BRØNNØYSUNDREGISTRENE. Langtidsplan

Transkript

1 BRØNNØYSUNDREGISTRENE Langtidsplan November

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Direktøren har ordet: Veien til elektronisk forvaltning... 3 Fokus: Virksomhetsstyring ved Brønnøysundregistrene...4 Visjon og hovedmål... 5 Drift: Mål i planperioden Utvikling: Strategi for Strategiske programmer for perioden Ressurser for gjennomføringen

3 Direktøren har ordet: Veien til elektronisk forvaltning Brønnøysundregistrene har vunnet stor anerkjennelse som sentral registerforvalter og myndighetsutøver. Gjennom Enhetsregister, metadatabasen, Altinn og sikkerhetsløsninger er vi nå også navet i utviklingen av elektronisk forvaltning i Norge. Skal vi leve opp til vår visjon om å være verdensledende, må vi i alle fall gå foran og lede an gjennom utvikling av egne elektroniske tjenester. Langtidsplanen peker ut mål og retning for hvordan vi skal gjennomføre denne prosessen innen utløpet av Planen er en viktig del av den nye virksomhetsstyringen ved Brønnøysundregistrene. Den inneholder konkrete mål og styringsparametere for alle sider ved virksomheten vår, så langt fram vi er i stand til å se. Planen er et dynamisk dokument som endres i takt med nye styringssignaler og oppgaver vi får fra våre overordnede myndigheter. Vi har store og spennende utfordringer foran oss. På bakgrunn av resultatene hittil, og den store oppslutningen om slagordene våre "Vi leverer" og "Stol på oss", er jeg trygg på at vi vil nå målene. Hilsen Direktør Erik Fossum 3

4 Fokus: Virksomhetsstyring i Brønnøysundregistrene Grunnet stadig skiftende rammebetingelser og uforutsette hendelser, kan vi ikke planlegge oss til måloppnåelse. Dette betyr at virksomhetsstyring er en løpende lederoppgave som stiller høye krav til oss som organisasjon, spesielt med tanke på de endringene vi står ovenfor. Plandokumentasjonen er likevel viktig for å kommunisere våre tanker om hvordan vi må utvikle oss fram til Styringsmodellen i Brønnøysundregistrene Alt vi gjør, både av drifts- og utviklingsoppgaver, skal støtte vår visjon. Driftsoppgavene utgjør kjernen i vår virksomhet, og i denne planen vil du finne et operasjonelt kart som beskriver dette. Ut fra vårt operasjonelle kart, er det formulert ti operasjonelle mål innenfor våre Strategier fokusområder. For hvert av disse målene er det formulert kritiske suksessfaktorer og Strategisk styringsparametere med måltall for hele kart planperioden der det er relevant. Dette Planlegging Strategiske mål Operasjonelt kart Operasjonelle Mål Kritiske suksessfaktorer Måltall for styringsparametere Visjon Hovedmål Revisjon av langtidsplan og virksomhetsplan Korrigerende tiltak Innspill til revisjon Innspill til revisjon Gjennomgang av styringskort legger grunnlag for målkravene knyttet til våre driftsoppgaver. Underveis i perioden vil Plan for strategiske Resultat på programmer styringsparametere Driftsoppgaver vi måle og rapportere i forhold til styringsparameterne, for å kunne sette inn korrigerende tiltak. Prosjektplaner Oppfølgning av prosjekter For å oppfylle vår visjon også i 2010, må vi utvikle oss. Utviklingsoppgaver Dette er formulert i tre strategiske mål. For å nå disse målene har vi seks strategier, presentert med strategisk kart. For å Gjennomføring realisere disse er det utarbeidet planer for strategiske programmer som består av et sett konkrete prosjekter. De strategiske programmene og prosjektene vil bli fulgt opp løpende slik at korrigerende tiltak også kan settes inn mot utviklingsoppgavene. I begynnelsen av hvert år vil vi oppsummere våre resultater i en strategigjennomgang, og på bakgrunn av denne oppdatere våre planer for neste langtidsplanperiode. Oppfølgning av strategiske programmer Oppfølging Plandokumentet i forhold til styringsmodellen Plandokumentet er bygget opp på samme måte som styringsmodellen. Først presenteres vår visjon og våre hovedmål. Videre presenteres vårt operasjonelle kart som beskriver hva vi gjør, hva vi leverer til våre brukere, og hva som Strategiske mål kreves for å kunne gjøre dette. Våre operasjonelle mål er avledet av vårt operasjonelle kart. Videre Strategier følger en presentasjon av hvert mål med beskrivelse, kritiske suksessfaktorer, Strategisk styringsparametere og måltall, samt kart hvordan dette er koblet mot vår strategi. Hver avdeling/seksjon vil ha en egen rolle i forhold til målene. Planlegging Så presenteres tre strategiske mål for perioden, etterfulgt av en beskrivelse og et strategisk kart for de seks strategiene. Videre gis en oversikt over de strategiske programmene, samt en beskrivelse med mandat fra ledelsen for hvert program. Plan for strategiske programmer Operasjonelle mål Kritiske suksessfaktorer Måltall for styringsparametere Prosjektplaner Operasjonelt kart Visjon Hovedmål Revisjon av langtidsplan og virksomhetsplan Korrigerende tiltak Utviklingsoppgaver Driftsoppgaver Resultat på styringsparametere Gjennomføring Innspill til revisjon Innspill til revisjon Gjennomgang av styringskort Oppfølgning av prosjekter Oppfølgning av strategiske programmer Oppfølging 4

5 Visjon og hovedmål Langtidsplanen beskriver veien vi må gå BR i 2010 Hvor er BR i dag? Hvor skal BR være I 2010 BR i dag 2006 Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og á jourhold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver, i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner. Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Etaten har spisskompetanse på utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon, innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv. Brønnøysundregistrene har derfor en sentral rolle i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor. Dette er oppgaver som er avgjørende for å oppnå regjeringens målsettinger når det gjelder forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Det er dette som danner bakgrunn for Brønnøysundregistrenes visjon: Vi skal være verdensledende til beste for norsk næringsliv og forvaltning 5

6 For å leve opp til vår visjon kreves gode tjenester, høy servicegrad og stadig fokus på forenkling for næringslivet. Med dette som utgangspunkt danner følgende tre hovedmål bakgrunn for alle Brønnøysundregistrenes aktiviteter: Vi skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service Vi skal forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning Vi skal gjøre norsk forvaltning enklere Visjon og hovedmål beskriver målbildet for Brønnøysundregistrene. Hvordan skal vi komme dit? Strategien som er konkretisert i denne langtidsplan har som formål å beskrive dette. Mål i planperioden Vi skiller mellom drift og utvikling Vi har valgt å dele opp hovedmålene i operasjonelle mål knyttet til kjernedriften og strategiske mål knyttet til våre utviklingsaktiviteter. Dette fordi drift og strategi må planlegges og følges opp forskjellig. Resultater fra våre utviklingsaktiviteter vil føre til at vi blir bedre på kjernedriften og således klarer å oppnå den utviklingen i måltall vi har satt oss. For at vi skal nå de krav som er stilt til oss og de mål vi har satt for vår kjernedrift, har vi definert strategiske program og strategiske prosjekter som skal sørge for at vi når våre mål på kort og på lang sikt. Vi presenterer derfor først våre operasjonelle mål og hvordan vi har tenkt å nå disse og hvordan oppfølgingen skal skje. DRIFT Brønnøysundregistrenes operasjonelle kart beskriver hvordan aktivitetene i virksomheten bygger opp om leveransen til våre kunder, som igjen gir grunnlag for oppfyllelse av hovedmål og etterlevelse av visjonen: 6

7 Vi skal være verdensledende til beste for norsk næringsliv og forvaltning EFFEKTIVITET UTVIKLING God intern ressursutnyttelse Enkel offentlig rapportering Gode og tilpassede tjenester NÆRINGSLIV OG BORGERE OFFENTLIGE VIRK. DEPARTEMENT Interne Organisasjon Brukere prosesser Trygghet Enkelhet Tid JOBB NR 1 Motta Behandle Levere Forstå kundebehov Troverdighet Tilgjengelighet Pris Samordning Gjenbruk Forenkling Samordne Informere Støttetjenester Utvikle infrastruktur og tjenester Sikkerhet, datakvalitet og personvern Infrastruktur Kompetanse Kultur Holdninger Motivasjon Politisk måloppnåelse Dialog Prosjektering Aktiv markedsføring Økonomi Styring og kontroll Tilstrekkelige tildelte rammer Inntektsgenerering Brukere - hva er våre brukere opptatt av? Vi må kjenne våre brukere og hva de er opptatt av. Det operasjonelle kartet gir et bilde av hva våre tre brukergrupper legger vekt på. Vi har etablert tre mål knyttet til brukerperspektivet. Mål 1: Vi skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service Brønnøysundregistrene innehar en svært viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter. Datakvaliteten i registrene er spesielt viktig for å skape tillit blant publikum. Det er også viktig at brukerne har lett tilgang til registerdata tilpasset deres behov. Dette kan oppnås ved et godt og variert utvalg tjenester med enkelt brukergrensesnitt og høy servicegrad. Gode løsninger for elektronisk dialog skal gjelde alle registerområder. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Høy datakvalitet Høy brukervennlighet og service B 1: Brukertilfredshet B 2: Andel elektronisk dokumentbehandling B 3: Antall oppslag Høy tilgjengelighet for brukerne B 4: Oppetid eksterne IT - tjenester 99,5 99,5 99,5 99,5 7

8 B 1: Brukertilfredshet Det skal utvikles spørreundersøkelser som fanger opp brukernes tilfredshet med Brønnøysundregistrene, og som skal måles i B 1 Brukertilfredshet. B 2: Andel elektronisk dokumentbehandling Krav til andel elektronisk dokumentbehandling måler brukernes elektroniske innsending av saker (B 2). Tabellen nedenfor viser ambisjonene for elektroniske innsending av dokumenter for de enkelte registrene. SEKSJON 7100 Gebyrsentralen Løsøreregisteret Konkursregisteret Regnskapsregisteret Foretaksregisteret Enhetsregisteret Oppgaveregisteret B 3: Antall oppslag Her følger Opplysningsavdelingen opp nettavgivelsen. SEKSJON Nettavgivelse (i 1 000) B 4: Oppetid eksterne IT-tjenester Her følger IT-avdelingen opp tilgjengeligheten mot eksterne brukere. Målet er 99,5 % for hele planperioden. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Gjennom strategi 1 ebr skal vi oppnå økt kvalitet og troverdighet, samt forenkling av innrapporteringen. Dette fanges primært opp av styringsparameter B1 og B3. En kritisk forutsetning for å lykkes med dette, er økt bruk av elektroniske løsninger og høy tilgjengelighet av IT-systemene. Dette fanges opp av B2 og B4. Strategi 3 Brukerstøtte skal gi bedre veiledning av brukerne, som måles gjennom B1. Brukernes oppfattelse vil også i noen grad være mediestyrt, samt at omtale i media kan være en god indikator på publikums oppfattelse av BR og innføringen av nye løsninger. Mål 2: Vi skal forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning. Samarbeid innen forvaltningen om sentrale registre i Brønnøysund sparer næringslivet for unødig dobbeltrapportering. Rask og sikker distribusjon av data med høy kvalitet om viktige juridiske forhold til næringsliv og private sikrer dessuten oversikt og ryddighet i næringslivet. Gjennom å følge opp Regjeringens handlingsplan for Et enklere Norge og en riktig videreutvikling av Altinnløsningen, skal denne gjøres til en felles interaktiv elektronisk tjenesteportal. I første rekke for næringslivet, men også for andre brukere. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Enklere og bedre dialogløsninger for kommunikasjon mellom næringsliv og det offentlige B 6: Besparelse i næringslivet (årsverk)

9 B 6: Besparelse i næringslivet Oppgaveregisteret har 60 årsverk som mål for besparelser for næringslivet i planperioden. For Altinn foreligger det ikke mål for slike besparelser. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Gjennom strategi 1 ebr skal vi utvikle en infrastruktur og kompetanse som gjør BR i stand til å tilby enda bedre løsninger for samordning mellom offentlige virksomheter og som sørger for en forenkling for næringslivet. Gjennom strategi 2 Samordning skal Brønnøysundregistrene aktivt påvirke rollefordeling for å utnytte stordriftsfordeler og gjenbruk av data mellom offentlige virksomheter.. Effekten oppnådd i næringslivet måles ved B 6, som måler antall årsverk spart i næringslivet. Mål 3: Vi skal gjøre norsk forvaltning enklere. Samarbeidet innen forvaltningen sparer også etatene for egen kostbar datainnsamling. Felles nummersystem gjennom Enhetsregisteret knytter etatene sammen og kan gjenbruke data fra ulike kilder. Med Web Services som distribusjonsteknologi har det blitt lettere for andre å hente myndighetskontrollerte grunndata direkte fra de sentrale registrene. Oppgaveregisteret gjør at en etat kan vite hvilke data andre etater kan by på. Metadatabasen er nødvendig for enkel kommunikasjon mellom ulike systemer og programmer. Altinn skal også være leverandør til andre offentlige tjenesteportaler, uansett brukergrupper. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER God koordinering og gjenbruk ved offentlig oppgaveløsning B 5: Besparelse i norsk forvaltning B 5: Besparelse i norsk forvaltning Det foreligger ikke mål for besparelser i norsk forvaltning. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Gjennom strategi 1 ebr skal vi utvikle en infrastruktur og kompetanse som gjør BR i stand til å tilby enda bedre løsninger for samordning mellom offentlige virksomheter og som sørger for en forenkling for næringslivet. Gjennom strategi 2 Samordning skal Brønnøysundregistrene aktivt påvirke rollefordeling for å utnytte stordriftsfordeler og gjenbruk av data mellom offentlige virksomheter. Effekten oppnådd for offentlige virksomheter måles ved B 5, som måler antall årsverk spart i forvaltningen. Interne prosesser - Hvilke prosesser trenger vi internt for å tilfredsstille brukerne? Vi har nå sett på hva brukerne er opptatt av, hvordan skal vi klare å levere det? Hvilke prosesser trenger vi internt? Dette er spørsmål perspektivet interne prosesser prøver å svare på. Vi har satt oss egne mål også for dette perspektivet. Mål 3: Vi skal være a jour! Det er en sentral oppgave for Brønnøysundregistrene å forvalte og gi registeropplysninger som best mulig er tilpasset de ulike brukergruppers behov, samtidig som kravene til datakvalitet og personvern ivaretas. Det skal ytes god service overfor publikum og offentlige myndigheter med kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. 9

10 Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Effektiv saksbehandling IP 1: Saksbehandlingstid IP 2: Svartid IP 3: Produktivitet IP 4: Andel jobb nr. 1 IP 5: Saksvolum/årsverk (ikke i bruk) Stabil IT - drift IP 6: Oppetid IT - systemer 99,5 99,5 99,5 99,5 IP 1: Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid for Brønnøysundregistrene kan bare måles på de seksjonene hvor saksbehandlingstid er relevant. Følgende tabell viser våre ambisjoner knyttet til saksbehandlingstid (i dager): Krav til saksbehandlingstider i 2007 (IP 1): SEKSJON KRAV Registrering 7100 Gebyrsentralen 3 dager 7200 Løsøreregisteret 3 dager 21 dager 7300 Konkursregisteret 1 dag og 3 dager 21 dager 8100 Regnskapsregisteret 3 dager papir / 2 dager 21 dager elektronisk 8200 Foretaksregisteret 5 dager manuell / 2 dager 21 dager elektronisk - varsling til partene 1 dag 8300 Enhetsregisteret 3 dager manuell / 2 dager 15 dager elektronisk - melding til tilknyttede registre 1 dag 15 dager Klager Utvikling av saksbehandlingstid for planperioden: SEKSJON 7100 Gebyrsentralen Løsøreregisteret Konkursregisteret 1 og 3 1 og 3 1 og 2 1 og Regnskapsregisteret 3/2 3/2 3/2 3/ Foretaksregisteret 5/2 5/2 5/2 5/2 - varsling til partene 8300 Enhetsregisteret 3/2 3/2 3/2 3/2 - melding til tilknyttede registre Opplysningsavdelingen standard Opplysningsavdelingen - spesial

11 IP 2: Svartid Krav og mål knyttet til svartid Opplysningsavdelingen (IP 2): SVARTID KRAV Telefontjenesten 30 sekunder Skriftlig informasjon 1 dag Spesialinformasjon 7 dager IP 3: Produktivitet Produktivitet beregnes som antall saker pr. tidsenhet. Utviklingen i produktivitet har sammenheng med målene til elektronisk innrapportering, saksbehandling og avgivelse. Måltall for produktivitet (IP 3): SEKSJON 7100 Gebyrsentralen 33,5 33,5 33,5 33, Løsøreregisteret 11,6 13,0 17,7 19, Konkursregisteret 6,1 7,4 8,0 8, Regnskapsregisteret 8200 Foretaksregisteret 5, Enhetsregisteret 5,5 / 5 7 / 5 8 / 7 8 / 7 Endring i produktivitet og saksvolum vil bestemme ressursbehovet til registerproduksjon, jf Ø 1.5 Årsverk IP 4: Andel til jobb nr. 1 Andel personalressurser til å utføre jobb nr. 1 som er registerproduksjon regnet i prosent av samlede personalressurser i enheten. Andelen vil over tid synke noe idet ressurser til annen type saksbehandling, utvikling og lignende ikke endres, mens ressurser til registerproduksjon reduseres. Andel jobb nr. 1 (IP 4): SEKSJON 7100 Gebyrsentralen Løsøreregisteret Konkursregisteret Regnskapsregisteret Foretaksregisteret Enhetsregisteret 65,1 58, IP 6: Oppetid IT-systemer Her måles oppetid for interne IT-systemer. Målet er 99,5 % for hele planperioden. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Gjennom strategi 1 ebr skal vi utvikle interne saksbehandlingssystemer som legger til rette for elektronisk mottak og behandling av meldinger. Effekten oppnås gjennom kortere saksbehandlings- og svartid (IP 1 og IP 2). Strategi 3 Nye oppgaver: Gjennom mer effektiv registerdrift skal det frigjøres kapasitet til Strategi 3. Effekten måles gjennom økt produktivitet (IP 3 og IP 5) og relativt sett lavere ressursbruk til dagens oppgaver knyttet til jobb nr. 1 (IP 4). Frigjorte ressurser kan brukes til strategi 3 Nye oppgaver. 11

12 Mål 4: Vi skal utvikle tidsriktig infrastruktur For å kunne løse sine mange oppgaver er det en forutsetning at Brønnøysundregistrene kontinuerlig følger med i den teknologiske utviklingen, og benytter seg av mest mulig optimale tekniske og systemmessige løsninger. Dette betyr at våre systemer og løsninger skal baseres på alminnelig anvendt teknologi som nyttes i samfunnet for øvrig, slik at vi oppnår et best mulig samspill med brukerne. Brønnøysundregistrene skal spille en aktiv rolle i utviklingen av systemer for elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Høy utviklingstakt Høy bruk av løsningene IP 7: Bruk av løsninger ift. mål IP 7: Bruk av løsninger ift. mål Styringsparameter følges opp ved statusrapportering i ledermøte. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Gjennom strategi 1 ebr for registerdrift, og forenkling for næringslivet. Effekten måles gjennom B 2 og B 4. Gjennom strategi 2 Samordning skal vi utvikle en infrastruktur og kompetanse for bedre samordning mellom offentlige virksomheter. Strategi 3 Nye oppgaver: Tidsriktig og effektiv infrastruktur vil gi oss et fortrinn i gjennomføringen av strategi 3. Strategi 4 Brukerstøtte: Utvikling av tidsriktig infrastruktur er avgjørende for måloppnåelse i strategi 4. Mål 5: Vi skal være en aktiv offentlig oppgaveløser Vi skal synliggjøre og påta oss offentlige oppgaver som naturlig hører sammen med vår saksportefølje, og hvor BR kan tilby de mest kostnadseffektive løsningene. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Identifisere og delta i riktige fora IP 8: Deltakelse i riktige fora IP 8: Deltakelse i riktige fora Styringsparameter følges opp ved statusrapportering i ledermøte. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Måloppnåelse gjennom strategi 3 Nye oppgaver Organisasjon - Hvilken organisasjon, infrastruktur og hvilke mennesker trenger vi for å gjennomføre disse kritiske prosessene? Organisasjonsperspektivet skal gi svar på hvilke eiendeler vi trenger og hvordan disse skal være organisert og jobbe sammen for at vi skal klare å gjennomføre våre kritiske prosesser som igjen sørger for at vi tilfredsstiller våre brukere. Vi har også her satt oss noen mål. 12

13 Mål 6: Vi skal ha motiverte og endringsvillige medarbeidere med riktig kompetanse og brukerfokus Dette betyr at vi skal ta vare på vårt gode arbeidsmiljø og den entusiastiske innovasjonskulturen vi har ved Brønnøysundregistrene. Tilstrekkelig kompetanse for alle våre arbeidsområder skal sikres. Vi skal hele tiden forstå brukernes behov for at vi kontinuerlig skal kunne utvikle brukertilpassede tjenester. Vi skal ha egen kompetanse på datasystemer som er spesielle for Brønnøysundregistrene. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Tilstrekkelig kompetanse for alle våre arbeidsområder Motiverte medarbeidere og godt arbeidsmiljø O 1.1: Formell kompetanse O 1.2: Realkompetanse O 1.3: Kompetanseutvikling O 2: Likestiling (%) O 3.1: Medarbeidertilfredshet O 3.2: Lederevaluering O 4: Sykefravær O 5.1: Medarbeidersamtale (%) O 5.2: Lønnssamtale (%) Det skal utvikles styringsparametere for 01 Kompetansenivå og 03 Medarbeider. O 2 Likestilling Målet er å ha en andel kvinnelige ledere på 40 prosent. O 4: Sykefravær Sykefraværet varierer sterkt mellom de enkelte seksjonene. Disse har egne måltall for planperioden. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Gjennom strategi 1 ebr skal vi oppnå bedre intern ressursutnyttelse. Det innebærer bl.a. kompetanseheving for å håndtere nye løsninger. Frigjort kapasitet og kompetanse skal benyttes til drift av nye løsninger og nye oppgaver. Dette følges opp av O O 1.3, samt Ø 1.5 og IP 3. Mål 7: Vi skal ha en infrastruktur som sikrer kvalitet og stabilitet Vi skal ha en sikker, robust og dokumentert IT-infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Høy sikkerhet og beredskap skal være i fokus. Vi skal ha gode systemer og rutiner innenfor registerforvaltning, avgivelse og intern kontroll. Brønnøysundregistrene skal ha en organisering som sikrer en effektiv utnyttelse av ressursene. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Stabile IT systemer Gode systemer og rutiner for styring, intern kontroll og kvalitet Dynamisk organisasjon Høy sikkerhet og beredskap IP 6: Oppetid IT - systemer O 6: Styring, intern kontroll og organisering O 7: Antall sikkerhetshendelser O 6: Styring, intern kontroll og organisering Styringsparameter følges opp ved statusrapportering i ledermøte. 13

14 O 7: Antall sikkerhetshendelser Styringsparameter skal utvikles. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Utviklingsprosjekt med effekter som understøtter strategiene. Økonomi - Hvilke økonomiske rammer trenger vi, og hvordan skal vi styre vår økonomi? Økonomiperspektivet handler om å sikre de nødvendige økonomiske rammene for å kunne gjennomføre våre kritiske prosesser. Det handler også om å forvalte og styre den rammen vi er blitt tildelt på en best mulig måte. Mål 8: Vi skal ha god økonomistyring og disiplin Brønnøysundregistrene setter krav til at beløpsmessige rammer ikke overskrides og at forutsatte inntekter kommer inn. Måloppnåelse og resultater må stå i et tilfredsstillende forhold til mål og resultatkrav og at eventuelle vesentlige avvik skal forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning. Ressursbruken må være effektiv og økonomistyringen må være organisert på en forsvarlig måte. Dette krever god budsjettdisiplin og økonomistyring. Tildelingsbrevet stiller krav til at midlene utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene bl.a. strategisk fokus og politiske prioriteringer. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Holde budsjettene Ø 1.1: Forbruk budsjett - regnskap Ø 1.2: Oppdragsinntekter Ø 1.3: Gebyrinntekter Ø 1.4: Saksvolumer Ø 1.5: Årsverk Effektiv innkreving Ø 2: innkrevingsprosent 98,5 98,5 98,5 98,5 Ø 1: Økonomisk drift Måltallene kommer fram av seksjonenes/avdelingenes Virksomhetsstyringsplaner. 14

15 Samlet beregnet utvikling i årsverk for planperioden (Ø 1.5): SEKSJON Toppledelsen 9,00 9,00 9,00 9,00 Infostaben 7,00 7,00 7,00 7,00 IT-avdelingen 51,00 53,00 53,00 53,00 Plan- og utviklingsavdelingen 7,00 7,00 7,00 7,00 Administrasjonsavdelingen 45,90 45,40 44,90 43,90 Altinn sentralforvaltning/ 48,00 56,00 61,00 64,00 Sikkerhetsportal Løsøreavdelingen 49,50 46,40 38,20 35,50 Næringsavdelingen 171,10 160,00 146,50 145,40 Opplysningsavdelingene 74,00 76,00 76,00 76,00 Samlet 462,5 459,8 442,6 440,8 Krav til innkreving (Ø 2): 98,5 prosent av fakturert gebyr skal være betalt innen fire måneder etter fakturaforfall. Hvordan er dette koblet til vår strategi, og hvordan har vi tenkt å nå dette målet? Målet knyttes til gjennomføringen av virksomhetsplanen med den budsjettsdisponeringen som til enhver tid gjelder. Mål 9: Vi skal ha riktige økonomiske rammer Brønnøysundregistrene skal medvirke til å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål iht. statsbudsjettets budsjettomtale og tildelingsbrevet. For å oppfylle målsettingene, må Brønnøysundregistrene ha riktige økonomiske rammer som dekker løpende lønns- og driftsutgifter, investeringer, inventar og utstyr, utgifter forbundet med oppdrag og løpende utviklingstiltak. Hva er kritisk for å nå dette målet? Hvordan kan vi måle at vi er på riktig vei? KRITISKE STYRINGSPARAMETERE SUKSESSFAKTORER Tilstrekkelig planverktøy for virksomhetsstyring og budsjettering Ø 3: Planverktøy Ø 3: Planverktøy Styringsparameteren følges opp ved statusrapportering i ledermøte. UTVIKLING Strategi for For at Brønnøysundregistrene skal være rustet til å leve opp til sin visjon også i 2010, vil vi rette fokus mot følgende strategiske mål i perioden : Vi skal bedre utnyttelsen av våre interne ressurser gjennom innføring av elektronisk innrapportering og dokumentbehandling Vi skal forenkle næringslivets innrapportering til offentlige myndigheter 15

16 Vi skal utvikle flere og bedre løsninger gjennom tilpassede tekniske løsninger og økt samordning mellom offentlige virksomheter, samt fokusert kompetansebygging og markedsføring Følgende eksplisitte mål gjelder for planperioden: % elektronisk dokumentbehandling ved BR % besparelse i næringslivet (utgangspunkt i 2004) % produktivitetsøkning i BR Mål for bruk og tilgjengeliggjøring av tjenester i Altinn: % av all innrapportering av de 15 mest brukte skjema i Altinn % av næringslivet være godt fornøyd/fornøyd med offentlige elektroniske tjenester herav måltall for bruk av Altinn løsningen Alle lovpålagte innrapporteringsplikter skal være integrert i Altinn-løsningen (50 % i 2006, 75 % i 2007 og alle i 2008) 2008 All informasjon som dekker næringslivets behov for kunnskap om offentlige ordninger, regelverk osv. skal være tilrettelagt på en brukervennlig måte for enkelt søk/gjenfinning på nett. Informasjonen skal samordnes og koordineres slik at næringslivet lett kan finne frem til oppdatert og kvalitetssikret informasjon. Generell informasjon skal være tilrettelagt i Altinn 2008 Alle næringsdrivende som ønsker det skal kunne få svar på søknader, vedtak og lignende til en elektronisk postkasse i Altinn For å nå disse mål er det formulert følgende seks strategier: Strategi 1: ebr 2010 Elektronisk forvaltning ved Brønnøysundregistrene skal være gjennomført innen En konkret målsetning er at da skal 95 % av alle meldinger og dokumenter sendes inn elektronisk via Altinn. Samtidig skal den interne meldingsbehandling og administrative saksbehandling, samt utsendelse tilrettelegges elektronisk. Dette innebærer at det vil bli lagt stor vekt på utvikling av tilstrekkelig IT-infrastruktur. Det er en konkret målsetning at det skal foreligge elektroniske utgaver av alminnelig brukte dokumenttyper for innsending og elektronisk løsning for signerte dokumenter ut innen utgangen av Det vil også bli vektlagt å sikre tilstrekkelig teknisk og driftsmessig kapasitet til å kunne drifte løsningene. Kompetanseheving blant de ansatte for å håndtere løsningene vil få betydelig fokus. Det vil være kritisk suksessfaktor for denne strategien at brukerne faktisk benytter løsningene. Kundeopplæring, markedsføring og incentivordninger vil få fokus. Hovedformålet med strategien er elektronisk dialog, samordning i det offentlige og økt sikkerhet og datakvalitet. Det forventes at den elektroniske dialogen med næringsliv og andre brukere skal bli betydelig forenklet, noe som i enda sterkere grad skal styrke Brønnøysundregistrenes omdømme. Det er en klar målsetning at innføring av helelektronisk forvaltning skal medføre frigjøring av kapasitet og at kompetanse blir frigjort fra flere av dagens oppgaver. Den frigjorte kapasiteten og kompetansen skal kanaliseres mot drift og utvikling av nye løsninger og håndtering av nye oppgaver. Strategi 2: Samordning I perioden skal Brønnøysundregistrene arbeide aktivt for økt samordning mellom offentlige virksomheter. Dette skal oppnås gjennom økt kompetansebygging på standardisering av offentlig innrapportering, og fokus på utvikling av tjenester basert på økt standardisering. Strategien Samordning vil i stor grad basere seg på de tekniske løsninger som utvikles med henblikk på helelektronisk forvaltning. Brønnøysundregistrene skal benytte sin posisjon som ledende innen utvikling 16

17 av teknisk infrastruktur for offentlig forvaltning til å ligge i forkant for å foreslå samordningstjenester for statlige etater og andre offentlige virksomheter. Strategiens formål er å forenkle næringslivets og andre brukeres dialog med myndighetene, samt tilby andre offentlige virksomheter merverdi gjennom bedre samordning og gjenbruk. Dette vil støtte Brønnøysundregistrenes visjon om å gi norsk næringsliv fortrinn i den internasjonale konkurransen. Ved å tilby offentlige virksomheter merverdi gjennom bedre samordning og gjenbruk, vil Brønnøysundregistrenes ansvarsområde og tjenestespekter øke. Det er et mål at denne strategien skal medføre økt aktivitet for Brønnøysundregistrene, og at frigjort kompetanse og kapasitet kan kanaliseres mot utvikling og betjening av samordningstjenester. Strategi 3: Nye oppgaver I perioden vil Brønnøysundregistrene legge mer vekt på å sikre effektiv utnyttelse av ressurser for å løse det offentliges forvaltningsoppgaver. Brønnøysundregistrene skal jobbe aktivt med relasjonsbygging i forhold til styrende organer, og sørge for at Brønnøysundregistrenes synspunkter blir hørt ved sentrale beslutninger. Investeringen i Brønnøysundregistrenes teknisk infrastruktur, samt Brønnøysundregistrenes unike kompetanse, vil være sentrale argumenter for en slik type påvirkning. Det samme gjelder dokumentasjon av økt produktivitet i Brønnøysundregistrenes interne prosesser. Brønnøysundregistrene skal leve opp til sin viktige rolle som en effektiv offentlig oppgaveløser gjennom at Brønnøysundregistrene tildeles nye oppgaver. Dette gjelder både nye registeroppgaver, forvaltning av eksisterende registre som i dag ikke er Brønnøysundregistrenes ansvarsområde, samt eventuelt andre forvaltningsoppgaver. Det vil være kritisk for Brønnøysundregistrene at denne pådriverrollen håndteres aktivt. Denne strategien er sentral i kanalisering av frigjort kompetanse og ressurser som resultat fra strategien ebr. Strategi 4: Brukerstøtte Innen 2010 skal Brønnøysundregistrene ha etablert en sentral brukerstøtte som betjener elektroniske forvaltningsløsninger for alle offentlige virksomheter der Brønnøysundregistrene er involvert med teknisk infrastruktur. Dette vil følgelig også inkludere løsninger der Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvar. Dette innebærer å utvikle et IT-system for brukerstøtte, samt øke medarbeidernes kompetanse både på de aktuelle løsningene og generell veiledning. Strategiens formål er å øke kvaliteten på den veiledning Brønnøysundregistrene gir sine brukere, samt å realisere stordriftsfordeler i offentlig forvaltning. Begge disse effektene på kundesiden skal støtte den strategiske målsetningen om at Brønnøysundregistrene skal levere flere og bedre tjenester. Ved å kunne tilby brukerstøtteløsninger ovenfor andre offentlige virksomheter, vil dette øke Brønnøysundregistrenes totale ansvarsområde. Denne strategien spiller en sentral rolle i kanalisering av frigjort kompetanse og ressurser som resultat fra strategien ebr2010 Strategi 5: Nasjonal eforvaltning Brønnøysundregistrene skal med bakgrunn i kravene fra Regjeringen, legge til rette for at næringslivet skal få en felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige. Denne skal utvikles med utgangspunkt i Altinn. Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og effektiviserings- og samordningsgevinster for både offentlig og privat sektor. Strategien gjelder elektroniske tjenester fra det offentlige til næringslivet, fra både statlig og 17

18 kommunal sektor, og også mellom statlig og kommunal sektor. I denne strategien ligger også målsettingen om å tilby felles offentlige elektroniske autoriserings- og signeringstjenester. Målet med strategien for arbeidet med elektroniske tjenester rettet mot næringslivet er å sikre samordnede tjenester, å sikre tempo i utviklingen og å sikre at utviklingen samsvarer med bedriftenes ønsker og behov. For at brukerne skal velge å ta løsningene i bruk, må de være brukervennlige og tilrettelagte. Først da vil satsingen gi resultater i form av effektivisering av offentlig sektor og forenkling for næringslivet. Strategi 6: Internasjonalt engasjement Brønnøysundregistrene skal delta i internasjonale fora som ECRF og EBR med flere, og videreutvikle samarbeidet med Norden og EU. I tilknytning til bistandsarbeid med forvaltnings- og registerløsninger, skal Brønnøysundregistrene være samarbeidspartner med UD, Norad, og andre offentlige og private aktører. Vårt samarbeide vil skje innenfor internasjonale fora eller gjennom bilateralt samarbeid med andre. Målet med strategien er kunnskapsutveksling med andre land i den hensikt å skape bedre løsninger innen våre arbeidsområder. Det betyr økt utveksling av - og tilgang til kompetanse, og utvikling av overnasjonale løsninger. Strategiske programmer for perioden For å konkretisere strategi 1-6 beskrevet ovenfor, er det igangsatt strategiske programmer bestående av konkrete prosjekter for perioden. Noen hovedprosjekt er spesielt nevnt i tilknytning til programmene. Ellers vises det til prosjektporteføljen som viser all prosjektene som er planlagt innenfor de enkelte programmene. Program: IKT for ebr Formål: IKT for ebr skal sikre at Brønnøysundregistrene er utstyrt med tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet for å innføre helelektronisk forvaltning. Programmet skal også sørge for at vi tilbyr tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet i de løsninger vi forvalter for samarbeidende etater Altinn og Sikkerhetsportalen. Prosjektet skal fungere som en overbygning for avdelingsspesifikke programmer og prosjekter som retter seg mot dette målet. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 1: ebr. Mandat: Programmet skal videreutvikle den tekniske infrastrukturen, systemer, rutiner og regelverk for å støtte innføringen av helelektronisk forvaltning. Dette innebærer at det skal utvikles elektroniske løsninger for alle dokumenttyper i Altinn der hvor dette er hensiktsmessig. Programmet skal også sørge for en infrastruktur og prosess som sikrer tilstrekkelig kapasitet for stabil og sikker drift. Programmet oppfordres til å delegere strategiske delprosjekter til relevante registre, iht. budsjettert ressursbruk. Inndelingen av delprosjekter bør skje etter hvilke avdelinger som er den naturlige eier av aktiviteten. Delprosjektene skal ha sin egen prosjektleder og styringsgruppe der hvor dette er hensiktsmessig. Hovedsatsingen i programmet er migrering av tjenester inn i Altinn og å gjøre bruk av Altinn for nye tjenester. Hovedprosjekt: Rasjonalisering av bobehandlingen Konkursrådet har sammen med Brønnøysundregistrene tatt et initiativ for å få rasjonalisert bobehandlingen. Dette innebærer at Konkursregisteret overtar en del av arbeidsoppgavene bostyrerne har i dag. Dette gjøres for at bostyrerne skal bruke mer av den tiden de har til disposisjon i hvert enkelt bo til å finne verdier som kan tilbakeføres til kreditorene 18

19 Prosjektet har 4 konkrete mål: 1. Konkursregisteret blir tilknyttet register til Enhetsregisteret. 2. Det etableres en elektronisk boside for hvert enkelt konkursbo. 3. Fullstendige kunngjøringer blir å finne på Aviskunngjøringene endrer form og blir mindre. 4. Konkursregisteret overtar ansvaret for å kunngjøre åpning av gjeldsforhandling for juridiske personer. Elektronisk tinglysing Prosjektet vil legge til rette for elektronisk innsending av salgspant, leasing, factoringavtaler og andre pantedokumenter. Iberegnet slettinger vil vi ha et potensial på rundt dokumenter. Prosjekt utleggspant, utleggstrekk og intet til utlegg, som skal være ferdigstilt , har et potensial på rundt tinglysinger, inklusive slettinger. Utleggstrekk og intet til utlegg skal kun registreres av kredittopplysningshensyn og har et potensial på dokumenter. Ved full effekt, dvs. at alle profesjonelle brukere tar løsningen(e) i bruk, vil vi kunne komme nær opp til vår målsetting om 95 % elektronisk innrapportering innen Prosjektet skal ha laget og implementert løsninger for elektronisk innsending og behandling av tinglysingsdata via Altinn innen mars Ny elektronisk løsning for Samordnet registermelding (Nettbasert registrering) Den 18. desember 2006 driftssettes en ny elektronisk løsning for Samordnet registermelding for melding av registeropplysninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, samt andre tilknyttede registre. En versjon to, og mer fullstendig løsning, lanseres i februar Fra 18. desember vil Nettbasert registrering være tilgjengelig via Altinn. I løsningen er det tilrettelagt for elektronisk signering, samt at det vil være mulig å sende inn elektroniske vedlegg. Ut over dette er det gjort vesentlige endringer i løsningen i forhold til dagens versjon som øker brukervennligheten betydelig. For Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er dette tiltaket svært viktig, og en forutsetning, for å lykkes i arbeidet med å oppnå ønsket økning i andelen elektronisk innsendte meldinger. E - Saksys Strategi 1 ebr 2010: Elektronisk forvaltning ved Brønnøysundregistrene skal være gjennomført innen En konkret målsetting er at da skal 95 % av alle meldinger og dokumenter sendes inn elektronisk via Altinn. Samtidig skal den interne meldingsbehandlingen og administrative saksbehandlingen, samt utsendelse tilrettelegges elektronisk. Videre står det følgende: Det er en klar målsetting at innføring av helelektronisk forvaltning skal medføre frigjøring av kapasitet, og at kompetansen blir frigjort fra flere av dagens oppgaver. For å kunne oppfylle disse målene må det foretas en effektivisering på innsiden for å klargjøre for et helelektronisk mottak av melding, og dokumenter som sendes inn. Forstudierapporten bør få frem mulige effekter, og gevinster. Målet er å få plass en fullintegrert løsning for saksbehandling via skjerm. Forutsatt at saksbehandlerne ikke har en papirversjon av meldingen, legges det til grunn at saksbehandlerne minst har behov for følgende: Må kunne se meldingen og innlagte data samtidig, det vil si at det må legges til rette for delt skjerm eller noe liknende. 19

20 Må kunne navigere enkelt mellom registreringsvindu og image av meldingen. De enkelte deler av meldingen/vedleggene må være merket fra NBR, slik at en i Saksys kan navigere enkelt mellom meldingen og vedleggene. Saker hentes fra elektronisk kø. System for saksfordeling må lages! NBR - innholdsmessig utvidelse I henhold til strategi ebr 2010 skal 95 % av alle meldinger komme inn elektronisk innen Som et delmål på veien har Brønnøysundregistrene besluttet at det innen utgangen av 2007 skal foreligge elektroniske utgave av alminnelig brukte dokumenttyper. De åtte organisasjonsformene (AS, ASA, ANS, DA, PRE, FLI, ENK, KBO) som kan benytte NBR i dag dekker bare en tredjedel av de organisasjonsformer som er gjenstand for registrering i ER & FR, men ca 80 % den totale meldingsmengden. På denne bakgrunn er det behov for å foreta en kartlegging av om NBR skal utvides slik at: * flere organisasjonsformer og/eller * flere opplysninger skal kunne meldes elektronisk i løpet av Forenklet innrapportering til ER og FR Innen å ha på plass alle sider ved løsning for enklere innrapportering av adresse- og kontaktdata til ER og FR, slik at denne kan tas i bruk fra Gjennom å ha implementert og tatt i bruk ny elektronisk løsning for melding av adresseinformasjon mv til ER og FR å ha oppnådd: Opplevelse av forenkling hos næringslivet/ andre brukere av ER/FR Økt bruk av elektronisk innrapportering til ER/FR via Altinn Økt kvalitet på de aktuelle opplysningstypene i ER/FR Effektene skal være dokumentert innen

21 Program: Kompetanse for ebr Formål: Sikre at Brønnøysundregistrene er utstyrt med tilstrekkelig kompetanse for å innføre helelektronisk forvaltning. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategiene 1: ebr og 2: Samordning Mandat: Programmet skal beskrive og definere kompetansekrav for hele organisasjonen som følge av overgang til elektronisk forvaltning. Videre skal eksisterende kompetanse kartlegges. På bakgrunn av dette skal det gjennomføres en gap-analyse, som resulterer i et kompetansehevingsprogram. Det ligger også i prosjektets mandat å gjennomføre kompetansehevingsprogrammet, etter godkjenning fra ledelsen. Det forutsettes at programmet er koordinert med det strategiske programmet Effektivisering ved ebr. Dette gjøres for å sikre lavest mulig utskifting av personell, og dermed bevaring av kritisk kompetanse. Hovedprosjekt: Kompetanseutvikling Prosjekt Kompetanseutvikling som skal bidra til at BR innehar den kompetanse som skal til for å innføre elektronisk forvaltning, og løse nye forvaltningsoppgaver som er skissert i strategisk plan. Prosjektet skal også etablere metode og prosess for fremtidig analyse av kompetansebehov knyttet til strategiske mål. Program: Effektivisering ved ebr Formål: Sikre at Brønnøysundregistrene realiserer effektiviseringsgevinster ved innføring av helelektronisk forvaltning. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 1: ebr. Mandat: Programmet skal utarbeide estimater for effektiviseringspotensial ved overgang til elektronisk forvaltning. Videre skal programmet sikre at effektiviseringsgevinstene realiseres. Alle effektiviseringsgevinster skal dokumenteres. Prosjektet skal også legge fram en rapport som beskriver kompetanseprofilen på frigjort personell. Det forutsettes at programmet er koordinert i forhold til andre pågående strategiske prosjekter. Programmet skal også koordineres i forhold til nye oppgaver for BR. Dette gjøres for å sikre lavest mulig utbytting av personell, og dermed bevaring av kritisk kompetanse. Hovedprosjekt: Prosjekt Gevinstrealisering skal sikre at BR har full oversikt over gevinstpotensialet i strategi 1 (IKT for ebr), og sette BR i stand til å ta ut denne gevinsten. Prosjektet skal sørge for at BR etablerer en metode/prosess som senere kan benyttes for å gjennomføre lignende gevinstrealiseringsanalyser. Prosjekt Omorganisering forprosjekt skal levere en forstudierapport som danner rammene for et eventuelt hovedprosjekt mht. effektmål/oppdragsbeskrivelse, organisering, estimater for ressursbehov og framdrift, herunder: - Et avklart og håndterlig mandat for arbeidet med omorganiseringen av Brønnøysundregistrene - Avklaring mht. hvordan informasjon, medvirkning, organisasjonsmodellering mv. håndteres. - Det riktige fokus på de viktigste problemstillingene inkludert ebr og e-forvaltning. Peke på nødvendige endringer som må foretas for at Brønnøysundregistrene i framtiden på best mulig måte skal kunne løse sine oppgaver og nå virksomhetens mål. - Et grunnlag for god framdrift i det videre omorganiseringsarbeidet. 21

22 Prosjekt Forprosjekt lokaler skal innen utgangen av 2010 utrede viktige forhold knyttet til de langsiktige arealmessige vurderingene for BR. For å kunne en føre en dialog om hvorvidt nåværende leieavtaler skal forlenges eller om det kan være aktuelt å leie andre lokaler, alternativt bygge nye lokaler må blant annet økonomiske forhold og tilgjengelig lokal infrastruktur utredes. Program: Bruk av ebr Formål: Sikre at systemer og løsninger for helelektronisk forvaltning tas i bruk blant brukerne. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 1: ebr. Mandat: Programmet skal i første omgang drive aktiv påvirkning for å sikre nødvendige lovendringer slik at løsningene for elektronisk innrapportering kan tas i bruk som forutsatt. Programmets viktigste rolle i det videre arbeidet er å sikre faktisk bruk av løsningene blant brukerne. Dette inkluderer opplæring av brukergrupper, aktiv markedsføring og etablering av incentivordninger som for eksempel prisstrategier. Hovedprosjekt: Informasjons-/kommunikasjonsstrategi Brønnøysundregistrene mangler i dag en overordnet informasjons-/kommunikasjonsstrategi. En mer bevisst holdning til bruk av informasjon/kommunikasjon som virkemiddel, vil styrke mulighetene for måloppnåelse på en rekke områder. En framtidig informasjons- /kommunikasjonsstrategi vil dessuten være med på å profilere og posisjonere etaten overfor eksterne omgivelser. Informasjonsstaben har en tid jobbet med intern informasjonsstrategi, som planlegges å være ferdig i løpet av Målet er å få en ekstern informasjons-/kommunikasjonsstrategi på plass i 2007 Program: Samordning Formål: Utvikle tjenester basert på samordnet bruk av offentlig informasjon, samt markedsføre disse tjenestene. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 2: Samordning. Mandat: Programmet har som formål å utvikle tjenester for å sikre samordning mellom offentlige virksomheter med formål å forenkle næringslivets innrapportering til det offentlige, og sørge for en mer effektiv forvaltning. Det ligger også i programmets mandat og aktivt markedsføre løsningene ovenfor de offentlige virksomhetene. Hovedprosjekt: Programmet ivaretas gjennom satsingstiltak i avdelingene. Program: Dialog med departementet Formål: Bygge strategiske relasjoner mot departementene og markedsføre Brønnøysundregistrene aktivt. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 3: Nye oppgaver. Mandat: 22

23 Programmet skal jobbe aktivt og strukturert med bygging av relasjoner mot departement. Prosjektet skal også aktivt markedsføre Brønnøysundregistrene ovenfor departementene. Det forutsetter at dialogen mot departementene bygger på utviklingen i de andre strategiske prosjektene, spesielt knyttet til utvikling av IT-infrastruktur (spesielt eletronisk NAV Altinn, Sikkerhetsportalen, Min Side), samt produktivitet i interne kjerneprosesser. Hovedprosjekt: Programmet dekkes ved løpende aktiviteter. Program: Videreutvikle brukerstøtte Formål: Videreutvikle sentralisert brukerstøtte for elektroniske løsninger. Tjenesten skal støtte brukere av egne og andre offentlige forvaltingsløsninger, inkludert brukere i andre offentlige virksomheter. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 4: Brukerstøtte. Mandat: Programmet skal sørge for utvikling eller anskaffelse av et operativt system for brukerstøtte. Det ligger også i prosjektets mandat å endelig etablere brukerstøttetjenesten. Programmet skal heve kompetansenivået blant de ansatte på de ulike løsningene og på generell veiledningskompetanse. Det forutsettes at prosjektet er koordinert i forhold til de andre strategiske prosjekter, slik at brukerstøttetjenesten tar høyde for de løsningene som til enhver tid lanseres. Hovedprosjekt: Utvikling av støtteverktøy og teknologi; FrontRange ITSM tas i bruk på alle tjenestene (registrering og behandling av henvendelser). Computer Telephony Integration CTI; koble data- og telefonsystemer sammen slik at vi bedre kan styre henvendelser og køer mot riktig kompetanse både mot Brreg.no og Altinn. Chatteløsninger og interaktiv veiledning når kunden er i Altinn eller på brreg.no Program: Nasjonal eforvaltning Formål: Sikre at Brønnøysundregistrene leverer den kvalitet og kapasitet som etterspørres av brukere og samarbeidspartnere innenfor felles offentlige tjenester (Altinn og Sikkerhetsportal), herunder de kravene som framkommer i regjeringens handlingsplan for et enklere Norge. Programmet skal også sikre at det etableres nødvendig samarbeid med disse for å nå programmets mål. Først da vil satsingen gi resultater i form av effektivisering av offentlig sektor og forenkling for næringslivet. Programmet skal støtte måloppnåelse for strategi 5: Nasjonal eforvaltning Mandat: Programmet skal sørge for at Altinn blir kanalen for dialog mellom det offentlige, næringslivet og andre brukere. Programmet skal sikre at Sikkerhetsportalen leverer tjenester som etterspørres av brukere, etater og eid leverandører. Hovedprosjekt: Prosjekt Altinn II, som skal sikre at Altinn videreutvikles: a) til å bli en felles portal der alle elektroniske tjenester fra det offentlige (stat og kommune) overfor næringslivet tilgjengeliggjøres, uavhengig av hvor tjenestene produseres b) som produksjonslag (infrastruktur) som verktøy for elektronisk kommunikasjon (tjenesteproduksjon) mellom det offentlige og brukerne, uavhengig av hvor tjenestene tilgjengeliggjøres. Altinn skal gi effektiviserings- og samordningsgevinster for både offentlig og privat sektor. Altinn II bør også tilrettelegge for internasjonalt samarbeid og tjenesteutvikling 23