Philip Roth Exit gjenferd. Oversatt av Tone Formo

Transkript

1

2 Philip Roth Exit gjenferd Oversatt av Tone Formo

3 Om forfatteren: Philip Roth debuterte i 1959 med novellesamlingen Goodbye Columbus. Ti år etter fikk han sitt sensasjonelle gjennombrudd med Portnoys besværlige liv. Blant hans mange bøker rager kanskje først og fremst trilogien Amerikansk Pastorale, Gift med en kommunist og Menneskemerket (1997/ ) høyest. Men også hans andre romaner er mottatt med strålende kritikker. Philip Roth er tildelt det som finnes av litterære priser i USA: Pulitzer-prisen (1997), National Medal of Arts (1998), Gold Medal in Fiction fra American Academy of Arts and Letters (2002), tidligere gitt til blant andre John Dos Pasos, William Faulkner og Saul Bellow. To ganger er han blitt tildelt National Book Award, PEN/Faulkner Award og National Book Critics Circle Award. I 2011 har han fått den prestisjefulle Man Booker International Prize. Philip Roth er den tredje amerikanske forfatteren som i sin levetid vil få sitt verk utgitt i en omfattende, endelig utgave av Library of America. Det siste av åtte bind er planlagt utgitt i 2013.

4

5 Om boken: Man Booker International Prize 2011 Nathan Zuckerman besøker New York etter elleve år i selvvalgt eksil. Nå vandrer han rundt i byen, og tre tilfeldige møter bidrar til å rive ham ut av isolasjonen: Det er det unge paret som han impulsivt bestemmer seg for å bytte leilighet med han blir raskt betatt av kona Jamie, som minner ham om en helt annen tid og en helt annen Zuckerman. Det er Amy Bellette, en kvinne fra hans egen ungdom, tidligere kone og muse til hans første litterære forbilde, E.I. Lonoff. Og det er en mann som ønsker å skrive Lonoffs biografi. Plutselig er Zuckermann mer involvert enn han noensinne har ønsket, og følelser som kjærlighet, lyst og fiendtlighet skaper et sterkt indre drama. Exit gjenferd er Philip Roths niende og avsluttende roman om hans alter ego Nathan Suckerman, og den har fått enorme anmeldelser. «En hyllest til fantasien.» Thomas Marco Blatt, Dagbladet «et fascinerende stykke fortellerkunst.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

6 Sitatene fra Joseph Conrad: Skyggelinjen er hentet fra Bjørg Hawthornes oversettelse, Gyldendal Det siteres også fra T.S. Eliot: «Little Gidding» fra Fire kvartetter i Paal Brekkes gjendiktning, Aschehoug 1983 og fra William Shakespeare: Macbeth i Morten W. Krogstads gjendiktning, Aschehoug Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no Originalens tittel: Exit Ghost Copyright Philip Roth, 2007 Norsk utgave 2011, 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 Til B.T.

8 Before death takes you, O take back this. DYLAN THOMAS, «FIND MEAT ON BONES»

9 1 J Nåtid EG HADDE IKKE VÆRT i New York på elleve år. Bortsett fra en tur til Boston for å fjerne en prostata det hadde satt seg kreft i, hadde jeg knapt forlatt min landlige grusvei oppe i Berkshireheiene på disse elleve årene, og snaut nok sett en avis eller hørt nyheter siden den 11. september tre år tidligere. Jeg følte ikke noe savn av den grunn en slags indre tørke i begynnelsen, bare jeg hadde ikke bare sluttet å leve i den store verden, men også i nåtiden. Trangen til å være i den og av den hadde jeg drept for lenge siden. Men nå hadde jeg kjørt de drøyt tyve milene ned til Manhattan for å oppsøke en urolog ved Mount Sinai Hospital som hadde spesialisert seg på et inngrep som kunne hjelpe tusenvis av menn som i likhet med meg hadde fått urininkontinens etter en prostataoperasjon. Ved å gå inn gjennom et kateter som ble ført inn i urinrøret og sprøyte inn et geléaktig kollagen der hvor blærehalsen møter urinrøret, hadde han oppnådd betydelig forbedring hos rundt femti prosent av pasientene. Det var jo ikke de beste odds, især ikke siden

10 «betydelig forbedring» bare innebar en delvis lindring av symptomene: «alvorlig inkontinens» ble redusert til «moderat inkontinens» eller «moderat» til «lett». Til tross for det, og fordi han hadde oppnådd bedre resultater enn andre urologer som brukte omtrent den samme teknikken (den andre konsekvensen man risikerte ved radikal prostatektomi impotens som følge av skader på nervene som jeg og titusener andre ikke hadde vært så heldige å slippe, var det ingenting å gjøre med), reiste jeg til New York for en konsultasjon, enda jeg for lengst hadde innbilt meg at jeg hadde tilpasset meg tilstandens praktiske ulemper. I løpet av årene som var gått siden operasjonen, hadde jeg til og med trodd at jeg hadde hevet meg over skammen ved å tisse på meg, kommet over sjokket og forvirringen som hadde vært spesielt påtagelig det første halvannet året, da kirurgen hadde gitt meg grunn til å tro at inkontinensen gradvis ville forsvinne med tiden, slik den gjør for en liten andel heldige pasienter. Men selv om rutinene som måtte til for at jeg skulle holde meg ren og luktfri var blitt en del av dagliglivet, hadde jeg nok aldri helt vent meg til å gå med det spesielle undertøyet og skifte innleggene og håndtere «uhellene» ikke mer enn jeg hadde mestret den underliggende ydmykelsen, for der var jeg nå, enogsytti år gammel, tilbake på Manhattans Upper East Side, ikke langt fra der hvor jeg hadde bodd da jeg var yngre og friskere og sprekere. Der satt jeg nå i mottakelsen på urologisk avdeling på Mount Sinai Hospital og ventet på å bli forsikret om at med kollagen permanent implantert i blærehalsen ville jeg kanskje kunne øve litt mer kontroll over urinstrømmen enn et spedbarn. Jeg så for meg inngrepet, der jeg satt og bladde i bunkene med blader