Siste Sjanse rapport

Transkript

1 Ekstrakt Denne rapporten er utført på oppdrag fra Tinn kommune og omhandler biologisk mangfold i planområdene Breidsetdalen og Sandsetdalen i Tinn. Det ble registrert syv nøkkelbiotop/viktige naturtyper, ett viltområde og fire hensynsområder i skog. Av disse er to vurdert med som svært viktig (A), to som viktig (B) og åtte som lokalt viktig (C). Siste Sjanse rapport Tittel Biologisk viktige områder i planområde Breidsetdalen og Sandsetdalen, Tinn kommune. Forfatter Sigve Reiso Dato 13. november 2002 Antall sider 40 Økonomisk støtte Oppdraget er finansiert av Tinn kommune Stikkord Telemark Tinn Biologisk mangfold Nøkkelbiotoper Naturtyper Hensynsområder Rødlistearter ISSN: ISBN: Siste Sjanse, Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: sigve@sistesjanse.no, Nettadresse:

2 Sammendrag Denne rapporten er utført på oppdrag fra Tinn kommune og omhandler biologisk mangfold i planområdene Breidsetdalen og Sandsetdalen i Tinn. Planområdene er til sammen ca daa. Rapporten beskriver naturen i planområdenet og gir separate beskrivelser av hver enkelt viktige naturtype/hensynsområde med naturfaglig beskrivelse, begrunnelse, verdisetting, sårbarhetsvurdering og liste over spesielle arter. Til slutt gis det en vurdering av innvirkningen på det biologiske mangfoldet som en evt. utbygging vil ha i disse områdene. Verdisettingen gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Totalt 12 områder er registrert som viktige naturområder og disse fordeler seg slik på forvaltningskategori/verdi: Forvaltningskategori Verdi* A B C Viktige naturtyper i skog Viktige Viltområder 1 Hensynsområder i skog 4 Totalt *A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig Rødlistearter ble notert innen organismegruppene sopp (8 arter) og lav (1 art). Sårbarhetsgraden (faren for og størrelsen på verdiforringelsen i forhold til planlagte inngrep) varierer fra ikke berørt til store negative virkninger Det er negative virkninger ved gjennomføring av den planlagte utbyggingen i følge planene i 6 av de 12 områdene.

3 1. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNHOLDSFORTEGNELSE OPPDRAG OG NATURGRUNNLAG OPPDRAG OG FELTARBEID DEFINISJON AV PLANOMRÅDENE NATURGRUNNLAG OG VEGETASJON METODE GENERELL METODEDEL SPESIELL METODEDEL DEFINISJONER Naturtyper Feltmetodikk Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Verdisetting Dokumentasjon Arter Vurdering av sårbarhet og virkning på biologisk mangfold Naturverdier og robusthet RESULTATER NATURTILSTAND OG PÅVIRKNINGSGRAD Breidsetdalen Sandsetdalen OPPSUMMERING AV REGISTRERTE OMRÅDER Skog i Breidsetdalen Skog i Sandsetdalen Kulturlandskap ARTSFUNN, MOSER, SOPP OG LAV REGISTRERING AV KARPLANTER VILTVERDIER I OMRÅDET BESKRIVELSE AV PRIORITERTE OMRÅDER BREIDSETDALEN ØVSETGJUVET N. VIKTIG NATURTYPE/NØKKELBIOTOP I SKOG HÆGEBERG S. VIKTIG NATURTYPE/NØKKELBIOTOP I SKOG STUGUHEGNUN N. VIKTIG NATURTYPE I SKOG BREIDSETDALEN S. HENSYNSOMRÅDE I SKOG BREIDSETDALEN N. HENSYNSOMRÅDE I SKOG SANDSETDALEN SANDSET NØ. VIKTIG NATURTYPE/NØKKELBIOTOP I SKOG MYREPYTT NV. VIKTIG NATURTYPE SANDSET NV. VIKTIG NATURTYPE HEGGE NØ. VIKTIG NATURTYPE SANDSETDALEN S. HENSYNSOMRÅDE I SKOG SANDSETDALEN N. HENSYNSOMRÅDE I SKOG BORGÅI V. VILTOMRÅDE I SKOG VURDERING AV UTBYGGINGSPLANENES VIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD VIRKNINGER PÅ BIOLOGISK MANGFOLD AVBØTENDE TILTAK Viktige naturtyper/nøkkelbiotoper i skog Hensynsområder i skog... 33

4 7. LITTERATUR VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER VEDLEGG 2: REGISTRERINGSSKJEMA VEDLEGG 3. HENSYNSOMRÅDER I SKOG... 39

5 2. Oppdrag og naturgrunnlag 2.1. Oppdrag og feltarbeid Arbeidet er utført på oppdrag fra Tinn kommune i august og september Målet med arbeidet var å vurdere miljøverdiene i planområdene, hovedsakelig gjennom kartlegging og verdisetting av biologisk viktige områder gjennom eget feltarbeid. Det ble brukt ti dagsverk i felt og to dagsverk til rapportering og digitalisering. Sigve Reiso og Tom Hellik Hofton har utført feltregistreringene med god hjelp av kjentmann Knut Aksel Røysland. Også takk til Even Høgholen for bestemmelse av deler av soppmaterialet. Rapporten er skrevet etter Siste Sjanses mal for vurdering av miljøverdier i utbyggingsområder. Denne undersøkelsen er ikke en konsekvensutredning (kfr. Plan- og bygningslovens kapittel VII-a). Undersøkelsen omhandler tema naturmiljø og avgrenser seg innenfor dette temaet til kartlegging og vurdering av naturtyper, rødlistearter og vilt, mens ferskvannsbiologi og fisk ikke berøres Definisjon av planområdene Planområdene omfatter et areal på ca daa i hvert dalføre. Planområdet i Breidsetdalen strekker seg fra Steinsbøle i Øst til området rundt Øvset i vest. I sør og nord avgrenses området av tregrensa på ca 1000 m.o.h. I Sandsetdalen strekker planområdet seg fra Skålbø i øst til området rundt Kongsberg seter i vest. I sør og nord avgrenses også dette området av tregrensa på ca 1000 m.o.h. Når det refereres til planområdet i de to dalførene i denne rapporten, er det disse avgrensningene som ligger til grunn Naturgrunnlag og vegetasjon Landskapet i de to dalførene spenner fra ca 760 til ca 1000 meter over havet. Vegetasjonsgeografisk hører området til sør- og mellomboreal vegetasjonssone. Området hører til svakt oseanisk seksjon og til overgangsseksjon (mellom svakt oseanisk og svakt kontinental seksjon). Gjennomsnittstemperaturen gjennom året ligger mellom 2 og -2 grader og årsnedbøren ligger mellom 700 og1000 mm nedbør (alle opplysninger om vegetasjon og klima fra Moen 1998). Området ligger i naturgeografisk region 33b, Forfjellsregion med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon, underregion Buskerud og Opplands barskoger. Topografien i de to dalførene er typiske u-daler formet av isbreer i kvartærtiden. Lisidene består av relativt slake, monotone lier. Enkelte morenerygger stikker ut av dalsidene og danner platåer. Dalbunnen får i begge dalførene et flatere preg med enkelte myrpartier langs elva. Hovedvassdragene i de to dalførene er Mår i Breisetdalen og Tessungåi i Sandsetdalen, de renner begge ut i Tinnsjøen. Bjortjønn (826 moh) innerst i Breisetdalen er det eneste tjernet i planområdene. Skoggrensen i planområdene dannes av et fjellbjørkeskogsbelte og ligger i begge dalførene på m.o.h. Barsskoggrensa går høyt og ligger på m.o.h. Busksjiktet består hovedsakelig av einer og vier, tresjiktet av fjellbjørk, furu og gran. Det er også enkelte forekomster av rogn, gråor og hegg. I barskogen er blåbærskog, bærlyngskog og småbregneskog de vanligste vegetasjonstypene. Høgstaudeskog og lågurtskog finnes også stedvis. - Siste Sjanse rapport , side 5 -

6 Ut fra økonomisk kart ligger det meste av det skogdekte arealet på lave boniteter. I de øverste par vertikale hundremeterne av skogkledd mark er det svært marginal tilvekst og mye av denne skogen kan klassifiseres som tresatt impediment. Den skogdekte delen på sørsiden av begge dalførene har typisk boreal treslagsblanding. På nordsiden dominerer bjørkeskog med stedvis dominans av furu. Noe innslag av gran finnes også her. Det er spredt innslag av andre løvtrær enn bjørk, særlig gjelder dette osp, rogn og gråor. Barskogen går høyt i begge dalførene og kan finnes på rundt 950 m.o.h For mer om naturtilstand og potensiale for biologisk mangfold, se Siste Sjanse rapport , side 6 -

7 3. Metode 3.1. Generell metodedel Denne rapporten tar for seg miljøverdier i Breisetdalen og Sandsetdalen, Tinn. Rapporten omfatter registreringer av eksisterende situasjon med tilhørende verdi- og sårbarhetsanalyse. Det foreligger ikke flere utbyggingsalternativer, og i sårbarhets- og innvirkning på biologisk mangfold-vurderingen har vi tatt utgangspunkt i planlagte utbygginger slik det framgår i kartoversikten. Hovedhensikten med feltarbeidet er å gi en beskrivelse av de undersøkte arealene generelt og de mer interessante lokalitetene spesielt. Detaljeringsgrad og verdisetting i de naturfaglige undersøkelsene følger Direktoratet for naturforvaltning sin metodikk (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a; Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). En forenklet oversikt over innholdet i undersøkelsen er gitt i tabell 1. Tabell 1: Forenklet oversikt over innholdet i prosjektet Biologisk viktige områder i Breidsetdalen og Sandsetdalen, Tinn Nivå Registreringer Vurdering av verdi Vurdering av sårbarhet 1: Naturgrunnlag et 2: Naturtyper og viltområder 3: Arter Beskrivelse av:! topografi! geologi! klima! vegetasjon Undersøkelsesområdet deles inn i områder ut fra følgende hovednaturtyper som finnes i området:! skog! kulturlandskap Arter innen følgende organismegrupper er undersøkt:! karplanter! lav! sopp! fugl Naturgrunnlaget beskrives, men verdisettes ikke Alle områder som er avgrenset som viktige naturtyper, er verdisatt i h.h.t. en tredelt skala; lokalt, regionalt og nasjonalt viktig. Kriterier for utvelgelse og verdisetting er gitt i kapitel 3.2. Registrerte artsforekomster er et av kriteriene for verdisetting av naturtyper. Viltverdi og rødlistestatus er viktige stikkord i denne sammenheng. Sårbarhetsgraden i de viktige naturtypene, hensynsområdene og viltområdene er vurdert. En vurdering av sårbarhet for ulike naturtyper er oppgitt i h.h.t. en 4-delt skala fra ingen relevans til stor sårbarhet. Sårbarhet vurderes i forhold til:! direkte arealbeslag! indirekte miljøendringer! fragmentering og barrierer Foruten naturtypene, baseres sårbarhetsvurderingen på vurdering av hvor store bestandsendringer enkeltarter kan få, med særlig vekt på sjeldne og truede arter Spesiell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktig for bevaring av biologisk mangfold. Slike områder kan kalles for viktige naturtyper (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) eller nøkkelbiotoper (Haugset m. fl. 1996; Gundersen og Rolstad 1998) og registreres i alle hovednaturtyper (skog, fjell, myr etc, kfr. (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Områder med spesiell funksjon for en eller flere viltarter (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Større områder i skog med naturskogspreg, s.k. hensynsområder. For en gjennomgang av hensynsområder som forvaltningsverktøy, se vedlegg 3. Registrere signalarter og rødlistearter innen organismegruppene karplanter, lav og sopp - Siste Sjanse rapport , side 7 -

8 Definisjoner Siste Sjanse sin definisjon av nøkkelbiotoper (Haugset m. fl. 1996) er brukt i prosjektet: Nøkkelbiotoper er områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. Det finnes flere definisjoner på nøkkelbiotoper. I Levende Skog-standarden som omhandler biologisk viktige områder (Levende Skog 1999) er Siste Sjanses og Norsk Institutt for Skogforskning (NISK) sin definisjon lagt til grunn. Nøkkelbiotopdefinisjonen gitt av NISK inkluderer restaureringsbiotoper og har følgende ordlyd: En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas ved dagens skogbruk (Gundersen og Rolstad 1998). Restauering/nyskaping av viktige nøkkelbiotoper er ikke vurdert i denne undersøkelsen. Nøkkelelementer definerer vi som elementer i skogen som har stor betydning for artsmangfoldet (Haugset m. fl. 1996). Noen eksempler på viktige nøkkelelementer er liggende død ved (læger), stående død ved (gadd), fuktige bergvegger, store steinblokker, spesielt grove trær, hule/avvikende trær, bekk og kilder. Landskapet er det landområdet som utgjør enheten ved landskapsøkologiske vurderinger. Størrelsen på et landskap er ikke gitt ved et fast antall km 2, men vil ofte ligge i størrelsesorden km 2. I denne undersøkelsen er det hensiktsmessig å betrakte Tinn kommune som landskap. Med buffersone rundt nøkkelbiotoper menes et areal i tilknytning til biotopen der det tas spesielle hensyn i skogbehandlingen. Det er først og fremst rundt kontinuitetsbetingede nøkkelbiotoper det er nødvendig med buffersone, i det snauhogst inntil biotopen påvirker spenn i temperatur, relativ fuktighet, lysforhold og vindhastighet langt inn i biotopen (Olsen 1995). Mange faktorer påvirker behovet for buffersone rundt nøkkelbiotoper; formen på bestandskanten, beliggenhet i forhold til herskende vindretning og ikke minst den topografiske lokaliseringen av biotopen. En Standard buffersone er ca. en trelengde (30 m) bred, og en kubikkmasse tilsvarende minst 50% av den hogstmodne skogen bør stå igjen etter skogbehandling i buffersonen. Videre skal god sjiktning og variert treslagssammensetning tilstrebes i buffersonen Naturtyper Nøkkelbiotper i skog er sortert etter Siste Sjanses inndeling (Haugset m. fl. 1996). For hver biotop er det i tillegg angitt en naturtype som følger inndelingen i DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Denne håndboka er basisen i kommunenes naturtypekartlegginger. Vi har valgt å angi biotoptype både etter Siste Sjanses mal og DN s mal for å gjøre dataene mer brukervennlige for kommunen. I DN-håndbok 13 er naturtypene innen skog noe grovt inndelt. Gammel granskog og gammel furuskog er eksempelvis slått sammen til en kategori: Urskog/gammelskog. Urskog er en skogtilstand som er ytterst sjelden og kun finnes fragmentarisk i Norge i dag. Gammelskog er derfor den riktige betegnelsen på de biotopene som kategoriseres som urskog/gammelskog. - Siste Sjanse rapport , side 8 -

9 Feltmetodikk Registrering av nøkkelbiotoper/naturtyper i skog er utført i henhold til Siste Sjanses metodikk (kfr. Bredesen m. fl. 1994; Haugan 1995; Haugset m. fl. 1996; Bredesen m. fl. 1997; Hultengren 1999). Et standard registreringsskjema er brukt (vedlegg 2). Artsregistreringene er konsentrert mot rødlistearter og Siste Sjanses signalarter (Haugset m. fl. 1996; Bredesen m. fl. 1997). Dekning av ulike vegetasjonstyper er estimert grovt, og inndelingen følger (Larsson m. fl. 1994). Nøkkelbiotopene er ment å fange opp sjeldenhet i landskapet, og en sterk opphopning av nøkkelelementer er normalt til stede. Kartleggingen i skog fanger opp de livsmiljøene som er beskrevet i prosjektet Miljøregistrering i skog (Baumann m. fl. 2001) Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Områdets plassering i landskapet Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biolgisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper:! Naturtyper og arter som er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige.! Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og brev fra DN av (om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder, Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Systemet har tre verdikategorier: A, B og C. Sammenliknet med systemet som brukes i verneplansammenheng, tilsvarer dette h.h.v. nasjonal verdi (***, A-områder), regional verdi (**, B-områder) og lokal verdi (*, C- områder). DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype:! Størrelse og velutviklethet! Grad av tekniske inngrep! Forekomst av rødlistearter! Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen B- eller A-status. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker Siste Sjanse erfaring og skjønn for å verdisette. - Siste Sjanse rapport , side 9 -

10 DN-håndbok 13 gir ikke kriterier for verdisetting av rene vilt- og hensynsområder. For hensynsområder har vi tilegnet en lokal, regional eller nasjonal verdi, som grovt sett tilsvarer h.h.v. C, B- og A-områder etter DN-håndbok 13. Kriterier for verdsetting av vilt følger DNhåndbok Dokumentasjon En viktig del av registreringen er dokumentasjon av naturverdier. Innenfor planområdene er alle funn av signalarter og rødlistearter notert og lest av på GPS. Sjeldne arter er belagt, og sendt til Botanisk museum i Oslo. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). En forklaring av rødlistekategorier er gitt i vedlegg Arter Karplanter Navnsetting og systematikk til karplantene følger Lids flora (Lid og Lid 1994), med bruk av bokmål form for norske navn. Under feltarbeidet ble det lett etter indikatorarter for vegetasjonstyper og verdifulle naturområder, samt arter som i seg selv er sjeldne og interessante. Statusrapport for trua arter i Telemark (Fylkesmannen i Telemark 1999) har vært gjennomgått med tanke på å fange opp eksisterende informasjon om karplanteflora i området. Sopp, lav og moser Kilder over lokalitetesangivelser for lav (Lavherbariet 2001) og sopp (Bendiksen m. fl. 1997; Soppherbariet 2001) er gjennomgått. Rødlista for moser (Frisvoll og Blom 1997) er gjennomgått. Under feltarbeid i skog er kravfulle arter blant kryptogamer og vedboende sopp brukt som indikatorer for verdifulle miljøer. En liste over slike indikatorer finnes bl.a. i (Haugset m. fl. 1996). Det har f.eks. blitt lett etter lav med en sterk affinitet for gamle trær og fuktige, urørte miljøer, f.eks. arter innen Lobarion-, og Usneion-samfunnet. Det har blitt lett etter vedboende sopper, i hovedsak bark- og poresopper, som lever som nedbrytere på dødt trevirke (hovedsakelig liggende trær læger) i naturskoger. Soppnavn følger Norske Soppnavn (Soppnavnkomitéen 1992). Navnsetting og systematikk for lav følger (Krog m. fl. 1994). Det har også i noen grad blitt lett etter kravfulle råtevedmoser og moser knyttet til rikbarkstrær, i tillegg til at kilder (Fylkesmannen i Telemark 1999) har vært gjennomgått. Virveldyr Det ble ikke gjennomført systematiske takseringer (linje,- punkt-takseringer, fellefangst etc.) av fugle- eller pattedyrfaunaen. Tidspunkt for feltarbeid er uegnet for å dokumentere diversiteten av hekkende fuglearter i området. Noen liste over registrerte fuglearter er derfor ikke gjengitt i rapporten. Vi har forsøkt å skaffe oss oversikt over evt. viktige viltområder gjennom muntlige kilder fra kommunens pågående viltkartlegging. - Siste Sjanse rapport , side 10 -

11 Vurdering av sårbarhet og virkning på biologisk mangfold I sårbarhetsvurderingen er det gjort rede for hvilket omfang tiltaket (den planlagte utbyggingen) kan få på områdenes naturverdi. Denne vurderingen er mest relevant i forhold til de prioriterte områdene (naturtypene/nøkkelbiotopene, hensynsområdene og viltområdene), og sårbarheten for øvrige arealer diskuteres ikke. Sårbarheten øker når faren for og størrelsen på verdiforringelsen øker. Sårbarhet og robusthet mot inngrep er langt på vei to sider av samme sak. I tillegg til direkte ødeleggelse av naturtyper og levesteder for arter, oppstår verdiforringelse også når artenes antatte muligheter for langsiktig overlevelse reduseres. Bestandsstørrelse og grad av kontakt og individutveksling mellom (meta)populasjonene er faktorer som avgjør artenes langsiktige utsikter til å overleve. Disse utsiktene reduseres med økt tyngde i følgende faktorer:! Fragmentering av landskapet; d.v.s. økt avstand mellom gjenværende leveområder, redusert areal av leveområde og redusert muligheter til forflytning mellom områdene.! Innvandring av nye arter (som yter konkurranse om ressurser eller påfører økt predasjons/sykdomstrykk).! Økt stress, gjennom direkte og indirekte menneskelige forstyrrelser som tilstedeværelse, støv, tørke, dårligere vannkvalitet etc. Disse faktorene kan endre artssammensetning for en eller flere arter, og i neste omgang naturtypenes karakter og verdi. Den planlagte utbyggingen i planområdene Breidsetdalen og Sandsetdalen medfører ulike typer inngrep som hver har ulik intensitet og konfliktgrad i forhold til naturverdier. Vurderingen av sårbarhet tar utgangspunkt i følgende generelle betraktninger: Områder for hyttebebyggelse har følgende virkninger på naturverdier:! Arealbeslag; hytter, biloppstillingsplass, uteareal m.m.! Slitasje og vedsanking i en radius ca meter ut fra hver hytte.! Areal beslaglagt av veitraséer, fyllinger, framføring av vann/avløp, felles parkeringsplasser.! Grad av menneskelig aktivitet/forstyrrelse vil øke. Områder for lette og middels tunge turist- og servicebedrifter samt parkeringsplasser:! Areal regnes som 100% beslaglagt av bygninger og infrastruktur.! Grad av menneskelig aktivitet/forstyrrelse vil bli høy. Ferdsel i og utenfor løyper i nærområdene! Aktiviteter som kan være forstyrrende for vilt! Hogst til hytteved og bålbrenning Gradering av sårbarhet Graderingen av områdenes sårbarhet følger en firedelt skala; fra ingen relevans til stor sårbarhet. Kategoriene er forklart i tabell 2: Tabell 2. Gradering av sårbarhet for planområdet for Breidsetdalen og Sandsetdalen, Tinn. Sårbarhetsgrad Forklaring Eksempler på virkninger Stor sårbarhet Middels sårbarhet Liten sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan få svært stort negativt omfang Områder der tiltakets virkninger kan få middels stort negativt omfang Områder der tiltakets virkninger kan få lite negativt omfang " Svært viktige naturområder forringes vesentlig " Forekomster av direkte truede og sårbare arter kan gå tapt " Viktige naturområder forringes vesentlig " Forekomster av hensynskrevende arter kan gå tapt. " Naturområder av stor verdi og med rødlistearter berøres ikke. Viktige - Siste Sjanse rapport , side 11 -

12 Sårbarhetsgrad Forklaring Eksempler på virkninger Ingen relevans Områder der tiltakets virkninger antakelig ikke får negativt omfang. naturområder kan få noen verdireduksjon. " Svært viktige eller viktige naturområder blir ikke berørt. Områder av lokal natur verdi kan få litt verdiredusksjon Naturverdier og robusthet Grunnlaget for sårbarhetsverdien for naturområder i skog (nøkkelbiotoper/viktige naturtyper i skog eller hensynsområder), utdypes gjennom følgende 2 punkter: I. For å ivareta og utvikle naturverdier innen de viktige naturtypene/nøkkelbiotopene i skog, anbefales fri utvikling av skogen. Nøkkelbiotopene er et forvaltningsverktøy som har målsetting å fange opp spesialister og kontinuitetskrevende arter. På disse arealene er det ønskelig å oppnå en tetthet av grove gamle trær og liggende død ved i ulike nedbrytningsstadier som er naturlig i en urskogstilstand. Et hvert inngrep som fjerner strukturer og fragmenterer disse biotopene vil forringe verdiene for arter knytta til seine suksesjonsstadier og kontinuitet i dødt trevirke. Forstyrrelser i form av ferdsel i og rundt naturtypen/nøkkelbiotopen vil i tillegg innvirke negativt på gammelskogsarter av fugl som eventuelt lever i området. II. Veibygging i nedslagsfeltet ovenfor naturtyper/nøkkelbiotoper, kan være ugunstig dersom et slikt inngrep avskjærer strømmen av næringsrikt (evt. kalkrikt) sigevann. Grunnlaget for spesielt rike og sjeldne vegetasjonssamfunn i nedenforliggende områder kan være truet ved et slikt inngrep. For å ivareta naturverdiene i de viktige naturskogsområdene (hensynsområdene), vurderes det som akseptabelt med hogstinngrep av en viss form og et visst omfang. Sammenliknet med nøkkelbiotopene er hensynsområdene oftest større områder, men med lavere konsentrasjoner av nøkkelelementer og signalarter. Generelle retningslinjer for hogst i hensynsområder er utarbeidet av biologer ved Statskog Ressursdata (Lie 2000). Hensynsområder i skog er arealer med kvaliteter som ivaretar biotopkravene til arealkrevende arter. I nordlige barskoger er storfugl, tretåspett og lavskrike tre eksempler på slike arter. Dette er arter som i større grad er ømfintlig for menneskelig forstyrrelser enn spesialistene (blant andre mange sopp, lav, moser og insekter) som er hovedfokus ved opprettelsen av naturtyper i skog/nøkkelbiotoper. Dersom naturskogens kvaliteter skal ivaretas, er dette ikke forenlig med tyngre menneskelige inngrep (f.eks. tett fritidsbebyggelse). Intensiteten av inngrep vil være avgjørende for hvor mye av naturverdiene som kan bevares. - Siste Sjanse rapport , side 12 -

13 4. Resultater 4.1. Naturtilstand og påvirkningsgrad Breidsetdalen De biologisk verdiene i Breidsetdalen er hovedsakelig knyttet til konsentrasjoner og spredte forekomster av gammel furuskog og død ved av furu. Det ble funnet både død og levende furu i dimensjoner på rundt 1 m i diameter, samt flere furuer som anslås til å være over 500 år. Det ble funnet flere sjeldne og truede arter knyttet til furu i dalen, noe som gjør disse furuområdene til biotoper med nasjonal verdi. Ut fra det vi har sett av skogstruktur, artsmangfold, rødliste- og signalarter er det klart at skogen under Hægebergsnuten og ved Øvsetjuvet har store nasjonale naturverdier. Virkelig gammel furuskog er meget sjelden å finne i dag. Dette har flere årsaker, hvorav noen er: - Furu har i svært lang tid vært meget ettertraktet som tømmervirke pga. holdbarhet og styrke, og ofte mer ettertraktet enn gran. - Tidligere tiders tjærebrenning krevde store mengder gadd og læger for å få nok råstoff. - Svært lang omløpstid. Pga. furuskogens meget lange omløpstid er leveransetiden på viktige nøkkelelementer (gamle trær, gadd, grove og sterkt nedbrutte læger) svært lang. Mens høyproduktiv granskog kan restaureres tilbake til opprinnelig tilstand med grov død ved i alle nedbrytningsstadier i løpet av kanskje et par hundre år, vil det for furuskogens vedkommende være et tusenårsperspektiv på restaureringsforløpet. Furu kan ikke sies å være gammel i biologisk forstand før etter år. Vanlig alder på utvokste furutrær i fjellskog er 500 år, treet kan så stå og tørke på rot som gadd i år før det blir så svakt at det blåser ned, og nedbrytningsprosessen på bakken som låg kan gjerne ta over 200 år. Dette resulterer i et livsløp på kanskje 1000 år for furu i fjellskog. Kun få områder er kjent med gammel kontinuitetspreget furuskog, bl.a. Pasvik (Finnmark), Anarjokka (Finnmark), Dividalen (Troms) og Gutulia (Hedmark). De siste årene har det blitt oppdaget flere tidligere ukjente urskogsnære furuskogsområder i Sør-Norge, bl.a. Vettismorki (Sogn og Fjordane), Gutulisjøen (Hedmark), Åsen (Skjåk, Oppland), Trillemarka-Rollagsfjell (Buskerud). I alle disse områdene har det blitt gjort uvanlig mange funn av til dels svært sjeldne og internasjonalt truete arter selv med relativt overfladiske undersøkelser. Furuområdene i Breidsetdalen føyer seg inn blant disse nasjonalt viktige furuskogene. Konklusjonen blir at furuskogen i Breidsetdalen er nasjonalt viktig pga.: - Virkelig gammel furuskog er svært sjelden og derfor i seg selv viktig å sikre. - Høyt antall sjeldne arter. - Utfyller andre kjente gamle furuskoger ved å være generelt mer produktiv og relativt stort høydespenn. Andre biologisk viktige områder registrert er bjørkeskog med høgstauder og barblandingsskog med naturskogspreg. Skogen i Breisetdalen er generelt nokså sterkt påvirket av hogst, men har også områder som er mindre påvirket, spesielt gjelder dette lommene med gammel furuskog med lang kontinuitet. Lengst øst i dalføre fra Steinsbøle til Lågarjo på nordsiden og på Statskog grunn på sørsiden av Mår, er skogen relativ ung og preget av moderne skogbruk med flatehogst. Det finnes også flere nokså ferske hogster i området Langset-Vånge. - Siste Sjanse rapport , side 13 -

14 De gamle, grove stubbene i området vitner om påvirkning av hogst langt tilbake i tid. Dette dreier seg etter alt å dømme om plukk- eller bledningshogster. Det har vært høy setringsvirksomhet i området. Seterdrift trenger god tilgang på trevirke både til ved og bygninger. Svært små forekomster av død ved i områdene rundt setrene vitner om hard påvirkning i disse områdene. Sør for elva i den nordvendte lia dominerer plukkhogd barblandingsskog med innslag av bjørk. Det er spredt med forekomster gamle læger, spesielt av furu. På fattigere mark som mellom Øvsetjuvet og bilveien er gammel furuskog dominerende. Nord for elva i den sørvendte lia ligger de fleste setrene. Her dominerer bjørkeskog med spredte gamle furutrær og læger. Det er kun få lommer som domineres av gran. I lia under Hægeberg mellom Stuguhegnun og Nystaul er gammel furuskog med lang kontinuitet dominerende i et stort område. Det er jevn forekomst av både stående og liggende død ved av furu i dette området. De fleste av de gamle furu-lægerne over hele dalen har brannspor, som tyder på at brann har vært en viktig økologisk faktor tidligere Sandsetdalen De biologisk verdiene i Sandsetdalen er knyttet til mer spredte verdier enn i Breidsetdalen. Gamle furutrær samt læger av furu finnes spredt langs hele den sørvendte lisiden uten å danne større konsentrasjoner. Det finnes noen partier med mer grandominans nord for Sandset, hvor et område med sjeldne arter knyttet til død ved av gran ble registrert. Ellers preges den sørvendte lisiden av bjørkeskog. Innslaget av gammel furu avtar rundt setrene og lenger øst i dalføret. Det ble funnet noen sjeldne og truede arter knyttet til de spredte furuforekomstene i dalen og til død ved av gran. Andre biologisk viktige områder registrert er bjørkeskog med høgstauder, barblandingsskog med naturskogspreg og rikmyr. Skogen i Sandsetdalen er også, som i Breidsetdalen, nokså sterkt påvirket av plukkhogst langt tilbake i tid, spesielt rundt setrene. De fleste av de gamle furu-lægerne har også her brannspor, som tyder på at brann har vært en viktig økologisk faktor tidligere. Den nordvendte lia sør for Tessungåi fra Skavlebøbekken til Nystaul er dominert av eldre flersjiktet barblandingsskog med mer dominans av bjørk i de innerste delene. Skogen er relativt gammel og er sjiktet men skogen er jevnt over plukkhogd så det finnes relativt lite død ved Oppsummering av registrerte områder Totalt 12 områder er registrert som viktige naturtyper, viltområder eller hensynsområder. Tabell 3 oppsummerer områdetyper og verdi for disse. I 4.6. er alle områdene beskrevet og vurdert i forhold til robusthet for inngrep Skog i Breidsetdalen Viktige naturtyper/nøkkelbiotoper Totalt 3 områder har fått status som naturtyper/nøkkelbiotoper i skog i Breidsetdalen. Blant disse har 2 nasjonal verdi (A) og 1 regional verdi (B). Biotopene dekker et areal på ca 778 daa, hvorav én biotop (Hægeberg) alene utgjør ca 550 daa (70%). Etter DN s inndeling hører 2 av områdene til naturtype, Urskog/gammelskog, og en til Bjørkeskog med høgstaude. Nøkkelbiotopene ligger i høyden mellom m.o.h. - Siste Sjanse rapport , side 14 -

15 Viktige naturskogsområder/hensynsområder To områder som utgjør store arealer har fått status som hensynsområde i skog. Disse er vurdert å ha lokal verdi (C). Hensynsområdene har et areal på tilsammen ca 1510 daa. Hensynsmrådet i den sørvendte lisiden har spredt med gamle trær og læger av furu, flere av grov dimensjon. Området i den nordvendte lisiden har barblandingsskog med noe død ved av furu. Viltområder Ingen områder er avgrenset som rene viltområder i skog. Det knytter seg viltverdier til enkelte beiteområder for storfugl, samt til små sumpskoger (vesentlig langs bekk) og fuktige bregneog urterike skogtyper. Vilthensyn i slike områder bør gå inn som flerbrukshensyn i skogbehandlingen Skog i Sandsetdalen Viktige naturtyper/nøkkelbiotoper Totalt 4 områder har fått status som naturtyper/nøkkelbiotoper i skog i Sandsetdalen. Av disse har en regional verdi (B) og tre lokal verdi (C). Biotopene dekker et areal på ca 40,5 daa. Etter DN s inndeling hører 2 av områdene til naturtype, Rikmyr, en til Bjørkeskog med høgstaude og en til Urskog/gammelskog. Nøkkelbiotopene ligger i høyden mellom m.o.h. Viktige naturskogsområder/hensynsområder To områder der den ene utgjør store deler av den nordvendte lisiden i dalen og den andre et belte i den indre halvdel av den sørvendte lisiden av dalen, har fått status som hensynsområde i skog. Disse er vurdert å ha lokal verdi (C). Hensynsområdene har et areal på ca 3770 daa. Området i den sørvendte lisiden har spredt med gamle trær og læger av furu, flere av grov dimensjon. Området i den nordvendte lisiden har sjiktet eldre barblandingsskog. Viltområder Ett område er avgrenset som viltområde i Sandsetdalen. Området har et areal på ca. 40 daa. Det er vurdert til å ha lokal verdi (C). Det knytter seg også flere viltverdier til et av hensynsområdene i dalen Kulturlandskap Det ble ikke registrert spesielle biologiske verdier i tilknytning til kulturlandskapet i planområdene. Tabell 3: Oppsummerende fakta for de prioriterte områdene. I kolonne 5 (naturtype) er det angitt naturtype etter DN-håndbok 13, men for hensynsområder/viltområder er det ikke angitt noen naturtype, i det slike områder ikke skal kartlegges i kommunenes naturtypekartleggingen. Omr. nr. Navn Verdi Hovedtype Naturtype UTM(WGS84) H.o.h. 1 Øvsetgjuvet N A Skog Urskog/gammelskog MM Hægeberg S A Skog Urskog/gammelskog MM Stuguhegnun B Skog Bjørkeskog med høgstauder MM Breidsetdalen S C Skog (HENSYNSOMRÅDE) MM Breidsetdalen N C Skog (HENSYNSOMRÅDE) MM Sandset NØ B Skog Urskog/gammelskog MM Siste Sjanse rapport , side 15 -

16 Omr. nr. Navn Verdi Hovedtype Naturtype UTM(WGS84) H.o.h. 7 Myrepytt NV C Myr Rikmyr MM Sandset NV C Myr Rikmyr MM Hegge NØ C Skog Bjørkeskog med høgstauder MM Sandsetdalen S C Skog (HENSYNSOMRÅDE) MM Sandsetdalen N C Skog (HENSYNSOMRÅDE) MM Borgåi V C Skog (VILTOMRÅDE) MM Artsfunn, moser, sopp og lav I tabell 4 er de mest interessante funnene av sopp og lav i planområdene oppsummert. Lav Ett funn av den rødlistede laven fjellbjørkelav i Sandsetdalen ligger inne i databasene fra lavherbariet (Lavherbariet 2002). Det ble også gjort funn av denne laven i Breidsetdalen under våre undersøkelser av planområdet. Dette er en endemisk lavart for Sør-Norge dvs at arten kun er funnet i Telemark, Buskerud og Aust-Agder i hele verden. Arten vokser på gamle bjørkestammer og grener i fjellbjørkebeltet og kan være lokalt relativt vanlig. Til tross for at den kan være lokalt relativt vanlig er det en nasjonal ansvarsart som p.g.a. dens begrensede utbredelse bør overvåkes. For øvrig ble mye granseterlav funnet, en signalart for gamle bartrær (se tabell 4). På noen eldre rogn ble en håndfull arter i lungeneversamfunnet notert (tabell 4). Flere av disse artene i tillegg til randkvistlav ble også funnet på bergvegger og på store steiner. Moser Det foreligger ikke informasjon om rødlistede mosearter fra planområdene (Fylkesmannen i Telemark 1999). Ingen rødlistede eller spesielt kravfulle mosearter ble funnet i denne undersøkelsen. Det har imidlertid blitt lagt liten vekt på registrering av moser. Sopp Ingen funn av rødlistede sopparter fra planområdene ligger inne i databasene fra soppherbariet (Soppherbariet 2002). Registreringer av soppfloraen begrenser seg til råtevedsopper. Innen råtevedsoppene finnes en rekke godt miljøindikatorer for verdifulle miljøer i skog (Haugset m. fl. 1996; Olofsson 1996; Bendiksen m. fl. 1997; Larsson 1997; Komonen m. fl. 2000) m.fl. De vanligste nedbrytersoppene på dødt bartrevirke er rødrandkjuke Fomitosis pinicola, fiolkjuke Trichaptum abietina, toppråtesopp Stereum sanguinolentum, vedmusling Gloeoporus sepiarium, og rekkekjuke Antrodia serealis.. Dette er generalister som finnes vanlig på liggende dødt trevirke i planområdene. Blant arter som forekommer hyppig i eldre og skogsmiljøer uten å ha spesielt høy signalverdi i Tinn, kan nevnes: Hvit tømmersopp Antrodia sinuosa, rutetømmer sopp Antrodia xantha, hyllekjuke Phellinus viticola, tjærekjuke Ischnoderma benzoinum og hvit grankjuke Antrodia heteromorpha. 22 vedlevende sopparter fortjener karakteristikken signalarter i planområdene; se tabell 4. Av disse er 7 arter oppført på den norske rødlista, 6 i kategori hensynskrevende (DC), og 1 i sårbar (V). En lavart er oppført som sjelden (R) (se vedlegg 1 for mer informasjon om rødlistekat.) Potensialet for kravfulle markboende sopparter (mykhorriza-sopp) innen planområdene er trolig lavt. Planområdene er ikke gjennomgått nøye nok til at alle egnede substrat er undersøkt, men de funnene i tabell 4 gir et bilde av forekomstene. I tillegg rødlistearter ble det funnet flere meget - Siste Sjanse rapport , side 16 -

17 sjeldne arter som ikke er vurdert for rødlista i Norge men som er rødlistet i våre naboland. Se nærmere fordeling av arter under hver lokalitet. Tabell 4: Rødlistearter samt signalarter blant sopp og lav som ble funnet i planområdene Breidsetdalen og Sandsetdalen, Tinn under feltarbeid i Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 2. Norsk navn Vitenskapelig navn Ant. funn Rød Kommentar listet Sopp Taigakjuke Skeletocutis stellae 4 DC Funnet kun på furulæger Granstokkjuke Phellinus chrysoloma Mye På mange læger og gadd av gran Furustokkjuke Phellinus pini 4 Hvit grankjuke Antrodia heteromorpha 1 Hornskinn Phlebia cornea 1 Snyltekjuke Antrodiella cf. parasitica 1 Kun 3 funn tidligere i Norge Skeletocutis chrysella 1 Kun 4 funn før i Norge, vurdert som sårbar på rødlisten i Sverige Hyphoderma sp. 1 Skeletocutis kuehneri 1 Kun funnet 10 ganger i Norge Chaetoporellus curvisporus 1 V Arten er internasjonalt sjelden Corticiaceae sp. 1 Ceriporiopsis mucida 1 Byssoporia terrestris 1 Sjelden i Norge kun 4 funn, vurdert som sårbar på rødlisten i Sverige Hengepigg Mucronella calva 1 Skeletocutis lenis 5 Vurdert som sårbar på rødlisten i Sverige Oligoporus lateritius 1 Kun funnet 9 ganger i Norge, vurdert som sårbar på rødlisten i Finland. Oligoporus hibernicus 2 DC 25 kjente lokaliteter i Norge Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea 6 DC Kjøttkjuke Leptoporus mollis 3 På furu og gran Taigapiggskinn Odonticium romellii 4 DC 30 kjente lokaliteter i Norge Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus 4 DC Funnet på både furu og gran Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus 2 DC Lav Granseterlav Hypogymnia bitteri Funnet på mange gamle furu/gran Fjellbjørkelav Parmeliopsis esorediata 1 R Funnet i bjørkebeltet Kystårenever Peltigra collina På berg Grynfiltlav Pannaria conoplea På berg Rotnål Microcalicium ahlneri Noen funn Skrubbenever Lobaria scrobiculata 1 På rogn Grynvrenge Nephroma parile Noen funn På berg 4.4. Registrering av karplanter I statusrapport for trua arter i Telemark (Fylkesmannen i Telemark 1999), finnes informasjon om 6 rødlistede karplanter i kommunen, men ingen av disse er rapportert fra de to dalførene. Det ble funnet flere krevende arter innenfor planområdene. Den rikeste artssammensetningen ble funnet på to myrer i Sandsetdalen og i fjellbjørkeskog med høgstaude i begge dalførene. På myrene ble det registrert jåblom, breidmyrull, dvergjamne og gulstarr. Og i høgstaudeskogen ble det funnet trollbær, kranskonvall, firblad, krattfiol, skogsvinerot, tysbast, grønkurle og mye tyrihjelm Viltverdier i området Det er tidligere registrert tiurleik, og rike orrfugl forekomster på sørsiden av Tessåa i Sandsetdalen (Liv R. Flå pers. med.). Disse registreringene faller alle innenfor grensene til et av hensynsområdene. Det er også registrert en storfugl-kyllingbiotop ved Borgåi, øst i Sandsetdalen. I dette området er det ikke funnet andre skoglige verdier, så biotopen blir kun omtalt og vurdert som villtbiotop. - Siste Sjanse rapport , side 17 -

18 Lavskrike og spor etter tretåspett ble observert i begge dalførene under registreringene. Begge er arealkrevende gammelskogsarter som er knyttet til skog med naturskogskvaliteter. - Siste Sjanse rapport , side 18 -

19 4.6. Beskrivelse av prioriterte områder Breidsetdalen 01. Øvsetgjuvet N. VIKTIG NATURTYPE/NØKKELBIOTOP I SKOG UTM (WGS84): 32V MM Høyde ca m.o.h. Naturtype (DN): Urskog/gammelskog Naturtype (Siste sjanse): Gammel furuskog Verdisetting: A Besøkt dato: Areal: ca 210 daa Beliggenhet og topografi Området ligger på en markant flat rygg og i lia ned på nordsiden fra denne. Det er noen myrdrag på toppen av ryggen. Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Bærlyng og blåbærskog er dominerende vegetasjonstyper. Det er også innslag av furumyrskog og lavskog på toppen og småbregne og høgstaude på fuktigere mark i lia. Furu og bjørk er dominerende treslag, men det finnes også noe gran. Furuskogen er gammel, og har en del liggende og stående dødt trevirke, men har et synlig kuntinuitetsbrudd ved at det er få ferske leger. Dette skyldes trolig tidligere plukkhogst. Flere gamle stubber og øksemerker i gamle leger tyder også på dette. Sjiktningen er god og flere av furuene er gamle med vridd stamme, grove grener og flat krone (< 450 år). Flere rødlistede og sjeldne arter av vedboende sopp ble funnet. Det finnes flere leger med brannspor. Følgende arter ble registrert: Norsk navn Vitenskapelig navn Ant. funn Rød Kommentar listet Sopp Taigakjuke Skeletocutis stellae 2 DC Hornskinn Phlebia cornea 1 Snyltekjuke Antrodiella cf. parasitica 1 Kun 3 funn tidligere i Norge Byssoporia terrestris 1 Sjelden i Norge kun 4 funn, vurdert som sårbar på rødlisten i Sverige Kjøttkjuke Leptoporus mollis 1 Hyphoderma sp. 1 Hengepigg Mucronella calva 1 Granstokkkjuke Phellinus chrysoloma noen Skeletocutis lenis 1 Vurdert som sårbar på rødlisten i Sverige Oligoporus hibernicus 1 DC 25 kjente lokaliteter i Norge Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea 1 DC Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus 1 DC Taigapiggskinn Odonticium romellii 3 DC 30 kjente lokaliteter i Norge Total vurdering inkludert sårbarhetsvurdering Gammel furuskog med en del død ved og forekomster av sjeldne og rødlistede arter er i dag sjeldent i landskapet her i landet. Biotopen er nasjonalt viktig p.g.a.: Virkelig gammel furuskog er svært sjelden og derfor i seg selv viktig å sikre, området har lang kontinuitet og et høyt antall sjeldne arter. Et område hvor det er ønske om hyttebygging ligger i sin helhet inne i biotopen. Inngrepene i forbindelse med hytteutbygging vil være svært negative for de biologiske verdiene i området. Sårbarhetsgraden vurderes derfor som stor. - Siste Sjanse rapport , side 19 -

20 02. Hægeberg S. VIKTIG NATURTYPE/NØKKELBIOTOP I SKOG UTM (WGS84): 32V MM Høyde ca m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel furuskog Naturtype (DN): Urskog/gammelskog Verdisetting: A Besøkt dato: Areal: ca 550 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger under Hægeberg og omfatter skogen i lia ned til et myrparti på ca 825 m.o.h. Lia består av flere flate partier i overkant, deretter skråner den ned mot det flate myrområdet. Lia er brutt opp av små bekkesøkk i morenematerialet. Vegetasjon Vegetasjonen domineres av bærlyngskog, blåbærskog og rik småbregneskog. Det finnes også innslag av høgstaude og furumyrskog. Furu og bjørk dominerer i tresjiktet, ellers finnes partier med barblandingskog vest i biotopen. Innslag av gråor, hegg, rogn, einer og selje finnes også. Skogtilstand og signalarter Furuskogen er grov og gammel, og har store mengder liggende og noe stående dødt trevirke. Den liggende døde veden er dominert av godt nedbrutte læger, noe som tyder på at det har vært en viss påvirkning av hogst de siste hundre årene. Flere eldre stubber og øksemerker i gamle leger tyder også på det. Det finnes jevnt med død ved av bjørk og noe av gran vest i biotopen. Både levende og død ved av furu ble målt til rundt 1 m i diameter. Sjiktningen er god og det ble anslått flere furuer til rundt 500 år. Flere rødlistede og sjeldne arter av vedboende sopp ble funnet. Det finnes flere leger med brannspor. Den endemiske arten fjellbjørkelav ble funnet på gamle bjørkestammer i fjellbjørkebeltet under Hægeberg. Total vurdering inkludert sårbarhetsvurdering Gammel furuskog med mye død ved og forekomster av sjeldne og rødlistede arter er i dag sjeldent i landskapet her i landet. Bla. a. ble den sårbare arten Chaetoporellus curvisporus funnet. Arten er internasjonalt sjelden. I Sverige er 5-6 lokaliteter kjent, ellers i Europa er den funnet noen få ganger i Finland og Øst- og Sentral-Europa. I Norge er den registrert fra ca lokaliteter. De fleste funn er fra gammel, fuktig granskog med mye død ved der den vokser på grove, sterkt nedbrutte granlæger. Enkelte funn er også gjort på furu og løvtrær. Biotopen er nasjonalt viktig p.g.a.: - Virkelig gammel furuskog er svært sjelden og derfor i seg selv viktig å sikre. - Lang kontinuitet - Høyt antall sjeldne arter. - Utfyller andre kjente gamle furuskoger ved å være generelt mer produktiv og relativt stort høydespenn. Følgende arter ble registrert: Norsk navn Vitenskapelig navn Ant. funn Rød Kommentar listet Sopp Taigakjuke Skeletocutis stellae 2 DC Granstokkjuke Phellinus chrysoloma Flere Furustokkjuke Phellinus pini 4 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus 4 DC Skeletocutis kuehneri 1 Kun funnet 10 ganger i Norge Chaetoporellus curvisporus 1 V Arten er internasjonalt sjelden Corticiaceae sp. 1 Skeletocutis lenis 4 Vurdert som sårbar på rødlisten i Sverige - Siste Sjanse rapport , side 20 -

21 Norsk navn Vitenskapelig navn Ant. funn Rød Kommentar listet Ceriporiopsis mucida 1 Oligoporus hibernicus 1 DC 25 kjente lokaliteter i Norge Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea 5 DC Kjøttkjuke Leptoporus mollis 2 Lav Granseterlav Flere Microcalicium ahlneri 1 Fjellbjørkelav Parmeliopsis esorediata 1 R Det foreligger forslag om hytteutbygging rett sør for biotopen. Utbyggingen vil ikke direkte påvirke verdiene, men erfaring fra tidligere hytteområder viser at sårbarheten kan være stor ved at gamle furutrær og død ved i nærheten av hyttefelt blir brukt til brensel eller til pynt (portstolper eller lignende). Konflikten kan derfor reduseres mye ved følgende tiltak: Reguleres til naturvernområde etter plan og bygningsloven, forbud mot motorferdsel, ikke merke vinterløyper gjennom biotopen og forbud mot å ta ut brensel. Hvis ikke spesielle tiltak som foreslått iverksettes, vurderes sårbarheten ved hytteutbygging i nærheten som stor. - Siste Sjanse rapport , side 21 -

22 03. Stuguhegnun N. VIKTIG NATURTYPE I SKOG UTM (WGS84): 32V MM Høyde ca m.o.h. Naturtype (DN): Bjørkeskog med høgstauder Verdisetting: B Besøkt dato: Areal: ca 18 daa Beliggenhet og topografi Biotopen ligger ca 100 meter nord for Stuguhegnun, i en bratt sørvendt li under et bergheng. Vegetasjon Området er preget av rasmark/blokkmark med fuktige sig jevnt over. Det er høgstaudeskog som dominerer men også noe lågurtskog finnes. Frodig velutviklet bjørkeskog dominerer tresjiktet, men det er også en del rogn. Hegg og tysbast finnes i busksjiktet. Skogtilstand og signalarter Skogen er flersjiktet med flere gamle krokete bjørker. Det er noe del læger og gadd av bjørk på lokaliteten. Naturverdier er også knyttet til bergvegger og store steiner i området. Signalartene grynfiltlav, lodnevrenge og kystårenever ble funnet på berg. Ellers ble krevende karplanter som trollbær, kranskonvall, myskegras, firblad og grønkurle registrert. Total vurdering inkludert sårbarhetsvurdering Flere signalarter ble funnet som indikerer rikt jordsmonn og gunstige bergvegger for biologisk mangfold. Verdien vurderes derfor til regionalt viktig. Ingen inngrep er planlagt i området i h.h.t. plankartet. Naturverdiene er lite robust for menneskelige inngrep. Graden av sårbarhet i området vurderes som stor. - Siste Sjanse rapport , side 22 -

23 04. Breidsetdalen S. HENSYNSOMRÅDE I SKOG UTM (WGS84): 32V MM Høyde ca m.o.h. Naturtype (Siste Sjanse): Gammel granskog/ Gammel furuskog Naturtype (DN): Urskog/gammelskog Verdisetting: C Besøkt dato: Areal: ca 720 daa Beliggenhet og topografi Hensynsområdet ligger i den slake nordvendte lia fra barskoggrensa ned mot dalbunnen. Det finnes platåer med myr og noen små bekkesøkk, ellers er lia relativt monoton. Vegetasjon Blåbær dominerer vegetasjonen, men det finnes søkk med høgstaude og innslag av småbregne. Tresjiktet er typisk barblandingskog med rel. høyt innslag av bjørk. Noe død ved finnes spredt, både av furu, bjørk og gran. Skogtilstand og signalarter Det meste av området har naturskogspreg; d.v.s. flersjiktet skog med relativt høy øvre trealder. Det er spredte læger, men kontinuiteten i liggende dødt trevirke er lav. Området er lite påvirket av skogbruk i nyere tid, men har tydelig spor etter tidligere plukkhogst. Grove furuer står spredt i området, det finnes også noen grove furulæger. Den rødlistede arten taigapiggskinn ble funnet på en gammel furulåg i området. Total vurdering inkludert sårbarhetsvurdering Området er et større sammenhengende område med spredte miljøverdier og er viktig for arealkrevende arter som f. eks. lavskrike, tretåspett og storfugl. Områdeverdien vurderes som lokal. Ingen inngrep er planlagt i området i h.h.t. plankartet. Naturverdiene i området er generelt lite robust for store tunge menneskelige inngrep og graden av sårbarhet vurderes som middels. - Siste Sjanse rapport , side 23 -