SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/4 10/114 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN 11/5 10/374 SAKSPROTOKOLL: PROBLEMER MED VANNINNTRENGING I BYGG 11/6 11/226 SAKSPROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 SIGDAL KOMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 11/7 11/34 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER TIL SIGDAL KOMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

2 Sak 4/11 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 10/114-9 Løpenr.: 1559/11 Arkivnr.: 026 G00 &10 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-11/2 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-11/4 Hovedutvalg for helse og sosial HS-11/6 Formannskapet FS-11/12 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Redegjørelsen for aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og strategisk utvikling i Vestre Viken HF tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Styresak vedlegg 01, Vestre Viken HF Styresak Mandat for strategiarbeidet i Vester Viken HF Milepælplan for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Oversikt over representanter fra kommunene i styringsgruppe og arbeidsgrupper Saksutredning Innhold: Status pr og planlagte aktiviteter for 2011 Informasjon om plan for strategisk utvikling i Vestre Viken HF og kommunenes deltagelse i denne Bakgrunn Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommunene i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Hver kommune bidrar med en grunnfinansiering på NOK 2 pr innbygger pr. år til prosjektet. I tillegg er det gitt tilskudd fra Helsedirektoratet på NOK til delprosjekter. Prosjektformål Sikre måloppnåelse av i Vestregionens mål- og strategiprogram: Å ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. SIDE: 15

3 Sak 4/11 Hovedfokus i prosjektet: Avklare innholdet i og konsekvens av samhandlingsreformen. Utrede kjerneområder/ kritiske områder for kommunene mht prioriteringer for felles strategier, tiltak og samarbeid. Sørge for informasjon, erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommunene og helseforetaket. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommuner. Avklare ansvarsforhold mellom kommuner og helseforetak. Sikre at kommunene er en tung og likeverdig partner i samarbeidet med helseforetaket. Samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, ble lansert sommeren Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten med forslag til hvordan disse skal møtes. Stortingsmeldingen ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Mål for Samhandlingsreformen er å øke livskvaliteten ved å redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid. Å gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne, og å dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene Som ledd i oppfølging av stortingsvedtaket ble det i oktober 2010 sendt ut høringsutkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgtjenester, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helseog omsorgsplan. Det er planlagt at nye lovforslag og helse- og omsorgsplan stortingsbehandles våren Pr. nå er det knyttet størst usikkerhet til finansiering av reformen og økonomisk forutsigbarhet for kommunene, grensesnittet mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste og hvordan reformen skal utvikles/trappes opp fra og år fram i tid. Sykehusstruktur De fire sykehusene; Sykehuset Buskerud, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus og Sykehuset Asker og Bærum ble fusjonert til et helseforetak Vestre Viken fra Fra ble Vestre Viken HF nye organisering med gjennomgående klinikkstruktur etablert. Samtidig hadde helseforetaket store ledelsemessige utfordringer med flere utskiftinger i toppledersjiktet. Dette har medført at etablerte samhandlingsstrukturer mellom kommunene og sykehusene til dels har forvitret, og at den daglige samhandlingen har blitt vanskeligere. Aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet i 2010 Samhandlingsreformen Orientering om samhandlingsreformen og mulige konsekvenser av denne oversendt alle kommuner våren Kommunehelsesamarbeidet har organisert og gjennomført arbeid med høringssvar på ny helse- og omsorgslov, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helse- og omsorgsplan høst/vinter Alle kommuner har deltatt i arbeidet og forslag til høringssvar er oversendt alle kommuner til eget bruk samtidig som Kommunehelsesamarbeidet administrativt har oversendt høringssvar og innspill til helse- og omsorgsplan. Et er etablert egen internettside der informasjon legges ut regelmessig. Møtedokumenter til møter i politisk referansegruppe, administrativ styringsgruppe og overordnet samarbeidsutvalg er lagt ut på internettsiden, Lenker formidles til rådmenn, arbeidsutvalg SIDE: 16

4 Sak 4/11 og referansegrupper ved oppdateringer. Det er gjennomført informasjonsmøter med administrativ og politisk ledelse i kommuner for de kommunene som har etterspurt dette. Dette vil fortsatt bli gjort ved behov. Et av hovedgrepene for å møte endringene i tjenestene som følge av samhandlingsreformen er etablering av lokalmedisinske tjenester/-sentre. Alle kommunene som deltar i Kommunehelsesamarbeidet har nå etablert eller er i etableringsfasen av arbeider med lokalmedisinske tjenester/-senter. Dette er selvstendige utviklingsarbeider. Kommunehelsesamarbeidet har etablert og leder en koordineringsgruppe bestående av prosjektledere fra de lokale prosjektene og samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF for å bistå prosjektledere, avklare prinsipielle spørsmål, koordinere arbeidet i området og bidra til likeverdig helsetjenester i området. Dette arbeidet er og vil være sentralt i forberedelsen til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Samhandling med Vestre Viken HF Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken er etablert og overordnet samarbeidsutvalg mellom kommunene og Vestre Viken HF er i drift. Arbeid med lokale samarbeidsavtaler er i sluttfasen. Det er utarbeidet en avtalemal for samarbeidsavtale og samarbeidsutvalg mellom enkelt kommuner og Vestre Viken HF rundt lokalsykehusfunksjonen. Arbeidet er basert på gode erfaringer fra samarbeid mellom kommuner og sykehus i Vestre Viken helseområde. Etablering av lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg kommer som egen sak til kommunene. Arbeide med områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er restartet etter justert mandat som ivaretar kommunal deltagelse og styringssett. Planen er foreventet klar til bred høring i kommunene og helseforetaket slutten av mai Det er tilsatt prosjektleder for arbeid med avtale, kriterier og retningslinjer for inn- og utskriving av pasienter til/fra sykehus. Arbeidet startet opp januar 201, og kriterier og avtaleutkast vil bli sendt på høring kommunene i slutten av mai. Igangsatte og planlagte aktiviteter for 2011 Videreføring av koordinering av arbeid med lokalmedisinske tjenester/-sentre. Bl a. vil det arbeides med en konkretisering på hvilke framtidige lokalmedisinske tjenester som bør utvikles. Ferdigstillelse og implementering av tverrgående avtale for inn- og utskriving av pasienter, samt kriterier for utskrivingsklar pasient. Ferdigstillelse av områdeplan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg. Felles strategikonferanse for politisk og administrativ ledelse i kommunene og for ledelse i Vestre Viken HF, 18. mai 2011 Kartlegging og evaluering av bruk av akutte døgnsenger i kommunene i helseområdet. Kartlegging av behov for kompetanse, strategi kompetanseutvikling og formalisert samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og helseforetak om utdanning og kompetanseutvikling. Elektronisk samhandling og telemedisinske tjenester. En del av aktivitetene er avhengig av ekstern finansiering og vil bli tilpasset evt tildeling av eksterne prosjektmidler. Informasjon om strategisk utvikling for Vestre Viken HF og kommunes involvering Strategisk utvikling av Vestre Viken HF er nå i en oppstartsfase. Prosess for arbeidet og involvering av kommunene ble drøftet i overordnet samarbeidsutvalg 8. november Plan SIDE: 17

5 Sak 4/11 for strategisk utvikling ble styrebehandlet i Vestre Viken HF , og kommunene ble invitert til å delta i styringsgruppe og i arbeidsgruppene. Kommunehelsesamarbeide t har koordinert kommunenes deltagelse i arbeids- og styringsgrupper i strategisk utvikling for Vestre Viken HF. Styret i Vestre Viken HF vedtok et tydeliggjort mandat for strategiprosessen i møte Hovedpunktene er: 1. Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. 2. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling 3. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. 4. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. 6. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken. 7. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde. 8. Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende bygningsmasse skal utnyttes. 9. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus. 10. Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i strategiplanen. 11. Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen. 12. Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus. Førende prinsipper utredningsarbeidet SIDE: 18

6 Sak 4/11 1. Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde. 2. Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet. 3. Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken. 4. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/mhh skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette. 5. Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske tilbud. 6. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. 7. Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter. 8. Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus. Status fram til i dag Arbeidet er organisert inn i 4 delarbeider med hver sin arbeidsgruppe: 1. Samhandling og lokalbaserte tjenester 2. Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester 3. Spesialiserte områdefunksjoner 4. Strategisk eiendomsutvikling Styringsgruppe og arbeidsgrupper har hatt første innledende møter. Det vil være en arbeidsfase fram til høsten og styremøte i oktober Deretter går forslaget til strategisk utvikling på bred høring. Endelig beslutning fattes i helseforetakets styremøte i mars Det er planlagt en implementeringsfase fra høsten Arbeidsfasen vil være inndelt i 3 faser: Kartlegging fram til mars, utarbeide mulige senarioer for strategisk utvikling mai/juni, vurdering av senarioer og anbefaling til strategisk utvikling, august. Kommunehelsesamarbeidet vil sørge for at informasjon om status knyttet til de tre milepælene i mars, mai/juni og i august sendes til alle kommunene, og vil koordinere innspill til kommunenes representanter i styringsgruppen. Rådmannens forslag til vedtak: SIDE: 19

7 Sak 4/11 Redegjørelsen for aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og strategisk utvikling i Vestre Viken HF til orientering. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 4/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble tatt til orientering. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.mars 2011 Anne Marie Lobben Møtesekretær SIDE: 20

8 Sak 5/11 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 10/374-9 Løpenr.: 1560/11 Arkivnr.: 614 H22 &46 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-11/3 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-11/5 Hovedutvalg for helse og sosial HS-11/7 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: PROBLEMER MED VANNINNTRENGING I BYGG Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Tiltak for etterisolering av tak på Sigdalsheimen, for å bøte på gjentagende problemer med lekkasje i vårløsning og generelt varmetap i konstruksjonen, iverksettes innenfor en kostnadsramme på kr ,-. Kostnadene dekkes av avsatte midler etter ekstratildeling høsten 2010, ref budsjettvedtak KS 111/10 pkt 36. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport fra Prosjekttjenester Blåseisolering info fra internettsidene til Isoenergi AS Saksutredning Bakgrunn: Problemene med vanninntrenging på østsiden og til en viss grad på vestsiden av Sigdalsheimen har har eksistert helt siden ombyggingen i Det har vært gjort gjentatte forsøk på utbedringer for å stoppe denne vanninntrengingen. Vanninntrengingsproblemet oppstår på våren, og det har mer eller mindre vært et årlig problem. 1. I 2004 ble taket (østsiden) bygd om ved å fjerne blikkbeslag 1,20 ytterste tak. Dette blikket ble erstattet med takstein (arkivsak 04/408). Problemene vedvarte, til tross for dette tiltaket. Loftet, som var konstruert for å være et kaldtloft var varmt. Det var varmegrader her selv om det var -20 grader ute. Derfor gikk man i 2008 til neste skritt: 2. Luftingen ble bedret ved å sette inn 18 luftehetter i loft. Videre ble ventilasjonsrør på loftet isolert med glavamatter. Tiltaket ble anbefalt av TS bygg som senere ble engasjert til å utføre oppdraget. De satte et forbehold i forhold til om dette tiltaket var tilstrekkelig for å komme kondensproblemet til livs. Dette ble gjennomført våren Tiltaket var vellykket i den forstand at loftet nå holder +/- 3 grader fra utetemperaturen. SIDE: 21

9 Sak 5/11 I mars 2010 oppdager vi i vårløsningen at problemene med vanninntrenging på østfasaden og på enkelte rom på vestfasaden, er der like fullt. TS bygg og Bøhmer Entreprenørs representant/konsulent, Prosjekttjenester AS blir kontaktet. De kommer på befaring samme måned for å se hvordan dette arter seg. Prosjekttjenester tilbyr seg å utarbeide en rapport på bakgrunn av befaringen (vedlagt). Prosjekttjenester skriver i sin konklusjon at det er en lekkasje av varmluft ved skjøten til tilbygget, ved limtredrageren. Her lekker det varmluft opp og fryser til is under undertaket. Når våren kommer smelter dette og renner ned på plasten og lekker ut i yttervegg. Prosjekttjenester anbefaler videre at man til neste vinter tar opp himlingen ett av stedene hvor man har hatt stor lekkasje for å se om det har dannet seg is under undertaket. Er det tilfelle må man sørge for å få damptettet himlingen over hele østfasaden. Dette anbefalte tiltaket har dermed fulgt årsmelding 2009, budsjett 2010 med følgende tekst under overskriften: Investeringsbehov utenfor budsjettramma: Tak over Sigdalsheimen. Siden bygget var nytt har det vært problemer med vanninntrenging i enkelte beboerrom i vårløsningen som følge at kondens har fryst til is i løpet av vinteren. Flere tiltak har vært utprøvd for å finne årsaken, men man har per nå ikke lykkes. Vi venter å motta en rapport fra fagpersoner på videre tiltak. Budsjett: Usikkert, avhengig av tiltak som foreslås av fagpersoner. Antageligvis blir dette omfattende. Ca ,-. Dette er kostbart, men kan fort bli svært kostbart hvis man lar vann få lov til å renne/sige inn der det ikke skal. Punktet ble beklageligvis ikke diskutert i budsjettbehandlingen. I januar 2011 henviste Teknisk etat firmaet Isoenergi AS til oss, siden de vet at vi sliter med denne lekkasjen på vårparten. Isoenergi foreslår å blåse inn isolasjon (25 cm glassull) på loftet. Det er på det rene at dagens isolasjon på loftet er ikke optimal, man kan så og si gå på betongdekket mellom isolasjonsmattene. Finsrud fra Isoenergi beså loftet og målte med varmekamera. Varmekameraet avslørte at på ett område så varierte det fra 0-7 grader (på en diameter på 1x1 meter), så her er det en reell mulighet for å kunne løse lekkasje- eller kondensproblematikken vår med å etterisolere. Samtidig vil man begrense varmetapet som man beviselig har, og derved kunne begrense fyringskostnadene noe. Prisen er på denne type oppdrag, og loftets størrelse og beskaffenhet, gjør at prisen er relativt høy. På den andre siden er det å stenge av et beboerrom (og miste leieinntekter) og rive kledning osv også kostbart. Gjennomføringen av denne type oppgave: størst utfordring er partier med skråtak, her er det plassproblem, men der er kanskje her kjernen til problemet ligger. På grunn av den høye temperaturen som er på loft sommerhalvåret og isolasjonens beskaffenhet, utføres denne type oppdrag ikke på sommeren. Vurdering: Vi har altså gjennomført mye for å komme vannlekkasjeproblematikken til livs, men er per nå ikke kommet i mål med en vellykket løsning. Den type kondensproblematikk kan bunne i 3 alternative årsaker: 1. Lufting (dette er utført), 2. Isolasjon (ref under) 3: Byggkonstruksjonsfeil. SIDE: 22

10 Sak 5/11 Vi anser at det å gjøre tiltaket med etterisolering som viktig, og at det er en rimelig løsning i forhold til å ta for seg at det bunner i en konstruksjonsfeil. Dersom man skal stenge av et rom og sjekke vanninntrengingen på den måten vil dette bli kostnadskrevende og belastende: Arbeidskostnader ved riving og gjenoppbygging. Byggemateriell: plast, plater, listverk, maling med mer, tapte leieinntekter i perioden, med en viss margin både før og etter. Flytting av beboer. Etterisolering av loft 1200 kvm ligger i størrelsesorden kr ,-. For å kunne få gjennomført oppdraget før sommeren, setter vi igang en anbudsrunde som går parallelt med den politiske behandlingen, med forbehold om endelig politisk vedtak i saken. Rådmannens forslag til vedtak: Tiltak for etterisolering av tak på Sigdalsheimen, for å bøte på gjentagende problemer med lekkasje i vårløsning og generelt varmetap i konstruksjonen, iverksettes innenfor en kostnadsramme på kr ,-. Kostnadene dekkes av avsatte midler etter ekstratildeling høsten 2010, ref budsjettvedtak KS 111/10 pkt 36. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 5/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.mars 2011 Anne Marie Lobben Møtesekretær SIDE: 23

11 Sak 6/11 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 11/226-2 Løpenr.: 1561/11 Arkivnr.: 033 &14 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-11/6 SAKSPROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 SIGDAL KOMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Årsmelding 2010 for Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tas til orientering. Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksutredning Mandat og målsetning: Rådets mandat ble behandlet i kommunestyret (Ks 49/09). Rådet arbeider etter følgende målsetning: Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er spesielt viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet arbeider etter prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet, samt funksjonshemmedes rett til full deltaking og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet har i året 2010 bestått av følgende: Ingvald Øverby leder, Stein Buen nestleder, Olav Åge Strøm, Liv Johannessen og Åse- Line Leer. Varamedlemmer : Kari Skatvedt (For leder), Kristine Nore (for nestleder), Gunnar Mollerud (for Olav Åge Strøm), Marianne Vatnebryn (for Liv Johannessen). Fram til 2010 var May Kristin Bjerke varamedlem (for Åse-Line Leer), deretter overtok Karin Bråten som varamedlem. Anne Marie Lobben er sekretær for Rådet. I løpet av året 2010 har det vært sju møter og det er behandlet tjueen saker. SIDE: 24

12 Sak 6/11 Saker 2010 : 10/1 Meldinger 10/2 Spørreundersøkelse om omsorgsboliger november /3 Samhandlingsreformen i Sigdal 10/4 Omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss 10/5 Årsmelding 2009 Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10/6 Rullering av kommunens informasjonsplakat 10/7 Meldinger 10/8 Forvaltningsrevisjonsprosjektet 10/9 Høring: Strategi for folkehelse i Buskerud 10/10 Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud 10/11 Årsmelding Sigdal kommune 10/12 Meldinger 10/13 Orientering om sansehage Sigdalsheimen 10/14 Meldinger 10/15 Omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss 10/16 Felles synskontakt Sigdal, Modum og Krødsherad 10/17 Meldinger 10/18 Høringsuttalelse NOU 2010:5 Aktiv deltagelse, likeverd og inkludering. Vedr hjelpemidler 10/19 Budsjett 2011 og økonomiplan med handlingsprogram /20 Meldinger 10/21 Omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss Saker som er behandlet: 10/1 Universell utforming. Vedr prosjekt sammenbygging administrasjonslokalene i Sigdal: Rådet ønsker å sikre at utearealene sikres i forhold til kravene til universell utforming Rådet er representert med brukerrepresentant. Et generelt fokus på universell utforming på uteområder i Prestfoss sentrum. Oppfølging fra tidligere møte med samme tema, med lysbildeframvisning fra Prestfoss sentrum v/steinar Strøm fra Teknisk etat. Utbygging skolesektoren. Kritikkverdig at Rådet ikke kom inn allerede i planleggingsfasen. Arkitekten har bekreftet at universell utforming er ivaretatt. Rådet ønsker brukerrepresentant i prosjektgruppa for lindrende enhet. 10/2 Spørreundersøkelse omsorgsboliger november 2009 Rådet konstaterte at det var et udekka behov for omsorgsboliger i Prestfoss og i Eggedal. Rådet ser positivt på at det bygges omsorgsboliger. Ved bygging av nye boliger og ved eventuell ombygging av eksisterende boliger må lovfesta krav til universell utforming følges. Tomtealternativer ble anbefalt. Rådet ønsker å ha brukerrepresentant i prosjektgruppa så snart denne etableres. SIDE: 25

13 Sak 6/11 10/3 Samhandlingsreformen i Sigdal Politikerne ønsket at administrasjonen utførte en analyse av samhandlingsreformen for Sigdal. Ettersom samhandlingsreformen ikke var vedtatt, var dette en foreløpig analyse av alle områder innen Helse og sosial som ble tatt til orientering. Rådet presiserte at de mente at der er viktig å beholde et godt faglig miljø i bygda. Rådet tok analysen til orientering. 10/4, 10/15 og 10/21 Omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss. På bakgrunn av tidligere saker om omsorgsboligbehov så ønsket politikerne at administrasjonen konkretiserte planene. 2 konkrete byggeprosjekter ble skissert med form, størrelse, målgruppe og beliggenhet. Forslag til utbygging legges inn i budsjett De foreslåtte byggeprosjektene var i tråd med Rådets ønsker i forhold til dette, med følgende presisering: Rådet ser positivt på at det bygges omsorgsboliger tilpasset personer med demens. Rådmennens forslag på to konkrete byggeprosjekter, et i svært nær tilknytning til Sigdalsheimen og et i direkte tilknytnign til Eggedal Eldresenter synes fornuftige. Omsorgsboligene må være universelt utformet, slik at de er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkninger. Skisser ble lagt ut til drøfting Siste status og kostnadsoverslag ble lagt fram /5 Årsmelding 2009 for Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådets årsmelding, for å gi en samlet rapport over diverse saker og aktiviteter i 2009, blei godkjent 10/6 Rullering av kommunens informasjonsplan. Rådmannen ba om innspill til denne, og Rådet hadde følgende innspill: Tilgjengelighet for alle er avgjørende. For blinde og svaksynte er det avgjørende at informasjon blir lagt fram slik at denne gruppa også kan ta del i informasjonen. Det vil si at i tillegg til skriftlig informasjon, må dette også være tilgjengelig i taleformat. Elektronisk tekst må derfor være i et slikt format at det er tilpasset syntetisk taleprogram. 10/1 og 10/7 Handicapparkering og tilgjengelighet fram til og med inngangsdøra i kolonialhandelen i bygda. Rådet gjennomførte en befaring med en på dette etter at Eldrerådet hadde mottatt en klage vedr vanskelig tilgang til ett av butikkforetaka i bygda og som oppfølging på Midtfylke lokallag av NBF ved Ingebjørg Hovde og Gunnar Mollerud henvendelse, der de tok opp dette med mangler og feil bruk av handicapparkeringsplasser i bygda. Se egen rapport senere i årsmeldinga. 10/8 Forvaltningsrevisjonsprosjektet. Rådet tok rapporten fra Buskerud Kommunerevisjon vedrørende forvaltningsprosjekt om tjenestetilbudet innen psykisk helse til orientering. Rådet hadde innspill på internettsidene, at de ser det som viktig at disse blir bedret. Rådet er opptatt av tilgjengelighet for alle, god informasjon og enkel navigering innad på internettsidene og til nyttige lenker. Rådet hadde en presisering i forhold til rapporten når det gjaldt Rådets sammensetning og rolle. 10/9 Strategi for folkehelse i Buskerud. SIDE: 26

14 Sak 6/11 Rådet stilte seg bak høringsuttalelsen fra Rådmannen. Rådet ser det som viktig å skaffe seg god oversikt over folkehelse og å kunne ta ut statistikk som grunnlag for å sette inn riktig folkehelsetiltak for sitt fylke og sin kommune. Forutsigbarhet og langsiktighet i prosjekter og tiltak er avgjørende. Dette innebærer forutsigbar finansiering, fast organisatorisk tilhørighet, bedre forankring og lengre horisont i planlegging og utvikling av modeller og tiltak. 10/10 Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud. Rådet stilte seg bak Rådmannens forslag til vedtak. 10/11 Årsmelding 2009 Sigdal kommune. Rådet tok rådmannens forslag til årsmelding 2009 til orientering. 10/12 Orientering vedrørende ombyggingene på ungdomsskolen, Nerstad og Eggedal barneskoler ved Skolesjefen. Rådet følte behov for en felles orientering, spesielt for å sikre at man hadde ivaretatt kravene til universell utforming i forhold til tilgjengelighet i ungdomsskole-bygget. Dette ble bekreftet av skolesjefen. 10/13 Orientering om sansehage Sigdalsheimen. Rådet kan via en av sine brukerorganisasjoner, på forespørsel fra arbeidsgruppa, overta søknaden om ekstramidler, dersom den som allerede ligger inne, ikke blir godkjent. 10/14 Vi samler trådene. Felles prosjekt for Midt-Buskerud og Ringeriksregionen for å analysere tjenestene som sorterer under Helse og sosial; Hva kan man samarbeide om og hva bør man utøve lokalt. Rådet har brukerrepresentant i arbeidsgruppa. 10/16 Felles synskontakt Sigdal, Modum og Krødsherad. Dette er et prosjekt som går ut året, med mulighet for forlengelse i Rådet tok saken til orientering. 10/18 Høringsuttalelse NOU:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. Vedr hjelpemidler. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt; Retten til hjelpemidler skal fortsatt ligge til folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. 10/19 Budsjett 2011 og økonomiplan med handlingsprogram Rådet gikk inn for rådmannens forslag til rammer for budsjett / økonomiplan for /20 Tele-/skrankeslynger i offentlige bygg i Sigdal. Dette er et prosjekt som opprinnelig ønsket utredet av Rådet for et par år siden. En kartlegging er utført ( ). Resultatet er nedslående. Installering av teleslynger er et viktig bidrag i arbeidet med å jobbe mot universell utforming av offentlige bygg, slik at alle kan nytte godt av tjenestetilbudene til kommunen. Prosjektet er ikke avsluttet, men fortsetter i Påbegynte saker å jobbe videre med i 2011: Fra 2009: Parkeringsplasser for funksjonshemmede i Sigdal. SIDE: 27

15 Sak 6/11 Saken kom opp som følge av en skriftlig henvendelse datert 28. januar 2009 fra Midtfylke lokallag av NBF ved Ingebjørg Hovde og Gunnar Mollerud, der mangler og feil bruk ble påpekt. Rådet ønsket at saken vedrørende parkeringsplasser for funksjonshemmede utredes. Denne saken er ikke fulgt opp slik at man har fått kommentarer på henvendelsen. Arbeidet fortsetter i Fra 2010: Tele- og skrankeslynger i offentlige bygg. Rådet har vært holdt orientert i saker som angår følgende: - Orientert om saker behandlet i styret i Ringerike interkommunale legevakt. - Orientert om samarbeidsavtale med Kongsberg sykehus Aktiviteter for øvrig: Rådet var representert i følgende aktiviteter: TT- konferanse på Fylkeshuset Fylkesmannens seminar om Universell utforming: Kongsberg den og Drammen den Dialogkonferanse Sole hotell 23. september, Tema XXXx Seminar om Universell Utforming Dagskonferanse, kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet stilte med representant på fylkeshuset i Drammen i forbindelse med Strategisk kollektiv transportplan for Buskerud Kursdeltagelse : Praktisk arbeid i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunal Kompetanse i Drammen. Prosjekter. Rådet har hatt brukerrepresentant i prosjektene Sammenbygging av administrasjonsbygg i Prestfoss, Utbedring Sigdal Ungdomsskole, Utbedring Nerstad Skole og Utbedring Eggedal Skole. Vi samler trådene Omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal Rådet har kommet inn relativt seint i skoleprosjektene, slik at det har vært begrenset hvor mye Rådet har kunnet påvirke utformingen av disse prosjektene. Skal man sikre at rådet får reell mulighet til å påvirke i slike byggeprosjekter, er man avhengig av å komme inn fra prosjektstart. Rådet har i 2010 deltatt i 5 møter i prosjektet sammenbygging administrasjonsbygg, og i 2 møter i prosjektet utbedring Sigdal ungdomsskole, og i 6 møter i prosjektet utbedring Nerstad og Eggedal skoler. Prosjektet Vi samler trådene ble startet opp i 2010, og Rådet har vært representert fra starten av prosjektet. Prosjektet skal avsluttes i løpet av høsten Rådet har deltatt på 4 møter i prosjektet i Prosjektet vedr omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss ble startet opp i Rådets brukerrepresentant har deltatt på 2? møter i 2010 SIDE: 28

16 Sak 6/11 Rapport: Befaring til dagligvareforretningene den : Den sendte Rådet ut melding om befaring til de 5 dagligvareforretningene i kommunen. Bakgrunn (henvendelsen til forretningene): Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et lovpålagt kommunalt råd. Rådet skal sikre at også mennesker med nedsatt funksjonsevne skal delta og bli hørt i saker som er viktige for denne gruppa. Det som er viktig for dette rådet er at ALLE mennesker skal få like muligheter til å delta i alle deler av samfunnslivet. Funksjonshemminga oppstår i møte med omgivelser som stiller større krav enn den enkelte kan takle. Hvis bygg og uteområder og teknologi legger til rette for at alle kan bruke de, så vil alle kunne være med uten å måtte spørre om ekstra hjelp og føle at en er til bryderi for andre. Vi har mottatt en klage på tilgjengeligheten på ett av butikkforetakene i bygda. Vi ønsker derfor å ta en befaring på hvert enkelt butikkforetak for å vurdere tilgjengelighet, fra parkeringsmuligheter fram til adkomst inn hoveddøra. Vi ønsker å foreta befaringen den Vi får med en bruker i rullestol og en bruker med barnevogn. Disse danner grunnlaget for vurderingen av adkomsten til den enkelte butikk. Befaring til dagligvareforretningene den 3. mars 2010 Rådet begrenset oppgaven noe ved at det var rullestol og barnevogn man vurderte tilgjengeligheten ut i fra. Rådet var spesielt opptatt av tilgjengeligheten fra og med parkering til man kom innenfor døra i butikken, ettersom dette er det mest kritiske i forhold til å få handlet. Når man først har kommet seg inn i varmen er det hjelp å få fra betjeningen, selv om man selvsagt ønsker å være mest mulig selvhjulpen. I tillegg til å gi en vurdering ut i fra opplevelse så måles grad av tilgjengelighet ut i fra Teknisk forskrift 10-37, 10-21, 10-52, Sjekkpunkter Bra Middels Dårlig Vi sjekket parkeringsforholdene i forhold til handikap-parkering Minimumsmålene er (4,5 x 6,0 meter) og framkommelighet på dekket på parkeringsplassen (03. mars snødekke). Vi sjekket tilgjengeligheten fram til ytterdør. 3 2 Vi sjekket og målte inngangsdør og dørterskel. Her er minimumsmålene 86 cm for passasjebredde. Betaling med visakort: tilgjengelighet 4 1 Grovsortering i forhold til kommentarene vi hadde. Kommentar: Godt nok brøyta parkeringsplass var et problem for mange. Representantene fra Rådet og Ordføreren fikk en god og imøtekommende mottagelse på alle butikkene vi besøkte denne dagen. SIDE: 29

17 Sak 6/11 I etterkant av befaringen. Alle forretningene fikk tilsendt teknisk forskrift sammen med et skriv som oppsummerte erfaringene fra besøket og en skriftlig vurdering der men tok utgangspunkt i overnevnte sjekkpunkter. Rådet har registrert at det har vært en positiv utvikling etter at denne befaringen ble foretatt. Noen av disse utbedringene var allerede prosjektert da vi hadde vår befaring, andre var påtenkt, og ble gjennomført i løpet av Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2010 for Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tas til orientering. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 6/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak tas til orientering. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.mars 2011 Anne Marie Lobben Møtesekretær SIDE: 30

18 Sak 7/11 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 11/34-4 Løpenr.: 1562/11 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-11/7 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Møtereferat RIL Saksutredning Møtereferat fra styremøtet i Ringerike Interkommunale legevakt Eventuelt Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 7/11 den Behandling: Meldingene tas til orientering. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.mars 2011 Anne Marie Lobben Møtesekretær SIDE: 31