøntanlegg bør gjevast prioritet i form av auka ressursar til dette området (grøntanlegg). Side 58

59 SAKSFRAMLEGG 3. Teknisk utval viser til nyleg vedteken brannordning og ønskjer at forprosjekt for ny brannstasjon vert sett i gang. Handsaming: Fellesframlegg frå Teknisk utval: Teknisk utval vil prioritere følgjande i økonomiplanarbeidet for : 1. Det bør løyvast midlar til arealplanleggarstillinga då det er viktig for kommunen si vidare utvikling å ha god arealplankompetanse og kapasitet. 2. Godt vedlikehald av parkar og grøntanlegg bør gjevast prioritet i form av auka ressursar til dette området (grøntanlegg). 3. Teknisk utval viser til nyleg vedteken brannordning og ønskjer at forprosjekt for ny brannstasjon vert sett i gang. Røysting: Fellesframlegget frå Teknisk utval vart vedteke med 7 mot 0 røyster. Uttale frå Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, : Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne vil i tillegg til det administrative framlegget, prioritere følgjande i økonomiplanarbeidet for : Tiltak i heftet Vedlegg til Budsjett og økonomiplan Auka grunnbemanning på avdelinga for demenssjukdom og Tiltak Nye ressursar Avdeling Holsekerdalen bygg B, 3. etg. Handsaming: Framlegg frå Fellesrådet: Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne vil i tillegg til det administrative framlegget, prioritere følgjande i økonomiplanarbeidet for : Tiltak i heftet Vedlegg til Budsjett og økonomiplan Auka grunnbemanning på avdelinga for demenssjukdom og Tiltak Nye ressursar Avdeling Holsekerdalen bygg B, 3. etg. Røysting: Fellesframlegget vart vedteke med 8 mot 0 røyster. Uttale frå Levekårsutvalet, : Levekårsutvalet har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Saka vert ført vidare til gruppemøta og for endeleg vedtak i kommunestyret. Handsaming: Side 59

60 SAKSFRAMLEGG Martin Løset fekk permisjon kl. 16:38 og var ikkje tilstades under røystinga i saka. Fellesframlegg frå Levekårsutvalet: Levekårsutvalet har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Saka vert ført vidare til gruppemøta og for endeleg vedtak i kommunestyret. Røysting: Fellesframlegget vart vedteke med 8 mot 0 røyster. Vedtak i Ulstein formannskap som administrasjonsutval, : Ulstein formannskap som administrasjonsutval har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Saka vert ført vidare til formannskapsmøte den 11. november. Handsaming: Stig Grimstad fekk permisjon kl for å delta i anna møte. Han vart ikkje tilstades under røysting av saka. Framlegg frå Ordføraren: Ulstein formannskap som administrasjonsutval har drøfta framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Saka vert ført vidare til formannskapsmøte den 11. november. Røysting: Framlegget frå Ordføraren vart vedteke med 8 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: 1. Rådmannen sitt framlegg til økonomiplan og budsjett 2015 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar: Dette gir følgjande oppsett i skjema 1 a/b og 2 a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner låneporteføljen til Ulstein kommune jf. vedlagt oversikt til saka, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret Side 60

61 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Administrativt framlegg Økonomiplan Tiltakshefte Økonomiplan Låneportepølje Ulstein kommune 4. F-sak 2014/45 Investeringsbehov Ulstein sokn Samandrag av saka: Saka vert lagt fram i AMU, formannskapet, teknisk utval, levekårsutvalet, ungdomsrådet og fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Vidare vert saka teke opp att i formannskapet etter at uttalar frå utvala ligg føre. Til det første møte i formannskapet vert også dei hovudtillitsvalde kalla inn for deltaking i saka. Dette saksframlegget vert nytta i alle utval, og innstillinga frå rådmannen får difor ei generell utforming om at «Rådmannen sitt framlegg til økonomiplan og budsjett 2015 vert vedteke( )», men at ein sjølvsagt legg opp til at ein gjennom prosessen skal kome med forslag til endringar til framlegget. Vurderingar og konklusjon: Ein viser til eige hefte vedlagt. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Verner Larsen ass. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 61

62 Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN ER I VEKST, MED NYE UTFORDRINGAR OG POSITIVE ENDRINGAR FOR INNBYGGARAR OG REGIONALT NÆRINGSLIV. ULSTEINSAMFUNNET SI FORANKRING LIGG I VÅR KULTURELLE TRADISJON OG IDENTITET, TUFTA PÅ KJERNEVERDIANE MANGFALD, RAUSHEIT, OMSORG OG NYSKAPING. Side 62

63 Ulstein - ein god stad for menneske i alle livsfaser VERDIGRUNNLAG Nyskaping Omsorg Rausheit Mangfald VÅRE TILSETTE Arbeider etter verdigrunnlaget Set brukaren i fokus Representerer jobben og kommunen og gjer jobben sin på ein profesjonell måte Følgjer lojalt opp vedtak og styringssignal Ulsteinsamfunnet støttar og motiverer innbyggarar, organisasjonar og næringsliv som viser visjonar, vilje og pågangsmot til beste for eiga utvikling, medmenneske og samfunn. STYRINGSMÅL Nøgde brukarar Motiverte og kvalifiserte medarbeidarar Godt omdøme God ressursstyring VÅRE LEIARAR Er utviklingsorienterte Kommuniserer godt Har endringsvilje Er lojale Har evne og vilje til leiing INNLEIING SIDE 4 OVERORDNA UTVIKLINGSMÅL SIDE 6 ETATSVISE OVERSIKTER SIDE 8 Folkevalde Side 10 Sentraladministrasjon Side 12 Helse og omsorg Side 14 Oppvekst- og kulturetaten Side 16 Teknisk etat Side 18 Årshjul Side 20 Organisasjonskart Side 21 ØKONOMISKE OVERSIKTER SIDE 22 Skjema 1A Driftsbudsjettet Side 24 Skjema 1B Driftsbudsjettet fordelt på etatar Side 25 Rammetilskot Side 26 Beregning av utgiftsbehov Side 27 Skjema 2A Investeringsbudsjettet Side 32 Skjema 2B Investeringsbudsjettet Side 33 Vidareførte tiltak frå økonomiplan Side 37 AVDELINGSVISE OVERSIKTER SIDE 38 Økonomi og organisasjon Side 40 IT-avdelinga Side 42 Kommunikasjonsavdelinga Side 43 Omsorg Sone 1 Side 44 Omsorg Sone 2 Side 46 Omsorg Sone 3 Side 48 Omsorg Sone 4 Side 50 Nav Side 52 Legetenesta Side 54 Helsestasjonstenesta Side 56 Haddal skule Side 58 Hasund skule Side 60 Ulstein skule Side 62 Ulsteinvik barneskule Side 64 Ulstein ungdomsskule Side 66 PPT Side 68 Ulstein kompetansesenter Side 70 Flyktning og innvandrar Side 72 Sundgotmarka barnehage Side 74 Kultur og idrett Side 76 Ulstein kulturskule Side 78 Ulstein bibliotek Side 79 Sjøborg kulturhus og kino Side 80 Ulstein brannvesen Side 81 Anlegg og drift Side 83 Plan- og bygningsavdelinga Side 84 VA - Vatn og avløp Side 86 Veg og hamn Side 87 2 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 63 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan

64 Innleiing Ei god vare byd seg sjølv, seiest det. Heile 33 einebustadar, over 50 leilegheiter og smått utrulege 72 blokkleilegheiter var påstarta i fjor, og trenden held fram i år. I vårt fylke er det kun Ålesund som stivar Ulstein i talet på bueiningar i Framleis er kommunen i landstoppen når det gjeld sysselsettingsgrad pr innbyggar (125%), og maritim industri går stadig rimeleg godt sjølv med ei forventa utflating. Det er fin vekst i knoppskytinga, med over 80 nyetableringar siste år. Næringslivet og lokalsamfunnet er gjensidig avhengig av positiv utvikling, og eit tett samarbeid speglar dette. Korleis kan årets budsjett bringe oss vidare? Aktivitet genererer aktivitet, og dei løft som UIstein kommune gjer for tilrettelegging for vidare vekstkraft ser vi altså ber frukter. Spleiselag og samarbeidsprosjekt kan nemnast i fleng, som i sum nærast utgjer ei ny tidsrekning. Så er det også slik at ei god vare har sin pris, og i framlegget til økonomiplan er ein vesentleg del av meirinntektene nytta til finansområdet i form av rentebinding, restfinansiering og auka avdragsprofil. Rentebinding er fornuftig fordi våre fond ikkje strekk til om rentene stig, og driftskonsekvensane vil dermed bli dramatiske. Restfinansiering er ikkje uvanleg når fleire store prosjekt pågår parallelt og heng saman. Og auka avdragsprofil er klokt i langsiktig perspektiv. Det vil ta mange tiår å redusere gjeldsnivået dersom avdraga er små. I tillegg kjem behovet for driftslikviditet og usikkerheit kring pensjon. Ikkje overraskande er den beste reiskapen kommunane har for spleiselag eigedomsskatt ein del av denne kabalen. Innovasjon står sentralt i omstilling og utvikling også i kommunen. Det vert stadig meir handfast for oss kva fordelar velferdsteknologi kan ha for tenestene, og i økonomiplanen legg vi plattforma for eit teknologiløft i skulen. Nye undervisningsmetodar og læringsplattformer rykker stadig nærmare, og med eit kombinert løft på teknologi og kompetanse, kan det bli ekstra spennande i klasserommet. Innan helse- og omsorgstenestene planlegg vi fleire prosjekt kring velferdsteknologi, som med styrka søknadskompetanse kan gi statleg delfinansiering også i 2015 og vidare. Folkehelse har i lang tid vore del av vår planlegging, men er i stadig større grad ein integrert del av vår tenesteutvikling. Det er prioritert stimuleringsmidlar for fysisk aktivitet, og vi har i folkehelseperspektivet særleg fokus på flyktning- og innvandrargruppene, som no utgjer over 15% av innbyggarane i kommunen. I planen er også styrking av helsestasjonstenestene for ungdom prioritert. Så skal vi ikkje undervurdere kva auka hallog anleggskapasitet har å bety for livskvalitet, og kva sentrumsløftet betyr for trivsel, folkeliv og bulyst. Det er opplagt god folkehelsepolitikk i vid forstand. Kvar går vegen vidare? Det er i våre utviklingsplanar lagt opp til rullering av både samfunnsdelen og arealdelen det komande året. Med statens pris for god planlegging i ryggen, og med visjonære folkevalde i front, blir det ein interessant idédugnad å ta fatt på. Her er rikeleg med pågangsmot og skaparkraft som kan løfte kommunen og regionen inn i ei ny tid. Og sjølv om det ei stund har sett ut som mykje handlar om bygg og betong, er realiteten ein annan: Det er mennesket i kvardagen vi er til for! Fireårsperioden vi går inn i ser vi altså for oss vert mindre ekspansiv kva gjeld offentlege investeringar, men truleg vel så spennande for kvalitetsutvikling av tenestene våre. Ein tett innbyggardialog og tydeleg prioritering av målsetnader gjer det lettare å halde fokus. I dette perspektivet vonar vi økonomiplanen dannar eit godt grunnlag for politisk prioriteringsdugnad. RÅDMANN EINAR VIK ARSET Samandrag av budsjett og økonomiplan AKTIVITETSAUKE: Justering av basistilskot fastlegane IKT ressurs skule - prosjektstilling IKT i skulen materiell og drift Interkommunalt IKT samarbeid Redusert inntekt byggesak Pensjon brannmannskap Kompetanseutvikling Budsjettauke barnevern Utviding av stilling oppvekst/kultur/barnehage Redusert inntekt for barn frå andre kommunar i barnehage Ymse mindre løyvingar Aktivitetsauke samla Aktivitetsauke som følgje av føringar i statsbudsjettet Helsestasjon og skulehelseteneste Utdanning av deltidstilsette brannmannskap Auke gjennom statlege føringar I tillegg pågår fleire eksternt finansierte satsingar og prosjekt. For å finne rom for aktivitetsauken ovanfor er følgjande tiltak føreslått: INNSPARINGSTILTAK: Innsparing kurs/reise/leasing/serviceavtalar og telefoni Effektivisering og tjenesteinnovasjon Feiing - auka lønnsandel belaste feiing Meirinntekter flyktning Innsparingstiltak samla Følgjande investeringstiltak er prioritert i framlegget, og kapitalkostnaden innlemma i taldelen. Investeringsprosjekta er vist i skjema 2b og i tiltaksheftet. NYE INVESTERINGAR 0,50 million 0,40 million 0,40 million 1,00 million 0,50 million 0,30 milion 0,50 million 0,83 million 1,00 million 1,00 million 1,68 million 8,11 million 0,67 million 0,08 million 0,75 million 1,50 million 2,40 million 0,10 million 1,80 million 5,80 million BRUTTO INVESTERINGSRAMME Geilneset - kai/uteområde 3,75 million Sjøsida trinn 1 13,44 million Interkommunal IKT-drift ,69 million Utbygging av fibernettverk 1,25 million Oppgradering system for tidsregistrering 0,27 million Gangveg Støylesvingen 2,15 million Digitalt kartverk køyrety 0,12 million Hjelmar og røykdykkermasker 0,19 million Flykartlegging ,20 million Marine grunnkart 0,22 million Skilting av vegar 0,63 million Investering IKT i skulen 0,60 million Uteområde Ulsteinvik barneskule 0,20 million Opparbeiding og inngjerding av ny leikeplass 0,10 million Gangveg over Bugardsmyra 1,20 milliom Velferdsteknologi helse og omsorg 0,20 million Etterisolering himling ,10 million Nytt kyrkjebygg - arkitektutgifter - forprosjekt 1,00 million Automatisk ringeanlegg ,25 million Samla Investeringar 26,56 million I tillegg er følgjande investeringar finansiert i vedteken økonomiplan frå fjoråret: * Tomter Hasund og Dimna * Startlånsordninga 4 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 64

65 Overordna utviklingsmål Det er siste par åra gjort endringar i økonomiplandokumentet i forsøk på å knyte overordna planverk betre saman med prioriteringane i fireårsperioden. Vi har henta inspirasjon frå kommunar som har gode resultat i KS sitt evalueringsverkty Kommunekompasset og teke tak i dei områda vi opplever å ha størst forbetringspotensiale Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger- og brukerori. Politisk styring og kontroll Lederskap, ansvar og delegasjon Resultatfokus og effektivitet Kommunen som arbeidsgiver Utviklingsstrategi og lærende org. Kommunen som samfunnsutvikler IKKE KONKURRANSEDYKTIG KONKURRANSEDYKTIG BLANT DE LEDENDE LEDENDE *evaluert med kommunekompasset 2.0 Då vert det viktig å vere tydeleg på prioriteringar i dagleg arbeid, og ha fokus på arbeidsmetodar og effektivitet. Det er ikkje meininga å måle alt, men å utvikle ein sunn evalueringspraksis der det er relevant, for så å kunne samanlikne ressursbruk med opplevd kvalitet over tid. Overordna utviklingsmål , forts. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Positivt netto driftsresultat med minst 3,5% margin Auka fondsoppbygging, både til driftsbuffer og til eigenkapital ved nye investeringar Driftsresultatet Kapitalfond opp med 10 mill kr. i fireårsperioden Driftsfond opp til 50 mill kr. i perioden 2013: 5,7% 2012: -1% Kapitalfond: 0 Driftsfond: 27,3 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Vi har fornøgde brukarar og god ressursstyring Brukarundersøkingar viser gjennomsnitt på minst 0,3 over landsgjennomsnittet Vere på topp ti av norske kommunar under innbyggarar i Kommunekompasset Indikator frå Mål: 4,9 av : UK 4,6 av : Norge 4,4 av av 800 poeng 2013: 361 SAMFUNN Mål Indikator Sist målte resultat Det attraktive Ulstein vi skaper bulyst og skaparglede gjennom tilrettelegging Vi gjer Ulstein til landets beste arbeidslivskommune Vi dyrkar det fleirkulturelle Ulstein i arbeidsliv, fritid og kulturliv Årleg folkevekst på minimum 2,5% Prosent Siste 5 år: 2,6% Eit variert og attraktivt kulturtilbod med minst 25 varierte kulturarrangement pr. år med om lag besøkande Utvikle eit triveleg, levande og attraktivt bysentrum med regionsenterfunksjonar Bidra til etablering av ti arbeidsplassar i komplementære næringar årleg Etablere forpliktande arena for samarbeid mellom kommune og næringsliv Eit tydeleg og målretta integreringsarbeid, tett kopla mot arbeidslivet, kulturlivet og frivillig sektor 80% av flyktningane har arbeid eller studerer innan fem år etter busetting Antal arrangement og besøkstal 20 / Handelsstatistikk, kr. pr. innbyggar Omsetning pr. innbyggar Talet på næringsetableringar, (tal pr innbyggarar) og rangering i NHO sitt årlege kommune-nm Årleg workshop med konkret oppfylgjing gjennom prosjekt Søke prosjektmidlar til etablering av integreringskontor Antal flyktningar i arbeid av totalt antal flyktningar 2010: : : 7,4 2012: 7,3 Rangering: 15 / : : 21 % Ulstein kommune er ein ambisiøs og målretta skuleeigar I Ulstein tilbyr vi eit variert barnehagetilbod til alle Førebyggande helsearbeid har prioritet i Ulstein ORGANISASJON OG UTVIKLING Skulen vår er prega av meistring og mangfald, med tett og forpliktande samarbeid mellom heim og skule SFO-tilbodet skal tilby aktivtetar innan kultur og idrett i løpet av økonomiplanperioden Vi har kulturskuletilbod til alle søkjarar Alle som søkjer plass får tilbod året rundt. Ingen dispensasjonar på pedagogisk personale Samla gjennomsnittleg tilfredsheit på 5,5 av 6 Fokus på ungdom gjennom minst tre aktive prosjekt med førebyggande målsetting, der eitt er å utvikle lav terskel for å søke hjelp, spesielt ved gryande psykiske helseplager Elevar trivst godt eller svært godt: Skala 1-6, 6 er best Elevar vert sjeldan eller aldri mobba: Skala 1-3, 1 er best Fast frekvens på skulane sine rådsorgan: 6 Innan SFO skal samla gjennomsnittleg tilfredsheit på 4,5 av 6 frå www. bedrekommune.no Opptak i høve søknadstal Ledige plassar utanom hovudopptak if etterspørsel. Pedagogisk personale, if lovkrav 2013: 4,6 / 6,0 2013: 1,2 / 1,0 Snitt: 4 SFO 2013: For lav svarprosent Kulturskuleopptak 2014: 419 av : Ledig i alle barnehagar 2013:Dispensasjonar: 0 Score frå - Tal på prosjekt, og tal på brukarar som får førebyggande bistand Mål Indikator Sist målte resultat - Det skal vere god tilgang på tomter, fleirmannsbustader og leilegheiter i Tilrettelagt 10 daa for konsentrert utbygging i sentrum, og tomtereserve 2014:30 daa Score: 3,3 av 6 Vi har oppdatert planverk for overordna vegval Samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen skal rullerast ein gong pr. kommunestyreperiode Sjå planstrategi Samfunnsdel: 2011 Arealdelen: 2013 Det er lett å etablere seg i Ulstein lavblokk Arealreserve til næringsetableringar skal vere på daa ferdig regulert og klar til utbygging i alle krinsar Regulerte og kjøpte næringsareal innbyggarundersøking Saunesmarka: 50 daa Ulstein kommune nyttegjer seg av ny teknologi Tenesteinnovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi skal gi effektiviseringsgevinst på 2% årleg i økonomiplanperioden 2% av nettoramme i helse- og omsorgstenestene, p.t. ca 145 mill kr. Ingen målingar Vi legg til rette for brei deltaking og demokrati i kommunen Ulstein er ein miljøbevisst kommune God valdeltaking, minst 70% ved kommuneval Tett innbyggardialog gjennom inntil 15 brukarundersøkingar årleg og innbyggarundersøking 2. kvart år Redusere energibruken i kommunale bygg med 5% årleg Fjernvarme levert til i snitt 1 nytt bygg årleg Valdeltaking i % av røysteføre Brukarundersøkingar, frekvens: Innbyggarundersøking, frekvens: Energibruk pr. m2 i kommunale bygg Talet på bygg m/tilkopla fjernvarme pr. år 2011: 66% 2007: 65% 2014: 12 und. 2013: 4,6 av 6 Frå 2012 til 2013: ned 3% 2014: 2 I Ulstein kommune trivst vi på jobben Sjukefråværet skal i snitt vere under 5% innan tre år Oppnå 5 av 6 i score på medarbeidartilfredsheit Oppnå 5 av 6 i score på «Stoltheit over eigen arbeidsplass» Sjukefråvær i prosent Score i medarbeidarundersøkinga 2013: 8,6 2014: 8,2 2014: 4,7 av 6 3. kvartal 2014: 5,0 av 6 6 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 65

66 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Etatsvise oversikter Tenesteoversikt, utviklingsmål, nøkkeltal, aktiverte tiltak Folkevalde Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Side 66

67 Folkevalde m/politisk sekretariat Etaten og tenestene VARAORDFØRAR KNUT ERIK ENGH ORDFØRAR JAN BERSET Folkevalde m/politisk sekretariat Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 2,9 2,9 Tilsette 4 4 Den politiske strukturen er bygd på hovudutvalsmodellen. I tillegg til lovfesta organ som Kommunestyre (25 representantar), Formannskap (7), Kontrollutval (5) og Fellesråd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne (8) har kommunen to hovudutval; Levekårsutvalet (9) og Teknisk utval (7), samt ei rekke nemnder. Formannskapet og hovudutvala har avgjerdsmynde innanfor budsjettrammer og i medhald av delegasjonsreglementet og har elles tilrådingsrett direkte til kommunestyret. Hovudutvala har også uttalerett til Formannskapet. Politisk sekretariat (1,7 stillingsheimlar) er støttefunksjon for dei folkevalde. Kontrollutvalet har tilrådingsrett direkte til Kommunestyret og er organisert med eige sekretariat; Vest Kontroll (VK), saman med åtte andre kommunar. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjettet Avvik mot budsjett 2013: 0,2 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Vi legg til rette for brei deltaking og demokrati i kommunen 30% av alle politiske saker skal ha ein kortversjon av saksframlegget for presentasjon på web Alle kommunestyremøter skal gjerast tilgjengeleg på web med lyd og bilde Talet på saker med kortversjon av totalt antal saker Antal kommunestyremøte publisert på web av totalt antal kommunestyremøter Fom Fom. haust 2014 Gjennomføre to folkemøter pr. år Tal på gjennomførte folkemøter 2014: 3 Teneste og utviklingsmål Styrke innbyggardialogen gjennom betre tilrettelegging for kontakt og deltaking. Ta i bruk ny teknologi for å styrke kommunikasjon mellom folkevalde og innbyggarar. Gode rutinar for styring og kontroll av selskap der folkevalde er representert i styre, representantskap, årsmøte og generalsforsamlingar. Forenkling/betre tilrettelegging av saksdokument for folkevalde og innbyggarar. Styrka politisk samarbeid Vi gjer Ulstein til landets beste arbeidslivs-kommune Vi har forpliktande arenaer for samarbeid med næringslivet ORGANISASJON OG UTVIKLING Samspel politikk-administrasjon Gjennomføre to planleggingsmøter mellom ordførar, varaordførar og utvalsleiarane Gjennomføre ein årleg næringslivsrunde med sentrale verksemder i kommunen, minimum 15 verksemder pr. år Utvikle eit «kreativt forum» saman med representantar frå nærings- og organisasjonsliv m/ oppfylgjing Talet på gjennomførte planleggingsmøter Fom Talet på gjennomførte møter 2014: 28 Minst eitt prosjekt pr. år med forankring og delfinansiering Fom. haust 2014 Mål Indikator Sist målte resultat Gjennomføre politisk-administrativt leiarforum to gongar pr. år, eitt tidleg vår og eitt tidleg haust. Utvalsleiarar skal ha møter med kommunalsjefar i forkant av kvart utvalsmøte jf møteplan Talet på gjennomførte møter 2013: 2 av 2 Tal på gjennomførte møter i forhold til møteplan Fom Økonomi (TAL I TUSEN) R2013 B Utgifter Inneha god eigarskapsdialog Gjennomføre 15 lunsjmøter pr. år med einingar (etatar) etter eigen plan Få tilbakemeldingar i samsvar med årsplan frå selskap kommunen har eigarinteresser i Få tilbakemeldingar frå selskap som kommunen har eigarinteresser i, jf årsplan Talet på gjennomførte møter 2013: > 15 Talet på tilbakemeldingar frå selskap av totalt antal selskap kommunen har eigarinteresser i Talet på tilbakemeldingar frå selskap, jf årsplan 2013: 17 av 17 Fom Inntekter Sum AKTIVERTE TILTAK Sentralt lonnsoppgjer Prisvekst 2% Innsparing Folkevalde ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 67

68 Sentraladministrasjon Etaten og tenestene ASSISTERANDE RÅDMANN VERNER LARSEN RÅDMANN EINAR VIK ARSET Sentraladministrasjon Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 23,2 24,2 Tilsette Sentraladministrasjon består av rådmannen sine stabsfunksjonar: Økonomi og organisasjon, IT og Kommunikasjon. Einingane er støttefunksjonar for kommunalsjefar og leiarane i kommunen, og innehar kontrollerfunksjon opp mot rutinar og regelverk sentralt og lokalt. Ansvaret for overordna kommunalt planarbeid og tettstadsutvikling er lagt til eininga. Teneste og utviklingsmål Strategisk fokus på kvalitetsutvikling og tenesteinnovasjon. Utvikle og drifte felles system for internkontroll, risikohandtering og avviksrapportering. Kommentar til endringar I budsjetterte rammer for sentraladministrasjon er det sett av midlar til å dekke lønnsvekst, pensjonskostnader knytt til amortisering og tilleggsløyving. Når kostnadene er kjent vert desse fordelt ut på einingar. Difor er rekneskapen sine rammer lavare enn budsjett. I økonomiplan vart det gjort vedtak om reduksjon i ei stilling gjennom samordning politisk sekretariat, servicetorg og merkantil funksjon teknisk. Dette vedtaket må fylgjast opp, noko som krev at vi ved Servicetorget, saman med dei to andre einingane, i tida framover må jobbe annleis og med endra oppgåvefordeling. Kompetanseheving må sikrast ved å etablere kompetanseplan med tilhøyrande midlar i økonomiplanen.tiltaket vart lagt inn i rammene til kommunikasjonsavdelinga, difor reduksjon i rammene frå og med Økonomi Kompetanseheving på regelverk, rutinar og programvare innan våre fagområde. Vere gode på målstyring og omdømmebygging. (TAL I TUSEN) R2013 B Utgifter Inntekter Sum ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 2,2 mill Betre prosjektstyring Ingen økonomiske overskridingar på investeringsprosjekt Prosentvis overskriding på prosjekt 2013: 52% BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå total poengsum på 500 i kommunekompasset Score frå kommunekompasset 2012: 361 av 800 Kommunekompasset Oppnå minimum 60 poeng på resultatfokus og effektivitet Score frå kommunekompasset 2012: 32 Oppnå minimum 60 poeng på tilgjengelegheit, innbyggar- og Score frå kommunekompasset 2012: 33 brukarorientering Brukarundersøkingar Legge til rette for gjennomføring av 15 undersøkingar pr. år Talet på gjennomførte undersøkingar 2014: 12 Ulstein kommune er tilgjengeleg for våre brukarar ORGANISASJON OG UTVIKLING Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Vi nyttegjer oss av ny teknologi Vi har god internkontroll Alle aktuelle søknader og skjema innan våre kjerneoppgåver skal vere tilgjengelege digitalt Prosentandel av skjema tilgjengeleg elektronisk av totalt nytta skjema 2014: ikkje målt Mål Indikator Sist målte resultat Alle skal gjennomføre medarbeidarsamtalen Alle tilsette skal svare på medarbeidarundersøkinga Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmål om stoltheit over eigen arbeidsplass Sjukefråværet skal ikkje vere høgare enn 2% Starte opp tre innovasjonsprosjekt innan kjerneoppgåver og administrasjon Auke funksjonaliteten i Agresso og redusere omfanget av konsulenttimar frå leverandør henvist frå brukarstøtte Gjennomføre ein årleg ROS-analyse innan kvar etat jf Internkontrollforskrifta Gjennomføre ein årleg ROS-analyse innan kvar etat jf Internkontrollforskrifta Antal gjennomført av totalt antal tilsette 2013: 17 av 19 Svarprosent 2012: 79% Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,4 Score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,5 Sjukefråvær i % 2013: 7,46% Talet på prosjekt 2014: 0 Talet på saker vidaresendt frå brukarstøtte til konsulent 2014: Ikkje målt Talet på gjennomførte ROS-analyser 2014: 1 av 4 Talet på gjennomførte ROS-analyser 2014: 1 av 4 AKTIVERTE TILTAK Sentralt lonnsoppgjer Prisvekst 2% Amortisering pensjon Lønnsvekst lokale forhandlingar 2014, avsett pott til alle i kommunen Kompetanseplan Oppgradering tidsregistreringssystem Tiltak for auka fysisk aktivitet IKT ressurs i skule IKT utstyr i skule SSIKT Innsparing Sentraladministrasjon ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 68

69 Helse og omsorg Etaten og tenestene KOMMUNALSJEF MARIT BOTNEN Helse og omsorg Utviklingsmål BEMANNING Årsverk ,2 Tilsette Helse og omsorg omfattar fagområda legeteneste, helsestasjon, Nav Ulstein, heimetenester, institusjon og dagsenter. Med verknad frå 2013 er budsjettansvar delegert til mellomleiarane, med tett oppfylgjing frå kommunalsjefen og frå økonomi- og personalavdelinga. Ansvaret og oppgåvene til kommunane har vorte endra som fylgje av Samhandlingsreforma. Vi har no overordna ansvar for førebygging og behandling av alle helseproblem hos innbyggarane, og slik har helse- og omsorgsetaten også vorte ein sentral aktør i overordna planarbeid. Ei viktig oppgåve er å redusere andelen av unødvendige innleggingar i sjukehus og legge til rette for raskt mottak av ferdigbehandla pasientar. I Ulstein har vi difor styrka vår kompetanse og kapasitet til å gi nødvendig behandling gjennom øyeblikkeleg hjelp - døgnopphald, og rask overføring av ferdigbehandla pasientar til sjukeheimen eller eigen heim for vidare behandling. Gjennom dette har også legetenesta si rolla har vorte styrka. Vi er pr. i dag ajour både når det gjeld mottak av ferdigbehandla pasientar og iverksetting av tiltak for reduksjon av innleggingar i sjukehus. Kommunen fekk i 2013 fekk om lag 1,5 mill kr. til drift av øyeblikkeleg hjelp- døgnfunksjon. Ein vesentleg del av dette er nytta til å styrke legetilbodet på sjukeheimen og sjukepleiedekninga på Alvehaugen og Ulshaugen. Som fylgje av desse utfordringane samt auke i talet på brukarar, er presset stort både på sjukeheimen og i heimetenestene. Etaten har difor ekstra fokus på kompetanseutvikling og på førebyggande tiltak retta mot arbeidsmiljø/sjukefråvær. Det er behov for styrka innsats når det gjeld demente. Inneverande år er det sett i gang tiltak i form av ombygging for å få etablert ei skjerma eining og et eige dagtilbod til demente. Det er også stort behov for nye omsorgsbustadar. Arbeidet med utbygginga av omsorgsbustadar i Holsekerdalen og Sjøsida er starta opp. Det er planlagt innflytting begge stadar i Teneste og utviklingsmål Styrka brukarorientering særleg i arbeid med unge brukarar, rusproblem og psykiske helseproblem. Styrke demensomsorga. Styrka arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær. Økonomi Styrka leiarane sin kompetanse i leiing, forvaltning og helserett. Styrke førebyggande arbeid med særleg fokus på tidleg innsats for barn og unge. Kvardagsrehabilitering skal vere ein integrert del av tenestene. Innovasjon og velferdsteknologi er sentralt i tenesteutvikling (TAL I TUSEN) R2013 B Utgifter Inntekter Sum ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Ingen økonomiske avvik Avvik mot budsjett 2013: -0,1 mill. Etaten har ei offensiv satsing på tenesteinnovasjon Få tildelt minimum 5 mill. kr i prosjektmidlar pr. år Prosjektmidlar helse- og omsorg pr. år 2013: 4,6 mill. 2014: 3,9 mill. Nødvendig helsehjelp til rett tid og på rett behandlingsnivå Ingen avvik på medfinansiering (Samhandlingsreforma) Avvik i kr 2013: 0 BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Alle brukarar skal oppleve Oppnå minimum 5 av 6 i snitt på Score frå brukarundersøkingar 2014: 5,1 tenestetilbodet som trygt og godt heilheitsvurderinga av tenestene Etaten legg til rette for brei deltaking og medverknad Legge til rette for integrering og deltaking for brukarar med rusproblem Tidleg oppstart av psykisk helsearbeid blant ungdom Etaten har eit høgt engasjement på førebyggande helsearbeid Etaten, i samarbeid med oppvekstetaten og barneverntenesta har fokus på tidleg oppdaging av helseproblem Etaten legg til rette gode tiltak for demente og deira pårørande ORGANISASJON OG UTVIKLING Styrka kompetanseutvikling Innovasjon og velferdsteknologi er sentralt i tenesteutvikling Saman skaper vi eit betre arbeidsmiljø Resultat frå brukarundersøkingar vert presentert i eigne møte Brukarar med rusproblem skal delta i arbeidsretta tiltak eller behandling Ungdom med psykiske helseplager får tidleg tilbod om rådgjeving og/eller behandling Til ein kvar tid ha tre prosjekt med førebyggande målsetting. Utekontakt kun med nabokommunar Tidleg innsats og oppdaging av helseproblem blant barn og unge Demens skal oppdagast tidlegast mogleg og pårørande skal få nødvendig informasjon og hjelp. Pårørande og personalet skal vere godt budde på utfordringane som demens fører med seg Eitt møte for innbyggarar pr. år F.o.m Brukarar som deltek i relevante tiltak 2014: 5 (tal frå NAV) Ungdata statistikk, andel med «lettare psykiske plager» av tot. 2013: Ungd.sk: 33 % Vgs: 40 % Tal på prosjekt pr. år 2014: 3 Aldersfordeling av nye vedtak i løpet av året 1. Antal demente som får hjelp i eigen heim/institusjon 2. Tal på deltakarar ved demenskurs for pårørande 3. Tal på tilsette som deltek i vidareutdanning Ikkje målt før Ikkje målt før Mål Indikator Sist målte resultat Styrka forvaltningskompetanse, særleg innan helserett Talet på kursdeltakarar innan fagområda 2013: 0 Etaten skal ha tre aktive prosjekt med Antal prosjekt pr. år 2013: 2 fokus på velferdsteknologi Sjukefråvær < 7 % for etaten Sjukefråværsprosent 2013: 9,73 % Oppnå minimum 5 av 6 i gjennomsnittsscore på medarbeidarundersøkinga Score frå undersøkinga 2014: 5,1 AKTIVERTE TILTAK Sentralt lonnsoppgjer Prisvekst 2% Innsparing PMTO-midlar overført frå PPT Reduserte kostnadar avvikling medfinansiering samhandl.reformen Endring husleige UEKF Holsekerdalen fjerne innsparing Justering basistilskot til fastlegar AIVO matvaremerking Kommuneoverlege auka stilling Tilskot fysioterapeutar Socio: automatisk remittering av utbetalingsvedtak Naudnett legevaktsentral Styrking IK barnevern Inntekt Sjøsida før kapitalkostnad Inntekt Holsekerdalen før kapitalkostnad Frå statsbudsjettet: skulehelseteneste og helsestasjonsteneste Helse og omsorg ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 69

70 Oppvekst- og kulturetaten Etaten og tenestene KOMMUNALSJEF GRY NORDAL Oppvekst- og kulturetaten Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 211,8 211,8 Tilsette Kommunen har fire offentlege barneskular (Haddal, Hasund, Ulsteinvik, Ulstein) og ein ungdomsskule (Ulstein ungdomsskule). Det er åtte barnehagar i Ulstein, ein kommunal (Sundgotmarka) og sju private (Blåtind, Almejordet, Sætra, Høddvoll, Støylane, Tryggheim, Råsa). Ytterlegare ein privat barnehage, Vikemarka, vil opne tidleg på året I tillegg kjem den privat drivne Byggeklossen open barnehage. Ulstein kommune har tilsyns- og rettleiingsansvar i høve ikkje-offentlege (private) barnehagar. Ulstein kommune har pr. definisjon full barnehagedekning. Ulstein kommune har vertskommuneansvar for PP-tenesta for Ulstein og Hareid. Etaten har også ansvar for flyktningmottak og introduksjonsprogram for flyktningar. Ulstein kommune skal ta mot 20 flyktningar årleg i tillegg til familiegjenforeining. Norsk med samfunnsfag for innvandrarar, og grunnskule og spesialundervisning for vaksne er lagt til Ulstein kompetansesenter. Kulturområdet i Ulstein femnar om fem avdelingar: Ulstein kulturskule, Ulstein Bibliotek, Sjøborg kino, driftsavdeling kultur (ungdomsklubben Bell/Frivilligsentralen/hallar/anlegg/Sjøborg kulturhus) og kulturkontoret/ kulturadministrasjonen. Driftsavdelinga har ansvar for oppfylgjinga av ungdomsklubben Bell, Frivilligsentralen og drifta av idrettshallane/bassenget. Kulturkontoret har i tillegg til sakshandsamingsoppgåver knytt til fagfeltet, ansvar for drift av Sjøborg kulturhus, arrangementa «Den kulturelle spaserstokk», dei årlege spelemiddelsøknadene/kif-planen, pådrivar for utbygging av turvegar og turstiar, kontakt med idrettsråd, frivillige lag og organisasjonar m.m. Sjøborg kulturhus er ein viktig del av det lokale kulturlivet og tilbodet. Kulturkontoret legg stor vekt på at kulturhuset skal vere ei scene for lokale kulturkrefter og gi tilbod med nasjonale og gjerne internasjonale artistar. Teneste og utviklingsmål Sikre gode læringsmiljø som grunnlag for barn si faglege og personlege utvikling. I samarbeid med heimane arbeidar skulane kontinuerleg for gode skulemiljø som fremjar trivsel, meistring og mangfald, for gode Økonomi faglege resultat og gir elevane høve til sosial og kulturell utvikling. Sikre barnehageplass til alle som ønskjer det. Utvikle eit forpliktande og nært samarbeid mellom skulane og arbeidslivet i kommunen, med sikte på auka kunnskap, kompetanse og rekruttering. PPT - endring frå individretta til systemretta arbeid og fokus, og redusert timetal til spesialundervisning. (TAL I TUSEN) R2013 B Utgifter Inntekter Sum ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Ingen økonomiske avvik Avvik mot budsjett 2013: 1,2 mill Etaten har ei offensiv satsing på IT i skulen Gjennomføre tiltak nedfelt i kommunal IKT-plan for skulen i Ulstein Kommunal IKT-plan Infrastrukturtiltak gjennomført BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Ulstein kommune er ein ambisiøs og målretta skuleeigar Meistring og mangfald i Ulsteinskulen Eit godt og variert barnehagetilbod og med full barnehagedekning PPT er nær brukaren og einingane ORGANISASJON OG UTVIKLING God service i Ulstein kommune Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Resultat på nasjonale prøver skal minimum ligge på landsgjennomsnitt Samla gjennomsnittleg brukartilfredsheit SFO 4,5 av 6 Oppnå minimum 4,8 i score på at elevane trivst godt eller svært godt Oppnå minimum 1,1 i score på at elevane opplever å vere sjeldan eller aldri mobba Ingen dispensasjonar i høve pedagogisk personale Full barnehagedekning til alle som ynskjer plass 10% årleg reduksjon i spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skulen i komande periode Alle som vert tilvist eller oppsøkjer PPT, får starta sakshandsaminga innan to veker Lesing og rekning 5. klasse 2,2 og 2,2 av 3 Lesing og rekning 8. klasse 3,2 og 3,2 av : 2,0/ 1,9 2013: 3,1/3,2 Grunnskulepoeng 42 av 2013: 38 Score frå brukarundersøkingar SFO 2014: 4,1 Score frå elevundersøkinga (1 6, 6 er best) Score frå elevundersøkinga (1 3, 1 er best) 2013: 4,6 2013: 1,2 Antal dispensasjonar 2013: 0 Barnehagedekning i % (SSB, Kostra) 2013: 102 % Talet på årstimar - Skule - Førskule Talet på brukarar som har stått på venteliste lengre enn to veker Mål Indikator Sist målte resultat Alle søknader og skjema skal vere tilgjengeleg digitalt Oppnå 5 av 6 i snitt på medarbeidarundersøking 1. Andel skjema tilgjengeleg på nett 2. Andel digitale skjema som kan sendast elektronisk : 1. 12/ /12 Score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 4,8 Ha maks 5% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 8,10 % AKTIVERTE TILTAK Sentralt lonnsoppgjer Prisvekst 2% Innsparing Julelys Lønn kulturleiar Barn busett i andre kommuner Prosjekt Arena Ulstein inntekt før kapitalkostn Endring husleige til UEKF PMTO midlar overført til omsorg Tilsynsvakt og leigeinntekter Oppvekst og kultur ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 70

71 Teknisk etat Etaten og tenestene KOMMUNALSJEF ARNE RUNAR VIK Teknisk etat Utviklingsmål BEMANNING Årsverk Tilsette Teknisk etat har ansvar for vatn, avløp, veg, grøntanlegg, hamn og utbygging innanfor desse områda. Etaten står dessutan for byggesakshandsaming, kart- og oppmålingstenester og planlegging. Brann, feietenesta og generell kommunal beredskap ligg også innanfor etaten sitt ansvarsområde. I tillegg kan nemnast sal av bustad- og industritomter og forvaltning av Husbankens låne- og tilskotsordningar. Etaten er organisert i tre avdelingar: plan- og bygningsavdeling, drifts- og anleggsavdeling og brann/feiing. Det er viktig for teknisk etat å bidra til vidareutvikling i kommunen gjennom tilrettelegging for bustadbygging, industrietablering og sentrumsutvikling. Kvaliteten på vitale kommunale basistenester som vassforsyning og avløp skal vere god utan at gebyrnivået vert for høgt. Vegvedlikehaldet skal utførast kostnads- og arbeidseffektivt i kombinasjon mellom arbeid utført i eigenregi og kjøp av tenester. Vi skal framleis arbeide for utbygging av gang- og sykkelvegar, fortau og andre trafikktryggingstiltak. Plan- og forvaltningsoppgåvene skal løysast med vekt på god service overfor brukarane og vere korrekt, lik, effektiv og innanfor lovfastlagde fristar. Det vart våren 2014 vedteke ny brannordning, og brann- og feietenestene skal vidareutviklast i tråd med dette. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Ingen negative økonomiske avvik ift. budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,6 mill Betre prosjektstyring Ingen økonomiske overskridingar på investeringsprosjekt Talet på prosjekt med overskriding i høve til totalt ant. prosjekt 2013: 9/31 BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Oppfølging av planstrategi, med særleg Tal på planoppgåver gjennomført i høve til Ingen tal for 2013 Vi har oppdatert planverk fokus på arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplanar målsetting i planstrategien Byggeklare tomter i alle sju krinsar Antal krinsar med byggeklare tomter 6 av 7 Tilrettelegging for bustadbygging Til ei kvar tid inneha minimum 10 daa areal tilgjengeleg for konsentrert utbygging i Regulert og byggeklart areal 25 daa Ulsteinvik/Skeide Tilgjengeleg næringsareal Til ei kvar tid inneha minimum 50 daa næringsareal tilgjengeleg for utbygging Regulert næringsareal klart for utbygging 65 daa Ferdigstille minimum 1 km turstiar og løyper tilrettelagt for sommarbruk i snitt årleg Totalt antal km turstiar og løyper tilrettelagt for sommarbruk 2013: 0,7 km av 11 km totalt Teneste og utviklingsmål Hovudmål til teknisk etat er å levere tenester av god kvalitet og gi god service til innbyggarane, næringslivet, overordna mynde og andre kommunale einingar innanfor etaten sitt ansvarsområde. Inkludert i dette er å nytte digitale verktøy optimalt. Arbeide for auke i busetnad og næringsutvikling gjennom Økonomi tilrettelegging av areal og utbygging av infrastruktur. Det skal vere trygt å ferdast for alle trafikantar. Utbygging av gang- og sykkelvegar har prioritet. Folkehelseperspektivet står sentralt i all planlegging. Fysisk tilrettelegging for uteaktivitet er viktig for bulyst og friluftsliv. Kommunen skal sikre godt vatn og trygg vassforsyning til alle. Ha god beredskap mot uønska hendingar. Kompetanse halde fokus på kompetanseutvikling i eigen organisasjon. (TAL I TUSEN) R2013 B Utgifter Inntekter Sum Folkehelsetiltak Du får gode tenester ved teknisk etat God og profesjonell forvaltning Ulstein er ein miljøbevisst kommune ORGANISASJON OG UTVIKLING Ta i bruk ny teknologi i tenestene Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Opparbeiding av leikeplassar i bustadområde Tal på opparbeidde leikeareal (tal frå Ikkje målt før idrettsanlegg.no) Gjennomføre årlege ryddeaksjonar og medverke til strandryddedag (skular, grendalag og grunneigarar) Gjennomført 2013: Ja Oppnå minimum 5,5 av 6 i Score 2012: 5,1 gjennomsnittscore på VA Oppnå minimum 4,8 av 6 i Score 2012: 4,6 gjennomsnittscore på byggesak Ingen klagesaker omgjort frå fylkesmannen Talet på omgjorde vedtak ift. totale klagesaker 2013: 0 av 4 (administrativ tilråding) 2012: 1 av 8 God internkontroll ved at alle avvik er Talet på registrerte og lukka avvik - registrert i Risk Manager Byte ut 20% av alle veglys langs kommunal Andel utskifta veglys 2013: 15 av 2200 (0,7 %) veg frå halogen til led i 2015 (søknad Enova haust 2014) Etablere ladekapasitet for 10 el-bilar i Tal på etablerte ladestasjonar 2014: 0 sentrum i økonomiplanperioden Mål Indikator Sist målte resultat Teknisk etat nyttar 90% av alle tilgjengelege elektroniske skjema i brukardialogen Forbetre system og rutinar for arkivsystemet med tilknyting til ephorte. Ingen arbeidsulykker (dvs. hendingar som fører til fråvær frå arbeid) Mottekne elektroniske skjema av totalt. 2014: 13 av 30 (43%) Stikkprøvekontroll 30 skjema byggesak Tal på nye/reviderte rutinar pr. år - Tal på arbeidsulykker i arbeidstida 2013: 0 Arbeidsnærvær > 98 % Sjukefråvær i % 2013: 1,8 % Oppnå 5 av 6 i score på Score 2014: 4,7 medarbeidartilfredsheit Oppnå 5 av 6 i score på «Stoltheit over eigen Score 2014: 4,5 arbeidsplass» Alle skal ha fått tilbod om medarbeidarsamtale Talet på gjennomførte medarbeidarsamtalar 2014: 70% AKTIVERTE TILTAK Sentralt lonnsoppgjer Prisvekst 2% Innsparing Byggesaksgebyr Nødnett abonnement Pensjon brannmannskap Frå statsbudsjettet: utdanning brannmannskap Teknisk etat ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 71

72 Årshjul Organisasjonskart ULSTEIN KOMMUNE ULSTEIN KOMMUNE Politisk handsaming av budsjett/ økonomiplan Januar 15. Januar, Økonomiplan til fylket Leiarforum, presentasjon av budsjett Ferdigstilling av administrativt framlegg budsjett/ økonomiplan Februar, Årsrekneskap og Kostratal 2014 Gjennomgang av leiaravtalar og medarbeidarsamtalar Oktober Statsbudsjettet Lønnsforhandlingar Oppstart årsrapport 2015 Politisk administrativt leiarforum Einingane leverer arbeid til budsjett/ økonomiplan Månadsrapportering økonomi og sjukefråvær - eigen tidsplan Gjennomføring av brukarundersøking - eigen tidsplan Innsending til Fylkesmannen rekneskap/ årsrapport 31.mars Årsrapport 2014 Kvalitetssikring Kostratal, 15. mars til 15. april Politisk handsaming årsrekneskap og årsrapport April Leiarforum Politisk administrativt leiarforum 1. tertialrapport 2. tertialrapport Eigarskapskontroll Leiarforum Oppstart budsjett og økonomiplan Juni Side 72

73 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Økonomiske oversikter Skjema 1A Driftsbudsjettet Skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelt på etatar Rammetilskot Beregning av utgiftsbehov Skjema 2A Investeringsbudsjettet Skjema 2B Investeringsbudsjettet Vidareførte tiltak frå økonomiplan Side 73

74 Skjema 1A Driftsbudsjettet Budsjett 2015 og Økonomiplan Skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelt på etatar Budsjett 2015 og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ ETATAR Rekneskap År 2013 Bud År 2014 Bud År 2015 Bud År 2016 Bud År 2017 Bud År 2018 Rekneskap År 2013 Bud År 2014 Bud År 2015 Bud År 2016 Bud År 2017 Bud År 2018 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller idirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Sum utgifter Sum inntekter Folkevalde Sum utgifter Sum inntekter Sentraladm., kyrkje m.m Sum utgifter Sum inntekter Oppvekst og kultur Sum utgifter Sum inntekter Teknisk etat Sum utgifter Sum inntekter Helse og omsorg Sum utgifter Sum inntekter Fin. transaksjonar Sum fordelt til drift Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 74

75 Rammetilskot Budsjett 2015 og Økonomiplan Beregning av utgiftsbehov Budsjett 2015 og Økonomiplan Frie inntekter, finanspostar mm Inndeling av kommentarane her samsvarar med taldelen i budsjettet. Rammetilskot Grunnlaget for utrekning av rammetilskot er folketalet pr. 1. juli KS sin prognosemodell er lagt til grunn for anslag på rammetilskot og skatt. Talgrunnlaget er basert på regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Netto rammetilskot for Ulstein kommune er på 165,76 mill kr i BEREGNING AV UTGIFTSBEHOV - TILLEGG/TREKK I KRONER FOR ÅR 2017 (Prisnivå år 2015) (Utgiftsutjevnende tilskudd) HELE LANDET ULSTEIN Bruk av folketall Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks utgiftsutj Tillegg/fradrag i Pst. utslag Kr pr innb 1000 kr 0-1 år 0, ,9813-0,01 % år 0, ,0396 0,50 % år 0, ,2089 6,07 % år 0, ,9797-0,04 % RAMMETILSKOT Innbyggartilskot Utgiftsutjamning Saker med særskilt fordeling Inntektsgarantiordning (INGAR) Skjønn - tap endring av inntektssystemet Sum rammetilskot utan inntektsutjamning Inntekstutjamning Sum rammetilskot år 0, ,9905-0,09 % år 0, ,8647-0,61 % år 0, ,8726-0,88 % over 90 år 0, ,7549-1,13 % Basistillegg 0, ,4617 1,06 % Sone 0, ,6716-0,43 % Nabo 0, ,9188-0,11 % Landbrukskriterium 0, ,5048-0,15 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,1825 0,15 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,5253-0,04 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,5583-0,20 % Innbyggartilskot Tilskot pr innbyggar i 2015 er kr før omfordeling. Innbyggartalet som er lagt til grunn er kr pr Dødlighet 0, ,8304-0,77 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,9546-0,05 % Lavinntekt 0, ,7300-0,17 % Uføre år 0, ,6638-0,15 % Opphopningsindeks 0, ,3572-0,87 % Urbanitetskriterium 0, ,6965-0,52 % Utgiftsutjamning (justering ut frå kor kostnadskrevjande drift av kommune er) Denne delen av rammetilskotet vert rekna ut frå variablar som går på alderssamansetting, nokre sosiale kriteria, talet på psykiske utviklingshemma (PU), reisetid til sentrum m.m. Ulstein kommune sin andel i det enkelte kriteriet vert vekta opp mot landsgjennomsnittet. Ligg vi over får vi tillegg, ligg vi under gjennomsnittet får vi trekk. Det som trekker opp for Ulstein i 2015 er aldersgruppa 2 5 år og 6-15 år, innvandrar 6 til 15 og PU over 16. På dei andre kriteria ligg vi under snittet og samla sett ligg vi på gjennomsnittet med omsyn til kostnadsnøkkel. PU over 16 år 0, ,1073 0,49 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,7369-1,14 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,8190-0,53 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,8942-0,20 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,17 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 75

76 Beregning av utgiftsbehov, forts. Budsjett 2015 og Økonomiplan Beregning av utgiftsbehov, forts. Budsjett 2015 og Økonomiplan Beregning av utgiftsbehov Det vert dermed rekna ut kor mykje rimelegare/dyrare Ulstein kommune er å drifte enn gjennomsnittet av norske kommunar. Dette får vi trekk/kompensasjon for. Som det går fram av tabellen er vi 0,17393% dyrare å drifte enn gjennomsnittet. I 2014 var vi på andre sida av streken med eit trekk på 0,01%. Skjønstilskot Ein del av rammetilskotet til kommunane vert fordelt etter skjøn. Fordelinga etter skjøn må vi sjå i samanheng med fordeling etter objektive kriteria i den faste delen av inntektssystemet. Det er Møre og Romsdal fylke som fordeler skjønet. Ulstein kommune får tildelt 1,7 mill kr. Veksttilskot Veksttilskot til kommunar som har ekstraordinær høg auke i folketalet vart lagt om frå i år. Veksttilskot for 2015 vert gitt til kommunar som har ein årleg folkevekst på 1,6% eller meir dei siste tre åra, og har ei skatteinntekt på under 140% av landsgjennomsnittet i same periode. Tilskotet er på kr pr. innbyggar ut over vekstgrensa. Grunnlaget for veksttilskot var folkevekst frå til Folkevekst i vår kommune i den perioden var på 1,45%. I økonomiplanen er det ikkje lagt inn kompensasjon for folkevekst, men det er heller ikkje lagt inn auka kostnader knytt til slik vekst. Forventa folketalsendring Skatt KS sin prognosemodell for skatt er lagt til grunn i budsjettframlegget. Modellen er basert på historiske data for framskriving av skatt. Vidare er det korrigert for endringar i folketal og skatteutjamning gjennom minsteinntektskompensasjon. Budsjettert skatt for 2015 for Ulstein kommune er 246,71 mill kr. Dette utgjer 114,9% av landsgjennomsnittet. Inntektsutjamning Når Ulstein kommune ligg over landsgjennomsnittet i skatteinntekt må kommunen være med å finansiere dei kommunane som ligg under snittet. Denne fordelinga skjer gjennom inntektsutjamninga med trekk i rammetilskotet. Grunnen til at Ulstein kommune ligg så høgt i skatteinntekt i høve til landsgjennomsnittet er at auken i skatteinntekt i landet har vore lav i Held dette fram i 2015 kan kommunen få auka trekk til minsteinntektskompensasjon utan at vi har like stor auke i skatteinntektene. Avkastning og aksjeutbytte Det er lagt inn lagt inn ei forventa avkastning på plassering av langsiktig og kortsiktig likviditet på 3 mill kr. Kortsiktig likviditet vert plassert i bank hjå hovudbanken Danske bank og langsiktig midlar er til forvaltning hos Sydvestor AS. Utbytte frå Tussa Kraft AS er budsjettert med 1,1 mill kr. Inntekter frå utleige av infrastruktur til Ulstein fjernvarme AS er lagt som inntekt på dette kapitlet med 1,9 mill kr. Det er budsjettert med ein tilsvarande utgiftspost (rente og avdrag). Så lenge infrastrukturen er under utbygging vert rentekostnad tillagt byggeprosjekta og påfører ikkje utgifter til driftsbudsjettet. Vi er avhengig av å få tal på driftsøkonomien i Ulstein fjernvarme AS før vi kan budsjettere rette tal her Ulstein 1519 Volda 1534 Haram Lånegjeld, renter og avdragsutgifter Ulstein kommune si lånegjeld ved utgangen av andre tertial 2014 er på 487,555 mill kr. I økonomiplanperioden er det budsjettert med låneopptak på 10,689 mill kr Herøy (M. og R.) Hareid ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 76

77 Beregning av utgiftsbehov, forts. Beregning av utgiftsbehov, forts. Budsjett 2015 og Økonomiplan Budsjett 2015 og Økonomiplan Netto lånegjeld pr. innbyggar Pensjon Pensjonskostnad for 2014 er anslått til 26,134 mill kr. I dette beløpet ligg 2,827 mill kr. i nedbetaling (amortisering) av tidlegare premieavvik. Premieavviket er skilnaden mellom beløpet kommunen må betale til KLP og den pensjonskostnaden kommunen skal registrere i rekneskapen. Premieavviket er dermed betalt, slik at det belastar likviditeten, men ikkje ført som kostnad i kommunerekneskapen. Ved utgangen av 2013 er premieavviket 28,7 mill kr. Anslått netto auke i 2014 er 10 mill kr. brutto og 7,2 mill kr. medrekna nedbetaling. Nye premieavvik skal dekkast inn over sju år og vil føre til auka pensjonskostnad framover med om lag 1,5 mill kr. årleg. I økonomiplanperioden er del lagt inn ein auke på 1 mill kr. i 2015 og 2016 og 1,5 mill kr. i 2017 og 2018 for å dekke auke i nedbetaling av akkumulert premieavvik. Tilleggsløyving Avsetting til tilleggsløyving er kr for Det er Formannskapet som disponerer denne posten. I tillegg er det sett av kr til tildeling til lag og organisasjonar etter søknad. Levekårsutvalet administrerer den ordninga. Avdrag Ulstein kommune betalar avdrag etter minsteavdragsprinsippet. Minsteavdraget vert rekna ut etter prosentvis avskriving i høve til bokført verdi. Minsteavdrag for Ulstein kommune i 2014 er 8,33 mill kr. I 2015 er budsjetterte avdrag 10,55 mill kr. aukande til 16,5 mill kr. mot slutten av perioden. Det er lagt inn ein auke i gjeldsavdrag utover minsteavdraget på 5 mill kr. årleg frå Renter Gjennomsnittsrente for Ulstein kommune er på 2,36%. Dette er lagt til grunn i økonomiplanperioden men det er og lagt inn tiltak på rentebinding for deler av låneportefølja med 4 mill kr. årleg. I etterkant får vi vurdere om det er mest hensiktsmessig å gjere denne rentesiktinga i kommunen eller i eigedomsselskapet. Driftsfond og kapitalfond Kapitalfondet er på 0,7 mill kr. Fondet har vore nytta til forskotering av utbygging av tomtefelt og skal byggast opp igjen med tomtesalsinntekter. Driftsfondet er den på 27,3 mill kr. etter avsetning av overskot frå Av dette er minimum 4 mill kr. maksimalt 9,5 mill kr. vedteke brukt til eigenkapital i Ulstein fjernvarme AS. I økonomiplanperioden er det budsjettert med avsetning på 19,6 mill kr. Av desse midlane ligg 6,4 mill kr. i framskrivinga av økonomiplanen og kjem i tillegg til dei tala som er vist i tiltaket. Det er behov for å bygge opp eit robust driftsfond på rundt 50 mill kr. til å handtere utfordringar som kjem, til dømes knytt til utvikling i rente, finansiering av premieavvik, likviditet og utfordringar på drift. Prisvekst og lønnsvekst Det er lagt inn eit tiltak med kompensasjon for prisauke på driftspostar med 2%. Det er lagt inn 2,1 mill kr til dekning av lønnsauke for 2014 inn i 2015 budsjettet. Midlane skal dekke lokale forhandlingar i kapittel 3, 4 og 5. Resultatet av dei sentrale forhandlingane er lagt inn i framskrivinga og fordelt på den enkelte eining med 3,6 mill kr. 30 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 77

78 Skjema 2A Investeringsbudsjettet Budsjett 2015 og Økonomiplan Skjema 2B Investeringsbudsjettet Budsjett 2015 og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET Rekneskap Bud År 2013 År 2014 FINANSIERINGSBEHOV Bud År 2015 Bud Bud Bud År 2016 År 2017 År 2018 Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskotering Avdrag på lån Avsetningar Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidlar Inntekt fra sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapet Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekket/udisponert = ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET Tiltak År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Konsulenttjenester Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Nytt kyrkjebygg, forprosjekt Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Etterisolering himling Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Automatisk ringeanlegg Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Overføringer fra andre (private) Bruk av lån Geilneset kai/uteområde Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Overføringer fra andre (private) Bruk av lån Sjøsida Trinn ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 78

79 Skjema 2B Investeringsbudsjettet, forts. Budsjett 2015 og Økonomiplan Skjema 2B Investeringsbudsjettet, forts. Budsjett 2015 og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET Tiltak År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 EDB-utstyr Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Interkommunal IKT drift EDB-utstyr Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Utbygging fibernettverk EDB-utstyr Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Oppgradering tidsregistrering EDB-utstyr Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån IKT i skulen Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Uteområde UBS ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET Tiltak År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Leikeplass Hasundgot klubbhus Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Overføring fra fylket Gangveg over Bugardsmyra Overføringer til andre (private) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Flykartlegging Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Overføring fra fylket Bruk av lån Gangeveg Støylesvingen Kjøp av transportmidler Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Digitalt kartverk i køyrety Verktøy og utstyr Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Hjelmar og røykdykkarutstyr ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 79

80 Skjema 2B Investeringsbudsjettet, forts. Budsjett 2015 og Økonomiplan Vidareførte tiltak frå økonomiplan Budsjett 2015 og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN SKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET Tabellen under viser tiltak som vart vedtekne i 2014, og som har endringar i rammene frå 2014 til Endringane er vidareført i åra , slik det går fram her: Tiltak År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Marine grunnkart Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Skilting av vegar EDB-utstyr Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investeringsrekneskapen Bruk av lån Velferdsteknologi omsorg Avdrag på lån Tomtesal Tomter Hasund og Dimna krets (KST-vedtak) Utlån TILTAK ENDRING FRÅ ENDRING FRÅ ENDRING FRÅ ENDRING FRÅ 2014 TIL TIL TIL TIL 2018 Samordningsgevinst nye Holsekeren Auke i talet på born Sundgotmarka Redusert/Endring spesialundervisning førskule Flytting av PPT til Reiten Redusert drift Ulstein kompetasesenter Auka brukarbetaling SFO -halv plass Auka brukarbetaling SFO - heil plass Avvikling Varleite barnehage Redusert inspektørstilling Ulstein kompetansesenter Auka brukarinntekt, som følge av framleis Snoezelen Auka brukarbetaling Kulturskulen Oppgradering ephorte Redusert rammetimetal, skuleåret Hasund skule, ombygging grupperom Sjøsida uteområde Utviding Ulstein legesenter Bruk av lån Startlån ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 80

81 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Avdelingsvise oversikter Tenesteoversikt, utviklingsmål, nøkkeltal, aktiverte tiltak Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Økonomi og organisasjon Omsorg - Sone 1 Oppvekst Ulstein brannvesen IT-avdelinga Omsorg - Sone 2 Haddal skule Anlegg og drift Kommunikasjonsavdelinga Omsorg - Sone 3 Hasund skule Plan- og bygningsavdelinga Omsorg - Sone 4 Ulstein skule VA - Vatn og avløp Legetenesta Ulsteinvik barneskule Veg og hamn Helsestasjonstenesta Ulstein ungdomsskole PPT Ulstein kompetansesenter Sundgotmarka barnehage Kulturavdeling Kultur og idrett Kulturskulen Ulstein bibliotek Sjøborg kulturhus og kino Side 81

82 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Økonomi og organisasjon Eininga og tenestene LEIAR: VERNER LARSEN Økonomi og organisasjon Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 10,8 10,8 Tilsette Økonomi- og organisasjonsavdelinga har fagansvaret for rekneskap, lønn, økonomistyring, skatt og personalarbeid. Som stabseining har vi eit ansvar ut i avdelingane med oppfylgjingsarbeid innan økonomistyring, finansforvaltning, internkontrollar, oppfylgjing sjukefråvær, HMS med meir. I tillegg utøver vi økonomi- og personalforvaltning for Ulstein Eigedomsselskap KF og rekneskaps- og lønnsarbeidet for Ulstein Sokn. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,2 mill Det skal gå maksimalt tre virkedagar frå motteke fakturagrunnlag til ferdig fakturert Gjennomsnittleg tidsbruk Omfang ubetalte/forfalne krav 2013: 4 virkedagar BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Teneste og utviklingsmål Brukarundersøking Oppnå minimum 5,3 av 6 i gjennomsnittsscore på undersøkinga om interne tenester for økonomi og organisasjon Gjennomsnittsscore 2014: 5,2 Gjennom styrka fokus på ein god og synleg arbeidsgivarpolitikk, skal Ulstein kommune vere ein attraktiv arbeidsplass for motiverte medarbeidarar. I samarbeid med leiarane i organisasjonen, skal vi vere støtte og pådrivar for betre kvalitet i arbeidet med målstyring og rapportering. Sikre god internkontroll i eiga avdeling og i organisasjonen innanfor våre fagområde. Utvikle og drifte kommunen sitt system for internkontroll og avvikshandtering. Skape digital tilgang Kvalitetssystemet er oppdatert til ei kvar tid 99% av alle søknader på ledige stillingar skal vere elektroniske via kommunen si nettside 60% av all inngåande faktura skal vere i EHF-format Alle terminoppgåver og oppgjersblankettar skal leverast elektronisk via Altinn Gjennomføre minimum to kurs i bruk av Agresso web pr. år Alle dokument og skjema for økonomi og organisasjonsavdelinga i Kvalitetssystemet skal vere oppdatert Antal elektroniske søknader av totalt antal mottekne jobbsøknader Antal EHF-faktura av totalt antal mottekne faktura 2013: 99% 2013: 670 av K2: 754 av 3979 Talet på manuelt registrerte 2013: K2: 70 Talet på gjennomførte kurs 2014: 1 Talet på rapporterte avvik som omhandlar dette 2013: 0 Målstyring Oppnå ein svarprosent på minimum 70% på medarbeidarundersøkinga i organisasjonen Svarprosent 2014: 56% ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Alle i vår avdeling skal svare på medarbeidarundersøkinga Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» på vår avdeling Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmål om stoltheit over egen arbeidsplass Antal svar av totalt antal tilsette 2014: 80% Gjennomsnittleg score på medarbeidarundersøkinga 2014: 4,7 Score på medarbeidarundersøkinga 2014: 4,6 Maks 2,0 % sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 4,08 40 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 82

83 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT IT-avdelinga Eininga og tenestene LEIAR: GAUTE SKARSTEIN Kommunikasjonsavdelinga Eininga og tenestene LEIAR: ASBJØRG GARSHOL IT-avdelinga er ei stabsavdeling under Rådmannen. Avdelinga har ansvar for drift, utvikling og vedlikehald av nettverk, serverpark og klientar. IT-funksjonen skal levere kostnadseffektive, brukarvenlege og driftssikre system som gir tilsette arbeidsverktøy for effektive arbeidsrutinar, gode tenesteytingar overfor innbyggarane i kommunen og styring/kontroll. Kommunikasjonsavdelinga omfattar einingane Servicetorg, Postmottak, Sentralarkiv og Turistinformasjon. Avdelinga har også ei sentral rolle i samband med beredskap/kriseleiing. 1. juli 2014 vart Kommunikasjonsavdelinga tilført nye oppgåver samt 0,35 stillingsheimel som fylgje av omorganiseringa ved NAV. Servicetorget/sentralbordet har ope måndag - fredag frå kl Teneste og utviklingsmål Teneste og utviklingsmål Levere stabile og tilgjengelege IT-tenester med robust infrastruktur. Vere pådrivar for bruk av ny teknologi, til dømes velferdsteknologi og virtualiseringsplattform (Citrix og VmWare). Vere med å utvikle og drifte felles interkommunalt driftssenter (SSIKT). Sikre god informasjon og tilgjengelegheit, enten det er via web, telefon eller i direkte møte med publikum. Servicetorget skal bidra til at Ulstein kommune vert opplevd som ei profesjonell, effektiv og serviceorientert verksemd. Gjennomføre årlege brukarundersøkingar for dei ulike tenesteområda i kommunen, samt innbyggarundersøking annakvart år, jf plan. Fokus på internkontroll og personvern. Kompetanseheving. Den elektroniske og digitale kvardagen, herunder døgnopen forvaltning, inneber nye arbeidsprosessar og ny kunnskap. BEMANNING BEMANNING Utviklingsmål Årsverk 3,4 4,4 Tilsette 4 5 Utviklingsmål Årsverk 4,7 4,7 Tilsette 5 5 ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjettet Avvik mot budsjett 2013: 0 mill Investeringsdisiplin Gjennomføre alle planlagde investeringar (100 %) Andelen gjennomførte investeringar 2013: 60% BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Overordna brukartilfredsheit Oppnå 5,5 av 6,0 i gjennomsnittsscore på brukartilfredsheit Score på intern brukarundersøking - Service og responstid Svare på alle førespurnader frå hjelp@ innan 24 timar Svare på alle førespurnader frå vakttelefon innan to timar Antal svarte førespurnader innan 24 timar av totalt antal førespurnader Antal svarte førespurnader innan to timar av totalt antal førespurnader 2013: 48t Driftsstabilitet Ingen driftstans på grunn av straumbrot Talet på driftsstansar grunna straumbrot 2013: 1 ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Driftsstabilitet Teste nødstraumsaggregatet minst to gongar pr. år Talet på gjennomførte testar 2013: 4 Samhandling, forventingsavklaring og kompetanseheving Gjennomføre fire IT-kurs for superbrukarar i skulen Gjennomføre samhandlingsmøte med kvar etat to gongar årleg (totalt seks møter pr. år) 2013: 2t Talet på gjennomførte kurs 2013: 2 Talet på gjennomførte møter 2013: 1 ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,1 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Vi er tilgjengelege Svare på minst 90% anrop på sentralbordet Svarprosent 79% Gjennomsnittleg svartid 2012: 32 sek Oppnå minst 75 av 100 på Score på forbrukarrådets kommunetest 2013: 51,5 Forbrukarrådets kommunetest på Vi er serviceinnstilte servicegrad Oppnå minst 5,0 av 6,0 på tilfredsheit Score på innbyggarunder-søkinga 2013: 4,8 med kommunen sitt Servicetorg Tal på dagar med 600 unike besøk Ikkje målt før Oppnå 600 unike besøk på våre heimesider pr. vekedag Tal på unike besøk på nettsida www. 2012: ca. 300 Vi er attraktive og informative ulstein.kommune.no Oppnå minst 5,0 av 6,0 på tilfredsheit Score på innbyggarunder-søkinga 2013: 4,1 med kommunen sine nettsider ORGANISASJON OG Mål Indikator Sist målte resultat UTVIKLING Brukarinvolvering Gjennomføre 15 brukarundersøkingar pr. år, sjå plan Tal på gjennomførte undersøkingar 2013: 2 Rullering av Kommunikasjonsstrategisk K-vedtak K- vedtak Kommunikasjons-strategi plan i løpet av 2015, herunder evaluering og ny tiltaksplan «Sikker print» vert innført. I løpet av 2. Nytt 2014 Internkontroll halvår 2014/vår 2015 har alle tilsette fått elektronisk adgangskort/ identitetskort Årleg rullering av Arkivplanen Ja/Nei 2014: Ja Alle nytilsette som skal nytte ephorte får Tal på deltakarar i høve til nytilsette/ Ikkje målt før internt kurs i programvara, arkivdanning tilsetjingstidspunkt og dokumenthandtering generelt i løpet av dei to første arbeidsvekene. Kompetansebehov/ Arrangere arena for opplæring Alle nytilsette får i løpet av dei to første vekene tilbod om kurs med fokus på Personvern og lovverk knytt til den elektroniske/digitale kvardagen Tal på deltakarar i høve til nytilsette/ tilsetjingstidspunkt Ikkje målt før 42 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 83

84 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg sone 1 Eininga og tenestene LEIAR: HEIDI STRAND Omsorg sone 1 Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 33,8 33,8 Tilsette Sone 1 består av heimesjukepleia/heimehjelpsordninga, tenesta for psykisk helse og rus, koordinerande eining, ergoterapi/ hjelpemiddelformidling og omsorgsbustadar for menneske med utviklingshemming; Prost Ankers gate, Vikebakkvegen og Petterbakken 12 og 14. I tillegg koordinerer avdelinga Gerica, systemansvarlege, Omsorgslønn, BPA og deler av avlastingstilbodet i Ulstein. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,3 mill Offensiv satsing på tenesteinnovasjon Få tilskot til minst to prosjekt pr. år Antal tildelingar av totalt antal søknader 2014: 3 av 4 BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Tenestetilbodet vert opplevd trygt og forsvarleg Oppnå 5 av 6 i snitt på brukaren si heilheitsvurdering av tenestene Brukarundersøkingar - Teneste og utviklingsmål Sikre tenestetilbodet sin kvalitet og likeverdige tenestetilbod i heimetenesta med fokus på brukarorientering og særleg i arbeid med unge brukarar, rusmisbukarar, dei med psykiske helseproblem og ved demens. God samhandling og skjerpa internkontroll. Godt arbeidsmiljø og reduksjon av sjukefråværet. Demens vert oppdaga tidlegast mogleg Brukarar skal få bu i eigen heim lengst mogleg ORGANISASJON OG UTVIKLING Saman skaper vi et godt arbeidsmiljø Alle over 80 år skal få heimebesøk 80% av brukarane skal få helsehjelp i eigen bustad Talet på heimebesøk 80+ i høve til totalt antal innbyggarar 80+ Prosent av brukarar som får hjelp i heimen/ omsorgsbustad : 77 % Mål Indikator Sist målte resultat Alle tilsette skal svare på medarbeidarundersøkinga Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Antal svar av totalt antal tilsette 2014: 20 av 40 (50%) Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,2 Sjukefråvær < 8,0% Sjukefråvær i % 2013: 12 % Kompetanseutvikling Styrking av forvaltningskompetanse, særleg innan helserett. Tal på kursdeltakarar på relevante kurs 2014: 1 av 10 (10%) Vi er gode på IT-systema vi brukar Innan ein månad frå tilsetting skal alle nytilsette gjennomføre opplæring i bruk av Gerica Innan ein månad frå tilsetting skal nytilsette gjennomføre opplæring i Risk Manager Antal nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring innan ein månad Antal nytilsette som har gjennomført opplæringa innan ein månad etter tilsetting 2014: 10 av 10 (100%) 2014: 10 av 10 (100%) Vi er gode på tverrfagleg samarbeid Ansvarsgrupper og individuell plan nytte torsdagsmøtet som ledd i samordninga Tal på avvik når det gjeld samhandling Ikkje målt før Vi har god internkontroll Unngå at same type avvik skjer fleire gongar Tal på avvik av same type Ikkje målt før 44 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 84

85 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg - sone 2 Eininga og tenestene LEIAR: GUNN HOFSET Omsorg - sone 2 Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 30,4 30,4 Tilsette Sone 2 har totalt 33,5 stillingsheimlar fordelt på 70 tilsette inkl. vikarar. Arbeidstakarane arbeider ved fire ulike avdelingar; Ulstein Sanse- og aktivitetssenter, bustadar for personar med utviklingshemming; Petterbakken 4, Petterbakken 18-24, omsorgsbasane Ulshaugen og Bygdastova. Holsekerdalen Frå mars 2015 skal bustad Vikebakkvegen og Prost Ankers gate med til saman åtte psykisk utviklingshemma personar, flytte til ei avdeling ved nye Holsekerdalen. Desse flyttar med seg dei tilsette ved avdelingane. I tillegg vert det innflytting av sju bebuarar i ei avdeling for yngre med andre funksjonshemmingar. Ved det andre bygget vert det innflytting av 24 nye bebuarar i omsorgsbustadar for eldre. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,1 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Alle brukarar av helse- og omsorgstenester skal oppleve tilbodet som trygt og godt Fagkompetanse Oppnå minimum 5 av 6 i snitt på brukaren si vurdering av tenestene Minimum 70% tilsette med fagutdanning Oppnå 5.0 av 6.0 på brukarmedverknad Score frå brukarundersøkingar - Andelen tilsette med fagutdanning 2013: 61% Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga 2012: 5,6 Brukarundersøking Oppnå 5,5 av 6.0 på tryggheit Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga - Teneste og utviklingsmål Oppnå 5.0 av 6.0 i «total tilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga - Iverksetting av innovasjonsprosjektet Holsekerdalen. Levere trygge og gode tenester. Ivareta godt arbeidsmiljø og arbeidsglede. Fokus på å forhindre vald og truslar på arbeidsplassen. ORGANISASJON OG UTVIKLING Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Nedgang i avviksmeldingar på utagerande åtferd/vald/truslar Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,8 Talet på avvik i Avviksystemet - Sjukefråvær på 8% Sjukefråvær i % 2013: 11,7% Samordne nye personalgrupper og skape eit godt miljø for både tilsette og brukarar Oppnå minimum 5 av 6 på heilheitsvurdering av tenesta Opplæring i 9A Bruk av Makt og tvang til alle som arbeider med psykisk utviklingshemma Resultat frå medarbeidarundersøkingar - Antal personer som har fått opplæring siste året - Vi er gode på IT-systema vi brukar Innan ein månad skal alle nytilsette ha fått opplæring i bruk av Gerica, GRS Min arbeidsplan og Risk Manager Antal nytilsette som har gjennomført opplæring innan ein månad 2014: 10 av 10 (100%) 46 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 85

86 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg - sone 3 Eininga og tenestene LEIAR: GUNN SÆTRE Omsorg - sone 3 Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 31,7 31,7 Tilsette HI- fløya, Avdeling G, Dagaktivitetstilbod for eldre, ambulerande serviceteneste og kommunal fysioterapiteneste. HI- fløya er to bufellesskap som ligg på Alvehaugen med til saman 21 omsorgsbustader. HI- fløya sine pasientar har eit høgt omsorgsbehov med behov for hjelp heile døgnet. G-fløya er korttidsavdelinga på sjukeheimen. Der er 18 plassar, derav eit rom som er avsett til øyeblikkeleg hjelp-opphald. Vi har Dagaktivitetstilbod for eldre på Alvehaugen og på Ulshaug. Dagtilbodet på Alvehaugen er ope fem dagar i veka og gir i dag tilbod til 27 brukarar frå ein til fem dagar pr. veke. Dagtilbodet på Ulshaug er ope tre dagar i veka og gir i dag tilbod til 13 brukarar frå ein til tre dagar pr. veke. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Unngå avvik mot budsjett Avvik mot budsjett 2013: 1 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Vere ein pålitelig aktør i samhandlingskjeda Ta i mot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som treng korttidsopphald på sjukeheim Antal pasientar utan bøter av total antal pasientar Fagkompetanse Ha minimum 30% tilsette sjukepleiarar Andel sjukepleiarar 2013: 20% Tenestetilbodet vert opplevd trygt og godt God tilrettelegging for demente Oppnå gjennomsnittsscore på 5.5 av 6.0 på brukarundersøkinga Starte dagplasstilbod for heimebuande demente på Alvehaugen Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga Tal på demente som har tilbod om dagplass : - Ambulerande serviceteneste vert brukt til formidling og reparasjonar av hjelpemiddel, å køyre brukarar til dagtilbod på Ulshaug, Alvehaugen og USAS og middagsombering. Fysioterapiteneste: til pasientar på sjukeheimen og pasientar som har rett til fysioterapiteneste i eigen heim. ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,4 Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmålet om stoltheit over eigen arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,7 Sjukefråvær på 8,0 % Sjukefråvær 2013: 8 % Teneste og utviklingsmål Vi er gode på IT-systema vi brukar Innan ein månad frå tilsetting skal alle ha fått opplæring i bruk av Gerica Antal nytilsette som har gjennomført opplæring innan ein månad etter tilsetting 2014: 10 av 10 (100%) Avdeling G (korttidsavdeling) skal ta imot alle utskrivingsklare pasientar innan fastsett frist. Levere gode og verdige tenester. Fokus på å ivareta godt arbeidsmiljø og arbeidsglede. Internkontroll Innan ein månad frå tilsetting skal alle ha fått opplæring i bruk av Risk Manager Antal tilsette som har gjennomført opplæringa innan ein månad 2014: 10 av 10 (100%) 48 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 86

87 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg - sone 4 Eininga og tenestene LEIAR: GUNN HELEN HAUGE MUREN Omsorg - sone 4 Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 29,1 29,1 Tilsette Avdeling E: 16 plassar. Langtidsavdeling for mennesker med demenssjukdom/kognitiv svikt med behov skjerming. Innan demensomsorga har vi store utfordringar med omsyn til bruk av tvang og vurderingar av samtykkekompetanse, jf Pasientrettighetslova. Avdelinga har 11,96 stillingsheimlar. Avdeling F: Åtte plassar. Langtidsavdeling for mennesker med somatisk sjukdom og lettare demenssjukdom. Avdelinga har eige sanserom for pasientar, pårørande og dagplass. Avdelinga har 6,18 stillingsheimlar. Nattevaktsteam: Nattevakttenesta på sjukeheim og i heimetenestene er organisert i eit eige team med fem personar på vakt kvar natt. Avdelinga har 9,63 stillingsheimlar. Eininga administrerer også vikarbank, storkjøkken og vaskeri. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,9 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Tenestetilbodet vert opplevd trygt og godt Betre livskvalitet for menneske med demens sjukdom/kognitiv svikt Behandle alle inngåande søknader innan tidsfristen ift. lovverket Oppnå minimum 5.0 av 6.0 i snitt på brukaren si vurdering av tenestene Auke bruk av dagplass for menneske med demens/kognitiv svikt i institusjon Antal søknader med for lang sakshandsamingstid av totalt antal søknader 2014: 1 av 100 (1%) Score frå brukarundersøkinga - Antal som nyttar seg av dagplasstilbod Ikkje målt før Redusere avvik på utagerande åtferd Talet på avvik pr. år Ikkje målt før Gjennomføre pårørandeskule i lag med demensforeininga 2. kvart år Ja/Nei Ja ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Teneste og utviklingsmål Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå minimum 5,0 av 6,0 i gjennomsnittleg score Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 8,0% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 10,1 % - Styrke demensomsorga. Styrke arbeidsmiljø og redusere sjukefråværet. Ta i bruk datasystem for merking og bestilling av matvarer (AIVO) på kjøkkenet. Vi er gode på IT-systema vi brukar Fagutvikling Innan ein månad skal alle nytilsette ha fått opplæring i bruk av Gerica Innan ein månad skal alle nytilsette ha fått opplæring i bruk av Risk Manager Antal nytilsette som har gjennomført opplæringa innan ein månad Antal nytilsette som har gjennomført opplæringa innan ein månad 2014: 10 av 10 (100%) 2014: 10 av 10 (100%) Etablere demensteam innan 2015 Ja/nei Nytt Ta i bruk og få implementert AIVO i organisasjonen Ja/nei Nytt 50 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 87

88 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT NAV Eininga og tenestene LEIAR: ANNE KARIN URKE OSNES NAV Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 2,5 2,5 Tilsette 3 3 NAV Ulstein rapporterer på to område til kommunen: Sosialteneste og Økonomisk sosialhjelp. Sosialteneste er hovedsakleg lønn og driftsutgifter til kommunalt tilsette i NAV. Økonomisk sosialhjelp er bidrag og lån til vanskelegstilte. Dei kommunale tenestene som minimum inngår i NAV-kontoret er: Opplysning, råd og rettleiing, herunder økonomisk rådgjeving, økonomisk stønad, midlertidig butilbod, individuell plan og Kvalifiseringsprogrammet, jf Lov om sosiale tenester i NAV. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Unngå avvik mot budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,2 BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat 80% skal gjennomføre dialogmøte 2 innan 26 veker. 60% av alle arbeidssøkjarar skal ha kome i arbeid innan 6 mnd. etter avgang NAV. Andel gjennomførte møter 2014: 50% Andel med overgang til arbeid 2014: 61% I tillegg til den såkalla «minimumsløysinga» har NAV Ulstein hatt tenester innan rusfeltet, støttekontaktar, besøks- og avlastningsheimar samt bustønadsordninga i Husbanken. Desse tilleggstenestene er utfasa til omsorgstenestene frå juli Frå same tidspunkt vart to stillingaroverført frå NAV til Omsorg. Fleire i arbeid 45% av personar med nedsett arbeidsevne skal ha kome i arbeid innan 6 mnd. etter avgang NAV. Minimum 80% oppfølging av arbeidssøkjarar dei siste 3 mnd. Minimum 80% oppfølging av personar med nedsett arbeidsevne dei siste 6 mnd. Andel med overgang til arbeid 2014: 56% Andel arbeidssøkjarar med oppfølging 2014: 80% Andel personar med nedsett arbeidsevne med oppfølging 2014: 80% Stillingar meldt til NAV med tilvising skal være 90% Andel stillingar meldt til NAV med tilvising 2014: 100% Teneste og utviklingsmål Samspel med verksemder Andel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand frå NAV skal totalt være 80% (marknadsandel) Andel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand 2014: 12,5% Å gi alle mulegheit til å kome i arbeid. Å gi alle barn og unge mulegheit til å delta og utvikle seg. Å betre levekåra for vanskelegstilte. Service Andel «kontakt brukar» innan 48 timar skal være 80%. Sikre at 8 personar i målgruppa får tilbod om Kvalifiseringsprogrammet Sikre gode bustader for vanskelegstilte: Andel «kontakt brukar» innan 48 timar 2014: 79% Talet på personar i målgruppa med tilbod Talet på møter 2014: :Kvar mnd Betre levekår for vanskelegstilte og auke kunnskap om levekår og sosiale utfordringar i kommunen 12 møter i året med UEKF Informere kommunalsjef gjennom rapportering om utviklingstrekk. Talet på rapporteringar Tertial Gjennomføre samarbeidsmøter med det øvrige hjelpeapparatet i kommunen: Flyktningeteneste, Ulstein Kompetansesenter, barnevern, rus- og psykiatriteneste og torsdagsmøter Talet på møter - Arbeid først Høg yrkesdeltaking, lav arbeidsløyse (under 2,5%) Arbeidsløyse i % 2013: 1,7 Lavt sjukefråvær (under 5%) Sjukefråvær i % 2013: 4,4 Aktive brukarar Løysingsdyktig organisasjon Auke bruk av nettbaserte tenester til minimum 80% Alle tilsette skal delta på obligatoriske opplæringsløp: Arbeidsmarkeds-plattforma og veiledningsplatt-forma samt tilbod kurs Fylkesmannen Andel bruk av nettbaserte tenester 2014: 75% Deltaking på opplæring - ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Alle tilsette skal svare på medarbeidarundersøking svarprosent 2012: 63 % Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 4,5 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Oppnå 4,5 av 6,0 på spørsmål om stoltheit over egen arbeidsplass Gjennomsnittleg score på medarbeidarundersøkinga 2012: 4,3 Score på medarbeidarundersøkinga 2012: 4,2 Maks 1% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2012: 1,2 % 52 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 88

89 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Legetenesta Eininga og tenestene LEIAR: INGER LISE KALDHOL Legetenesta Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 0,8 0,8 Tilsette 2 2 Årsverk under dette området er kommuneoverlege og stedfortredar for kommuneoverlegen/ smittevernlegen. Arbeidsoppgåvene er samfunnsretta med førebyggande arbeid som til dømes miljøretta helsevern og smittevern. Kommuneoverlegen skal vere medisinskfagleg rådgjevar for kommunen og arbeide på tvers av etatane/organisasjonen. Den største daglege aktiviteten vert utført av fastlegane og fysioterapeutane som er knytt til kommunen gjennom driftsavtalar. Kommunen har i dag ni fastlegeheimlar i bruk. Kommunen har 5,5 driftsavtalar med fysioterapeutar fordelt på seks fysioterapeutar; fire ved Ulstein fysikalske, ein på Alvehaugen og ein på Ulshaugen. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,5 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Kapasitet i fastlegeordninga Ha minimum to opne lister pr. år Talet på opne lister med ledig kapasitet 2013: 0-1 Førebyggande arbeid Ha 12 samarbeidsmøter med folkehelsekoordinator og frisklivssentral per år Talet på møter pr. år 2013: 12 Delta på minimum eitt rektormøte pr. år Talet på møter med deltaking 2013: 0 Delta på minimum eitt barnehagestyrarmøte pr. år Talet på møter med deltaking 2013: 0 Delta på minimum 1 møte med teknisk etat pr. år Talet på møter med deltaking 2013: 0 Teneste og utviklingsmål Miljøretta helsevern Utarbeide rutinar for gjennomføring av tilsyn etter miljøretta helsevern innan 2014 Ferdigstilling - Ei fagleg god fastlegeteneste for innbyggarane: Tilgang til fastlege for alle og godt tverrfagleg samarbeid med resten av helse- og omsorgstenesta. God kvalitet og kort ventetid i fysioterapiordninga. Få på plass dei lovpålagde planane og oppgåvene innan samfunnsmedisin (smittevernplan, beredskapsplan for helse, miljøretta helsevern og folkehelseoversikt). Tilsyn Folkehelse Beredskapsplan ORGANISASJON OG UTVIKLING Gjennomføre fire tilsyn pr. år innan miljøretta helsevern 12% av innbyggarane skal ta influensavaksine Revidere beredskapsplanen for helse- og sosial Talet på tilsyn pr. år. 2013: 2 Andelen av innbyggarar som har teke vaksine 2013: 8% Ja/nei - Mål Indikator Sist målte resultat Gjennomføre åtte møter med fastlegane pr. år Talet på møter 2013: 8 Styrka samarbeid Gjennomføre to møter med samarbeidsutvalet (fastlegar-kommune) pr. år Gjennomføre to møter med fysioterapeutane pr. år Gjennomføre eitt møte mellom fysioterapeutar og legar pr. år Talet på møter 2013: 1 Talet på møter 2013: 2 Talet møter 2013: 1 54 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 89

90 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Helsestasjonstenesta Eininga og tenestene LEIAR: KRISTIN MELI Helsestasjonstenesta Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 7,6 8,6 Tilsette ,1 helsesøsterstillingar, herav 1,4 øyremerka til: 60% asylhelsesøster 40% flyktninghelsesøster 20% til forsterka helsestasjon; rustesting og tverrfagleg/tverretatleg oppfølging av gravide rusmisbrukarar/ rusmisbrukande småbarnsforeldre 20% til helsestasjon for ungdom Helsestasjonen har 30% legestilling Det vil sei at vi i dag har 3,7 stillingar til 100 fødslar pr. år, arbeid med smittevern og oppfylgjing av 800 barneskuleelevar, 350 ungdomsskuleelevar og 600 elevar i vidaregåande skule. Pr. oktober 2014 har 37% nyfødde barn i Ulstein kommune foreldre der ein eller begge ikkje er etnisk norsk. Dette gir både helsestasjonen og andre avdelingar i Ulstein kommune fleire utfordringar med språk. Ulstein kommune er vertskommune for den interkommunale jordmortenesta i Sande, Herøy, Hareid og Ulstein. Ulstein kommune har 60% stilling som kommunejordmor. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,1 mill Søke midlar til å utvide drifta Søke på prosjektmidlar til skulehelseteneste, 2015, slik at det er 100% stilling på Ulstein vidaregåande skule Stilling til stades på Ulstein vidaregåande skule 2013: 20 % BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Optimal oppslutning om helsestasjonen God tilgjengelegheit, lett å nå helsestasjonen Samarbeid mellom helsesøster, jordmor og helsestasjonslegar Gjennomføre heimebesøk til alle nyfødde Gjennomføre 6-vekers kontroll med alle barn innan 8. leveveke. Gjennomføre 2-års kontroll med alle barn Betre informasjon om helsestasjon på nettsider og gjennom brosjyrar Fokus på «Tidlig Inn», avdekking av vald, rus og psykiske problem blant gravide/ småbarnsforeldre Andel nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst (SSB Kostra) Andel gjennomførte 6 vekers kontrollar i høve til talet på nyfødde (SSB Kostra) Andel gjennomførte 2-års kontrollar i høve til talet på nyfødde (SSB Kostra) 2013: 102 % 2013: 94 % 2013: 86 % Score på brukarundersøkinga 2013: 5,1 av 6,0 Talet på avdekte saker med tverrfagleg samarbeid - Forsterka helsestasjon Tilby rustesting til gravide og småbarnsforeldre med behov for å bli rusfri Talet på rustestingar pr. år 2013: Teneste og utviklingsmål 100% oppslutning om helsestasjonen av aktuelle brukergrupper. Likeverdig helsestasjons-/ skulehelsetilbod til alle barn i kommunen. Ha spesiell fokus på avdekke/førebygge vald, psykisk sjukdom og rus hos gravide og småbarnsforeldre. Kome tidleg inn å tilby hjelp/tiltak til foreldre som har behov for å styrke foreldrefunksjonen. Alle barn får individuelt tilpassa skulehelseteneste Optimal vaksinasjonsdekning Utvikle eit godt tilbod til overvektige barn/ungdom ORGANISASJON OG UTVIKLING Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Nok ressursar til skulehelseteneste ift. nasjonale normeringar Alle barn i Ulstein vert vaksinert i samsvar med det nasjonale vaksinasjonsprogrammet Oppnå fleire normalvektige i 3. og 7. klasse, gjennom mellom anna prosjektet «Leik og Latter» Ressursar i Ulstein ift. Nasjonal normering 2013: Vaksinasjonsdekning i % 2013: 95% Talet på barn med BMI meir enn 30 - Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 5,5 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Oppnå 5,5 av 6,0 på spørsmål om stoltheit over eigen arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,9 2012; 5,1 56 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 90

91 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Haddal skule Eininga og tenestene LEIAR: KJELL RUNDE Haddal skule Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 11,23 11,23 Tilsette Haddal skule omfattar skulekrinsane Eiksund, Haddal og Garnes. Skuleåret 2013/2014 har skulen 66 elevar. Skulen jobbar for eit godt og inkluderande læringsmiljø der elevane får utvikle sine evner på best mogleg måte, og slik utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å meistre liva sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,2 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Elevtalet på Haddal skule ser ut til å halde seg noko lunde stabilt rundt 70 eit par år framover, for så å falle litt. Elevtala er usikre då det kan verte tilflytting, nytt bustadfelt er snart klart. Netto rammer ser ut til å vere ok, men det kan kome til innflyttarar frå andre land som treng tolk eller to-språkleg assistent. Skape gode resultat i basisfaga På nasjonale prøver ligge på landsgjennomsnittet i lesing 5. steg På nasjonale prøver ligge på landsgjennomsnittet i engelsk 5. steg På nasjonale prøver ligge på landsgjennomsnittet i lesing 5. steg Landsgjennomsnittet lesing, 5. steg i nasjonale prøver Landsgjennomsnittet engelsk, 5. steg i nasjonale prøver Landsgjennomsnittet rekning, 5. steg i nasjonale prøver For lavt elevtal- sjå kommune-resultat For lavt elevtal- sjå kommune-resultat For lavt elevtal- sjå kommune-resultat Teneste og utviklingsmål Fokus på klasseleiing. Utvikle eit positivt skulemiljø. Betre faglege resultat. Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø ORGANISASJON OG UTVIKLING 90% av elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene 90% av elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd 100% av elevane trivst svært godt eller godt på steget 100% Elevar vert aldri eller sjeldan mobba på 5.-7.steget Resultat frå elevundersøkinga 2014: 90% Resultat frå elevundersøkinga 2014: 90% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 100% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 100% Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 5,6 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmålet om stoltheit over eigne arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 5 5% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 7,5% 58 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 91

92 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Hasund skule Eininga og tenestene LEIAR: BJØRN DAHL Hasund skule Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 24,2 24,2 Tilsette Hasund skule er ein av fem grunnskular i Ulstein kommune. Skulen har 195 elevar på årsstega klasse. Desse er komande skuleår ( ) organisert i ti klassar. To av klassane har eit elevtal komande skuleår opp mot delingsgrensa på 28. Skulen tilbyr også SFO med mellom born. Skulen har 18 lærarar, fordelt på ulik stillingsstorleik, i tillegg kjem rektor og undervisningsinspektør. I skule og SFO er det tilsett åtte assistentar + ein lærling (kan variere). Skulen har sekretærfunksjon i 45% stilling. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,2 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat På nasjonale prøver, oppnå landsgjennomsnittet eller betre i lesing 5. steg Meistringsnivå i lesing, 5. steg i nasjonale prøver 2014: 2,2 Skape gode resultat i basisfaga På nasjonale prøver, oppnå landsgjennomsnittet eller betre i engelsk 5. steg Meistringsnivå i engelsk, 5. steg i nasjonale prøver 2014: 2,1 Teneste og utviklingsmål På nasjonale prøver, oppnå landsgjennomsnittet eller betre i rekning 5. steg. Meistringsnivå i rekning, 5. steg i nasjonale prøver 2014: 2,0 Fokus på fagleg utvikling. Skulen legg vekt på å halde fokus på den faglege utviklinga til elevane. Positivt skulemiljø. Det vert arbeidt målmedvite for å førebygge og forbetre elevmiljøet. Skulen har gode resultat på elevundersøkinga med omsyn til mobbing og trivsel. Arbeide for eit godt arbeidsmiljø. Hasund skule arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerheit og har plan for HMS med tilhøyrande årshjul for dette arbeidet. Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø ORGANISASJON OG UTVIKLING 90% av elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene 90% av elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd 100% av elevane trivst svært godt eller godt 100% av elevane vert aldri eller sjeldan mobba Resultat frå elevundersøkinga for 6. og 7. steg Resultat frå elevundersøkinga for 6. og 7. steg Resultat frå elevundersøkinga for 6. og 7. steg Resultat frå elevundersøkinga for 6. og 7. steg 2014: 85% 2014: 87% 2014: 100% 2014: 95% Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 4,6 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 4,5 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,2 av 6,0 på spørsmålet om stoltheit over eigne arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 4,9 5% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 7,27% Skape ei god SFO ordning for brukarane Alle born skal trivast godt i SFO Resultat frå foreldrekartlegginga 2014: 5 av 6 Sikre ein god dialog mellom SFO og føresette Resultat frå foreldrekartlegging 2014: 5 av 6 60 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 92

93 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein skule Eininga og tenestene LEIAR: BERIT BRUNVOLD Ulstein skule Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 13,2 13,2 Tilsette Ulstein skule omfattar krinsane Skeide, Ulstein og Flø. Skuleåret har skulen 109 elevar og 19 tilsette samla ved skulen og SFO. Vår teneste skal gi eit godt og inkluderande læringsmiljø som bidrar til positiv læring og utvikling for den enkelte elev og skal samtidig sikre eleven ein skulekvardag som fremjer helse og trivsel. Vi ynskjer at alle elevane våre skal ha ein meiningsfull kvardag, uansett føresetnader. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,1 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Nasjonale prøver, oppnå resultat på landsgjennomsnittet eller betre i lesing 5. steg Meistringsnivå 1-3 (kommunalt resultat pga elevtal) Kommuneresultat 2013: 2,0 av 2,0 Teneste og utviklingsmål Skape gode resultat i basisfaga Nasjonale prøver, oppnå resultat på landsgjennomsnittet eller betre i engelsk 5. steg Meistringsnivå 1-3 (kommunalt resultat pga elevtal) Kommuneresultat 2013: 1,9 av 2,0 Fagleg utvikling og betre læringsresultat. Ulstein skule skal jobbe og satse på læringsmiljøet, med fokus på å auke alle elevane sin motivasjon og innsats. Positivt skulemiljø, Saman om meistring og mangfald. Ulstein skule skal gi elevane ei trygg ramme for sosial vekst og modning. Godt arbeidsmiljø. Vi skal fremme arbeidslyst og trivsel på Ulstein skule gjennom mellom anna å ha fokus på open og god dialog, med takhøgde for å ta opp problem og ein konstruktiv tilbakemeldingskultur. Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø SFO Nasjonale prøver, oppnå resultat på landsgjennomsnittet eller betre i rekning 5. steg 90% av elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene 90% av elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd. 100% av elevane trivst svært godt eller godt 100% elevar vert aldri eller sjeldan mobba Oppnå 5,0 av 6,0 på «trivsel til barnet» i SFO Oppnå 4,5 av 6,0 på samarbeid mellom SFO og heimen Meistringsnivå 1-3 (kommunalt resultat pga elevtal) Kommuneresultat 2013: 1,9 av 2,0 Resultat frå elevundersøkinga 2013: 86% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 83,4% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 98,4% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 93,4% Gjennomsnittleg score frå brukarundersøking Gjennomsnittleg score frå brukarundersøking 2014: 4,7 2014: 3,9 ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 5,3 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,9 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,7 av 6,0 på spørsmålet om stoltheit over eigne arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 5,2 5 % sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 7,5% 62 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 93

94 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulsteinvik barneskule Eininga og tenestene LEIAR: VEGARD SÆTER GURSKEVIK Ulsteinvik barneskule Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 51,3 51,3 Tilsette Ulsteinvik barneskule er skule for sentrumskrinsen Ulsteinvik. Skuleåret har skulen om lag 450 elevar i alderen 6-12 år og 69 tilsette. Skulen har rektor, to undervisningsinspektørar, SFO-leiar og kontoransvarleg. Skulen har 19 klasser med fleire parallellar på alle årsstega. I tillegg har skulen ei klasse med særskild norskopplæring (SNO) for elevar med asyl-, flyktning- eller arbeidsinnvandringsbakgrunn. Skulen har eige heilårsope SFO-tilbod med om lag 100 påmelde born. I SFO-tilbodet gir vi også gratis leksehjelp til elevane i klasse. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,6 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat På nasjonale prøver, oppnå landsgjennomsnittet eller betre i lesing 5. steg Meistringsnivå i lesing, 5. steg i nasjonale prøver 2013: 1,9 Skape gode resultat i basisfaga På nasjonale prøver, oppnå landsgjennomsnittet eller betre i engelsk 5. steg Meistringsnivå i engelsk, 5. steg i nasjonale prøver 2013: 1,9 Teneste og utviklingsmål Faglege utvikling. Ulsteinvik barneskule arbeider målretta for å auke elevane sitt læringsutbytte. Dette inneber god tilpassa opplæring for alle elevar. Godt skulemiljø. God relasjonell klasseleiing sikrar elevane eit godt og trygt skulemiljø. Skulen har, og vil framleis arbeide hardt for at lærarane får auka kompetanse på dette feltet og at elevane opplever dei vaksne på skulen som gode støttespelarar i sitt læringsarbeid. Godt arbeidsmiljø. Ulsteinvik barneskule skal vere ein god og trygg arbeidsplass. Arbeidsmiljøet skal fremje helse, miljø og trivsel. Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø SFO ORGANISASJON OG UTVIKLING På nasjonale prøver, oppnå landsgjennomsnittet eller betre i rekning 5. steg 90% av elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene 90% av elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd. 100 % av elevane trivst svært godt eller godt 100 % av elevane vert aldri eller sjeldan mobba Trivsel for barnet ditt. Oppnå 5,0 eller betre av 6,0. Samarbeid mellom heim/sfo. Oppnå 5,0 eller betre av 6,0. Meistringsnivå i rekning, 5. steg i nasjonale prøver 2013: 2,0 Resultat frå elevundersøkinga 2013: 94,1% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 94,7% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 96,6% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 93,9% Resultat frå brukarundersøking - Resultat frå brukarundersøking - Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå minst 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 5,1 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmålet om stoltheit over eigne arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 5,1 Maks 5 % sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 7,1% 64 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 94

95 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein ungdomsskule Eininga og tenestene LEIAR: JOSTEIN VARTDAL Ulstein ungdomsskule Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 41,4 41,4 Tilsette Ulstein ungdomsskule ligg i sentrum av Ulsteinvik. Skulen har i dag 362 elevar i alderen år fordelt på fire klassar på 8. steg, fem klassar på kvart av 9. og 10. steg. Vi har særskild norskopplæring for elevar med asyl-, flyktning- eller arbeidsinnvandringsbakgrunn. Skulen har rektor, to inspektørar, rådgjevar, sosiallærar i 21,5%, kontorfullmektig i 80% og bibliotekar i 50%. Skulen har 38 lærarar og fire fagarbeidarar. Elevane får leksehjelp fire dagar i veka. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,6 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat På nasjonale prøver, oppnå minimum landsgjennomsnittet i lesing på 8. steg 9. steg: Auke med 0,3 frå 8. året før Gjennomsnitt i lesing, 8. og 9. steg i nasjonale prøver 2013: UUS 3,1 2013: Nasj. 3,1 2013: Auke :0,2 Teneste og utviklingsmål Skape gode resultat i basisfaga På nasjonale prøver, oppnå minimum landsgjennomsnittet i rekning på 8. steg 9. steg: Auke med 0,2 frå 8. året før Gjennomsnitt i rekning, 8. og 9. steg i nasjonale prøver 2013: UUS 3,2 2013: Nasj. 3,1 2013: Auke :0,2 Positivt skulemiljø. Skulen har plan for positivt skulemiljø. Planen inneheld mange tiltak som skulen forpliktar seg på å bruke i arbeidet med eit godt skulemiljø. Arbeidet med MOT er med å betre skulemiljøet. Klasseleiing. God relasjonell klasseleiing sikrar elevane eit godt og trygt skulemiljø. Skulen har, og vil framleis arbeide hardt for at lærarane får auka kompetanse på dette feltet og at elevane opplever dei vaksne på skulen som gode støttespelarar i sitt læringsarbeid. Faglege resultat. Ulstein ungdomsskule ynskjer å oppnå gode resultat ved å gi elevane framovermeldingar i fag, sosial kompetanse og i orden og åtferd. Målet er auka læringsutbytte for elevane. Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø Godt samarbeid med lokale bedrifter På nasjonale prøver, oppnå minimum landsgjennomsnittet i engelsk på 8. steg Oppnå minimum nasjonalt nivå/ fylkesnivå på grunnskulepoeng 90% av elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene 90% av elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd. 100% av elevane trivst svært godt eller godt 100% elevar vert aldri eller sjeldan mobba Gjennomføre fem arrangement for å styrke samarbeid mellom elev og lokale bedrifter Gjennomsnitt i engelsk, 8. steg i nasjonale prøver Resultat grunnskulepoeng (10-60, 60 er best)land 40,4/fylke 40,4 2013: UUS 2,9 2013: Nasj. 3,0 2014: 40,3 Resultat frå elevundersøkinga 2013: 75,97% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 59,79% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 90,4% Resultat frå elevundersøkinga 2013: 95,54% Talet på gjennomførte arrangement 2013: 5 ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Oppnå 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 4,8 Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmålet om stoltheit over eigen arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 5,0 Under 5% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 8,2% 66 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 95

96 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT PPT Eininga og tenestene LEIAR: INGRID EVEBØ HAUG PPT Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 8 8 Tilsette Ulstein og Hareid PPT er lokalisert på Blåhuset i Ulsteinvik. PP-tenesta har samarbeid med 14 barnehagar og 12 skular. Ulstein vidaregåande skule kjøper tenester (50% stilling) hjå PPT. PPT samarbeider med barn, elevar, foreldre, barnehagar, skular, opplæringsbedrifter og andre kommunale hjelpetenester for å sikre at barn, ungdom og vaksne får eit heilhetleg opplæringstilbod. PPT kan gi råd og rettleiing til både foreldre, barnehagar og skular om kva som kan være nyttige tiltak etter opplæringslova. PPT er kommunen sin sakkyndige instans og kan gi råd og rettleiing om at det vert iverksett eit tiltak som vert kalla spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat Økonomisk resultat Unngå avvik mot budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,3 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Klientsaker Behandle alle nye klientsaker Talet på klientsaker 2013: 512 Systemsaker Auke talet på systemsaker til 30 Talet på systemsaker 2013: 9 Sakshandsamingstid nye klientsaker 60 dagar Talet på dagar/månader med sakshandsaming - Ventetid Redusere/ Unngå ventetid på alle saker Antal månader ventetid 2013: 5-6 mnd Teneste og utviklingsmål Redusere ventelistene ORGANISASJON OG UTVIKLING Redusere talet på brukarar som står på venteliste i løpet av eitt år til maks. ti brukarar Talet på brukarar som står på venteliste 2013: 25 Mål Indikator Sist målte resultat Vere tilgjengelege i skule og barnehage og bidra til heilheit og samanheng i pedagogisk arbeid. Bidra til tidleg innsats i barnehage og skule, med større fokus på systemarbeid. Arbeide førebyggande. Vere ei fagleg kompetent teneste. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Minimum score 5,0 på medarbeidartilfredsheit (karakter 1-6, 6 best) Minimum score 5,0 på stoltheit over eigen arbeidsplass Medarbeidartilfredsheit 2012: 4,8 Stoltheit over eigen arbeidsplass 2012: 4,9 Maks. 5 % sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 8,3% Organisasjonsutvikling Gjennomføre prosjektarbeid i team minimum to timar i veka Antal timar med prosjektarbeid 2013: 2 t/v 68 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 96

97 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein kompetansesenter Eininga og tenestene LEIAR: BJØRNAR URKE Ulstein kompetansesenter Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 13,5 13,5 Tilsette Ulstein kompetansesenter (UKS) er organisert som ein skule, med rektor som einingsleiar. Skulen har desse tenestene: Norsk med samfunnsfag for innvandrarar, Spesialpedagogiske hjelpetiltak førskule, Grunnskule og spesialundervisning for vaksne, Kommunal logopedteneste, Snoezelen sansesenter. Flyktningtenesta i Ulstein har tilhald i same lokala som UKS. Dette ser vi som ei føremun, på grunn av det tette samarbeidet mellom norskopplæring og introduksjonsprogram for flyktningar. UKS har integrert kollegarettleiing og skuleutviklingsprosjekt og deltek i styringa av fylkesnettverket for vaksenopplæring. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Gjennomføre norskkurs for arbeidsinnvandrarar Inntekt Snoezelen Halde budsjett, handlingsrom innanfor budsjettramma. Ha minimum 12 betalande elevar pr. kveldskurs Auka sal av Snoezelentimar Avvik mot budsjett Minimum i inntekt frå betalingselevar Auka inntekt i samsvar med økonomiplantiltak, pr. år 2013: 0,5 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat - - Gjennomføre kveldskurs på alle lovpålagte nivå, A1, A2, B1 og B2, til saman ti kurs på 40 timar Tal på gjennomførte kurs 7 kurs hittil i 2014, 3 kurs planlagde for hausten Teneste og utviklingsmål Skape god integrering gjennom kompetanse 80% av deltakarane med plikt til å ta avsluttande prøve, skal bestå Norskprøve 2 innan treårsfristen Prosent av deltakarane med frist dette året - Systematisk skuleutvikling Kompetanseheving gjennom fylkesnettverket Vurdering for læring Norsk -Vidareutvikle den kommunale vaksenopplæringa i norsk i samsvar med gjeldande lover og aukande elevgruppe. GVO - etablere grunnskuleklasse for vaksne frå skuleåret 2015/16. Logopedi - utvikle den kommunale logopedtenesta i samsvar med behova hos barn, vaksne og rehabiliteringsteneste. Døropnar for vidareutvikling ORGANISASJON OG UTVIKLING 70% av deltakarane med plikt til å ta prøve i 50 timar samfunnsfag, skal bestå prøva innan treårsfristen Vaksne elevar med enkeltvedtak etter 4A-2 i opplæringslova, skal sikrast opplæring i høve til sine føresetnader. Utvikle den kommunale logopedtenesta i høve til oppgåvene i førskule, skule, vaksne og rehabilitering Prosent av deltakarane med frist dette året Evaluering av opplæringa gjennom vurdering og eigenvurdering, og rapportering av konkret framgang Kapasitet, tal på brukarar 69 brukarar i 2013 Mål Indikator Sist målte resultat - - Oppnå min. 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 4,7 Oppnå min score 5,0 av 6,0 på spørsmål om stoltheit over eigen arbeidsplass Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2014: 5,2 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Under 2% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 4,32% Etablere grunnskuleklasse for vaksne innan 2016 Etablere rådgiving i høve utdanning og arbeid Ja/nei - 70 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 97

98 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Flyktning og innvandrarar Eininga og tenestene LEIAR: GRY NORDAL Flyktning og innvandrarar Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 3,7 3,7 Tilsette 5 5 Flyktningkontoret er samlokalisert med Ulstein Kompetansesenter på Reiten. Det har vist seg å være svært tenleg å vere samlokalisert med norskundervisninga, då dette gir flyktningtenesta nærleik til flyktningane på dagtid og samarbeid med lærarane i samband med Introduksjonsprogrammet. Flyktningtenesta og norskavdelinga har fått prosjektmidlar frå IMDI med tanke på auka fokus på arbeidsretting av norskundervisninga. Bemanning: Flyktningkonsulent 100% Programrådgjevar/Miljøterapeut 100% Programrådgjevar 60% Miljøterapeut 70% Helsesøster 40% ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Ingen negative økonomiske avvik ift. budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,6 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Busette flyktningar Busette 20 flyktningar pr. år Tal busette flyktningar 2012: 21 Familiesameining av flyktningar Kompetanseheving Arbeidsretting Gjennomføre seks familiesameiningar pr år Sørgje for god kunnskapsutveksling mellom etatane minimum to gongar pr. år Delta på minimum eit kurs pr. år i regi av departementet Oppfølging språkpraksis/arbeidspraksis 4 gongar pr. år Talet på familiesameiningar 2012: 2 Talet på gjennomførte møter - Talet på gjennomførte kurs - Talet på oppfølgjingar 2012:4 Undervisning i arbeidslivskunnskap 45 veker i året Talet på undervisningsveker 2012:45 Teneste og utviklingsmål Praktisk norskopplæring 45 veker i året Talet på opplæringsveker 2012:38 Yrkesretta norsk for deltakarar med mål om å kome i arbeid 45 veker i året Talet på yrkesretta undervisningsveker 2012:38 Arbeide aktivt om busetting/ integrering og ha som mål å knyte alle flyktningar til ein eller fleire fritids-/ kulturaktivitetar innan seks månader etter busetting. Få 70% av alle flyktningar ut i jobb eller utdanning etter fullført Introduksjonsprogram. Heve kompetansenivået for flyktningarbeidet i alle etatar. Skuleretting ORGANISASJON OG UTVIKLING 70 % av deltakarane skal over i jobb/ skule etter endt Introduksjonsprogram Undervisning i grunnskulefag 45 veker pr. år Andel deltakarar som kjem over i jobb/ skule 2012:38 Talet på undervisningsveker 2012:38 Tilby leksehjelp 45 veker pr. år Talet på veker med leksehjelp 2012:38 Mål Indikator Sist målte resultat Integrering Alle flyktningar skal få delta i ein eller fleire fritidsakt innan 6 mnd. etter busetting Andel flyktningar som deltek på fritidsaktiviteter etter busetting - 72 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 98

99 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Sundgotmarka barnehage Eininga og tenestene LEIAR: NORA WINGSTERNES Sundgotmarka barnehage Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 20,7 20,7 Tilsette Sundgotmarka barnehage ligg i Hasund og Dimna krins, på Sundgot. Barnehageåret har barnehagen 69 barn og 21 tilsette fordelt på to hus. Vi har åtte pedagogiske leiarar, dei øvrige er assistentar og fagarbeidarar. Vi har styrar i 100% og ein styrarassistent i 60% stilling. Barnehagen skal i samarbeid med heimen ivareta barna sine behov for omsorg og leik, fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett, handlingsrom innanfor budsjettramma. Avvik mot budsjett 2013: 0,2 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Leiing i grupper Ha minimum to foreldresamtalar årleg Talet på foreldresamtalar 2013: 2 Evaluering på nær- og ansvarsgrupper (enkeltbarn) 2 pr. år Talet på evalueringar 2013: 4/2 Teneste og utviklingsmål Likestilte tenester Tema likestilling på personalmøter 4 pr. år Talet på møter med tema likestilling 2013: 2 Tema likestilling på foreldremøter 2 pr. år Talet på møter med tema likestilling 2013: 1 Leiing i grupper. Barnehagen har jobba med dette på pedagogisk leiar-nivå dei to siste åra. Barnehagen har store grupper, og mange barn som treng særskilt tilrettelegging. Det er difor viktig å jobbe med rammene våre, slik at alle barn får eit godt læringsutbytte. Prosjekt saman med PPT. Barnehagen skal vere med på eit prosjekt PPT har starta opp i haust som går på systemforbetring for dei utfordrande barna. Redusert sjukefråvær. I januar 2014 starta vi eit samarbeid med NAV om sjukefråværsoppfylgjing. Målet er kome under 10% sjukefråvær i løpet av Førebygging Arbeidsmiljø Godt heim-barnehagesamarbeid Tema på styrarsamling med private barnehagar 4 pr. år Prosjekt med PPT, handtering og førebygge utfordrande arbeid - åtte dagar i 2014 Kvalitetssatsing på barnehageområdet: utviklingsarbeid på planleggingsdagar og styrarsamling 5 dagar pr. år Nærværsarbeid ifh til sjukefråvær på ped.leiarmøter 11 pr. år Få til rammer for ped.leiarmøter i arbeidstida 11 pr. år 2013: 0 Talet på dagar brukt til prosjekt 2013: 2 5 dagar pr. år 2013: 5 Talet på møter med nærværsarbeid ift. sjukefåvær 2013: 6 Talet på ped.leiar- møter i arbeidstida 2013: 0 Ha to foreldremøter pr. år Talet på møter 2013: 1 Ha to møter med foreldreutvalet pr. år Talet på møter 2013: 2 ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå 5,0 av 6,0 på total medarbeidartilfredsheit Oppnå 5,0 av 6,0 på spørsmål om Stoltheit over eigen arbeidsplass Score på medarbeidarundersøkinga 2012: 4,6 Score på medarbeidarundersøkinga 4,9 Sjukefråvær < 5% Sjukefråvær i % 2012: 8,4 % 74 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 99

100 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Kulturavdeling: Kultur og idrett Eininga og tenestene LEIAR: LEIF RINGSTAD Kulturavdeling: Kultur og idrett Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 5,6 5,6 Tilsette 8 8 Kulturkontoret si hovudoppgåve er generelt kulturarbeid og tilrettelegging for det lokale kulturlivet, med vekt på barne- og ungdomsaktivitet. Dette inneber mellom anna: handsaming av søknader om kulturmidlar, spelemidlar, utleige av hallar og andre bygningar, tildeling av treningstider, kulturtilbod i skulen (kulturnista), konsertar og teaterarrangement, ungdomsarrangement, kulturminnevern, stimulere frivillig arbeid (Frivilligsentralen). Kulturkontoret driftar også Sjøborg kulturhus og kino som er ein viktig del av kulturtilbodet i Ulstein, med til saman over besøkande i året. Sjøborg kulturhus skal vere eit kulturhus for alle, med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, med både lokale, nasjonale og internasjonale artistar. Kulturhuset skal vere ein viktig arena for det lokale kulturliv. Øvingslokale for band, Bell ungdomsklubb og Ungdomsrådet er viktige ungdomstiltak som er adminstrativt lagt til kulturkontoret. Ei anna viktig oppgåve er å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet, der kommunedelplan for Idrett og friluftsliv (KIF-planen) er eit viktig verktøy. Planen inneheld handlingsprogram med prioriterte tiltak innan idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Det vert stilt krav om prioritet i KIF-planen for å få tilskot frå spelemidlane. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Budsjett/rekneskap i balanse Avvik mot budsjett 2013: 0,5 mill Området arrangement skal gå i økonomisk balanse Etablere bufferfond for kultur på 1 mill. kr Avvik mot budsjett 2013: 0,5 BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Innbyggjarundersøkinga Informasjon/samarbeid med lag og organisasjonar Tildeling av treningstider i idrettshallane og øvingstid på Reiten Oppnå 5.0 av 6.0 på kulturspørsmål i innbyggarundersøkinga Arrangere ope møte med lag og organisasjonar minimum ein gong pr. år Alle som søkjer treningstider for organisert idrett og øving til kor/ korps får tildelt tid 2013: 0 Score frå innbyggarundersøkinga - Talet på gjennomførte møter 2013: 1 Alle som søkjer får tildelt trenings- og øvingstid 2013: Alle Søknadar om spelemidlar Fem godkjende søknader pr. år Talet på godkjende søknadar 2013: 10 Teneste og utviklingsmål Kulturkontoret skal legge til rette for og samarbeide med kulturlivet i kommunen. Kulturkontoret skal ha fokus på barn og unge, og legge til rette for positive opplevingar og deltaking innan ulike arenaer/aktivitetar i kommunen. Kulturkontoret skal legge til rette for gode anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet, inkludert friluftsliv, samt sikre gode rammevilkår for barneog ungdomsidretten/- aktiviteten. Ungdomsrådet skal sjå til at ungdommen vert høyrt i saker som vedkjem ungdommen i kommunen, og kulturkontoret skal vere koordinator for rådet. Bell ungdomsklubb skal vere ein møtestad for ungdom, på ungdommen sine premissar. Ta i vare kulturminner i kommunen og legge til rette for eksisterande og nye kulturopplevingar. Frivilligsentralen skal medverke til betre integrering Bell Ungdomsklubb sitt arbeid Gjennomføre internasjonal kvinnekafé 40 gongar i året Gjennomføre Mat og Prat 10 gongar pr. år Besøkstal på 100 pr. veke fordelt på to kveldar ( tysdag/ fredag ) Gjennomføre ti arrangement pr. år (turar, konsertar, prosjekt, kurs m.m.) Talet på arrangement 2013: 40 Talet på arrangement Des 2013 Talet på besøkande - Talet på arrangement - Eit aktivt ungdomsråd Minimum 20 saker til handsaming pr. år Handsama saker pr. år - Arbeid med barn og ungdom Smak av Ulstein Gjennomføre Ungdommens kulturmønstring (UKM) årleg Ja/Nei 2013: Ja 60 deltakarar på UKM kvart år Talet på deltakarar 2013: 59 Gjennomføre tre ungdomsarrangement pr. år Gjennomføre tre til fire arrangement på Sjøborg eller andre lokaler Fast samarbeid med næringsliv/ butikkgruppa Talet på arrangement 2013: 2 Talet på arrangement 2014: : Ja ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Vi skal ha tilfredse medarbeidarar Oppnå minimum 5.0 av 6.0 i gjennomsnittsscore på medarbeidarundersøkinga Resultat frå medarbeidar-undersøking (Kulturkontoret/ Sjøborg/ biblioteket/ Skollebakken) - 76 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 100

101 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Kulturavdeling: Ulstein kulturskule Eininga og tenestene ASTRID DAGESTAD Kulturavdeling: Ulstein bibliotek Eininga og tenestene ANN-MARI HARKJERR Ulstein kulturskule er lokalisert på Reiten og har om lag 470 elevar inneverande skuleår. Vi underviser i fire kunstartar: musikk, dans, drama og forming. Kulturskulen sel dirigentteneste til Ulstein mannskor, Hasund og Dimnøy ungdomskorps, Haddal musikkorps og Ulsteinvik skulekorps. Vi har nyleg starta med musikkundervisning i Almejordet barnehage og har starta med grupper i babysong. Teneste og utviklingsmål Oppretthalde elevmassen og behalde kompetansen vi hadde i Tettare samarbeid og støtte til skulekorpsa i kommunen. Breiare faginnhald. Biblioteket har tre tilsette, derav leiar i 100% stilling og to medarbeidarar i 50% stilling kvar. Biblioteket skal vere ein sosial møtestad og ein arena med aktivitet Klassebesøk alle 2. klasser, 6. klasser og 8. klasser får invitasjon med opplegg /bokprat Barnehagebesøk Besøk av asylsøkjarar og innvandrargrupper (vaksenopplæringa) Prosjektarbeid utvikle tilbod til innvandrargrupper Eventyrstunder (annakvar onsdag og nokre laurdagar) Formidlingsaktivitet, til dømes forfattarbesøk og bokprat Teneste og utviklingsmål Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 8 8 Tilsette ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat Auka besøk og aktivitet. Biblioteket skal arbeide vidare med Leseombodsordninga (høgtlesingstilbod til eldre og funksjonshemma). Biblioteket vil arbeide ut mot skular, barnehagar, Ulstein kompetansesenter, flyktningmottak og mållag. Auka økonomiske rammer til gode for brukarane. Digital utvikling og endringar set krav til aktivitet jf Biblioteklova. For å dekke utgiftene må vi bruke av bokbudsjettet, noko som medfører færre bøker, som igjen kan medføre mindre utlån. «Merkevarebygging». Biblioteket skal vere synleg i lokalsamfunnet, både i lokalavisa, på websider og i sosiale medier. God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,3 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat BEMANNING Utvikle eleven sine evner Arrangere 30 elevkonsertar pr. år Talet på elevkonsertar pr. år 2013: 24 Kulturskuletilbod til alle Nye tilbod Fungerande skulekorps ORGANISASJON OG UTVIKLING Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Medarbeidarsamtalar Ha mellom elevar pr. skuleår Ha god nok søkarmasse til å unngå tap av kompetanse Kome i gang med kul-mat (undervisning i tradisjonsmat) Klare å oppretthalde tre fungerande skulekorps med minimum 13 aspirantar pr. korps Talet på elevar som nyttar kulturskulen sine tilbod 2014: 419 Talet på venteliste 2014: 74 Ja/nei 2014: Nei Tal på aspirantar per skulekorps 2014: 4 Mål Indikator Sist målte resultat Alle tilsette skal svare på medarbeidarundersøkinga Oppnå 4,6 av 6.0 på «total medarbeidartilfredsheit» Oppnå 5,2 av 6.0 på spørsmålet om stoltheit over eigen arbeidsplass Svarprosent 2012: 58% Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga Gjennomsnittleg score frå medarbeidarundersøkinga 2012: 4,4 2012: 5,1 Maks 2% sjukefråvær Sjukefråvær i % 2013: 2,09 Gjennomføre medarbeidarsamtalar med alle tilsette Talet på gjennomførte medarbeidar samtalar 2013: 14/14 Utviklingsmål ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,1 mill Skaffe prosjektmidlar Få tilskot til minimum eit prosjekt pr. år Talet på nye prosjekt med finansiering - BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Utvikle biblioteket som ein sosial og Talet på besøkande 2013: kulturell møteplass, med minst besøkande pr. år bøker skal utlånast på tradisjonell Talet på tradisjonelt utlån/e-utlån 2013: måte, 1000 som e-utlån Auke aktiviteten i biblioteket Alle skuleklasser i Ulstein skal minimum besøke biblioteket ein gong pr. år Talet på klasser på besøk i høve til totalt klassetal 2013: 14 Minimum 30 barnehagebesøk pr. år Talet på barnehagebesøk 2013: 15 Minimum 15 innvandrarbesøk per år Talet på besøk av innvandrargrupper 2013: 8 Etablere minimum fem leseombod Talet på leseombod - gjennom prosjektet «Bok for alle» ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Informere lokalsamfunnet om biblioteket sine tenester Ti nyheitsartiklar i lokalavisa pr. år der biblioteket er med Skal publisere 40 nyheiter pr. år på heimesida til biblioteket/kommunen Årsverk 2 2 Tilsette 3 3 Talet på artiklar i Vikebladet 2013: 8 Talet på nyheiter på heimesida - 78 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 101

102 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Kulturavdeling: Sjøborg kulturhus og kino Eininga og tenestene KRISTINE BRUNGOT Kulturkontoret driftar Sjøborg kulturhus og kino som er ein viktig del av kulturtilbodet i Ulstein, med til saman over besøkande i året (inkludert kino). Sjøborg kulturhus er eit kulturhus for alle, og har eit godt og variert tilbod for alle aldersgrupper med både lokale, nasjonale og internasjonale artistar. Kulturhuset er ein viktig arena for det lokale kulturlivet. Sjøborg kino har om lag besøkande kvart år. Kinoen har framsyningar fem-sju dagar pr. veke, eit årleg besøk på , framsyningar og filmar pr. år. Kinosalen har 119 stolar. Teneste og utviklingsmål Sjøborg kulturhus skal vere eit kulturhus for alle, med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, med både lokale, nasjonale og internasjonale artistar. Kulturhuset skal vere ein viktig arena for det lokale kulturliv. Sjøborg kino skal vere ein kino for alle, med eit godt og variert filmtilbod for alle aldersgrupper, med hovudvekt på barn og ungdom. Sjøborg kino skal vere ein moderne kino, med kvalitet i alle ledd, som gir publikum ei god kinooppleving «frå A til Å». Sjøborg kino og kulturhus har gode besøkstal som målsetjing, både årleg og pr. arrangement/framsyning. Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 2,2 2,2 Tilsette 7 7 ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Budsjett/rekneskap i balanse for begge Avvik mot budsjett - kino 2013: -0,2 mill områda Avvik mot budsjett kulturhus 2013: -0,6 BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Vise om lag ti «smale filmar» (kvalitet) pr. år Talet på smalare (kvalitet) filmar 2013: 6-7 Kinotilbod til alle Sjøborg kino attraktivitet God marknadsføring/ godt omdøme Sjøborg kulturhus utleige og attraktivitet Vise om lag fem seniorfilmar pr. år Talet på seniorfilm 2013: 2 Leggje til rette/tilby to til tre skulekinoar per år Talet på skulekinoar 2013: 4 Besøkstal på minimum pr. år Besøkstal årleg 2013: Besøkstal på minimum 35 pr. framføring Besøkstall pr. framføring 2013: 43 Tilby ti framsyningar på laurdagskveld pr. år Talet på framsyningar på laurdagskveld 2013: 15 Ein til to filmomtalar i Vikebladet pr. månad Filmomtalar Vikebladet 2013: 0.5 1/ mnd Arrangere Den store kinodagen sju Talet på framsyningar / besøkande 2013: 7 / 537 framsyningar og 500 besøkande Fem til seks lokale kulturarrangement pr. år Talet på utleige 2013: 10 Tre til fire større konsertar i eigen regi pr. år Talet på konsertar 2013: 6 Utleige til kommersielle aktørar fem til seks Talet utleige 2013: 9 gongar pr. år Arrangere Club Sjøborg fire til seks gongar Talet på arrangement 2013: 6 pr. år Besøkstal på pr. år Besøkstal 2013: ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 102

103 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein brannvesen Eininga og tenestene LEIAR: ARNE RUNAR VIK Anlegg og drift Eininga og tenestene LEIAR: ODD KÅRE WIIK Brannvesenet omfattar brannberedskap/redning, brannførebygging, feiing og tilsyn i bustadane og vern mot akutt forureining. I beredskapen inngår vaktstyrke med kontinuerleg dreiande 4-delt vakt á fire personar, og i tillegg befalsvakt/teknisk vakt. Dette er ein samlepost for fleire av tenestene på driftsavdelinga. Dei tilsette jobbar innanfor vatn, avløp, veg, hamn og grøntanlegg. Det er berre grøntanlegg si budsjettramme som ligg inne her pluss fellesfunksjonar. Teneste og utviklingsmål Teneste og utviklingsmål Beredskapen skal takle utfordringar ut frå dei til ei kvar tid gjeldande lover, forskrifter, retningslinjer og vedtak. Det førebyggande arbeidet skal redusere brannrisiko og redusere konsekvensar av brann. Feie- og tilsynstenesta i bustadane skal utførast i tråd med framdriftsplan basert på lov, forskrifter og retningslinjer. Sal av tenester til Herøy skal vidareførast. Ha akseptabel standard på grøntanlegg i sentrum. Utvikle spesialkompetanse ytterlegare for å spisse hovudansvarsområde for medarbeidarar på uteseksjonen. Effektivt og moderne materiell og utstyr. Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 3,1 3,1 Tilsette ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,1 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Gjennomføre alle lovpålagde tilsyn i 51 objekt 2013: 48 av 52 særskilde brannobjekt Brannførebygging Feiing i halvparten av pipene 2800 piper / 2 = 1400 piper 2013: 1250 Tilsyn i ¼ av husvære med fyringsanlegg 2800 objekt / 4 = : 546 Ingen avvik ved tilsyn frå DSB Ingen avvik 2013: Ingen avvik ved dok. tilsyn førebygging Tryggleik for brukar Halde utrykkingstidene i brannordninga Fire minutt på dagtid, seks minutt om natta 2013: 4 av 37 dag 3 av 6 natt Gi god informasjon til innbyggarane Delta på minst to nasjonale kampanjar 2013: ja pr. år ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Alle i beredskapen skal ha forskriftsfastlagt Andel med nødvendige kurs 2013: 11/20 opplæring Fagleg utvikling Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Øvingsaktivitet Sal av feietenester Ta del på alle samarbeidsmøte innanfor brannførebygging Søre Sunnmøre Ta del på alle brannsjefsmøte på Søre Sunnmøre Ingen skadar eller ulukker Alle i meir enn 50% stilling skal ha fått tilbod om medarbeidarsamtale Tal på samlingar med deltaking i høve talet 2013: 3 av 3 på samlingar Tal på møte i høve talet på samlingar 2013: 2 av 2 (starta i 2013) Tal på skadar eller ulukker som fører til 2013: 0 fråvær frå jobb Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar 2013: 0 Arbeidsnærvær > 98 % Sjukefråvær i % 2013: 0,3 % Minst ti øvingar pr. år, derav 1 varm øving Gjennomførte øvingar pr. år 2013: 11 øvingar for røykdykkarane Årleg samøving med industrien Minst ei øving pr. år 2013: Ja Feiing og tilsyn i bustadane i Herøy Gjennomført etter plan. 550 av 1800 kommune. Objekt med feiing: Feiing: ½ pr. år Tilsyn: ¼ pr. år 757 av 3000 Objekt med tilsyn Utviklingsmål ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: -0,3 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Kommunale plenar i sentrum skal Talet på plenslåttar pr. veke 2013: 0,5 vere slått minimum ein gong pr. veke i Skape trivsel i kommunens grøntområde sommarhalvåret Grøntområde utanfor sentrum skal Antal gjennomførte vedlikehald av totalt 2014: 20 av 20 (100%) haldast ved like minst to gongar i løpet av antal grøntområde (10 område) sommarhalvåret Integrering Etablere samarbeid med flyktningmottak for arbeid/arbeidstrening Om prosjektet er kome i gong 2014: nei ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Sist målte resultat Alle tilsette skal svare på Antal svar av totalt antal tilsette 2012: 67 % medarbeidarundersøkinga Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Oppnå minimum 5,0 av 6,0 på «total medarbeidartilfredsheit» Oppnå minimum 5,0 av 6,0 på spørsmål om stolheit over eigen arbeidsplass Gjennomsnittleg score på medarbeidarundersøkinga Gjennomsnittleg score på medarbeidarundersøkinga BEMANNING Årsverk 8 8 Tilsette : 4,2 2012: 4,7 Arbeidsnærvær > 98 % Sjukefråvær i % 2013: 2,6% Gjennomføre medarbeidarsamtale med alle tilsette som ynskjer det Antal gjennomførte medarbeidarsamtalar av totalt antal som ynskjer å gjennomføre medarbeidarsamtale 2012: 1/8 82 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 103

104 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Plan- og bygningsavdelinga Eininga og tenestene LEIAR: ANITA SUNDNES Plan- og bygningsavdelinga Utviklingsmål BEMANNING Årsverk 6,9 6,9 Tilsette 7 7 Avdelinga er ansvarleg for utarbeiding av kommuneplanar, handsaming av reguleringsplanar og rettleiing innanfor lovverket som avdelinga forvaltar. Søknadar om bygg, anlegg og deling av grunneigedom, samt registrere tiltak i matrikkelen er løpande oppgåver. Avdelinga har tilsyn med byggesaker og forestår eventuell juridisk oppfylging i medhald av planog bygningslova. Kart- og delingsforretningar, seksjoneringssaker og forvaltninga av det digitale kartverket for grunn- og eigedomsdata er også eit betydeleg fagfelt. I tillegg forvaltar avdelinga kommunale låne- og tilskotsordningar (Husbanken), samt sal og tilrettelegging av kommunale bustad- og næringstomter. Avdelinga førebur saker for avgjerd i teknisk utval, formannskap og kommunestyre. ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Holde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,1 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Adressering Digitalt kartverk Kommunale bustad- tomter 99 % av alle eigedomar skal ha tildelt vegadresse innan 2015 Bustadhus som har fått bruksløyve skal vere innmålt og lagt inn i kartet Til ei kvar tid ha kommunale bustadtomter klar for sal Tal frå sentral matrikkel 2013: 80 % Prosentandel av godkjende tiltak med bruksløyve som er målt inn Antal selde tomter /fortsatt ledige kommunale tomter registret i kartverk 2013: 80% - Kommunale nærings- tomter Til ei kvar tid ha områder for næring klar for sal Antal ledig næringsareal i m2 - Teneste og utviklingsmål Utarbeide planstrategi og kommunale reguleringsplanar i samsvar med kommuneplan, overordna styringssignal og politiske vedtak med sikte på god, langsiktig arealforvaltning. Å oppfylle krava for planlegging og forvaltning som er nedfelte i plan- og bygningslova på ein god fagleg og ressurseffektiv måte. Å kunne rettleie, gi fagleg gode råd knytt til privat reguleringsarbeid og søknadsprosessar i bygge- og frådelingssaker samt oppmålingstenester. Brukarane skal oppfatte informasjon og sakshandsaming som forutsigbar, korrekt, objektiv og at avdelinga opptrer profesjonelt. Ha eit ajour digitalt kartverk som grunnlag for tenestene som avdelinga utfører. Halde lovfastlagde sakshandsamingsfristar og fristar for utføring av oppmålingstenester. Få tilrettelagt nye bustadog næringsareal slik at målsetjingane i overordna planverk om tomtetilgang kan oppnåast. Legge til rette for god fagleg utvikling blant medarbeidarane gjennom deltaking på lokale, regionale og nasjonale seminar og fagsamlingar. For Husbanken sine låne- og tilskotsordningar må kommunalt regelverk samordnast med endringane Husbanken innførte våren Informasjon og sakshandsaming må tilpassast dette og om mogleg forenklast/effektiviserast. Sakshandsaming byggesak Tilsyn byggesak Oppmålingstenesta Brukarundersøking byggesak ORGANISASJON OG UTVIKLING Fagleg utvikling Utføre sakshandsaming av alle byggesaker innanfor lovfastlagde fristar Utføre tilsyn i alle nye bueiningar før bruksløyve Følgje opp alle ulovlege tiltak som ein får kjennskap til / oppdagar Utføre oppmålingsarbeid innanfor lovfastlagd frist Oppnå 5.0 av 6.0 på informasjon Oppnå 5,2 av 6.0 på respektfull handsaming Ha eit totalt snitt på 4,8 av 6.0 på brukarundersøkinga Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for søknader med tre vekers svarfrist Andelen av utførte tilsyn i nye bueningar 2013: 96 % Antal oppfylgde tiltak av dei vi er merksame på Antal utført innanfor fristen av totalt antal utførte oppmålingar Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga Gjennomsnittleg score frå brukarundersøkinga : 5/5 2013: 116/ : 4,3 2012: 5,1 2012: 4,6 Mål Indikator Sist målte resultat Medarbeidarane skal ta del på minst ei nasjonal, regional eller lokal samling/ kurs pr. år Antal medarbeidarar som har delteke / total antal deltagelsar frå avdelinga - 84 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 104

105 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT VA - Vatn og avløp Eininga og tenestene LEIAR: ODD KÅRE WIIK Veg og hamn Eininga og tenestene Vatn og avløp er kommunale basistenester. Kommunen har om lag abonnentar på vassforsyning. Kommunen har om lag abonnentar tilknytt kommunale avløpsanlegg Teneste og utviklingsmål Eininga har ansvar for drift og vedlikehald av det kommunale vegnettet, som består av 90 km køyreveg og 12 km gang-/sykkelveg/fortau. I tillegg kjem kommunale parkeringsareal og plassar. Eininga har også ansvar for kommunal kai og gjestebrygge i Ulsteinvik, og kommunale kaier/brygger på Hatløya, Borgarøya og i Eiksund. Teneste og utviklingsmål God og trygg vassforsyning til alle abonnentane (heile kommunen). Utbyggingar i samsvar med hovudplan for vassforsyning og for avløp. Avløpsanlegg som er utbygde, fungerer og vert drifta i samsvar med alle relevante krav i forhold til standard og miljø. Drifte vegar, kaier og hamner på ein trygg og tilfredstillande måte. Vegar skal vere opne for allmenn ferdsel heile året. God og framkomeleg veg heile året. Vegstandard skal vere av ein slik kvalitet et det sikrar trafikktryggleiken for alle trafikantar. Bygge ut gang- og sykkelvegar i samsvar med gjeldande trafikktryggingsplan. Ruste opp kommunekaia i sentrum større investering. Gjere punktutbetringar av vegnettet med fokus på trafikktrygging. BEMANNING Utviklingsmål Årsverk 2 2 Tilsette 4 4 BEMANNING ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,1 mill Gjennomføre alle tiltak etter hovudplanane for vatn og avløp Avvik mot planlagde prosjekt målt i kr - Ha ei moderat gebyrendring frå år til år Avgiftsendring i % 2013: 3/5 % BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Du får god service frå teknisk etat Sikre tilgang til kvalitetsmessig godt vatn Nulltoleranse til forureining ORGANISASJON OG UTVIKLING Oppnå minimum 5,5 av 6,0 på gjennomsnittleg brukartilfredsheit Oppnå minimum 5,0 av 6,0 på spørsmål om tillit, respekt og service frå våre brukarar Oppnå minimum 5,0 av 6,0 på spørsmål om informasjon frå våre brukarar Vi skal unngå uføresette driftsavbrot i vassforsyninga Alltid tilby kvalitet på drikkevatnet i samsvar med drikkevassforskriftene Ingen uforutsette driftsavbrot som medfører at kloakken går i overløp Gjennomsnittleg score på brukarundersøkinga Gjennomsnittleg score på brukarundersøkinga Gjennomsnittleg score på brukarundersøkinga 2012: 5,1 2012: 4,5 2012: 4,1 Talet på driftsavbrot pr. år 2013: 6 Antal avvik på bakteriologiske prøver - Talet på driftsavbrot som medfører forureining 2013: 2 Mål Indikator Sist målte resultat Sjå skjema anlegg og drift - Utviklingsmål Årsverk 0,5 0,5 Tilsette 2 2 ØKONOMI Mål Indikator Sist målte resultat God økonomisk styring Halde budsjett Avvik mot budsjett 2013: 0,7 mill BRUKAR Mål Indikator Sist målte resultat Brukaren i fokus Sikre god framkomst på kommunale vegar ved snøfall Holde våre brukarar orientert om forhold som kan vere av interesse ORGANISASJON OG UTVIKLING Vedlikehald Oppretthalde aktivitet på Ulstein kommunale kai Oppnå minimum 4,5 av 6,0 på spørsmål om transport og tilgjengelegheit frå våre brukarar Alle kommunale vegar som gjennom natta har blitt dekt med meir enn ti cm tørr snø skal være brøyta innan kl. 07:00 på alle kvardagar Publisere informasjon og innlegg på heimesidene til kommunen minimum ein gong pr. månad Gjennomsnittleg score på brukarundersøking 2013: 2,9 Talet på innmelde avvik til servicetorget - Talet på innlegg pr. månad 2013: 2/mnd Mål Indikator Sist målte resultat Skifte/etablere minimum fem nye stikkrenner pr. år Gjennomføre forprosjekt for avklaring av vedlikehald Talet på nye/utskifta stikkrenner 2013: 8 Sjå elles skjema anlegg og drift ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 105

106 Pleie og omsorg Kjelde: Pleie og omsorg Nøkkeltallsrapport 2014 frå KS Oppvekst 88 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan Side 106

107 Foto: Tony Hall, Per Eide, P.O. Dybvik, Madeleine Pettersson Design og layout: Ulsteinvik, Norway Tel.: Fax.: Side 107

108 Vedlegg til 1 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Tiltaksskjema 1 Side 108