3 millioner - ingen utbygging

Transkript

1 NA Næravisa Dersom me krevjer at kleskjedene set i gang miljøtiltak i produksjonslanda, kan me og vere med på å sikre vår eiga framtid. Leiar side 2 Ingen byggekrise Byggebransjen i Ørsta og Volda mener at finanskrisen ikke får lokale konsekvenser. Side Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 15 Fredag 3. oktober 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS 3 millioner - ingen utbygging For tre år siden investerte ulike parter omlag 3 millioner kroner i tomter på Rotset. Flere planla utbygging i år eller neste år. Motstand i både fylke og kommune gjør at ingen vet når en mulig utbygging kan starte. side 4 og 5 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Er me førebudd på å betale prisen? I ein svensk rapport som vart lagd fram av SwedWatch onsdag, får fleire nordiske klesbutikkar ris for at dei ikkje er opne om korleis dei arbeider for å avgrense miljøproblema i klesproduksjonen. Spørsmålet er då om me som kler oss i finstasen frå desse butikkane, kunne vore førebudd på å betale ein høgare pris for kleda, dersom det vil hjelpe miljøet. Til Næravisa seier butikksjef for Vero Moda i Volda, Ann Cathrin Yndestad, at ho ikkje trur folk hadde hatt noko i mot å betale meir for kleda, ein topp til 130 kroner kunne lett ha kosta 200 utan at nokon av kundane hadde tenkt over det. Dersom me som forbrukarar hadde teke denne rekninga, hadde nok klesbedriftene vorte meir overtydde om å betale for å oppretthalde eit godt miljø, som me òg til sjuande og sist deler. Noreg er eitt av landa som oppmodar om å gjere miljøtiltak for å hindre den veksande klimakrisa. Når så butikkjeder som me nyttar oss av, ikkje er opne om korleis dei arbeider for å verte meir miljøvennlege, er det me som forbrukarar som har mogelegheita til å krevje nettopp ei slik openheit. Kleskjedene er opptekne av profitt, og dersom me er villige til å betale meir for eit plagg, som me veit vart laga på ein betre og sikrare måte, er sjansen større for at det vert gjennomført miljøtiltak i dei landa der det trengs mest. Me bur alle på same klode og må uansett betale prisen for eit klima som er i stor endring. Dersom me no tek på oss ansvaret for å krevje at kleskjedene set i gang miljøtiltak i produksjonslanda, kan me og vere med på å sikre vår eiga framtid. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa fredag 3. oktober 2008 Skyggefullt lokaldemokrati E n viktig pilar i det norske demokratiet er det lokale selvstyret. I Europakonvensjonen heter det at «lokalt selvstyre betegner lokale myndigheters rett og evne til så langt loven tillater, på eget ansvar og i lokalbefolkningens interesse å regulere og administrere en betydelig del av de offentlige anliggender.» For å etterstrebe dette idealet avholdes det hvert fjerde år kommunevalg i Norge. Der stemmer vi frem de politikerne vi tror vil forvalte våre lokale ressurser på best måte. D ette legger et stort ansvar på våre lokalpolitikere. Spørsmålet er om de tar vare på den tilliten vi viser dem, og drifter kommunen på best mulig måte. Mange mener at vi de siste årene har sett eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle. V i opplever stadig at lokalpolitikerne tilsynelatende glemmer at de er valgt av Voldas innbyggere, og er ansatt for å gjøre en god jobb på våre vegne. I stedet kan det se ut som at de tror de driver sitt eget selskap, der nysgjerrige utenforstående ikke skal få lov til å blande seg inn. Den famøse munnkurvskandalen for tre år siden er et eksempel. Heldigvis har Volda kommune trukket tilbake pressereglementet som la klare begrensninger på ytringsfriheten til de ansatte i kommunen. Men beslutninger blir fortsatt fattet i stillhet, og politikerne håper at ingen vil legge merke til hva det er som holder på å skje, før det er for sent. Ett eksempel på dette er InnOvata. Før Næravisa omsider tok tak i saken i vår var det mange som ikke forstod hva som egentlig holdt på å skje. Politikerne la sine planer, og var nær ved å inngå en avtale som i beste fall ville vært økonomisk uansvarlig. I verste fall kunne den lagt Volda kommune i økonomisk ruin. I forbindelse med slike politiske drakamper oppstår også et annet problem. I en liten kommune blir politikken desto mindre. Prestisjen i å vinne en sak foran sine naboer og gamle fiender kan ende opp med å bli viktigere enn saken selv. Etter at InnOvata ble nedstemt lot ikke reaksjonene vente på seg. Politikere var i harnisk, og skyldte på alle andre enn seg selv. De andre var feige. De turte ikke satse. De stemte ikke slik de hadde lovt. SV-politiker Gunnar Strøm hevdet til og med at han kom til å trekke seg fra politikken. Sannheten er vel snarere at det var de som sa nei til InnOvata som hadde ryggrad. Det var de som klarte å si nei. M ange sier også nei til utbygging av det som tradisjonelt har vært jordbruksområder i Volda. Konflikten på Rotset er et eksempel på dette. I slike saker spiller både private interesser og politiske programerklæringer inn. Og med private interesser våkner bygdedyret til livs. Det har blitt jobbet hardt, både i åpne og lukkede kanaler for å få ordfører Ragnhild Aarflot Kalland erklært inhabil i denne konflikten. Hennes bror driver nemlig jordbruk i området, og har uttalt til Møre at utbygging vil skade hans gårdsdrift. Illustrasjon: Mikael Tabutiaux nasjonalpolitikken ville kanskje en politiker erklært seg inhabil i en lignende sak. Men i kommunepolitikken ligger lista høyere for at habilitetsspørsmål skal få direkte konsekvenser. Flere politikere i Volda bruker som argument at hvis alle skulle erklært seg inhabil hver gang spørsmålet kommer opp, så ville det ikke vært noen igjen til å bestemme. Dette er for så vidt et gyldig poeng, men det tar ikke ansvaret vekk fra politikerne. For at et lokaldemokrati skal fungere er det en absolutt forutsetning at de folkevalgte har selvinnsikt og selvrespekt nok til å se når de burde trekke seg tilbake, og la andre fatte beslutningene. olitikk er ingen enkel disiplin. Men som innbyggere i en kommune må vi kunne forvente at de folkevalgte respekterer den makten vi har gitt dem, og styrer etter folkets interesser. Hvis ikke undergraver de selv en viktig pilar i det norske samfunn. Lokaldemokratiet. PEDER OTTOSEN ottosen@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Monica Sæbø Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestgard Stensvold, Per Straume, Iselin Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: I P

3 Næravisa fredag 3. oktober Sparer titusenvis på strømtiltak STRØMSPARER: Butikksjefen ved Coop Mega i Ørsta er ikke bekymret over økningen i strømpisene for tjenesteytende næringer. Han har satset voldsomt på energisparing. En voldsom satsing på energisparing gjør at Coop Mega i Ørsta slipper å bekymre seg for den kraftige økningen i strømprisen for tjenesteytende næringer. ANITA LIEN lanita@hivolda.no ANDERS MYKLEBUST myklea@hivolda.no Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittsprisen for strøm var klart høyere for alle forbruksgrupper i midten av tredje kvartal i år enn for samme tid i fjor. Økningen var størst for tjenesteytende næringer. Gjennomsnittsprisen økte fra 16,3 til 40,7 øre per kilowattime (kwh) i denne perioden. Det er klart at det med slike strømpriser blir dyrere å drifte en butikk. Når alt kommer til alt er det kundene som må betale, for butikkene må tjene for å overleve, sier butikksjef ved Coop Mega i Ørsta, Vidar Olsen. Sparetiltak I likhet med de aller fleste bedrifter har Coop Mega en fastavtale på strøm som gjelder for en treårsperiode. Den ble inngått i Det at de i tillegg har satset enormt på diverse energisparingstiltak, gjør at butikken slipper å bekymre seg for økningen i strømprisene. Vi har gardiner over fryserne om natten, vi er nøye med å slå av lyset og vi har et energi- og temperaturdiagram som blir ført hver uke. Da ser vi hvis noe er unormalt, og kan gjøre tiltak, sier Olsen. Han forteller videre at energiforbruket skal ligge på mellom og kwh i uken. Dersom noe ikke er som det skal, har butikken et energialarmsystem. Alle fryserne er lagt inn i et alarmprogram på pc-en. Systemet er koblet direkte på butikksjefens telefon. Det er ganske irriterende når alarmen går midt på natten, og vi må reise på jobb, forteller Olsen. Coop Mega i Ørsta var en av de første butikkene på Søre Sunnmøre som fikk dette systemet. Mye å spare Et såpass godt utbygd alarmsystem er dyrt, men verdt det, forteller butikksjefen. Det er klart det er dyrt, men vi sparer titusenvis av kroner med et slik system. Ett eksempel er hvis kjøttdisken skulle bli ødelagt. Når hver pakke kjøtt koster opp mot hundre kroner, ville vi lidd store tap hvis vi ikke hadde fått ordnet problemet med en gang. Det krever litt arbeid, men det får vi igjen for, avslutter Vidar Olsen. Auka straumprisar Mindre regn i sommar, høgare prisar på olje og kol, og finanskrisa i USA gjer at straumprisane no har auka. Det seier produktsjef for energi i Tussa Kraft AS, Tor Havåg. For store bedrifter som har spotprisavtalar, kan dette føre til store straumutgifter. Spotprisavtalar inneber at prisane per kilowatt forandrar seg frå dag til dag etter marknaden. Denne typen avtale lønner seg SKJEMA: Et energi- og temperaturdiagram viser om det forekommer avvik i strømbruken. når straumprisane held seg låge. I periodar som vi er inne i no, gir derimot avtalen ekstra store straumutgifter. Mange bedrifter har fastprisavtalar. Kva dei betalar for straumen då, kjem an på når avtalen vart inngått. Generelt kan eg seie at føretak med fastprisavtalar som er inngått tidleg, kjem betre ut av slike periodar som vi er inne i no, enn dei som har spotprisavtalar.

4 4 Næravisa fredag 3. oktober 2008 Investor-flopp INGEN UTBYGGING: Her har det blitt kjøpt opp tomter til utbygging. Etter tre år har oppkjøperne fortsatt ikke fått starte arbeidet, og fylkesadministrasjonen stiller seg kritisk til å bygge ut den fruktbare jorda. Volda kommune ønsker å bygge ut offentlige boliger på deler av området, men også det kan bli vanskelig. Etter tre år er tomter som ble kjøpt opp på Rotset for omlag tre millioner kroner, fortsatt verdiløse. En av oppkjøperne, Bergen Bolig AS, innrømmer at det var en dårlig investering. PEDER OTTOSEN I 2005 solgte Per Barstad deler av sin eiendom på Rotset til flere selskaper og en privatperson som ønsket å bygge ut boliger på grunnen. På det tidspunktet var området regulert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Avtalen er at tomtene skal overføres til oppkjøperne når arealet blir omregulert og kan fradeles. Under markedspris I 2005 trodde de involverte at det ville bli åpnet for ombygging etter noen få år. Vi hadde planlagt å bygge ut i 2009, men det ser ikke ut til å gå, forteller Asgeir Tødenes, styreformann i LT-Eigedom. Ettersom grunnen fortsatt var regulert som LNF-områder når salget ble gjennomført, ble eiendommen solgt til en pris langt under markedsnivå. LT- Eigedom AS betalte kun 1,5 millioner kroner for en tomt på 4000 kvadratmeter. Forventet utbygging i år Bergen Bolig har også kjøpt en tomt av Per Barstad. De betalte kroner for 1500 kvadratmeter jord. Bjørn Barstad, daglig leder i selskapet og nevøen til Per Barstad, hadde heller ikke regnet med å stå på stedet hvil etter tre år. Vi trodde vi skulle kunne begynne utbyggingen i disse tider, forteller Bjørn Barstad. Ser du fortsatt på dette som en god investering? Nei, jeg kan vel ikke si det, innrømmer han. Heller ikke Tødenes føler seg sikker på hva som vil skje med tomtene i fremtiden. Hvis dette blir ekspropriert av kommunen kan vi ende med å tape hele greia, men det må vi bare leve med. Vi gambler ikke med mer enn vi har råd til å tape, sier han. Motsegn fra fylket Årsaken til at de oppkjøpte tomtene fortsatt ikke er benyttet, er at den planlagte omreguleringen fra LNF-område til boligområde har møtt motbør. I det faste planutvalget i Volda kommune ble det med fem mot fire stemmer gått imot at deler av området skulle bli omregulert til utbygging.(nr. 2 på kartet). Andre deler av området har planutvalget foreslått å åpne for offentlig utbygging (nr. 1 på kartet), men der har fylkesaministrasjonen nå kommet med et såkalt motsegn. De har klare innsigelser i forhold til å åpne for utbygging i området. De mener at det «ikke er forsvarlig å beslaglegge nesten 11 dekar fulldyrka jord av høg kvalitet uten at det er gjort forsøk på å finne alternative løysingar.» 1 2 PLANTEGNING: Område 1 ønsker kommunen å omregulere til offentlige bygninger. Område 2 ønsker de bevart som land- Lokalt selvstyre Lars Lothe har kjøpt opp grunn som privatperson, i tillegg til at han sitter i styret for LT- Eigedom. Han mener Volda kommune ikke trenger å forholde seg til hva fylket sier. Vi har kommunalt selvstyre, og det er opp til kommunestyret å bestemme hvordan disse områdene skal disponeres. Etter det Næravisa kjenner til betalte han omlag kro- bruksområde. ner for en eiendom på 3000 kvadratmeter, men Lothe mener selv at han ikke er bekymret for å ha investert i en verdiløs tomt. Det er ingenting som haster for meg, sier han. Luktproblem Tødenes i LT-Eigedom forstår ikke hvorfor flere politikere går imot utbyggingen. - Det er et behov for boligutbygging, og interessen er stor for sentrumsnære eiendommer. I tillegg fører jordbruk til mye lukt, og en god del av innbyggerne syns dette er et stort problem, sier Tødenes. Kan snu fort Per Barstad, som har solgt jorden, presiserer at han har opptrådt helt korrekt under salget av eiendommene. De var fullstendig klar over at det ikke var sikkert at det ville bli omregulert i denne omgangen. Barstad mener likevel at tomtekjøperne ikke har noe å bekymre seg for. Dette kommer til å bli omregulert enten nå eller i fremtiden, og ting kan snu fort i kommunepolitikken, sier han.

5 Næravisa fredag 3. oktober Motsegn er et sterkt virkemiddel Fylkets innvendinger mot utbygging veier tungt. Nå må Volda kommune i forhandlinger med fylket hvis de ønsker å bygge ut offentlige boliger, forteller Heidi Istad i kommunen. PEDER OTTOSEN ottosen@hivolda.no Dette området er viktig for at vi skal nå våre mål om mer areal til ulike typer omsorgsboliger, sier Heidi istad, planlegger i Volda kommune. Men etter at fylket kom med motsegn er MÅ FORHANDLE: Heidi Istad, planlegger i Volda kommune, sier at politikerne nå må forhandle med fylket om de ønsker å bygge ut. det ikke sikkert noen av planene blir realisert, verken de private eller offentlige. Forhandlinger med kommunen Motsegn er et sterkt virkemiddel. Nå må kommunen og ordføreren gå inn i politiske forhandlinger om hvordan området skal disponeres, forklarer Istad. Hva skjer hvis de ikke blir enige? Da kan kommunen enten velge å la det bli værende som jordbruksareal, eller de kan velge å gå inn for offentlig utbygging av området til tross for fylkets innsigelser. Da blir planen avgjort i Miljøverndepartementet, svarer Istad. Ønsker avklaring Hvilken vei kommunen velger å gå er opp til kommunestyret, men når det blir avklart er fortsatt usikkert. Det er vanskelig å si, men vi må få klarhet i dette så snart som mulig, sier Istad. Usikkert når asylsøkerne kommer Link AS ønsker å starte byggingen av asylmottak, men den nødvendige søknaden om omregulering av Leiteland Camping har fortsatt ikke blitt levert. MATS LØVSTAD lmats@hivolda.no Planlegger i kommunen, Per Heltne, bekrefter at de ikke har mottatt en slik søknad fra grunneier. En slik omregulering må godkjennes av kommunen før eventuell ombygging kan starte. Ved tidligere samtaler med Link AS har inntrykket vært at de ønsker fortgang i prosessen, så jeg ville tro en slik søknad snart ligger på bordet. Må planlegge integrering Det foreligger per i dag ingen konkrete planer for hvordan asylsøkerne skal integreres i Volda. Gunnar Strøm i likestillings- og inkluderingsnemnda mener kommunens tidligere arbeid på området blir viktig i denne prosessen. Vi har et apparat i kommunen som har fungert lenge når det kommer til integrering av flyktninger, så vi må jo bygge videre på det. Vi har enda ikke diskutert nøyaktig hvilke tiltak som skal brukes, men dette må vi TOMT: Disse hyttene på Leiteland skal bygges om til asylmottak, men ingen vet når det skjer. naturligvis gjøre. Når vil dette skje? Vi har sagt ifra til administrasjonen og ordfører om at vi må ha et møte på dette snart, men foreløpig har vi ikke fastsatt noen dato. Ukjent for kommunen Administrasjonssjef Jarle Krumsvik i Volda kommune kjenner ikke til at det er ønske om et slik møte. Nei, jeg har ikke fått noen henvendelse om dette, og kan derfor heller ikke si noe om når et slikt møte eventuelt vil finne sted. Begynner det ikke å haste litt med å få på plass en ordentlig plan for integrering, med tanke på at de første asylsøkerne snart vil være på plass i Volda? Nei, dette er ikke kommunens ansvar. Dette er ikke flyktninger, men asylsøkere. Kan ikke gi dato Daglig leder for Link AS, Hallstein Saunes, har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men har tidligere signalisert at han håper å ha de første asylsøkerne på plass i løpet av oktober. Kari Anne Kvarving i utlendingsdirektoratet kan foreløpig ikke gi en bestemt dato for når de første asylsøkerne kommer til Volda. Selv om forhandlingene er over, er selve kontrakten enda ikke underskrevet. Derfor kan jeg heller ikke sette en bestemt dato for når dette vil skje. Det jeg kan si er at det formelle vil være i orden i løpet av denne uka.

6 6 Næravisa fredag 3. oktober 2008 Kunne solgt dyrere klær En rapport fra Swedwatch tar opp miljøkonsekvensene av den vestlige klesindustrien. Butikksjef på Vero Moda i Volda, Ann Kathrin Yndestad tror ikke det ville påvirket salget om klærne var litt dyrere hvis det kunne hjelpe miljøet. MARIA LINDBERG LINDBERG@HIVOLDA.NO En topp til 130 kroner kunne godt kostet 200 kroner. Klærne er så billige at det nesten er litt flaut, sier Yndestad. Rapporten Den blinda klädimporten tar for seg miljøeffekter av produksjon av klær som importeres til hele Skandinavia, også Norge. Forfatteren Maria Engvall har også intervjuet flere kjente kleskjeder som Dressmann, Vero Moda, og Gina Trikot om hvilke miljøtiltak de tar for å bevare miljøet i produksjonslandene. Farlige kjemikalier Forurensning av vann og jordsmonn og bruk av helsefarlige kjemikalier er noe av det som skader miljøet ved masseproduksjon av klær. Mange av kjemikaliene som brukes har lang nedbrytningstid og befinner seg derfor lenge i økosystemet. En del av disse kjemikaliene sitter også igjen i selve klesplagget. I produksjonen av for eksempel t skjorter brukes det bomull hvor det går det med store mengder vann i produksjonen. UNESCO anslår i en rapport at det går med 2700 liter vann for å produsere én t skjorte. Straffes for miljøtiltak Kina er den største leverandøren av klær og sko til det norske markedet. Ifølge den svenske rapporten har nå mange kinesiske fabrikker investert i tiltak mot forurensning i produksjonsprosessen. Ved å gjøre dette skåner de miljøet, - men mister vestlige kunder. Miljøforbedringene koster for fabrikkene som må øke prisene, og dermed mister de kunder. Kostnadene faller på lokale myndigheter og befolkningen i stedet for at kostnadene tas av de vestlige klesselskapene. Nesten litt flaut Butikksjefen på Vero Moda i Volda synes det er viktig at klesproduksjonen ikke skal skade omgivelsene. Vi har alle et ansvar for å ta vare på klimaet vårt, og spesielt disse industrigigantene som står for mye av forurensningen. Yndestad mener at klærne godt kunne vært dyrere hvis fabrikkene satte i gang tiltak for å verne miljøet. Hun mener at en liten prisøkning for å skåne miljøet ikke hadde hatt noen effekt på salget. Liten interesse Yndestad tror ikke kundene bryr seg om hvordan klærne de kjøper påviker miljøet. Det er kanskje én prosent av kundemassen som kommer og spør om for eksempel organisk bomull. MILJØBEVISST: Ann Kathrin Yndestad på Vero Moda i Volda synes det er bra at klesindustrien blir åpen om sine miljøtiltak. Rapportforfatter: Butikkene har ikke svart godt nok MARIA LINDBERG LINDBERG@HIVOLDA.NO Maria Engvall, forfatteren av rapporten Den blinda klädimporten, mener at det er for dårlig at flere klesbutikker ikke vil svare på spørsmålene hennes om miljøtiltak. Ett av de mest interessante spørsmålene i denne saken er hvordan klesindustrien kontrollerer sine underleverandører. Det er her mye av forurensningen skjer, sier hun. Ingen av butikkene i undersøkelsen hennes ville oppgi sine underleverandører. Det som ser ut til å være problemet i tekstilindustrien er at mange av bedriftene tror at det ikke er mulig å ha kontroll over disse underleverandørene, sier Engvall. FORURENSER: Klesindustrien skader miljøet blant annet gjennom bruk av kjemikalier. Fotograf: Per Rosander

7 Næravisa fredag 3. oktober Reiarar med statsstøtte Offshorereiarlaga i Fosnavåg har hatt ein gullalder. Dei har gunstige skatteordningar, og får refundert store delar av mannskapskostnadene av den norske stat. Administrasjonsbygget til Havila AS i Fosnavårg Side 8-10

8 8 Næravisa fredag 3. oktober 2008 Gullalder og Med marknadsteft, risikovilje og staten i ryggen har offshorereiarlaga i Fosnavåg bygd seg opp til ein leiande posisjon. Dei fem store reiarlaga her disponerar ein flåte på om lag hundre farty, inkludert skipa under bygging. KRISTIN VIDHAMMER Vidkrist@hivolda.no Det har vore ein gullalder utan like i denne næringa dei siste tre-fire åra. Med fortsatt høg inntening og gode marknadsutsikter, er det bestillt eit stort antal nye farty. Skipsverfta i fylket har fulle ordrebøker fram til 2010, og lokale skipsdesignarar og underleverandørar nyter godt av byggeboomen. Nullskatteordning Næringa er kjent for å vere gode lobbyistar, og dei norske reiarlaga har sikra seg særfordelar som ingen annan bransje har. Dei har nullskatteordning på drifta, og ei nettolønnsordning som inneberer at dei får refundert store delar av lønskostnadane sine av staten. I realiteten går inntektsskatten som sjømannskapet betalar direkte i lomma til reiarlaga, og ikkje til staten. Nettolønsordninga, kombinert med svært god inntening i offshorenæringa, gjer at reiarane kan overby lønsvilkåra i andre bransjar. Det er ein viktig grunn til at blant anna fiskerifartøy og ferjer har problem med å finne mannskap. Verken fiskebåtreiarane eller ferjeselskapa får tilskot gjennom nettolønsordninga. Dei tener heller ikkje så mykje pengar som offshore-reiarane, og klarar difor ikkje å konkur- rere med gode løns- og arbeidsvilkår. Nettolønn nødvendig Eigar og leiar av Olympic Shipping AS, Stig Remøy, seier han har jobba hardt for å innføre nettolønsordninga. Han er også nestleiar i Norges Rederiforbund. Denne ordninga er negativ i forhold til at det vert kamp om arbeidskrafta, men ein må ha som bakteppe at reiarane i Noreg har investert hundre milliardar direkte i nye skip, og med ringverknadane i den maritime klynga er investeringane tre-fire gongar så mykje. Dette gjer at Noreg er ein sjøfartsnasjon, og landet får ikkje dei internasjonale kontraktane om vi ikkje er det. Verdiskaping Han fortel at landet må ha norske sjøfolk, noko som bidreg til innovasjonen i heile den maritime klynga i landet. Noreg har sytti prosent av verdsmarknaden på design, utstyr og teknologi. Eg er overbevist om at verdiskapinga i den maritime klynga kjem direkte frå reiarlaga. I tillegg har europeiske land nettolønsordningar, og utan ei tilsvarande ordning vil mange norsk sjøfolk verte oppsagt ved ein nedgangskonjunktur, seier Stig Remøy. Behov for kompetanse Stig Remøy påpeiker betydinga av at utdanningssystemet vert dreia mot å dekke behovet for denne type kompetanse i framtida. Han meiner at offshorenæringa også har bidratt til at overtallige sjøfolk innan fiskeri har fått arbeid. Vi har om lag femti prosent nordmenn tilsett, og seksti-sytti prosent av sjøfolka kjem frå fiskerinæringa. Denne næringa har vore gjennom ei omstrukturering, og mange sjøfolk innan fiskeri ville ha vore overtallige om ikkje vi tilsette dei, seier han. Reiarskatten Når reiarskatteordninga frå 1996 vart innført, låg næringa nede. Skatten har vore eit verkty for å byggje opp næringa. Dei gode tidene vi har vore inne i, kan snu. No er Noreg verdas største aktør innan offshore service dersom ein ser på verdiane. USA har fleire båtar, men i båtverdiar er Noreg størst, seier Stig Remøy. Til slutt trekk han fram riset bak spegelen, nemleg trusselen om utflagging. Flåten flyter, påpeiker han. REIAR: Stig Remøy meiner reiarlaga treng særordningane for at dei ikkje skal flagge ut. Inga velsigning fo Inge Halstensen, styreleiar i Fiskebåtredernes forbund, er svært kritisk til særordningane for enkelte reiarlag. KRISTIN VIDHAMMER Vidkrist@hivolda.no Langs store deler av norskekysten har olje- og gassverksemda sinegunstige særordningar skapt ein aktivitets- og investeringsboom som trugar mykje av det tradisjonelle næringslivet. Dette har medført mangel på kvalifisert arbeidskraft, og det er etablert eit svært høgt løns- og kostnadsnivå. Mange næringar mister folk til offshorenæringa. Vi har tillete oss å stille spørsmål om dette er ei velsigning for kysten, slik offshorereiarane presenterer det som, seier Halstensen. Han fortel at han kjenner tilfeller der fiskebåtar er på veg i opplag fordi dei ikkje får folk. Byggeprisane for ein fiskebåt er Vi kan ikkje godta at Noreg brukar skattepengar til å subsidiere svært lønsame reiarlag, og at reiarlaga utkonkurrerar oss. Inge Halstensen, Norges Fiskebåtrederes forbund.

9 Næravisa fredag 3. oktober ærordningar REIARHOVUDSTAD: Eit av omlag hundre skip tilhøyrande Fosnavågflåten (Pressefoto: Olympic Shipping). Nettolønsordninga: Staten refunderer arbeidsgivaravgift og inntektsskatten som det norske sjømannskapet betalar. Dei som får refundert lønnskostnadene er blant anna offshorereiarlaga, laste- og fraktebåtar og utanlandsferjene Korkje fiskebåtreiarane eller innanlandske ferjer får desse subsidiane. Bakgrunnen for denne gunstige ordninga er at andre land i EU har tilsvarande ordning, og at reiarlaga har sagt at dei må ha same konkurransevilkår som andre land. Dei har trua med å flytte ut av landet dersom dei ikkje fekk tilsvarande ordningar, og at Noreg då ville tape sin posisjon som sjøfartsnasjon. r kysten dobla på tre-fire år, fortel han. Særordningane skapar konkurransevridning, noko som myndigheitene innrømmer at dei ikkje var klar over når dei innførte nettolønsordninga. Dersom vi ikkje ser at reglane endrast, vil vi ta dette opp til valet neste år. Regjeringa kan ikkje sitte å sjå på dette som no skjer, seier Inge Halstensen (biletet). Fakta om skatt og subsidiar: For dei tre reiarlaga Olympic Shipping, Havila Shipping og Rem Offshore utgjer den samla skatterekninga sidan 1996 om lag 260 millionar kroner. I tillegg må dei setje av ein tredjedel til fond for miljøinvesteringar. Dette utgjer totalt 130 millionar kroner. Skatten desse tre til saman må betale utgjer altså 26 millionar kroner årleg. Dei tre reiarlaga tente til saman om lag 1,7 milliardar kroner i perioden 2006 og I same to-års periode fekk dei reiarlaga til saman over 200 millionar i tilskot frå staten, via nettolønsordninga. Fakta om reiarlagskatten: Frå 2007 betaler reiarlaga 0,6 prosent skatt på innteninga frå drifta. Vilkåret er at dei ikkje flytter verksemda ut av landet. Det er også eit vilkår at skatten som er påløpt sidan 1996 vert innbetalt. Reiarlaga kan betale ned skatten over 10 år, og utan å betale renter. Dei slepp å betale ein tredjedel av skatten dersom dei i staden set av desse midlane til miljøinvesteringar. Næringa har kalla dette tvungen skattlegging med tilbakeverkande kraft. Rederiforbundet har karakterisert skattekravet som byrjinga på slutten for skipsfarten i Noreg.

10 10 Næravisa fredag 3. oktober 2008 KREVJANDE ÅR: Kleven verft gjekk med stort underskot i fjor. Smalhans for mange verft Til trass for at verfta har hatt rekordaktivitet dei siste åra, er det mange av dei som ikkje har tent pengar. KRISTIN VIDHAMMER vidkrist@hivolda.no Verfta har overvurdert eigne evner til å gjennomføre alle byggeoppdraga, og har undervurdert kostnadsauke og underleverandørane si evne til å levere presist. Økonomiprofessor Arild Hervik (biletet) har tidlegare uttalt at verfta må bere heile risikoen for at eit skip skal bli ferdig til avtala tid og pris. I tillegg meiner han at det typiske er at verfta tener lite, medan reiarlaga tener veldig godt. No skal verfta, via Maritim Bransjeforeining, forhandle med Rederiforbundet om endringar i standardkontraktane. Kleven Verft tapte hundre millionar kroner i fjor. Styreformann Kjersti Kleven seier at ein ikkje kan skulde berre på kontraktane med reiarlaga, men innrømmer at det er verfta som har bore hovudrisikoen. Ved forseinkingar kjem det dagbøter, meir finanskostnader og kostnader ved endra produksjonsplanar, noko som blir dyrt. Det er lite vi kan velte over på Det er eit stort privilegie for reiarlaga å få leve som nullskatteytarar. Difor må dei gje noko tilbake til det norske samfunnet. Dei har sånn sett vore ganske flinke til å byggje avanserte skip ved norske verft. Arild Hervik reiarlaga av dette, seier Kleven. Stig Remøy seier at det er trist at mange verft går på slike smellar, og at det ikkje burde vere sånn. Ein kan ikkje endre allereie inngåtte kontraktar, og det vil heller ikkje vere riktig å velte lønskrav som verfta får over på reiarane. Eg er ikkje negativ til endring, men vi må hugse på at vi ikkje kan ha dårlegare kontraktar enn våre europeiske konkurrentar, seier han. BER RISIKOEN: Økonomiprofessor Arild Hervik meiner at verfta ber heile risikoen i standardkontraktene med reiarane. Stor mangel på sjøfolk Offshorereiarlaga rekrutterar sjøfolk frå fiskefarty, ferjer og kysttransport. KRISTIN VIDHAMMER Vidkrist@hivolda.no Rekrutteringsselskapet Human Resource Center på Hareid har gode tider. Dei har vakse kraftig på utleige og formidling av sjøfolk. Det er mangel på sjøfolk i mange land, og i Noreg anslår vi eit behov på nye sjøfolk for å bemanne dei nye skipa og erstatte dei som går av med pensjon. Ti prosent av nor- ske sjøfolk blir pensjonert kvart år. I tillegg har Noreg tidlegare lagt ned mange maritime høgskular, seier dagleg leiar Jan Henrik Johansen. Han fortel at offshore-reiarlaga rekrutterar sjøfolk frå ferjer, kysttransport og fiskefartøy. Her i fylket er det pensjonistane som reddar oss, anten ved at dei steppar inn eller at dei står i jobben lenger, seier Johansen. Avlyser ferjeavgangar Frode Ohr, viseadministrerande direktør i Fjord1 MRF, bekreftar dette. Det er heller ikkje alle familiefolk som vil jobbe offshore, i alle fall ikkje over lang tid. Vi ser tendensar til at nokre sjøfolk kjem tilbake til fergerederia etter å ha jobba offshore, seier han. Vi har heldigvis så langt berre måtte avlyse to ferjeavgangar. Mannskap er ei stor utfordring, særleg om sommaren. I og med at vi er konkurranseutsett, og dermed vinn og taper anbod, vert det også mykje problem med å få mannskap under avvikling og oppstart av ruter, fortel Frode Ohr. GODE TIDER: Dagleg leiar i HRC, Jan Henrik Johansen, formidlar og leiger ut sjømannskap.

11 Næravisa fredag 3. oktober Møter eliten i helga I helga spiller Voldas jenter 18- lag i håndball siste kvalifiseringsrunde til SPARserien. Der venter noen av de beste juniorlagene i landet. EIRIK RØE roeeirik@hivolda.no De talentfulle Voldajentene møter tøff motstand når de i helga reiser til Skien for å spille den tredje og siste kvalifiseringsrunden. Volda har havnet i gruppe med Gjerpen, Nordstrand og Sola, alle klubber som har eller nylig har hatt l seniorlag i Eliteserien. Til sammenligning befinner Voldas seniorlag for øyeblikket seg i 3. divisjon. Trener Turid Mork Bakke er forberedt på tøff motstand, men er likevel optimistisk. Vi har utvilsomt havnet i en gruppe med gode lag, men jeg har tro på at vi skal klare å bite bra i fra oss. Betyr mye Volda har tidligere vært gjennom en kvalifiseringsrunde. Den endte med klar seier mot Hauketo og knepent tap mot Ellingsrud. For å kvalifisere seg til SPARserien må laget bli blant de to beste i gruppa. Det vil i så fall gjøre Voldajentene historiske. Skulle vi kvalifisere oss, blir det første gang et lag fra Volda klarer det, forteller Mork Bakke. GYLDEN GENERASJON: Trener Turid Mork Bakke instruerer de talentfulle håndballjentene fra Volda. I helga spiller J18-laget kvalifisering til SPARserien hvor de beste juniorlagene i landet deltar. SPARserien består av 16 lag og kampene vil spilles over fem helger. Å komme med her vil virke veldig motiverende, og bety mye for utviklingen til jentene, vurderer treneren. Treningsvilje Spillerne som utgjør J18-laget til Volda blir sett på som en gylden årgang. Turid Mork Bakke forklarer hvorfor. Dette er en stor og treningsvillig gruppe som har vært samlet siden 11-årsalderen. Resultatet har blitt et spennende lag med mange talentfulle spillere. Det får vi også høre av andre når vi er ute og spiller kamper. J18-laget utgjør med få unntak også seniorlaget til Volda i 3. divisjon. En eventuell deltakelse i SPARserien vil ikke gå på bekostning av seniorlaget som har opprykk som det store målet denne sesongen. Kretsen vil flytte de kampene som eventuelt kolliderer, slik at dette ikkr vil by på problem, avslutter Turid Mork Bakke. Standal for Norge Ørsta-gutten Espen Standal bidro da Norge gutter 16-landslag i fotball kvalifiserte seg for mellomspill i EM denne uka. LANDSLAGET: Espen Standal med to nye landskamper for Norge. EIRIK RØE roeeirik@hivolda.no Kvalifiseringen til Europamesterskapet foregikk på Island, og Norge spilte totalt tre kamper. I den første kampen vant Norge 4-0 mot Ukraina, mens de to andre endte 0-0 mot Sveits og vertsnasjonen Island. Dermed sikret Norge seg plass i mellomspillet som spilles i mars neste år. Espen Standal kom inn som innbytter i de to siste kampene. Mot Sveits spilte han halve andreomgang. I den avgjørende kampen mot Island spilte Standal de siste 15 minuttene på spissplass. Fornøyd trener Gutter16-landslagstrener Bård Flovik er svært fornøyd med prestasjonen til de unge guttene. Dette var fantastisk morsomt og svært gledelig for norsk landslagsfotball. Årgangen med spillere født i 1992 har hatt en god sesong. Tidligere i år vant laget Åpent nordisk mesterskap, også da med Standal i troppen. Før mesterskapet sto Ørsta-gutten bokført med seks landskamper og to mål. Treneren skryter av spillerne og ser lyst på framtiden. Det har vært et godt år der mange spillere har stått fram. Vi har nå spilt mange kamper på rad uten tap, og vi har vært stabilt gode. Overgang Espen Standal spiller denne sesongen for moderklubben Ørsta i 4. divisjon. Laget, som hadde klare opprykksambisjoner før sesongen, har ikke innfridd og vil høyest ende som nummer fem på tabellen. Likevel har Standal bøttet inn mål, og er nummer to på toppscorerlista med 20 mål. 16-åringen har allerede skrevet kontrakt med Aalesund, men spiller trolig for Hødd neste sesong. Siden jeg går på skole i Ulsteinvik håper jeg å få til en utlånsavtale med Hødd, sier stortalentet.

12 12 Næravisa fredag 3. oktober 2008 Ingen byggekrise i Ø Finanskrisen har ført til en rekke permitteringer og oppsigelser i den norske byggebransjen. Byggmester Kjell-Gunnar Dalseth i Ørsta er imidlertid ikke bekymret for utviklingen lokalt. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Selvfølgelig har vi merket nedgang. Det er ikke så stor etterspørsel som tidligere. Likevel har vi ikke merket nedgangen så godt her som andre steder i landet, forteller byggmester Kjell-Gunnar Dalseth. I Ørsta er det lagt ut tomter til et kommunalt byggefelt i Øvremo, noe som setter boligbyggerfirmaene i Ørsta i en heldig situasjon. Til nå er 15 tomter solgt, og en del av dem er byggeklare. På de fleste tomtene skal det bygges eneboliger, i tillegg til at noen konsentrerte areal er satt av til to- og firemannsboliger, sier Dalseth. Suppleringsmarked En annen grunn til at boligbyggerfirma i Ørsta ikke merker så mye til nedgangen, er at byggeboomen ikke har vært så voldsom i kommunen som mange andre steder. Det har vært mer boligbygging i blant annet Ulstein og Ålesund enn her. I Ørsta har det vært jevnere pågang, og derfor merker vi ikke så mye til den nasjonale situasjonen, forteller Dalseth. Han merker imidlertid at det er mindre etterspørsel etter boligkataloger. Likevel tror han dette kommer til å bedre seg. Dalseths firma driver også med rehabilitering og tilbygg i tillegg til boligbygging. Dette er et marked vi supplerer med. Det ligger der konstant, og det er alltid noen som trenger rehabilitering og tilbygg. Tror på rentenedgang Firmaet Byggmester Kjell- Gunnar Dalseth har totalt 11 ansatte. Tross den nasjonale finanskrisen, sitter alle disse trygt i sin jobb. Vi har såpass mange oppdrag framover at vi ikke trenger å tenke på permitteringer eller oppsigelser. Jeg tror ikke vi trenger å tenke på det i 2009 heller. Jeg er ikke bekymret for situasjonen, fortsetter byggmes- POSITIV: Jeg ser positivt på fremtiden, sier byggmester Kjell-Gunnar Dalseth. Han har sluppet å tenke på permitteringer og oppsigelser, t rammet byggebransjen mange steder i landet. teren. Han prøver å se de positive sidene av saken. Det er klart at situasjonen på landsbasis ikke er bra. Den får store ringvirkninger. Ikke bare for byggebransjen, men også for leverandørene. Dette kan være sunt, for varene blir billigere. Det har vært en voldsom prisoppgang de siste årene, sier han. Dalseth har tro på at renten kommer til å gå ned snart, og at det dermed vil bli lettere å være boligbygger. Vi klarer ikke å bygge nok boliger her i landet, så det samler seg opp. Derfor blir det mye å gjøre når finanskrisen er over. Jeg har tro på at renten går ned snart. Kanskje allerede i Jeg ser positivt på framtiden, avslutter Kjell-Gunnar Dalseth. BOLIGFELT: I Ørsta er det lagt ut tomter til et kommunalt byggefelt i Øvremo, noe som setter boligbyggerfirmaene i Ørsta i en heldig situasjon. Ikke så Daglig leder i Norges Byggmesterforbund, Frank Ivar Andersen, mener situasjonen i byggebransjen blir framstilt som verre enn den er. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Vi har registrert at de som driver innen boligmarkedet har opplevd en bråstopp, men vi snakker da hovedsaklig om de store boligutviklerne, sier Frank Ivar Andersen (bildet). De prosjektene som er satt i gang, går fortsatt, selv om

13 Næravisa fredag 3. oktober rsta Ekspertene spår nedgang stor optimisme i bransjen Etter lukrative år for hyttebransjen spår ekspertene tyngre tider. Verst skal det bli for de små aktørene. Stikk motsatt, sier lokale utbyggere. il tross for at finanskrisen også har ille man opplever et tregere marked. Andersen mener det blir spennende å se hvordan situasjonen utvikler seg på sikt. Byggebransjen merker veldig godt forandringer i markedet, derfor er renteutviklingen avgjørende. Vi er avhengige av en positiv utvikling i verdensøkonomien, men situasjonen går seg til så fort rentenivået blir stabilt, sier Andersen. Pressefoto MATS LØVSTAD lmats@hivolda.no Inge Kolås driver sitt eget entreprenør- og byggeselskap i Ørsta. Han mener de dystre spådommene ikke gjelder i like stor grad for hytteområdene på Søre Sunnmøre. Jeg tror faktisk det er motsatt. For egen del har vi alltid drevet nøkternt, og ikke operert med totalt urealistiske priser slik som for eksempel på mer kjente hyttesteder som Bjorli. Flere konkurser Tallene fra Statistisk sentralbyrå er imidlertid klare i sin tale. Antall konkurser i byggenæringen i Møre og Romsdal økte med 114 prosent fra første halvår 2007 til første halvår Næringspolitisk direktør Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening mener det er de små aktørene som rammes hardest. Jeg frykter at vi får den store skrellen i år. En del av konkursene vil komme i annet halvår i år, og første halvår neste år. Utover i 2009 vil det nok jevne seg litt ut, spår han. Går imot ekspertene Inge Kolås mener det først og fremst er de store investorene som nå får svi for urealistiske prosjekt med priser han mener er kunstig høye. Helt fra vi startet i 1997 har vi tenkt langsiktig fremfor kortsiktig profitt. Det er klart vi registrerer uroen i markedet, men vi har alltid operert med edruelige tall på våre prosjekt. Vi har ikke presset prisene på hytter opp til et kunstig nivå slik som i mange andre deler av landet. Dermed er vi også mindre sårbare for svingninger i markedet, forklarer han. Så dere avventer ikke videre prosjekter utover høsten? Vi har stor aktivitet akkurat nå med flere hytter ved blant annet Skibakken hyttefelt på Bondalseidet, og vi har nylig lagt fram planer med nye hyttefelt i samme område, sier han. Kolås frykter ikke at det urolige finansmarkedet skal jage vekk potensielle hyttekunder, og dermed la utbygger stå igjen med regningen. Vi har allerede kunder klare for neste år. Dessuten bygger vi bare det vi har ressurser til, og det vi vet vi får solgt. Vi bygger helt enkelt hytter etter behov. OPTIMIST:Inge Kolås mener spådommene om tunge tider for hyttebransjen er overdrevet. Unødvendig hysteri Magnar Enerhaug er daglig leder i Enerbygg AS. Han har også en fot innen hyttebygging. Heller ikke han er spesielt bekymret for fremtiden. Vi merker vel at markedet generelt kanskje har roet seg litt, men også vi bygger etter behov. Vi er faktisk fullbooket for neste vår med tanke på hyttebygging, men nå skal det være sagt at vi primært satser på eneboliger som er et noe jevnere marked å forholde seg til. Enerhaug mener mediene må ta mye av skylden for de han karakteriserer som unødvendig hysteri. Mitt inntrykk er at folk blir unødvendig skremt når de stadig ser negative oppslag i de store avisene om finans- og boligkrise. Jeg tror likevel byggebransjen trenger en korrigering, og særlig på brukthusmarkedet har prisene vært totalt urealistiske i forhold til standard. Det må meglerne ta mye av skylda for, sier han. Alt går som planlagt Spådommene om prisstup i løpet av vinteren, og tunge tider for hyttenæringa, får heller ikke gehør hos byggmester Kjell Gunnar Dalseth. Firmaet hans planlegger å bygge elleve hytter i Bjørkedalen. Det er klart uroen i finansverdenen påvirker, men jeg tror ganske sikkert at det vil snu. I starten av 2009 vil nok det meste være tilbake til normalen, sier han. Så dette påvirker ikke deres hyttesatsning? Nei, her vil alt gå som planlagt. Nå er vi riktignok helt i startfasen, og har ikke begynt selve byggingen enda, men vi kalkulerer med å gjennomføre prosjektet til avtalt tid, avslutter han. BYGGER: Utbyggingen av nye hytter på Bondalseidet stopper ikke opp, selv om ekspertene spår tyngre tider for hyttebransjen.

14 14 Næravisa fredag 3. oktober 2008 Opnar realistisk måleriutstilling Søndag opnar den prislønna kunstnaren Kolbjørn Håseth (55) måleriutstilling på Hjartekråa i Volda. Der får ein sjå måleri frå fleire naturskjønne stader på Sunnmøre. ISELIN NEVSTAD ØVRELID oevrelid@hivolda.no Den samtidsrealistiske kunstnaren frå Bud i Fræna kommune, elskar å måle havet, fjordar og fjell. Inspirasjonen hentar han ifrå den overveldande naturen like ved der han bur. Eg er privilegert naturmessig, med storhavet og romsdalsalpane i nærleiken, smiler Kolbjørn Håseth. Lokal tilknyting På lista over måleri han har teke med seg til Volda, finn ein bilete frå den norske naturen. Sidan Håseth likar å vitje stadene han skal ha utstilling på før utstillinga faktisk startar, dukkar det gjerne opp måleri frå nærområdet. Dermed får ein i Volda sjå ei utstilling som består av fleire sunnmørske motiv. Eg har måla bilete frå blant anna Dalsfjorden, Flø, Hjørungavåg og Sande. Eg er oppteken av at dei som kjem på utstillingane mine skal føle den lokale tilknytinga. Men han tilføyer at han òg har med bilete frå både Jotunheimen og heimstaden sin. Har alltid likt å måle I 26 år har Håseth vore heiltidskunstnar, etter at han hoppa av sivilingeniørstudiet i Eg har alltid likt å teikne og måle, men det var ei anna tid for kunstnarar den gongen. Tanken på å verte kunstnar var ikkje så enkel. Retninga innanfor det eg ville male, var ikkje godteke slik som den er i dag. No kan ein male kva som helst, og blande ulike stilar, forklarar han. Akrylmålar Alle bileta hans er måla med akrylfarge, og stilen har han heldt på gjennom heile kunstnarkarrieren. PRISLØNNA: Kolbjørn Håseth (55) opnar måleriutstilling på Hjartekråa i Volda søndag. Han har tidlegare vunne prisar for dei samtidsrealistiske bileta sine. I fjor sommar fekk han blant anna pris for beste landskap under utstillinga "Leiande meistrar av samtidsrealisme" i Cape Cod, USA. Tidleg på 90-talet hadde eg ei periode der eg måla det abstrakte, men det tok ikkje lang tid før eg gjekk tilbake til den opphavlege stilen min. Personleg har eg glede av all kunst, men når eg går på kunstutstilling tykkjer eg det er best å sjå måleri som er annleis enn dei eg målar sjølv, humrar Håseth. Viktig med musikk Motiva hentar han frå turar i naturen, med og utan kamera, men når han skal til med sjølve målingsprosessen går det føre seg i atelieret hans heime. Eg har som regel bakgrunnsmusikk når eg målar. Kva musikk det er, varierer. I periodar har eg høyrd på gamal persisk musikk, og andre gongar klassisk. Det gir meg inspirasjon, seier han. Med underhaldning Det er møtestaden Gnisten som arrangerer kunstutstillinga som vil vare frå 5. til 19. oktober, på Hjartekråa i Volda. Hjartekråa er namnet på lokala som Gnisten brukar når dei har kunstutstillingar i Volda kunstlag sine lokale. Voldaordførar Ragnhild Aarflot Kalland skal opne måleriutstillinga, og Jorun Marie Kvernberg vil bidra med folkemusikk på opningsdagen søndag. Etter utstillinga i Volda, skal Kolbjørn Håseth ha måleriutstilling på Hamar, og seinare i år skal han vere med på ei gruppeutstilling i New York, USA, saman med fem andre kunstnarar. MUSIKK: Jorun Marie Kvernberg skal underhalde med folkemusikk på opningsdagen søndag (Pressefoto:Yina Chan).

15 Næravisa fredag 3. oktober Tips oss i Det skjer i helga Næravisa Geirr Lystrup skal spele på Ørsta kulturhus søndag. (Foto: Gunnar Klingwall) Fredag Ørsta kulturhus Historia om Guds gjøglar, kl Volda filmteater Hellboy II - The Golden Army, kl 22.00, 11 år Mamma Mia, kl 22.00, 11 år Ørsta kino Wanted, kl 22.00, 15 år Rust Club&Scene Jan Eggum, kl Anders Myklebust myklea@hivolda.no Anita Lien lanita@hivolda.no Per Straume straume@hivolda.no Lørdag Kunsthuset i Ørsta Separatutstilling med Erling Valtyrson, opning kl Frelsesarmeen i Volda Laurdagstreff, kl Hødvoll HØDD KIL Hemne 2. divisjon damer, kl Rokken Sunderland - Arsenal, kl Blackburn - Machester United, kl Mona Nestegard Stensvold stensvol@hivolda.no Maria Lindberg lindberg@hivolda.no Eirik Røe roeeirik@hivolda.no Volda filmteater Matteusevangeliet, kl 16.00, 11 år Café Ichtys Studenttreff og café på Volda Bedehus, kl Søndag Rokken Manchester City - Liverpool, kl Gymsalen på Dalane skule Åmdalskoret Berre Damer held Herskapeleg festkonsert, kl Iselin Nevstad Øvrelid oevrelid@hivolda.no Mats Løvstad lmats@hivolda.no Monica Sæbø saeboem@hivolda.no Kulturhuset Sjøborg i Ulsteinvik Release-konsert med bandet RescueZone, kl Ørsta kulturhus, Med Geirr på tur - Til Yebo, Vasane og Omis, kl Ørsta kino Wanted, kl 21.00, 15 år Volda filmteater Mamma Mia, kl 18.30, 7 år Hellboy II - The Golden Army kl 21.00, 11 år Peder Ottosen ottosen@hivolda.no Kristin Vidhammer vidkrist@hivolda.no På ein snurr Har du høyrt om han som vann 110 meter hekk og ikkje visste kvar han skulle plante den?