Dokument type Rapport. Dato April 2011 KOMPETANSE- OG OPPGAVEKARTLEGGING FOR BOLIGSOSIAL AVDELING I HAMAR KOMMUNE

Transkript

1 Dokument type Rapport Dato April 2011 KOMPETANSE- OG OPPGAVEKARTLEGGING FOR BOLIGSOSIAL AVDELING I HAMAR KOMMUNE

2 KOMPETANSE- OG OPPGAVEKARTLEGGING FOR BOLIGSOSIAL AVDELING I HAMAR KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledende betraktninger Ansattes alder fordelt på enhet Ansattes utdanning og kompetanse 3 2. Boligsosiale oppgaver Analyse av boligbehov/planlegging/utvikling Samarbeid med andre aktører på boligmarkedet Hjelpe boligsøkere med å skaffe bolig Skaffe ( bestille ) boliger Oppfølging i bolig/veiledning/bovarighet Oppsummering hvilke boligsosiale oppgaver gjøres mest regelmessig? Videre boligsosialt arbeid Hva mangler kompetansemessig i Hamar kommune ifølge respondentene? Motivasjon for videre boligsosialt arbeid blant ansatte 17 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 1 1. INNLEDENDE BETRAKTNINGER Foreliggende dokument oppsummerer en kartlegging som er gjennomført blant 35 ansatte som er valgt ut på bakgrunn av at deres arbeidshverdag har relevans for det boligsosiale arbeidet som gjøres i Hamar kommune. Av de 35 som fikk tilsendt undersøkelsen har 31 stykker besvart skjemaet. Dette utgjør med andre ord ca 90 prosent av respondentene. Kartleggingen bekrefter at oppgavene er fordelt på forekjellige deler av tjenesteapparatet, og den bekrefter at store deler av det boligsosiale arbeidet er av en dimensjonering som gjør det nokså sårbart. Det er et par forhold som særlig illustrerer dette for det første er det slik at de fleste av oppgavene som utføres med noenlunde høy frekvens (daglig) for det meste utføres av en person. Man kan med dette se for seg at enkelte oppgaver er personavhengige, og dermed sårbare for (uplanlagt) fravær. En annen dimensjon ved dette er at mange av de som utfører boligsosiale oppgaver trolig ikke er en del av et større fagmiljø, og dermed utfører sine oppgaver isolert og uten for eksempel faglig sparring som kan være med på å øke kvalitet på tjenestene. For det andre ser vi at det er en del oppgaver som utføres en gang i blant av flere personer. Når en samler boligsosiale ressurser i en avdeling vil det gi mening å konsentrere disse oppgavene på færre hender for å legge bedre til rette for en mer helhetlig tilnærming, bedre kontroll og rapportering, og færre ressurser å koordinere. I forbindelse med kartleggingen har også respondentene blitt anmodet om å komme med utdypende kommentarer til enkelte forhold. Noen av disse svarene og innspillene er gjengitt i sin helhet nedenfor, men vi har sett det nødvendig å gjøre en utvelgelse av de kommentarer som i minst mulig grad avdekker identiteten på den som har ytret seg. Det er likevel et poeng i seg selv at de kommentarer som er gjort når fram til oppdragsgiver, og enkelttemaer som har kommet opp har også blitt diskutert i muntlige fora. Kartleggingen er på denne måten med på å sikre bred involvering i etableringen av en ny boligsosial avdeling. Figurene og tabellene som presenteres i dette dokumentet kommenteres gjennomgående kortfattet, og kun de mest framtredende forhold presiseres. På bakgrunn av viktigheten av et godt samarbeid mellom den nyetablerte avdelingen og NAV har vi også valgt å gjengi besvarelser fra ansatte i NAV i tillegg til totaloversikten for ale respondenter der det er snakk om hvilke boligsosiale som utføres. Dette for å bidra til best mulig koordinering mellom de to partene. Videre i dette kapittelet skal vi kort se nærmere på alderssammensetning blant respondentene, så vel som hvilken kompetanse de besitter av verdi for kommunens boligsosiale arbeid.

4 2 1.1 Ansattes alder fordelt på enhet Figur 1.1 viser aldersfordeling per enhet for de deltakende respondenter. Figur 1.1 Hva er din alder, krysset med resultatenhet I alt (n=31) Økonomi Rådmannens stab (n=3) Barn og familie (n=1) Pleie og omsorg (n=1) Levekår og helse (n=5) TDA/Eiendom (n=9) NAV (n=5) Servicekontoret (n=7) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det framgår av figuren ovenfor at blant respondentene er flesteparten i alderen år, og i aldersgruppen år. Det er viktig å påpeke at antall respondenter per enhet varierer, n=x gir oversikt over hvor mange som har deltatt i undersøkelsen per enhet og totalt sett. Figuren representerer med andre ord ikke en representativ framstilling per enhet, men gir en indikasjon for de ulike enheters ansatte som er aktuelle for den nye avdelingen. Det framgår også fra figuren at ingen har svart fra RE Økonomi. Blant de spurte ser vi at respondentene ansatt i Servicekontoret har den høyeste gjennomsnittsalderen, Levekår og folkehelse sine representanter er nokså balansert sammensatt. Det er også verdt å bemerke at kun 3 av de spurte totalt sett angir å være i aldersgruppen år.

5 3 1.2 Ansattes utdanning og kompetanse Figur 1.2 viser respondentenes oppgitte utdanningsnivå fordelt per enhet. Figur 1.2 hva slags utdanning har du krysset med resultatenhet I alt (n=31) Økonomi Rådmannens stab (n=3) Barn og familie (n=1) Pleie og omsorg (n=1) Levekår og helse (n=5) TDA/Eiendom (n=9) Grunnskole Videregående skole Høyskole 1-3 år Høyskole/universitet 4 år eller mer NAV (n=5) Servicekontoret (n=7) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det er verdt å bemerke fra figur 1.2 at en nokså stor andel av respondentene har høyere utdanning. Vi skal i figur 1.3 se nærmere på hvordan respondentene svarte på spørsmål om de har erfaring som er relevant for videre boligsosialt arbeid. Figur 1.3 har du erfaringer fra tidligere arbeid/studier som kan være særlig relevant for kommunens boligsosiale arbeid? Krysset med resultatenhet I alt (n=31) Økonomi Ja Nei Rådmannens stab (n=3) Barn og familie (n=1) Pleie og omsorg (n=1) Levekår og helse (n=5) TDA/Eiendom (n=9) NAV (n=5) Servicekontoret (n=7) 0 % 50 % 100 % Elleve av respondentene har svart at de har tidligere erfaring som er relevant. Nedenfor gjengis utvalgte av innspill:

6 4 Tabell 1.1 utvalgte spesifiseringer av relevant kompetanse Videreutdanning i boligsosialt arbeid Boligkoordinator ved BIK og byggeleder i et byggefirma fra tidligere master helsefremmende og forebyggende arbeid i lokalsamfunnet,ed vekt på utsatte grupper Har jobba med rus/psykiatri Barnevern, internasjonalt flyktningarbeid I tillegg til disse kan også en av respondentene vise til lang erfaring fra boligsosialt arbeid som blant annet innebefatter Videre utdanning boligsosialt arbeid rus/psykiatri, videreutdanning boligsosialt arbeid prosjekt, team og prosessledelse, videreutdanning boligsosialt arbeid kommunal boligpolitikk. I tillegg nevner respondenten også prosjektledelse og prosjektjobbing fra større nasjonale satsninger, samt annen relevant yrkesbakgrunn.

7 5 2. BOLIGSOSIALE OPPGAVER Den viktigste delen av kartleggingen dreier seg om å skaffe oversikt over hvilke boligsosiale oppgaver respondentene ivaretar. Vi skal i det følgende se gjengitt hvordan dette arter seg. Vi har også supplert med isolerte besvarelser fra NAV, ettersom kvaliteten på samarbeid og koordinering mellom ny avdeling og NAV må anses som sentrale suksesskriterier. 2.1 Analyse av boligbehov/planlegging/utvikling Jobber du med noen av følgende oppgaver, og hvor mye tid bruker du? Figur 2.1 ivaretakelse av oppgaver alle respondenter (n=31) Økonomiplanarbeid i forbindelse med boligbehov Utvikle metoder og modeller for boligsosialt arbeid Rapportere boligbehov, boligdekning m.m Planlegge boligbehov som følge av mulig familiegjenforening Skaffe oversikt over boligbehov for personer i institusjon Utrede behov for boliger med heldøgns tilsyn Utvikle/utrede finansieringsmodeller Ivareta boligbehov for vanskeligstilte Kartlegge behov for boliger Figur ivaretakelse av oppgaver respondenter fra NAV (n=5) Økonomiplanarbeid i forbindelse med boligbehov Utvikle metoder og modeller for boligsosialt arbeid Rapportere boligbehov, boligdekning m.m Planlegge boligbehov som følge av mulig familiegjenforening Skaffe oversikt over boligbehov for personer i institusjon Utrede behov for boliger med heldøgns tilsyn Utvikle/utrede finansieringsmodeller Ivareta boligbehov for vanskeligstilte Kartlegge behov for boliger Fra figurene ovenfor framgår det at NAV gjør en betraktelig del av arbeidet som dreier seg om å skaffe oversikt over boligbehov for personer i institusjon, utrede behov for boliger med heldøgns tilsyn, og det og ivareta boligbehov for vanskeligstilte. For disse oppgavene bidrar alle respondentene fra NAV i forskjellig grad, og vi ser at de som jobber på daglig basis med dette er

8 NAV-ansatte. Det fremgår også fra figurene at også det også er ansatte i kommunen som jobber med å utrede behov for boliger med heldøgns tilsyn, og det og ivareta boligbehov for vanskeligstilte på ukentlig basis. NAV er naturlig nok mindre involvert i arbeid som retter seg mot boligbehov som følge av familiegjenforening. Begge parter bidrar ellers mer eller mindre aktivt i resterende oppgaver i figurene. 2.2 Samarbeid med andre aktører på boligmarkedet Jobber du med noen av følgende aktører, og hvor mye tid bruker du ca på gitte samarbeid? Figur ivaretakelse av samarbeid alle respondenter (n=31) 6 Frivillige organisasjoner Private utleiere Eiendomslere Utbyggingsavtaler med private aktører Boligbyggere Andre aktører Figur ivaretakelse av samarbeid respondenter fra NAV(n=5) Frivillige organisasjoner Private utleiere Eiendomslere Utbyggingsavtaler med private aktører Boligbyggere Andre aktører Fra figurene 2.3 og 2.4 ser vi at NAV i stor grad er involvert i samarbeid med frivillige organisasjoner, og at alle (2) ressurser som daglig har kontakt mot frivillige organisasjoner er ansatt i NAV. Det samme er tilfellet for samarbeidet med private utleiere, selv om kommunen for øvrig i større grad også involverer seg i samarbeid med denne gruppen. Både NAV og kommune samarbeider med eiendomslere, men ansatte i kommune med en noe større innsats (ukentlig). Øvrige parter er det i største grad kommunalt ansatte som samarbeider med. Når det gjelder andre aktører innbefatter disse: Tabell 2.1 andre samarbeidsaktører - spesifisert

9 7 Hamar og On boligbyggelag. Styrer i diverse borettslag. Kommunen sentralt. DPS. Fylkesmannen. Spesialisthelsetjenesten Kriminalomsorgen, Kirkens Sosialtjeneste. DPS. Politiet Private aktører innen bolig - institusjoner som tilbyr bolig og skole (f.eks folkehøgskoler) eiendomsavdeling i Kommune for boligkjøp og rehabilitering av kommunale bolier. Samarbeid med servicekontoret i Hamar kommune for boligkontrakter osv. Arkitekter, konsulenter, Nav, entreprenører Husbanken, boligbyggelag Utbyggerne, grunneierne, interesseorganisasjonene og kommunens avdelinger 2.3 Hjelpe boligsøkere med å skaffe bolig I spørreskjemaet ble respondentene spurt om: Jobber du med følgende oppgaver, og hvor mye tid bruker du ca på den gitte oppgave? (Merk at vi sikter til saksbehandling i forbindelse med disse oppgavene, dvs. at for eksempel faktisk oppfølging i bolig ikke skal telles med under dette spørsmålet.) Vi presenterer nedenfor figurene for de gitte i oppgavene. Vi nevner også at oppgavene presenteres i flere figurer da oppgavelisten er lang. Som ovenfor vil vi også vise oversikt over NAVs innsats underveis. 2.5 oversikt over tid til saksbehandling (1) alle respondenter (n=31) Vurdere om boligsøker kan skaffe egen bolig på privat leiemarked Vurdere om boligsøker kan skaffe egen bolig v.h.a Husbankens virkemidler Samarbeid med andre enheter for å skaffe eventuelle tjenester i boligen Følge opp vedtak om bolig (venteliste og lignende) Saksbehandle klager på vedtak om boligtildeling Fatte vedtak om tildeling av bolig Vurdere hva som vil være egnet bolig/boform for søkeren Vurdere om søker oppfyller kriterier for tildeling av kommunal bolig Saksbehandle søknad om bolig Skaffe akutt bolig til bostedsløse

10 8 Figur 2.6 oversikt over tid til saksbehandling (1) respondenter NAV(n=5) Vurdere om boligsøker kan skaffe egen bolig på privat leiemarked Vurdere om boligsøker kan skaffe egen bolig v.h.a Husbankens virkemidler Samarbeid med andre enheter for å skaffe eventuelle tjenester i boligen Følge opp vedtak om bolig (venteliste og lignende) Saksbehandle klager på vedtak om boligtildeling Fatte vedtak om tildeling av bolig Vurdere hva som vil være egnet bolig/boform for søkeren Vurdere om søker oppfyller kriterier for tildeling av kommunal bolig Saksbehandle søknad om bolig Skaffe akutt bolig til bostedsløse Fra figurene 2.5 og 2.6 ser vi at de ansatte fra NAV i størst grad totalt sett bidrar i oppgaver der det skal gjøres vurdering av boligsøkers muligheter for å skaffe egen bolig. Dette kan være interessant med tanke på framtidig satsning med mål om å fremme en boligkarriere fra leie til eie for flest mulig av de som er aktuelle som beboere i kommunale leiligheter. Vi ser også at NAV ukentlig gjør innsats for å vurdere egnet boform, samt å skaffe akutt bolig til bostedsløse. For kommunalt ansatte framgår det av figur 2.5 at en ressurs bruker 4-5 dager ukentlig på vurdering av om søker oppfyller kriterier for kommunal bolig. Vi skal nedenfor se hvordan det jobbes med startlån og bostøtte. Figur oversikt over tid til saksbehandling (2) alle respondenter (n=31) Samarbeid med private banker Behandle søknad om Startlån Veilede søkere av Startlån Informere om Startlån Behandle søknad om Bostøtte Veilede søkere av Bostøtte Informere om Bostøtte

11 9 Figur oversikt over tid til saksbehandling (2) respondenter NAV(n=5) Samarbeid med private banker Behandle søknad om Startlån Veilede søkere av Startlån Informere om Startlån Behandle søknad om Bostøtte Veilede søkere av Bostøtte Informere om Bostøtte Ikke overraskende viser figur 2.7 og 2.8 at den største innsatsen på dette området gjøres av kommunalt ansatte, og at spesielt arbeid med bostøtte er ressurskrevende. Ansatte i NAV bidrar i første rekke med månedlig informasjon om Startlån og Bostøtte. Det framgår også at lite tid går med til samarbeid med banker. Figur oversikt over tid til saksbehandling (3) alle respondenter (n=31) Lage rapporter om bruk av Husbankens virkemidle Behandle søknad om boligtilskudd til utbedring Veilede søkere om boligtilskudd til utbedring Informere om boligtilskudd til utbedring Behandle søknad om boligtilskudd til etablering Veilede søkere av boligtilskudd til etablering Informere om boligtilskudd til etablering Økonomirådgivning (personlig økonomi, budsjett, levekostnader) Finansrådgivning (finansiering, refinansiering) Figur oversikt over tid til saksbehandling (3) respondenter NAV(n=5)

12 10 Lage rapporter om bruk av Husbankens virkemidle Behandle søknad om boligtilskudd til utbedring Veilede søkere om boligtilskudd til utbedring Informere om boligtilskudd til utbedring Behandle søknad om boligtilskudd til etablering Veilede søkere av boligtilskudd til etablering Informere om boligtilskudd til etablering Økonomirådgivning (personlig økonomi, budsjett, levekostnader) Finansrådgivning (finansiering, refinansiering) Figur 2.9 og 2.10 viser at det generelt sett er forholdsvis liten innsats som rettes mot disse oppgavene, men at det likevel er flere av oppgavene hvor det ukentlig gjøres en innsats. I størst grad gjelder dette veiledning og informasjon om boligtilskudd til utbedring, og boligtilskudd til etablering. Det er også i forbindelse med disse oppgavene NAVs innsats er størst. Blant de ansatte i kommunen er det ukentlig en person som jobber med økonomi- og finansrådgiving. Det er likevel verdt å merke seg at dette er oppgaver som i liten grad ser ut til å være sentrale i dagens boligsosiale arbeid. Det samme er gjeldende for oppgaver knyttet til rapportering om Husbankens virkemidler. Respondentene har også ved dette spørsmålet hatt anledning til å spesifisere om de bidrar til å løse andre boligsosiale oppgaver knyttet til det å hjelpe boligsøkere med å skaffe bolig: 2.2 Andre oppgaver når det gjelder å hjelpe boligsøkere med å skaffe bolig Veilede vedr. utfylling av søknad om kommunal bolig. Har et helhetsansvar for de personlige, økonomiske virkemidlene til Husbanken Veileder internt i Nav om økonomiske boligvirkemidler, for at saksbehandlere skal få kjennskap til de ulike ordningene. Har informert om boligsosialt arbeid, utfordringer knyttet til målgruppene og boligsosiale virkemidler til studenter ved sosionomutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer og høgskolen i Hedmark. Sørge for at det er ledige boliger til nybosatte flyktninger.

13 2.4 Skaffe ( bestille ) boliger Respondentene ble her spurt om hvor mye tid som går med til opp gaver etter kommunal bolig er tildelt. Figur 2.11 oversikt over oppgaver knyttet til å skaffe boliger alle respondenter (n=31) 11 Bistå beboer som ønsker å kjøpe boligen de leier av kommunen Klargjøre bolig for innflytting Skrive boligkontrakt Bestille boligkontrakt fra privat utleier Bestille boligkontrakt fra kommunal eiendomsforvalter Definere boligkontraktens varighet ( 11.1, midlertidig bolig, 3 år, 5 år) Bestille bolig fra privat utleier Bestille bolig fra kommunal eiendomsforvalter Lage kravspesifiksjon for boligen som grunnlag for bestilling Spesifisere bruker(es) behov i samarbeid med brukere Figur oversikt over oppgaver knyttet til å skaffe boliger respondenter NAV(n=5) Bistå beboer som ønsker å kjøpe boligen de leier av kommunen Klargjøre bolig for innflytting Skrive boligkontrakt Bestille boligkontrakt fra privat utleier Bestille boligkontrakt fra kommunal eiendomsforvalter Definere boligkontraktens varighet Bestille bolig fra privat utleier Bestille bolig fra kommunal eiendomsforvalter Lage kravspesifiksjon for boligen som grunnlag for bestilling Spesifisere bruker(es) behov i samarbeid med brukere Fra figuren er det særlig framtredende hvor mange av respondentene som oppgir å jobbe ukentlig med klargjøring av boliger for innflytting. Også for andre oppgaver som gjelder det å skaffe boliger ser vi at det er ansatte i kommunene som jobber med dette på daglig basis. Fra NAV sin side er det 1-2 ansatte som ca en gang ukentlig bidrar i de opplistede oppgavene, med et unntak av utarbeidelse av kravspesifikasjon for boligen som grunnlag for bestilling. Av andre oppgaver som ivaretas av respondentene nevnes for eksempel:

14 12 Kontakt med oppsynsmenn/vaktmestere for å sikre at boligen er innflyttingsklar. Bekrefter skriftlig til søker om at søknad om leie av kommunal bolig er mottatt. Kontakten med oppsynsmenn/vaktmestere er her interessant. Disse sitter på mye kunnskap om beboere og boliger som vil ha stor verdi for ny avdeling.

15 Oppfølging i bolig/veiledning/bovarighet Under dette temaet avdekkes hvilke aktører som bidrar i arbeidet med å følge opp vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov denne formen for tjenester. Figur 2.13 oversikt over innsats for oppfølgingsrelaterte tjenester alle respondenter (n=31) Forberede og gjennomføre utkastelse Jobbe med å avverge utkastelse Følge opp beboer ved mislighold av kontrakt Følge opp naboklager Følge opp innbetaling av leie og varsle ved manglende betaling Praktisk oppfølging i bolig for personer som trenger hjelp til å mestre boforholdet Arbeid i forbindelse med individuelle planer som inneholder bolig som element Arbeid i forbindelse med individuelle planer (for beboere) Boveiledning i forbindelse med bosettelse av flyktninger Fatte vedtak om oppfølging/tjenester i bolig og saksbehandling Vurdere behov for tjenester fra andre enheter Vurdere behov for oppfølging i boligen

16 14 Figur oversikt over innsats for oppfølgingsrelaterte tjenester respondenter NAV (n=5) Forberede og gjennomføre utkastelse Jobbe med å avverge utkastelse Følge opp beboer ved mislighold av kontrakt Følge opp naboklager Følge opp innbetaling av leie og varsle ved manglende betaling Praktisk oppfølging i bolig for personer som trenger hjelp til å mestre boforholdet Arbeid i forbindelse med individuelle planer som inneholder bolig som element Arbeid i forbindelse med individuelle planer (for beboere) Boveiledning i forbindelse med bosettelse av flyktninger Fatte vedtak om oppfølging/tjenester i bolig og saksbehandling Vurdere behov for tjenester fra andre enheter Vurdere behov for oppfølging i boligen Figurene 2.13 og 2.14 viser at det er ansatte i kommunen som i NAV som jobber ukentlig med utkastelsesproblematikk og oppfølging av naboklager. Når det gjelder daglige arbeidsoppgaver er det ansatte i NAV som i første rekke ivaretar praktisk oppfølging av personer som trenger hjelp til å mestre sitt boforhold, og vurdering av behov for oppfølging i boligen. For kommunes del er det også flere ansatte som jobber daglig med individuelle planer med bolig som element og individuelle planer for beboere. Av andre oppgaver nevnes: Veiledning mot saksbehandlere og miljøarbeidere knyttet til disse områdene. Ikke direkte mot brukerne. Tar imot boligsøkere på kontoret som forsøker å påvirke søknaden sin. Ajourfører søkerlister. Flere prosedyrer ved ut / innflyttinger

17 Oppsummering hvilke boligsosiale oppgaver gjøres mest regelmessig? Avslutningsvis skal samles de oppgaver kommunen gjør mest regelmessig i en figur. Vi har her tatt utgangspunkt i at de kan sies å utføres daglig som utvelgelseskriterium boligsosiale oppgaver som gjøres daglig alle respondenter (n=31) Vurdere behov for oppfølging i boligen Arbeid i forbindelse med individuelle planer (for beboere) Arbeid i forbindelse med individuelle planer som inneholder bolig som element Praktisk oppfølging i bolig for personer som trenger hjelp til å mestre boforholdet Spesifisere bruker(es) behov i samarbeid med brukere Bestille bolig fra kommunal eiendomsforvalter Bestille bolig fra privat utleier Definere boligkontraktens varighet ( 11.1, midlertidig bolig, 3 år, 5 år) Skrive boligkontrakt Klargjøre bolig for innflytting Informere om Bostøtte Veilede søkere av Bostøtte Behandle søknad om Bostøtte Nei, dette er ikke relevant for Behandle søknad om Startlån Vurdere om søker oppfyller kriterier for tildeling av kommunal bolig Ivareta boligbehov for vanskeligstilte Utrede behov for boliger med heldøgns tilsyn Skaffe oversikt over boligbehov for personer i institusjon Planlegge boligbehov som følge av mulig familiegjenforening Fra figur 2.15 framkommer det at blant de oppgavene som gjøres på daglig basis er det kun et fåtall som gjøres daglig av mer enn en person. Dette gjelder arbeid i forbindelse med individuell plan med bolig som element hvor to personer har krysset av for at de gjør oppgaven 4-5 dager ukentlig. Det er også tre personer som informerer om bostøtte og veileder søkere av bostøtte daglig.

18 16 3. VIDERE BOLIGSOSIALT ARBEID Vi skal i denne delen av kartleggingen se nærmere på hva respondentene har gitt uttrykk for at er nødvendig kompetanse for at Hamar kommune skal løfte sin boligsosiale innsats. Vi skal også se nærmere på de ansattes motivasjon for videre arbeid på det boligsosiale området. 3.1 Hva mangler kompetansemessig i Hamar kommune ifølge respondentene? Respondentene ble i et av spørsmålene bedt om å bidra med sine betraktninger om hvilken kompetanse kommunen mangler på det boligsosiale området: Kommunen bør ha flere boveiledere - helt klart at mange trenger hjelp for å bo Person/personer med økonomisk utdannelse eller lignende for å kunne finne løsninger på boligsituasjonen for vanskeligstilte mfl Bankfaglig kompetanse - kompetanse i forhold til gjeldrådgiving - kompetanse om bolimarkedet i Hamar, både leie og eie Boveiledning Kjennskap til boligvirkemidler. Kjennskap til husleieloven. Mulighet til å klausulere boliger til bestemte formål. Kompetanse til å se boligvirkemidlene i sammenheng og kombinasjon til hverandre. Kjennskap til bosetting av løslatte. Kjennskap til boligsosialt arbeid forøvrig, metodikk, differensierte boligløsninger, booppfølging, kartlegging av bo kompetanse til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kunnskap om tildeling av kommunal bolig, rullering av boligmassen. Et team som jobber med kartlegging og tildeling oppføging av kontrakter etc. Det å ivareta helheten inne rus, psykisk helse og boligsosialt arbeid Innblikk i utfordringer flyktninger har vedr. boligspørsmål. Alt fra hva er en kommunal bolig, til boevne,forståelse av kontrakter, forpliktereser, vedlikehold med mer kompetanse i forhold til arbeid med selvstendiggjøring/myndiggjøring Fysisk booppfølging i boligen. Mange personer har for liten erfaring / boevne som fører til dårlig inneklima i boligene. Mye forsøpling i og rundt boligene. Kommunen kunne vært mer aktive i forhold til å gi bistand slik at flere kunne kjøpe egen bolig Boveiledning å forklare hvordan en skal bruke boligen Ledelse. Med ledelse mener jeg: - å planlegge (sette mål) - å gjennomføre iht vedtak (respekt for vedtak; legitimitet for vedtak) - å ha holdninger (vise gjennom handling, attitude, og språket) at boligsosialt arbeid har en grunnverdi i vårt arbeid Dialog med private utbyggere om boligsosial andel, evt kreve det gjennom utbyggingsavtaler. Vi burde også i større grad kunne utvikle sentrumsnære boliger i forbindelse med utvikling av bykvartalene og trenger et par gode pilotprosjekt på det med støtte fra Husbanken. Det kreves også her samarbeid med private. Generelt har det vært et problem at planleggingsprosessene kommer for seint i gang og at det har vært noe rolleforvirring mellom kommunens avdelinger, men det blir sikkert mye bedre nå Stille krav til gjennomføring av boligplanen og evaluere innsatsen fra hver enkelt resultatenhet. Den området som etter min mening mest trenger et løft, er strategier for å ta imot og inkludere våre nye landsmenn. Mangler en faglig forankring som øker evnen til å se bosituasjonen inn i en større sammenheng for den enkelte. Hva må til for at individet skal kunne få til å bo, øke sin kompetanse når det gjelder å bo, hvor mye og hvilken støtte trenger den enkelte for å få til dette. Innspillene er gjengitt i sin helhet, og kan dermed leses som innspill som følger av den enkelte respondents fagbakgrunn og erfaring. Oppsummert er det verdt å trekke fram at boveiledning er et sentralt tema for flere av respondentene.

19 3.2 Motivasjon for videre boligsosialt arbeid blant ansatte Som en del av undersøkelsen ble det også spurt om de ansatte kunne tenke seg å jobbe med boligsosiale oppgaver mer enn de gjør i dag. Figur 2.15 nedenfor viser hvordan svarene fordeler seg per resultatenhet: 17 Figur 3.1 de ansattes motivasjon for mer boligsosiale oppgaver per RE (n=30) I alt (n=30) Økonomi Rådmannens stab (n=3) Barn og familie (n=1) Pleie og omsorg (n=1) Levekår og helse (n=5) Ja Nei TDA/Eiendom (n=8) NAV (n=5) Servicekontoret (n=7) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Som vi ser fra figur 2.15 er det totalt 15 av de ansatte som kan tenke seg å jobbe mer med boligsosiale oppgaver enn hva de gjør i dag. Ettersom en kan anta at noen av de ansatte har en nokså høy arbeidsmengde som innebærer mange boligsosiale oppgaver, mener vi at dette viser en tilfredsstillende grad av positivitet til boligsosiale oppgaver i Hamar, og utgjør et godt utgangspunkt for å innhente motiverte ansatte til ny boligsosiale avdeling. De ansatte som svarte at de kunne tenke seg å arbeide mer med boligsosiale oppgaver ble også anmodet om å spesifisere hvilke oppgaver de kunne tenke seg å jobbe med:

20 18 Inngåelse av husleiekontrakter Behandle søknader om startlån og tilskudd. Hjelpe til med bostøtte. Finne løsninger på folks boligsituasjon. Alle oppgaver på systemnivå, da det er der jeg har min kompetanse, samt boligsosiale prosjekter. Utvikling og implementering av boligsosialt arbeid. Jobbe enda mere mot det private markedet. Flere boliger til vanskeligstilte og være med på nye prosjekter i Hamar kommune Kunne tenke et prosjekt med de dårligste som har havnet mellom to stoler, som ikke får hjelp i spesialist helsetjenesten og store problemer med bosetting. Den faglige delen i forhold til å fremme mestring Dersom tydeligere ansvarsfordeling og god oversikt over hva slags tilbud som finnes, vil jeg kunne bistå brukere i større grad med informasjon og hjelpe dem videre i prosessen med å søke bolig og tjenester. Bruker kan slippe å forholde seg til så mange, større effektivitet. Boveiledning og videre kartlegging av boligstandard Mulighetsstudier. Formidle kontakt mellom de som definerer kommunens boligbehov og utbygger Vi er ikke flinke nok på å få godt samspill mellom private utbyggingsprosjekter og boligsosiale behov, og å ha en klar strategi på dette. Bestillingene ut fra boligsosiale behov, f.eks. til kommuneplan, baserer seg også i for stor grad på dagens situasjon og tar ikke høyde for tidshorisonten på år. Jeg ønsker mer tid til oppgaven med å følge opp søknader, veilede og gi råd. Men sett ift tidbruk i min ordinære stilling, bruker jeg antagelig mer tid enn jeg burde ift andre oppgaver. Dette vil antagelig kunne endre seg med ny boligsosial enhet.