Bill.merk. Har penger mangler folk Hvordan kan Norge møte økende behov for kompetanse i helse- og omsorgssektoren?

Transkript

1 Bill.merk. Har penger mangler folk Hvordan kan Norge møte økende behov for kompetanse i helse- og omsorgssektoren? NSHs Utdanningskonferanse 30. oktober 2008 Silje Aspholm Hole, analysesjef Arbeidsgiverforeningen Spekter

2 Bekymringsfull trend 9,8 % av alle søkere til videregående opplæring velger grunnkurs/vg1 i helse- og sosialfag nedgang siden % av opptak til høyere utdanning i 2006 var til vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut. Nedgang på 4 % av søkere til høyere utdanning helse- og sosialfag (vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut) siden 2002.

3 Helsetjenesten spiser arbeidskraft Antall årsverk i helse og sosiale tjenester HELSEMOD (SSB): 2004: ca årsverk 2025: ca årsverk, estimert tilbud 2025: ca årsverk, estimert etterspørsel % av den nye arbeidsstokken som kommer på arbeidsmarkedet mot 2025 må inn i helse- og sosialtjenesten!? Kilde: SSB/Spekter. Årsverk i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Fremskrivning er basert på gjennomsnittlig økning siste 10 år.

4 Konklusjon: Ikke bærekraftig å rekruttere og drive som i dag

5 Hva gjør vi med dette? Har vi annerledes ressursbruk (penger & personell) enn andre land? Har vi annerledes profesjonssammensetning enn andre land? Får andre land mer pasientbehandling ut av tilgjengelig arbeidskraft? Deloitte undersøkte: Somatiske sykehus Norge, Danmark, Finland, Tyskland, Skottland Spekters egen kunnskapsjakt

6 God dekning av helsepersonell Totalt antall ansatte per innbyggere, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (inkl.psykiatri), Norge Finland 2004 Tyskland Storbritannia Antall helseansatte NOR, FIN per (2004), TYS, innbyggere UK Tallene må tolkes med noe forbehold siden definisjonen på hva som inkluderes i helsesektoren varierer noe mellom landene. Data for Danmark er ikke inkludert siden en stor del av helsetjenestene utføres i sosialsektoren og dette reflekteres ikke i OECD-statistikken. Som fremhevet i avsnitt er det antall ansatte som presenteres, ikke antall årsverk. Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, Oktober 07

7 Norge i øvre sjikt i årsverk Antall årsverk totalt ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark Finland Tyskland NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes

8 Norge i øvre sjikt i legeårsverk Årsverk leger ved somatiske sykehus, per innbyggere, 2006 Norge Danmark Finland Tyskland Skottland NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis, ISD Scotland og Stakes

9 Norge i øvre sjikt i sykepleierårsverk Årsverk sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark Finland Tyskland Skottland NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis, NHS, ISD Scotland og Stakes

10 Norge i nedre sjikt - hjelpepleiere Årsverk assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark Finland Tyskland NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes

11 Norge i nedre sjikt - utskrivninger per innbygger Antall utskrevne pasienter ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark 2004 Finland Tyskland 2006 Skottland NOR, DK (2004), FIN,TYS, 1 SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, NHS, Destatis og Stakes

12 Norge i nedre sjikt - poliklinikk og dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger per innbyggere, Norge 2006 Finland 2006 Skottland NOR, FIN, 1 SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: Deloitte-analyse 2008 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis; ISD Skottland

13 Norge i nedre sjikt - pasientbehandling per lege/år Antall utskrivninger per lege, 2006 Norge 2006 Danmark Finland 2006 Tyskland Skottland NOR, Utskrevne DK (2004), pasienter FIN, TYS, pr lege SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, NHS, Destatis og Stakes

14 Norge i nedre sjikt - Pasientbehandling per sykepleier/år Antall utskrivninger per pleier, 2006 (inkl. sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere) 80 Norge 2006 Danmark 2004 Finland 2006 Tyskland NOR, DK (2004), FIN, TYS Antall pleieårsverk inkluderer sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere. NB: Tyskland: Andel spesialspl. er estimert ut i fra samlekategorier. Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes

15 Mindre tid til pasienter Legeforeningens forskningsinstitutt: Legenes tid til direkte pasientkontakt er redusert fra ca 60 % til ca 54 % siste ti år Studie utført av sykepleierstudenter ved Høgskolen i Oslo: 35 % av sykepleieres arbeidsdag brukes til direkte pasientkontakt Kilde: Aftenposten 8. feb 2008: Bare halve tiden til pasientene og Sykepleien nr 1/2006: Hvor mye tid får pasientene?

16 Andre studier samme mønster Comparing hospital cost efficiency between Norway and Finland. Miika Linna, Unto Hakkinen, Jon Magnussen. Health Policy 77 (2006) Sykehusproduktivitet etter statlig overtakelse. En komparativ nordisk analyse. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo; Skriftserie:1. En nordisk studie om sammenligninger av nordiske sykehus publiseres i Studiene viser: Kostnadseffektivitet gjennom økonomiske data (totaløkonomi/drg/personal) Norske sykehus lavere kostnadseffektivitet enn finske

17 Observasjoner fra Finland Høy produktivitet pga begrensede ressurser. Mer overtid og de prioriterer pasientrettet arbeid foran faglig fordypning i arbeidstiden. Mer strømlinjeformede prosesser og rutiner. Bedre støttefunksjoner for leger. Øke produktiviteten fremover: Jobbe smartere

18 Norge: Mye å lære av hverandre 100 % forskjell i pasientbehandling per legeårsverk fra mellom norske helseforetak De beste foretakene tåler sammenligning med internasjonale forhold Kilde: NPR og Spekter

19 Gjennomsnittlig aktivitet pr legeårsverk Regionsykehus Reg 2 Reg 4 Reg 1 Reg 5 Reg 3 Innleggelser 2006/lege Poliklinikk 2006/lege Gjennomsnittlig aktivitet pr legeårsverk Sentralsykehus 433 Sentral 1 Sentral 13 Sentral 10 Sentral 6 Sentral 7 Sentral 3 Sentral 12 Sentral 11 Sentral 5 Sentral 8 Sentral 9 Sentral 4 Sentral Innleggelser 2006/lege Poliklinikk 2006/lege

20 Spekters innspill til debatt Vi har mye personell: Mer pasientbehandling for arbeidskraften. Realisme ift hva arbeidsmarkedet kan levere: Anerkjenne, anvende og utvikle tilgjengelig kompetanse.

21 Hvordan forbereder andre seg på fremtiden?

22 Noen forbereder seg på en ny tid The Independent, 2004

23 Storbritannia: Workforce redesign NHS: Strategi for endringer i profesjonenes rolle siden år Drivkrefter: Desentralisert helsetilbud. Fra biggest is best til small can work EUs arbeidstidsdirektiv NHS Modernisation Agency: Tilrettelegger for innovasjon Changing Workforce Programme (CWP) pilotprosjekter for redesign av roller pågår Kilde: Department of Health

24 Storbritannia: Legeutdanningen under endring Startet i år 2000 med programmet Modernising Medical Career Myndighetene ønsker å utfordre utviklingen mot at leger blir stadig mer spesialiserte Belønne generalistkompetanse for sykehusleger og utvikle General Practitioners with Special Interests (GPwSI) Kilde: Department of Health, MMC

25 Storbritannia: Satser på sykepleierne Wanless-rapporten, 2002: 20 % av legearbeid kan overlates til sykepleiere Utvidet rolle for sykepleiere, noen eksempler: Advanced nurse practitioners: I allmennpraksis kan de stille diagnoser, behandle og utskrive resepter Operasjonssykepleiere utfører mindre kirurgiske inngrep som gjerning av cyster, føflekker og fettknuter. Spesialsykepleiere innen ortopedi utfører mindre kirurgiske inngrep. D. Wanless: Securing our Future Health: Taking a Long-Term View, Final Report, April 2002 Department of Health: Keeping the NHS Local A New Direction of Travel, February 2003 Department of Health: The Configuring Hospitals: Evidence File: Part One, July 2004 Department of Health: The Configuring Hospitals: Evidence File: Part Two, July 2004

26 Danmark Knapphet på arbeidskraft møtes med jobbglidning Endret oppgavefordeling ikke nødløsninger eller trussel mot enkelte grupper: Det som er en rutineoppgave for en profesjon kan være spennende utfordring for en annen

27 Sykepleierforbundet i Danmark Vil utvikle sykepleieprofesjonen i retning av å motvirke legemangel I dag er mange sygeplejersker henvist til at søge væk fra patienterne, hvis de vil gøre karriere, f.eks som ledere, forskere eller innen undervisere Dansk Sygeplejeråd Arbeidsdelingen mellom helsefaglige grupper i kraftig endring: Legesekretærer, ernæringsfysiologer, farmasøyter og sosial- og helseassistenter overtar sykepleieroppgaver Dansk sygeplejeråd: Det er en god udvikling. Og det er en helt naturlig udvikling, for det er en forudsætning for, at de knappe medarbejderresourcer anvendes bedst muligt. Dansk Sygeplejeråd: Kliniske ekspertsygeplejersker bedre sundhedstilbud til kronisk syge, juni 2007

28 Hva skiller Danmark fra Norge? Mer pragmatisk. Anerkjennelse av realkompetanse framfor ensidig fokus på formalkompetanse Sterkere involvering fra sykehusene selv hva angår å definere kompetansebehov og i gjennomføring av kvalifisering av arbeidsstyrken Dansk Sygeplejeråd: Kliniske ekspertsygeplejersker bedre sundhedstilbud til kronisk syge, juni 2007