FORFATTER(E) Turid Myhre og Mats Augdal Heide OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Mennesket i fokus miniseminarer om HMS i havbruk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: Telefaks: E-post: fish@sintef.no Internet: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Turid Myhre og Mats Augdal Heide OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SFH80 A Åpen Terje Flatøy GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport hms miniseminar utkast 2.doc Mats Augdal Heide Leif Magne Sunde ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Jostein Storøy, forskningssjef Rapporten dokumenterer gjennomføring av 5 miniseminarer med fokus på HMS i havbruk. Hovedhensikten har vært å formidle forskningsresultater fra prosjekter finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Samtidig har det vært viktig å skape en dialog med oppdrettsnæringen. Arrangementer har vært gjennomført i Harstad, Ålesund, Bergen, Trondheim og Alta. Programmet har variert noe, men følgende tema har vært berørt i løpet av de 5 seminarene: HMS i havbruk Risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg HMS i havbruk Utvikling og implementering av teknologi for forbedret personsikkerhet Demonstrasjon av risikoanalyse FHL og Fellesforbundets syn på HMS og satsinger fremover HMS relatert til rømming Mellom foredragene har det vært lagt inn gruppearbeid der deltakerne har utvekslet erfaringer og utfordringer fra egen virksomhet, samt øvd på å gjennomføre risikoanalyser. Det har også blitt satt av tid til diskusjoner der blant annet deltakernes synspunkter og ønsker for videre forskning har vært tema. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 HMS HSE GRUPPE 2 Havbruk Aquaculture EGENVALGTE Seminar Workshop

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Målsetting Gjennomføring og erfaringer Deltakere Konklusjoner fra diskusjoner og gruppearbeid Risikomomenter og forbedringsforslag resultater fra gruppediskusjoner Risikovurdering Oppsummering Vedlegg A: Skjema for risikovurdering, versjon

3 3 1 Bakgrunn Det har i perioden mars 2006 til januar 2007 vært gjennomført 5 miniseminarer med fokus på HMS i havbruk. Hovedhensikten har vært å formidle forskningsresultater fra HMS-relaterte prosjekter finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Samtidig har det vært viktig å skape en dialog med oppdrettsnæringen. Dette for å oppnå fremtidig effektiv og målrettet bruk av FHF s midler i tråd med næringens behov i kommende programmer. Følgende ble foreslått som utgangspunkt for seminarene: SINTEF Oppdrettere: Formidle resultater fra prosjektene: HMS i havbruk Risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg HMS i sjøbasert fiskeoppdrett. Workshop HMS i havbruk Utvikling og implementering av teknologi for forbedret personsikkerhet (pågående) Oppdrettere SINTEF: Oppdretternes utfordringer i hverdagen Hvor trykker HMS skoen, hva er veien videre Hvordan bør vi tolke HMS begrepet (helse, miljø, sikkerhet) Hvilke begrensninger opplever oppdretterne ved implementering av resultater og teknologi, og hvordan kan dette løses 2 Målsetting Målsettingen med prosjektet er å skape et nettverk hvor utfordringer og løsninger kommuniseres kontinuerlig mellom næring og forskere, og hvor resultater fremkommer etter tett samarbeid mellom problemeier og forskningsinstitusjon. 3 Gjennomføring og erfaringer Miniseminarer har vært gjennomført følgende steder: Harstad 15. mars 2006, ca. 20 deltakere (i samarbeid med Ewos) Ålesund 27. april 2006, 4 deltakere Bergen 18. mai 2006, 17 deltakere Trondheim november 2006, 20 deltakere Alta januar 2007, 6 deltakere Lengden på seminarene har variert noe. I Harstad ble det arrangert et kortere halvdags seminar i sammenheng med en samling arrangert av Ewos. I Ålesund og Bergen ble det arrangert heldags seminarer. I Trondheim og Alta varte arrangementene over to dager, med oppstart ved lunsj første dag og avslutning med lunsj andre dag. Vi har hatt positive erfaringer med disse todagers arrangementene. Miniseminarene ble i utgangspunktet planlagt gjennomført på vårparten På grunn av dårlig påmelding ble arrangementene utsatt i tid. Dermed begynte flere oppdrettsselskaper å få det travelt med utsett av ny fisk, som resulterte i lave påmeldingsantall når nye arrangementer ble planlagt. Derfor ble det besluttet å utsette flere seminarer til høst / vinter

4 4 Det var primært planlagt å arrangere seminarene ute i nærmiljøet til oppdretterne, men på grunn av lave påmeldingsantall, ble flere mindre seminarer i et samlet geografisk område slått sammen. Det endte med at de tre siste seminarene ble holdt i sentrale byer med lett tilkomst for oppdrettere fra et større geografisk område. Totalt sett måtte det legges svært stor innsats i å kontakte bedrifter, sende ut invitasjoner, samt gjentatte ganger kommunisere flytting og utsetting av de planlagte seminarene. FHL var imidlertid til stor hjelp ved både planlegging og for å komme i kontakt med flest mulig oppdrettsselskaper. Program Miniseminarene har primært vært rettet mot driftsledere og røktere fra oppdrettsbedrifter i regionen, samt verneombud og HMS koordinator i disse bedriftene. Til seminaret i Trondheim ble også ulike leverandører av personalarmer invitert til å delta for å presentere sine produkter. Programmet har variert noe, men følgende tema har vært berørt i løpet av de 5 seminarene: Presentasjon av SINTEF prosjekt HMS i havbruk Risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg Presentasjon av SINTEF prosjekt HMS i havbruk Utvikling og implementering av teknologi for forbedret personsikkerhet Demonstrasjon av risikoanalyse FHL og Fellesforbundets syn på HMS og satsinger fremover HMS relatert til rømming Mellom foredragene ble det lagt inn gruppearbeid der deltakerne utvekslet erfaringer og utfordringer fra egen virksomhet, samt øvde på å gjennomføre risikoanalyser. Det ble også satt av tid til diskusjoner der blant annet deltakernes synspunkter og ønsker for videre forskning var tema. 4 Deltakere Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk i nært samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Fellesforbundet. Seminarene er planlagt, gjennomført og organisert av: - Turid Myhre, SINTEF Fiskeri og havbruk - Mats A. Heide, SINTEF Fiskeri og havbruk - Bente Sørum, FHL På enkelte av seminarene har det også vært mulig å trekke inn flere bidragsytere: - Rolf Jørn Karlsen, Fellesforbundet - Ingunn H. Geving, SINTEF Helse

5 5 De fem seminarene samlet dessuten deltakere fra følgende bedrifter: - Marine Harvest - Lerøy Midnor - Hydrotech - Codfarmers - Grieg Seafood Finnmark - Troika Seafarms - Havbruksstasjonen i Tromsø - Aqua Farms /PanFish - Sjøtroll havbruk - Ewos Innovation - Svanøy havbruk - Havdyrkerne BA - Bolaks AS - Salarsmolt - Fjord Seafood 5 Konklusjoner fra diskusjoner og gruppearbeid 5.1 Risikomomenter og forbedringsforslag resultater fra gruppediskusjoner Følgende punktlister oppsummerer deltakernes tilbakemeldinger, egne erfaringer og ønsker til forbedringer i havbruk. Maskiner og utstyr - Det må være nødstopp på nokke. Det skjer mange ulykker med denne typen utstyr både i oppdrett og fiskeri. Både dødsulykker og ulykker hvor folk blir varig skadet. Viktig at nødstopp ikke krever at noen aktivt gjør noe for å aktivisere den. Viktig at nødstopp stopper nokke umiddelbart, uten forsinkelser. - Dosering av syre på settefisk- og matfiskanlegg: Dosering av syre bør gjøres med pumpe. Slike kan kjøpes for en rimelig penge. - På smoltanlegg må det være stige på hvert kar. Enten fastmontert eller utløsbar slik at en kan komme seg opp ved fall i karet. - Leverandører må være lydhøre for oppdretternes ønsker når det gjelder utvikling av produkter. - Persontransport: Viktig å bruke riktig båt i forhold til vær og antall personer. - Ved arbeid med kran er det klemskader en må være spesielt oppmerksom på. Noen har fått fjernstyrt kran og har god erfaring med dette. - Tekniske operasjoner med håndtering av store krefter: Viktig å arbeide rolig og konsentrert, og ha god kommunikasjon med de som deltar hele tiden. Trenger bekledning som ikke hekter seg fast, og som er varm og komfortabel slik at en beveger seg lett og kontrollert. - Is er et problem hvert eneste år i nordlige og østlige deler av Finnmark. Røkterne kunne selvsagt ønske seg merder og nøter det ikke satte seg is på. De ekstreme forholdene på lokalitetene gjør ellers at utstyret må dimensjoneres ekstra kraftig, utover det standarden krever. - Det trengs bedre løsninger for loddsetting.

6 Bedriftens organisering av HMS - Kompetanse varierer veldig, og erfaring og modenhet er vel så viktig som formell / teoretisk kompetanse. Har opplevd nyansatte med fagbrev som ikke fungerer i jobbsammenheng. De skjønner ikke ansvaret som følger med det å ha en jobb. - Bedriftshelsetjeneste (bht): Noen har bht, men greier ikke å utnytte potensialet. Det er heller ikke alltid at bht har den rette kompetansen. Kompetansen kan variere mellom ulike bhtbedrifter, og de er ikke sertifisert i dag. Det er viktig å sette krav til hva en ønsker at bht skal bidra med. Det færreste trenger bht for legekonsultasjoner ( kjøttkontroll ), det er med hensyn på risikomomenter på arbeidsplassen at bht bør være en viktig bidragsyter. Ergonomi er også et felt hvor bht kan bistå og synliggjøre behov for endringer / tilpasninger overfor ledelse på en bedre måte enn de ansatte. - Bedriftshelsetjeneste (bht) kan være nyttig å koble inn dersom en har psykososiale utfordringer i bedriften. Da får en inn nøytrale personer, og muligheten for anonymitet er større. I en slik ramme vil det være lettere for ansatte å fortelle hvordan de selv opplever evt. problemer på arbeidsplassen. - Noen har erfart at tillitsvalgt-apparatet fungerer dårlig ved fusjonering. Informasjon fra ledelse uteblir slik at tillitsvalgte ikke kan oppfylle sin funksjon på en god måte. Mangel på informasjon gjør at rykter får grobunn. Viktig at informasjon om denne typen prosesser gis jevnlig selv om det ikke er så mye nytt å informere om. Det er også viktig informasjon at saker ikke er avklart enda. - Tilpasning av arbeidstid: For små enheter som oppdrettsanlegg er det vanskelig å tilrettelegge arbeidstiden. Det er vanskelig nok å få kvalifisert personell, og det er ikke bare å få til redusert arbeidstid hvis en ansatt ønsker det. Enten 4 personer i 100 % stilling eller 5 personer i 80 % stilling. - Nattarbeid påvirker sikkerheten dagen etter. En av deltakerne har jobbet 36 timer i strekk, og dette er veldig tungt. - Arbeidsmiljø, uttalelse fra en av deltakerne: Har lokalt veldig godt arbeidsmiljø. Gjennom gruppearbeid er det utformet 4 plakater som beskriver forventninger de ansatte har til arbeidsplassen og til arbeidstakerne. Problemet er at denne ikke følges av ledelsen. Viktighet av å styre skuta sammen er bare ord som tas frem i festtaler og gjenspeiles ikke i den daglige driften. - Psykososialt arbeidsmiljø, informasjon: Det er viktig at alle ansatte får den informasjonen de trenger for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Det er vanskelig å utføre arbeidet sitt dersom en ikke er forberedt gjennom bekjentgjøring av arbeidsplaner osv. - Det skal ikke være opp til den enkelte å måtte vurdere om det er trygt å utføre arbeidsoperasjoner når det er dårlig vær. De som har lavere opplevelse av risiko skal ikke måtte utsette seg for mer enn andre. Den enkelte skal ikke måtte føle ansvar for at arbeidsoperasjoner ikke utføres. Det er driftsleders oppgave å lage godt synlig og forsvarlige retningslinjer for hvilke arbeidsoperasjoner som kan utføres til enhver tid. - Benchmarking: Det at en sammenligner ulike lokaliteter på fôrfaktor og produksjonseffektivitet påvirker HMS rutinene negativt. Selv om sykmelding og vikarer går på annet budsjett, så ligger sparsomheten i blodet på bedriften og gjør at en har for høy terskel på egenmelding / sykmelding, inkludert på å sette inn vikarer for kortere eller lengre perioder. 6

7 7 Standardisering - NS 9415: Standarden er dårlig tilpasset torsk. - Formalisering og standardisering: Noen opplever at innføring av standarder møter motstand fra de ansatte fordi de er engstelig for mengden papirarbeid. Andre, som allerede har innført ISO sertifisering synes at dette har gjort all formell dokumentasjon enklere. Alenearbeid og personalarm - Alenearbeid: Her er det store variasjoner på hva den enkelte mener. Mange er av den oppfatning at alenearbeid må begrenses til et absolutt minimum. Det å være to på jobb er en god livsforsikring, i tillegg til bruk av verneutstyr, godt driftsutstyr (løfteutstyr, båter, merdanlegg), riktig bekledning og personalarmer. Det å ansette en til på anlegget kan være god økonomi. Litt mindre stress, færre feil, mindre fôrsøl, bedre arbeidsmiljø, bedre yteevne. - Personalarm må ikke brukes til å pålegge ansatte enda mer alenearbeid. - Personalarmer: Mange er veldig ivrig på å få teste ut personalarmer. Det er gjennom seminarene anbefalt at de enkelte bedriftene eller lokalitetene tester ut 2-3 ulike løsninger / produkter. Viktig å finne et produkt de ansatte liker og som er tilpasset infrastrukturen på anlegget, slik at det vil bli brukt. - Alenearbeid, personalarm, assistanse: Det er viktig å vurdere hvor lang tid det vil ta å komme til unnsetning når en vurderer hvilke former for alenearbeid en tillater på lokalitetene. Dette vil ha betydning for arbeidsinstruksen for de ulike lokalitetene. - Rapporteringsrutiner: Viktig at en sier ifra om hvor en er gjennom dagen, spesielt når en skal fra ett sted til et annet. Da kan noen etterlyse deg om du ikke er fremme i forventet tid. - Dekningsområde: I Troms og Finnmark er det fortsatt områder hvor en ikke har dekning på GSM-nettet (mobiltelefon). Personalarmer som bruker GSM-nett (tekstmelding) for å varsle vil derfor måtte vurderes nøye fra lokalitet til lokalitet med hensyn på lokal dekning. Bekledning - Uttalelse: Bekledning bør forbedres. Bekledningen bør være tett på armer, skuldre og i front. Det kan ellers være lurt å tenke på at bekledning lett skal komme ned i støvler / arbeidssko og det skal være lett å ta på seg hansker. Bekledning med flyteegenskaper trenger f. eks. ikke ha slikt materiale på legger og underarmer, slik blir de ikke så romstore. Heller ikke for under knær og albue på dresser. - Bruk av verneutstyr, uttalelse: Bedriften har rutine på at alle skal bruke verneutstyr, hvis ikke må de bli i land. Flytemidler skal brukes fra de går om bord i båten. Andre krav: hjelm ved alt kranarbeid, sklisikre vernestøvler, gode arbeidshansker. - God underbekledning er viktig. Helst ull innerst mot kroppen, så ull / syntetisk (fleece) i mellombekledning. Ull sokker og lue samt gode hansker. - Fall i sjøen: Mange har opplevd at det er vanskelig å komme seg opp igjen etter fall i sjøen. En blir tung på grunn av bekledningen og det er ikke så lett å komme seg opp over alt (mangler leidere, finmasket not m.m). Ingen dødsulykker på grunn av dette så langt, men det har vært nære på for enkelte.

8 8 Annet - Rømming og HMS: Fokuset på rømming gjør at enkelte løper en større personlig risiko nå enn for 5 år siden. Frykten for å bli anmeldt og bøtlagt ved rømming gjør at en tøyer grensen for hva en prøver å gjøre for å berge anlegg lengre nå enn tidligere. - Deling av erfaringer: Det er vanskelig å lære av hverandre. Ikke alle har tiltro til andres erfaringer, og må gjøre feilene selv. Lite utveksling av ideer. Mange har jobbet bare på ett anlegg og kan vanskelig forestille seg at operasjoner kan gjøres på en annen måte og vel så bra eller bedre andre steder. - Viktig å ikke glemme Nord-Norge når en utfører FoU prosjekter. Det kan være forskjeller i hvilke utfordringer en har og det er et inntrykk at røktere lengre sør prioriteres. - Rekruttering: Hvordan gjøre røkteryrket mer sexy? Ny tittel? Akvatekniker? 5.2 Risikovurdering Følgende tabeller viser noen av deltakernes risikovurderinger på egen arbeidsplass. Tabell 1: Risikovurdering på settefiskanlegg Aktivitet Uønsket hendelse Årsak til hendelse Syrepåfylling / Søl, sprut, avgass fra Dødfisktømming, kjemikalier syre påfylling av syre Manglende Ekskludering / utelate informasjon å informere alle Arbeid ved / Fall oppi kar Glatt underlag, over kar uoppmerksomhet, underlag / rekke Vaksinering Sjølvstikk, problem i rygg / nakke / arm Stillestående Slitasje, problem i arbeid / statisk rygg / nakke / arm *) Ingen tallverdier innhentet. som knekker Statisk arbeid, rutine, slurv, dårlig tilpasset utstyr, arbeidsstilling Hyppighet Konsekv. Risiko (sum) *) *) *) *) *) *) *) *) *)

9 9 Tabell 2: Risikovurdering på matfiskanlegg Aktivitet Uønsket hendelse Årsak til hendelse Kranarbeid fra Last klem / Last får sleng pga båt slagskade sjøgang Persontransport Fall over bord Underdimensjonert med båt til / fra båt, sjøgang, rot på anlegg dekk, glatt Arbeid med båt Klemskade Mellom båt og anlegg, sjøgang, arbeid med last, Bruk av nokke, arbeid med nøter Slipp av fortøyninger, miljønøter / trommel / vinsj Truck på flytende anlegg Klemming av finger / arm Bli dratt med i sjøen Spidding, klemskade uoppmerksom, Uoppmerksom, ikke bruk av hansker Hekte i not, uoppmerksom Slitt dekk, vått / sleipt underlag Hyppighet Konsekv. Risiko (sum) Tiltak: Uønsket hendelse: Enkeltårsak: Tiltak: Klemskade Arbeid med nokk / vinsj Opplæring av mannskap, jobbe med bevissthet om hvordan jobbe, holde båt ryddig. Tabell 3: Risikovurdering på matfiskanlegg Hendelse / risikomoment Årsak Konsekvens Hyppighet Konsekvens Risiko (sum) Søl med maursyre Skvetting under Tap av syn arbeid med ensilasje Nokkebruk Livsfarlig i Klem, slag bruk Kran Høye løft, Klem, slag særlig fôrsekker Skli ved is Opphold og arbeid på båt, kai, merd Falle og slå seg, falle i sjø Manglende mobildekning Fare for liv dersom noe uventet skjer 4 4 8

10 10 6 Oppsummering De fem seminarene samlet deltakere fra både store og små oppdrettsbedrifter, og selv om det viste seg å være utfordrende å samle nok deltakere til å kunne gjennomføre seminarene, var deltakerne godt motiverte og interesserte når seminarene pågikk. SINTEF vurderer det nå som viktig å videreføre noen av problemområdene deltakerne har påpekt, og dette vil bidra til å øke troverdigheten til satsingene innen HMS både for FHF og SINTEF. Følgende videreføringer foreslås: - Fortsatt teknologiutvikling relatert til håndtering av store krefter. Nokke vurderes som et farlig produkt, og bedre teknologi etterlyses. Fiskeri har tilsvarende problemer med garnspill, et teknisk likt produkt. Det foreslås å gjennomføre et prosjekt felles for fiskeri og havbruk der en søker å forbedre begge disse produktløsningene. - HMS fokusert mot ledelse i bedriftene. Gjennom seminarene ser en tydelig at ledelsens HMS fokus i bedriftene varierer mye. Hva gjør de som lykkes? Finnes det tydelige fellesnevnere? Kan oppskriften brukes både i store og små selskaper? Hvordan ivaretas HMS gjennom sammenslåinger av bedrifter og omorganiseringer? - Bekledning. SINTEF har sammen med Regatta utviklet en oljebekledning for kystfiskeflåten. Havbruksnæringen har tilsvarende behov for mer spesialtilpasset arbeidsbekledning. - Ulykkesberedskap i oppdrettsselskapene. Gjennom prosjektet HMS i havbruk Utvikling og implementering av teknologi for forbedret personsikkerhet Alenearbeid har det fremkommet at det er store variasjoner i alarmberedskap. Samtidlig gjør geografiske forhold at responstid varierer mye fra lokalitet til lokalitet. Det vil være nyttig å sammenligne beredskapen formell / uformell i forskjellige bedrifter og for forskjellige lokaliteter. Kan det lages en best practice? Viktig å velge bedrifter fra hele landet, spesielt å fokusere på Nord-Norge evt. andre steder med store avstander og værharde forhold. - Bidra til forbedring og implementering av personalarmer i havbruk

11 11 Vedlegg A: Skjema for risikovurdering, versjon 1 KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD Matfiskanlegg / settefiskanlegg Nr Aktivitet Beskrivelse av uønsket hendelse Beskrivelse av årsak(er) til uønsket hendelse Hyppighet (Hvor ofte skjer uønsket hendelse) Konsekvens (Alvorlighetsgrad av uønsket hendelse) Risiko Hovedaktivitet: Minst 1 gang pr. 100 år 1 Minst 1 gang pr. 10. år 2 Minst 1 gang pr. år 3 Minst 1 gang pr. mnd. 4 Ubetydelige Personskade 1 Mindre personskade, fravær i 1 til 7 dager 2 Betydelig personskade, fravær mer enn 7 dager 3 Kan resultere i dødsfall 4 Hyppighet + Konsekvens SUM: Tiltaksliste for hendelser med SUM Risiko 5 (Referanse til aktivitet i risikovurderingsskjema. Benytt undernummerering ved flere uønskede hendelser eller årsaker pr. aktivitet ) Nr. Uønsket hendelse (kortversjon) Enkeltårsak (fra risikovurderingsskjema) Tiltak (beskrive aktiviteter som reduserer risikoen)