Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915

Transkript

1 Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 Finansdepartementet Skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 20. september 2001 Høring - Beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner Det vises til departementets høringsbrev 9 juli 2001 med vedlagt høringsnotat og utkast til forskrifter. 1 Innledning Norges Fondsmeglerforbund har i tidligere høringsuttalelse (1 mars 1999) gått sterkt i mot innføring av renteberegningsmodellen som periodiseringsprinsipp i obligasjonsbeskatningen. Vårt primære forslag i høringsuttalelsen var at dagens realisasjonsprinsipp opprettholdes, subsidiært at markedsverdiprinsippet benyttes. Høringsrunden viste at renteberegningsmodellen møtte sterk motstand blant viktige aktører som opererer i obligasjonsmarkedet. Norges Fondsmeglerforbund vil innstendig oppfordre departementet til å be Stortinget endre reglene for beskatning av obligasjoner. Vår oppfatning er at den opprinnelig begrunnelse for innføringen av modellen (behovet for å kunne legge ut obligasjoner med større avvik fra pari i perioder med store rentefluktuasjoner ) ikke kan forsvare omleggingen til en slik komplisert obligasjonsbeskatning obligasjonsmarkedet har endret betydelig karakter fra å være et marked med omsetning og emisjon av tradisjonelle obligasjoner med institusjonelle som aktører til å bli et marked med mer sofistikerte produkter (indeksobligasjoner) hvor private personer og ikkeinstitusjonelle er på full fart inn som de viktigste aktørene K O N G E N S G A TE 7 P O S TB O K S S E N T R U M O S L O T EL EF O N : (4 7 ) T EL EF A K S : ( 4 7 ) E -M A I L: n fm f@ n f mf. n o W EB S ID E: W W W. N F M F. N O O rg a n i s a s j o n s n u mm e r N O

2 2 april 25, 2007 modellen har klare teoretiske svakheter som særlig viser seg i praksis når obligasjoner endrer verdi som følge av endringer i låntagers kredittverdighet emisjon av indeksobligasjoner er blitt en viktig fundingkilde for finansinstitusjonene i løpet av de siste to - tre årene og denne fundingkilden kan forsvinne dersom renteberegningsmodellen innføres modellen kan føre til flukt fra VPS-registrerte obligasjoner til utenlandske obligasjoner 2 Behovet for underkursobligasjoner Departementet beskriver i Ot prp 1 ( ) behovet for å kunne utstede underkursobligasjoner slik: På bakgrunn av den manglende skattemessig regulering av underkursobligasjonsgrupper har det i hovedsak vært forbudt å utstede underkursobligasjoner i Norge. Flere instanser har overfor departementet påpekt at dette forbudet har hatt negative effekter for utviklingen av det norske obligasjonsmarkedet. Det er derfor et sterkt behov for å endre dagens skatteregler slik at forbudet mot å utstede underkursobligasjoner kan oppheves. Departementets oppfatning om behovet for underkursobligasjoner må antas å reflektere synspunkter fra aktører som går flere år tilbake i tid, dvs fra perioder hvor større rentefluktuasjoner i løpet av korte tidshorisonter var mer vanlig (og sannsynlig) enn i dag. På tidspunktet for slike innspill var det heller ikke noe nevneverdig marked for indeksobligasjoner (i 1997 og 1998 var emisjonsvolumet for indeksobligasjoner hhv 1,3 mrd og 1,5 mrd NOK). Det er først i løpet av de to-tre siste årene at dette markedet er vokst frem og det er etter Norges Fondsmeglerforbund viktigere at dette markedssegmentet ikke strupes av skatteregler enn å innføre skatteregler som er ment for å stimulere frem et annet markedssegment som det for tiden neppe er et stort behov for. 3 Endringer i markedet Etter at Stortinget vedtok endringen i skattelovens i desember 1999, har obligasjonsmarkedet endret seg betydelig. Det har vært en sterk fallende tendens i omsetningen av tradisjonelle børsnoterte obligasjoner, fra 1215 mrd NOK i 1997, ned til 1131 mrd NOK i 1998, ned til 776 mrd NOK i 1999 og videre ned til 602 mrd NOK i For første gang i moderne historie er obligasjonsomsetningen blitt lavere enn aksjeomsetningen på Oslo Børs. Årstakten i omsetningen i 2001 tyder på at omsetningen blir klart lavere i 2001 enn i 2000 (vårt estimat er 550 mrd NOK). Emisjonsvolumet er også fallende. I sektorene bank & forsikring er det imidlertid en viss økning og det er først og fremst innen denne sektoren man finner de såkalte strukturerte lån. Av et emisjonsvolum innen denne sektor på totalt 27 mrd i 2000 var drøyt 9 mrd indeksobligasjoner. Dette var en økning fra drøyt 2,9 mrd i 1999, dvs en økning på 244 pst.

3 3 april 25, 2007 Private personer eide ved utgangen av ,1 pst av obligasjoner utstedt av bank og forsikring, en økning fra ca 3,5 pst året før. Det er innen gruppen indeksobligasjoner en først og fremst finner disse eierne. Det kan sluttes av disse tallene at omsetning og emisjon av tradisjonelle obligasjoner er synkende, mens omsetning og emisjon av indeksobligasjoner er økende. Private personer er altså på vei inn i obligasjonsmarkedet gjennom sparingen i indeksobligasjoner. Det er opplagt en risiko for at den foreslåtte renteberegningsmodellen vil bli oppfattet av private personer som svært komplisert og uhåndterlig med den følge at markedet for indeksobligasjoner blir sterkt skadelidende. Dette gjelder selv om VPS beregner skatten for norske VPS-registrerte obligasjoner. Følgen av dette er blant annet at finansinstitusjonene kan miste en viktig fundingkilde. Man må i denne forbindelse se hen til at institusjonelle obligasjonskjøpere i langt større omfang enn tidligere kjøper utenlandske obligasjoner og at det derfor ikke er gitt at det lar seg gjøre for norske finansinstitusjoner å erstatte den fundingkilden som indeksobligasjoner er med en ny fundingkilde med norske institusjonelle investorer som långivere uten at det tilbys en høyere avkastning. Norske finansinstitusjoner kan mao få høyere fundingkostnader dersom markedet for indeksobligasjoner blir skadelidende som følge av den foreslåtte renteberegningsmodellen. Et annet forhold som er endret de to-tre siste årene er at det er i ferd med å vokse frem et marked i Norge for obligasjoner med høyere risiko enn tradisjonelle obligasjoner. Dette markedet må antas å vokse slik man ser i utlandet. For denne type obligasjoner har renteberegningsmodellen åpenbare svakheter, se nedenfor pkt 4. Omfanget av handel i utenlandske obligasjoner synes å være undervurdert av departementet. Utenlandske obligasjoner har økt i betydning i Norge, bl.a. som følge av et mindre velfungerende norsk marked. Utenlandske obligasjoner ventes å bli enda viktigere fremover. Første kvartal 2002 er det nordiske børssamarbeidet NOREX etter planen operativt med felles handelssystem for børsene i Oslo, Stockholm, København og Island. En av hensiktene med den felles nordiske handelsplattform er å øke handelen over landegrensene av alle finansielle instrumenter. I tillegg planlegges etablert en nordisk verdipapirsentral, ventelig i Sverige, der spesialløsninger for beregning av norsk skatt vil kunne bortfalle. Det synes åpenbart at en vanlig obligasjonseier, ikke minst private personer og mindre selskaper, ikke vil klare å foreta de svært kompliserte beregninger som departementet foreslår og som er nødvendig for ikke- VPS registrerte obligasjoner. Reglenes/beregningenes kompleksitet vil i praksis utelukke obligasjoner som ikke er registrert i VPS fra utlandet fra norske personkunder, og således utgjøre et effektivt hinder for frie kapitalbevegelser. 4 Svakheter med renteberegningsmodellen Departementets forslag er etter vår vurdering beheftet med åpenbare svakheter. Når departementet nederst på side 2 har kommet til at over-/underkurs på obligasjoner med regulerbar rente skal beregnes frem til første tidspunkt for renteregulering, vil det kunne få store utslag. Markedet for obligasjonser utstedt av låntakere med lavere kredittverdighet er i sterk vekst. Slike obligasjoner vil omsettes til markedskurser som er sterkt påvirket av kredittrisiko og endring i markedets vurdering av slik risiko. F.eks. har det norske børsnoterte

4 4 april 25, 2007 selskapet Enitel utstedt obligasjoner der markedskurs i slutten av august dette år var 20-25% p.g.a. høy/økt kredittrisiko. Stor underkurs gjelder også andre obligasjoner utstedt av selv store børsnoterte selskaper som f.eks. Kværner og Brøvig Offshore. Med departementets forslag vil eksempelvis underkursen på 75-80% på et 10 års lan tas til beskatning frem til neste renteregulering. Gitt at det dreier seg om lån med renteregulering hver 6 måned, skal underkursen i sin helhet tas til inntekt i løpet av noen få måneder (mens markedskursen på rentereguleringstidspunktet fortsatt kan være så lav som 20-30%). I Ot prp nr 1 ( ) kapittel 15.1 anga departementet som begrunnelse for renteberegningsmodellen i stedet for markedsverdimodellen at den førstnevnte vil innebære "at urealiserte, usikre gevinster og tap på obligasjoner ikke skattlegges løpende". Som vist er det ikke riktig, ved at t.o.m. store fiktive "gevinster" vil bli skattlagt løpende. Motsatt vil obligasjoner med dårlig rating / lav kredittkvalitet på utstedelsestidspunktet typisk ha en høy kupong rente. Hvis kredittverdigheten for disse bedrer seg vil obligasjonene få en overkurs som vil kunne være betydelig. For slike obligasjonslån med regulerbar rente, vil obligasjonseier få skattemessig fradrag for denne overkurs allerede på tidspunktet for første renteregulering. Renteberegningsmodellen vil således legge opp til / oppfordre til skattetilpasninger og skattekreditter, som det må forventes vil bli utnyttet av markedsaktører. Renteberegningsmodellen har således den fundamentale feil at den ikke fanger opp over- /underkurs som følge av kredittrisiko(endringer) eller likviditetsrisiko(endringer). Departementets renteberegningsmodell fører etter vår oppfatning til en praksis som vil være analog med en praksis der man beskattet løpende urealiserte aksjegevinster. 5 Forskriftsutkastet Det følger av det beskrevne ovenfor at vi er mener at markedet for indeksobligasjoner vil bli sterkt skadelidende med departementets forslag. Gitt at departementet ikke vil beholde dagens realisasjonsprinsipp, eller innføre markedsverdiprinsippet, ber vi om at Sammensatte mengdegjeldsbrev tas ut av forskriften. Det bør være gjenstand for en bredere vurdering når det gjelder beskatning av denne type obligasjoner. Vi foreslår videre at pkt 3 som fastslår at obligasjoner med flytende rente skal beskattes etter renteberegningsmodellen bortfaller. Det vises til pkt 4 ovenfor. Vi vil også advare mot at de renter som utvalgte banker indikerer i swap-markedet benyttes som referanserente. Man bør eventuelt bruke de renter som stilles i statslånsmarkedet. Forskriftsutkastet foreskriver bruk av historisk valutakurs. Dette er ikke i tråd med hvorledes bedriftenes regnskaper settes opp og det vil ytterligere komplisere et allerede svært komplisert forslag. Bestemmelsen bør utgå.

5 5 april 25, Alternativt forslag Som nevnt innledningsvis mener Norges Fondsmeglerforbund at det beste ville være at man beholdt realisasjonsprinsippet, subsidiært at man benyttet markedsverdiprinsippet. Det sistnevnte prinsippet er langt å foretrekke fremfor renteberegningsmodellen. Dersom departementet likevel holder fast ved renteberegningsmodellen hvilket vi sterkt vil beklage ber vi om at modellen endres for om mulig begrense skadevirkningene noe. Vi understreker at det forslag til endring av modellen som følger nedenfor, ikke rokker ved våre innvendinger mot modellen som sådan. Forslaget er kun ment for å redusere enkelte av de praktiske problemene som oppstår spesielt for småsparerne. Hensikten bak departementets forslag synes å være skattemessig likebehandling av obligasjoner med ulike kupongrenter, slik at man unngår det departement øyensynlig antar er gratis skattekreditt for obligasjoner med lav kupongrente og det motsatte for lån med høy kupongrente. Departementets forslag innebærer at det betales skatt på urealisert rente, dvs. før lånet selges eller forfaller. Dette er et praktisk problem spesielt for småsparere som eventuelt må realisere obligasjoner før forfall for å betale skatt underveis. I høringsnotatet trekkes en sammenligning til bankinnskudd. Forskjeller mellom obligasjoner i forhold til bankinnskudd er imidlertid som nevnt at særlig småsparere vil måtte selge obligasjoner for å betale skatt underveis. Som et alternativ foreslår vi derfor et system der skatten forfaller til betaling først ved realisasjon. Vi foreslår altså et system der man betaler rente for det departementet anser som skattekreditt. Nåværende sy st em versus forslag Problemet ved dagens system er slik vi leser departementets oppfatning - at det ved obligasjoner som har lav kupongrente, tilbakeholdes (reinvesteres) mer enn ved et bankinnskudd, da man løpende bare skatter av kupongrenten, og at investor beholder (100% - skatteprosenten) av avkastningen på dette. I tilfellet med bankinnskudd kan skattemyndighetene sies å få hele avkastningen på dette tilbakeholdte beløpet, all den tid de faktisk får det utbetalt løpende. Anta r = effektiv rente, s = skatteprosent Skatt År n 1. Bankinnsk. 2. Nullk.- obl. nå 3 Nullk.- obl. forslag r s r s ( 1+ r (1 s )) 2 r s ( 1+ r (1 s)) r s (1 + r (1 s)) [(1 1 s Se under!

6 6 april 25, 2007 På tidspunkt n i vår forslag: r s (1 + r s (1 + r s) (1 n 2 + r s (1 + r s) 2 (1 n r s (1 + r s) hvilket bare er skatten fra bankinnskuddsalternativet forrentet med r frem til forfall. For å gjøre de tre alternativene sammenlignbare, må vi regne dem frem til samme tidspunkt. Vi skal regne fram til forfall. I alternativ 1, bankinnskudd, trekkes skatten fra hvert år, slik at kapitalveksten etter skatt hver år blir r ( 1 s). Etter n år er kapitalen vokst til [ 1+ r (1 s). I alternativ 3, vårt forslag, kan skatten beregnes som en geometrisk rekke, der første ledd er r s (1, og vekstfaktoren er [ 1+ r (1 s) ]/(1. Skatten blir dermed gjennom formel for geometriske rekker og litt forkorting ( 1 r ) n [ 1+ r (1 s) Videre vet vi at plasseringen har vokst til { } n ( 1 - ( 1 r ) n [ 1+ r (1 s) ] n + =[ 1 r (1 s) +. n ( 1. Etter skatt sitter man dermed igjen med +. Dette er det samme som i alternativ 1, og vi har vist at vårt system er ekvivalent med bankinnskuddsbeskatningen. Med hensyn til dagens system ser vi at dette begunstiger lavkupong-obligasjoner, da ( 1 n 1 < ( 1+ r ) n [ 1+ r (1 s). [ ] s P rakt is k gjennomføring Formelen for beregning av skatten i vår modell ser slik ut: [ 1+ r (1 s ( 1+ r ) n ) Alle variablene er kjent ved utstedelse, slik at skatten kan beregnes umiddelbart, noe f.eks. tilrettelegger kunne stå for. Det beregnes også kun ett skattebeløp her i motsetning til departementets forslag. Med vennlig hilsen Norges Fondsmeglerforbund Per Broch Mathisen Adm dir

7 7 april 25, 2007