Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll Rapport-nr.: 17 / august 2007

2 Statens landbruksforvaltning

3 Unntatt offentlighet Rapport: Avdeling: Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll ALP Dato: 17. august 2007 Ansvarlig: Bidragsytere: Siv Merethe Gederaas Arbeidsgruppe Rapport-nr.: 17 / 2007 Rapport-nr.: 17 / august 2007

4 Statens landbruksforvaltning Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn for oppgaven Gjennomføring av oppgaven Innledning Mål og resultater Målsettinger Resultatmål Oppfølging og gjennomføring Revidert Norsk Ullstandard Vurderinger Forslag til revidert Norsk Ullstandard Revidert system for Objektiv kvalitetskontroll Innledning Vurderinger Prøvetakingsutstyr ved hver ullstasjon Buffer på grenseverdiene for feilpoeng Forslag til revidert system for objektiv kvalitetskontroll Forslag til sanksjoner ved avvik fra Norsk Ullstandard Vedlegg Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

5 Statens landbruksforvaltning 1 Bakgrunn for oppgaven Rådet for ullomsetning startet i 1999 arbeidet med å fornye systemet for kontroll av klassifisert ull. Bakgrunnen for arbeidet var et signal fra markedet om mer varierende kvalitet av norsk ull enn tidligere, særlig gjaldt dette de beste kvalitetene. Økt konkurranse mellom ullstasjonene kan ha ført til gradvis endret tolkning av de subjektive kravene i Norsk Ullstandard. Arbeidet ble videreført av SLF og prosjektet Kvalitetskontroll av norsk ull ble avsluttet i Senere satte SLF i gang arbeidet med å forenkle Norsk Ullstandard og effektivisere kontrollen av norsk ull, og prosjektet Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll ble avsluttet i Fra 1. september 2005 ble ny Norsk Ullstandard tatt i bruk og kontrollsystemet ble lagt om fra subjektiv til objektiv kontroll, med kriterier basert på ny Norsk Ullstandard. Perioden fra 1. september 2005 fram til 1. september 2007 har fungert som en prøveperiode for det nye kontrollsystemet. I denne perioden har ullstasjonene fått tilbakemelding på resultatet av analysene, og om disse ville medført sanksjoner i form av trekk i tilskudd. Feil klassifisering etter kravene i Norsk Ullstandard utløser fra ett til tre feilpoeng. Feilpoeng utløser sanksjoner i form av trekk i tilskudd. Sanksjonene skal bare ramme ullstasjonene, ikke produsentene. Denne oppgaven er en oppfølging av rapporten Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll, der følgende anbefaling er gitt: dette prosjektet legger kun fram et forslag til system som må vurderes av SLF i og etter prøveperioden. Prosjektet foreslår at det blir åpnet for å gjøre ev. endringer i systemet for objektiv kontroll underveis i prøveperioden, og at en skriftlig vurdering blir gjort før systemet innføres fullstendig med sanksjoner overfor ullstasjonene. Oppgaven innebærer en evaluering av ny Norsk Ullstandard og forslaget til objektiv kvalitetskontroll. Alle kravene som er satt i Norsk Ullstandard og i den objektive kvalitetskontrollen er gjennomgått. Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 5

6 Statens landbruksforvaltning 2 Gjennomføring av oppgaven 2.1 Innledning Føringer for oppgaven følger av oppgavebeskrivelsen, datert 26. oktober 2006 (vedlegg 3). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som hadde i oppdrag å utarbeide forslag til revidert versjon av ny Norsk Ullstandard, samt forslag til revidert system for objektiv kvalitetskontroll. Evalueringen ble igangsatt oktober Arbeidsgruppen har hatt tre møter, der siste møte var 9. mai Arbeidsgruppen har kommet fram til et forslag som medfører noen justeringer i ny Norsk Ullstandard, og blitt enige om et forslag til revidert system for objektiv kvalitetskontroll med ikrafttredelse 1. september Følgende personer deltok i arbeidsgruppen: Sissel Berntsen, Animalia, Fagtjenesten for ull Catrine Bronken Lien, Norilia Leif Roar Mikkelsen, Norilia, avd. Harstad Ingolf Olsen, Fatland Gjestal Ull AS Asbjørn Ravndal, Fatland Gjestal Ull AS, avd. Hommersåk Arild Sletta, Rauma Ullvarefabrikk AS Odd E. Risan, Norsk Sau- og Geitalslag SLF har hatt ansvaret for gjennomføring av oppgaven, og vil ha hovedansvaret for videre oppfølging. Seksjonssjef Siv Merethe Gederaas har vært ansvarlig for oppgaven. Turid Stalsberg, seksjon Pristilskudd (SPT) har ledet arbeidsgruppa og Knut Økseter, seksjon Eksternkontroll (SEK) har bistått evalueringsarbeidet. 2.2 Mål og resultater Målsettinger Målsetningene beskrevet i oppgavebeskrivelsen: Evaluere ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll, gjeldende fra 1. september Resultatmål Resultater av oppgaven skal, i henhold til oppgavebeskrivelsen, være: Forslag til revidert versjon av Norsk Ullstandard Forslag til revidert objektivt kontrollsystem som sikrer bedre klassifisering av norsk ull 6 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

7 Statens landbruksforvaltning Forslag til revidert versjon av Norsk Ullstandard er presentert i kap. 3.2, og er lagt ved som vedlegg 1. Forslaget innebærer noen få mindre justeringer av verdier, samt layout og tekst. Bakgrunnen for justeringen av verdier er analyseresultatene og erfaringene fra prøveperioden. Forslag til system for objektiv kvalitetskontroll er presentert i kap Det er tatt utgangspunkt i rapportene Kvalitetskontroll av norsk ull og Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll, samt resultater fra kjerneprøver i prøveperioden. Forslaget viderefører hovedprinsippet om at avvik graderes og deles i tre feilpoeng. De viktigste endringene i forhold til gjeldende kontrollsystem er forslaget om at ullstasjonene skal disponere hvert sitt prøvetakingsutstyr, og forslaget om en buffer på grenseverdiene for feilpoeng. 2.3 Oppfølging og gjennomføring Rapporten Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll tar for seg vurderinger og forslag fra arbeidsgruppen for henholdsvis revidert Norsk Ullstandard i kap 3.1, og revidert system for objektiv kvalitetskontroll i kap 4.2. Videre følger SLF s forslag i kap 3.2, kap 4.3 og kap 4.4. Forslaget fra SLF er i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger på alle punkt, bortsett fra for en verdi i revidert Norsk Ullstandard. Avviket beskrives i kap 3.2. Revidert Norsk Ullstandard, samt revidert system for kvalitetskontroll skal gjelde fra 1. september Opplæring av stasjonsledere i bruk av prøvetakingsutstyr vil skje i regi av Fagtjenesten for ull ved første besøkskontroll. Ekstra kostnader til opplæring og trykking av revidert Norsk Ullstandard er tatt hensyn til ved godkjenning av budsjett for Fagtjenesten for ull for avtaleåret Kostnader knyttet til analyser av kjerneprøver ble i det foregående prosjektet (Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll), estimert til ca kroner per år. I budsjettet til Fagtjenesten for ull for 2007 er kostnader knyttet til analyser av inntil 2,5 % kjerneprøver av all norsk ull beregnet til kroner. Forslaget som anbefales i denne rapporten innebærer en økning av antall kontrollert ull til ca 4,4 %, med en kostnadsramme på ca kroner. Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 7

8 Statens landbruksforvaltning 3 Revidert Norsk Ullstandard 3.1 Vurderinger SLF har tatt utgangspunkt i forslag til revidert Norsk Ullstandard som er utarbeidet av arbeidsgruppen. Både produsenter, kjøpere og selgere av norsk ull har, gjennom deltakelse i arbeidsgruppen, fått sine interesser godt ivaretatt. Arbeidsgruppen vurderte behovet for endringer av gjeldende Norsk Ullstandard som relativt lite. De endringene som er foreslått, er justeringer av verdier som følge av sammenslåingen av ullklasser da den nye standarden ble utarbeidet. De justerte verdiene er mer i samsvar med de kvaliteter som inneholder sammenslåtte ullklasser. Endringer i layout og tekst er dels foreslått på grunn av navnendring; Fagsenteret for kjøtt heter nå Animalia, og dels som en generell forbedring av standarden som et verktøy for informasjon og veiledning. 3.2 Forslag til revidert Norsk Ullstandard De skriftlige beskrivelsene av de ulike kvalitetstypene er uendret i forhold til gjeldende standard. I tabellene som inneholder alle verdiene for hver parameter og kvalitetstype foreslås det noen få justeringer i verdiene, samt at betegnelsen for parameteren Fett-/skittinnhold foreslås endret til Ullmengde etter. Endringen beskriver parameteren på en mer korrekt og logisk måte. For parameteren preg foreslås det å ta tilbake den tidligere betegnelsen typisk framfor overveiende. SLF s forslag til revidert Norsk Ullstandard er i samsvar med arbeidsgruppens anbefalinger bortsett fra verdien for parameteren ullmengde etter for kvaliteten G. Arbeidsgruppen ønsket at denne verdien skulle settes lik samme parameter for kvaliteten V, det vil si 4,0 %. Etter vurderinger SLF har gjort i etterkant, er denne verdien justert til 2,5 %. Dette begrunnes først og fremst med at kjøpere av norsk ull ønsker begge disse klassene, og at de dermed ikke må bli så like at de i praksis kan regnes som en kvalitetsklasse. For klasse G og V er det kun vegetabilinnhold og filting som på grunn av ulike verdier skiller kvalitetene fra hverandre. Oversikt som viser de 16 ulike klassene i forslaget til revidert Norsk Ullstandard er gitt i vedlegg 2. Alle kravene for hver enkelt kvalitetsklasse er sammenlignet med krav i gjeldende Norsk Ullstandard. Selve forslaget til revidert Norsk Ullstandard er satt opp i tabellform, se vedlegg 1. 8 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

9 Statens landbruksforvaltning 4 Revidert system for Objektiv kvalitetskontroll 4.1 Innledning Rapporten fra prosjektet Ny Norsk Ullstandard og objektiv kvalitetskontroll, samt analyseresultater av kjerneprøver i prøveperioden, er lagt til grunn for evalueringen av systemet for objektiv kvalitetskontroll av norsk ull. Objektiv kontroll av ull vil si at det tas laboratorieanalyser som følger internasjonale standarder. Analyser av kjerneprøver er en anerkjent metode i det internasjonale ullmiljøet. I England selges ull på auksjon og analyser av kjerneprøver er dokumentasjon på ullas kvalitet ved salget. Analyseresultater er nøytrale, og sikrer at all ull blir behandlet likt. Ved å etablere en objektiv kontroll av den subjektive klassifiseringen, og ved å øke andelen kontrollert ull, forventes det at kvaliteten og effektiviteten ved kontrollen øker. 4.2 Vurderinger Evalueringen av systemet for objektiv kvalitetskontroll har ført fram til et forslag som medfører en del endringer av gjeldende kontrollsystem. Forslaget om at ullstasjonene disponerer hvert sitt prøvetakingsutstyr og forslaget om en buffer på grenseverdiene for feilpoeng er de to viktigste Prøvetakingsutstyr ved hver ullstasjon I prøveperioden har Fagtjenesten for ull stått for den praktiske utførelsen av den objektive kvalitetskontrollen. Dette innebærer mye reising, og mesteparten av tiden som er til rådighet benyttes til den praktiske jobben med å hente ut kjerneprøver. Dette arbeidet er fysisk krevende, og kan sjelden utføres under optimale arbeidsforhold. Evalueringen synliggjorde et behov og ønske fra ullstasjonene om mer tid og veiledning når Fagtjenesten for ull reiser rundt på kontroll. Arbeidsgruppen var samstemt i sin oppfatning om at Fagtjenesten for ull ideelt sett bør benytte mer av tiden på å veilede ullklassifisørene når ulla klassifiseres. En slik praksis bidrar til å kvalitetssikre klassifiseringen ved at ullklassifisørene blir tryggere på ull som kan være gjenstand for usikkerhet og tvil. Arbeidsgruppen foreslår en løsning som både vil tilfredsstille kravene til objektiv kontroll, og som i tillegg vil frigjøre tid slik at Fagtjenesten for ull i større grad kan bidra med råd og veiledning. Forslaget innebærer at hver enkelt ullstasjon får disponere eget prøvetakingsutstyr. Den praktiske utførelsen av uttak av kjerneprøver kan utføres i regi av stasjonsleder på ullstasjonen. For å få et tilfeldig utvalg må ullstasjonene sende en løpende oversikt som viser lagerbeholdningen til enhver tid, Fagtjenesten for ull og SLF kan så anmode ullstasjonene om å ta prøver fra utvalgte ullballenummer. I tillegg til kjerneprøvene som etter forslaget tas i regi av ullstasjonene selv, vil Fagtjenesten for ull fortsette med besøkskontroll som tidligere. Disse kontrollene kan være planlagte besøkskontroller der prøvetaking og veiledning står i fokus. Kontrollene kan også være etterkontroller på bakgrunn av analyseresultater som krever oppfølging. Systemet for objektiv kvalitetskontroll, slik det fungerer per i dag, er svært avhengig av at Fagtjenesten for ull er operativ og i stand til å gjennomføre de kontrollene som er planlagt. Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 9

10 Statens landbruksforvaltning Fagtjenesten for ull består av en person, og systemet er således meget sårbart. Ved å kompletere systemet for objektiv kvalitetskontroll med prøvetakingsutstyr på hver ullstasjon, vil man med større grad av sikkerhet kunne opprettholde intensjonen om 2,5 % årlig kontroll av all klassifisert norsk ull. Med utgangspunkt i forslaget om prøvetakingsutstyr ved hver ullstasjon, viser nye beregninger at det innenfor en kostnadsramme på ca kroner, kan oppnås en årlig kontroll på ca 4,4 % av all klassifisert ull Buffer på grenseverdiene for feilpoeng Resultatene fra prøveperioden viser en forholdsvis høy feilklassifiseringsprosent. En stor del av årsaken til dette er at sanksjoner blir utløst umiddelbart ved resultater som avviker fra ny Norsk Ullstandard, med unntak for lengde og fiberfinhet. Tidligere, da ulla ble vurdert etter subjektive kriterier, ble det ikke gitt sanksjoner ved feilklassifisering under 5 %. Det var enighet i arbeidsgruppen om å innarbeide en slik buffer i det reviderte sanksjonssystemet. Analyser som gir et resultat innenfor bufferen vil da ikke utløse sanksjoner, men en bemerkning om at klassifiseringen av ulla ikke tilfredsstiller kravene til Norsk Ullstandard. For parametrene spenst og vegetabiler foreslås det at det avventes med sanksjoner. Spenst er en egenskap som vi foreløpig har for liten erfaring med, og som det må forskes videre på før det med sikkerhet kan gis sanksjoner på grunnlag av avvikende verdier. For vegetabiler vet vi per dags dato for lite om hvor stor andelen av skadelige vegetabiler er i forhold til ikke-skadelige. Med skadelige menes vegetabiler som ikke es bort og som forringer kvaliteten på ulla. Arbeidsgruppen var likevel enig om at kravene ikke skulle slippes helt opp, men at Fagtjenesten for ull følger opp med manuell kontroll ved større avvik. 4.3 Forslag til revidert system for objektiv kvalitetskontroll Forslag til praktisk gjennomføring av den objektive kvalitetskontrollen: Etter anmodning foretar stasjonsleder ved den enkelte ullstasjon kjerneprøver av et tilfeldig parti ullballer utvalgt av Fagtjenesten for ull og SLF. Kjerneprøvene tas av parti på fem ullballer av samme kvalitet. For å få minimum 600 gram ull per kjerneprøve må det tas minimum fire stk. prøver per ullballe. Håndprøver for lengdemåling av ulla gjennomføres av Fagtjenesten for ull ved besøkskontroll. Prøvene sendes direkte via Fagtjenesten for ull til laboratoriet WTAE i England til analyse. Resultatene av analysen sendes Fagtjenesten for ull. Fagtjenesten for ull legger inn resultatene i system for objektiv kvalitetskontroll og beregner feilpoeng. Resultatene sendes SLF. SLF videresender resultatene med eventuelle vedtak om sanksjoner til ullstasjonen der kontrollen ble utført. Fagtjenesten for ull utarbeider statistikk over resultatene fra den objektive kontrollen. Fagtjenesten for ull får ansvar for å kjøpe inn nødvendig prøvetakingsutstyr til samtlige ullstasjoner og videre sørge for at alle stasjonsledere blir opplært i metoden ved første besøkskontroll. Veiledning og eventuell videreopplæring av metoden vil inngå som eget punkt i 10 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

11 Statens landbruksforvaltning avtalen mellom Fagtjenesten for ull og SLF for Kostnader til opplæring av uttak av kjerneprøver med prøvetakingsutstyret dekkes av Fagtjenesten for ull. Kostnader til prøvetakingsutstyr for uttak av kjerneprøver av norsk ull, dekkes av avsatte midler til evaluering av ny Norsk Ullstandard med inntil kroner. Hver ullstasjon skal gjennomføre kvalitetskontroll minst to ganger per år, fordelt på høst og vår. Ved hver kontroll skal det tas kjerneprøver av minst tre enerpartier. Minimum antall kontroller per ullstasjon fastsettes etter total mengde omsatt ull. Dette innebærer at ullstasjoner med volum under 300 tonn per år skal gjennomføre kvalitetskontroll minst to ganger per år, mens ullstasjoner med volum mer enn 300 tonn per år skal gjennomføre kvalitetskontroll minst fire ganger per år. For ullstasjonene som kun er aktuelle i slaktesesongen gjennomføres en kvalitetskontroll hver høst. Fagtjenesten for ull gjennomfører besøkskontroll for hver ullstasjon minst en gang per sesong, og for ullstasjonene som kun er aktuelle i slaktesesongen, gjennomføres besøkskontroll hver høst. I tillegg besøker Fagtjenesten for ull ullstasjonene i tilf der etterkontroll viser seg å være nødvendig. Eksempel på slike tilf kan være der kjerneprøvene viser unormalt høye verdier, verdier som virker ulogiske og i tilf der det er naturlig å følge opp resultater fra kjerneprøver fra vegetabiler. Dersom etterkontrollen viser avvik, må sanksjoner gis etter egen trekktabell, se kap Resultatene fra kjerneprøvene danner grunnlag for eventuelle sanksjoner. For alle objektive parametere er det laget grenseverdier for en reaksjon overfor ullstasjonene. Prinsippet om at avviket graderes og deles i tre feilpoeng videreføres. Et feilpoeng gis ved mindre avvik, to feilpoeng gis ved middels store avvik og tre feilpoeng gis ved store avvik. Grensesettingen mellom feilpoengene er for de fleste parametrene videreført, med unntak av bufferen som er lagt på grenseverdiene fra første feilpoeng. For parameteren lengde er det foreslått en innskjerping, slik at avvik større enn % som utløser ett feilpoeng i gjeldende system endres til avvik større enn %. For middeldiameter og grovere enn per fell gis sanksjoner dersom resultatene viser feil i både middeldiameter for hver feilpoengsklasse, og mer enn 25 % grovere enn øvre grense for fell. Dersom feil opptrer for kun en av parametrene gis en bemerkning. Ved resultater som viser ull grovere enn 30 % av øvre grenseverdi, vil dette alene utløse trekk. Nedenfor følger forslag til vektlegging av avvik fra krav i Norsk Ullstandard på ulike kvaliteter i tabellform. Den foreslåtte bufferen er lagt på grenseverdiene fra første feilpoeng. A1: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 100 mm 20-25%<100mm 25,1-30%< 100mm > 30 % < 100 mm Fiberfinhet Mid.diam. 33,5µ Maks pr fell: 39 µ Snitt 34-34,5 µ og >25 % > 39 µ % > 39 µ Snitt 34,6-35,0 µ og >25 % > 39 µ 35,1-40 % > 39 µ Snitt > 35 µ og >25 % > 39 µ > 40 % > 39 µ Spenst 24 cm 3 /g 22 cm3/g 21cm3/g 20 cm3/g Dødhår 0,3 % 0,5% 0,6% 0,7 % Marginnhold 0,3 % 4,1-5,0 % 5,1-6,0% > 6,0 % Ullmengde etter Yield 70 % 69-66,5 % 66,4-64 % < 64 % Vegetabilinnhold 0,4 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % Hvithet (y-z) < 13 (y-z) 13,5-14 (y-z) 14,1-14,5 (y-z) >14,5 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 11

12 Statens landbruksforvaltning B1: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 40 mm %< 40mm 25,1-30%< 40 mm > 30 % < 40 mm Fiberfinhet Mid. diam. 33 µ Maks pr fell: 38 µ Snitt 33,5-34 µ og >25 % > 38 µ % > 38 µ Snitt 34,1-34,5 µ og >25 % > 38 µ 35,1-40 % > 38 µ Snitt > 34,5 µ og >25 % > 38 µ > 40 % > 38 µ Spenst 24 cm 3 /g 22cm 3 /g 21cm 3 /g 20 cm 3 /g Dødhår 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Marginnhold 3,0 % 4,1-5,0 % 5,1-6,0 % > 6,0 % Ullmengde etter Yield 67 % 66-63,5 % 63,4-61 % < 61 % Vegetabilinnhold 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Hvithet (y-z) < 13 (y-z) 13,5-14 (y-z) 14,1-14,5 (y-z) >14,5 B2: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 40 mm %< 40mm 25,1-30%< 40 mm > 30 % < 40 mm Fiberfinhet Mid. diam. 40 µ Maks pr fell: 80 µ Snitt 41-41,5 µ og >25 % > 80 µ % > 80 µ Snitt 41,6-42 µ og >25 % > 80 µ 35,1-40 % > 80 µ Snitt > 42 µ og >25 % > 80 µ > 40 % > 80 µ Dødhår 2,0 % 2,5-3 % 3,1-3,5 % > 3,5 % Marginnhold 10,0 % % 12,1-13 % > 13 % Ullmengde etter Yield 65 % 64-61,5 % 61,4-59 % < 59 % Vegetabilinnhold 0,7 % 0,9 1,0 1,1 Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) 15,1-15,5 % (y-z) > 15,5 % C1: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 70 mm 20-25% < 70mm 25,1-30%< 70 mm > 30 % < 70 mm Fiberfinhet Mid. diam. 33 µ Maks pr fell: 38 µ Snitt 33,5-34 µ og >25 % > 38 µ % > 38 µ Snitt 34,1-34,5 µ og >25 % > 38 µ 35,1-40 % > 38 µ Snitt > 34,5 µ og >25 % > 38 µ > 40 % > 38 µ Spenst 24 cm 3 /g 22 cm3/g 21 cm3/g 20 cm3/g Dødhår 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Marginnhold 3,0 % 4,1-5,0 % 5,1-6,0 % > 6,0 % Ullmengde etter Yield 76 % 75-72,5 % 72,4-70 % < 70 % Vegetabilinnhold 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Hvithet (y-z) < 13 (y-z) 13,5-14 (y-z) 14,1-14,5 (y-z) > 14,5 12 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

13 Statens landbruksforvaltning C2: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 70 mm 20-25%< 70 mm 25,1-30%< 70 mm > 30 % < 70 mm Fiberfinhet Mid. diam. 40 µ Maks pr fell: 80 µ Snitt 41-41,5 µ og >25 % > 80 µ % > 80 µ Snitt 41,6-42 µ og >25 % > 80 µ 35,1-40 % > 80 µ Snitt > 42 µ og >25 % > 80 µ > 40 % > 80 µ Dødhår 2,0 % 2,5-3 % 3,1-3,5 % > 3,5 % Marginnhold 10,0 % % 12,1-13 % > 13 % Ullmengde etter Yield 70 % 69-66,5 % 66,4-64 % < 64 % Vegetabilinnhold 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) 15,1-15,5 (y-z) >15,5 C1S: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 40 mm 20-25% < 40mm 25,1-30%< 40 mm > 30 % < 40 mm Fiberfinhet Mid.diam. 33,5 µ Maks pr fell: 39 µ Snitt 34-34,5 µ og >25 % > 39 µ % > 39 µ Snitt 34,5-35 µ og >25 % > 39 µ 35,1-40 % > 39 µ Snitt > 35 µ og >25 % > 39 µ > 40 % > 39 µ Spenst 24 cm 3 /g 22 cm3/g 21 cm3/g 20 cm3/g Dødhår 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Marginnhold 3,0 % 4,1-5 % 5,1-6 % > 6 % Ullmengde etter Yield 67 % 66-63,5 % 63,4-61 % < 61 % Vegetabilinnhold 0,4 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % C2S: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Ullmengde etter Yield 64 % 63-60,5 % 60,4-58 % < 58 % Vegetabilinnhold 4,0 % 5-6 % 6,1-7 % > 7 % Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 13

14 Statens landbruksforvaltning F1: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde bunnull Lengde dekkull 40 mm 120 mm 20-25%< 40 mm Snitt mm 25,1-30%< 40 mm Snitt 62-63,9 mm > 30 % < 40 mm Snitt < 62 mm Finhet bunnull Finhet dekkull 25 µ 60 µ Snitt 35,5-36 µ % > 60 µ Snitt 36,1-36,5 µ 15,1-20 % > 60 µ Snitt > 36,5 µ > 20 % > 60 µ Spenst 21 cm 3 /g 23 cm3/g 24 cm3/g 25 cm3/g Dødhår 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Marginnhold 3,0 % 6,1-7 % 7,1-8 % > 8 % Ullmengde etter Yield 76 % 75-72,5 % 72,4-70 % < 70 % Vegetabilinnhold 0,4 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % Hvithet (y-z) < 13 (y-z) 13,5-14 (y-z) 14,1-14,5 (y-z) > 14,5 F2: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde bunnull Lengde dekkull 40 mm 120 mm 20-25%< 40 mm Snitt mm 25,1-30%< 40 mm Snitt 62-63,9 mm > 30 % < 40 mm Snitt < 62 mm Fiberfinhet 80 µ Snitt 91-91,5 µ og >25 % > 80 µ % > 80 µ Snitt 91,6-92 µ og >25 % > 80 µ 35,1-40 % > 80 µ Snitt > 92 µ og >25 % > 80 µ > 40 % > 80 µ Dødhår 2,0 % 2,5-3 % 3,1-3,5 % > 3,5 % Marginnhold 10,0 % % 12,1-13 % > 13 % Ullmengde etter Yield 75 % 74-71,5 % 71,4-69 % < 69 % Vegetabilinnhold 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) 15,1-15,5 (y-z) > 15,5 F1S: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde bunnull Lengde dekkull 40 mm 120 mm 20-25%< 40 mm Snitt mm 25,1-30%< 40 mm Snitt 62-63,9 mm > 30 % < 40 mm Snitt < 62 mm Finhet bunnull 25 µ Snitt 35,5-36 µ Snitt 36,1-36,5 µ Snitt > 36,5 µ Finhet dekkull 60 µ Spenst 21 cm 3 /g 23 cm3/g 24 cm3/g 25 cm3/g Dødhår 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Marginnhold 3,0 % 6,1-7 % 7,1-8 % > 8 % Ullmengde etter Yield 76 % 75-72,5 % 72,4-70 % < 70 % Vegetabilinnhold 0,4 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % 14 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

15 Statens landbruksforvaltning F1P: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde 80 mm 20-25% < 80mm 25,1-30%< 80 mm > 30 % < 80 mm Fiberfinhet 60 µ Snitt 61-61,5 µ Snitt 61,6-62 µ Snitt > 62 µ Dødhår 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Marginnhold 3,0 % 6,1-7 % 7,1-8 % > 8 % Ullmengde etter Yield 75 % 74-71,5 % 71,4-69 % < 69 % Vegetabilinnhold 0,4 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % G: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Ullmengde etter Yield 70 % 69-66,5 % 66,4-64 % < 64 % Vegetabilinnhold 2,5 % 2,7-4 % 4,1-5 % > 5 % Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) 15,1-15,5 (y-z) > 15,5 V: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Ullmengde etter Yield 70 % 69-66,5 % 66,4-64 % < 64 % Vegetabilinnhold 4,0 % 2,7-4 % 4,1-5 % > 5 % Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) 15,1-15,5 (y-z) > 15,5 H1: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde Snitt 70 mm 20-35% < 70mm 35,1-40%< 70 mm > 40 % < 70 mm Fiberfinhet Mid. diam. 40 µ Maks pr fell: 90 µ Snitt 41-41,5 µ og >25 % > 90 µ % > 90 µ Snitt 41,6-42 µ og >25 % > 90 µ 35,1-40 % > 90 µ Snitt > 42 µ og >25 % > 90 µ > 40 % > 90 µ Dødhår 2,0 % 3-3,5 % 3,6-4 % > 4 % Marginnhold 10,0 % % 13,1-14 % > 14 % Ullmengde etter Yield 70 % 69-66,5 % 66,4-64 % < 64 % Vegetabilinnhold 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) 15,1-15,5 (y-z) > 15,5 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 15

16 Statens landbruksforvaltning H2: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Fiberfinhet Mid. diam. 40 µ Maks pr fell: 90 µ Snitt 41-41,5 µ og >25 % > 90 µ % > 90 µ Snitt 41,6-42 µ og >25 % > 90 µ 35,1-40 % > 90 µ Snitt > 42 µ og >25 % > 90 µ > 40 % > 90 µ Dødhår 2,0 % 3-3,5 % 3,6-4 % > 4 % Marginnhold 10,0 % % 13,1-14 % > 14 % Ullmengde etter Yield 64 % 63-60,5 % 60,4-58 % < 58 % Vegetabilinnhold 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Hvithet (y-z) < 14 (y-z) 14,5-15 (y-z) ,5 (y-z) > 15,5 H3: Parameter Krav i NU 1 Feilpoeng 2 Feilpoeng 3 Feilpoeng Lengde Snitt 40 mm 20-35% < 40mm 35,1-40%< 40 mm > 40 % < 40 mm Fiberfinhet Mid. diam. 40 µ Maks pr fell: 90 µ Snitt 41-41,5 µ og >25 % > 90 µ % > 90 µ Snitt 41,6-42 µ og >25 % > 90 µ 35,1-40 % > 90 µ Dødhår 2,0 % 3-3,5 % 3,6-4 % > 4 % Marginnhold 15,0 % 15,1-15,5 % 15,6-16 % > 16 % Ullmengde etter Yield 64 % 63-60,5 % 60,4-58 % < 58 % Vegetabilinnhold 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Snitt > 42 µ og >25 % > 90 µ > 40 % > 90 µ Forkortelser brukt i tabellen: NU: Norsk Ullstandard Mid.diam.: Middels diameter el.: 4.4 Forslag til sanksjoner ved avvik fra Norsk Ullstandard Analyser av kjerneprøver som gir et resultat innenfor bufferen utløser ikke sanksjoner, men en bemerkning om at klassifiseringen av ulla ikke tilfredsstiller kravene til Norsk Ullstandard. Resultater innenfor bufferen kan også være grunnlag for manuell etterkontroll, der påvist feilklassifisering kan utløse sanksjon. Systemet for sanksjoner som har vært gjeldende i prøveperioden, har hatt feilpoeng opp mot 24 og sanksjoner på inntil kroner. Resultatene fra prøveperioden viser at antall feilpoeng per parti som er feilklassifisert normalt ligger et sted mellom 1 og 3 feilpoeng. Systemet har dermed vist seg å være lite funksjonelt. For sanksjonsystemet som skal gjelde fra 1. september 2007 foreslås det at maksimalt trekk av tilskudd per parti kontrollert ull for ullstasjonene er kroner og maksimalt feilpoeng per parti begrenses til 10. Prinsippet med at eventuelle trekk av tilskudd kun skal ramme ullstasjonene, og ikke produsenter av ull, videreføres fra nåværende system. 16 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

17 Statens landbruksforvaltning Nedenfor følger et tabelloppsett som fort hva summen av ulike feilpoeng vil medføre i sanksjon overfor ullstasjonene. Kolonnen til høyre viser hvilke sanksjoner som utløses ved dagens system. Antall feilpoeng per parti Trekk i tilskudd (kr) forslag til nytt system Manuell etterkontroll 7-8 % feilklassifisert ull % feilklassifisert ull > 12 % feilklassifisert ull Trekk i tilskudd (kr) ved dagens system Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll 17

18 Statens landbruksforvaltning 5 Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til revidert Norsk Ullstandard i tabellform Vedlegg 2: Oversikt over kvalitetstyper med foreslåtte endringer Vedlegg 3: Oppgavebeskrivelse 18 Revidert Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll

19 VEDLEGG 1

20 FORSLAG TIL REVIDERT NORSK ULLSTANDARD Kvalitetstype A: Hvit helårsull av crossbredtype Kvalitetsklasseinnhold: Lengdekrav: Finhetskrav: Spenst: Krusning: Dødhår: Marg- Ullmengde Vegetabil- Hvithet: Pigment: Filting: Preg: etter innhold: Klasse A1 100 mm Mid. diam. 33,5 µ Maks pr fell: 39 µ 24 cm 3 /g Tydelig 0,3% 3,0% Yield 70% 0,4 % 8<(y-z)<13 0 Ubetydelig Typisk crossbred Kvalitetstype B: Hvit vårull av crossbred- og spæltype Kvalitetsklasseinnhold: Lengdekrav: Finhetskrav: Spenst: Krusning: Dødhår: Marg- Ullmengde Vegetabil- Hvithet: Pigment: Filting: Preg: etter innhold: Klasse B1 40 mm Mid. diam. 33 µ Maks pr fell: 38 µ 24 cm 3 /g Tydelig 0,3 % 3,0 % Yield 67% 0,3 % 8<(y-z)<13 0 Ubetydelig Typisk crossbred Klasse B2 40 mm Maks pr fell: 80 µ - - 2,0 % 10 % Yield 65% 0,7 % 8<(y-z)<14 0 Lett filting godtas Utypisk godtas Kvalitetstype C: Hvit høstull av crossbredtype (helårsull godtas i C2) - Pigmentert helårs-, vår- og høstull av crossbredtype (spælull godtas i C2S) Kvalitetsklasseinnhold: Lengdekrav: Finhetskrav: Spenst: Krusning: Dødhår: Marg- Ullmengde Vegetabil- Hvithet: Pigment: Filting: Preg: etter innhold: Klasse C1 70 mm Mid. diam. < 33 µ Maks pr fell: 38 µ 24 cm 3 /g Tydelig 0,3 % 3,0 % Yield 76% 0,3 % 8<(y-z)<13 0 Ubetydelig Typisk crossbred Klasse C2 70 mm Maks pr fell: 80 µ - - 2,0 % 10 % Yield 70% 0,7 % 8<(y-z)<14 0 Lett filting godtas Utypisk godtas Klasse C1S 40 mm Mid. diam. < 33,5 µ Maks pr fell: 39 µ 24 cm 3 /g Tydelig 0,3 % 3,0 % Yield 67% 0,3 % - Ja Ubetydelig Typisk crossbred Klasse C2S Godtas Godtas Yield 64% 4,0 % - Ja Godtas Utypisk godtas Kvalitetstype F: Høstull av spæltype Kvalitetsklasse: Lengdekrav bunnull: Finhetskrav bunnull: Lengdekrav dekkull: Finhetskrav dekkull: Ullmengde etter Spenst: Glans: Dødhår: Marginnhold: Vegetabilinnhold: Hvithet: Pigment: Filting: Preg: Klasse F1 40 mm 25 µ 120 mm 60 µ 21 cm 3 /g Observerbar 0,3 % 3,0 % Yield 76% 0,4 % 8<(y-z)<13 0 Ubetydelig Typisk spæl Klasse F2 40 mm mm 90 µ - - 2,0 % 10 % Yield 75% 0,7 % 8<(y-z)<14 0 Lett filting godtas Klasse F1S 40 mm 25 µ 120 mm 60 µ 21 cm 3 /g Observerbar 0,3 % 3,0 % Yield 76% 0,4 % - Ja Ubetydelig Typisk spæl Klasse FIP mm 60 µ - Observerbar 0,3 % 3,0 % Yield 75% 0,4 % - Ja Ubetydelig Pels inkl lokk Utypisk godtas Kvalitetstype G og V: Filtret ull og svært grov ull - Ull med vegetabiler Kvalitetsklasse: Lengdekrav: Finhetskrav: Dødhår: Marginnhold: Ullmengde etter Vegetabilinnhold: Hvithet: Pigment: Filting: Preg: Klasse G - - Godtas Godtas Yield 70 % 2,5 % 8<(y-z)<14 0 Godtas opp til hardfilt Variert Klasse V - - Godtas Godtas Yield 70 % 4,0 % 8<(y-z)<14 0 Lett Variert

21 Kvalitetstype H: Frasortert ull (Buk-, lår- og haleull) Kvalitetsklasse: Lengdekrav: Finhetskrav: Dødhår: Marginnhold: Ullmengde etter Vegetabil-innhold: Urinbrente fibre: Hvithet: Pigment: Filting: Preg: Klasse H1 Snitt 70mm Snitt 40 µ 2,0 % 10 % Yield 70 % 0,7 % Ubetydelig 8<(y-z)<14 0 Lett Høst-/helår Maks pr fell: 90µ Klasse H2 - Snitt 40 µ 2,0 % 10 % Yield 64 % 0,7 % Ubetydelig 8<(y-z)<14 0 Lett Vår Maks pr fell: 90µ Klasse H3 - Snitt 40 µ Maks pr fell: 90µ 2,0 % 15 % Yield 64 % 0,7 % Godtas - 0 Lett Variert Forklaringer: µ = Tusendels millimeter. Kalles også mikron. Pigment: Fargestoff inni fiberen. (Klasser med endelse S P). Ull som er gulnet pga miljøet blitt grønn av mikroorganismer, uten reduksjon i kvaliteten, kan settes i klasser for pigmentert ull. Yield: Prosentvis utbytte etter Utypisk ull: Ull som ikke har tilstrekkelig karakteristiske trekk for første klasse. Ofte krysningsull. Vegetabiler: Skogrusk, høy, halm, frø, kutterflis og annet av vegetabilsk opprinnelse. Crossbred: Engelsk begrep for krysningssau med samme egenskaper som våre langhaleraser, med ensartet ull. Ull som ikke tilfredsstiller kravene i Norsk Ullstandard: Ekstremt skitten ull Muggen/råtten ull Møllbefengt ull Hardfiltret ull Merkemalt ull Ull med ekstremt høyt vegetabilinnhold Urinbrent/svært skitten ull med høyt vegetabilinnhold Urinbrent svært skitten ull som er filtet Filtet ull med høyt vegetabilinnhold

22

23 VEDLEGG 2

24 Oversikt over kvalitetstyper med foreslåtte endringer Hvit helårsull av crossbredtype A1: Preg: Typisk crossbred mot overveiende i gjeldende standard ingen reell endring, kun ny ordlyd. Hvit vårull av crossbred- og spæltype B1: Preg: B2: Lengdekrav: Typisk crossbred mot overveiende i gjeldende standard ingen reell endring, kun ny ordlyd. 40 mm mot 40 mm (også bunnull) i gjeldende standard Høstull av crossbredtype (helårsull godtas i C2, helårs- og vårull i C1S og C2S, spælull godtas i C2S) C1: Preg: Typisk crossbred mot overveiende i gjeldende standard ingen reell endring, kun ny ordlyd. C2: Ullmengde e : Yield 70 % - i gjeldende standard 72 %. C1S: Finhetskrav: Middeldiameter 33,5 µ - i gjeldende standard 33µ. maks pr fell: 39 µ - i gjeldende standard 38 µ. Ullmengde e : Yield 67 % - i gjeldende standard 74 %. Vegetabilinnh: 0,4 % - i gjeldende standard 0,3 %. Preg: C2S: Typisk crossbred mot overveiende i gjeldende standard ingen reell endring, kun ny ordlyd. Ingen endringer Høstull av spæltype F1: Preg: F2: Ingen endringer F1S: Preg: F1P: Typisk spæl mot overveiende i gjeldende standard. Kun endring i ordlyd. Typisk spæl mot overveiende i gjeldende standard. Kun endring i ordlyd. Ingen endringer Filtret ull og svært grov ull ull med vegetabiler G: Vegetabilinnh: 2,5 % - i gjeldende standard 0,7 %. V: Ingen endringer

25 Frasortert ull (buk-, lår- og haleull) H1: Ingen endringer H2: Ingen endringer H3: Ingen endringer

26 VEDLEGG 3

27 Dato: Versjonsnr.: Prosjektnr.: Oppgavebeskrivelse Revidering av ny Norsk Ullstandard og objektiv kvalitetskontroll

28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KORT BESKRIVELSE AV OPPGAVEN MÅL OG RESULTATER OPPGAVEBESKRIVELSE RESSURSBRUK START OG SLUTTDATOER (MILEPÆLER) ORGANISERING...7 Side 3 av 7

29 KORT BESKRIVELSE AV OPPGAVEN Dagens forvaltning Formålet med tilskudd til ull er å øke lønnsomheten i saueholdet og å medvirke til bedring av kvaliteten på norsk ull. Tilskudd til norsk ull ble tidligere forvaltet av Rådet for ullomsetning. Rådet for ullomsetning ble nedlagt fra og Statens landbruksforvaltning overtok forvaltningen av tilskudd til ull. Ordningen forvaltes etter forskrift om tilskudd til norsk ull av 12. juni 1997 nr 599. Følgende oppgaver er pålagt SLF: Differensiering av gjennomsnittlig sats gitt i jordbruksoppgjøret med virkning fra 1. september Fastsette satser for pelsskinn og ulne skinn Avsette midler til opplæring og kvalitets- og opplysningsarbeid Godkjenne ullstasjoner Fastsette kvalitetsklasser for klassifisering av norsk ull (Norsk Ullstandard) Foreta utbetaling av tilskudd hver måned til godkjente ullstasjoner og slakterier Kontroll Generell saksbehandling i henhold til forskrift, inkludert adgang til å gi dispensasjon Differensiering av gjennomsnittlig sats gitt i jordbruksoppgjøret og fastsetting av satser for pelsskinn og ulne skinn gjøres etter forslag fra Norsk Kjøttsamvirke og Kjøttbransjens Landsforbund. SLF vedtar satsene og informerer om nye satser som gjelder fra 1. september. Det fastsettes satser for 16 ulike kvaliteter ull som er beskrevet i ny Norsk Ullstandard. Ullstasjoner og slakterier som får utbetalt tilskudd gjennom ordningen med tilskudd til norsk ull er registrert i Leveranseregisteret for slakt. Ullstasjonene betaler tilskudd videre til produsent, men kan trekke fra administrasjonskostnader før utbetaling. Tilskudd til norsk ull utbetales sammen med oppgjøret for ulla til produsentene. Ulla blir klippet på slakteriet og sendt videre til godkjent ullstasjon. På ullstasjonen arbeider klassifisører som sorterer ulla etter Norsk Ullstandard. Tilskudd betales kun ut gjennom ullstasjoner som er godkjent av SLF. Godkjente ullstasjoner har kjøpeplikt og skal søke å gjøre avtaler med norske ullforbrukere. Fra 1. september 2005 ble ny Norsk Ullstandard tatt i bruk. Antall klasser er redusert fra 20 til 16 og kriteriene er endret fra å bli målt subjektivt til objektivt. Kriteriene til de beste kvaltitene er skjerpet. Fra samme tidspunkt ble kontrollsystemet lagt om fra subjektiv til objektiv kontroll, med kriterier basert på ny Norsk Ullstandard. Kontrollen blir foretatt av en representant fra Fagtjenesten for ull (Ffull) ved at stikkprøver av klassifisert ull blir sendt til et laboratorium i England for analyse etter internasjonale standarder. SLF skal avsette midler til opplæring og kvalitets- og opplysningsarbeid. Dette gjøres i praksis ved at Fagtjenesten for ull, som er underlagt Animalia (tidligere Fagsenteret for kjøtt), sender inn forslag til årlig budsjett som deretter godkjennes av SLF. Det kan også settes av midler til ulike prosjekt som skal bidra til å oppnå formålet med ordningen. Side 4 av 7

30 Bakgrunn for oppgaven Rådet for ullomsetning startet i 1999 arbeidet med å fornye systemet for kontroll av klassifisert ull. Bakgrunnen for arbeidet var et signal fra markedet om mer varierende kvalitet av norsk ull enn tidligere, særlig gjaldt dette de beste kvalitetene. Økt konkurranse mellom ullstasjonene kan ha ført til gradvis endret tolkning av de subjektive kravene i Norsk Ullstandard. Arbeidet ble videreført av SLF og prosjektet Kvalitetskontroll av norsk ull ble avsluttet i Senere satte SLF i gang arbeidet med å forenkle Norsk Ullstandard og effektivisere kontrollen av norsk ull, og prosjektet Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll ble avsluttet i Fra 1. september 2005 ble ny Norsk Ullstandard tatt i bruk og kontrollsystemet ble lagt om fra subjektiv til objektiv kontroll, med kriterier basert på ny Norsk Ullstandard. Det ble innført en prøveperiode for det nye kontrollsystemet på et år. Dette for å få med klassifisering av alle ulltyper. (helårs-, høst- og vårull). I denne perioden har ullstasjonene fått tilbakemelding på resultatet av analysene og om disse ville medført sanksjoner i form av trekk i tilskudd. Avvik fra Norsk Ullstandard er delt inn i tre intervall. For hver parameter i Norsk Ullstandard kan feil klassifisering utløse fra ett til tre feilpoeng. Feilpoeng utløser trekk i tilskudd. Trekket kan variere fra kr ,- til kr ,-, avhengig av antallet parametere i Norsk Ullstandard og det totale avviket fra disse. Trekket skal bare ramme ullstasjonene, ikke produsentene. Prøveperioden ble først berammet fram til 1. september 2006, men på grunn av forsinkelser i form av senere avtaleinngåelse med laboratorium enn forventet, ressursmangel internt og langtidssykdom hos Ffull, var det ikke forsvarlig å påbegynne evalueringen av Norsk Ullstandard og objektiv kvalitetskontroll innen den foreslåtte fristen. Prøveperioden ble derfor utvidet og ordningen med å innføre sanksjoner er ikke påbegynt. SLF ønsker å evaluere ny Norsk Ullstandard og forslaget til objektiv kvalitetskontroll, og alle kravene som er satt i Norsk Ullstandard og i den objektive kvalitetskontrollen, skal gjennomgås. MÅL OG RESULTATER Oppgaven har som målsetting å Evaluere ny Norsk Ullstandard og objektiv kvalitetskontroll, gjeldende fra Resultatet av oppgaven vil være: Forslag til revidert versjon av ny Norsk Ullstandard Forslag til revidert objektivt kontrollsystem som sikrer bedre klassifisering av norsk ull Side 5 av 7

31 OPPGAVEBESKRIVELSE Oppgaven skal ende opp i en sluttrapport der det foreligger et forslag til revidert versjon av ny Norsk Ullstandard og et forslag til revidert system for objektiv kvalitetskontroll. Arbeidet skal ta utgangspunkt i rapportene Kvalitetskontroll av norsk ull og Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll, samt analyseresultater fra kvalitetskontrollene utført i prøveperioden. Ffull har ansvaret for kvalitetskontrollen og videresender anlyseresultatene til SLF når disse foreligger. Planlagt frist for sluttføring av de kontrollene som er nødvendige for evalueringsarbeidet er Det nedsettes en arbeidsgruppe som med utgangspunkt i erfaringer og tilbakemeldinger fra ullstasjonene, bransjen og brukere av norsk ull i prøveperioden, skal komme med forslag til eventuelle endringer av ny Norsk Ullstandard. Arbeidsgruppen skal også evaluere det nye kontrollsystemet, ut i fra om sanksjonene virker hensiktsmessige og om det vil gi ønsket effekt. Resultatet av evalueringen skal være i tråd med målsetningen til arbeidet med Ny Norsk Ullstandard og Objektiv kvalitetskontroll : å forenkle Norsk Ullstandard og effektivisere kontrollen av norsk ull. Etter at arbeidsgruppen har levert forslag til revidert versjon av ny Norsk Ullstandard og et forslag til revidert system for objektiv kvalitetskontroll, legges forslaget fram for oppdragsgiver, seksjonssjef i SPT med forslag til vedtak om Norsk Ullstandard og system for objektiv kvalitetskontroll. RESSURSBRUK Estimert ressursbruk internt i forbindelse med evalueringsarbeidet er 7 ukeverk. Arbeidsgruppen vil fortrinnsvis møtes 2-3 ganger i løpet av perioden. Kostnader vedrørende reise og diett til arbeidsgruppen belastes ordningen tilskudd til norsk ull for Den økonomiske rammen beløper seg til kr ,-. Fagtjensten for ull har eget godkjent budsjett, jmf, avtale om opplæring, kvalitets- og opplysningsarbeid for norsk ull mellom Statens landbruksforvaltning og Animalia. START OG SLUTTDATOER (MILEPÆLER) Etablere arbeidsgruppe innen Oppstart Arbeidsgruppen leverer forslag til revidert Norsk Ullstandard og objektiv kvalitetskontroll innen Avslutning med sluttrapport innen Side 6 av 7

32 ORGANISERING SLF er ansvarlig for gjennomføring av oppgaven og vil ha et hovedansvar for oppfølging etter at sluttrapport er levert. Seksjonssjef Siv Merethe Gederaas er ansvarlig for oppgaven. Interne deltakere: Turid Stalsberg (SPT) leder arbeidsgruppa og Knut Økseter (SEK) bistår evalueringsarbeidet med sin kompetanse. Arbeidsgruppen består av representanter fra Norsk Sau- og Geit, Norilia, Fatland Gjestal Ull, Kjøttbransjens Landsforbund, Rauma ullvarefabrikk, Dale of Norway og Fagtjenesten for ull. Side 7 av 7