Fylkesdelplan for SMAT

Transkript

1 Fylkesdelplan for SMAT i 13 by- og tettsteder i Hamarregionen Hamar stortettsted (Hamar by, Ingeberg, Ridabu, Hjellum, Stavsberg/Nydal og Ottestad), Moelv, Brumunddal, Løten sentrum, Brenneriroa, Ådalsbruk, Stangebyen og Tangen. I tillegg inngår næringsområdene Trehørningen, Rudshøgda, Ånestad, Sørli og Tangen/E6. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

2

3 FORORD Befolkningstilvekst på personer og et boligbehov på 9000 boliger Det viktigste målet for SMAT-planen er at det skal gis mulighet for befolkningsvekst i Hamarregionen. For å klare det, er det behov for nye arealer til utbygging, samtidig som etablerte bolig- og næringsarealer må fortettes. Hamarregionen har hatt en klar forutsetning fra staten i arbeidet med SMAT-planen, for å disponere konfliktfylte arealer til utbygging, må det utarbeides en forpliktende arealplan for alle de fire Hedemarken kommunene. En slik arealplan er i seg selv et betydelig fornyelsesarbeid. SMAT-planens andre hovedmål er at disse fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Fylkesplanens visjon om livskvalitet innenfor en bærekraftig utvikling har vært et fundament for planen. SMAT-planen legger grunnlag for kommunenes planlegging i en 30 års periode. Med en årlig befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet, setter planen regionen i stand til å klare en befolkningstilvekst på personer med et boligbehov på 9000 boliger. Boligene skal fordeles med 5840 i etablerte boområder gjennom fortetting, og resten i nye områder. Å fortette så mye er i seg selv en kjempeutfordring, som stiller krav til godt samarbeid mellom grunneiere, ulike offentlige instanser og den enkelte kommune. Fylkesdelplanen har kommet til gjennom et tett samarbeid mellom de fire kommunene, regionale statsetater og Hedmark fylkeskommune. En rekke ulike mål og premisser for planlegging er avveiet i det endelige resultatet. Hovedutfordringen videre for SMAT er at de resultater vi nå har kommet fram til, blir fulgt opp gjennom kommunenes arealplaner. For å klare dette, må vi videreutvikle det partnerskapet som SMAT-planen har gitt oss, også i realiseringen av planen. Dette skal bidra til at det generelt blir et bedre samarbeid og en mindre konfliktflate mellom kommune- og fylkesnivået i planleggingen, og at antall innsigelser mot kommunale planer blir færre. Jeg vil avslutningsvis takke alle samarbeidspartnere for jobben så langt, og ser fram til et konstruktivt samarbeid om gjennomføringen. Hamar, januar 2002 Siri Austeng fylkesordfører FORORD 3

4 4 XXXXX

5 INNHOLD Forord 3 Del 1 FYLKESDELPLANEN 6 1 Innledning 7 2 Plankart 8 3 Retningslinjer 14 4 Handlingsprogram 19 5 MD s godkjenningsbrev 20 Del 2 VEDLEGG 23 1 Mål 24 2 Planbeskrivelse 27 3 Arealoversikt 32 4 Rapporter og utredninger 34 INNHOLD 5

6 6 XXXXX DEL 1 FYLKESDELPLANEN

7 1 INNLEDNING Vedtak og godkjennelse Fylkestinget, Hedmark fylkeskommune, vedtok , fylkesdelplan for Samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging (SMAT) i 13 byog tettsteder i Hamarregionen Miljøverndepartementet godkjente planen i brev av Departementet legger til grunn for godkjenningen at Ingeberg ikke tilrettelegges for utbygging i første del av planperioden og at utbygging på Ingeberg bør revurderes i forhold til sterkere satsing på eksisterende knutepunkt. Eventuelle endringer skal drøftes ved senere rulleringer/revisjoner av fylkesplanen. Planområdet Fylkesdelplanen omfatter Hamar stortettsted (Hamar by, Ingeberg, Ridabu, Hjellum, Stavsberg/Nydal og Ottestad), Moelv, Brumunddal, Løten sentrum, Brenneriroa, Ådalsbruk, Stangebyen og Tangen. I tillegg inngår næringsområdene Trehørningen, Rudshøgda, Ånestad, Sørli og Tangen/E6. Mandat SMAT-prosjektet ble startet opp i 1996 i samsvar med fylkesdelplan for Hamarregionen og Miljøverndepartementets godkjenningsbrev til planen. Fylkestinget vedtok i 1998 at SMAT-planen skulle sluttbehandles som fylkesdelplan. Organisering SMAT har vært et samarbeidsprosjektet og spleiselag mellom Hedmark fylkeskommune, kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, Fylkesmannen i Hedmark, Statens vegvesen Hedmark, NSB BA, Jernbaneverket og Norgesbuss Mjøsa AS. Prosjektet har hatt statlig støtte. Prosjektet var organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe(r) og arbeidsgrupper. Intensjoner og mål Intensjonen med SMAT har vært å få til en prosess som gjør at planlegging og gjennomføring innen areal- og transportutvikling bidrar til en årlig vekst i regionen lik landsgjennomsnittet på 0,4 prosent, og få nedfelt hovedprinsippene for arealbruken i regionens fire kommuner de 30 neste år. Prosjektet har omfattet en rekke tiltak, særlig rettet mot å bedre kollektivtrafikktilbudet. Et sentralt mål for planleggingen har vært at utviklingen skal skje på en mest mulig bærekraftig måte. Arealavklaringene har derfor skjedd gjennom en diskusjon om utbyggingsmønster i forhold til et sett med kriterier som skal ivareta stedenes kvalitet og attraktivitet, sikre vernehensyn og effektiv arealbruk med begrenset transportbehov. Utarbeidelse og virkning Planen er utarbeidet og behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens kap.v, fylkesplanlegging. Fylkesdelplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i planområdet. Fylkesdelplanen består av plankart, retningslinjer og handlingsprogram. Plankartene er skjematisk framstilt og endelige eksakte grenser fastlegges i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. INNLEDNING 7

8 2 PLANKART 2.1 OVERSIKTSPLAN N Aug PLANKART

9 2.2 HAMAR STORTETTSTED Aug PLANKART 9

10 2.3 MOELV OG RUDSHØGDA Aug PLANKART

11 2.4 BRUMUNDDAL Aug PLANKART 11

12 2.5 LØTEN Aug PLANKART

13 2.6 STANGEBYEN OG TANGEN Aug PLANKART 13

14 3 RETNINGSLINJER.0 GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE.0.1 Retningslinjene gjelder området som er avgrenset på plankartene datert august SAMORDNING/SAMARBEID.1.1 Nødvendig samarbeid om areal-, miljø- og transportplanlegging på regionalt nivå, skal skje gjennom regionrådet for Hamarregionen..1.2 Utbygging som berører to eller flere kommuner skal avklares gjennom utarbeidelse av samlende kommunedelplan(er)..2 MILJØ.2.1 By- og tettstedenes hovedgrøntstruktur I by- og tettstedsstrukturen skal det inngå en hovedgrøntstruktur som bindes sammen med et nett av gang- og sykkelveger, turveger og mindre grøntareal. Hovedgrøntstrukturen defineres som bymarkaområder inntil bebyggelsen, store rekreasjonsområder (natur,- frilufts- og friområder) i bebyggelsen og forbindelseskorridorer mellom grøntområdene. I Hamar vil eksempelvis Furuberget, Åkersvika, Ankerskogen, Klukhagan, og Mjøsstranda inngå i en slik hovedgrøntstruktur. Følgende veiledende normer bør legges til grunn for planlegging og utbygging (hovedsakelig nye områder): 500 meter som største avstand mellom bolig og rekreasjonsområder/grøntkorridorer. 20 dekar som minste størrelse på et rekreasjonsområde som inngår i hovedgrøntstrukturen.2.2 Boligens uteoppholdsarealer I kommunedelplaner og reguleringsplaner skal det stilles krav til gode og tilstrekkelige uteoppholdsarealer i boligområder. I tillegg til private uteoppholdsarealer knyttet til boligen, gjelder dette også felles lekeplasser og nærfriområder. Gjennom vedtekter og kommuneplanbestemmelser bør størrelser og kvalitet fastlegges..2.3 Mjøsstranda Arbeider og tiltak nevnt i pbl 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål skal ikke tillates før området inngår i reguleringsplan eller kommunedelplan Ved tiltak i strandsona skal biologisk mangfold sikres i størst mulig grad og viktige kulturlandskapsverdier sikres Strandområdet skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. Det skal på egnede steder planlegges for rekreasjonsområder og for en sammenhengende tursti. 14 RETNINGSLINJER

15 .2.4 Energiforbruk Gjennom kommuneplanarbeidet må det tas stilling til om det skal stilles krav til et fleksibelt, framtidsrettet energiøkonomisk system i alle større byggeprosjekter..2.5 Støy I nye boligområder skal støynivå på uteoppholdsplass ikke overstige 55 dba Ulike tiltak for å minimalisere trafikkstøy i boligområdene skal gjennomføres..2.6 Estetikk og kulturminnevern Det skal stilles krav til estetikk i alt plan- og byggearbeid Det skal i alt plan- og byggearbeid tas hensyn til kulturminneverdier..3 AREALBRUK.3.1 Effektiv by- og tettstedsstruktur Ved kommuneplanlegging og gjennom reguleringsarbeid skal det trekkes klare grenser mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Disse grensene, som er nedfelt i fylkesdelplanen, skal vises i kommuneplanens arealdel i de aktuelle kommuner..3.2 Fortetting i utbyggingsområdene By- og tettstedene i planområdet forutsettes fortettet med ca 4600 boliger i planperioden. Hamar stortettsteds andel av fortettingen skal være ca 3000 boliger, derav ca 100 boliger i Stavsberg/Nydal og ca 700 boliger i Ottestad Fortetting i by- og tettsteder bør tas inn som tema i kommuneplanene. For kommunene er det nødvendig å utvikle strategier for samordnet, kvalitetsmessig fortetting i eldre utbyggingsområder for å oppfylle planens boligfortettingstall ; se også handlingsprogrammet. For kommunene Hamar, Ringsaker og Stange vises det spesielt til retningslinjene for utbyggingsrekkefølge, pkt Eksisterende næringsarealer bør utnyttes mer effektivt ved at arealene får en høyere utnyttelse enn i dag. Dette gjelder særlig næringsområder med tilfredsstillende kollektivtilbud..3.3 Boligtetthet i nye områder De nye utbyggingsområdene i Hamar stortettsted skal utbygges med slik tetthet: Området Voll, Søndre Lund og Hamar flyplass 4 boliger pr. dekar Området Børstad 2 boliger pr dekar Området Ingeberg 1 bolig pr dekar I rimelig gangavstand, 1000 meter fra sentrum, kommunedelsenteret (bydelssenteret) og knutepunktholdeplass for buss/bane kan boligtettheten økes. RETNINGSLINJER 15

16 16 RETNINGSLINJER.4 TRANSPORT.4.1 Kollektivtransport I samarbeid med fylkeskommunen bør kommunene i kommuneplanens arealdel kartfeste sin del av et regionalt stamnett for buss Vegholder skal sikre framføringshastigheten i busstrafikkens stamnett, om nødvendig med aktive trafikkprioriteringstiltak (trafikkstyring) I samarbeid med fylkeskommunen og Jernbaneverket skal kommunene i kommuneplanens arealdel kartfeste sin del av jernbanenettet Dovrebanen fra Tangen til Moelv skal utvides med dobbeltspor..4.2 Sykkelvegnett Det skal søkes etablert et regionalt, sammenhengende sykkelvegnett. Det skal legges særlig vekt på sykkeltilgjengelighet i og mellom by- og kommunesentrene Det skal etableres sykkelparkering i by- og kommunesentra..4.3 Vegnettet Vekst i transportmengden som fører til kapasitetsproblemer i vegnettet løses gjennom en kombinasjon av virkemidlene: økt vegkapasitet, trafikkregulerende tiltak, forbedring av kollektivtilbudet buss og bane og forbedring av gang- og sykkelvegnettet Det overordnede hovedvegnettet med E6, Rv 3, Rv 24, Rv 25, Rv 222, Rv 213, Rv 216 og fylkesvegene til Ingeberg, skal utvikles med tilstrekkelig framkommelighet..4.4 Lokaliseringspåvirkning Det tas utgangspunkt i prinsippene i ABC-metoden for lokalisering av næringsvirksomheter, men det må vises smidighet ved konkrete etableringer..4.5 Restriksjoner på bilbruken For å få flere trafikanter til å gå, sykle, kjøre buss og bane, bør Hamar kommune revidere gjeldende parkeringsnorm med tanke på å differensiere krav til parkeringsplasser for bil i ulike byområder med ulik type bebyggelse. Det bør planlegges for å redusere besøksparkering i sentra, knutepunkter og i øvrige områder som har høy tilgjengelighet med kollektivtransport. Det bør i slike områder fastsettes maksimumsgrenser for parkering..4.6 Parkering ved kollektivtrafikknutepunkter Det skal anlegges tilstrekkelig bil- og sykkelparkering ved skysstasjoner og andre knutepunkt for kollektivtrafikk, for overgang til buss og bane (park-and-ride).

17 .5 BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING.5.1 Hovedsenter Hamar sentrum er fylkes- og regionsenter. Hamar skal utvikles for å fylle en slik rolle..5.2 Kommunesentra Kommunesentrene Hamar, Brumunddal, Løten og Stange skal gi plass for et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service dimensjonert i forhold til kommunens innbyggere og den senterstruktur som er etablert..5.3 Kommunedelsentra Viktige funksjoner på by- og kommunedelsnivå skal lokaliseres i kommunedelsentra. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke by- og kommunedelens innbyggere. Dette gjelder Hamar nord, Storhamar, Ridabu og Ingeberg i Hamar kommune, Moelv i Ringsaker kommune og Ottestad i Stange kommune..5.4 Lokalsentra Offentlig og privat tjenesteyting, kultur og fritidstilbud og handelstilbud som er dimensjonert for å dekke lokale behov bør lokaliseres i lokalsentret. Dette gjelder Stavsberg/Nydal, Hjellum, Brenneriroa, Ådalsbruk og Tangen..5.5 Boliger i sentra Det skal legges til rette for å gi et variert boligtilbud for å imøtekomme forskjellige boligsøkeres behov. Det betyr i hovedsak variasjon i leilighetsstørrelser, tilgjengelighet for funksjonshemmede og tilgang på rekreasjonsareal/uteareal..5.6 Norm for tettstedsnivå - Forbedringstiltak Den sentrumsnære handels- og næringsvirksomhet skal styrkes ved lokalisering av ny virksomhet og ved at sentrum utvikles visuelt og sosialt til et naturlig møtested for alle. Det vises i den forbindelse til SMAT-rapporten «Stedsutredning», Barn og unges interesser skal ivaretas og synliggjøres i utviklingen av sentra..6 UTBYGGINGSREKKEFØLGE.6.1 Boligområder i Hamar stortettsted Hamar stortettsted består av Hamar by, Ridabu, Ingeberg, Hjellum, Ottestad og Stavsberg/Nydal Hamar stortettsteds behov for ca boliger i planperioden dekkes ved fortetting med ca boliger (inklusive bygging av ca. 200 boliger på en del av HA301, Børstad og gjenstående del av de planavklarte områdene Klukstuen og Finsal) og bygging av ca boliger på Ingeberg og i en ny bydel «Hamar nord». Bydel Hamar nord omfatter områdene Voll, Søndre Lund og Hamar flyplass (HA305, FS301C og HA310). RETNINGSLINJER 17

18 Lund søndre og Voll Utbyggingen i planperioden skal skje i et suksessivt forhold som gjenspeiler fordelingen mellom fortetting og bygging på nye områder - 65% fortetting og 35% feltutbygging. Det skal føres regnskap for utbyggingen. Det skal regnes fra Grad av utnytting i ny bydel «Hamar nord» forutsettes å være 4 boliger pr. dekar, dette må skje innenfor rammen av et godt bomiljø. Under forutsetning av bygging av et erstatningsanlegg for Hamar stadion, settes grøntandelen for Hamar flyplass til 40 % Når Hamar stortettsted er fortettet i samsvar med fylkesdelplanen, og Voll, Hamar flyplass, Søndre Lund og Ingeberg er bygd ut, er Ingeberg den videre utviklingsretning for stortettstedet Utbygging av bydelen Hamar nord må skje etter en samlet kommunedelplan for hele bydelen i samarbeid mellom Hamar og Ringsaker kommuner. I kommunedelplanen tas det stilling til utbyggingsrekkefølgen for de enkelte områder Utbygging av bydelen Ingeberg må skje etter en samlet kommunedelplan for hele bydelen..6.2 Øvrige boligområder Viksvika, TA 701, Tangen, tas først i bruk når de øvrige arealer på Tangen er bygd ut..6.3 Næringsområder I Rudshøgda næringspark skal en vesentlig del av det planavklarte næringsareal bygges ut før nye kan tas i bruk. Næringsområdet kan videreutvikles sørøstover, sør for E6, når det planavklarte området har fått en tilfredsstillende utnyttelse, eller dersom det kan dokumenteres spesielle arealbehov som ikke kan dekkes innenfor det planavklarte området. Øst for Rudshøgda stasjon kan det, mellom Prestvegen og Dovrebanen, utvikles et næringsområde for bedrifter som dokumenterer spesielle behov for jernbanetilknytning. I skogområdet sør for Prestvegen, nord for E6, kan det etableres et næringsområde som kun kan benyttes til én stor nyetablering som er av regional betydning, og som krever tilnærmet hele arealet forutsatt at det etter en helhetlig vurdering, ikke er noe annet tilfredsstillende næringsareal i regionen Næringsområdet Ljøstadfeltet i Stange kommune kan videreutvikles i sørøstlig retning langs E I Ottestad skal ikke det nye næringsområdet Kåterud på 50 daa tas i bruk før Åkershagan næringspark i alt vesentlig er utbygd. Av landskapsmessige grunner forutsettes det at en del av arealet mot E6 utformes som et parkbelte. 18 RETNINGSLINJER

19 4 HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEPLANER Fylkesdelplanen er retningsgivende for den kommunale planleggingen. Det er en oppgave for kommunene å følge opp intensjonene fra fylkesdelplanen i sitt kommuneplanarbeid. Samtidig må det ligge en tilsvarende forpliktelse både for statsetatene på fylkesnivå og fylkeskommunen til å følge opp planen i et samarbeid med kommunene. Dette bør bidra til at det generelt blir et bedre samarbeid og en mindre konfliktflate mellom kommune- og fylkesnivået i planleggingen, og at antall innsigelser mot kommunale planer blir færre. Planlegging i forhold til vedtatte utbyggingsareal og langsiktige utviklingsretninger må starte snarest mulig for tilrettelegging av nødvendig langsiktig infrastruktur og tilhørende utbyggingsstrategi. Hamar nord Arbeidet med kommunedelplan for området bør oppstartes snarest etter fylkestingets planvedtak. Kommunene oppfordres til å erverve de aktuelle byggeområdene eller på annen måte sikre en framtidig utbygging. Ingeberg Arbeidet med en kommunedelplan for området bør oppstartes snarest etter fylkestingets planvedtak. Kommunen oppfordres til å erverve de aktuelle byggeområdene eller på annen måte sikre en framtidig utbygging. SEKTORPLANER Utviklingsprosjekt for fortetting Prosjektet bør oppstartes snarest som et samarbeid mellom staten, regionrådet, fylkeskommunen og kommunene med Hamar kommune som prosjektansvarlig for å løse problemstillinger rundt fortetting i by- og tettsteder. Kollektivnett Stamrutenett for buss i regionen fastsettes i kommuneplanene i samarbeid med fylkeskommunen og vegsjefen. Dette bør også gjelde bussbetjening internt i tettstedene og mellom bydelsentra. Bussfrekvens og fysiske forbedringer i holdeplass/bussmiljøet planlegges. Dette bør skje samordnet med utvikling av togtilbudet i samarbeid med Jernbaneverket og NSB. Utvikling av en regional parkeringspolitikk For å balansere konkurransen mellom sentere og andre regionale målpunkt er det viktig å utvikle en harmonisering av virkemiddelbruken for parkering. Det kan gjelde så vel prinsipper for planlegging og dimensjonering som avgiftssystem. Tiltaket er avhengig av at regelverket (hjemmelsgrunnlaget) for parkeringsrestriksjoner som er bebudet fra sentralt hold blir realisert. 3 RETNINGSLINJER 19

20 5 MILJØVERNDEPARTEMENTETS GODKJENNINGSBREV MILJØVERNDEPARTEMENTETS BREV DATERT Vi viser til brev av 16. januar 2001 med oversendelse av fylkesdelplan for SMAT , Hamarregionen vedtatt av fylkestinget 12. desember Miljøverndepartementet har behandlet planen i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Landbruksdepartementet. Vedtak: Fylkesplan for SMAT i 13 by og tettsteder i Hamarregionen , vedtatt av fylkestinget i Hedmark 12. desember 2000, godkjennes i medhold av 19-4 i plan- og bygningsloven med de merknader som er omtalt nedenfor. Departementenes merknader til planen: Vi ser det som positivt at det nå gjennomføres en samordnet prosess for å sikre en planmessig utvikling av Hamar-regionen og at det arbeides for å sikre vekst og utviklingsmuligheter i et 30 års perspektiv, gjennom å ivareta stedenes kvaliteter og attraktivitet, ta vernehensyn, sikre effektiv arealbruk og begrense transportbehovet. I Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP), er det fastsatt som et mål at arealbruk og transport skal utvikles slik at det oppnås gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene og innenfor et bærekraftig perspektiv. Det legges bl.a. vekt på at planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Omdisponering av store sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet bør unngås. Innenfor Hamarregionen ligger store arealer med høyproduktiv landbruksjord, noe som kan medføre vanskelige valg i arealdisponeringsspørsmål. I noen tilfeller medfører dette at hensynet til bevaringen av dyrka arealer må vike. Slike omdisponeringer forutsetter imidlertid at mulighetene for fortetting og arealøkonomisering utnyttes optimalt. Økt grad av fortetting i byer og tettsteder vil erfaringsmessig avhenge av at det arbeides med klare strategier for å nå slike mål. Det er ellers positivt at det legges opp til en vesentlig høyere utnyttelsesgrad på nye utbyggingsarealer enn hva tidligere har vært vanlig. Med unntak av Hamar stortettsted, er det for alle de mindre tettstedene lagt opp til et potensiale mht utbyggingsbehov som er langt større enn dokumenterte behov. Det er ikke angitt noen nærmere grunn for denne «overkapasiteten». Det legges til grunn for godkjenningen, at mulighetene for fortetting og en høy utnyttelse av allerede planavklarte områder 20 MILJØVERNDEPARTEMENTETS GODKJENNINGSBREV

21 blir utnyttet også for tettstedene utenfor Hamar, før nye arealer tas i bruk til utbygging. Dette betinger bl.a. et nært samarbeid og en god samordning mellom kommunene i forhold til den samlede boligutbyggingen i årene framover. Spesielt for næringsområder av C-kategorien er det i planen satt av betydelig større arealer enn anslått behov. Det forutsettes at omfanget av slike områder vurderes gjennom kommuneplanene ut fra en realistisk behovsvurdering og ut fra hensynet til god arealøkonomi. I planen kunne det vært tatt et sterkere regionalpolitisk grep med hensyn til nyetableringer sett i forhold til samferdsel og eksisterende infrastruktur. En bør i planperioden se på muligheten for å fordele noe mer av den antatte veksten innenfor Hamar stortettsted på de øvrige stasjonsbyene for på den måten å kunne lette presset på dyrket mark nær Hamar by. En videreutvikling av Ingebergområdet synes vanskelig å forene med de overordnede målene for en samordnet areal- og transportplanlegging, spesielt med tanke på utviklingen av et attraktivt og godt kollektivtilbud. Departementet legger til grunn for godkjenningen av fylkesdelplanen, at Ingeberg ikke tilrettelegges for utbygging i første del av planperioden. Før en utbygging planlegges, bør det foretas en ny vurdering, hvor en ser utbyggingen av dette området i forhold til en satsning på utbygging i gangavstand til knutepunkt på hovednettet til det etablerte kollektivnettet (for eksempel stasjonsbyene i regionen). Generelt sett er det en svakhet ved planen, at ikke hovednettet og knutepunktene for kollektivtransporten er klart definert og kartfestet. Dette vil ha stor betydning for muligheten til å utvikle et utbyggingsmønster som minimaliserer de negative miljøeffektene fra transportsektoren. Vi forventer at dette bli ivaretatt ved den videre planleggingen i regionen. Når det gjelder prioritering av utbyggingsrekkefølge og utbyggingsarealer innenfor Hamar tettsted, er dette et spørsmål som må vurderes av Hamar kommune. Departementet har merket seg at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for «Hamar nord», og viser ellers til at det forutsettes en stor grad av fortetting innenfor eksisterende bebyggelse. Vi gjør oppmerksom på at godkjenningen av fylkesdelplanen ikke innebærer noen automatisk binding av statlige midler til gjennomføring av strategier og tiltak i planen. Bidrag til den konkrete oppfølgingen av plan må avklares direkte med de aktuelle statlige myndighetene. Fylkesutvalget i Hedmark fylkeskommune har i møtet tatt Miljøverndepartementets godkjennelse til etterretning. MILJØVERNDEPARTEMENTETS GODKJENNINGSBREV 21

22 UTDYPENDE BREV FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET DATERT Fylkesrådmannen har etter henvendelse fra Hamar kommune, tilskrevet Miljødepartementet for å få en utdypende forklaring når det gjelder vilkår knyttet til utbygging på Ingeberg og punktet om utbyggingsrekkefølge. Miljøverndepartementet gir et slikt svar: 1. Når det gjelder Ingebergområdet heter det i godkjenningsbrevet: «En videreutvikling av Ingebergområdet synes vanskelig å forene med de overordnede målene for en samordnet areal- og transportplanlegging, spesielt med tanke på utviklingen av et attraktivt og godt kollektivtilbud. Departementet legger til grunn for godkjenningen av fylkesdelplanen, at Ingeberg ikke tilrettelegges for utbygging i første del av planperioden. Før en utbygging planlegges, bør det foretas en ny vurdering, hvor en ser utbyggingen av dette området i forhold til en satsning på utbygging i gangavstand til knutepunkt på hovednettet til det etablerte kollektivnettet (for eksempel stasjonsbyene i regionen).» Dette innebærer at Miljøverndepartementet ikke har tatt stilling til om Ingeberg bør bygges ut, og at en eventuell utbygging bør vurderes på ny når mulighetene for å få til et akseptabelt kollektivtilbud foreligger. SMAT-planen har en tidshorisont på 30 år. Det innebærer at det synes uaktuelt å vurdere slike planer i inneværende fylkesplanperiode. Departementet regner med at fylkeskommunen og berørte kommuner og regionale myndigheter vil følge utviklingen i Hamarregionen i forhold til fylkesdelplanens forutsetninger og retningslinjer slik de er godkjent av Miljøverndepartementet, og drøfte behovet for endringer ved senere planrevisjoner. 2. Når det gjelder bruken av begrepet «Hamar tettsted» i godkjenningsbrevet er vi enig at det kan misforstås. Hensikten med punktet var å klargjøre at departementet ikke tar stilling til hvilke arealer som skal utbygges og evt. når, innenfor tettstedet (og Hamar kommune spesielt) i forbindelse med fylkesdelplanen. Dette er spørsmål som må behandles i kommuneplan-prosessene. For øvrig er det ikke ment å endre på de retningslinjer som ligger i fylkesplanen, utover det som følger av de generelle merknadene til planen og forbeholdet om Ingebergområdet. 22 MILJØVERNDEPARTEMENTETS GODKJENNINGSBREV

23 DEL 2 VEDLEGG 23

24 1 MÅL.0 VILJESERKLÆRING Fylkesdelplan for Hamar-regionen påpeker mange av de utfordringer en har i regionen, og fylkeshovedstadens og regionens viktige rolle i større sammenheng. Målet for SMAT er å styrke fornyelses- og utviklingsmulighetene i regionen gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Prosjektet skal gjennom organisert samarbeide finne fram til tiltak, forsøk og tiltakspakker som ledd i å nå målet..1 HOVEDMÅL I Det skal kanaliseres befolkningsvekst til Hamarregionen. Delmål.1.1 Det skal planlegges for en periode på 30 år, fram til 2030, med en årlig befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet på 0,4 %. Det skal dimensjoneres for en befolkningstilvekst på personer og et boligbehov på 9000 boliger i planperioden..1.2 Det skal dimensjoneres for et minstebehov på nye arbeidsplasser i planperioden. Av disse anslås det å være behov for: arbeidsplasser i sentrumsorienterte bedrifter med god kollektivdekning arbeidsplasser i bedrifter sentrumsnært med god bil- og kollektivdekning. 500 arbeidsplasser i bilbetjente bedrifter utenfor by- og tettsteder..2 HOVEDMÅL II Fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Delmål.2.1 Samordning Sektorinteresser skal ses og vurderes i sammenheng Planleggingen skal skje uavhengig av kommunegrensene..2.2 Miljøhensyn Sammenhengende landbruksområder i de beste klimasonene og med den beste jordkvaliteten skal i størst mulig grad vernes mot nedbygging og oppdeling. Der det er mulig, skal videre tettstedsutbygging styres mot de minst verdifulle arealene Områder med sterke kulturverninteresser (kulturlandskap, kulturmiljø, kulturminner) skal i størst mulig grad unngås som utbyggingsområder. Ved utbygging bør eventuelle kulturminner integreres i utbyggingsområdene Områder av stor verdi for friluftslivet skal i størst mulig grad sikres mot nedbygging, inngrep og støy. Det legges særlig vekt på å sikre nærfriluftsområder og sammenhengende grønnstruktur mellom bebygde områder og friluftsområdene Grønnstrukturen i tettstedene skal videreutvikles og sikres attraktiv adkomst og tilgjengelighet for myke trafikanter Viktige områder for biologisk mangfold skal i størst mulig grad vernes mot utbygging. 24 MÅL

25 Utbyggingsområdene skal knyttes til eksisterende tettsteder og brukes for å gjøre stedene tettere, og med ubebygde belter mellom tettstedene. Det skal skapes klare og naturlige langsiktige grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområdene Støy- og luftforurensningsproblemer skal vektlegges..2.3 Samordnet areal- og transportplanlegging Valg av utbyggingsmønster skal bidra til å begrense transportbehovet ved å prioritere løsninger som gir korte avstander til service og daglige gjøremål og ved å legge til rette for mest mulig gang- og sykkeltrafikk Det skal velges løsninger som kan begrense bruken av privat bil og øke bruken av kollektiv transport. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivnettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern Mulighetene for høyere tomteutnyttelse innenfor eksisterende by- og tettstedsom - råder skal utnyttes optimalt. Ved omdisponering av inneklemte landbruksområder skal det planlegges for høy tomteutnyttelse og høy kvalitet Arealer i tettstedenes randsoner er aktuelle å vurdere omdisponert til utbygging dersom det gir forbedret arrondering, kort avstand til service og klarere grenser mellom tettstedene og deres omgivelser Eksisterende infrastruktur skal utnyttes for å begrense nye inngrep, redusere eller utsette nye investeringer, samtidig som det skal legges vekt på akseptabel driftsøkonomi Dovrebanen fra Tangen til Moelv skal utvides med dobbeltspor Det skal satses på videre utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveger Det overordna vegnettet med riks- og fylkesveger, skal utvikles med tilstrekkelig framkommelighet..2.4 By- og tettstedsutvikling Planen skal bidra til at regionen kan gi et godt og differensiert tilbud til bolig- og næringsformål, basert på det enkelte tettsteds fortrinn og særpreg, og rettet mot det som etterspørres i markedet En positiv utvikling av Hamar tettsted er en forutsetning for å nå målet for planen. Hamar by skal utvikles med sikte på å møte de urbane trender i befolkningen uten å miste sine kvaliteter som småby Planen skal utformes med sikte på å ivareta og videreutvikle det enkelte tettsteds fortrinn, og bidra til at stedene forbedres på viktige punkter. Det skal utarbeides tettstedsanalyser som grunnlag for god lokalisering av service og forbedringstiltak som en oppfølging av temanotat 5, «Stedsutredningen», datert Fortettings- og utbyggingsområdene skal hver for seg, og i samspill med eksisterende by- og tettsteder, representere høy kvalitet og attraktivitet, slik at områdene blir gode å bo og leve i. MÅL 25

26 26 Senterstruktur i Hamarregionen.

27 2 PLANBESKRIVELSE MILJØ Gjennom planarbeidet er det vurdert og tatt hensyn til jordvern, kulturlandskap, landskap, biologisk mangfold, grøntstruktur og kulturminnevern. Det er søkt løsninger ved arealdisponeringen som gir grunnlag for en redusert bilbruk, mulighet for økt bruk av buss/bane og at flere går og sykler. Disse forhold er også innarbeidet i planens retningslinjer. AREALBRUK Utbyggingsområder i plansonen er innspilt av kommunene i en tidlig fase i planarbeidet. Det er skilt mellom fortetting og nye byggeområder. Data for arealene er samlet i et eget regneark datert , sist revidert Arealene er gitt bokstav- og tallkoder som er påført plankartene. Det er for de enkelte områder fastlagt en utnyttelsesgrad og en grøntandel som grunnlag for beregning av bruttotomt og boligtall. Boligområder Det er anslått et behov for å bygge 9000 nye boliger totalt i 30 års perioden. Tabellen nedenfor viser boligbehovet fordelt på de by- og tettsteder som inngår i planen. Det er også angitt boligfortettingspotensialet innenfor et område med radius 1000 meter fra sentrum i tettstedene. Tall for fortetting er spilt inn av kommunene. Sted Anslått behov Fortetting Hamar stortettsted 4700 boliger 3000* boliger Moelv 900 boliger 700 boliger Brumunddal 1500 boliger 1100 boliger Løten 500 boliger 570 boliger Brenneriroa 270 boliger 0 boliger Ådalsbruk 130 boliger 0 boliger Stangebyen 500 boliger 470 boliger Tangen 500 boliger 40 boliger Sum 9000 boliger 5840 boliger *I fortetting i Hamar er feltutbygging på områdene HA203 (Klukhagan) og HA301 (Børstad), RI201B (Finsal) og OT301C (Arstad) tatt med. Hamar stortettsted Det er anslått et minstebehov for 4700 nye boliger i planperioden. Kommunene har spilt inn at bygging av 3000 nye boliger skal skje gjennom fortetting. Dette har vært vurdert gjennom 4 alternative utbyggingsmønster/løsningsalternativ hvor de resterende 1700 boliger kan bygges: Alternativ A Bydelsutvikling - flerkjernet senterstruktur i Hamar, alternativ der det bygges nye bydeler på dyrka mark i området Hamar nord og/eller i Ottestad. Alternativ B Hamar den tette by, alternativ der utbygging skal skje som fortetting innenfor eksisterende bygrense. Alternativ C Stasjonsbyene, alternativ der mer utbygging skal skje som fortetting i by- og tettstedssentra (stasjonsbyene). Alternativ D Ingeberg, alternativ med utviklingsmuligheter på områder med lavere landbruksverdi enn i andre vurderte utbyggingsområder inntil Hamar. Vedtatt plan har en kombinasjon av et utbyggingsmønster etter alternativ A, bydelsutvikling/flerkjernet senterstruktur, og alternativ D der Ingeberg bygges ut som en bydel. PLANBESKRIVELSE 27

28 Utbyggingsrekkefølgen avklares gjennom kommunedelplaner. Planen forutsetter høy boligtetthet i de sentrale deler av stortettstedet. I Moelv, Brumunddal, Løten, Stangebyen og Tangen er bygging og fortetting etter vekstanslagene relativt uproblematisk i forhold til jordvern. Disse stedene har teoretisk kapasitet til å ta en større vekst enn behovsanslaget. Prinsipp for grøntstruktur i Hamar stortettsted 28 PLANBESKRIVELSE

29 Næringsområder Etter en befolkningsøkning på personer på 30 år er det anslått et slikt minstebehov for næringsarealer i planperioden: A-områder nye arbeidsplasser m2 BRA 140 daa TU = 100% B-områder nye arbeidsplasser m2 BRA 200 daa TU = 80% C-områder 500 nye arbeidsplasser m2 BRA 250 daa TU = 40% Det er tatt utgangspunkt i prinsippene i ABC- metoden for lokalisering av næringsarealene. ABC-metoden, utformet i Nederland, er et parkerings- og lokaliseringskonsept som har som mål å redusere transportbehovet og overføre en større del av transporten fra bil til buss/bane og til gang- og sykkeltrafikk. Det skilles mellom A-, B- og C-lokaliteter: A-lokaliteter skal ha høy tilgjengelighet med høykvalitets kollektivtransport (bane). B-lokaliteter har høy tilgjengelighet både med kollektivtransport og biltransport. C-lokaliteter har høy tilgjengelighet med biltransport. Sentrumsområdet i Hamar by vil være det viktigste område for næringsutvikling i regionen i årene som kommer. En tenker da spesielt på «A-bedrifter» som er arbeidsplassintensive og bør ligge nær kollektivknutepunkt og andre servicefunksjoner. Åkershagan (Ottestad) vil også ha en viktig funksjon i den regionale næringsutvikling, primært med sikte på ITrelatert virksomhet. Trehørningen vil i likhet med Rudshøgda, Ånestad og Ljøstadfeltet dekke arealkrevende virksomheter («C-bedrifter»), som ikke bør ligge i tettstedene. Vurderinger av næringsareal, typer og fordeling viser at det er god regional dekning av alle typer næringsareal, men at Hamar by har noe knapphet på kategori A og B. Omrokkeringer av næringer, eksempelvis ved flytting av postverket fra Midtstranda til Trehørningen, kan frigjøre A og B-areal. For Rudshøgda næringspark er det vist utviklingsområder som kan tas i bruk på spesielle vilkår. TRANSPORT Planen gir generelle retningslinjer for å overføre transport fra bil til buss/bane og til gangog sykkeltrafikk. For vekst og utvikling i området er det viktig å ha et overordnet vegnett med rimelig god standard. Dette er også nødvendig for å kunne legge til rette for bedre kollektivdekning. Fylkesdelplanen forholder seg slik til aktuelle transportproblemer: Vegnettet På grunn av kapasitetsproblemer i transportkorridoren Hamar-Gardermoen er arbeidet med konsekvensutredning (KU) satt i gang for E6 på strekningen Moelv - Gardermoen. KU skal se på samordning av transport på strekningen mellom veg og jernbane. SMATsekretariatet har innledningsvis deltatt i KU. Fylkesdelplanen tar ikke stilling til hvordan problemet skal løses. KU-arbeid er i gang for Rv 3/ Rv25 i Løten med SMAT som deltagende part i faggruppa. Valg av utbyggingsområder har konsekvenser for endelig valg av vegtraseer. Det er kapasitetsproblemer på Rv 25, Vangsvegen, ut fra Hamar. Det igangsatt planarbeid (KU) for å utvikle eksisterende veg til smal 4-felt mellom Ringgata og Torshov. Dette er i samsvar med fylkesdelplanen SMAT. Rv 222 over Stangebrua til Ottestad vil med en fortetting med i størrelsesorden 700 nye boliger i Ottestad kunne få kapasitetsproblemer. Videre kommunal planlegging må ta hensyn til dette slik retningslinjene antyder. PLANBESKRIVELSE 29

30 Utbygging på Ingeberg og etablering av en ny bydel Hamar nord vil skape behov for nye vegforbindelser mot Arnkvernkrysset på E6 og Olrud. Første etappe av Fv 101 mot Ingeberg, fra Arnkvern til Trehørningen, er bygget. Neste etappe blir ny veg mellom Trehørningen og Ingeberg som en del av en ytre ringveg rundt Hamar; Arnkvern - Ingeberg - Torshov - Hjellum - Bekkelaget (Vangsringen). Dette er tatt opp i retningslinjene og må løses i videre kommunalt planarbeid. Behovet for en nordre hovedinnfartsveg til Hamar fra E6/Olrud vil bli forsterket med etableringen av en ny bydel Hamar nord. Dette kan medføre at det må bygges en ny vegforbindelse fra Olrud mot flyplassen sør for bebyggelsen på Kårtorp, med tilknytning til Vognvegen vest for flyplassen. Fylkesdelplanen SMAT har stilt krav til kommunedelplan for bydelen Hamar nord og vegsystemet vil naturlig inngå i planen. Gang- og sykkelvegnettet Retningslinjene legger generelt til rette for fotgjengere og syklister og gir føringer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom by- og kommunesentra i planområdet. Buss Retningslinjene og handlingsprogram legger opp til videre arbeid med kollektivdelen. Systemet forutsetter gode omstigningsfasiliteter fra bil og sykkel til buss. Det er forutsatt et videre arbeid med regionale bussruter fra Brumunddal (Moelv) til Stangebyen (Tangen) med en nordre og en søndre trasé gjennom Hamar by. Utbyggingsmønsteret som er foreslått, gir mulighet for å utvikle et høyfrekvent bybusstilbud i Hamar. Det er spesielt pekt på at bydelen Ingeberg må gis et godt busstilbud for å motvirke høy andel bilbruk. Jernbane Retningslinjene forutsetter at det midt i planperioden er bygd to spors jernbane på Dovrebanen på strekningen Moelv- Tangen for overføring også av interntrafikk mellom tettstedene. På Rørosbanen er det aktuelt at strekningen Hamar - Løten opprustes med tilstrekkelig omfang av kryssingsspor for å kunne gi et bedret transporttilbud. PROBLEMSTILLINGER SOM IKKE ER BEHANDLET I FYLKESDELPLANEN Senterstruktur og tettstedsutvikling Fylkesdelplan som skal erstatte den midlertidige «kjøpesenterstoppen» er under utarbeidelse med planlagt vedtak i løpet av Arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, vegsjefen, kommunene i Hedmark, KS, og handelsnæringen. Fylkeskommunen er prosjektansvarlig. Regionrådets funksjon i arealplanarbeidsammenheng Dette skal avklares i regionrådet. Utredning av nye elementer av overordnet transportnett Det pågår arbeid med en konsekvensutredning (KU) for E-6 på strekningen Gardermoen Moelv for utvikling av eksisterende veg fra 2 til 4 felt. Statens vegvesen Hedmark har ansvar for utredningsarbeidet. Parallelt med dette arbeides det med en fylkesdelplan for Transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene. Fylkesdelplanen skal omfatte alle transportformer med regional betydning i korridoren, inklusiv kollektivtransport. Akershus, Oppland og Hedmark fylkeskommuner er ansvarlig for planarbeidet. 30 PLANBESKRIVELSE

31 For Rv 25 og Rv 3 på strekningen Omangsvollen i Løten til Elverum pågår det arbeid med konsekvensutredning, kommunedelplan og reguleringsplan. Dessuten arbeides det med en konsekvensutredning for utvidelse av Rv 25 i Hamar fra 2 til 4 felt på strekningen Ringgata Torshov. Prinsipp for mulige regionruter for kollektivtrafikk gjennom Hamar by. PLANBESKRIVELSE 31

32 3 AREALOVERSIKT HAMAR STORTETTSTED Hamar «stortettsted» består av Hamar by, Ingeberg, Ridabu, Hjellum, Ottestad (Stange) og Stavsberg/Nydal (Ringsaker), og behandles her som en enhet selv om stedene fordeler seg på tre kommuner. Muligheter for utbygging fordeler seg slik: Boliger Anslått behov 4700 boliger Fortetting Hamar by boliger Fortetting Ottestad boliger Fortetting Ridabu, Ingeberg, Hjellum, Stavsberg/Nydal: boliger HA203 og RI201B (planavklarte) 160 boliger Voll HA305, og Hamar flyplass HA310 (nye) 270 daa 740 boliger Lund FS301C (nytt) 190 daa 460 boliger Børstad HA301 (nye) 30 daa 40 boliger Ingeberg IN301B og 302AB (nye) 600 daa 500 boliger Arstad OT301C (nytt) 30 daa 40 boliger SUM: 1060 daa 4700 boliger Næringsområder Fortetting Hamar by (kategori A) m2 BRA Fortetting Ottestad (kategori A(B) m2 BRA Nydal FN501C (planavklart) 70 daa Åkershagan (planavklart) 90 daa Trehørningen del av HA503 (nytt) 640 daa Nydal FN502C (nytt) 130 daa Kåterud OT501BC (nytt) 50 daa MOELV Boliger anslått behov 900 boliger Fortetting boliger MO201B, 204D, 206E, 301B, 303CD 205D, 202B og 203B(planavklarte) 540 daa 580 boliger Ekreskogen MO302B (nytt) 270 daa 430 boliger SUM 810 daa 1710 boliger Næringsområder Fortetting (kategori A) MO (planavklarte) MO 501 (nytt) m2 BRA 260 daa 30 daa RUDSHØGDA Næringsområder RU (planavklarte) 350 daa Følgende nye områder kan tas i bruk til næring på spesielle vilkår (retningslinjer punkt 6.2): RU502, 504 (vest for E6, sør for Hed-opp) RU 505 og 520 (øst for E6) 450 daa 520 daa 32 AREALOVERSIKT

33 BRUMUNDDAL Boliger anslått behov 1500 boliger Fortetting boliger BR201BCD, 202C, 203C, 204CD, 205DE og 206E (planavklarte) 850 daa 920 boliger Tørud/Ødegården BR302BC og Gulskjeggrud 307DE (nye) 330 daa 320 boliger SUM 1180 daa 2340 boliger Næringsområder Fortetting (kategori A) m2 BRA BR (planavklarte) 240 daa Dehli BR501,503, 504 og 508 (nye) 250 daa LØTEN SENTRUM Boliger anslått behov 500 boliger Fortetting boliger LO202AB, 203B og 204CD (planavklarte) 165 daa 220 boliger LO301B, Bergum 305D-del (nye) 110 daa 150 boliger SUM 275 daa 940 boliger Næringsområder Fortetting (kategori A) m2 BRA LO401, 402 og 403 (planavklarte) 250 daa Ånestad LO501 (nytt) 330 daa BRENNERIROA Boliger anslått behov 270 boliger BA207A (planavklart) 40 daa 30 boliger Prestgårdsskogen BA310BCog Norderhov 308AB (nye) 300 daa 270 boliger SUM 340 daa 300 boliger ÅDALSBRUK Boliger anslått behov 130 boliger AD206AB og 215AB (planavklarte) 490 daa 420 boliger STANGEBYEN Boliger anslått behov 500 boliger Fortetting boliger ST201B, 202C og 203C (planavklart) 330 daa 290 boliger Lindstad ST304C (nytt) 80 daa 40 boliger SUM 410 daa 800 boliger Næringsområder Fortetting (kategori A) m2 BRA ST401D og 402E (planavklarte) 190 daa Ljøstad ST 501E (nytt) 350 daa utviklingsretning langs E6 TANGEN Boliger anslått behov 500 boliger Fortetting: boliger TA201B, 203B, 204C og 302B (avklarte) 220 daa 180 boliger VikskogenTA306C, Vik-Saxrud308A/309B,Viksvika701B (nye) 530 daa 480 boliger SUM 750 daa 700 boliger Næringsområder E6-TA401G, 402G og 403G (planavklarte) 140 daa AREALOVERDIKT 33

34 4 RAPPORTER OG UTREDNINGER Andre høringsutkast SMAT-plan for Hamarregionen i 2 deler, Rapporter etc. behandlet i 2000 Boligvurderinger fra Hamarregionen. Asplan Viak februar Næringsområder i SMAT-planen, ABC-metoden. Asplan Viak mars Transportdelen i SMAT. Hjellnes COWI mars Hamar 200 år. Niels Torp AS februar Merknader etter høring av første høringsutkast av SMAT-planen, januar Første høringsutkast SMAT-plan for Hamarregionen m/vedlegg, Dokumenter til første høringsutkast, tidligere godkjent av styringsgruppa Prosjektplan 97, vedtatt Prosjektleders notat av , vedtatt Temanotat 2, vurderingskriterier, vedtatt Temanotater (til første høringsutkast 1999) 1. Hamarregionen i forhold til hovedstadsområdet og Østlandet. Civitas Vurderingskriterier til SMAT-planen. Civitas og Terje Malm, SMAT-sekretariatet april a. Hensynet til jordvernet. Fylkesmannens landbruksavdeling mars b. Kulturvernfaglige innspill til SMAT. Fylkeskommunen, Kulturavdelingen, mars c. Grønnstruktur i Hamarregionen. Fylkesmannens miljøvernavdeling januar/mars d. Biologisk mangfold i Hamarregionen Fylkesmannens miljøvernavdeling, mars e. Landskap. Feste Lillehammer as, landskaparkitekter mnal, mars Vurdering av foreslått arealbruk i de fire kommunene. Civitas/SMAT-sekretariatet. 5. Stedsutredningen. Steinar Molberg, Fylkeskommunen, mars Transport og arealbruk. Jostein Mundal, Civitas Bakgrunnsmateriale til internt bruk Regneark. By- og tettstedsdata Tidligere utredninger i SMAT-prosjektet Miljøutfordringer for SMAT i Hamarregionen. Fagrapport. Vista Utredning, Miljøutfordringer for Hamar-regionen. Debatthefte Transportaktørenes organisering, budsjettoppbygging og ressursbruk. Vista Utredning Trafikkundersøkelser i Hamar- og Elverum-regionen Staten vegvesen Hedmark Bussrutetilbudet på Hedmarken nytt rutetilbud Asplan Viak mai Knutepunkt og stasjonsutvikling kollektivterminaler. Forprosjekt. Arkitektstudio Hamar AS. November Revidert prosjektplan Godkjent av styringsgruppa Reisevaneundersøkelse Hamar-Oslo Statens vegvesen Hedmark, Jernbaneverket og SMAT, april RAPPORTER OG UTREDNINGER

35 XXXXX 35

36

37 Fylkesdelplan for SMAT i 13 by- og tettsteder i Hamarregionen Hamar stortettsted (Hamar by, Ingeberg, Ridabu, Hjellum, Stavsberg/Nydal og Ottestad), Moelv, Brumunddal, Løten sentrum, Brenneriroa, Ådalsbruk, Stangebyen og Tangen. I tillegg inngår næringsområdene Trehørningen, Rudshøgda, Ånestad, Sørli og Tangen/E6. HEDMARK FYLKESKOMMUNE