Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark ( )

Transkript

1 Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark ( ) PLANPROGRAM - etter plan- og bygningsloven av 1. juni

2 Forord Regional plan for opplevelsesnæringer skal påbegynnes høsten Hedmark fylkeskommune har som mål at planen skal være ferdigstilt til politisk behandling i Fylkestinget høsten Det skal utarbeides årlige handlingsprogram med tiltak til Regional plan for opplevelsesnæringer (lovpålagt i ny planlov). Dette dokumentet er planprogrammet den for Regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ). Planprogrammet er utviklet etter 4-1 i plan- og bygningsloven av 1. juni 2009 som sier: 4-1. Planprogram. For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger Følgende personer har vært involvert i utarbeidelsen av planprogrammet og skal bidra videre i arbeidet med planen: Styringsgruppe: Christian Haugen (vara: Siv Tørudbakken) (HFK) Ingrid Lauvdal (HFK adm) Anne Kathrine Fossum/Joar Brukvangen (FMLA) Kristin Malonæs (IN) Tore Haug (NHO- Innlandet) Anne Hegglund (Hedmark Reiseliv) Prosjektgruppe: Rune Bergsodden (Birkebeinerrennet) Monica Eriksson (Hedmark reiseliv) Gudrun Sanaker Lohne/ Knut Løken (Destinasjon Trysil) Eli Skoland (Fjellrypa) Odd Sletten Ingeborg Sørheim (Sveinhaug gård) Sven Arild Storberget (Volumfestivalen) Bjarte Ytre-Arne (12.poeng.no) Erik Ilseng (FMLA) Steinar Vestøl (IN) Jorunn Gunnestad, Turid Lie, Ingrid Lundvall og Kjetil Storeheier Norheim fra administrasjonen i Hedmark fylkeskommune har sekretariatsfunksjonen. Mimir ved Torill Olsson er engasjert som ekstern prosjektleder for planarbeidet og har også bidratt i avslutningsfasen av arbeidet med planprogrammet. Planprogrammet var høring 8. juni august Det kom inn i alt 17 høringsuttalelser som er behandlet i prosjektgruppe og styringsgruppe. Endelig planprogram er vedtatt av fylkestinget den 5. oktober

3 Innhold: Forord... 2 Innhold: Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Forankring Område og avgrensninger Den regionale planens arena Opplevelsesnæringer i Hedmark Planens definisjon av opplevelsesnæring Målsettinger for planarbeidet Mål for planarbeidet Satsinger med relevans og overføringsverdi til planarbeidet Overordnede utfordringer for planen Kunnskapsbehov og utredninger Lovforankring, nasjonale og regionale føringer Plan og bygningsloven Andre lovverk Viktige nasjonale føringer er Regionale og kommunale føringer for planarbeidet Innovasjon Norge Erfaringer fra andre Rammer for planarbeidet Organisering Fremdriftsplan Økonomiske rammer Opplegg for medvirkning i planarbeidet Berørte offentlige myndigheter og organisasjoner Sentrale aktører Statlige organer Kommunikasjon og informasjon i planprosessen Offentlige høringer i planprosessen VEDLEGG 1:

4 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Bakgrunn Den første fylkesdelplanen for reiseliv i Hedmark, Fylkesdelplanen for Reiseliv - Hedmark (10) ble vedtatt i Planen gir langsiktige føringer for det offentlige engasjementet i reiselivet i fylket, og er retningsgivende for alle som jobber med reiseliv i fylket. Styret i Hedmark Reiseliv samt Partnerskap for reiseliv 1 har nå bedt Hedmark fylkeskommune om å revidere Fylkesplan for reiseliv (10). Hedmark fylkeskommune ser at samspillet mellom kulturnæringer, natur- og kulturarvsbasert næring og tradisjonelt reiseliv blir stadig tettere og viktigere. Opplevelsesnæringene i Hedmark står for en betydelig verdiskaping, og gjennom å se disse næringene i sammenheng vil man kunne tydeliggjøre samspillet og legge til rette for nye måter å samarbeide og hente ut synergier på tvers av næringene. I partnerskapsmøte 21. april 2009 ble det derfor gitt tilslutning til at fylkeskommunen erstatter dagens fylkesdelplan for reiseliv med en regional plan som handler om opplevelsesnæringer. Viktige langsiktige strategier fra Fylkesdelplan for reiseliv vil kunne videreføres, om nødvendig revideres/korrigeres. Fylkesdelplan for reiseliv er gjeldende til ny plan er endelig vedtatt. 1.2 Forankring Regionalt partnerskap i Hedmark prioriterer, gjennom Samarbeidsprogram for Hedmark (13), utarbeidelsen av en regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark for perioden Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune gav 22. mars 2010 tilslutning til oppstart av prosessen med å utarbeide den regionale planen, og satte av midler til gjennomføring av planarbeidet. 1 Partnerskap for reiseliv i Hedmark ble opprettet 1.mars Partnerskapet består av: Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Reiseliv BA og NHO Innlandet. Partnerskapet skal bidra til samordning av virkemidler og en felles forpliktelse til å følge opp og legge Fylkesdelplanen for Reiseliv - Hedmark (10) til grunn for prioriteringer knyttet til reiseliv. Kommunene i Hedmark er knyttet til partnerskapet gjennom samarbeidsavtaler og de representeres i partnerskapsforum av regionrådene i fylket. Hedmark fylkeskommune leder partnerskapet. 2 Vedtatt i fylkestinget Tar utgangspunkt i Fylkesplan for Hedmark (20). 4

5 2. Område og avgrensninger 2.1 Den regionale planens arena En regional plan skal gi langsiktige rammer for utvikling. Planen skal dekke det område som næringsaktørene, offentlige aktører og politikere har felles. Den skal altså trekke opp de prinsipper og prioriteringer som gjør det mulig for private aktører, offentlige aktører og politikere å fatte gode beslutninger innen sine ulike ansvarsområder. For eksempel vil markedsføring og prioriteringer av markeder fortsatt være næringens eget ansvar. Planens tilnærming er imidlertid å legge forholdene til rette for at næringens beslutninger fattes på best mulig grunnlag og at rammebetingelsene for øvrig gjør effektivt markedsarbeid mulig. Planen skal være rettet mot fylkesnivå, og skal samtidig fungere som et rammeverk for utviklingen både i regionene og i næringen. 2.2 Opplevelsesnæringer i Hedmark Opplevelsesnæringer i Hedmark utgjør et bredt felt: Spillklynge, film - og digitale medieprodusenter, arrangementer og festivaler, matkultur, og kultur- og utmarksbaserte opplevelser, storskala reiseliv og nå også kulturarv på Unesco-listen (Røros Circumferens). Kunnskapsparken Hedmark samarbeidet i 2004 med Lillehammer kunnskapspark og Østlandsforskning om rapporten Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet. Rapporten inneholder blant annet en bred oversikt over aktører i kultur- og opplevingsnæringene i Hedmark og Oppland. Kartleggingen omfatter hele spekteret fra kulturtiltak med stor grad av offentlig støtte, til rent kommersielle bedrifter av ulik art, og den hadde til hensikt å kunne fungere som et utgangspunkt for å utvikle en regional strategi for kulturnæringene i Innlandet. Kartleggingen i rapporten viser at Innlandsregionen har en rekke sterke aktører innen kulturog opplevingsnæringene. I rapporten blir det hevdet at om lag 5 prosent av alle sysselsatte i Innlandet arbeider i disse næringene, og at den årlige veksten i sektoren ligger på cirka 2,5 prosent. Etter den definisjonen av næringene som blir brukt i rapporten, er dette høyere enn gjennomsnittet av alle næringer i Innlandet. Flest sysselsatte i Innlandet er knyttet til gruppene turisme og reiseliv, media, måltid og opplevelsesbasert læring Planens definisjon av opplevelsesnæring Det finnes mange ulike definisjoner og tilnærminger til begrepet opplevelsesnæring eller opplevelsesnæringer. For at planen skal fungere som et hensiktsmessig styringsverktøy er det nødvendig å foreta nærmere avgrensninger. 3 St.meld. Nr 22 ( ) Kultur og næring s: ( 5

6 Telemarksforskning 4 opererer med følgende tre teorigrunnlag: 1) Den sosialøkonomiske tilnærmingen som går på å kartlegge kreative næringer (for eksempel reiseliv, arkitektur, design, kultur, spillindustri med mer) og deres betydning for sysselsetting og økonomi. 2) Pine og Gilmore (The Experience Economy, 1999 med oppfølgere) som hevder at alle næringer kan, eller kan utvikle seg til, å levere opplevelser. 3) Richard Florida (The Rice of the Creative Class, 2002 med oppfølgere) som hevder at det handler om å nå de kreative menneskene og at opplevelsesnæringen og utviklingen kommer av seg selv der de er på plass. Planens fokus er på de aktører som leverer og skaper opplevelser, og der verdiskapning og næringsutvikling er et mål. Pine og Gilmores tilnærming er den som er mest egnet i forhold til dette. Denne tilnærmingen ekskluderer ingen bransjer eller sektorer, og gir derfor rom for nye aktører og innovasjon. Planen legger derfor denne tilnærmingen til grunn. Selv etter en slik presisering vil det være vanskelig å lage en relevant plan for opplevelsesnæringen i Hedmark. Det er derfor nødvendig med en ytterligere avgrensning. Det går et vesentlig skille mellom opplevelser som er fremmøtebaserte, dvs opplevelser som kunden må oppsøke (reiser, teater, museer etc.) eller ikke-fremmøtebaserte opplevelser. Ikkefremmøtebaserte opplevelser er opplevelser som produseres, distribueres og som kunden kan konsumere på egen hånd (for eksempel spill eller DVD er). I tillegg går det et viktig skille om opplevelsen er målet i seg selv (slik det er på de fremmøtebaserte opplevelsene) eller om man tilfører opplevelseselementer (for eksempel design, storytelling, med mer) for å selge mer av en vare. Forholdet er illustrert nedenfor. 4 Kobro, Vareide, Berge, 2010, Evaluering av FRAM-kultur , TF-rapport, foreløpig upublisert 6

7 Denne planen avgrenser seg til den fremmøtebaserte delen av opplevelsesnæringene, dvs det som er blått i figuren over. Planen omfatter derfor aktører innen en rekke ulike næringer og sektorer (for eksempel reiselivsnæringen, kulturnæringer 5, kulturbaserte næringer 6 og kulturarvs- og naturbaserte næringer med mer). Kriteriet er at de helt eller delvis jobber med å utvikle besøksbaserte opplevelser. For noen, for eksempel museer som driver både innsamling, dokumentasjon og formidling, kan planen være relevant for deler av virksomheten, mens andre offentlige planer dekker andre deler av virksomheten. Valgte definisjon gjør at den ikke-fremmøtebaserte delen av opplevelsesnæringene ikke dekkes direkte. Disse næringene (for eksempel spillindustri, design, arkitektur med mer) kan imidlertid være viktige som samarbeidspartnere i utviklingen av fremmøtebaserte opplevelser. En slagkraftig plan kan derfor få stor betydning også for dem. På denne bakgrunn kan planens definisjon av opplevelsesnæring sammenfattes slik: Aktører som utvikler, leverer og selger fremmøtebaserte opplevelser som gir verdiskaping i Hedmark 5 Kulturnæringer kan defineres som private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester i markedet 6 Kulturarvsbaserte næringer kan defineres som næringer som benytter kultur som en innsatsfaktor i sin næring. Dette er næringer som benytter seg av, eller baserer seg på kulturtiltak i sin daglige drift 7

8 3. Målsettinger for planarbeidet 3.1 Mål for planarbeidet Målet med planarbeidet er å lage en plan for utvikling og verdiskapning innen de fremmøtebaserte opplevelsesnæringene i Hedmark. Gjennom det kommende planarbeidet er målet å komme frem til en plan som: Legger til rette for økt verdiskaping og vekst innenfor opplevelsesnæringene i Hedmark. Oppleves som relevant, målbar og som er rettet mot verdiskapning. Gir felles strategier for å møte sentrale og markedsmessige utfordringer i utviklingen fremover, med bærekraft og riktig bruk av kulturminner som gjennomgående prinsipper. Bidrar til å skape et større samspill mellom sentrale private, offentlige og frivillige aktører innenfor feltet opplevelsesnæringer, og derigjennom legge til rette for nye og bedre måter å samarbeide på i næringen, også på tvers av sektorene og regionene. Danner utgangspunkt for tydelige satsinger og tiltak konkretisert gjennom årlige handlingsprogram. Tydeliggjør ansvarsforhold og forpliktelser i forhold til oppfølging av planen Gjør det enklere å prioritere tiltak som løfter fylkets posisjon i forhold til fremmøtebaserte opplevelser. Gir oversikt over virkemiddelaktører og økonomiske virkemidler i fylket. Legger til rette for at hver enkelt region får spisset og utviklet sin profil og sine konkurransefordeler. 3.2 Satsinger med relevans og overføringsverdi til planarbeidet Situasjonsbeskrivelsen i planarbeidet skal bygge på eksisterende kunnskap og erfaringer. Eksisterende statistikk og utredninger vil inngå i informasjonsgrunnlaget. Regionale planer, kommuneplaner, planer fra destinasjonsselskaper, regionale satsninger og større pågående prosjekter vil også bidra til å belyse dagens situasjon og si noe om aktørenes tanker om fremtiden. En forutsetning er imidlertid at kunnskapen om disse planene og prosjektene er, eller gjøres tilgjengelige, for planarbeidet. I vedlegg I finnes eksempler på planer, prosjekter, Stortingsmeldinger og andre dokumenter som kan være relevante som underlagsinformasjon til situasjonsanalysen og planarbeidet forøvrig. 8

9 4. Overordnede utfordringer for planen Situasjonsanalysen i planfasen vil avdekke hva aktørene oppfatter som muligheter og utfordringer frem mot I dette planprogrammet presenteres derfor kun noen overordnede utfordringer for opplevelsesnæringene i Hedmark. Utfordringene presenteres i uprioritert rekkefølge 4.1 Verdiskaping Verdiskaping er et sentralt element i forståelsen av opplevelsesnæringer, sett da både fra forbrukerens og bedriftens side, og det er derfor også et sentralt element i planarbeidet. Hvordan verdiskapingsbegrepet defineres får konsekvenser for planen og dens formål. Det er en utfordring for planarbeidet at en rekke av de aktørene vi betegner som opplevelsesnæringsaktører både kan ha et kommersielt og et ikke-kommersielt formål. Verdiskapingsbegrepet kan defineres på ulike måter og ha ulikt innhold. Verdiskaping kan gis for eksempel gis både et økonomisk og kulturelt eller samfunnsmessig innhold. Dette er også tilfelle med bærekraftbegrepet som er omtalt i punkt 4.2. Den regionale planen legger særlig vekt på det økonomiske elementet i begrepet verdiskaping. Hvordan vi får til verdiskaping i fylket er også en sentral diskusjon i planarbeidet. En hovedutfordring er for eksempel hvordan en ved å koordinere innsatsen i opplevelsesnæringene kan oppnå en mer målrettet innsats og rammevilkår for næringsutviklingen. For å få til en kraftsamling i fylket kan en for eksempel velge å fokusere på noen tiltak for å få til verdiskapning. Gjør en dette best gjennom å satse på noen flaggskip i hver enkelt region eller ved å videreutvikle spydspisser i fylket som kan bidra med ringvirkninger til den øvrige næringen? Og hvordan ivaretar man samtidig mindre aktører i næringa? Eller er det sesongutvidelse, økt fokus på lønnsomhet og kompetanse som gir effekt? Dette blir viktige avklaringer for det kommende planarbeidet. 4.2 Bærekraftig utvikling som plattform for verdiskapingen Bærekraft er det bærende prinsippet for planen. Prinsippet vil innebære føringer for alle temaer og områder i planen og det kan også velges å gi føringer knyttet opp mot alle typer virkemidler, inkludert økonomiske prioriteringer. Alle aktører og temaer vil måtte ta hensyn til bærekraft. Kundens opplevelse vil også preges av dette, og man kan se for seg at en satsing på bærekraft både kan være et konkurransefortrinn, og kan skape bedre opplevelser for gjesten. Innovasjon Norge og regjeringens reiselivsstrategi, Verdifulle opplevelser (2007) bygger på 10 sentrale prinsipper for et bærekraftig reiseliv innenfor tre ulike områder. De 10 prinsippene for et bærekraftig reiseliv, kan overføres til å gjelde for opplevelsesnæringene i Hedmark. Prinsippene er gjengitt nedenfor. 9

10 Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. 3. Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkl. støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkl. sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 6. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkl. lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 8. Gjestetilfredshet og trygghet opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkl. hva turistene legger igjen av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. 10

11 Et eksempel på hvordan dette kan operasjonaliseres er hvordan Buskerud Fylkeskommunes Regionale delplan for Reiseliv har kommet frem til en overordnet plattform med bærekraft i bunn. Bli mer bærekraftig Omsette kundebehov til kjøpbare produkter Bli attraktiv for arbeidstakere og investorer 7 Under disse overordnede målene kan man henge på tiltak/tiltaksområder. I planarbeidet vil det bli viktig å diskutere bærekraft, både i forhold til verdiskapingsbegrepet og i forhold til opplevelsesnæringene. Denne type diskusjoner vil kunne få betydning for prioriteringene i planen, dvs slags type opplevelsesbasert næringsutvikling som ønskes videreutviklet og stimulert, i forhold til hva som er Hedmarks konkurransefortrinn. Planens perspektiv er bærekraft som ramme for en videre utvikling, ikke som verktøy for begrensning eller sementering. Eksempler på problemstillinger kan være: - Hvis det for eksempel skal legges til rette for økt trafikk og tilgjengelighet med bil og fly - hvordan kan det forsvares, med bærekraft som et grunnleggende prinsipp, jfr. bærekraftsprinsipp nr. 3 og 4? - Kulturarven skal kunne brukes som en positiv ressurs, slik at den kan bidra til utvikling på flere områder, både sosialt, kulturelt, miljømessig og økonomisk. Som ikke-fornybare ressurser, er kulturminner sårbare og det er derfor en også grunnleggende utfordring å sørge for en bærekraftig balanse mellom utvikling og vern. Hvilken tilnærmingsmåte skal en innta for å sikre vellykkede eksempler på bærekraftig balanse mellom utvikling og vern av kulturminner, jfr. bærekraftsprinsipp nr. 1? 7 Først mot fremtiden Regional delplan for reiselivet i Buskerud 11

12 - Vellykket næringsutvikling innenfor opplevelsesnæringer er ofte avhengig av forståelse fra lokalmiljøet. Hvordan involverer man lokale krefter for å sikre at lokalbefolkningen føler at den næringsmessige utviklingen ikke fratar lokalmiljøet vesentlige muligheter, jfr. bærekraftsprinsipp nr. 5 og 6? - Universell utforming fremheves som en viktig premiss eller hensyn for planlegging etter plan - og bygningsloven. Hedmark er sammen med Oppland valgt ut til pilotfylke på universell utforming. Reiseliv er et av områdene hvor det er fokusområde. Hvordan tilrettelegger man for universell utforming i opplevelsesnæringene jfr. bærekraftsprinsipp nr. 5, 9 og 8? 4.3 Samspill og samhandling For å ta ut verdien i de natur- og kulturbaserte opplevelser (for eksempel vandring, sykling, fiske, turskigåing og andre ikke-alpine vinteraktiviteter, kulturminner, kulturopplevelser m.m.) er det viktig å selge kvalitetsmessig gode og helhetlige produkter. Fra nasjonalt hold meldes det om stort sprik i kvaliteten på produktene i Hedmark. Fokus på utvikling av attraktive opplevelsestilbud er også viktig for å sikre lønnsomhet og arbeidsplasser i fylket. En bærekraftig og markedsorientert næringsutvikling, forutsetter god samhandling mellom ulike instanser og sektorer. Utfordringen er få til en samordning som kan gi besøkende en større opplevelse av oppholdet sitt, og derigjennom gi dem en grunn til å bli litt lenger, eller å komme tilbake til Hedmark. Et delmål med planen er derfor å skape samspill og få ulike miljøer til å finne nye måter å samhandle på i Hedmark. Økt synlighet for Hedmark er også en utfordring som også krever samspill og samhandling. enten internt, over fylkesgrenser og mellom Norge - Sverige (for eksempel gjennom interregprogram eller andre samarbeidsprosjekter). Den konkrete prioriteringen av strategier for økt synlighet er næringens ansvar. Planen kan imidlertid være med på å identifisere nye arbeidsformer, kunnskap eller strategier i forhold til dette. Hedmark har en stor oppgave i å samle næringen for å oppnå synlighet overfor fremtidige gjester. Markedsarbeidet krever samordning, langsiktighet, målrettet arbeid og nytenkning parallelt med en kontinuerlig fornying og utvikling av opplevelsene. Det er nytteløst for en aktør, en kommune eller et fylke å vinne kampen om markedet alene, spesielt i det internasjonale marked (Hedmark Reiseliv Handlingsplan 2010). Det er en utfordring både nasjonalt og regionalt at både politikk, forvaltning og virkemiddelapparatet er sektorisert i næring og kultur. Samtidig er det en utfordring å tilpasse de offentlige virkemidlene slik at de er tilpasset næringenes behov. 8 8 Hedmark Reiseliv Handlingsplan

13 4.4 Infrastruktur som forutsetning for verdiskaping Hvordan tilgjengeligheten til Hedmark oppleves for tilreisende og besøkende er en overordnet utfordring å ta tak i sammenheng med planarbeidet. Hedmarks beliggenhet i forhold til Gardermoen, jernbane og store befolkningskonsentrasjoner på Østlandet representerer et stort potensial. Det samme gjør nærheten og funksjonen som innfallsport til/fra Sverige. Bedret tilgjengelighet gjennom utvikling av informasjon og høyere standard på infrastruktur i fylket, det vil si gode veier, skilting og tilrettelegging for opplevelse er en særdeles viktig. 13

14 5. Kunnskapsbehov og utredninger Generelt sett er det et behov i Hedmark for å styrke kunnskapen om opplevelsesnæringene gjennom forskning og utredning. Planprosessen vil avdekke om det om det trengs mer dyptgående utredninger, kompetanse på temaer, sammenligninger eller lignende. Planprosessen vil vi også kunne hente ut data fra parallelle prosesser som regionalt fremsyn og Røros Bergstad Circumferensen I forbindelse med planarbeidet kan det for eksempel være aktuelt med en oppdatert TØIrapport (ringvirkningsanalyse) med kartlegging av hele opplevelsesnæringen i Hedmark. Det kan også vurderes om det bør gjennomføres en SWOT-analyse (styrker, svakheter, muligheter og trusler) for opplevelsesnæringen i fylket. Styringsgruppen og prosjektgruppen vurderer om man skal igangsette et utredningsarbeid. Tidsperspektivet på planarbeidet tilsier imidlertid at evt. utredninger også må legges til de årlige handlingsplanene. 14

15 6. Lovforankring, nasjonale og regionale føringer 6.1 Plan og bygningsloven Planlegging på regionalt og lokalt nivå skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk, og være et effektivt verktøy for samordning mellom sektorer og forvaltningsnivå. Planprosessen som er beskrevet i dette planprogrammet følger ny plan- og bygningslov av 1.juli Plan- og bygningsloven gir klare retningslinjer for arbeidet med regional plan for opplevelsesnæringer i beskrivelsen av formål med loven: 1-1.: Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven forutsetter at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte, og det skal legges vekt på langsiktige løsninger.[ ]Det skal legges til rette for verdiskaping og næringsutvikling, for god utforming av bygninger og bomiljø og gode rammer for oppvekstmiljø og levekår. Den nye plan- og bygningsloven har som et av formålene å sikre bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Bak begrepet bærekraftig utvikling ligger definisjonen som Brundtlandkommisjonen 1987 og FN bruker: En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Som nevnt i punkt 4.2 vil bærekraftig utvikling ligge som basis for planarbeidet. 6.2 Andre lovverk Andre viktige lovverk er: Kulturminneloven - Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturloven - Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturvirksomhet Universell utforming - Lov om forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne ( ) (diskriminerings og tilgjengelighetsreformen) Naturmangfoldsloven Lov om forvaltning av naturens mangfold Relevante UNESCO-konvensjoner for eksempel den om vern av den immaterielle kulturarven 9 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven): 15

16 6.3 Viktige nasjonale føringer er Regjeringens strategi Verdifulle opplevelser - nasjonal strategi for reiselivsnæringen ser på både natur, kreativ kompetanse fra kunst og kulturliv, samt kulturinstitusjoner og aktiviteter som viktige ressurser for utvikling av opplevelser i reiselivet. Strategien omtaler disse som reiseprodukter og -anledninger i seg selv. Naturopplevelser nevnes også som viktige for helsebringende aktivitet. Regjeringens visjon for reiselivsutviklingen i Norge er: Reiselivsnæringen må ta steget fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Dette skal skape verdier for både de besøkende, bedriften (produsenten), de ansatte, lokalsamfunnet, miljøet og fellesskapet. Regjeringens hovedmål for strategien er: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Norge et bærekraftig reisemål Regjeringens delmål for reiselivssatsingen er delt inn i følgende: Innovasjon Kvalitet Kompetanse Områdeutvikling Markedsføring Organisering Legge til rette for økt verdiskaping i reiselivsnæringen gjennom å bidra til økt innovasjon. Bidra til å sikre og synliggjøre kvalitetene på de norske reiselivsproduktene Styrke kompetansen i og om reiselivsnæringen Bidra til å fremme utvikling av helhetlige og gode opplevelser i reiselivet Styrke kunnskapen om Norge som reisemål Bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med og i reiselivsnæringen. I 2009 ble det utformet en statusrapport for arbeidet med reiselivsstrategien. Denne er av relevans for planarbeidet. Strategien revideres nå. Den reviderte strategien vil, dersom den foreligger i løpet av planprosessen, bli hensyntatt så langt som mulig i planarbeidet. Landbruks- og matdepartementets føringer er nedfelt i Ta landet i bruk! - Landbruks- og matdepartementets nasjonale strategi for næringsutvikling ( ). Begge disse og andre stortingsmeldinger og regionale meldinger vil inngå som informasjonsgrunnlag i planarbeidet. I vedlegg I finnes eksempler på stortingsmeldinger og regionale meldinger som kan være relevante som underlagsinformasjon til situasjonsanalysen. 16

17 6.4 Regionale og kommunale føringer for planarbeidet Regional og kommunal planlegging og utvikling følger nasjonal og internasjonal politikk og retningslinjer. Regional planstrategi skal utarbeides av fylkekommunen i samarbeid med kommunene og statlige myndigheter. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Det antas at rullering av den regionale planen (2017) vil inngå som del av planstrategien. Inntil denne er på plass gjelder inneværende fylkesplan, Fylkesplan for Hedmark (20). I planprogrammet vises til det som står i fylkesplanen om regionrådenes målsettinger for området og til den enkelte kommunes plan og målsettinger på området. Kommunale planer er ikke førende for regionale planer, men det er et mål å samstemme den regionale planen med disse og regionrådenes satsinger for å forsterke betydningen og effekten av samsvarende mål og virkemiddelbruk. Kommunene i Hedmark har forpliktelser til fylkesplanleggingen gjennom Fylkesplan for Hedmark. I forbindelse med planarbeidet skal det foretas en gjennomgang av kommunene og regionrådenes planverk og strategidokumenter på området. I Hedmark finnes to ulike regionsinndelinger: en som benyttes politisk og en som benytters i reiselivssammenheng. Denne planen forholder seg i hovedsak til den politiske inndelingen i regionråd. Det påpekes imidlertid at regionsinndelingen er administrative grenser og at reiselivsfaglig samarbeid på tvers av disse kan være relevant og ønskelig. 6.5 Innovasjon Norge Innovasjon Norges besitter viktig og tilgjengelig kunnskap om nasjonale og internasjonale markeder. Innovasjon Norges markedsstrategi og tiltak gir også rammer og muligheter for videre utvikling av produkter og konsepter. Særlig kan Innovasjon Norges satsning på en nasjonal bookingløsning være av betydning for å få økt tilgjengelighet for små aktører. 6.6 Erfaringer fra andre Planprosessen er også tuftet på erfaringer Buskerud fylkeskommune har gjort gjennom sin planpilot etter ny plan- og bygningslov Først mot fremtiden Regional delplan for reiselivet i Buskerud Planprogram etter plan- og bygningsloven for Regional plan Reiselivsutvikling i Buskerud

18 7. Rammer for planarbeidet 7.1 Organisering Arbeidet med å lage den regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark er organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en intern arbeidsgruppe/sekretariat. Arbeidet ledes av en ekstern prosjektleder. Styringsgruppe Fra partnerskap reiseliv: 1 fylkesrådsrepresentant. Fylkessjef NoN Representanter fra Innovasjon Norge Fylkesmannen i Hedmark NHO Innlandet Prosjektgruppe Prosjektleder Representanter fra Opplevelsesnæringene i Hedmark, IN, FMLA + sekretariat Sekretariat HFK: Faglige ansatte fra KoK, NoN, SMP Styringsgruppen er beslutningsorganet i planarbeidet og det organet som prosjektleder skal rapportere til i gjennomføringen av oppdraget. Oppdragsgiver som er Hedmark fylkeskommune er representert i den oppnevnte styringsgruppen. Styringsgruppen består videre av sentrale parter i Partnerskap Reiseliv, nærmere bestemt Fylkesmannen i Hedmark (FMLA), NHO Innlandet, Hedmark Reiseliv og Innovasjon Norge (IN). Prosjektleder støttes av en prosjektgruppe bestående av et utvalg aktører fra kultur- og opplevelsesnæringen og offentlig virkemiddelapparat i Hedmark, samt sekretariat. Prosjektgruppen er koordinerende organ for utvikling av løsninger for alle de oppgavene som tilhører oppdraget. Gruppen er sentral mht å koordinere arbeidsoppgaver overfor sekretariatet og evt. referansegrupper. Sekretariatet består av fagpersoner fra Hedmark fylkeskommune, fra avdelingene for Næring og Nyskaping NoN), Kultur og Kompetanse (KoK) og Kulturarv (SMP). Sekretariatet er disponibelt for prosjektleder i perioden, og bidrar sammen med prosjektleder til utarbeidelsen av planen. 18

19 7.2 Fremdriftsplan Beskrivelse av milepæler og faser i planarbeidet: Fase 1: Utarbeidelse og ferdigstilling av planprogram Hva Når Politisk vedtak om oppstart av planarbeidet og budsjett (FR) 22. mars 2010 Oppnevning av styringsgruppe og prosjektgruppe 3.mai 2010 Møter i styringsgruppen og prosjektgruppen 21. mai 2010 Politisk behandling i fylkesrådet 7.juni 2010 Planprogram på høring 8.juni 2010 Høringsperiode med høringsfrist 8. juni august 2010 Ferdigstilling av planprogrammet August 2010 Møte i prosjektgruppe 24. august 2010 Møte i styringsgruppe 1.september 2010 Hoveddokument revideres i henhold til resultater fra høringen August 2010 Politisk vedtak av sak med planprogram, Fylketinget oktober 2010 Fase 2: Utarbeidelse og ferdigstilling av Regional plan for opplevelsesnæringer Hva Når Innholdsprosess opplegg for medvirkning høst 2010 Videre arbeid med planutkast på bakgrunn av vedtatt planprogram og innspill fra sentrale aktører, kommuner og regionråd høst 2010 vår 2011 Ca 3 styringsgruppemøter i løpet av perioden høst vår 2011 Ca 5 prosjektgruppemøter i løpet av perioden, bla i forbindelse med planutkast til høring og endelig vedtak av plan Storsamling for alle relevante aktører med fokus på innhold i satsingsområder og fokus på tiltak/rolledeling, prioriteringer m.m. høst vår 2011 Ferdigstilling av planutkast April/mai 2011 Planutkast på høring og til politisk vedtak mai 2011 Hoveddokument revideres i henhold til resultater fra høringen juli 2011 Revidert hoveddokument forankres i styringsgruppa og i Partnerskap for reiseliv august 2011 Ferdigstilling av hoveddokument august 2011 Politisk vedtak av sak med regional plan, Fylkestinget september2011 Fase 3. Utarbeidelse og ferdigstilling av Handlingsprogram Utarbeidelse av handlingsprogram Høst 2011/ vår

20 7.3 Økonomiske rammer Prosjektleder inkl. alle normale kr ,- utgifter til kontorhold Reise/diett kr ,- prosjektleder/prosjektgruppe + evt. godtgjøring prosjektgruppe Eksterne utredninger/kartlegginger kr ,- Samlinger, stormøter og lignende kr ,- Trykk, utsending mm. kr ,- Uforutsette utgifter kr ,- Sum kr ,- Planarbeidet er fullfinansiert av Hedmark fylkeskommune 20

21 8. Opplegg for medvirkning i planarbeidet Den nye plan- og bygningsloven stiller krav til Hedmark fylkeskommune som planmyndigheten om medvirkning gjennom hele forløpet av planprosessen. Planprogrammet skal gi oversikt og skape felles forståelse for rammene for planarbeidet, samt utgjøre grunnlag for politisk forankring av den regionale planen. Gjennom planprogrammet legger en til rette for samarbeid med og medvirkning fra sentrale aktører, statlige myndigheter og grupper som blir berørt av planen. 8.1 Berørte offentlige myndigheter og organisasjoner I følge Plan- og bygningsloven 8-3 og 4-1, skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner ved både utarbeiding av forslag til planprogram og i utarbeidingen av den regional planen. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. 8.2 Sentrale aktører Den regionale planen skal oppleves som en felles plattform for utviklingen av opplevelsesnæringer i Hedmark. Arbeidet med forslaget til planprogram skal kjennetegnes av en god prosess basert på dialog med sentrale aktører fra opplevelsesnæringene i Hedmark. Det være seg virkemiddelapparatet, regionråd og kommunene i Hedmark, opplevelsesnæringens ulike interesseorganisasjoner, kulturinstitusjoner og kulturarvmiljøet, og andre interessenter. Forslaget til planprogram skal sammen med dialogprosesser være et verktøy for å sikre eierskap og forankring hos de sentrale aktørene. Det skal legges til rette for at både store og mindre aktører i næringen skal ha mulighet for å involvere seg i planarbeidet. Dette er viktig for å sikre at planarbeidet har bred forankring i næringen. I prosessen vil det kunne være aktuelt å opprette referansegrupper. I tillegg vil det være aktuelt med regionale møter og storsamling med næringene. Målet er å skape forankring og felles forståelse av innholdet blant etablerte aktører og næringsaktører. Den nye Plan- og bygningsloven krever også at ungdom blir hørt i saker som angår dem. 8.3 Statlige organer Under tidligere utarbeidelse av fylkesplaner skulle planer oversendes Miljøverndepartementet for godkjenning. Regionale planer vedtas nå endelig i Fylkesting, men oversendes Miljøverndepartementet til orientering, etter ny planlov. Kommuner, fylkesmann og berørte statlige organer skal underrettes om vedtak av regional plan, og eventuelle vesentlige innvendinger mot planen må bringes inn for departementet. 21

22 9. Kommunikasjon og informasjon i planprosessen Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser og må derfor skje i nært samråd med statlige fagetater, organisasjoner, næringsliv og innbyggere. Planarbeidet skal sikre god informasjonsflyt til disse. Alle skal ha mulighet til skriftlig å sende inn sine synspunkter til planprogrammet og senere den regionale planen, når disse legges ut til offentlig ettersyn. Hedmark Fylkeskommune ønsker gjennom planarbeidet å legge til rette for at alle kan komme med innspill til og synspunkter på arbeidet med å utarbeide innhold og prosess for den regionale planen for opplevelsesnæringer. Dette er viktig å sikre at planer og tiltak er i samsvar med de interesser og behov statlige fagetater, organisasjoner, næringsliv og innbyggere i Hedmark fylke har. Informasjon om arbeidet vil i alle fasene av planprosessen være tilgjengelig på nettstedet Her vil det etableres en egen nettside, hvor en vil kunne finne alle relevante dokumenter og referater, som berører planprosessen. Eksempelvis referater fra styringsgruppemøter, planprogrammet, utredninger osv. De som ønsker det kan ta direkte kontakt med prosjektgruppen for dialog om planarbeidet. I forbindelse med høringen av planprogrammet vil det bli annonsert frist for innspill på fylkeskommunens nettsider. Det samme gjelder ved oppstart av arbeidet med den regionale planen. Det vil også bli sendt ut pressemeldinger og annonsere i regionavisene om de ulike høringsfristene, storsamlingene osv. Hedmark Reiselivs bransjenett, nyhetsbrev på reiselivsnettportalen, evt. også bloggtjenesten/diskusjonsforum, på Villmarksriket.com vil bli benyttet for å nå næringsaktørene. Høringsrunden resulterte i at også andre destinasjonsselskaper med mer meldte sin interesse for å bistå i informasjonsarbeidet. Andre muligheter er bruk av sosiale medier som Facebook og lignende for å nå ut til befolkningen i Hedmark. I kommunikasjonen er det imidlertid viktig å skille mellom formelle og uformelle kanaler for innspill. De formelle kanalene er omtalt i punkt

23 10. Offentlige høringer i planprosessen Forslaget til regional plan sendes ut på offentlig høring i 6-8 uker til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist, jfr. den nye plan- og bygningsloven, 5-2. Høring og offentlig ettersyn. Alle frister for å gi innspill ved planstart og synspunkter til planforslag vil i bli kunngjort på Hedmark fylkeskommunes nettsider og i de lokale avisene. Ved høringen vil høringsutkastene være tilgjengelig i elektronisk form på de nettbaserte foraene til Hedmark fylkeskommune. I henhold til fremdriftsplanen for planarbeidet (punkt 7.2) vil høring av den regionale planen for opplevelsesnæringer skje i mai

24 VEDLEGG 1: Eksempler på underlagsinformasjon som kan være relevant i forbindelse med planarbeidet. Prosjekter: Enkeltsatsinger og prosjekter i regi av Hedmark reiseliv Grønt reiseliv I-speed Andre interreg-prosjekter Levende landsbygd Mat i Hedmark Mjøsgård-alliansen Nasjonalparker Nasjonal turistveg Pilegrimsleden Pilotprosjekter på Bærekraftig Reiseliv Røros og Trysil Pilotprosjekter på frivillig fellesgodefinansiering - Trysil Regional fremsyn Universell utforming Hedmark og Oppland Sälen Trysil Airport Stortingsmeldinger og offentlige strategier: St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig. Norge. Nærings- og handelsdepartementet. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet St meld. Nr Leve med Kulturminner. Nasjonal satsing på kulturarven som ressurs for utvikling av lokalsamfunn St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon Stortingsmelding nr 22 ( ) Om kreative næringer Ta landet i bruk! - Landbruks- og matdepartementets nasjonale strategi for næringsutvikling ( ). Regjeringens strategi Verdifulle opplevelser - nasjonal strategi for reiselivsnæringen St.prop nr 65 ( ) Fjellteksten Relevante fylkesdelplaner og strategier Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) Fylkesdelplan for Rondane-Sølnkletten 24

25 Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i Hamar-regionen (SMAT) Klima- og energiplan, fylkesdelplan 2009 Kulturminner for Hedmarks framtid. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer gjeldende fra 2005 Plan for innovasjonsstruktur i Hedmark Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Strategisk kulturplan for Hedmark Ta Hedmark i bruk Regional plan Røros Bergstad og Circumferensen kulturarv som ressurs for verdiskaping og utvikling (20) Regional plan for Forollhogna Regional plan for Vestmarka Samarbeidsprogram for Hedmark (13) 25

26 Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark ( ) PLANPROGRAM - etter plan- og bygningsloven av 1. juni

27 Forord Regional plan for opplevelsesnæringer skal påbegynnes høsten Hedmark fylkeskommune har som mål at planen skal være ferdigstilt til politisk behandling i Fylkestinget høsten Det skal utarbeides årlige handlingsprogram med tiltak til Regional plan for opplevelsesnæringer (lovpålagt i ny planlov). Dette dokumentet er planprogrammet den for Regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ). Planprogrammet er utviklet etter 4-1 i plan- og bygningsloven av 1. juni 2009 som sier: 4-1. Planprogram. For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger Følgende personer har vært involvert i utarbeidelsen av planprogrammet og skal bidra videre i arbeidet med planen: Styringsgruppe: Christian Haugen (vara: Siv Tørudbakken) (HFK) Ingrid Lauvdal (HFK adm) Anne Kathrine Fossum/Joar Brukvangen (FMLA) Kristin Malonæs (IN) Tore Haug (NHO- Innlandet) Anne Hegglund (Hedmark Reiseliv) Prosjektgruppe: Rune Bergsodden (Birkebeinerrennet) Monica Eriksson (Hedmark reiseliv) Gudrun Sanaker Lohne/ Knut Løken (Destinasjon Trysil) Eli Skoland (Fjellrypa) Odd Sletten Ingeborg Sørheim (Sveinhaug gård) Sven Arild Storberget (Volumfestivalen) Bjarte Ytre-Arne (12.poeng.no) Erik Ilseng (FMLA) Steinar Vestøl (IN) Jorunn Gunnestad, Turid Lie, Ingrid Lundvall og Kjetil Storeheier Norheim fra administrasjonen i Hedmark fylkeskommune har sekretariatsfunksjonen. Mimir ved Torill Olsson er engasjert som ekstern prosjektleder for planarbeidet og har også bidratt i avslutningsfasen av arbeidet med planprogrammet. Planprogrammet var høring 8. juni august Det kom inn i alt 17 høringsuttalelser som er behandlet i prosjektgruppe og styringsgruppe. Endelig planprogram er vedtatt av fylkestinget den 5. oktober

28 Innhold: Forord... 2 Innhold: Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Forankring Område og avgrensninger Den regionale planens arena Opplevelsesnæringer i Hedmark Planens definisjon av opplevelsesnæring Målsettinger for planarbeidet Mål for planarbeidet Satsinger med relevans og overføringsverdi til planarbeidet Overordnede utfordringer for planen Kunnskapsbehov og utredninger Lovforankring, nasjonale og regionale føringer Plan og bygningsloven Andre lovverk Viktige nasjonale føringer er Regionale og kommunale føringer for planarbeidet Innovasjon Norge Erfaringer fra andre Rammer for planarbeidet Organisering Fremdriftsplan Økonomiske rammer Opplegg for medvirkning i planarbeidet Berørte offentlige myndigheter og organisasjoner Sentrale aktører Statlige organer Kommunikasjon og informasjon i planprosessen Offentlige høringer i planprosessen VEDLEGG 1:

29 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Bakgrunn Den første fylkesdelplanen for reiseliv i Hedmark, Fylkesdelplanen for Reiseliv - Hedmark (10) ble vedtatt i Planen gir langsiktige føringer for det offentlige engasjementet i reiselivet i fylket, og er retningsgivende for alle som jobber med reiseliv i fylket. Styret i Hedmark Reiseliv samt Partnerskap for reiseliv 1 har nå bedt Hedmark fylkeskommune om å revidere Fylkesplan for reiseliv (10). Hedmark fylkeskommune ser at samspillet mellom kulturnæringer, natur- og kulturarvsbasert næring og tradisjonelt reiseliv blir stadig tettere og viktigere. Opplevelsesnæringene i Hedmark står for en betydelig verdiskaping, og gjennom å se disse næringene i sammenheng vil man kunne tydeliggjøre samspillet og legge til rette for nye måter å samarbeide og hente ut synergier på tvers av næringene. I partnerskapsmøte 21. april 2009 ble det derfor gitt tilslutning til at fylkeskommunen erstatter dagens fylkesdelplan for reiseliv med en regional plan som handler om opplevelsesnæringer. Viktige langsiktige strategier fra Fylkesdelplan for reiseliv vil kunne videreføres, om nødvendig revideres/korrigeres. Fylkesdelplan for reiseliv er gjeldende til ny plan er endelig vedtatt. 1.2 Forankring Regionalt partnerskap i Hedmark prioriterer, gjennom Samarbeidsprogram for Hedmark (13), utarbeidelsen av en regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark for perioden Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune gav 22. mars 2010 tilslutning til oppstart av prosessen med å utarbeide den regionale planen, og satte av midler til gjennomføring av planarbeidet. 1 Partnerskap for reiseliv i Hedmark ble opprettet 1.mars Partnerskapet består av: Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Reiseliv BA og NHO Innlandet. Partnerskapet skal bidra til samordning av virkemidler og en felles forpliktelse til å følge opp og legge Fylkesdelplanen for Reiseliv - Hedmark (10) til grunn for prioriteringer knyttet til reiseliv. Kommunene i Hedmark er knyttet til partnerskapet gjennom samarbeidsavtaler og de representeres i partnerskapsforum av regionrådene i fylket. Hedmark fylkeskommune leder partnerskapet. 2 Vedtatt i fylkestinget Tar utgangspunkt i Fylkesplan for Hedmark (20). 4

30 2. Område og avgrensninger 2.1 Den regionale planens arena En regional plan skal gi langsiktige rammer for utvikling. Planen skal dekke det område som næringsaktørene, offentlige aktører og politikere har felles. Den skal altså trekke opp de prinsipper og prioriteringer som gjør det mulig for private aktører, offentlige aktører og politikere å fatte gode beslutninger innen sine ulike ansvarsområder. For eksempel vil markedsføring og prioriteringer av markeder fortsatt være næringens eget ansvar. Planens tilnærming er imidlertid å legge forholdene til rette for at næringens beslutninger fattes på best mulig grunnlag og at rammebetingelsene for øvrig gjør effektivt markedsarbeid mulig. Planen skal være rettet mot fylkesnivå, og skal samtidig fungere som et rammeverk for utviklingen både i regionene og i næringen. 2.2 Opplevelsesnæringer i Hedmark Opplevelsesnæringer i Hedmark utgjør et bredt felt: Spillklynge, film - og digitale medieprodusenter, arrangementer og festivaler, matkultur, og kultur- og utmarksbaserte opplevelser, storskala reiseliv og nå også kulturarv på Unesco-listen (Røros Circumferens). Kunnskapsparken Hedmark samarbeidet i 2004 med Lillehammer kunnskapspark og Østlandsforskning om rapporten Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet. Rapporten inneholder blant annet en bred oversikt over aktører i kultur- og opplevingsnæringene i Hedmark og Oppland. Kartleggingen omfatter hele spekteret fra kulturtiltak med stor grad av offentlig støtte, til rent kommersielle bedrifter av ulik art, og den hadde til hensikt å kunne fungere som et utgangspunkt for å utvikle en regional strategi for kulturnæringene i Innlandet. Kartleggingen i rapporten viser at Innlandsregionen har en rekke sterke aktører innen kulturog opplevingsnæringene. I rapporten blir det hevdet at om lag 5 prosent av alle sysselsatte i Innlandet arbeider i disse næringene, og at den årlige veksten i sektoren ligger på cirka 2,5 prosent. Etter den definisjonen av næringene som blir brukt i rapporten, er dette høyere enn gjennomsnittet av alle næringer i Innlandet. Flest sysselsatte i Innlandet er knyttet til gruppene turisme og reiseliv, media, måltid og opplevelsesbasert læring Planens definisjon av opplevelsesnæring Det finnes mange ulike definisjoner og tilnærminger til begrepet opplevelsesnæring eller opplevelsesnæringer. For at planen skal fungere som et hensiktsmessig styringsverktøy er det nødvendig å foreta nærmere avgrensninger. 3 St.meld. Nr 22 ( ) Kultur og næring s: ( 5