HATS som ressurs Intervju med politikere. Kollegaer etterlyses Intervju med Finn Arve Sørbøe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HATS som ressurs Intervju med politikere. Kollegaer etterlyses Intervju med Finn Arve Sørbøe"

Transkript

1 2 HATS som ressurs Intervju med politikere Kollegaer etterlyses Intervju med Finn Arve Sørbøe Rettigheter i revy Hvorfor er det så vanskelig å få nye tillitsvalgte? Vardøhus Musikkteater skriver manus om hekseprosessene HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER

2 5 Fra teppetrekker til TV-kjendis Intervju med Finn Arve Sørbøe 8 HATS er en ressurs Intervju med tre nasjonale politikere 10 Samlingsbasert instruktørutdanning Møt noen av studentene på det nye instruktørstudiet redaktør Irene Nordhaug Hansen produksjon og layout Kari Lydersen ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks Tromsø kontakt hats/magasinet Tlf: Web: E-post: åpningstider Hverdager administrasjonen Irene Nordhaug Hansen daglig leder Elin Danielsen rådgiver Johanne Kjelsberg kontorleder Kari Lydersen rådgiver Maja Bohne Johnsen rådgiver tillitsvalgte Espen Igesund, styreleder Ingeborg H. Mauseth Finnmark Ken Are Johnsen Finnmark Alexander Solhaug Rindestu Troms Monica Karlstad Troms Rose Johansen Troms Anne Grethe Kristensen Troms Lindor Lorentsen Nordland Siri Vembre Nordland Sissel Olsen Nordland Reinert Aarseth Nordland hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og samarbeidspartnere to ganger i året. trykk Lundblad Media forsidefoto: Mosjøen byspill (Forfra Julie Wengstad, Gørill Svedal og Tina Kirkerød) Foto: Eivind Biering Strand 12 Mira går gjennom romma Nyoppsetning av Kongsbakken videregående skole 14 Når historien skal fortelles Vardøhus Musikkteater skriver manus med utganspunkt i hekseprosessene 20 Generalpøve på virkeligheta Lær om forumteater og Augusto Boal 24 Ettårig studie i regi Maria Hansen forteller om studiet i Litauen 25 Rettigheter i revy Hvem eier et revynummer? 28 Ny ved roret Hvorfor er det så vanskelig å få tak i nye tillitsvalgte? 32 Tett på: Mosjøen Byspill Prosjektteater med fokus på lokal historie 2 HATS-MAGASINET

3 leder Irene Nordhaug Hansen Minner for livet Natta til 14. november var vi samlet på St. Olavs sykehus i Trondheim. I senga lå min søster. Hun var hovedpersonen. Vi andre gråt mye, brukte mengder med papirhåndklær fra badet. Så kom det plutselig opp et artig minne eller god kommentar. Da brøt vi ut i latter. På forespørsel bekreftet min søster med et nikk at hun tålte at vi, hennes mann og tre barn, en niese og to søsken, var der i rommet med hele vårt følelsesregister. Min søster fikk ta del i det sosiale fellesskapet helt inn i døden. Sluttscenen der med senga var rolig og trygg, med en intens opplevelse av tilstedeværelse i nuet. Når jeg tenker tilbake på denne natta, så er det kun når jeg er tilstede som publikum med noen kjente som aktører at jeg opplever denne intensiteten. På høstens Spelseminar holdt Den norske opera og balletts direktør Tom Remlov et foredrag, der han beskrev dette på følgende måte: I øyeblikkets kunst så kan det gå galt, og derfor må vi rendyrke den risikoen som alle forestillinger er. Når vi blir invitert inn i forestillingsverden til et annen person det er mennesker som tar noen sjanser. En forestilling er derfor en utforskning mellom publikum og aktører og i dette mellomrommet oppstår forståelsen av hvem vi er som mennesker og hva som er vår kultur. Det siste året har min søster og jeg prioritert å være mye sammen. Vi har hatt god tid til å mimre. Vi oppdaget også at vi hadde klart å se mange forestillinger i lag, tatt i betraktning at vi har bodd på to forskjellige plasser i landet. I denne opptellinga dukket bilder fram av hennes allergianfall på Stiklestad, der billettøren gjorde viktig førstehjelpsgrep med å låne ut sin egen nesespray. Slik slapp hun å være tett, når vi skulle høre Eir Inderhaugs vakre røst. Hvordan vi overraskende kom reisende, og sneik oss inn som publikummere på forestilling på Støren. Der våre tenåringsdøtre hadde vært med å hjulpet til med instruksjon av barn på en kulturleir. Han fantastiske bussjåføren som kjørte ekstra tur opp Maridalen til Maridalspelet, og den store kontrasten det ble å gå ut fra den trivelige bussen og rett inn i den skumle rammen som var skapt oppe ved ruinene av St. Margaretakirken. Vi flirte godt av at vi ble så berørt av gjenstandsteatret Trønderbrura. Tenk å produsere så mye snørr og tåra av en fortellestemme, en bevegelig publikumstribune og belysning av gjenstander etter tur. Gjennom disse samtalene min søster og jeg har hatt, så har jeg ofte fått reflektere over hvor viktig arbeidet er som nedlegges når det skapes små og store forestillinger, visninger og kulturelle arrangement. Utover den kunstneriske opplevelsen, så skapes det fortellinger og minner både hos deltagerne og for publikum og opplevelsene har langtidsvirkning. Jeg tror at de fleste slike langtidsvirkende opplevelser er det våre frivillige revy- og teaterlag som står bak i Nord-Norge. Derfor er det viktigste oppdraget for HATS å stadig lete etter nye tiltak som kan støtte opp under og legge til rette for at medlemmer blir inspirert for å gjøre den viktige jobben i sitt lokalsamfunnet sitt. Slik kan det produseres minner som kan tas fram i situasjoner når det er livet selv som står på spill. HATS-MAGASINET

4 fra arkivet hva er hats? HATS er en interesseorganisasjon for det frivillige revy- og teatermiljøet i Nord- Norge. HATS drifter et kompetansesenter som skal styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord-Norge. Vi tilbyr; teaterfaglig veiledning, revy- og teaterkurs, regihjelp, manus og stipend. Abonner på HATS nyhetsbrev via som hats-medlem får du: Veiledning. Førsteprioritet på våre kurs og workshops. Rabattert pris på kurs og workshops. Mulighet til å søke HATS-stipendet. HATS Magasinet to ganger i året Mulighet til å søke voksenopplæringsmidler fra Studieforbundet kultur og tradisjon. Hjelp til å markedsføre arrangement. Rabattert pris på annonser i HATS- Magasinet Bli medlem og les mer på Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. Bente Reibo. Foto: Lina Lundberg Tromsdalen kulturhus i Tromsø feirer 10-årsjubileum: Et sted for alle som vil gjøre det umulige mulig! Det finnes et kulturhus i en nedlagt skole i Tromsø. Et hus hvor 400 barn og unge er innom i løpet av uka. Det syder og koker av aktiviteter. Teater. Sirkus. Gjøgling. Animasjon. Og mye mer. Alltid åpent for dem som vil prøve ut en idè, og som vil skape noe sammen med andre. Ildsjel bak det hele er Bente Reibo. Hun ønsket å skape et sted hvor grenser mellom profesjoner og aldre kunne brytes ned. Et sted hvor flere kunne holde på med noe de syntes var interessant. Det handlet om å fange opp behov både i nærmiljøet Tromsdalen og miljøet i Tromsø, og kanskje nasjonalt og internasjonalt. Bentes drivkraft er ønsket om å dele egne opplevelser og erfaringer med andre. Hun føler at hun har fått lov til å være med på så mye som hun gjerne vil dele. Hun vil bidra til å virkeliggjøre andres drømmer, hun vil se andre vokse og virkeliggjøre seg sjøl. Utdrag fra HATS-revyen Nr. 2 juni 2002 annonseinfo Nå ut til over 700 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. HATS-Magasinet er det eneste landsdelsdekkende magasinet om teater og revy. Helside kr 8000,- ½ side kr 4500,- ¼ side kr 3000,- 1/8 side kr 2000,- Er du medlem? Send en mail til for reduserte annonsepriser. Ønsker du å annonsere? Send e-post til Vil du følge oss på Facebook? 4 HATS-MAGASINET

5 møt: finn arve sørbøe Finn Arve Sørbøe. Foto: Kari Lydersen/HATS Fra teppetrekker til TV-kjendis Finn Arve Sørbøe forteller hvordan det hele begynte: Fra ungdomskolerevy til Påtryneteatret og programleder på TV. Finn Arve Sørbøe tar i mot meg hjemme i et rødmalt hus på Slettaelva, hvor han bor sammen med skuespillerkona Kristine Henriksen og to barn. Med et varmt smil blir jeg invitert inn. Finn Arve skjenker svartkaffe og Kristine kommer med punsjkaker på et gult fat. Finn Arve lener seg tilbake i sofaen med en kaffekopp i hånden og jeg setter på opptakeren. Gleder meg til å få vite mer fra hans imponerende karriere som revyartist og skuespiller. Finn Arve har en lang karriere bak seg; blant annet fra revygruppa Påtryneteatret, barne-tv programmet Ugler i mosen og underholdningsprogrammet Helt patent. Han har vært med i flere oppsetninger på Hålogaland Teater og spilte enakteren Slå Berlusconi med Ketil Høegh som regissør. Gnisten blir tent Det startet på Sommerlyst ungdomsskole med Polarshow. Da jeg gikk i 8. klasse så jeg på de tøffe ungdommene som var med, men det var helt utenkelig for meg å delta selv. Men i 9. klasse tok jeg mot til meg å ble med som scenearbeider. Jeg ble fort oppgradert til scenesjef og teppetrekker. Det var sjelsettende å få oppleve fellesskapet magien i å lage revy uten de voksne. Der og da ble gnisten tent. På videregående i Tromsdalen møtte jeg Franck Pettersen. Pettersen var teaterutdannet og en entusiast innen revymiljøet i byen. Han kom med ideen om å starte en revy på Tromsdalen skole, og dette var starten på Tindtrollrevyen. Vi begynte alle på scratch. Jeg fikk masse ansvar og mulighet til å gjøre noe på scenen. Det var i Tindtrollrevyen at det bare sa klikk for meg, her fikk jeg skrive og sette opp egne ting. Jeg fikk stå på scenen med solonummer. Arbeidet med Tindtroll ga mersmak og siden ble det Bragerevyen og Studentteatret der jeg var instruktør og tekstforfatter. Påtrynetatret blir til Jeg møtte Ørjan Haugli allerede under Tindtrollrevyen. Han kom fra Bragerevyen og skulle være hjelpeinstruktør. Han inviterte meg til å være med som instruktør på Bragerevyen, der jeg siden ble hovedinstruktør. Det var også der jeg møtte Knut Are Mortensen og Ole Finseth. I 1989, da vi hadde blitt for gamle for Bragerevyen og Studentteatret, startet vi Påtryneteatret sammen. På denne tiden bodde Ørjan og jeg i kollektiv der det var en del festlige lag. Vi underholdt ofte gjestene med selvskrevne tekster. Dette ble veldig godt mottatt og vi tenkte at helt feil kunne det da ikke gå. Første gang vi spilte var vi på Middagskjelleren og det var så fullt at veggene bulte. Folk var kjempefornøyd, og slik ble det til at vi lagde revy hvert år i mange år fremover. satser profesjonelt I 1994 bestemte vi oss for å satse profesjonelt. Inntil da hadde vi alle jobber ved siden av. Jeg jobbet på SFO på Gyllenborg skole i fire år, samtidig som jeg drev med Påtryneteatret, men etter hvert innså jeg at dette ble for slitsomt. Så jeg bestemte meg for å ta et års permisjon og prøve meg som frilanser. Vi leide oss et rom på Rådstua Teaterhus. Der hadde vi et lite kontor med telefon og skrivemaskin. Vi brukte rommet til øving også. Klarte dere å leve av dette? Ja, vi greide for så vidt det. Etter hvert begynte vi å spille på Paletten som hadde rom til flere folk. De forestillingene ga hovedinntekten, men vi reiste på turnè i tillegg. Vi ordnet alt selv. Jeg husker vi var i Senjahopen, og det kom så lite folk. Jeg tror det var fordi de forbandt navnet med teater og ikke revy. Etter hvert ble jo navnet vårt kjent og vi gjorde det godt. Særlig i Harstad. Vi tok på oss alle private oppdrag vi kunne. I tillegg tjente vi en del penger på reklame, blant annet på lokal- HATS-MAGASINET

6 Fra Den fordømte nordlending Foto: Ola Røe tv. Vi hadde i mange år en avtale med et eiendomsmeglerfirma og gjorde en rekke reklameoppdrag for dem. Foruten en oppstartstøtte fra Tromsø kommune på kr, har vi greid oss uten offentlig støtte. I løpet av det første året fant jeg ut at dette gikk det an å leve av, og siden har jeg vært frilanser. Som frilanser kan man ikke være engstelig for inntekt. Man må tenke at det ordner seg og det har det en tendens til å gjøre. Men selv om man ikke har forutsigbarhet i forhold til fast inntekt, bytter jeg dette villig bort mot å få et innholdsrikt og spennende yrkesliv. høydepunkt i karrieren Det er to klare høydepunkt. Det første var da Arthur Arntzen kom med en forespørsel om jeg ville være med i Den fordømte nordlendingen i 1996/97. Det var mildt sagt en overraskelse å bli spurt. Forestillingen ble først spilt i Tromsø, og deretter i hele landet og endte opp i Oslo hvor vi fikk hilse på kongeparet. Forestillingen satte rekord i antall publikum, og det var strålende kritikker og fulle hus overalt hvor vi kom. Det var et eventyr fra begynnelse til slutt, og jeg skjønte mens vi var i gang at det var et eventyr jeg aldri kom til å oppleve igjen. Det andre høydepunktet var forestillingen Testing-Testing 123, hvor jeg skulle være alene på scenen. Og det var for meg en bøyg, jeg hadde alltid hatt en makker ved siden av meg. Denne forestillingen kostet meg en del å gjøre, men det var veldig tilfredsstillende da vi kom i mål. å jobbe med humor Hva er det viktigste når man jobber med humor? Det er viktig å ha hjertet med seg. Jeg er ikke glad i humor som rammer på en ubehagelig og ondskapsfull måte. Da slutter det å være morsomt for meg. Personlig liker jeg best når humoren på en sjarmerede måte klarer å ha en politisk undertone. Er det en forskjell på humor i sør og i nord? Det er flere likheter enn forskjeller. Men den østnorske standupkulturen har ikke fungert så bra her oppe i nord. Vi har en litt annen måte å si ting på. Det er vanskelig å sette fingeren på hva om er forskjellene. Men humoren i sør har ofte en kynisk undertone i seg. Den nordnorske humoren er krass i ordbruken, men den er lunere innholdsmessig. Du har karakterene Magnhild, som var med på Finnmarksløpet i 2012, Trylle von trylle og Taxi Kalle. Hvordan skaper du disse skikkelsene? Magnhild husker jeg veldig godt. Jeg hadde tilfeldigvis fått tak i en hennafarget parykk med halvlangt hår. Jeg tror jeg skulle prøve den i anledning et karneval. I en stor pose med brilleinnfatninger som jeg bruker, fant jeg et par briller og prøvde de til parykken. Jeg skjønte at her var jeg i nærheten av noe. Jeg dro til en tanntekniker i byen som heter Per Skatland, og jeg beskrev figuren for han. Han tok en avstøpning og laget noen fantastiske tenner som forandret hele uttrykket mitt. Tenner og briller er med på å forandre ansiktsutrykket veldig. Per har gitt meg ett tips om at når man bruker tenner, så trenger man ikke å gå så ekstremt til verks. Man må ikke gå så langt at det blir åpenbart for alle på to mils avstand at du har noen annet i munnen. Da jeg tok på meg parykken, brillene og tennene skjønte jeg fort at dette var ei dame jeg likte. Flere av mine figurer har jeg funnet opp sånn litt tilfeldig. Vi har et familiekarneval en gang i året. En trøndersk rockefigur som heter Robby, en kokk som heter Birger, har blitt skapt der. Vi kommer til karnevalet som en karakter og så er vi den karakteren i alle fall i starten av festen. På vei til selskapet så finner man på noen ting som man kan si i døra. Dette har vist seg å være frøet til flere av figurene mine. Andre figurer har blitt til ved at jeg stuper inn i kostymelagret og prøver ulike ting foran speilet. på hyttetur Hvordan laget dere tekstene? Når vi arbeidet med Påtryneteatret så dro Ørjan og jeg ofte på hyttetur. Vi tok med en kassettspiller og tok opp det vi sa. Ørjan hadde alltid med gitar. Vi hadde ofte med en ide som var noenlunde Foto: Yngve Olsen Sæbbe 6 HATS-MAGASINET

7 kunne søke på jobben som programleder for et nytt barne-tvkonsept som het Ugler i mosen. Dette ga meg et avbrekk fra revyscenen som jeg trengte. Der fikk jeg en ny arena og nye ting å bryne meg på, jeg gikk inn i jobben med liv og lyst og var der i fire år. Da jeg kom tilbake til revyscenen var det mye mer lystbetont. Jeg tror det er viktig å ikke gjøre de samme tingene hele tiden, men få noe andre utfordringer slik at man ikke bare går i de samme sporene. Fra Ugler i mosen. Foto: Yngve Olsen Sæbbe Ørjan Haugli og Finn Arve Sørbøe. Foto: Yngve Olsen Sæbbe enkel å få til. Et år lagde vi en Beatles potpourri. Vi erstattet tekstene med noen corny greier. Dette var for å sette hodet i gang kreativt. Når hodet har kommet i gang så var det lettere å gripe fatt i en ny ide. Da vi kom hjem gikk vi ofte inn i den kritiske fasen og kuttet det vi syntes var overflødig. Vi var flinke til å kritisere hverandre konstruktivt. Men nå når du jobber alene. Har du noen du prøver tingene ut på? Jeg har en fantastisk kone som er min beste samarbeidspartner og kritiker. Kristine leser gjennom tekstene. Hun gir meg også innspill og forslag. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Man er avhengig av tilbakemeldinger, uansett hvor lenge man har holdt på så må man ha noen å prøve ideene ut på. PÅ TV Hvordan klarer du å holde gnisten og inspirasjonen oppe etter så mange år? For sju-åtte år siden hadde jeg periode hvor jeg kjente at det var litt tungt å holde på. Jeg fikk lyst å prøve noe annet og dro bort til NRK. Der hadde jeg flaks og møtte Elin Østraat som sa at jeg Hiv deg utpå Har du noen råd å komme med til andre som ønsker å prøve seg profesjonelt? Jeg tror absolutt det er et marked for flere på den profesjonelle arena. I Nord- Norge skjer det mye på kurs, konferanse og bedriftsmarkedet noe som skaper store muligheter. Det skjer noe i det øyeblikket du hiver deg utpå og prøver deg. Du fristiller deg og da kan mye skje veldig fort. Alle som har behov vil høre om deg og så vil de legge deg i listene for potensielle samarbeidspartnere. Det kan være skummelt, men man kan jo prøve seg i en periode. Jeg tror det ville være bra for markedet om det kom flere aktører inn, det ville bare skape mer aktivitet og større etterspørsel. Du er ikke redd for konkurranse da? Nei ikke i det hele tatt. Jeg er på utkikk etter samarbeidspartnere hvis det dukker opp noen jeg kunne tenke meg å samarbeide med. Større mangfold tror jeg vil gjøre at det blir flere jobber. Det er faktisk allerede så mange jobber at jeg må takke nei til mange av dem. Flere på banen ville ha gjort miljøet mer spennende og gitt flere kunder. Det er lenge før markedet er mettet. Har du lyst å gjøre en karriere i Oslo? Vi fikk gode kritikker på forestillingen Testing-Testing 123 som vi spilte i Oslo. Den gang fikk vi beskjed om at vi måtte bli i Oslo fordi snøballen begynte å rulle. Men vi dro hjem igjen, vi hadde jo blant annet et oppdrag i Mehamn. I dag har jeg ingen dragning mot Oslo. Man må bruke mye mer penger og energi for å bli sett og hørt der. Her er ikke markedet så tett, og jeg får mange varierte arbeidsoppgaver. Jeg er lykkelig i nord! t kari lydersen HATS-MAGASINET

8 Spørsmål til våre politikere Hvor lenge har du arbeidet med kulturpolitiske spørsmål? Hvilke kulturpolitiske saker innenfor scenisk virksomhet er viktig at det blir satt nasjonal fokus på videre? Hvilke av de politiske målene kan HATS være et redskap for å oppnå resultater innenfor? Hvilken betydning mener du det frivillige revy- og teaterlivet har for lokalmiljø i Nord- Norge? Har du personlig erfaring med at det fra revy- og teaterscenen har oppstått spørsmål, blitt satt fokus på eller skapt undring om temaer du har tatt med deg inn i ditt politiske arbeid? 1. Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix Hadia Tajik Parti: Arbeiderpartiet Politisk verv: Kulturminister Jeg har jobbet med et bredt spekter av politiske spørsmål fra velferd til utdanning, tre år som politisk rådgiver i regjeringsapparatet og tre år som stortingsrepresentant. Mine to mastergrader i menneskerettigheter og jus gir meg god faglig ballast. Kulturpolitikk har jeg jobbet med fra jeg ble statsråd. Nasjonalt skal vi ha fokus både på institusjonsteatrene og det frie feltet, slik at vi fremmer et mangfold av sceniske uttrykk over hele landet. Vi skal også følge opp regjeringens strategi for dansefeltet, som jeg gleder meg til å legge frem om kort tid. HATS er en ressurs når det gjelder å skape engasjement for revy og teater i Nord-Norge. Lokalt engasjement er viktig hvis vi skal nå målet om et bredt scenekunsttilbud i hele landet. HATS bidrar dessuten til kompetanseheving og utveksling av kunnskap og erfaringer mellom amatører og profesjonelle. Det styrker scenekunsten, både den frivillige og den profesjonelle delen. HATS kan også bidra til målet om et inkluderende kulturliv der alle grupper er representert både på scenen og blant publikum. Frivillig revy- og teatervirksomhet er alltid en berikelse for lokalmiljøet, både for folk som er aktive i teatermiljøet selv og for alle som går på forestillingene som publikummere. Et godt lokalmiljø har et rikt kulturliv, og frivillig revy og teater er et tilbud som engasjerer og berører mange. Revy- og teaterscenen kan på en annen måte enn artikler og taler ta opp sentrale samfunnsmessige spørsmål. Det har den gjort gjennom historien, fra Ibsens Nora til Sangen om Aliette, på Oslo Nye om hvordan man tar i mot asylsøkere. Jeg har mange ganger gått hjem og grublet videre på det kunstnere, skuespillere og regissører har skapt. Foto: Norsk teaterråd. Svein J. svensson Styreleder i Norsk teaterråd Kulturpolitikk har interessert meg i svært mange år; både som lokalpolitiker siden 1963 og som aktiv amatørteaterarbeider og tillitsvalgt i enda flere år. Dette politikkområdet ser jeg som sektorovergripende på samme måte som miljøpolitikken. Det er derfor et svært interessant felt å arbeide med. Det nasjonale fokuset fra myndighetene ligger nå på og få til mer mangfold og inkludering i all kulturell virksomhet. Norsk teaterråd har fått et oppdrag fra Kulturdepartementet om å prøve å finne fram til ordninger som vil bidra til dette innafor amatørteaterbevegelsen. Fra min side vil jeg også peke på 3. viktigheten av at myndighetene retter mer oppmerksomhet mot de historiske spelene. Så mange ringvirkninger i lokalsamfunnet er knyttet til produksjonen av slike spel. Omdømmebygging og identitetsskaping er varemerker. Spelene gir økonomiske ringvirkninger for stedet, og ikke minst oppstår det kunstnerisk vekst i møte mellom profesjonelle og amatører. Virkeliggjøring av kulturlovens visjon om at alle skal ha høve til å oppleve og delta i kulturell virksomhet, forplikter myndighetene og oss som arbeider med frivillig scenekunst. For Norsk teaterråd og HATS mener jeg det derfor er 8 HATS-MAGASINET

9 4. svært viktig å sette fokus på å få til mer mangfold og inkludering i den virksomheten vi driver. Ellers mener jeg HATS i sitt daglige arbeid er en av landsdelens viktigste kulturbyggere gjennom sitt virke med å støtte og arbeide for å høyne nivået på alle sjangre av amatørteater. Nord-Norge er preget av de store avstandene og de mange små lokalsamfunn. HATS binder dette sammen. Lokalrevyen er ofte årets viktigste kulturbegivenhet i et lite lokalsamfunn. Dermed blir denne virksomheten også limet i bygda; 5. aktiviteten som skaper samhold og engasjement og som sprer glede og varme i ei kald og mørk årstid. Humor er helsebringende, slår flere undersøkelser fast. Selvsagt er de frivillige teatergruppene også i større lokalsamfunn med å berike kulturlivet og gi muligheter for kunstnerisk utfoldelse for glade amatører. Personlig har jeg hatt så mange store opplevelser med arbeidet på og bak scenen at det er vanskelig å velge en spesiell. Generelt vil jeg si at det allmenndannende arbeidet vi kan få til med barn og unge ved å bruke teater som virkemiddel, er noe av det som sitter sterkest igjen. Styrking av selvtillit, opplevelse av mestring og mot til å stå fram og by på seg selv gir en personlig vekst. Å tørre å ta ordet i en forsamling er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta aktivt del i vårt demokrati Foto: Stortinget Olemic Thommassen Parti: Høyre Politisk verv: Familie- og kulturkomiteen Jeg har alltid vært opptatt av kulturpolitiske spørsmål. Jeg begynte aktivt politisk arbeid da jeg var ca 14 år, nå er jeg 56, så det skulle bli 42 år med kulturpolitikk. Vi lever i en tid som er i sterk endring. Det betyr også at utvikling innenfor scenekunsten er viktig. Fornyelse av måten vi jobber mot publikum, genreoverskridende arbeid eller utvikling av ny dramatikk på nye arenaer. Høyre mener slik fornyelse best vokser frem nedenfra. Ingen kan vedta fornyelse, politisk sett kan vi bare legge til rette og skape best mulig rom for endring og utvikling. Høyre vil satse på det frie feltet og utvikling i regionene. I denne sammenheng er amatørteaterbevegelsen svært viktig. Her skaper vi rekrutteringen og muligheter for prøvearenaer. Grasrota som jeg også tror blir viktig for utvikling av ny dramatikk, og ikke minst en fornyet samtale med publikum. Jeg har tidligere jobbet mye med amatørteater og har erfart hvordan et levende teatermiljø blir en sentral byggesten i det lokale kulturlivet. Teateret er et spennende møtested mellom kunstartene, som vi må ta i bruk. HATS er et av de mest kompetente miljøene for amatørteater i Norge. Organisasjonen har kompetanse, og «rygg» til, å løfte frem viktige kvaliteter i amatørteateret. Utvikling av lokal dramatikk, fange opp talenter, fange opp viktige samfunnsdebatter og bidra til å gjøre teateret viktigere i samfunnsdebatten er oppgaver jeg mener amatørteateret må være beviste på og utvikle videre. Det er ingen grunn til å stå med «lua i hånda», det er i lokalsamfunnene menneskene bor i dette landet, og det er der amatørteaterbevegelsen har sitt virke. Amatørteateret har nettopp i denne sammenhengen potensialet for å bli/være en viktig bidragsyter for et levende teater i fremtiden. Få aktiviteter kan ha så samfunnsbyggende virkning som nettopp amatørteater. De historiske 5. spillene er kanskje de mest synlige eksemplene, men i virkeligheten spiller amatørteateret viktige roller i lokalsamfunnene langt utover dette. Amatørteateret bringer miljøer sammen. Forestillingene krever deltagelse fra mange miljøer. Teknikk, kulisser, sminke, sjauing, skuespillere, musikere osv., listen er lang. Min erfaring er at det å sette opp en forestilling er en fantastisk møteplass mellom yrkesgrupper og miljøer som ellers ikke møtes så ofte. Samlingen om noe positivt, noe som helst blir en suksess, gjør at amatørteateret som oftest blir en veldig inkluderende arena. Et hvert lokalsamfunn burde ha sitt amatørteater det bygger sosiale relasjoner på tvers av miljøer og sosiale skiller. Gjennom en god del år drev jeg barne- og ungdomsarbeid i Lillehammer amatørteater. Erfaringene herfra har gitt meg viktig bakgrunn for arbeidet med politikk innenfor kultur og utdanning. Eksempelvis er det å se betydningen av at alle mennesker trenger arenaer å lykkes på viktig for sammenhengene mellom kulturliv og skole. Her er det tapte skanser vi må prøve å vinne tilbake. HATS-MAGASINET

10 Fra venstre: Christin A. Niokolaisen, Terese Iren Tollefsen, Ken Dahle, Stine Fossesholm, Anna Sigridsdatter Heen, Marianne Kostøl, Liss-Monica Michelsen, Anne-Lise Mortensen, Ann Olaug Eilertsen, kursleder Wenche V. Paulsen, Oda Sæthre. Foto: Elin Danielsen/HATS Samlingsbasert instruktørutdanning HATS har et stort nettverk av profesjonelle instruktører som tar oppdrag i Nord-Norge. Oppdragsmengden har økt de siste årene, og vi har sett nødvendigheten av å være pådriver for å få rekruttert flere instruktører. Et av tiltakene er å sørge for at det skal være en instruktørutdanning som retter seg mot de som vil arbeide i det frivillige revy- og teaterfeltet. Vi fikk et tilskudd på kr fra Norsk teaterråd i juni 2012, og hadde da en pengesekk når vi tok kontakt med Studieforbundet kultur og tradisjon og utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Det var Høgskolen i Finnmark som hadde ledig kapasitet for å utprøve denne piloten for et samlingsbasert studieforløp på 15 studiepoeng. Utdanningen består av tre helgesamlinger med produksjonsledelse, regi og personinstruksjon som hovedtema. HATS har også tidligere hatt samarbeid om samlingsbasert utdanning, da sammen med Høgkolen i Nesna og Nordland Teater. Studentene skal gjennom sitt studieforløp bruke eget prosjekt eller egen idé som utgangspunkt for arbeidskrav og eksamen. De skal tilegne seg verktøyer som gjør dem egnet til å lede sceniske produksjoner i det frivillige feltet. Instruktørutdanningen vil også kunne gi grunnlag for å undervise i kulturskolen og innen produksjon for sal og scene i grunnskolen. For de av deltagerne som ikke kvalifiserer for opptak på Høgskolen i Finnmark, så følger de utdanningen på samme vilkår som studentene og får kursbevis utstedt av HATS. Piloten for denne utdanningen avsluttes i april HATS vil sammen med Studieforbundet kultur og tradisjon være pådriver for at dette studiet skal arrangeres igjen. t irene nordhaug hansen Det er godt å treffe andre å utveksle meninger og erfaringer 10 HATS-MAGASINET

11 Fra venstre: Linda Aaboen (Studieforbundet kultur og tradisjon), Hege Fjeld, Elin Danielsen (HATS) og Anna Sigridsdatter Heen. Foto: Irene Nordhaug Hansen/HATS Spørsmål til fire studenter 1. Hva er bakgrunnen for at du søkte på instruktørstudiet? 2. Hvilken prosjekt er case gjennom studiet ditt? Hege Fjeld Det var mange gode grunner til å søke på instruktørstudiet. Mine hovedgrunner var å få faglig påfyll og delta i delingskultur. Det er godt å treffe andre å utveksle meninger og erfaringer med samt få formalisert den kompetansen og få studiepoengene. De eldste ungdommene i barne- og ungdomsteatergruppen jeg driver, en gruppe med elleve deltakere fra femten til atten år, ønsket å drive med skuespillerarbeid knyttet opp mot film. Vi hadde en plan til å begynne med - men denne endret seg radikalt etter første studiesamling. Det er kjempespennende å oppleve hvordan det jeg erfarer og lærer på studiene, både fra lærerne og de andre deltakerne, er med på å forme prosjektet underveis. I tillegg til å gi ny giv til meg selv, slik at jeg kan bli en bedre instruktør for barna og ungdommene jeg arbeider for. Terese Iren Tollefsen Jeg har vært med på å starte ei dramagruppe for barn og ungdom i Bjerkvik. Etter noen år uten å ha arbeidet med teater og drama, følte jeg at jeg trengte faglig påfyll. Dessuten trenger jeg å lære litt om den administrative biten ved å drive ei slik gruppe. Vi har ei ny dramagruppe og har forestilling i mai, så dette er utgangspunktet vårt i studiet. Vi har allerede tatt i bruk verktøy fra produksjonsplanen, slik vi lærte på første samling. Anne Sigridsdatter Heen Ken Dahle Min erfaringsbakgrunn er fra psykodrama og forumteater. Jeg trengte den teaterfaglige tilførselen denne instruktørutdanningen representerer for å kunne jobbe mer profesjonelt med forumteater dvs. hele prosessen fra ide til produkt inkludert innsalg/ markedsføring. Mitt prosjekt er å lage et forumteaterstykke til bruk i bedrifter og virksomheter som et styringsverktøy i lederutviklingsøyemed. Arbeidstittelen er Nikkere eller Djevelens advokater? Temaet er valgt for å bevisstgjøre virksomhetsledere på betydningen å ha djevelens advokater i sitt nærmeste rådgiverteam for bedre å takle stormer og trusler og få konstruktiv kritikk på sitt lederskap. Det er for lite av denne type studier og derfor er det godt å kunne delta på et for å få impulser og faglig påfyll, samt at det er praktisk å ha studiepoeng som denne formelle kompetansen gir. Det er ikke minst spennende å være i pilotgruppa og dra nytte av all kompetanse som ligger rundt oppstarten. Til dette studiet har jeg valgt å bruke et ferdig manus som utgangspunkt. Dette er et manus som passer som et spel, på utescene, og jeg kan gjøre endringer fritt. I dette studiet kan jeg tilegne meg kompetanse som trengs både i den kreative prosessen med manus, og i produksjonsmessig tilrettelegging. HATS-MAGASINET

12 Mira går gjennom romma Andre klasse drama på Kongsbakken videregående skole hadde norgespremiere på Mira går gjennom romma den 13. november. Det ble en sterk forestilling som mange mennesker kan kjenne seg igjen i. Vi ville være barnets stemme i ei humoristisk og følesesladd forestilling.i Mira går gjennom romma er det ungene som forteller og viser hva de føler og mener om dagens «flytende» familieforhold. Hva er en familie? Trenger vi en? Hvorfor ikke spørre barna? Mira som er en smart, energisk og søt jente har svaret på alt og viser hvor viktig det er at vi hører på barnas synspunkt. Hans er stebroren hennes, han irriterer seg over Mira. Han er av den nerdete typen med en pappa som spiser yoghurt og går med sokker i sandalene. Oluf som er vennen til Hans og Mira, er barn i en regnbue-familie med to mammaer og to pappaer! Det er en vanlig dag, og Mira og Hans irriterer hverandre slik som søsken ofte kan gjøre, da de plutselig får vite at de ikke skal være bonus-søsken lengre. Mammaen til Mira har funnet seg en ny kjæreste. Selv om Mira og Hans bare irriterer hverandre betyr det ikke at de ikke har knyttet et bånd til hverandre. Voksne tar ikke alltid hensyn til barn som trenger at det er stabilt rundt seg. Vi som jobba med stykket, og de fleste som så forestillinga vår, ble berørt og kjente seg igjen i følelsene til karakterene. Selv om det ikke nødvendigvis er den samme situasjonen vi selv har vært i. Mira påpeker indirekte i stykket at alt ikke trenger å være så komplisert. Vi trenger ikke tenke stort for å forstå hvordan vi skal behandle hverandre, om vi er barn eller voksne. En plass i stykket snakker Oluf om sin mor som ikke bar han i magen, men bar han på ryggen da han var trøtt, sliten, glad eller lei seg det viktigste er ikke biologisk tilknytning, men nærhet, omsorg og forståelse for hverandre sine følelser. Vi på dramalinja på Kongsbakken var veldig fornøyd med å jobbe med denne svært gode teksten fylt av alvor, poesi og humor. Det å kunne føle kontakten med publikum var fantastisk og enormt lærerikt for oss. Dessverre er vi ferdige med Mira nå, men vi har et ønske om å sette det opp igjen for å vise det for flere! Uansett hvor mange ganger jeg har sett og spilt i Mira får jeg fortsatt de samme følelsene. Noen ganger var det vanskelig og holde tåken fra øynene mine før jeg gikk på scenen, siden scenene før meg var så vakre. Stykket er skrevet av Martina Montelius og hadde premiere på Unga Dramaten i Hvis du ønsker å lese manuset kan du kontakte Dramas, eller få informasjon om vår iscenesettelse ved å kontakte meg. t torkild moen 2mub dramalinja kongsbakken. f helge matland 12 HATS-MAGASINET

13 Håvar Bøckemann som Oluf, Julie-Marlen Antonsen som Olufs sin far. Lars Angell Pedersen som Hans, Sara Figenschau som Mira Fra venstre: Sofe Emaus som Miras pappa, Linnea Karlberg som Hans sin pappa, Magna Fosshaug som Ingrid Hedlen, og Håvard Bøckmann som Oluf. Torkild Moen som Sverker, Sara Figenschau som Mira, Stine Rakenes som Hilevi, og Lars Pedersen som Hans HATS-MAGASINET

14 Når historien skal fortelles Jeg har sittet i telefonen og snakket manus. Diskutert setninger og formuleringer, røsket opp i begynnelse og slutt. Det er Finn Stavseth og Irene Ackermann som skriver. Jeg har bare vært et blikk utenifra som har stilt plagsomme spørsmål. Men selv om de dikter og skaper, så er stoffet bygd på historisk materiale. Manuset handler om Hekseprosessene i Finnmark fra Den verste og mest grusomme menneskeforfølgelse i norsk historie i fredstid. Jeg ankommer Vardø på formiddagen i midten av oktober. Lufta er klar, sola skinner når vi kommer ut til bilen og Finn tenner en etterlengtet sigarett. Jeg har akkurat blitt tatt i mot av han og Irene på Vardø flyplass og vi er litt spente alle tre. Vi har kjent hverandre en liten stund, men kun gjennom telefonsamtaler. Finn drar inn røyken, og peker opp på en lang flat høyde, den kan knappest kalles et fjell, den strekker seg ut i havet og skiller seg ut i det ellers nok så flate landskapet rundt flyplassen. Der er Domen sier han der mente øvrigheta at kvinnene danset med Satan. I 1564 lyktes det til og med et matematisk geni av en teolog i Vatikanet å regne ut, gjennom presise og kompliserte regnemetoder, at det kom et astronomisk antall smådjevler ut av hulene på og i området rundt Domen. Jeg ser opp, sola blender meg, men jeg skimter det lave svarte fjellet og tenker smådjevler wow! Vi kjører til det stedet der Vardøhus festning en gang lå. Her gikk de menneskene som jeg har blitt kjent med gjennom manuset. Flere kvinner, anklaget for å være hekser som til slutt ble brent på andre siden av bukta fra der vi står. Beskyldt for å drive med trolldom og forlyste seg med Satan oppe på Domen. Bundet fast til stiger og vippet inn i enorme bål. Vi drar til Heksemonumentet. Ser på stolen som brenner til evig tid. Jeg får frysninger. Vi går inn i det lange smale rommet og der henger de alle navnene på kvinnene. Og med ett blir det så virkelig for meg, det jeg har lest de siste ukene i manuset Ondskapens makt. Det har skjedd. Hver eneste en av dem hadde et navn, noen som var glade i dem. Alle hadde de kjent en varm hånd på kinnet sitt en gang, og kanskje lukket øynene i stille glede. Og så ble de brent i Guds navn. Og det slår meg at det blir mennesker fortsatt i dag. Man finner kanskje andre grunner, eller kaller Gud noe annet men vi dreper hverandre fortsatt med den største selvfølgelighet fordi vi har fått lov av Gud. Irene Ackermann Foto: Maja Bohne Johnsen/HATS På vei til hotellet treffer vi komponisten. Vi går inn i den gamle teatersalen der han jobber. Jeg får høre musikken og jeg kjenner at noe skjer i meg. Jeg aner konturene av noe. Jeg hører ekko av ordene fra sangene som jeg har lest i manuset. Jeg aner at miraklet nok en gang er i ferd med å ta form. Mennesker som kommer sammen. Og så blir enkeltdelene til sammen større enn bare summen av seg selv. Enda er det ikke der men jeg fornemmer det der jeg sitter i det rød plysjsetet og lar meg rive med av tonene. Jeg kjenner gleden boble for første gang. Den kommer alltid. Det er den beste pekepinn når man står ovenfor noe som betyr noe. Gleden kommer alltid. Den sier videre, videre. Den kommer så vi kan holde oss i den når motstanden kommer. For den kommer. Men motstanden har også sin funksjon, den får oss til å kvesse knivene over vårt eget arbeid og gi det en tydeligere form. Og min jobb her er å være en liten kniv så Irene og Finn får spisset sitt eget manus. Jeg kjenner at jeg er litt nervøs, jeg har vært i mange manusverksteder før. Oftest er det mitt manus som skal bearbeides, nå er jeg i den andre rollen. Vi kjører til Vadsø. Noen mennesker står utenfor inngangen og venter. Jeg hilser på bøddelen, en heks, noen som bare er med fordi de er nysgjerrige djevelen er ikke her i kveld får jeg høre, men han kommer i morgen. Godt sier jeg og vi går inn. Jeg er forberedt. Har lest manus flere ganger. Vi leser sammen, jeg kommer med mine forslag. Det er ikke de store endringene men vi dykker ned i detaljene. Prøver å la teksten gå inn i sitasjonene heller enn å beskrive dem utenifra de stedene der jeg synes det har skjedd. Og igjen oppstår magien. Når flere konsentrerer seg sammen om å skape skjer det 14 HATS-MAGASINET

15 noe alltid. Og her er det ekstra morsomt fordi det ligger en solid manusjobb i bunn. Vi smaker på ord, får noen aha-opplevelser og før jeg vet ordet av det så har det gått tre timer. På vei hjem er jeg takknemlig selv om vi kjører inn i en vegg av mørke på vei mot Vardø. Men Finn kan veien. Han har kjørt denne strekningen flere ganger enn det kommer smådjevler ut av Domen. Neste dag våkner jeg inspirert av kvelden før. Denne dagen er også solfylt, kald og klar. Klokken 11 henter Irene meg og vi kjører tur. Mot Hamningberg. Og herregud for et landskap. Det ser ut som en kjempe bare har revet opp grunnfjellet og presset det sammen til taggete rygger. Kastet steiner rundt seg som en villmann og laget hvasse kanter og spisse rokker. Jeg prøver å se for meg området i måneskinn. De trodde virkelig at dette var Ultima Thule med smådjevler, hekser og trolldom. Ikke minst fordi her fantes dyr Fra manusarbeid. Foto: Irene Ackermann som ble forbundet med Djevelen - som hval, sel, kråke og ravn. Da er det kanskje ikke så rart at de trodde dette var helvetes forgård. Men jeg tenker at dette er noe av det mest forevne deilige landskap jeg har sett. Når vi ankommer Hamningberg vandrer vi rundt i sola blant gamle små trehus. Jeg føler meg satt rett inn i en gammel norsk roman. På kvelden jobber vi manus igjen. Leser. En ny tanke, en ny sammenheng, en ny ide. Manusforfatterne vurderer, noe er de enige i og noe ikke, og slik skal det være. Det oppstår også helt nye ting som ingen hadde tenkt på, fordi det ene forslaget leder til det andre. Da får manusforfatterne noe å bite i noe de kan jobbe videre med senere. Selv kjenner jeg at min begeistring for hele prosjektet har vokst. Jeg har vært så privilegert at jeg har fått møte disse engasjerte menneskene, fått føle landskapet på kroppen og fått stå på historisk grunn. Jeg kjenner på viktigheten av det gjengen i Finnmark gjør. Ikke minst fordi de har hjertet med seg i arbeidet sitt. Heldigvis har ikke Finn og Irene i Vardø latt seg stoppe. De har turt å skrive et manus som krever medvirkning fra mange, og som har et potensiale langt utover en enkeltstående oppsetning. Jeg er utrolig glad for å ha blitt invitert inn i denne prosessen. t maja bohne johnsen Vardøhus Musikkteater. Nederst fra venstre: I stolen sitter Torstein Fagerli, Fridtjof Methi, Ronald Andersen, Finn Stavseth, Paul Sund, Irene Ackermann, Roger Sund, Hugo Korvanen, Yvonne Andersen, Lill Johanne Eliseussen, Hanne Kofoed, Hege Methi, Aina Jespersen. Foto: Privat HATS-MAGASINET

16 teatertips Hvilke enkle lyssettinger kan man bruke til utendørsteater vinterstid? Lys Om vinteren er det jo som regel veldig tidlig mørkt, spesielt her i Nord-Norge. Snøen er hvit og da trenger man ikke så mye lys for å synes i mørket. En fin ting med å være ute er at det er enklere å bruke levende flammer til lyssetting. Vindretningen kan være ugunstig med hensyn til røyk. Men med bruk av gass kan man unngå mye røyk og man har full kontroll på størrelsen på flammene. Som dekor kan man bruke for eksempel fakler, fjøslykter, stearinlys i igloer av snøballer eller is fryst i vannbøtter. Andre aktuelle lyskilder er f.eks byggelyslamper med halogenpærer, de kan man få fra 150 til 1000 watt. Det er lys som har god spredning og dekker store områder. Man kan til og med bruke billys til å spille scener i. Snøscootere og ATV kan selvfølgelig også brukes. Sterke tusenmetere som tar strøm fra bilbatteri kan brukes som følgespot. Ellers har vi i uteforestillinger brukt parcanner, profiler og bevegelige lyskastere. Ved bruk av lyskastere ute har vi som regel latt dem stå på døgnet rundt, dimmet ned til ca 25 % for at de ikke skal pakkes med snø. De bevegelige lyskasterne har vi som regel pakket inn i lerretsposer for natta. Ledninger som ligger ute smelter snøen og fryser etterhvert fast, så det er best å legge dem i rør eller på annen måte isolere dem. Tårn som brukes til å få lysene opp i høyden bør barduneres så de tåler vind. I denne spalten i HATS-Magasinet svarer fagfolk på spørsmål innen lys, kostyme, sminke, kulisse, økonomi og diverse. Har du noe du lurer på eller trenger hjelp med? Send spørsmålet ditt på epost til Foto: Bernt Morten Bongo Bernt Morten Bongo Svennebrev som møbel- snekker Eksamen Lederskolen for treindustrien STI Diplom SHKS møbel og interiørarkitektur. Siden 1990 ansatt som tekniker i Beaivvas Sami Nasjonalteahter, diverse scenografioppdrag og lysdesign mest for Beaivvas. Sminke Hvor får man kjøpt teatersminke, parykker, skjegg og løstenner? Teatersminke, parykker, skjegg og løstenner kan kjøpes hos Visage as i Oslo. Dette er den butikken som har størst utvalg innen teatersminke. De har også en nettside, hvor du kan se hvilke merker og produkter de fører. Nettsiden er: Når det gjelder parykker, er festmagasinet Standard i Oslo en butikk med godt utvalg. Nettsiden deres er: Det finnes også flere nettbutikker hvor de selger teatersminke: Man kan også bestille fra utlandet. Her er flere leverandører : Foto: Tove Solbakk tove solbakk Utdannet make-up art- ist v/art complexion og sertifisert coach v/ringom instituttet Eget studio der hun jobber med makeup, body-paint og performance En av HATS sine instruktører i sceneminke 16 HATS-MAGASINET

17 Ekspertene: Regissør Har du noen konkrete tips for å lage revytekst? teatertips Foto: Privat arvid ones Utdannet skuespiller Arbeidet som skuespiller, instruktør og regissør Han har jobbet blant annet ved Det Norske teater, Riksteateret og Oslo Nye teater Har vært teatersjef for Hordaland Teater Ja, stol på deg selv. Det er jo for så vidt ganske enkelt. En revyartist står på scenen for å få folk til å le. Alle revyartister vet at den største lønna du kan få, er at publikum koser seg, og får man også et latterbrøl så er alt som det skal være. Men hvordan få dette til? Ikke noe lett spørsmål å svare på. Det hele starter jo med en idè. Noen revynumre har ikke tekst i det hele tatt. Det sier jo med all tydelighet at teksten ikke behøver å være kjernen. Det viktige i revykunsten, som i all annen kunst, er at man har noe en vil dele med andre. Vi som er publikum merker straks om det som blir formidlet fra scenen er ekte vare eller ikke. Kan man da lære å skrive en revytekst? Jeg tror det er svært vanskelig å lære seg å være morsom. Og humoristisk sans kan man ikke lære. Det er en sans man har mer eller mindre av som person. Det som kan læres er hvordan man bygger opp et revynummer. I en komprimert form som revy er dramaturgien viktig og her er det mye å lære. Ofte ser man gode idèer som blir servert på feil måte. Her er det viktig med samarbeid mellom de som lager revy og folk med erfaring eller utdannelse i faget. Men det viktigste vil alltid være aktørens forhold til det som skal serveres. Derfor er det viktig at tekster til revyer skrives lokalt. Det er jo det som gjør revytradisjonen så viktig rent kulturpolitisk også. Hva du ler av og hva som fenger deg, henger sammen med hvor du bor og hva du driver med. Når du driver med revy er det viktig å ha tillit til seg selv og tro mot det du kommer fra. Da slipper du å bli apekatt. Husk at revyen er den viktigste scenekunsten vi har. Økonomi Hva er Frifond Teater? Foto: HATS johanne kjelsberg Jobbet i administrasjonen i HATS siden 1987 Har vært styremedlem av Studieforbundet kultur og tradisjon Frifond teater er en del av Frifond, en støtteordning opprettet av Stortinget for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og medlemsbasert aktivitet. Frifond teater støtter teater og dansegrupper på amatørnivå. Målsetningen for ordningen er å øke interessen for teater og dans på lokalt plan. Retningslinjer: Frifond teater gir tilskudd til forestillinger, kurs, turneer og større arrangementer. Minimum 1/3 av deltakerne i aktiviteten må være under 26 år. Søker må være en demokratisk organisasjon, forening eller gruppe på 3 eller flere personer. Søker må ha et allmennyttig formål. Søker skal arbeide på lokalt plan - nasjonale eller regionale tiltak faller dermed utenom ordningen. Lag som er tilknyttet Norges Idrettsforund, stiftelser, kommunale eller offentlig initierte prosjekter, herunder kulturskoler, kan ikke få støtte gjennom Frifond teater. Frifond teater gir ikke tilskudd til prosjekter som allerede er gjennomført. Laget/gruppa må selv stå som søker, men HATS kan hjelpe til med søknaden. HATS-MAGASINET

18 Bli kjent med nye HATS-medlemmer Maria Landmark, Mari Sarre, Ailo Gaup og Gjermund Johansen i avslutningsscenen Mahendra Basnet overleverer den magiske fiolinen miljøsirkus teaterlag Miljøsirkus teaterlag ble etablert våren Vårt hovedarrangement er Åpne Hus Miljøsirkus. Her samler vi et bredt spekter profesjoner og generasjoner med kunstnere, teaterfolk, musikere, korister, landskapsarkitekter, handverkere, samfunnsvitere, truckførere m.fl, - amatører og profesjonelle. Rundt 200 mennesker var involvert da vi i år satte opp forestillinga Gutten med den magiske fiolinen. Her hadde vi gleden av å samarbeide med det samiske nasjonalteateret Beaivvas, som var med å gjøre forestillinga nydelig magisk. Gjennom HATS, Frifond og Studieforbundet kultur og tradisjon fikk vi muligheten til å hyre profesjonelle instruktører til de mange verkstedene som ble holdt for å realisere produksjonen. Lokaliteten for arrangementet var Vest-Finnmark Avfallsselskap, som i dag har kontorer i bygget der Frionor tidligere drev fiskefabrikk. I løpet av ei uke på forsommeren fikk vi benytte oss av både materialer, verdifullt skrot og deres kompetanse. Industrihallen ble internasjonal basar og teaterscene. Det gamle fryselageret ble teaterets hovedscene samt arena for konsert og mannekengoppvisning med Miljøsirkus sin egen gruppe for redesign. På uteområdet var de besøkende invitert til dialog om Buktaområdet. For tiden arbeider vi med å rekruttere medlemmer. Mange er interessert etter å ha deltatt på sommerens og fjorårets Åpne Hus Miljøsirkus. Vi ser mange artige og spennende muligheter. Som et av våre første mål ønsker vi å lære mer om Forumteater. Augusto Boals bruk av teaterets virkemiddel for å oppnå samfunnsendring appellerer til oss. Vi sender derfor gjerne noen av våre yngre medlemmer på høstens teatercamp for å hente inspirasjon. Se bloggen blogspot.com t kristin nicolaysen. styreleder og en av «de eldre» i miljøsirkus teaterlag f laila kolostyak 18 HATS-MAGASINET

19 Fra forestillingen De Nære Ting. Inga-Sara (Malin Ånonli) på jakt etter kjærlighet og varme en kald vinter. finni teaterlag Kanskje var det rakettene som hvinte og lyste ved millenniumsskiftet i 2000, eller var det suksessen med Finnirevyen samme vår, som inspirerte oss to damer til å starte et teaterlag? I alle fall, da det nye året ble født, ble også Finni Amatørteater brakt til verden. Det ble raskt dannet et styre, og medlemmene stod formelig i kø. Vedtekter og formål ble grundig gjennomarbeidet, men et klingende navn var det verre å finne. Kjedelig nok, ble laget hetende Finni amtatørteater frem til i Da skiftet vi rett og slett navn til Teaterlaget. Et navn uten geografisk begrensning. Laget har drevet med alt fra småting - som å reise rundt på lokale festivaler med ansiktsmaling, gjøglerier, laget revyer, varietèer, små sceniske fremføringer og dukketeater - til større satsninger med påfølgende små turnèer. Vi har vært så heldige å ha HATS som støttespiller i forhold til råd og vink angående manus, kurs og andre aktiviteter. Vinterlandet er en del av vår hverdag, så i februar 2012, laget vi en festival som vi kalte Vinterbarn. Denne festivalen hadde cirka 350 besøkende. Hele Hemnes kommune, og besøkende fra inn og utland var involvert. Menyen var mangfoldig, og publikum kunne hygge seg med magedans, flammeshow, motesvisning til hest, paraglidere, barnesang, dans og teater. Mikkel Gaup lærte publikum å joike, slik at det hørtes langt inn i fjellheimen. I noen perioder har vi vært svært aktive, i andre mindre. Laget har medlemmer i alle aldre, fra vår langstrakte kommune. Nå planlegges en større forestilling med premiere til våren. Med kreative fraspark fortsetter vi å satse friskt. t hilde linda bjørkheim (leder) og lisbeth nerleir (sekretær) f hilde linda bjørkheim itu-kvenskteatertrupp KvenskTeaterTrupp skal ha en lekende, utforskende og åpen tilnærming til skapelsen av spel gjennom ulike aktiviteter og prosjekter. Målgruppa vår er først og fremst ungdom, fra år. Men alle som er ung til sinns selv om de er 84 år, kan delta. Målet er å skape et spel som skal settes opp i Nordreisa. Spelet skal være basert på kvensk kultur, lokal historie og tre stammers møte. Alle teaterinteresserte har nå en unik mulighet til å delta i et stort og spennende teaterprosjekt. Stiftere av Itu er Inger Birkelund og Ingrid Solvang, i styret sitter også Stine Andrea Hasselberg. Vi startet med Kick-off samling helga november 2012 med instruktør Trine Falch. Denne helgen tok vi opp mange temaer, blant annet snakket vi om at relasjonell scenekunst er særlig relevant for vårt prosjekt. Dette fordi det vil være samlende og identitetsbyggende å f.eks. bygge, ro, lage mat, bål, annet arbeid i lag med hverandre/publikum. Vi kan for eksempel tilrettelegge for felles handling utviske skillet mellom scene/sal, utøver/publikum, oss/dem. Itu har valgt runen ING som symbol fordi det symboliserer skaperkraft. Den gir en indre glød og man går på med ild og pågangsmot. ING vekker skaperønsket i oss mennesker. t irene nordhaug hansen f trine falch HATS-MAGASINET

20 Generalprøve på virkeligheta Teater er politikk. I det øyeblikket du bestemmer deg for si noe fra scenen er du politisk. Du har tatt stilling til noe og sier det høyt. Boal ønsket å tøye de grensene som teatret opererer innenfor. Han ville lage teater der det går an å gripe inn, gjøre endringer, snu maktbalansen. På den måten, mente han, ville vi etterpå kunne gå ut av teatersalen og kjenne at vi er litt sterkere, litt mer beredt til å møte den virkelige verden og til å endre livene våre i en bedre retning. Teaterformen han skapte mente han selv kunne fungere som generalprøve på virkeligheta. Dette er det teatret jeg tror på: Stedet der vi kan stå og se oss selv. Ikke se det andre forteller oss at vi er eller burde være - men se vårt innerste selv! Utsagnet er hentet fra selvbiografien til Augusto Boal med tittelen Hamlet and the baker`s son: My life in theatre and politics. Hvordan er forumteater annerledes? I forumteater er det særlig forholdet mellom skuespillere og tilskuere som skiller seg fra det tradisjonelle teatret. Vanligvis er du som tilskuer forventet å sitte i salen og se på det som utspiller seg på scenen. I forumteater oppfordres du som tilskuer til å være deltakende, og du gis mulighet til å gripe inn i spillet. Du kan foreslå at personene skal handle annerledes, velge alternative løsninger, og dermed unngå det tragiske utfallet? Som tilskuer øver du deg på å si ifra om urettferdighet gjennom å gå i dialog med karakterene i stykket, komme med forslag til endring i spillet, og til og med komme opp på scenen og spille ut ideene du har. Du drilles i å lete etter løsninger på et umulig problem. Dette er kjernen i forumteater. Ikke å virkelig løse spillets problem, men å øve deg i å lete etter potensielle løsninger. Forumteater er et interaktivt teater. Derfor kaller Boal tilskuerne for tilskuespillere. Forum kommer fra det latinske ordet torg, det offentlig stedet der romerne holdt folkemøter og rettshandlinger. Det er også et av de tidlige stedene vi kjenner til for opptredener og spill. Det var ideen om torget som et offentlige sted åpent for alle som Boal tok utgangspunkt i da han skapte sitt forumteater. Ei forumteaterforestilling er et gjennomarbeidet stykke med en protagonist; hovedperson, som opplever en form for problem eller undertrykking som han eller hun ikke klarer å løse. Handlinga i forumspillet har altså et tragisk utfall. Jokeren som leder forestillingen går så i dialog med tilskuerne og forteller at stykket skal spilles en gang til, og at det kommer til å ende akkurat som første gang med mindre noen av tilskuerne gjør noe. Andre gangs visning begynner, og nå kan hvem som helst av tilskuerne rope «stopp!», og komme med forslag til endring eller ta plassen til den undertrykte hovedrollen for selv å prøve ut andre veier som kan lede ut av undertrykkelsen. Tør folk å endre spillet? Det er utviklet tydelige verktøy, eller regler, for hvordan man lager forumteater. Ett av de viktigste verktøyene er jokeren, en person som leder forumteaterforestillingene. Jokeren er bindeleddet mellom tilskuerne og skuespillerne, som loser oss gjennom forestillinga på en trygg måte. Dermed blir det ufarlig å delta, det skaper interesse og sammen utforske alle mulighetene til endring av forestillinga. Hvorfor tillater Boal dette? Ved å åpne teatret opp for folket på denne måten blir teatrets språk 20 HATS-MAGASINET

21 tilgjengelig for alle. Dermed bryter Boal opp den tradisjonelle fortellermåten, dramaturgien, som bygger opp en forestilling på en forutsigbar måte. Boal gjør teatret til en protest mot den tradisjonelle dramaturgien, både i teatret og generelt i livene våre. Boal mente at når omtrent alle forestillinger i det tradisjonelle teatret er snekret etter den samme modellen, uten mulighet til inngripen eller forandring, så forsterker det vår følelse av at det ikke nytter å forandre noe i eget liv heller. Derfor mener han at det tradisjonelle teatret er undertrykkende og passiviserende. Det fungerer først og fremst som det rike mindretallets middel for å undertrykke det fattigere flertallet. Boals teater gir deg og meg muligheten til å øve oss på å være med og skape endringer. Foto: Boals forumteater for ungdom, Haugesund Lovendringer I den felles prosessen mellom scene og sal, skuespiller og tilskuespiller, er det altså selve utprøvinga av muligheter og analysen i fellesskap som er viktigst. Ikke nødvendigvis å finne en løsning på teaterstykkets problem. Dette finner vi i det virkelige liv, der mange av de store og vanskelige situasjonene vi opplever ikke alltid lar seg løse. Boal gir oss teatret som øvingsarena. Hvis det store flertallet klarer å stå sammen, kan vi skape endring, ikke bare i teatret, men også når vi går ut av teatersalen og møter vårt virkelige liv. Boals teaterarbeid blant Brasils fattige er et bevis på at det går an. Gjentatte ganger har han brukt teaterworkshops sammen med samfunnets svakere grupper for å utarbeide og fremme lovforslag. Og gjentatte ganger har arbeidet ført fram og blitt til reelle lovendringer. Alle kan spille teater, til og med skuespillere! Teater kan spilles overalt, til og med i teatret! t elin danielsen kilder: hamlet and the baker`s son: my life in theatre and politics www. theatreoftheoppressed. org snl.no gordon.acm.no Foto: Boals forumteater for ungdom, Haugesund Begreper i forumteater 1. Jokeren: Jokeren er spillelederen som forklarer spillereglene og leder dialogen mellom skuespillere og tilskuere gjennom ulike øvelser. Jokeren skal inspirere og stimulere tilskuerne til å delta. 2. Rollebytte: Når jokeren gir klarsignal, kan du rope stopp!, og bytte plass med den som spiller hovedrollen. Det er bare hovedrollen (den som blir undertrykt) som kan byttes ut. 3. Forutsetningene: Det er viktig å ikke forandre på de faste ytre og indre forutsetningene for situasjonen i forestillinga (eks. personens alder, yrke, familieforhold, økonomi). Jokeren hjelper deg til å passe på dette når du overtar hovedpersonens rolle for å prøve ut ideene dine. 4. Magisk: Det er lett å tro på magiske løsninger; løsninger som i den reelle verden neppe kan skje. Det er publikum som i fellesskap bestemmer om løsningen er dårlig gjennomtenkt og magisk, eller om den fungerer. 5. Løsning: En god løsning skal ha noe allmenngyldig over seg. Det viktigste i forumteater er likevel selve prosessen der joker, skuespillere og tilskuere sammen analyserer og prøver ut muligheter for en løsning på problemet eller undertrykkelsen i forestillinga, ikke løsninga i seg selv. HATS-MAGASINET

22 Hun sto i garderoben, gråtende. Hvorfor? Forestillingen var over. Suksess. Og Mary gråt. Hun var ei hushjelp. Ensemblet den kvelden var alle hushjelper, som Mary. I november 1999 deltok teatergruppa deres på en festival for De Undertryktes Teater. Alle gruppene hadde fortalt meg hvordan de jobbet med teater i sine egne lokalsamfunn, i gatene og i de offentlige parkene. -Nå vil vi spille teater i et ordentlig teater, sa de. Jeg sa: -Hvorfor ikke? Vi leide Teatro Gloria ei hel helg. Alle gruppene fikk spille, en etter en. De fikk oppleve teatrets ritualer; tilskuerne som kjøper billett, sceneteppet som går opp, applausen, teppefall... Åh, de elsket det! Så forskjellig det var fra de offentlige parkene og gatene der hunder bjeffer og fylliker utøver retten til å snakke, alle er i bevegelse, på vei... I teatret var alle så høflige, så veloppdragne. Mary gråt. -Hvorfor, Mary, hvorfor gråter du? -Jeg er ei hushjelp. Hushjelper skal være usynlige; det er essensielt for yrket vårt. Maten må lages, måltider skal dukke opp på bordet, oppvasken må vaskes, huset rengjøres, ungene forberedes for skolen om morgenen... Hvem gjør alt dette? Ingen: den usynlige hushjelpen. Hvis jeg, mens jeg serverer, hører en samtale om noe jeg har en formening om, må jeg holde munn: i tillegg til å være usynlig må jeg være stille. Og døv: Jeg hører aldri mine arbeidsgivere snakke. Denne ettermiddagen, mens vi øvde, kom en mann bort til meg og viste meg hvor jeg skulle stå og bevege meg sånn at scenelyset kunne belyse meg og alle tilskuerne se meg. En annen mann hang en liten mikrofon på kjolen min sånn at stemmen min skulle høres over hele teatret. For første gang i mitt liv var folk opptatt med å gjøre meg synlig og hørbar. Om kvelden, skjedde underet over alle under: Familien jeg arbeider for var her alle sammen; de så kroppen min, hørte stemmen min, forsto tankene mine, følelsene mine. De var der blant publikum, de var stille... i mørket. - Du burde være lykkelig: hvorfor gråter du? -Jeg gråt da jeg kom tilbake til garderoben og så på meg selv i speilet: Jeg så en kvinne. For første gang i livet mitt, så jeg en kvinne i speilet... -Hva så du før? -Før, da jeg så inn i speilet, pleide jeg å se... ei hushjelp. I kveld så jeg en kvinne. Jeg er en kvinne!... Dette er det teatret jeg tror på: Stedet der vi kan stå og se oss selv. Ikke se det andre forteller oss at vi er eller burde være - men se vårt innerste selv! Teatret er det stedet der vi kan se på oss selv og si: «Jeg er en mann, jeg er en kvinne: Jeg er meg!» Augusto Boal i Hamlet and the baker`s son: My life in theatre and politics. 22 HATS-MAGASINET

23 Augusto Boal underviser i forumteater i Mo i Rana i 2007 Foto: Martin Rydningen/HATS Augusto Boal. Foto: Martin Rydningen/HATS Julian Boal. Foto: Martin Rydningen/HATS Augusto Boal Teatercamp 2013 Født i Brasil i 1931, døde i 2009 Doktorgrad i kjemi ved Universitetet i Brasil Teateraktivist, aktiv i Arena Teatret som ung Inspirert av pedagogen Paulo Freire og teatermannen Berthold Brecht Fengslet, torturert, sendt i eksil på 70-tallet Flyttet tilbake til Brasil i 1986, etter militærjuntaens fall. Valgt inn i den lovgivende forsamlinga under parlamentsvalget i Rio i De Undertryktes Teater er en fellesbetegnelse på Augusto Boals teatermetoder, og navnet på et senter for teater og drama som han etablerte i Rio De Janeiro, Brasil, i 1986 Forumteater er en av Boals mest kjente teatermetoder, utviklet over mer enn 40 år, gjennom Boals arbeid i Europa, USA og Sør-Amerika. Andre metoder er bl.a. usynlig teater, bildeteater og lystens regnbue. Campen er en fem dagers samling med fokus på Forumteater. Under campen skal deltakerne lære forumteatrets teknikker og skape forestillinger sammen under instruksjon av verdens fremste forumteaterinstruktør; Julian Boal. Instruktør: Julian Boal er sønn av Augusto Boal. Julian Boal arbeider i dag som teaterinstruktør og kursholder i hele verden. Tid: 5 dager i midten av august 2013 Sted: Blir annonsert på ww.hats.no i desember 2012 For hvem: Ungdommer i alderen år. Man trenger ikke teatererfaring for å delta. Pris: 1000,- for andre 750,- for HATS-medlemmer. Prisen inkluderer kursavgift, kost og losji Påmelding: 1. april 2013 på HATS-MAGASINET

24 Noen av skuespillerne vi jobbet med, her fra forestillingen Maids av Jean Genet. Fra undervisning i stemmebruk. Ettårig studie i regi I samarbeid med the International Amateur Theatre Association (AITA/ IATA), the North European Amateur Theatre Alliance (NEATA), og det Litauiske amatørteaterforundet ( LMTS) tilbyr Universitetet i Klaipeda et ettårig studie i regi. Kursets mål er å gi studentene grunnleggende trening i skuespill, regi, pantomime og scenografi. Som elev lærer man også regihistorie og om moderne drama. Kurset gir praktisk erfaring og kunnskap om regi og skuespill. Alt i alt er alle fagene, untatt regihistorie og moderne drama, praktiske fag. Lærerstaben er fra skolens teateravdeling og kjente Litauiske regissører og scenekunstnere. Kursets hovedfokus er skuespill og regi. Det faglige ståstedet for skolen er at for å kunne være en god regissør, må en også være en god skuespiller, derfor passer kurset såvel til skuespillerspirer som til regispirer. Alle må i løpet av studiet spille og regissere. Jeg var elev ved kurset sist vår. Hele undervisningåret var tøft, med lange dager, mye arbeid og sterkt arbeidspress. Det var ikke få ganger jeg vaset rundt i Klaipeda og jeg måtte spørre meg selv: «Hvordan i alle dager havnet jeg her? Hva skjedde?. Det var heller ikke få ganger jeg hadde klump både i magen og i halsen, fordi jeg skulle fremføre ett eller annet jeg ikke var helt fornøyd med. Da jeg flyttet hjem i vår var jeg usannsynlig glad for å være ferdig, og kunne banne på at jeg aldri mer skulle tilbake dit. Men som sagt, tiden leger alle sår, og jeg er veldig glad for at jeg fullførte kurset, nå savner jeg det nesten litt. Det er ganske pussig at jo mer tid det går siden jeg bodde i Litauen, jo mer innser jeg at jeg har lært ufattelig mye, og jeg savner faktisk å få kreativiteten, hjernen og kroppen presset. høye krav Skolen stiller ganske høye krav til deg som elev. Mens det første semesteret ble brukt til å lage sketcher, gjøre øvelser, ha fysisk trening osv, besto det andre semesteret av å regissere et stykke. Hver elev satte opp et stykke, og måtte selv spille i de andre elevenes stykker. Vi brukte nesten to måneder på å gjøre øvelser og analysere stykkene våre. I tillegg jobbe med scenografi, musikk, og å velge ut skuespillere. Med andre ord hadde vi to måneder til å forberede oss på å sette opp stykkene våre. Læreren vår, Olga Lapina, jobbet parallelt ved Det Russiske Teateret i Vilnius og med oss. I praksis fungerte dette slik at vi hadde ei uke med henne, der hun veiledet oss og påpekte hva som måtte videreutvikles, og ei uke der vi jobbet på egenhånd med kritikken vi hadde fått forrige uke. I det hele og det store en intens prosess, i de tre månedene vi jobbet med dette hadde vi bare to dager fri, men det var bare fordi det var påske og helligdager. Selv om jeg har lagt vekt på at skolen er tøff, håper jeg ikke at jeg har skremt vekk fremtidige elever, for jeg vil virkelig anbefale skolen. Du vil lære helt utrolig mye, og du vil alltid få noe mer å strekke deg etter. Det er også inspirerende og lærerikt å ha lærere som er utøvende kunstnere, og ikke bare skolerte fagpersoner. Hovedlæreren vår, Olga Lapina, er en inspirasjon i seg selv. En mer interessant og kunnskapsrik lærer skal du lete lenge etter. Hun er bare 24 år gammel, utdannet ved GITIS i Moskva, og reiser verden rundt for å undervise og sette opp stykker. I vår vant hun Litauens versjon av Hedda-prisen for beste regissør. Hun jobber også nært med Jurij Alschitz. anbefaler Jeg vil anbefale kurset til deg som er lidenskapelig opptatt av teater, og som ønsker å lære nye metoder, både teoretiske og praktiske, i skuespill såvel som regi. Og om du i tilegg vil bli kjent med østeuropeisk teaterkultur, og utøvere derfra er det bare å søke. Som søker bør du ha litt erfaring fra teaterarbeid, du bør vite hva det vil si å være i en kreativ prosess, og være villig til å jobbe hardt. Du vil definitivt få igjen for alt arbeidet. Studiet er støttet av lånekassen, og gir 60 studiepoeng. t maria louise hansen f maria louise hansen Mer utførende om studiet, studieplan, lærere og søknad finner du her: Søknadfrist er 1. mars HATS-MAGASINET

25 Åndsverk og tekstrettigheter i revy Hvem eier revynummeret? Hvordan skal pengene fordeles mellom tekstforfatter, skuespiller og revylaget? Kan flere fra revylaget benytte teksten? Opptrer skuespilleren som privat person eller som representant for laget? Se for deg følgende scenario: Revygruppa «Humør» gjør en kjempeforestilling og spesielt monologen Gøy, blir en stor suksess. Bedrifter ønsker å få Gøy fremført på julebord og seminar, og skuespilleren tar på seg oppdrag påfølgende sesong. Skuespilleren blir etterspurt og tjener penger på revynummret Gøy, og får mye omtale i media. Tekstforfatteren eller revygruppa blir ikke nevnt. Rettighetsbrosjyren og Åndsverkloven Mange grupper henvender seg til Norsk Revyfaglig Senter og HATS med spørsmål om hvordan en skal håndtere rettighetsspørsmål i forhold til tekst og bruken av revynummer. Den som skaper et åndsverk har opphavsett i verket, står det i Åndsverksloven 1, denne loven gjelder også for åndsverk skapt i det frivillige revy feltet. Norsk Revyfaglig Senter har utviklet en egen rettighetsbrosjyre for revyfolk, som er ment å virke oppklarende på spørsmål vedrørende tekstrettigheter og plagiatavklaringer. Brosjyren kan du laste ned fra vår hjemmeside på revytips. Lag egne kjøreregler i fredstid Det er lett å overse problemer som kan oppstå i en hektisk produksjonstid, som for eksempel rettigheter og hva som skal skje i etterkant av forestillingene. Men sett at et av revynummerne virkelig slår an, og nummeret blir etterspurt hva gjør revygruppa? Dette er det viktig å avklare på forhånd, og ikke når situasjonen er der. På denne måten unngår man ufred blant revyvenner. Når revygruppa har en produksjon så vær nøye med å avklare hvem som er rettighetshaver til tekstene. Det er lettere å avklare dette i forkant, mens dere er i produksjonen, enn i etterkant. En tekstforfatter eier sitt åndsverk. Det anbefales å gjøre avtaler med tekstforfatter om etterbruk. Hvis det er en skrivegruppe eller hele gruppa som har skrevet teksten, er det naturlig at gruppa blir kreditert. Da er det lurt at det fattes et styrevedtak på hva som skal skje med tekstene i etterkant. Det er naturlig at tekstene lånes ut fra laget, mot et honorar, hvis noen skal tjene penger på revynummeret. Hvis det er en i gruppa som har skrevet teksten, skal tekstforfatter nevnes. Hvis andre har kommet med ideen, er det en god gest å kreditere idehaveren, men rettigheten har tekstforfatteren. Andres tekst og ide Når du låner en tekst skal alltid tekstforfatteren krediteres. Bruken og omfang må også være avklart med tekstforfatter på forhånd. Hvis det ikke står tekstforfatter bør du henvende deg til leder i det revylaget som har laget revynummeret. Lag gjerne en skriftlig avtale, da slipper man problemer i etterkant. De færreste av oss er originaler. Ingen eier en ide, det er lov å bruke en ide, og gjøre den om til noe eget. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Det er likevel en god skikk å kreditere idehaveren. For eksempel at man skriver: Basert på en ide etter. Dette gjelder også for ting man ser på TV eller YouTube. Tekstbanken Norsk Revyfaglig Senter låner ut flere hundre tekster fra revyforfattere, der 75% av honoraret går direkte til tekstforfatter. t hanne vilja sagmo, norsk revyfaglig senter f norsk revyfaglig senter HATS-MAGASINET

26 stipendiatene Til Ørnes med stil Vi var tre revyglade damer som reiste fra KRoT i Kirkenes. Vi har alle vært aktive i mange år, men aldri vært på Ørnes. Marianne vant pris for beste monolog på fylkesrevyfestivalen i Lakselv høsten Hun vant også et reisestipend og direkte kvalifisering til Nordnorsk Revyfestival. Dette så vi som en gylden mulighet til å melde på flere revynummer. Vi meldte på to revyviser. Full av pågangsmot satte vi oss på flyet fra Kirkenes til Tromsø der vi måtte overnatte på hotell. Etter kun få timer med søvn og lenge før grisen hadde fjærta (les: 04:15) dro vi avgårde til Tromsø lufthavn Langnes, KUN får å få beskjed om at flyet vårt til Bodø var kansellert!!! IIIIhhhaaaa:-) Frustrasjonen var stor da det ikke kom noen på jobb på flyplassen før kl 07:00. Etter venting og atter venting ble vi booket om til et annet fly. Vel framme i Bodø inntok vi en bedre hotellfrokost på Rica mens vi ventet på leiebilen som skulle ta oss til Ørnes. Det var et morsomt øyeblikk da det viste seg at stasjonsvognen var krympet til en pitteliten kjempe søt Nissan Micra:-) Vi kledde på oss bilen og satte ENDELIG kursen mot bestemmelsesstedet. Når to voksne damer i sin beste alder sitter med solbriller i forsetet på en Nissan Micra, ser det ut som frontruta er sotet! Det var en flott biltur, masse nydelig natur og en del krampeøving. Vi ble tatt imot som kongelige og innlosjert i en fantastisk leilighet på kaikanten. Det var bare å slenge all bagasje inn og løpe til første øving. Deretter gikk det stup i ett, med øving, forestilling, øving, forestilling, sosialt samvær, en matbit og eeeeendelig hovedforestilling med påfølgende revyfest. Ingen av våre nummer ble med i hovedforestillingen, men ingen sure miner av den grunn. Vi satt i salen og gapskrattet, vi storkoste oss. Vi hadde en utrolig flott tur der vi fikk flirt, lært og opplevd masse. Vi vil rette en stor takk til arrangørene for et fabelaktig arrangement, en slik dugnadsånd og vilje er det sjeldent man ser. Uansett tid på døgnet så møtte man hjelpende, smilende revyglade mennesker! Vi anbefaler alle som har mulighet og lyst til å besøke Nordnorsk Revyfestival på Ørnes! t marianne og annelise i krot Dream Theatre på Kulta i Münster Foto: Anna Vidje Thygesen To grupper = en forestilling Dream Theatre fra Kulta i Tromsø reiste for andre gang til Tyskland høsten 2012 i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom den tyske ungdomsteatergruppa Cactus Junges Theater og oss. Vi var en glad og spent gjeng som landet med fly i Düsseldorf. Derfra reiste vi videre til Münster, hvor vi møtte den tyske teatergruppa for første gang. Sammen med Cactus deltok vi på workshops som stort sett dreide seg om den greske myten Penthesilea. Vi begge skal ta utgangspunkt i denne for å lage hver vår forestilling som til slutt skal bli én sammensatt. Vi hadde blant annet workshops i dans, scenekamp, stemme og tekstarbeid. Der kunne vi utveksle ideer og tanker angående temaet for å inspirere hverandre til videre forestillingsarbeid. I tillegg til workshops var vi også så heldige at vi fikk se noen teaterforestillinger som de spilte på tysk, hvilket vi opplevde som svært lærerikt. I Münster fikk vi også bruke tid på å bli godt kjent med både byen og hverandre, og vi begynte å knytte gode bekjentskap som er fint å ha med videre når vi nå skal spille forestillinger sammen. Tusen takk til HATS for hjelp med å finansiere reisen vår til flotte Münster! t janne elisabeth nilsen En glad gjeng fra Dream Theatre i Münster Foto: Anna Vidje Thygese 26 HATS-MAGASINET

27 stipendiatene Vi står han av med Isbjørnmafian. Foto: Isbjørnmafian n Poteavtrykk Onsdag 4. juli var kostymene pakket, tekstene pugget og humøret på topp. Isbjørnmafaian var klar for nordnorsk mesterskap i revy på Ørnes. Åtte av mafians medlemmer var reiseklar og stilte opp i god tid på flyplassen i Hammerfest, dette ville ingen av oss gå glipp av! Det var 18 påmeldte lag, med tilsammen 78 revynummer fra hele den nordligste landsdelen. Isbjørnmafian stilte med hele syv nummer, her skulle vi i hvert fall ha en liten sjanse til å vinne noen av prisene som ble utdelt. Onsdags kveld, etter en lang reise, ankom vi Ørnes, en vakker perle i Meløy kommune. Her hadde vi fått leie ett stort hus av en av de flotte dugnadsfolkene bak revyfestivalen, komforten var på topp. Torsdag, fredag og lørdags formiddag gikk med til øvinger og forestillinger, alle var med, enten på scenen eller som heiagjeng i salen. Kveldene gikk til å være sosiale, her var mange å bli kjent med, og mange vi kjente fra før. Fredagskvelden hadde vi en flott båt og bli-kjent-tur ut til Meløy, der vi fikk servert god mat. Mens lørdagens middag ble inntatt, var det mange som hadde sommerfugler i magen. Klokka fire ble det annonsert hvem som gikk videre til finaleforestillingen, og dermed hadde anledning til å vinne de store premiene! Finnmark ble sterkt representert i finalen med tilsammen åtte nummer fra fylket! Isbjørnmafian fikk med to nummer. Gjett at jubelen stod i taket! På kvelden satt alle mafiadamene i salen, for mennene var på scenen med «Vi står han av» og «Smørblomsten». Når den lille, sarte smørblomsten, i Knut Alfred Olaussens skikkelse entret scenen ble det stille, alle lyttet og mange har nok fått et annet syn på smørblomster etter denne monologen. Finaleforestillingen ble avsluttet med «Vi står han av», og når konferansieren kom ut på scenen med tårevåte øyne, så skjønte vi at det ikke bare var vi mafiadamer som var rørt. Så var det store øyeblikket kommet. Premieringen!! Beste revyvise ikke oss! Beste Sketsj ikke oss!! Beste monolog JAAAAA!!! «Smørblomsten» våres!!! Da rant tårene på flere av oss! Så var det beste revytekst. Da var det ikke bare noen få tårer, men bøttevis, tett fulgt av høye hyl det var nemlig vår egen sang «Vi står han av» som vant!!!! Etter at jubelen hadde lagt seg, så feiret vi sammen med alle våre revyvenner fra hele Nord-Norge. Søndagen var det en litt stille og hes gjeng som kom hjem til Hammerfest. t dagny olaussen HATS-MAGASINET

28 Ny ved roret Du har sikkert opplevd det selv, den pinlige stillheten som brer seg i rommet når det er valg av nye tillitsvalgte. Hvorfor er det så vanskelig å ta på seg verv? Hva kan man gjøre for å endre på dette? Jeg har satt meg bak en søyle i rommet. Jeg er på foreldremøte på skolen og man er i ferd med å velge to foreldrerepresentanter. En beklemmende stillhet brer seg i rommet. Jeg håper ingen skal legge merke til meg. Jeg vet hva som må til. Jeg ser ned på skoene mine, og unngår for all del å ha øyenkontakt med de som har ordet. Replikken er innøvd på forhånd, jeg har hørt den mange ganger blitt framført av andre: Jeg har det så travelt på jobben, og ungene har så mange aktiviteter de skal kjøres til - Så derfor har jeg ikke kapasitet til å ta på meg noen verv nå. Jeg puster lettet ut når en av foreldrene melder seg til tjeneste, og jeg applauderer gladelig sammen med de andre. Men jeg vet også at han som påtok seg vervet har en mer travel hverdag enn meg. Han har like mange unger som jeg har og i tillegg til dette vervet har han andre tillitsverv også. Sissel Eriksen. Foto: Peter Jemal Solbø hvorfor er det vanskelig? For meg personlig ble denne konkrete situasjonen bak søyla en tankevekker. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det så vanskelig å ta på seg tillitsverv? Hva er årsaken til at noen påtar seg vervene og andre ikke? Dette var noen av spørsmålene jeg kom hjem med. Jeg har valgt å stille forsker Sissel Eriksen ved Universitetet i Tromsø de samme spørsmålene. Hun har forsket på frivillig arbeid, og er ansvarlig for studiet Kultur, fritid og frivillig arbeid ved Universitetet i Tromsø. Er det et generelt problem å få folk til å ta styreverv i organisasjoner? Mange sier at det var lettere for noen tiår tilbake. Har det skjedd en endring i samfunnet? Ja, du har rett. Det er mange organisasjoner som sliter med å skaffe ansvarlige i ledelsen, og det gjelder nok særlig på lokalt plan. Det er flere årsaker til det. For det første, så er Det skal være lett å engasjere seg. Senk terskelen for å kunne delta. 28 HATS-MAGASINET

29 det slik du antyder det har skjedd noe i samfunnet: Det er blitt flere organisasjoner, og det blir stadig flere spesialiserte organisasjoner. Mange steder er idrettslagene delt i ulike idrettsgrener, et lag for hver idrett. Helselagene er blitt erstattet av et lag for hver sykdom. Ungdomslagene er erstattet med et lag for hver type aktivitet de jobber med. Det andre forholdet som gjør at det er vanskelig å skaffe styremedlemmer og ledere er at denne type arbeid krever større kunnskaper i dag enn tidligere. Man må ha kunnskaper innen data kunnskaper om å lage nettsider, beherske e-post, og kunnskaper om økonomi. Det er altså blitt en jobb som krever mer kunnskaper ikke nødvendigvis om saken du jobber for, men rent administrativt. Den tredje årsaken er at folk, medlemmene og de du jobber for, krever mer i dag enn tidligere av de som skal lede dem. Vi har fått nye generasjoner som er vant til at ting legges til rette for dem. Hvis ikke aktivitetene er godt planlagt og tilrettelagt blir ledelsen utsatt for kritikk, og det er ikke alle som orker å ta på seg en jobb der de er utsatt for kritikk hele tiden. Er det slik at de som tar på seg lederverv også har mange andre tillitsverv i tillegg? Ja, det er blitt slik at de som kan og vil lede organisasjoner ofte har mange verv. Det er på godt og ondt. I små kommuner er dette ofte veldig synlig. Det er prisverdig at folk tar på seg mange verv, og det er mange ganger helt nødvendig for at en organisasjon skal overleve. Ofte er det jo også de gode lederne som har mange verv. På den andre siden vil det kanskje være til hinder for at andre skal lære seg lederjobben, de tør ikke å stille på banen. I tillegg så er det kanskje begrenset hvor mange organisasjoner en klarer å handtere med entusiasme og entusiasme er det vi er avhengig av i frivilligheten. Finnes det noen karakteristiske trekk ved folk som tar lederverv? Både ja og nei, det er nok slike trekk ved noen: Noen stiller som kandidater til lederverv fordi det kan hjelpe dem i en karriere. Det er alltid bra å ha et lederverv på CV-en. Noen liker kort og godt å være ledere. Andre tar lederverv fordi de brenner for en sak, og jobber for saken det være seg helse, fotball, eller politikk. I offentligheten ser vi ofte konkurranse om lederverv i politikken. Men for mange vil ledervervet være en forpliktelse, det er deres tur, og da må de stille opp. Samtidig er det for mange fortsatt en ære å bli valgt som leder, å få tillit. Det er viktig, vi må ikke glemme denne faktoren når vi snakker om ledelse. hvordan få nye folk? Forsking viser at andelen av befolkningen som deltar i tradisjonelt frivillig arbeid synker mens arbeidsinnsatsen i antall timer ikke går ned. Og det betyr at hver enkelt tillitsvalgt i gjennomsnitt utfører mer frivillig arbeid. Dette er ingen god utvikling for det frivillige organisasjonslivet. Dette fører til at ildsjeler blir utbrent, og nye krefter får Niklas Hill. Foto: Hilda Lugnegård ikke ta del i den viktige kunnskapen arbeid i frivillig organisasjoner gir. Er det mulig å bryte denne utviklingen? Vi stilte spørsmålene til Niklas Hill. Han er bosatt i Stockholm og titulerer seg som samfunnsentreprenør i sitt foretak Trinambai consulting. Boka hans Medlemsmodellen- rekruttere, aktivere og beholde medlemmer er nettopp utgitt på norsk, og i den beskriver han hvordan man kan finne nye frivillige og få flere aktive i lokale organisasjoner. Hva skal til for å få flere til på ta på seg verv og bidra i lokallaget? Det skal være lett å engasjere seg. Senk terskelen for å kunne delta. Framfor alt gjelder det å gi medlemmene mulighet til å bidra uten å måtte ha et tillitsverv. Et konkret tips er å jevnlig arrangere sosiale aktiviteter. Helt enkelt, bare ha det morsomt sammen! På den måten kan dere skape en følelse av tilhørighet Denne type arbeid krever større kunnskaper i dag enn tidligere. og felleskap. I slike sammenkomster kan dere fortelle hvilke muligheter som finnes for de som ønsker å engasjere seg i foreningen. Har du noen konkrete tips som er viktig å tenke på når man skal verve nye tillitsvalgte? Først og fremst er det viktig å ikke ha en forutinntatt mening om hvordan en typisk tillitsvalgt i foreningen skal være. La ikke deres fordommer styre dere. Om dere går ut ifra at en viss type befolkningsgruppe ikke er interessert i revy- og teater så kommer det til å bli en selvoppfyllende profeti. Rekruttering av nye tillitsvalgte er en sak dere alltid må tenke på, og ikke bare rett før årsmøtet. Å lede en organisasjon eller forening er jo ikke noe man lærer seg over natta. Tenk på at alle ikke har de samme forutsetninger for å ta på seg et tillitsverv. Derfor er det viktig å bidra til at potensielle kandidater får utviklet sin kompetanse. Jeg har lært. Neste gang jeg er på foreldremøte, og en beklemmende stillhet brer seg i rommet, så er det min tur til å si Jeg kan ta vervet. For det handler om å stille opp for fellesskapet og ta ansvar. Samtidig er det fint å få den tilliten som et styreverv er, man lærer også mye og blir kjent med andre og ikke minst har min frivillige innsats betydning for lokalmiljøet der jeg bor. Men det å ta på seg oppgaven som tillitsvalgt handler også om å lære seg å delegere oppgaver, invitere flere med slik at vi sammen kan skape aktiviteter i nærmiljøet. t kari lydersen HATS-MAGASINET

30 hats-nyheter Vet du om noen som vil ha HATS-Magasinet? Foto: Kari Lydersen/HATS Søknadsfrister Det er et mål å øke opplaget av HATS- Magasinet slik at flere personer i laget får gleden av medlemstilbudet. De av lagene som leverer oppdaterte medlemslister får HATS-Magasinet sendt direkte hjem til alle medlemmene i revy og teaterlaget. HATS-Magasinet sendes også til hovedbibliotekene i kommunene. Vi vil gjerne sende det til skolebiblioteket på skoler som har revy- og teateraktivitet. Tilhører du en skole uten HATS-Magasin på biblioteket, så be bibliotekaren bestille bladet gratis hos HATS. VERV ET NYTT MEDLEM Styret i HATS har hatt fokus på tilrettelegging for ildsjeler, og erfaring viser at kort responstid på søknader er positivt for ledere i lagene. I 2012 utvidet vi fra to til fem søknadsfrister i året. Nå velger vi å gjøre det ennå lettere for lederne og behandler søknader for kurs og regi en gang i måneden. Søknadsfrist pr. 15. hver måned. - og du får halv pris på ditt medlemskap i 2013 VERV TO NYE MEDLEMMER - og du får ditt medlemskap i 2013 gratis Vervekampanje 2013 En organisasjons medlemstall er viktig av flere grunner. Medlemstallet er en måte å synliggjøre overfor bevilgende myndigheter at Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) har brukere i hele Nord-Norge. Det er et mål at flere av de som bruker HATS sine tjenester ser fordelen av å registrere seg som medlemmer. Medlemstallet vil være en faktor for å kunne gi HATS større bevilgninger. I følge samtaler vi har hatt i medlemsundersøkelsen er det ulike grunner for at lag er medlemmer i HATS. De fleste forteller at hovedbegrunnelsen er tilgang på et kollegialt nettverk, og være tilsluttet en organisasjon som setter deres eget arbeid inn i en større sammenheng. Det viser seg at det er svært mange som også mener at det er viktig å være organisert i en organisasjon for å bidra ovenfor andre revy- og teaterlag i landsdelen. For andre viser det seg at tilgang til rådgivning, medlemsmagasin, voksenopplæringsmidler og kurstilbudet som gjør det attraktivt å være medlem i HATS. Registrer deg på hjemmesidene til HATS, følg linken vervekampanje. På skjema for registrering er det viktig å skrive inn alle opplysningene og sende med excelskjema med kontakt informasjon for den enkelte i laget. Det er ikke påkrevd at medlemslagene har skaffet seg organisasjonsnummer før de blir medlemmer. Betal vervekampanjepris til kontonummer , merk innbetalingen med medlemsnavnet. Ved behov for tilsendt faktura, så merk av dette ved registrering. REGISTRER NYE MEDLEMER PÅ 30 HATS-MAGASINET

31 Organisasjonsnummer for revy- og teaterlag De fleste revy- og teaterlag er drevet innenfor organisasjonsformen forening. Det er ikke alle som har registrert seg i Brønnøysundregistret og fått et organisasjonsnummer. Fordelen med å ha organisasjonsnummer er at revy - og teaterlaget kan ha en konto i banken, og det er mulig å få hjemmeside med domenenavn.no. De av oss som har vært kasserer i foreninger uten organisasjonsnummer, vet at det ikke alltid er like artig å ha kontoen knyttet til sitt personnummer. Når ligningen skal leveres blir disse pengene ført som egen formue og det kan slå ut på skatteberegningen. Det må gjøres et lite stykke administrativt arbeid for å registrere dere i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Les mere om dette i informasjon om foreninger. Administrasjonen i HATS gjennomfører opplæring i administrativ drift av revy- teaterlag. Denne opplæringen kan bestilles vederlagsfritt og gjennomføres pr. telefon eller skype for de som ikke kan ta turen innom HATSkontoret. Om dere ønsker å knytte dere opp mot Grasrotandel i Norsk tipping må dere også registrere dere i frivilligregistret. Det koster 250,- pr år. Tjenesten Merverdiavgifts-kompensasjon for frivillige organisasjoner får dere tilgang på gjennom medlemskapet i HATS. Foto: Kari Lydersen/HATS Forening En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes, men er ikke eiere av formuen i foreningen. Foreningens øverste organ er årsmøtet. Der skal alle medlemmene ha møterett og stemmerett. På dette møtet skal blant annet årsregnskapet legges frem og godkjennes. Det er vanlig at foreninger har et styre og velger styremedlemmer på årsmøtet. For å kunne bli registrert i Frivillighetsregisteret må foreningen ha et styre. Hvis foreningen driver nærings-virksomhet, skal den registreres i Foretaksregisteret. Andre foreninger har rett til å registrere seg i Enhetsregisteret. For at en enhet skal kunne registreres i Frivillighetsregisteret, må den være registrert i Enhetsregisteret. Hvis du ikke er registrert i Enhetsregisteret fra før, kan du gjøre dette samtidig som du registrerer deg i Frivillighetsregisteret. Hvis du vil registrere en forening, må du dokumentere at den er opprettet og eksisterer. Det gjør du ved å sende inn stiftelsesdokument og vedtekter sammen med samordnet registermelding eller forenklet registermelding for foreninger. Hvis foreningen er opprettet tidligere og stiftelsesdokument ikke finnes, eller det av andre grunner ikke er mulig å fremskaffe stiftelsesdokument, må annen dokumentasjon som viser at enheten er opprettet og eksisterer, vedlegges. Dette kan være daterte vedtekter og årsmøteprotokoll. Medlemskapet må gi opphav til rettigheter og plikter internt. Et fellesskap hvor medlemsforholdet ikke gir opphav til rettigheter og plikter, faller utenfor foreningsbegrepet, f.eks. uformelle syklubber, kort- og selskapsklubber. Slike har ikke registreringsrett i Enhetsregisteret. Ønsker foreningen å registrere vedtektene i Frivillighetsregisteret, må opplysninger om enhetens navn, formål, årsmøte, styre og valg av styre, vedtektsendring og opphør være med i vedtektene. Foreningen kan registreres elektronisk gjennom Altinn. t hallgeir halsen brønnøysundregistrene HATS-MAGASINET

32 Alle bildene er fra Til Verket i HATS-MAGASINET

33 tett på: mosjøen byspill Om å løfte fram byhistorien i Mosjøen Da Mosjøen Byspill ble etablert i 1991, var ideen å lage ulike produksjoner som løftet fram og fokuserte på lokal historie. Det har siden blitt produsert to originale manuskripter basert på to industriepoker. Vi er nå i gang med et nytt spill som får uroppføring i 2014, denne gang med fokus på Kvinnene i Vefsn gjennom tidene. Institusjonen bak opprettelsen av Mosjøen Byspill var Vefsn Folkehøgskole. Allerede i mars 1991 hadde skolen fått tilsagn fra Kirke- Undervisningog forskningsdepartementet om en bevilgning på kroner til prosjektet i form av pedagogisk utviklingsmidler. Siden den gang har organisasjonen revet seg løs fra Vefsn folkehøgskole og står i dag på egne ben. Men intensjonen har alltid vært den samme; å sette søkelys på Mosjøen i historisk perspektiv og auka forståinga av og kunnskap om Mosjøen det miljø vefsningane lever i, samt å kunne samarbeide på tvers av kunstneriske skilleliner. Mosjøen Byspill har alltid vært et prosjektteater hvor alle som ønsker det kan få være med. Vi praktiserer altså ikke auditions for skuespillere, ei heller frir vi til profesjonelle skuespillere for å få trekkplastre. Men som sagt; alle er velkomne til å delta også profesjonelle skuespillere, men på amatørens premisser. Derimot er de som innehar lederfunksjoner hentet fra de profesjonelles rekker. Den første forestillingen vi produserte var Dæ året byen vart te by av Stig Bang. Det var et vandrespill som baserte seg på det hamskiftet som foregikk i Vefsn under Engelskbrukstida. I løpet av kjøpte fem engelskmenn opp Vefsn og deler av nabokommunene for å drive rovdrift på skogen. I 1875 ble Mosjøen by og Sjøgata med alle sine trehus vokste fram. Det meste av denne bebyggelsen som senere ble restaurert var vandrespillets naturlige scenografi. Denne produksjonen ble satt opp en rekke ganger det neste tiåret i noe ulike varianter. Mosjøen Byspill har alltid vært et prosjektteater hvor alle som ønsker det kan få være med I 2008 ble Til Verket av Edvard Rønning med musikk av bysbarnet og komponisten Raymond Enoksen uroppført. Det ble en helaftens musikkteaterproduksjon, med hele 25 sanger som fortalte historien om etablering av aluminiumsverket i Mosjøen på tallet. Nok et industrielt hamskifte i Mosjøen og på Helgeland. Denne produksjonen ble satt opp igjen i 2011 i en mer bearbeidet versjon. Så hva nå? Etter to lokalt forankrete industrioppsetninger er vi i gang med et nytt spill som skal løfte fram byens kvinner i fortid - nåtid og kanskje fremtid hva vet vi? Ragnar Olsen er engasjert til å skrive det neste stykket og arbeidet med research i den forbindelse er i gang. Vi har alltid hatt problemer med rekruttering av mannlige skuespillere i våre oppsetninger, så det er langt igjen til en kjønnsbalanse. Ikke så uvanlig når jeg tenker tilbake på da jeg jobbet på Nordland Teater tidlig på 80-tall et. Da fant jeg at amatørteatergruppene i Nordland hadde 20 % flere kvinner enn menn som medlemmer. Våre oppsetninger fungerer som prosjekter uten medlemskap for de involverte og all rekruttering skjer gjennom annonsering i avisen kombinert med redaksjonelle oppslag, tidligere engasjementer og ellers spør vi folk vi treffer om de har lyst å delta. Det er et generasjonsteater hvor det har vært deltakere fra 5-65 år på den første produksjonen og 8-70 på den andre. Verdien av en slik sammensetning av alder er mange og viktige. Men i sær vil jeg trekke fram det som skjer i møte mellom mennesker med ulik bakgrunn, med hensyn til utdanning og arbeid, som har en ting til felles; genuin interesse for teater! t tordis landvik (regissør/ høgskolelektor ved høgskolen i nesna) f eivind biering strand HATS-MAGASINET

34 Tid for videreutdanning i drama og teater? - Velg blant spennende moduler 2013 Det nye valgfaget i ungdomsskolen skaper behov for god kompetanse i drama og teater. Vårt studietilbud dekker et bredt område innen anvendt drama og teater. Alle våre emner er innrettet mot virksomhet i barnehage, skole, kulturskole og museer, men er også aktuelle for andre med formidlingsbehov innen kulturbaserte næringer. Vår 2013: Lys og scenografi (15 stp) Samlingsuker: Et teoretisk og praktisk studie som fokuserer på scenerommet, samt grunnleggende prinsipper ved anvendelse av lys, sminke og kostyme. Teaterproduksjon (15 stp) - i samarbeid med Nordland Teater Samlingsuker: Studiet gir kunnskap om ulike profesjoner i en teaterbedrift, innføring og veiledning i konseptutvikling, planlegging, produksjon, skuespillerarbeid og formidling av en teaterforestilling til samfunnet. Fokus vil også være kommunikasjon, kreativ ledelse og gruppeprosesser i skapende arbeid. Søk studier på hinesna.no Tlf HATS-MAGASINET

35 Vil du utvikle deg som aktør, formidler, forteller og pedagog i et tverrfaglig miljø? Universitetet i Agder tilbyr kunstfaglige utdannelser av høy faglig og pedagogisk kvalitet. FAGLÆRERUTDANNING I DRAMA Bachelorprogram Bachelorutdannelse hvor den kunstpedagogiske siden ved teaterfaget er vektlagt. Gjennom praktiske og teoretiske oppgaver lærer studentene å beskrive, anvende og reflektere over bruk av sceniske og dramaturgiske virkemidler. KUNSTFAG masterprogram Masterstudium med hovedvekt på kunstfaglig formidling. Studentene arbeider både praktisk og teoretisk. Programmet er tverrfaglig og inneholder elementer fra både visuelle fag, drama/teater og musikk. Mange av våre studieprogram innebærer utøvende publikumsrettet virksomhet, praksisplasser i skole og kulturliv, samt samarbeidsprosjekt med profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner i regionen. Studentene benytter seg også av fakultetets moderne konsertsaler, verksteder, drama- og teatersal. Søknadsfrist 15.april NM i Revy juli Har du festet revyperlene på tape? Vi minner om at påmelding til Norsk Revyfestival på Høylandet skjer fra 1. februar 2013 Fra den datoen kan du laste opp ditt revynummer direkte på Velkommen til revynorges største og morsomste møteplass. HATS-MAGASINET

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 Sted: Alta, Tidspunkt: 27.04.14 kl. 10.00-13.00 Antall deltagere: 32 Deltagere med stemmerett: 14 medlemslag representert med 28 stemmer: AkuTTTeatret, Altarevyen, Bodø Ungdomsteater,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf 16-20. mars 2010 Praktisk informasjon: Påmelding til : Skien kommunes servicesenter: Telefon: 35 58 10 00 eller Mail: servicesenteret@skien.kommune.no

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Halvårsrapport vinter/vår 2014 Sceneinstruktørene i Lofoten. Vestvågøy Teaterlag med revyen «Mellom himmel og jord»

Halvårsrapport vinter/vår 2014 Sceneinstruktørene i Lofoten. Vestvågøy Teaterlag med revyen «Mellom himmel og jord» Halvårsrapport vinter/vår 2014 Sceneinstruktørene i Lofoten Vestvågøy Teaterlag med revyen «Mellom himmel og jord» Vestvågøy Teaterlags oppsetning «Mellom himmel og Jord» hadde premiere 28 mars 2014 og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014. Irene Nordhaug Hansen. SAK 40/14: REFERAT Referat godkjent pr e- post og publisert i henhold til styreinstruks.

STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014. Irene Nordhaug Hansen. SAK 40/14: REFERAT Referat godkjent pr e- post og publisert i henhold til styreinstruks. STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014 Sted: Tidspunkt: Deltagere: Referent: Tromsø Kl 1000-1700, strategiseminar Kl 1200-1500 Anne Marit Bjørnflaten, møteleder Ken Are Johnsen Anne Grethe Kristensen til

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kristine (25) har lagd en reinofon

Kristine (25) har lagd en reinofon Meny ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KULTUR FESTSPILLENE I NORD-NORGE KRISTINE HANSEN NORDGAREN Kristine (25) har lagd en reinofon Av ANJA LILLERUD 05. juli 2015, kl. 05:00 Hun er oppvokst i Halden, men slagverker

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MAX OG SPØKELSESSKOGEN

MAX OG SPØKELSESSKOGEN MAX OG SPØKELSESSKOGEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2012 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Max (Marius) Forord I henhold til Rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Månedsbrev. Oktober 2014

Månedsbrev. Oktober 2014 Månedsbrev Oktober 2014 Da nærmer vi oss slutten på oktober måned, og det har vært en måned med mange ulike aktiviteter og prosjekter på Steingrua. Alf Prøysen og hans eventyr om Geitekilllingen som kunne

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks.

Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks. livsstil Mitt fristed Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks. Tekst: Hilde Tobro Foto: Gry B. Traaen Ut mot havet: Evas fristed er blått

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Halvårsplan for Revehiet Vår 2016

Halvårsplan for Revehiet Vår 2016 Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Revehiet Vår 2016 Side 1 av 14 Innhold 1 Innledning 3 2 Revehiet våren 2016 3 Personalet 4 Barnegruppa 4 Dagsrytmen på Revehiet 5 Viktige datoer 5 Bursdager

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene)

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) DE GODE HJELPERNE Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015 Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) Firkanten barnehage Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer