ENERGI. Tare, vår nye drivstoffkilde s 3. Tema: Forskning og utvikling. Nr. 4 SEPTEMBER 2011

Transkript

1 Nr. 4 SEPTEMBER 2011 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening Tare, vår nye drivstoffkilde s 3 Tema: Forskning og utvikling

2 khfl ENERGI tjjjfy INNHOLD Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo ynyyiuuo Telefon: Telefaks: Tekst: JOHS. BJØRNDAL E-post: post@nobio.no Foto: JOHS. BJØRNDAL 4 Redaktør: Johs. Bjørndal Tang og tare i nytt senter Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@norsk-skogbruk.no 10 Bioenergi er løsningen 16 Varmer Helgeland Annonser: Kabate AS Telefon: Mobil: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Nr. 4 SEPTEMBER ENERGI 18 Virkemidler for fornybar energi Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening Tare, vår nye drivstoffkilde s 3 Tema: Forskning og utvikling FORSIDEN: Tang og tare inneholder karbohydrater, og dette kan utnyttes til energiformål. Foto:Sintef 2 Energi21 negli sjerer bioenergi Energi21 neglisjerer bioenergi Trehørningen Energisentral åpnet Nytt senter for tang- og tareteknologi FORSKNING - KONGSGÅRDEN Et tidsskille i bioenergiforskningen Bioenergi er løsningen «What s going on?» i bioenergiforskningen? Næringslivet om videre FoU-satsing innenfor bioenergi Varmer Helgeland med svensk pellets Virkemidler for å fremme fornybar energi i Europa Av Per Kristian Rørstad og Birger Solheim, UMB. Presseklipp 4 Nr. 1 FEBRUAR 2010 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening nr. 4 sept 2011

3 Cato Kjølstad Daglig leder LEDER Bioenergimål må tydeliggjøres av Regjeringen Klimameldingen utsatt I 2008 la Regjeringen frem en nasjonal bioenergistrategi. Hovedkonklusjonen i denne var at Norge innen 2020 skulle øke bioenergiproduksjonen og konsumet med 14 nye TWh. I 2008 lå forbruket på om lag 14 TWh, altså skal landet fordoble til totalt 28 TWh innen Faktum er at det aldri har blitt investert mer og blitt produsert større mengder bioenergi enn nå. NoBio har de siste årene fått gjennomslag for ulike deler av vår politikk. Likevel har vi en lang vei å gå om vi skal klare å nå målet om 14 nye TWh (målt fra 2008) i løpet av årene fram til Regjeringen representert ved miljøvernminister Erik Solheim varslet i august at klimameldingen ikke vil bli fremlagt i høst. Uansett utsettelse, NoBio har klare forventninger til at bioenergi som fornybar energiressurs blir viet betydelig plass i klimameldingen, både biovarme, biokraft, biodrivstoff og biogass er viktige verktøy i arbeidet med å kutte CO 2 -utslipp. Akkurat slik som det ble konkludert med i grunnlagsarbeidet Klimakur I sommer godtok Regjeringen en avtale med EU som forplikter oss til å øke fornybarandelen fra dagens om lag 60% og opp til 67,5% innen nettopp Fra tidligere har Norge inngått en ny elsertifikatavtale med Sverige der landene samlet forplikter seg til 26 nye fornybare TWh. En delmålsetting er at disse skal fordeles med 13 TWh på hver av landene. NoBio mener det er på høy tid at vi nå får en tydelig beskjed om at bioenergistrategien fortsatt gjelder. Det er dessuten nedfelt i Soria Moria II at bioenergimålet skal inngå i den nye avtalen med Enova fra I arbeidet med bioenergistrategien i 2008 var NoBio veldig aktive for å få gjennomslag for at en dobling av bioenergiproduksjon og -konsum skulle nedfelles i en forpliktende strategi og i nye avtaler. Vi har fortsatt den samme Regjeringen som i 2008, og det samme partiet Senterpartiet har olje- og energiministeren. Faktum er at det aldri har blitt investert mer i og produsert større mengder bioenergi enn nå. Vårt budskap til Regjeringen nå er klart. Kom på banen og vær tydelig overfor bioenergisektoren i Norge, gi klar beskjed om at målene fortsatt gjelder og er like bindende som de internasjonale avtalene vi er forpliktet til å oppfylle! ENERGI nr. 4 sept

4 Energi21 neglisjerer bioenergi Energi21 har i sin siste rapport, som ble overlevert OED den 17. juni, fullstendig neglisjert bioenergi, både i form av lokale energisentraler og fjernvarme. Det er oppsiktsvekkende at styret i Energi21 ikke har tatt med det betydelige potensialet som ligger i å utvikle fremtidens varmeenergimarked, sier daglig leder i NoBio, Cato Kjølstad. Tekst: JOHS. BJØRNDAL Sluttrapporten er den er overlevert OEDs politiske ledelse som anbefalinger om fremtidige prioriteringer. Det er derfor svært uheldig at den er så smal. NoBio vil be departementet om ikke å legge vekt på denne rapporten, sier Kjølstad. Hele 120 personer fordelt på en mengde arbeidsgrupper har bidratt til strategien. Bioenergi har hatt en egen gruppe, ledet av Morten Fossum fra Statkraft Varme. Denne gruppa har levert en egen rapport, men det må altså konstateres at bioenergi ikke er blant de seks prioriterte satsingsområdene. Disse er: Solceller Offshore vindkraft Ressursutnyttelse gjennom balansekraft Fleksible energisystemer smarte nett Konvertering av lavtemperatur varme til elektrisitet Karbonfangst og lagring (CCS) Energi 21 legger en forskningsstrategi som bygger videre på de områdene hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes, sier Sverre Gotaas, styreleder i Energi 21. Rapporten foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling innen disse seks prioriterte områdene i Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge med til sammen 820 millioner kroner. Blant annet foreslås opprettelse av et nytt FME (forskningssenter for miljøvennlig energi) som skal vies fremtidens energisystem. De årlige bevilgningene til RENERGI foreslås økt fra dagens 350 millioner til 500 millioner kroner, og til CLIMIT fra 100 til 150 millioner kroner. Energi 21 Energi 21 er den nasjonale strategien for energisektoren og omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi for det 21. rhundret. Energi21 er etablert på mandat fra Oljeog energidepartementet som har bedt om en revisjon av strategien, den forrige er fra Opp til 67,5% fornybart innen 2020 EFTA-landene oversendte i sommer utkast til EØSvedtak om fornybardirektivet til EU. Her legges det fram et norsk mål på 67,5% fornybar energi i Det er en økning i fornybarandelen på 9,5% fra Det legges videre opp til at Norge aksepterer et mål om en fornybarandel i transportsektoren på 10% i Jeg er glad for at arbeidet med gjennomføringen av fornybardirektivet nå har kommet et langt skritt videre. Dette er viktig, ikke minst i forbindelse med etableringen av det felles norsk-svenske sertifikatmarkedet fra Jeg vil videre understreke at regjeringen deler EUs ambisjoner om en sterk satsing på fornybar energi. Et norsk mål på 67,5% reflekterer vår ambisiøse politikk på dette området, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe. I 2009 var det totale energiforbruket I Norge snaut 300 TWh, og på grunn av økning i drivstofforbruket har fornybarandelen ikke økt siden Dermed betyr en økning på 9,5% at det må framskaffes 28 nye TWh fornybar energi innen 2020 dersom totalforbruket er stabilt.. Men den største endringen må skje på transportsektoren, her utgjør det fornybare under 2% av totalforbruket som i 2009 var på 68 TWh. Fornybardirektivet ble vedtatt i EU sommeren En sentral del av direktivet er at det skal settes nasjonale mål for andelen fornybar energi i 2020 målt i forhold til landenes samlede energibruk. EU skal øke sin fornybarandel fra 8,5% i 2005 til 20% innen For å nå dette målet har landene fått hvert sitt nasjonale mål som til sammen utgjør målet om 20 prosent. Til sammenligning er målet for Sverige 49,5% innen 2020 høyest blant EU-landene, for Storbritannia er tallet 15% innen ENERGIGÅRDEN Senter for Bioenergi Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: Energigården ENERGI nr. 4 sept 2011

5 Olje- og energiminister Ola Borten Moe fikk en avfallsbeholder som talerstol da han åpnet anlegget. Trehørningen Energisentral åpnet Trehørningen Energisentral har drevet prøvebrenning siden mai og ble offisielt åpnet 23. august. Eidsiva Bioenergi sitt avfallsforbrenningsanlegg på Hamar ble nylig offisielt åpnet av olje- og energiminister Ola Borten Moe. Her skal tonn avfall fra 14 kommuner i Hedmark og Oppland bli til 200 GWh damp, fjernvarme og el. Tekst: JOHS. BJØRNDAL Det nye forbrenningsanlegget, som har kostet rundt en milliard kroner, skal levere rundt 50 GWh i form av damp til naboen Norsk Protein, 100 GWh til fjernvarmenettet i Hamar og de siste 50 GWh skal bli til el i en dampturbin. Fornybar energi mer enn el Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa i sin åpningstale at Trehørningen Energisentral er et anlegg for framtida og vil spille en viktig rolle for miljøet, energisituasjonen og regionen framover. Borten Moe sa også at diskusjonen om fornybar energi til nå har vært konsentrert om elektrisk kraft, men at vi vil se en mangslungen fornybar energimiks i fremtida. Han ønsket energiutnyttelse av restavfall velkommen. Vi ser nå slutten av begynnelsen hva angår fornybar energiproduksjon og det vil nå bli satt fart på utbygging av miljøvennlig energiforsyning, la olje- og energiministeren til. Kamp om avfallet Eidsiva Bioenergi har arbeidet med prosjektet siden 2004 og det var lenge usikkerhet om avfallstilgangen. Avfallsselskapet for Gjøvik, Land og Toten (GLT-Avfall) ville i utgangspunktet ha forbrenningsanlegg på Dalborgmarka sør for Gjøvik, bygd av selskapet Daimyo Rindi Energi, som i 2009 ble tildelt fjernvarmekonsesjonen i byen. Eidsiva klaget på denne tildelingen og saken endte med at Eidsiva kjøpte ut Daymio i fjor, og vil nå gjennomføre sine planer om en biobasert varmesentral på Gjøvik. Dermed finner GLT-avfallet veien over Mjøsbrua og sikrer kapasitetsutnyttelsen på Trehørningen. Mest næringsavfall Men husholdningsavfallet fra de 14 kommunene utgjør likevel ikke mer enn tonn, resten av kapasiteten må fylles opp av næringsavfall fra regionen. Direktør John Marius Lynne i Eidsiva Bioenergi sier at man hadde kontrakter på hele kapasiteten på plass før byggingen startet og derfor er godt dekket den første tiden. Men disse kontraktene varer jo ikke evig så vi må etter hvert skaffe oss avfall i et marked der det fortsatt går mye til Sverige, sier han. Forbrenningsenheten og kjelen i anlegget er levert av Babcock Wølund, rensetrinnet er levert av Alstom mens turbinen kommer fra italienske Fincantieri. Prosjektet er støttet med 33 millioner av Enova. ENERGI nr. 4 sept

6 Nytt senter for tang- og tare Også under havets overflate produseres det biomasse. Tang og tare inneholder karbohydrater, og dette kan utnyttes til energiformål. Nå skal kunnskap og erfaring om dette samles og utvikles videre. SNORKLIPPING: Statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, Kristine Gramstad, sto for åpningen av senteret (Foto: Thor Nilsen) Tekst: ASTRI KLØVSTAD Norsk senter for tang- og tareteknologi er opprettet av Sintef og administrativt lagt til avdelingen for Marin Ressursteknologi der. Senteret skal samordne og utvikle kompetanse om hele verdikjeden knyttet til tareproduksjon. Ved hjelp av både egen forsk ning og kunnskap hentet fra samarbeidspartnere skal det utvikles en såkalt «kompetanseplattform» for utvikling av industriell dyrking, høsting, bearbeiding og anvendelse av tang og tare i Norge. Forskningsleder Kjell Inge Reitan fortell er at selv om det har vært drevet forskning på dyrking og bruk av tang og tare i lengre tid, er tare til energiformål et nokså nytt fagfelt. Det hele og fulle energiregnskapet finnes det derfor ingen oversikt over ennå. Kan dekke 5% av drivstofforbruket Det er beregnet at man ved å utnytte de lettest omsettelige karbohydratene kan få liter etanol fra et tonn tare våtvekt. Mengden vil variere med sukkerinnholdet på høstingstidspunktet. En undersjøisk «tareåker» på 2500 km 2, litt større enn Vestfold fylke, kan gi to milliarder liter biodrivstoff. Det tilsvarer 50 % av EUs etanoletterspørsel. Det er ikke realistisk at vi skal produsere så mye, men med en produksjon på bare 650 km 2 vil vi kunne produsere nok etanol til å dekke 5% av Norges årlige drivstofforbruk. Men til regnestykket over mangler foreløpig tallene for hvor mye energi som trengs til produksjonsprosessen. Med opprettelsen av senteret vil man få mulighet til å fylle hele beregningsmodellen med kvalitetssikrede tall. Først må man finne de beste metodene for praktisk dyrking, høsting og transport av biomasse. Så vil energi behovet kunne tallfestes. Dette vil bli oppgaver det nye senteret skal jobbe med. Flere typer karbohydrater Fotosyntesen sørger for produksjon av kjemisk bundet energi også under vann. Tang og tare er per definisjon alger, men bruker på samme måte som planter, sollys og CO 2 til å danne karbohydrater og oksygen. Reitan beskriver karbohydratsammensetningen i tare som både enkel og komplisert. Den kompliserte delen står alginat for. Alginat kan sees på som en parallell til cellulose og lignin hos landplanter, det er den som utgjør strukturen i veksten og gjør at den holdes oppreist. Denne komponenten er tung å bryte ned. I tillegg inneholder tare mannitol og laminaran, som er lett omsettelige sukkerarter. Det er innholdet av disse sukkerartene som varierer over tid, og det er derfor viktig å høste taren når sukkerinnholdet er så høyt som mulig. Karbohydratene kan omdannes til etanol via fermentering og Reitan ser for seg at det etter hvert vil bli aktuelt å bruke hele tareplanten til energiproduksjon, ikke bare sukkeret. Dyrking på land og til vanns Sukkertare og butare heter de to tareslagene som prøves ut. Dyrkingen foregår i to adskilte prosesser. Kimplanten produseres av sporer fra morplanten innendørs i Sintef laboratorium. Når disse er 1-2 millimeter «sås» de på tau som settes ut i havet. Hvor 6 ENERGI nr. 4 sept 2011

7 teknologi dypt de skal stå, og om horisontal eller vertikal retning på tauene er det mest optimale, er noe av det som skal undersøkes. Senteret har flere forskningsfelter hvor dyrkingen prøves ut, både i Ørland, Bjugn og Frøya. Integrering til havs Det er viktig å utnytte naturens betingelser i sjøen, understreker Reitan. Dyrking av alger krever verken tilførsel av ferskvann, energi eller gjødsel. Det er likevel et poeng å utnytte gjødslingseffekten som finnes i form av næringsoverskudd i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg. I forsøksfeltet ved Bjugn får man prøvd ut slik integrert havbruk, og Reitan forteller at det er stor forskjell på hvor fort taren vokser inntil oppdrettsanlegget sammenlignet med kontrollfeltene lenger unna. En annen fordel med slik samlokalisering er at fiskeoppdrettsanleggene har infrastrukturen med oppankring og transportmuligheter på plass allerede. Forutsetningene for vellykket tareproduksjon er, i tillegg til at taren må vokse og trives, at produksjonen kan være billig og at høsting en kan gjøres enkelt. Samtidig må ikke tareproduksjonen stå i veien for fiskeoppdrettet og ha negative effekter på den produksjonen. kyst departementet. Hun minnet i sin åpningstale om at det er krev ende å etablere ny næringsvirksomhet, men mente likevel at havlandet Norge med sin store offshore- og leverandørindustri, solide forskningsmiljøer og en verdensledende oppdrettsnæring burde ha gode forutsetninger for å lykkes. Og dagen etter var det åpning av den store internasjonale oppdrettsmessa AquaNor. Der var Kong Harald hedersgjest. Sintefs representanter presenterte det nye tang- og taresenteret og syntes det var veldig hyggelig at Kongen tok seg god tid på deres stand og satte seg godt inn i Sintefs tang- og taresatsing. Kimplanter av tare blir sådd ut på tau og satt ut i sjøen. Foto: Tora Bardal, NTNU Tang- og tarebyen Trondheim Tang og tare har flere bruksområder enn til energiformål, og forskning og dyrking har en historie i Trondheim tilbake til ca 1950, da Norsk institutt for tang- og tareforskning ble opprettet ved daværende NTH. Dette er i dag en del av Institutt for bioteknologi ved NTNU, og det nyopprettede Senter for tang- og tareteknologi i Sintef drar nytte av relevant kompetanse om kjemisk innhold og prosessering derifra. Senteret ble åpnet 15. august i år av statssekretær Kristine Gramstad fra Fiskeri- og KONGELIG TARE-INTERESSE: Forsker ved Sintef, Johanne Arff, viser Kong Harald taresporer i mikroskopet under AquaNor-messa i august. Foto: Thor Nilsen ENERGI nr. 4 sept

8 Bioenergibransjen samlet på Kongsgårtden for inspirasjon og innspill til veien videre i forskningen. Et tidsskille i bioenergiforskn Bioenergiforskningen har blitt kraftig styrket de siste årene. Det skal fortsette. Men en første fase er over, mener Forskningsrådet. Nå er det på tide å gjøre opp status og peile veien fremover. Les mer om Solett biopellets på våre hjemmesider Importør: Tlf Tekst: og foto: LINE VENN Det var divisjonsdirektør Fridtjof Unander som startet slik på Forskningsrådets seminar om bioenergi i fotosyntetiske omgivelser på Kongsgården på Bygdøy i slutten av august. Etter at Kongsgården har fungert som et mønsterbruk og forbilde i landbruket i mange år er det nå blitt en læringsplass for unge der fotosyntesen står i fokus, innledet konferansier Marius Holm. Perfekte omgivelser for et seminar om bioenergi, fortsatte han for den fullsatte låven, der alle miljøene opptatt av forskning på bioenergi var representert. Veien videre Unander fortsatte med å gjøre opp en viss status. Det har vært en voldsom satsing på fornybar energiforskning de siste tre årene. Mesteparten gjennom Forskningsrådet. Nå har vi akkurat rukket å trekke pusten og er klare for å se på ny satsing fremover, innledet han. At Forskningsrådet er i en omorganiseringsprosess administrativt, ser han som en fordel. Vi skal ha sterkere fokus på samordning av energi, ressurs, 8 ENERGI nr. 4 sept 2011

9 FoU: Forskningsseminar på Kongsgården Divisjonssjef i Forskningsrådet, Fridtjof Unander ingen (UMB) og Natur og næringprosjektet. Fordelingen tematisk ser slik ut: Biogass - 13 mill Politikk, virkemidler og forbrukeradferd - 4 mill Ressurser, miljø og klima - 16 mill Høsting og produksjon - 20 mill Biodrivstoff og raffinerier - 27 mill Biovarme og -kraft - 21 mill. Vil ha innspill Mye er oppnådd. Opptrappingen er vel implementert. Vi har fått en betydelig styrket portefølje og verdikjedeorientering. Det internasjonale samarbeidet er bedret, men her er det mer å hente framover. Og vi føler selv at samarbeidet mellom Transnova, Innovasjon Norge og Enova er blitt bra i forhold til å fordele virkemidlene. Håper dere opplever det samme, sa Unander. Vi er ved et viktig tidsskille når vi nå skal bygge opp den fremtidige energiforskningen, avsluttet Unander og oppfordret til innspill fra alle i miljøet i tiden framover. miljø og klima. Det er bra når dette skal tas videre, mente han. Grunnlaget for veksten kommer fra en massiv politisk satsing i Unander pekte på regjeringens bioenergistrategi som han mener adresserte forskningsbehov over et bredt spekter. Og behov for godt samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning. Videre refererte han til Energi 21 og til slutt Klimaforliket som ble fulgt opp med en kraftig vekst i forskningsbudsjettene. Det ble signalisert en kraftig budsjettvekst på til sammen 600 milli-oner kroner fra 2008 til Det ga oss mulighet til å styrke vår eksisterende forskning på feltet, primært Renergi-prosjektet. Men det åpnet også for en bredere satsing der FME ene står sentralt. Samspillet mellom de ulike programmene og FME ene (Forskningssentre for miljøvennlig energi) har gitt god synergieffekt i disse årene, oppsummerer Unander. Summasummarum mener han klimaforliket har muligjgjort en satsing som både er strategisk, langsiktig og strukturerende. Gode prosjekter Men ikke uten bekymringer. En slik massiv budsjettøkning i et lite land som Norge er en utfordring. Vi har vært redde for å ikke få gode nok prosjekter å putte pengene inn i. Dette har imidlertid blitt gjort til skamme. Det har vært svært mange gode søknader både fra universitetssektoren og næringslivet, og kvaliteten på prosjektene vi har støttet har vært høy. Noe som også vises ved at vi har høstet internasjonal anerkjennelse, skrøt Unander. 100 millioner kroner Så har støtten også økt fra 15 millioner kroner i 2008 til 100 millioner i 2010 og I år fordeles støtten primært på CenBio, Renergi, SUP Ingen har varmet mennesker med bruk av vannbåren varme like lenge som oss ENERGI nr. 4 sept

10 FoU: Forskningsseminar på Kongsgården Bioenergi er løsningen Professor ved universitetet i Utrecht og leder for rapportteamet på fornybar energi i FNs Klimapanel, Andre Faaij var invitert til forskningsseminar på Kongsgården. Han presenterte ny forskning på bioenergiens muligheter og utfordringer i forbindelse med gruppas nye rapport som kom i juni. Han var klar på at bioenergi spiller en spesielt viktig rolle i dette samspillet framover. Andre Faaij Nederlandske André Faaij er professor ved universitetet i Utrecht ved Copernicus Institute på «Sustainable Development and Innovation Management» Han er sentral i verdens bioenergiforskning knyttet til klimaspørsmål. I den forbindelse er han blant annet leder for rapport-teamet hos FNs Klimapanel (IPCC Intergovernmental Panel on Climate Change) som ga ut en rapport i sommer. Mye av stoffet i foredraget var basert på innholdet i denne rapporten. I tillegg er Faaij rådgiver på fornybar energi i både EU (European Union), FAO (Food and Agriculture Organization), IEA (International Energy Agency) og FN (Forenede Nasjoner). Samt leder av Task 40-gruppa, som er en bioenergi-forskningsgruppe i regi av IEA Tekst: og foto: LINE VENN Det er særlig fordi bioenergi er tilgjengelig. Der annen fornybar energi krever store investeringer eller foreløpig har umoden teknologi, er bioenergi en løsning det går an å bruke i dag, påpekte Faaij. Derfor tror han bioenergi er løsningen i de nærmeste årene. Hva som skjer innenfor en femtiårsperiode er vanskeligere å spå. Nye teknologiske løsninger kan komme på banen og gjøre andre energiformer mer aktuelle, tror han. Mat først Faaij tror det er realistisk å se bioenergi i en global sammenheng, der hele verden er både marked og leverandører. Landbruket står sentralt i bioenergisatsingen. Og det er viktig å parkere diskusjonen mellom mat og bioenergi. Mat kommer først. Det er et faktum man var enige om allerede på 80-tallet. Når mat er sikret kan man tenke på bioenergi, konstaterte Faaij. Dette er den viktigste faktoren å ta hensyn til når man vil se etter landområder for bioenergi, understreket han. I de siste årene har vi hatt en spesielt stor økning innenfor biodrivstoff, mens mesteparten av bioenergien som brukes i verden fortsatt er tradisjonell med lav utnyttelsesgrad, kanskje 10-20%, påpekte han. Og siktet til matlaging på bål og liknende. Biomassepotensial Potensialet for bioenergi er stort, mener Faaij. Han skrur fram til 2050, der kalkyler viser en befolkning på ca ni milliarder mennesker og et energibehov på 1000 EJ/år, en dobling av dagens forbruk. I denne sammenhengen har Faaij og kolleger regnet seg fram til et bioenergi- 10 ENERGI nr. 4 sept 2011

11 Figuren viser det globale energibehovet og bruken i dag til venstre og hvordan man regner med at behovet er doblet i Samtidig viser den hvordan bioenergi kan brukes for å dekke halvparten (500 EJ/år, teknisk sett og i alle fall EJ/år som et mer sannsynlig anslag (possible deployment level). Bruken av landområder er vist i midten i den grønne og brune søylen. Kapittelreferansene viser til IPCCs rapport om fornybar energi som kom i juni. potensiale på 500 ExaJoule/år (250 Mha = 100 EJ). Altså kan bioenergi teknisk sett dekke halvparten av verdens energibehov, se figur. Vi kan nok ikke regne med en slik utnyttelse. En realistisk kalkyle er nok en produksjon på mellom 100 og 300 EJ/år. For det er fullt mulig å øke produksjonen av biomasse på ulike vis. Én metode er å optimalisere bruken på allerede godt jordbruksland. Det samme gjelder gode skogbruksarealer. Dette kan pushes enda et stykke, mener Faaij. Videre tror han på større utnyttelse av jordbruksog skogbruksavfall, for eksempel grot. Og på planteforedling. Dyrere er det å utnytte marginale områder til biomasseproduksjon, men siden disse ikke konkurrerer direkte med matproduskjon er det viktig å se mulighetene her, mener Faaij. Når han ser på Europa separat, som er netto importør av energi i dag, er det særlig i Øst-Europa dette potensialet er størst. Men alt avhenger av forholdene, understreker han. På verdensbasis viste Faaij også kart over saltholdige områder som ikke kan brukes til matproduksjon. Med rette teknikker, kan disse bli viktige brikker i bioenergiproduksjonen globalt, mener han. Konkurransedyktig I en oversikt over kommersielt tilgjengelig teknologi på fornybar elektrisitet sammenliknet med ikke-fornybar viste Faaij hvordan biomassse og biodrivstoff er blant de mest lønnsomme alternativene til olje. Og de konkurerrer på pris med olje allerede i dag, uten karbonkreditt. Men bærekraftig produksjon er helt nødvendig. Da er et bredt spekter av forskerne enige om at bioenergi er mye bedre karbonregnskapsmessig enn olje, sa Faaij og parkerte Bjart Holtsmarks påstander om bioenergiens ødeleggende virkning i klimadiskusjonen. Naturligvis ser vi bort i fra bruk av urskog-områder. Dette dreier seg om skog for kommersiell bruk. Men det er kortsiktig å se på verdens skoger som et karbonlager. Karbonet vil frigjøres likevel. Se på skogbranner som det stadig blir flere av på grunn av klimaendringene. Eller i Canada der billeangrep, også forårsaket av et varmere klima, dreper store mengder skog. Da er det viktig å få tatt ut og brukt biomassen og få plantet ny skog, mener Faaij. Men igjen; det avhenger helt av hvordan det hele håndteres og gjøres. Forholdene på det aktuelle stedet er helt avgjørende. God og dårlig utnyttelse Faaij stresser igjen bruken av landområdene. Bioenergi handler ikke bare om klima og energi, men også om landområdene som skal brukes. Hundrevis av studier konkluderer med at bioenergi er det viktigste satsingsområdet med størst potensiale både for energiproduksjon og klimagevinst, fram til Men det ER viktig hvordan man gjør det. Biomasse kan utnyttes på en god måte, men også svært dårlig, noe vi har sett eksempler på. Men det er fullt mulig å styre landbruket i en ønsket retning. Det har vist gode resultater tidligere, blant annet i Frankrike på 60-tallet, fortalte Faaij. Uten politisk hjelp Faaij var i det store og hele svært optimistisk på bioenergiens vegne. Konferansier Marius Holm påpekte at han stort sett hadde snakket om teknisk og økonomisk potensiale. Og spurte hvordan Faaij så på de politiske mulighetene. Jeg tror de tekniske og økonomiske fordelene ved bioenergi vil få dette opp og stå av seg selv. Etanol i Brasil er allerede konkurransedyktig i forhold til olje. Rask industrivekst er mulig når økonomien er riktig. Oljeprisen er helt avgjørende her. Det er best å arbeide uten politikernes hjelp. Den er ofte ikke helt til å stole på, svarte Faaij - til lakonisk latter i salen. ENERGI nr. 4 sept

12 FoU: Forskningsseminar på Kongsgården «What s going on» i bioenergifors Tekst og foto: LINE VENN CenBio Bioenergy Innovation Centre CenBio hos Sintef i Trondheim dekker hele energikjeden bortsett i fra biodrivstoff. Forskningssjef Lars Sørum Bioenergisenteret På Campus Ås arbeides det med de fire hovedområdene biovarme, biodrivstoff, biogass og bærekraft. Senteret består av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Inst. for Skog og Landskap og Bioforsk. Tidligere forsket vi på alt hver for seg, men nå ser vi helheten. Det er blitt veldig bra med CenBio, sier forskningssjef Lars Sørum. Med helheten mener han hele energi kjeden fra ressursene fra skog, jord og husholdningsavfall til hvordan de kan konverteres til varme, kraft og biogass. Vi jobber med hele verdikjeden fra ressurs til brukerne og vi har fått industrien med på laget, forteller Sørum fornøyd. Målet for CenBio er «å være et arnested for industri». Sintef arbeider for eksempel med ildsteder og fjernvarme, brenselkvalitet og kostnader, annen generasjon drivstoff og kraft/varme (CHP), nevner Sørum. Hovedfokuset er energieffektivitet. Det er viktig for å øke virkningsgraden. Det kan skje ved ulik teknologi, annet råstoff og/eller råstoffkvalitet. Målet er å løfte effektiviteten på bruk av bioenergi opp mot olje. Sørum illustrerer: Effektiv kraftproduksjon i store anlegg: Fossil fyring naturgass 60% naturgass med CO 2 -fangst 50% kull 40% Fornybar fyring biomasse 30% avfall 20% Et måte å øke effektiviteten på er å utvikle nye brensler og der jobber vi med to prosesser: Å oppgradere biomasse til biokarbon som gjør det lettere å bruke. Og såkalt torrifisering av brensel. Når det gjelder annen generasjon biodrivstoff arbeider vi med å gjøre gassifiseringsprosessen effektiv nok. Vi har heller ikke glemt vedfyring som vi arbeider med å kunne utnytte på en bedre måte, Nye husstandarder som ivaretar varmen på en bedre måte for eksempel passivhus, setter nye krav til oppvarming. Her er det st stort potensiale for nye teknologi, mener Sørum som ser fram til den videre satsingen på bioenergiforskningen. I fokus står nå forskningen på biogass, enzymer og bærekraft, startet forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen. Da biogass fikk mye fokus politisk ble det fart i forskningen. Siden har vi fått etablert et landslag på feltet, der foruten oss, NTNU, Sintef, Høgskolen i Telemark, og Østfoldforskning er med. I tillegg samarbeider vi ut over landegrensene, med Sveriges landbruksuniversitet og Ålborg universitet, forteller Skjelhaugen. Med et beregnet potensiale på 6TWh per år, har han prosjekter gående på hele verdikjeden fra biomasse til forbehandling, reaktorteknologi, gassforedling, biorest og samlet bærekaft. Stortingsmeldingen om klimautfordringene fra mai 2009, som peker på at landbruker er en del av løsninge, ligger til grunn. Det er spesielt viktig å se helheten her, fordi i biogassproduksjon er det mye logistikk og mange eiere. Sluttbruken kan være både drivstoff, varme og kraft. Jeg ser også utfordringen som vil 12 ENERGI nr. 4 sept 2011

13 kningen? Ås Campus Gløshaugen Campus Gløshaugen innbefatter fire forskningsinstitusjoner. Spesielt fokus er det nå på biokjemisk eller termokjemisk konvertering av biomasse. Forskningsleder ved Campus Gløshaugen i Trondheim Karin Øyaas ga en oversikt over hva de fire samarbeidspartnerne har fokus på. Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen komme på kamp om råstoffet. Da er det om å gjøre å få mest mulig ut av det. I den forbindelse ser vi på virkningsgraden for hele kjeden, både på klima, energi og økonomi, forteller Skjelhaugen. Enzymer er fremtiden, proklamerte han videre og viste til hvordan man på UMB i fjor fant fram til et svært viktig enzym som de har høstet internasjonal anerkjennelse for. Det er viktig for bruken av bioenergi å kunne bryte ned lignocellulose til nyttbart materiale som fermenterbart sukker, som igjen kan brukes til å bygge opp for eksempel biodrivstoff, nevnte Skjelhaugen om enzymenes fortreffelighet. Sist men ikke minst forteller forskningssjefen om fokuset på bærekraft. Det er mange eksempler på bruk av bioenergi i miljøets navn som ikke er bærekraftige. Det hjelper ikke med modeller hvis ikke fakta holder mål. Og de faktaene er vi med på finne fram til, påpeker Skjelhaugen. PFI driver med FoU blant annet innen forbehandling, separasjon og konvertering av lignocellulose til bioenergi og «grønne» materialer/kjemikalier. Sintef, materialer og kjemi arbeider innen energikonvertering, bioteknologi, materialteknologi, anvendt kjemi og prosesskjemi. Sintef, fiskeri og havbruk arbeider med fornybare marine ressurser; biologisk grunnlag, oppdrett, fangst, foredling og distribusjon. NTNU, kjemisk prosessteknologi driver teknisk forskning innen blant annet katalyse, gasskonvertering, bioenergi og fiberteknologi. Viktig i vår forskning er konvertering av lignocellulose på ulike vis. I den forbindelse må vi også se på tilleggsproduktene prosessene kan gi, for å få økonomi i det, understreker Øyaas og peker på de to hovedområdene, biokjemisk og termokjemisk prosess. Her er det både kompetansebyggende prosjekter og bedriftsprosjekter, forteller Øyaas og lister opp: Biokjemisk konvertering - lignocellulose: Kompetansebyggende prosjekter To Renergi-prosjekter ledet av PFI: 1. Biofuel; Forbehandling av trevirke(bar/løv). Separasjon. konvertering av lignin ( ). 2. LignoRef; Omforming av lignocellulose (trevirke/halm/bagasse) til drivstoff og «grønne» kjemikalier ( ). I tillegg kommer to nordiske bioetanol-prosjekter ledet av PFI og Sintef ( og ). Bedriftsrettede prosjekter er i samarbeid med Weyland AS, Bio Oil AS, LTL NOR AS og Borregaard. Biokjemisk konvertering makroalger: Kompetansebyggende prosjekter: To Natur og Næring-prosjekter ledet av «Sintef fiskeri og havbruk»; Forskningsleder ved Campus Gløshaugen i Trondheim Karin Øyaas er ansatt ved Papir- og Fiberinstituttet (PFI). 1. Macrobiomass - sporeproduksjon, dyrkingsog høstingssytemer. Samlokasjon med oppdrettsanleggg. ( ). 2. Seabreed - storskala sporeproduksjon i off-shore system ( ). Termokjemisk konvertering lignocellulose Kompetansebyggende Renergi-prosjekt på bio-olje ledet av «Sintef materialer og kjemi»: Katalytisk hydrogenering av bio-oljer til alkaner, ( ). Bedriftsrettet Renergi-prosjekt på bio-olje samarbeid mellom Norske Skog og PFI: Rask-pyrolyse teknologi for omforming av hogstavfall til bio-olje for oppgradering til blant annet transportdrivstoff ( ). Kompetansebyggende - konvertering av syntesegass Renergi-prosjekt av NTNU kjemisk prosessteknologi Synteseprosesser (FischerTropsch) og katalysatormaterialer egnet til å omforme syntesegass fra biomasse til drivstoff, ( ). Råstoffhåndtering, energi-integrasjon og konvertering - lignocellulose Bedriftsrettet Natur og nærings-prosjekt av Norske Skog/PFI Integrert håndetering av råstoff og varmestrøm mer i en papirfabrikk, forbrenningsanlegg, pelletsfabrikk og syntetisk biodrivstoff anlegg for energieffektiv biodrivstoff-produksjon, natur og næring, ( ). ENERGI nr. 4 sept

14 FoU: Forskningsseminar på Kongsgården Tekst og foto: LINE VENN Næringslivet om videre FoU-satsing Adm. dir. Per Arne Karlsen, Akershus Energi Utviklingssjef Olav Sletbakk, Viken Skog Direktør Per Lillebø, Cambi Selv om Akershus Energi i stor grad er en vannkraftprodusent, har satsingen på fjernvarme og fornybar energi til denne vært formidabel de siste årene. Vi investerer en milliard i fjernvarme basert på fornybare energikilder, hvor bioenergi er hovedressursen, fortalte Karlsen. Viktigst for en robust FoU-satsing innen bioenergi i årene framover er i følge Karlsen en felles og helhetlig energipolitikk. Den har vært veldig fragmentert, sa han og understreket at man må ha klarere mål for satsingen. Er det å nå politikernes mål, å sikre fremtidig vekst for leverandørindustri, å sysselsette forskere eller er det å nå klimamålene? Hva er prioriteringene? etterlyste han. Karlsen syns heller ikke bioenergi har fått nok plass i Energi 21. Bioenergi blir ikke sett på som en ressurs i Norge. Det er snarere et ensidig fokus på spillvarme i denne sammenheng. Det er svakt, for bioenergi har et stort anvendelsesområde, frigjør el-kraft og faser ut fossil energi, sa Karlsen. Han mente det ikke hjelper å ha fokus på FoU, hvis ikke politikerne og markedet har troen. Og det er viktig å forske på hvordan man kan optimalisere eksisterende anlegg også, - ikke ensidig på ny teknologi, sa Karlsen som ønsket seg mer fokus på hele verdikjeden, ikke bare oppstrømssiden. Av Vikens avvirkning på 2,3 millioner m 3 tømmer, går bare 6-7% til bioenergi. Det er ikke mye, men det er doblet siste året og vi tror det vil øke mer, startet Sletbakk om hvorfor Viken satser på bioenergi. For en bedre FoU-satsing, tror Sletbakk på aktive brukere med ressurser. Daglige gjøremål kan fort gå foran utviklingsoppgavene, påpekte han. Vi ønsker et godt samspill med forsknings- og utdanningsmiljøene for å få fram gode prosjekter og jeg tror vi bør bruke mer tid på dette. Nå kan det fort bli litt hastverksarbeid rett før fristene går ut. Flere frister ville kanskje gitt mer kontinuitet i utarbeidelsen av prosjekter, tror Sletbakk. Han ser også gjerne at forsk ningsinstitusjonene har mer fokus ut mot brukerne. Kanskje skulle vi stjele litt mer folk av hverandre. Det er mye læring i å bytte jobb mellom forskning og næring, sa Sletbakk, som tror det ville vært nyttig for begge parter. Da vil det bli lettere å samarbeide når noe ikke funker også. Vi må ikke sitte i skyttergravene og skylde på hverandre, men prøve å finne ut av det sammen. Og kanskje finne ut hvorfor det funker i Sverige, sa han til latter i salen. Til slutt pekte også Sletbakk på rammebetingelsene. Forskerne kan ikke gjøre dette alene, understrekte han. Med 28 anlegg og slambehandling for 23 millioner mennesker ute i verden, er Cambi et internasjonalt selskap der FoUarbeidet oppfattes som svært viktig. Vi driver omfattende FoU-arbeid. Det er viktig for oss, særlig i internasjonal sammenheng. Vi opplever at mange i offentlig og kommunal virksomhet lytter til slike institusjoner. Og vi samarbeider ofte med det offentlige, startet Lillebø. Han var klar på at de politiske rammebetingelsene er svært viktige for dem. Vi som utvikler industri i Norge har et handikap fordi markedet er så lite. Det er vanskelig å lykkes ute når man ikke får prøvd seg nasjonalt først. Derfor blir rammene ekstra viktige, mente Lillebø. Han var også opptatt av at forskerne må slippe å bruke tida på å søke midler hele tiden og heller ha fokus på forskningen. Dessuten ønsker jeg meg midler til demoanlegg også i utlandet. Her til lands har vi alt for ofte sett at disse legges ned etter kort tid fordi rammene forandres eller ikke er gode nok, påpekte han. Om forslag som virkelig monner sa Lillebø: 1. Bruk oljemidler. Det er fremtidsrettet å ha noe å leve av når oljen tar slutt. Det gjør andre oljeland. 2. Få flere norske doktorgradstudenter. 3. Øk det internasjonale samarbeidet, så vi slipper å forske på det samme alle sammen. 14 ENERGI nr. 4 sept 2011

15 innenfor bioenergi Fagsjef Øyvind Stranna Larsen, Norsk Ved Direktør Gisle Johansen, Borregaard. Project leader New Energy, Marianne Waage, Statoil Hele 8,33 milliarder kwh var totalforbruket av innfyrt vedenergi i Det er 13 ganger årsproduksjonen i Alta Kraftverk. Men bare 4,61 TWh nyttiggjøres fordi gamle vedovner dominerer i norske hjem. De utnytter bare 40% mens nye ovner ligger på rundt 75%. Med det taper vi i dag 1,5 milliard kwh, sa en frustrert Larsen. Han påpekte at Norsk Ved mange ganger har forsøkt å nå fram politisk med denne saken, men han føler at de bare møter veggen. Likevel er et av FoU-fokusene innenfor ved å få 90% utnyttelse på vedovner. Vi har det på vedkjeler og det burde være en overkommelig oppgave, sa Larsen. Dette handler om FoU for kundene. I tillegg ønsker han incentiver som premierer bruk av bioenergi på strømregninga. Videre ser Norsk Ved på utfordringene med å få ut nok virke. Tilveksten her til lands er 25 millioner m 3 og vi tar ut en 8-9 mill. m 3. Bjørka står og råtner og vi sliter med virkestilførsel. Det er dumt, sa Larsen. Til slutt kom han oppfordring til forskningen om hva som kan gjøres innenfor vedproduksjon.. Vi trenger å innføre mer av industrien metoder i vedproduksjonen. Hvem kan hjelpe med det? Vi ønsker også enda raskere innovasjon hos utstyrsleverandørene, som kan gjøre det mindre fysisk og Direktør Gisle Johansen hos Borregaard er klar på at han ville ikke tatt et spadetak på det nye bioraffineri-pilotanlegget i Sarpsborg om det ikke hadde vært for den utløsende støtten fra Innovasjon Norge. Borregaard har verdens mest avanserte bioraffineri. Vi produserer 20 millioner liter 2. generasjons bioetanol og er med det verdens største produsent. Det nye pilotanlegget skal stå ferdig i 2012 og støtter utvkling av prosess, marked og samarbeidspartnere. Vi tror biomasse blir en knapp ressurs etterhvert og at det blir viktigere å bruke riktig masse til rett produkt, påpekte Johansen. For en «blomstrende bioøkonomi» som han kalte det, tror han på løsninger som tilfredsstiller strenge bærekraftkriterier på miljø og økonomi. Og det må aksepteres og kompenseres for at det tar tid før en teknologi er fullt ut konkurransedyktig også fullskala, understreket han. Han mener Norge må ha fokus der vi har forustsetninger for å lykkes og heller komplettere vår kompetanse fra utenlandske miljøer når det er nødvendig,. Men at rekruttering her til lands også er viktig. Vi må ha like støtteordninger for energi, drivstoff, materialer, kjemikalier og proteiner fra biomasse i forbindelse med bioraffineriløsninger, sa han. Han etterlyste også støtteordninger for alle steg i utviklingen, fra grunnleggende forskning til demoanlegg. Bioenergi i Statoil er i hovedsak biodrivstoff, startet Waage. Det er både forskning og forretningsutvikling rettet mot bioenergi. Særlig fokus er det på teknologiutvikling på 2. generasjons biodrivstoff. Her samarbeider Statoil i prosjekter med både halm og flis som råstoff. Mest tro har Waage likevel på tareprosjektet. Makroalger har en enorm produktivitet, høyere enn sukkerrør i Brasil, og er et veldig godt råstoff, forklarte hun. Utfordringene ligger i å få dette kommersialisert til en industri som ikke er basert på manuell behandling, slik det er forsøkt med i Asia. Vekstforholdene er gode i Norge, vi trenger ikke ta jordbruksland og det krever ikke vann. I tillegg motvirker det gjengroing av fjordene, påpekte Waage. Statoil samarbeider med et amerikansk selskap, BAL (Bio Architecture Lab) om dette prosjektet. I tillegg fortalte hun om Mestilla, biodiesel produsert fra raps i Litauen. Viktig fremover mente Waage det var å sørge for langsiktige programmer (5-10 år) som dekker hele verdikjeden og omfatter internasjonalt samarbeid. Hun pekte også på hvordan forskningsprosjekter må gå videre til kommersiell og industriell virksomhet. Til slutt kom naturlig nok hjertesukket fra drivstoffprodusenten om forutsigbare rammebetingelser. ENERGI nr. 4 sept

16 Myrtun borettslag i Mo i Rana varmes i dag med pellets, som første borettslag i Nord-Norge. Varmer Helgeland med Vårt mål er å levere all trepelletsen som skal brukes på Helgeland. Vi distribuerer alt fra småposer som selges på supermarkeder til bulklast på bil, i tillegg til at vi bygger ut og drifter fyringsanlegg, forteller Kjell Moan i selskapet M Trade as. Tekst og foto: PER FOSSHEIM Tekst og foto: PER FOSSHEIM Svenske Skellefteå Kraft AB produserer trepellets som delvis eksporteres ut av Sverige. Selskapet har en årlig produksjonskapasitet på hele tonn ved sine to fabrikker. Den nyeste, Biostor, ligger i Storuman, bare 22 mil fra Mo i Rana. Siden pelletsen blir produsert rett innenfor grensen var det naturlig å se om det også kunne være marked i Norge. Dermed ble det norske datterselskapet av spedisjonsfirmaet Meyership etablert under navnet M Trade as. Alle størrelser M Trade ble etablert i år Hovedformålet var salg av trepellets og energileveranser basert på pellets i Helgelandsområdet. Både private husholdninger, borettslag og kommunale anlegg er kunder. Trepelletsen leveres i sekker på noen kg og opp til bulklaster på bil der mottaker har egen løsning for å ta dette i mot. I dag selger vi sekkepellets på pall direkte til privatkunder, mens Rema 1000 står for salget av enkeltsekker, forteller Moan. Bulktransport leveres direkte til kundenes siloer. Ulike løsninger Anleggene M Trade i dag leverer pellets til bruker ca tonn pellets, noe som tilsvarer rundt 8,5 GWh. Anleggene ligger i hovedsak i Rana og Hemnes kommune. I tillegg for synes en skole i Dønna kommune og i løpet av høsten starter leveransene til en skole i Vefsn kommune. Noen varmesentraler eier vi selv, mens de fleste eies av kunden. Kundene bestemmer selv om de vil kjøpe energi pr. kwh eller pr. kg levert pellets. Morselskapet sørger for leveringssikkerhet. Når større anlegg planlegges tilpasser vi oss kunden og forbereder dem på er på hva som kreves av vedlikehold og daglig tilsyn. Teknisk prosjektering av anleggene utføres om ønskelig av vårt søsterselskap Bioentreprenør as. I Myrtun borettslag eier og drifter vi anlegget mens kunden kjøper energi av oss. Kilowattprisen er da lett å sammenligne med el, sier Moan. Vi jobber for å finne lokale løsninger og samarbeider med kundene slik at de kan gjøre valg i forhold til egne behov. Hemnes kommune drifter sine anlegg selv, mens Rana kommune har valgt å legge førstelinjevedlikeholdet over til oss. Det er viktig å tilpasse logistikken når leveransene gjøres med vogntog, mener Moan. Momsfritak Trepellets er energi i fast form. Dette faktum ledet oss inn i en momssak der vi har fått et positivt vedtak. Elkraft for borettslag har nemlig momsfritak i Nordland fylke. Pellets er momspliktig når den defineres som vare, mens elektrisk strøm defineres som energi og har fritak. Vi måtte betale moms når vi leverte trepellets, mens konkurrenten kunne levere strøm momsfritt. Etter å ha kjørt egen sak hos Skattedirektoratet, med god hjelp av NoBio, fikk vi et viktig gjennomslag. Når vi leverer varme basert på pellets behandles den etter de samme regler som strøm, dvs uten moms. Avgjørelsen ble fattet i en konkret sak og om denne får presedens vet vi først etter neste søknad om momsfritak, forteller Moan. Hvorfor trepellets? At trepelletsen er konkurransedyktig på bioenergimarkedet har også med lagerplass og 16 ENERGI nr. 4 sept 2011

17 svensk pellets Kjell Moan i M Trade as har god tro på økt utbredelse av pellets i Rana. Første borettslag i Nord-Norge med pellets Myrtun borettslag i Mo i Rana, et borettslag i MoBo-gruppen, har inngått en 15 års avtale med M Trade AS om levering av varme til sine boligblokker på Gruben. Varmesentralen i Myrtun borettslag. transportkostnad å gjøre. Og logistikken for pellets er god i denne regionen. Men vi må ut for å drive informasjon og markedsføring, ingenting kommer av seg selv. Konkurransen er hard, men om vi ikke skulle få anbud å på utbygging av et nytt anlegg, deltar vi likevel i anbudsrunden om pelletsleveransen, sier Moan. Pellets egner seg godt på anlegg mellom 0,5 og 2 GWh. Fordelen er et lukket system som gir ganske små kostnader til lagring og mating. Vi skal være best på trepellets i Nordland. Leveransene stedstilpasses og leveringssikkerheten er stor siden vi er så nært knyttet til produsenten. Vi har prioritet så våre kunder skal være fornøyd, sier Moan. Offentlige oppdrag avgjøres etter lovverket om offentlig anskaffelse, med Kofa som klageorgan. Vi må konkurrere på lik linje med andre. Avtalene har forskjellig varighet. Om vi ikke lykkes første gang forsøker vi i neste runde. Hvor et nytt anbud vil havne, vet ingen, avslutter en optimistisk Kjell Moan. Fakta om Mtrade Leverer 8 mm trepellets fra Sverige: På pall med 16 kg s sekker Enkeltsekker selges på Rema 1000 Storsekker 600 kg Bulk leveres med bil Årlig salg: Ca. 300 tonn sekkepellets Ca. 10 tonn leveres i storsekker. Ca tonn leveres som bulk med lastebil og blåses inn i silo med trykkluft. Myrtun borettslag består av to boligblokker i 12 etasjer med til sammen 116 leiligheter. Opprinnelig ble borettslaget varmet ved bruk av olje og elektrisitet, men besluttet i 2009 å sette fokus på nærmiljøet ved bruk av miljøvennlig varmeteknikk. En absolutt forutsetning var at en kommende leverandør skulle imøtekomme krav om leveringsdyktighet på både kort og lang sikt, samt være konkurransedyktig på pris. Det ble vurdert flere alternativer før man bestemte seg for å gå for en løsning med biopellets. Dermed inngikk Myrtun Borettslag og M Trade AS i november 2009 en avtale om leveranse av to mill. kwh årlig over en 15 års periode. Biopellets skal være hovedenergibærer og stå for minst 95 % av leveransen. Olje vil bli benyttet som tilleggskilde i kalde perioder. M Trade har gjennom denne avtalen et totalt ansvar for varmeforsyningen, slik at borettslaget ikke trenger å følge opp varmesentralen. For borettslagets del betyr avtalen dermed en eliminering av en betydelig kostnad knyttet til drift og vedlikehold. Myrtun borettslag er dermed det første borettslag i Nord-Norge som varmes ved bruk av biopellets. ENERGI nr. 4 sept

18 Virkemidler for å fremme fornybar Økt bruk av fornybar energi er kanskje det viktigste tiltaket for å redusere utslippene av klimagasser. I denne artikkelen vil vi gi en oversikt over virkemidler som er i bruk i Europa med vekt på dem som har en effekt på bioenergi. Generelt er det stor variasjon mellom land både når det gjelder nivå på støtten og hvordan den er innrettet. Det er produksjon av elektrisitet som er i fokus, og få land har målrettet støtte til varmeproduksjon. Tekst: PER KRISTIAN RØRSTAD OG BIRGER SOLBERG, INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING, UMB. Bruk av fossile energikilder står for nærmere 60% av de globale utslippene av klimagasser. Kyotoavtalen har et mål om 5% reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med utslippene i EUs fornybardirektiv har langt mer ambisiøse mål for 2020: EUs totale utslipp av drivhusgasser skal reduseres med minst 20%, fornybarandelen i EU skal økes til 20%, og primært energiforbruk skal reduseres med 20%. Siden direktivet er såkalt EØS-relevant, vil Norge implementere det. Norge har forhandlet frem et mål om en fornybarandel på 67,5%, men dette innebærer ikke et høyere ambisjonsnivå i forhold til allerede vedtatte mål. Norge har gjennom Klimaforliket et mål om å doble bruken av bioenergi innen 2020 og å være karbonnøytralt innen I tillegg skal grønne sertifikater gi 13,2 TWh ny fornybar energi. Målene er med andre ord ambisiøse og klare, det neste spørsmålet er selvsagt hvordan vi skal klare å nå dem. Virkemidler Det finnes et uttall ulike typer virkemidler fra legale virkemidler som lovpåbud, via økonomiske (avgifter og subsidier) til mer myke virkemidler som holdningskampanjer. I energisektoren benyttes alle, men vi skal her konsentrere oss om de økonomiske virkemidlene. Økonomiske virkemidler har som hovedhensikt å gjøre ønsket adferd relativt sett mer lønnsom enten ved å øke prisen på uønsket adferd gjennom avgifter eller direkte gjennom subsidier av ønsket adferd. Tanken bak er at aktørene energiprodusenter og -brukere velger det som lønner seg best. I tillegg kan kostnadene for alternativ teknologi gjøres lavere ved å gi støtte til forskning og utvikling. På sikt er det i teorien bare små forskjeller mellom effektene av subsidier og avgifter så lenge de blir brukt på riktig måte. Dersom målet er å redusere utslippene av klimagasser, er en høy nok avgift (direkte eller indirekte) på utslipp tilstrekkelig. Dette vil gi insentiver til endret energibruk redusert forbruk og overgang til andre kilder. Men det er ikke sikkert at en utslippsavgift er det mest effektive dersom målet er å øke produksjonen av fornybar energi. En avgift på fossilt brensel vil gjøre fornybar energi relativt sett mer lønnsom, men for produsentene er det absolutt lønnsomhet som teller. Dette er lettere å styre med en målrettet subsidie. I forskningsprosjektene EUBIONET III og CenBio har vi samlet inn informasjon fra 18 europeiske land om bruken av virkemidler. Hovedkonklusjonen er at de aller fleste landene bruker alle de tre hovedtypene virkemidler nevnt ovenfor (støtte til FoU, energiavgifter og subsidier til fornybar energiproduksjon). CO 2 -kvoter EUs system for CO 2 -kvoter er det viktigste virkemidlet for å redusere klimagassutslipp i Europa. Norge er med i ordningen, og det er i hovedsak stasjonære kilder inklusiv energisektoren som omfattes. Det totale utslippet fra disse kildene er gitt av antallet kvoter (sertifikater) som blir utstedt av myndighetene. På et gitt tidspunkt må bedriftene vise at de har sertifikater tilsvarende sine utslipp for en den gitte perioden. Sertifikatene kan kjøpes og selges i et marked, men en del deles også ut gratis til industrien. Det siste påvirker ikke effektiviteten i ordningen, men reduserer selvsagt kostnadene for de som får tildelt sertifikater gratis. Siden energisektoren også er omfattet av ordningen, vil den føre til høyere kostnader for energi produsert fra fossile råvarer, og alt annet likt, redusert produksjon basert på sådanne. Dette gir fornybar energi et konkurransefortrinn. Det er likevel viktig å huske på at siden 18 ENERGI nr. 4 sept 2011

19 Tabell 1. Minimum og maksimum fastpriser (feed-in tariff) for elektrisitet produsert fra biomasse i øre/kwh el. Eventuelle bonusordninger for spesielle teknologier osv. er ikke inkludert. energi i Europa kvotene er omsettelige, er det totale utslippet gitt av antallet utstedte sertifikater. Redusert kullkraftproduksjon gir dermed ikke nødvendigvis en nedgang i de totale utslippene i Europa. Vi kommer tilbake til dette senere. Avgifter Fossile energiråstoffer og elektrisitet er gjennomgående pålagt avgifter i Europa. Biodrivstoff er i de fleste tilfeller unntatt avgift eller har redusert sats. Det skilles mellom generelle (fiskale) energiavgifter og miljøavgifter knyttet til uslipp av ulike typer. Fra et miljøøkonomisk ståsted er et slikt skille ikke viktig, siden begge fører til at alternative energikilder relativt sett blir billigere. For begge typer er det betydelig variasjon mellom land, mellom ulike råstoffer innen land og mellom ulike sektorer. Variasjon ene i fiskale avgifter innen land mellom ulike typer råstoffer og sektorer kan i stor grad forklares med at det tas hensyn til faktorer som sysselsetting og distriktsutvikling. Det er langt vanskeligere å finne gode argumenter for forskjellene i CO2-avgift målt pr tonn utslipp. I Norge er avgiften (kr/ tonn CO 2 ) på bensin om lag 70% høyere enn CO 2 -avgiften på diesel og fyringsolje. Subsidier I alle de 18 landene undersøkelsen omfatter gis det støtte til produksjon av fornybar energi. Anlegg som bruker biomasse som brensel får ofte subsidier både til investeringer (infrastruktur) og produksjon. Med et par unntak (bla. Finland) gis støtten bare til produksjon av elektrisitet. I en del land beting er støtten at elproduksjon en skjer i kombinerte kraft- og varmeanlegg (CHP), men dette gjelder langt fra i alle land. For produksjonsstøtte er det to ytterpunkter: Det ene er fast pris pr kwh uavhengig av markedsprisen for strøm (feed-in tariff), og det andre er et fast tillegg til markedsprisen for strøm. Mellom disse to ytterpunktene finnes det mange varianter. I Finland er støtten til elproduksjon fra skogsflis avhengig av prisen på CO 2 -kvoter. Når kvote prisen går over 10 euro/ tonn CO 2, synker støttenivået. Er kvoteprisen høyere enn 23, gis det ingen støtte. Et annet eksempel er Latvia hvor støttenivået til biomassebasert elproduksjon øker med økende pris på naturgass. Et siste eksempel er Spania og Slovenia hvor produsentene kan velge mellom fastpris eller et tillegg til markedsprisen. Det er fastpris som dominerer i Europa. Dette gir større grad av forutsigbarhet og dermed lavere risiko for de som ønsker å investere i fornybar energi. Land Min Max Slovenia Italia Hellas Nederland Spania Østerrike Latvia Slovakia Tyskland Portugal Danmark Litauen Finland Miljø Vannkraft Fjernvarme akershusenergi.no ENERGI nr. 4 sept

20 Differensiert støtte Generelt gis det støtte til de fleste fornybare energikildene (vind, vann, sol og bio). I de fleste tilfeller er den differensiert etter teknologi og installert effekt. For biomassebasert strømproduksjon i Tyskland er produsentprisen 100 øre/kwh for anlegg med installert effekt under 150 kw el, mens den er 68 øre for anlegg mellom 5 og 20 MW el. Det er mulighet for bonus ved å benytte spesielle teknologier eller brensler, CHP gir for eksempel ytterligere 26 øre/kwh. Til sammenligning ligger produsentprisen for strøm fra solceller mellom 190 og 250 øre/kwh, avhengig av installert effekt. Ordningene ser ut til å ta hensyn til forskjeller i kostnader skalafordeler og forskjeller mellom teknologier. Tabell 1 viser spennet i fastpris for elektrisitet produsert fra biomasse. Som vi kan se ut fra tabellen er det stor forskjell mellom land. Hvor stor del av fastprisen som kan regnes som subsidie, avhenger av produsentprisen på kraft. Vi har ikke prisstatistikk for alle land, men på den nordiske kraftbørsen var gjennomsnittlig spotpris (systempris) 31 og 43 øre/kwh i hhv og Grønne sertifikater Flere land (Sverige, Storbritannia, Italia og Romania) bruker elsertifikater, og som kjent skal det tas i bruk i Norge i Det er betydelig variasjon mellom land når det gjelder detaljene i ordningene, men de fungerer etter følgende prinsipp: Produsenter av fornybar elektrisitet får utstedt sertifikater etter hvor mye de produserer. De som selger strøm er pliktige til å kjøpe sertifikater avhengig av hvor mye strøm de selger. De som får utstedt sertifikatene får på denne måten inntekter både fra salget av strømmen de produserer og ved å selge sertifikatene de får. Sertifikatene vil derfor virke som en subsidie til fornybar energi. Den foreslåtte felles ordningen for Norge og Sverige omfatter bare ny fornybar strømproduksjon, og er slik at kostnadene ved ordningen skal veltes direkte over på strømkundene. Dette virker som en avgift på forbruk av strøm. Til sammen betyr dette at vi kan se på sertifikatordningen som en øremerket avgift: Strømkundene betaler en avgift som går til subsidiering av produksjon av ny fornybar elektrisitet. Men kraftkrevende industri er i stor grad fritatt fra denne avgiften. I Sverige er om lag 30% av det totale elforbruket fritatt, mens andelen i Norge vil ligge på drøyt 40%. Ordningen er markedsbasert, noe som betyr at sertifikatprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Etterspørselssiden er i stor grad politisk styrt gjennom at det settes krav til hvor mange sertifikater strømselgerne må kjøpe for hver MWh strøm de selger den såkalte elsertifikatkvoten. Tilbudet av sertifikater vil avhenge av tilgjengelige fornybare energiressurser og kostnaden ved utbygging og drift. Sertifikatprisen vil derfor kunne variere betydelig mellom land. Den norske ordningen er ment å være teknologinøytral i den forstand at alle godkjente produsenter av ny fornybar strøm får utstedt ett sertifikat pr MWh levert. Slik er det ikke i alle landene. I Italia kan elproduksjon basert på biomasse få opptil 1,8 sertifikater/mwh. Med utgangspunkt i at 1 MWh gir et sertifikat, har støtten til fornybar produksjon i Storbritannia og Romania de seneste årene ligget litt over 40 øre/ kwh, i Sverige har den ligget rundt 25 øre/kwh, og i Italia var den 66 øre/kwh i For biokraft betyr dette at tillegget til markedsprisen er mer enn 2,5 ganger så høy i Italia som i Sverige. Lite direkte støtte til biomasseuttak I EUBIONET III har vi også kartlagt biomasseressursene i Europa både de tradisjonelle råstoffene fra jord- og skogbruk og uutnyttede ressurser i landbruksindustrien. Selv om biomasse umulig kan dekke dagens eller fremtidens energibehov alene, er det et betydelig potensial for økt bruk av biomasse til energiformål. Økt skogproduksjon er et gjennomgående tema i europeisk skogpolitikk, ofte knyttet til regional utvikling. Direkte støtte for å øke uttaket av biomasse fra skog til energiformål er nesten fraværende. Bare Finland og Norge rapporterte at det finnes økonomiske virkemidler for dette, mens Storbritannia rapporterte at det er noe på trappene. I Finland gis det støtte til både hogst og flising av energivirke. Til sammen tilsvarer disse litt over 4 øre/kwh. Energiflistilskuddet i Norge varierer med type virke: ca 1 øre/kwh (20 kr/fm 3 ) for rundvirke, ca 6 øre/ kwh (52 kr/lm 3 flis) for heltre og ca 3,5 øre/kwh (30 kr/lm 3 flis) for hogstavfall. Forutsigbarhet på råstoffsiden er viktig for viljen til å investere i bioenergianlegg. Dette kan gjøres på ulike måter, hvorav det å sørge for velfunger ende markeder er en mulighet. Det er velfungerende markeder i Norge og Europa for tømmer, flis fra trelastindustrien og pellets, men for skogsflis i Norge fungerer markedet ennå ikke tilfredsstillende. Slike markeder krever et tilstrekkelig antall tilbydere og etterspørrere. For å få mer i fart i skogsflismarked et bør kanskje gulrota gjøres større for eksempel ved å øke tilskuddssatsene. Den politiske usikkerheten kan også reduseres gjennom å gjøre ordningen mer permanent. Klimagasseffekter? Virkemidlene vil ha en positiv effekt på utslippene av fossilt karbon i energisektoren dersom de fører til at fornybar energi erstatter fossil energi. I hvilken grad dette fører til reduserte utslipp av klimagasser totalt sett, avhenger av en rekke forhold. Selv om det brukes fossil energi i fremstillingen av utstyr til vann-, sol- og vindkraft, vil disse teknologiene føre til reduserte utslipp sammenlignet med for eksempel kull- og gasskraft. Når det gjelder bioenergi er det en pågående debatt om klimagasseffektene på kort til mellomlang sikt. Siste ord i den debatten er nok ikke sagt, men det er åpenbart at noen av bioenergialternativene som bruk av hogstavfall gir en utslippreduksjon i løpet av kort tid. Det viktigste for totalutslippet i Europa er systemet for CO 2 -kvoter. Totalutslippet bestemmes av kvotetildelingen, og en reduksjon i utslipp fra for 20 ENERGI nr. 4 sept 2011