Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Medlem FA Mona Stokke Medlem FA Karoline Spange Andreas Halvorsen.

Transkript

1 Møteprotokoll Tid: 14:00-16:00 torsdag Sted: N-405, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2009 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Medlem FA Mona Stokke Medlem FA Karoline Spange Andreas Halvorsen Medlem Leder ST ST Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Martine Holmen Ola Dahl Medlem Medlem ST FA Varamedlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Liv Altmann Varamedlem FA Mina Vikersveen Varamedlem ST til kl 15:30 Ingrid Arnekleiv Varamedlem ST Fra administrasjonen møtte: Navn Kjell Magne Enget Stilling Rådgiver/sekretær LMU Saksnummer Innhold BS 56/09 Godkjenning av innkalling og saksliste BS 57/09 Godkjenning av protokoll fra møte RS 58/09 Referatsaker: a Referat fra vaffelmøte b Referat fra studienemndsmøte BS 59/09 Fagavdelingenes og SeLLs handlingsplaner for 2010 Saksfremstilling Mal for handlingsplanene Handlingsplanene (DNF, AHS, ØKORG, HIS, TVF, SELL) BS 60/09 Program Studiekvalitetsdagene 2010 DS 61/09 Stolpetimer / demokratitid OS 62/09 Orienteringssaker: a Inneklimaprosjektet, rapport og handlingsplan b Læringsmiljøkonferansen 2009 c Arbeidet med HiLs IKT-strategi d LMUs relasjon til styret e Ny leder for LMU OS 63/09 Eventuelt Behandlet etter BS 57/09

2 BS 56/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent. BS 57/09 Godkjenning av protokoll fra møte Side 2 Godkjent. RF 58/09 Referatsaker: a) Referat fra vaffelmøtet 21.oktober 2009 Tatt til orientering. b) Referat fra studienemndsmøte Delt ut i møtet. Tatt til orientering. BS 59/09 Fagavdelingenes og SeLLs handlingsplaner for 2010 Saksfremstilling: LMUs behandling tar utgangspunkt i avdelingenes handlingsplaner slik de forelå 17. november 2009 (se påfølgende vedlegg) og redegjør for hvordan LMU mener læringsmiljøområdet er ivaretatt i handlingsplanene. LMU legger til grunn at handlingsplanene er basert på kvalitetsrapportene, studentenes tilbakemeldinger og avdelingenes egne vurderinger. Dersom det er forhold som ikke er omtalt i planene og som ut fra LMUs vurderinger burde vært berørt for eksempel på bakgrunn av avviksmeldinger eller andre tilbakemeldinger LMU har kjennskap til, er dette kommentert. I høgskoledirektørens vurderinger til styresak 43/09 om årsrapporten for kvalitet heter det blant annet: årets kvalitetsrapportering viser at vi mangler mye på arbeidet med de strategiske grepene i fagavdelingene i alle fall når en legger kvalitetsrapportene fra avdelingene til grunn. Det er derfor svært viktig at de handlingsplanene som legges frem i november, sier noe om og begrunner hvilke vurderinger som ligger til grunn for de tiltak fagavdelingene prioriterer. Slik viser vi at styrings- og forbedringssløyfene i kvalitetssystemet fungerer. Generelt: Handlingsplanene for 2010 sier i varierende grad noe om hvordan og med hvilke virkemidler og tiltak læringsmiljøet ved avdelingene skal styrkes og utvikles. Flere avdelinger viser til gode skår på evalueringer og i forhold til studenttilfredshet, men ikke alle følger opp eventuelle problemstillinger, peker på tiltak og setter seg konkrete kvalitative mål for arbeidet med læringsmiljøet. Noen avdelingsspesifikke momenter fra handlingsplanene: DNF drøfter omstrukturering, ressurser og organisering i sin handlingsplan. Utvikling og konsolidering av pedagogiske metoder og modeller er tiltak man vil iverksette. Det er dessuten en prioritert oppgave å utvikle gode veiledere ved DNF. Dette er forhold som også vil ha betydning for læringsmiljø og studiekvalitet og når DNF nå har opprettet studieutvalg på alle linjer, er en sikret at studentene kan være en aktiv part i dette arbeidet. Det er pekt på at de på avdelingen har spesielle utfordringer mht luftkvalitet og varme/kjøling. Det vises imidlertid ikke til tiltak på området. Gjennom avviks- og forbedringssystemet har DNF ikke hatt noen meldinger i år og har derfor ikke på en slik bakgrunn hatt grunn til å fremme spesielle tiltak i sin handlingsplan. AHS ser at knapphet på små undervisningsrom og grupperom er et problem og ber om at det vurderes tiltak for å bedre på situasjonen. AHS vil også utvikle pakker for innreisende studenter som kombinerer engelskspråklige emner med praksis og prosjektarbeid. På jusstudiene vil en vurdere å utvikle arbeidsformene, bl.a. med gruppearbeid og seminarer samt etablere muligheter for utenlandsopphold ved bachelor-studiet. Også på bachelor-studiene i vernepleie og psykologi vil en vurdere arbeidsformer og eksamensformer (psykologi).

3 AHS har ikke hatt noen uløste avviksmeldinger i år og har derfor ikke på en slik bakgrunn hatt grunn til å fremme spesielle tiltak i sin handlingsplan. ØKORG har som delmål å følge opp læringsmiljøundersøkelsen, men det pekes i handlingsplanen ikke på tiltak som følge av siste undersøkelse (våren 2008). Avdelingen skal ha økt fokus på undervisningsformer og vil som ett konkret tiltak etablere kollegaveiledning. Fronter-opplæring til nyansatte nevnes, men det er ikke angitt tiltak for å sette standard for hvordan Fronter skal brukes. ØKORG har som mål å ha god kommunikasjon mellom ansatte og studenter. Avdelingen skal ta dette opp i fagmiljø og studieutvalg og slik etablere gode rutiner for informasjonsflyt mellom studenter og ansatte. Side 3 ØKORG har hatt avviksmeldinger i år som bekrefter at det kan være behov for å arbeide mer med kommunikasjonen mellom fagmiljøene og studentene, slik avdelingen har pekt på i sin handlingsplan. HIS har som mål å utvikle et godt læringsmiljø. En vil i løpet av 2010 skaffe seg oversikt over elementer som påvirker læringsmiljøet, kartlegge hvordan situasjonen er på HIS og informere ledelsen om hva som hindrer dem i å gjennomføre universell utforming. Avdelingen vil ha økt fokus på varierte undervisningsformer, etablere mer kunnskap om dette og tilby kollegaveiledning. En vil også øke bruken av IKT i undervisningen, kartlegge dagens bruk av IKT og gi Fronter-opplæring til alle nyansatte. HIS har hatt avviksmeldinger i år, men har ikke i sin handlingsplan vurdert eller satt opp tiltak som viser om noen av de forhold som har utløst meldinger er viet spesiell oppmerksomhet i avdelingen. TVF har i sin handlingsplan pekt på revisjonsarbeidet som det sentrale tiltaket, og viser til svært gode erfaringer med å ta studentenes evalueringer og andre tilbakemeldinger fra studentene med i endringsarbeidet. Studentene har uttrykt tilfredshet med disse prosessene. TVF har ikke hatt noen uløste avviksmeldinger siste år og har derfor ikke på en slik bakgrunn hatt grunn til å fremme spesielle tiltak i sin handlingsplan. SELL ønsker å etablere et system for kollegaveiledning. Kompetanseheving i pedagogiske prinsipper med en egen nettbasert håndbok og rutiner for prosjektevaluering og erfaringsdeling er alle tiltak som ventelig vil få positiv betydning for læringsmiljøet. Enheten vil ellers utvikle en mal for design av Fronter-rom, prøve ut podcast, vurdere Elluminate som digital læringsressurs, se an nye Web 2.0-ressurser og etablere en base for egenproduserte videoer og andre læringsressurser. En vil også utvikle nettkurs i studieteknikk og akademisk skriving. Det er ikke gjennom avviks- og forbedringssystemet registrert avviksmeldinger for SELL i år og en har derfor ikke på en slik bakgrunn hatt grunn til å fremme spesielle tiltak i sin handlingsplan. LMUs synspunkter: Et generelt trekk ved handlingsplanene for 2010 er at flere har listet opp systemtiltak, men i liten grad viser til konkrete tiltak som kan møte særskilte utfordringer avdelingen måtte ha. Det er avgjørende at de prosesser og tiltak som kommer opp bl.a. som resultat av evalueringer og kvalitetsprosesser, må være synlige for studentene og at det meldes tilbake til studentene om resultatene av prosessene særlig er det viktig at dette tydeliggjøres i de årlige handlingsplanene. Slik kan en vise studentene at de er en reell part i utviklingen av avdelingen, og høgskoleledelsen og styret kan fatte beslutninger som er tuftet på studentmedvirkning, og fagavdelingenes vurderinger og prioriteringer. Det er et problem at HIS i sin handlingsplan peker på behovet for nye kartlegginger innenfor sentrale områder som antakelig vil måtte medføre påfølgende vurderinger før en kommer til konkrete tiltak. Det burde etter LMUs mening finnes rikelig med empiri til å kunne igangsette tiltak nå, og disse burde vært nedfelt i avdelingens handlingsplan. Det er prisverdig at ØKORG vil sette fokus på kommunikasjon mellom fagmiljøer og studentene, men det er liten fremdrift i å vise til at dette vil tas opp til drøfting i studieutvalgene i Det er konkrete tiltak og virkemidler en burde ha redegjort for i handlingsplanen. AHS, DNF og TVFs handlingsplaner drøfter alle forhold som har betydning for læringsmiljøet og gir etter LMUs syn relevante beskrivelser av situasjonen. I noen grad peker, i alle fall AHS, på tiltak for å imøtekomme noen av utfordringene. SELL har satt opp relevante tiltak som bør virke positivt inn på læringsmiljøet, men det synliggjøres i liten grad hvordan samhandlingen med fagmiljøene skal sikre implementeringen av tiltakene. Handlingsplanene dreier seg i varierende grad om læringsmiljøet på studienivåene slik malen legger opp til.

4 LMUs konklusjon: Generelt sett er læringsmiljøet i varierende og begrenset grad berørt i handlingsplanene. Det hadde også vært ønskelig med en tydeligere beskrivelse av hvordan studentenes medvirkning har skjedd og vil foregå framover hva angår arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. LMU mener at flere av handlingsplanene bærer preg av en opplisting av systemtiltak fremfor konkrete og kvalitative tiltak som direkte kan utvikle og styrke læringsmiljøet. Det er samlet sett pekt på en rekke relevante forhold, men det er ikke i samme grad synliggjort hvilke analyser og vurderinger som er foretatt, og hvilke tiltak en på denne bakgrunn vil sette inn. Hvis en avdeling setter seg som mål å utvikle et ennå bedre læringsmiljø neste år, bør ikke kartlegging alene være tiltaket i en handlingsplan for Side 4 LMU ber om at fagavdelingene arbeider videre med konkrete tiltak som kan bidra til å utvikle læringsmiljøet, og at dekanene i neste års kvalitetsrapporter redegjør for læringsmiljøet på avdelingene generelt og på studienivå spesielt. Redegjørelsen bør gis på bakgrunn av de data som blir samlet inn gjennom evalueringer, og gi en vurdering av resultatene som følger av de tiltak som er iverksatt. BS 60/09 Program Studiekvalitetsdagene 2010 Programmet for tirsdag 16. mars må endres fordi Eirik Newth er forhindret fra å delta. I stedet er det opprettet kontakt med Janne Nyström ved Luleås Tekniska Universitet. Studieadministrasjonen gjør avtale med ham kommende uke. Arbeidsgruppen arbeider videre med programmet. Læringsmiljøprisen tildeles et studiemiljø som har en særlig god kommunikasjon mellom studenter og fagansatte. Leder og sekretær forfatter nye statutter. DS 61/09 Stolpetimer / demokratitid LMU ber LiSt gjøre en vurdering av om behovet for demokratitid kan reduseres til to timer én dag per måned. OS 62/09 Orienteringssaker a) Inneklimaprosjektet, rapport og handlingsplan Ole Petter Resset redegjorde for inneklimaprosjektet. Nye målinger og oppfølging vil bli enklere å gjennomføre over tid og på kort varsel når Statsbygg nå har eget måleutstyr. LMU ga i møtet noen synspunkter på tiltak (kampanje) for å øke bevissthet og holdninger blant ansatte og studenter om hvordan hver enkelt kan bidra til bedre inneklima. Det ble også påpekt at om videre utredningen av kapasiteten på ventilasjonsanlegget skulle vise at dette ikke er dimensjonert for dagens belastning, vil dette kunne få konsekvenser. Dersom anlegget ikke bygges/dimensjoneres høyere, må vi i ytterste konsekvens ta inn færre studenter. Rapport og handlingsplan tatt til etterretning. b) Læringsmiljøkonferansen 2010 Andreas Halvorsen redegjorde. Ny plan og bygningslov vil få en teknisk forskrift sommeren Det ventet at dette vil medføre store ekstrakostnader for UH-sektoren og LMU vil være en sentral aktør i arbeidet som må utføres på HiL. Loven tar utgangspunkt i at alle bygninger som kan defineres som allmennyttige skal ha god tilgjenglighet for alle, dersom det ikke medfører uforholdsmessige store endringer og dermed blir individuell tilrettelegging. Høgskolen i Gjøvik ved Jonny Nersveen og Nasjonal pådriver har utviklet et kamera med et utvalg linser som gjør det mulig å se hvordan et rom ser ut for en med ulike synshemninger, for eksempel rom med store vinduer for personer med synshemninger. Slike forhold er det mange steder på HiL, for eksempel kantine, glassgården, korridorer og auditorium. c) Arbeidet med HiLs IKT-strategi LMU leders mail til direktør :

5 LMU har gjentatte ganger uttrykt behov for et IT-strategi ved hil. Senest i sag 51/09. Hvor følgene vedtak ble fattet: Læringsmiljøutvalget understreker behovet for at HiL får på plass en overordnet IKT-strategi og at denne reflekterer at IKT skal være en integrert del av utdanningsvirksomheten. IKT-strategien må definere en standard for bruk av digitale læringsressurser i utdanningsvirksomheten. IKT-strategien må ta høyde for at HiL også skal legge til rette for et fleksibelt studietilbud, slik at studier kan gjennomføres uavhengig av tid og sted. Viser også til sak 70/2008 hvor vedtaket under ble fattet: LMU vedtok i møtet 16. september å foreslå tydeligere forbedringstiltak vedrørende HiLs læringsmiljø overfor høgskolestyret. I tillegg til foreslåtte prioritering om styrking av HiLs læringsplattform, ønsker LMU at sak vedr. trådløs utskrift uavhengig av plattform (som PC Mac, Linux) inngår i saken. LMU etterlyser en IT-strategi hvor IT-standard for studenter og ansatte tydeliggjøres. Studiedir orienterte om HiLs samarbeid med UNINETT vedr. sikkerhetsklarering og utarbeidelse av sikkerhetspolicy for HiL. Dette blir prioritert fremover og vil danne utgangspunkt for en IT strategi. LMU imøteser at dette arbeidet prioriteres. Vi har til nå ikke mottatt noe respons på dette behovet og jeg ber derfor om en tilbake melding på dette. LMU har stilt seg positive til å bidra i dette arbeidet men dette fordrer at ledelsen ved hil også er med i dette arbeidet. Pr dags dato finner ikke utvalget noen felles strategi for hil og derfor så blir det mye trekking i forskjellige retninger og det blir liten helhetlig utvikling av it tilbudet som utvalget mener vil være til studentenes og ansattes beste. Et eksempel på sak hvor det hadde vært bra med en it-strategi i bunn er saken som gikk for en tid tilbake om trådløs utskrift for mac brukere. Utvalget mener også at det i en it strategi må tas høyde for universell utforming og at tiltak som bedrer læringsmiljøet blir innført. Eksempel på sånne tiltak kan være podcast prosjektet som i stor grad bedrer tilgjengeligheten for studenter med ulike funksjons nedsettelser eller sykdommer ved hil Direktøren har gitt tilsvar og takket for innspill og engasjement. IT-leder har samtidig fått følgende bestilling fra direktør: Jeg ønsker en tilbakemelding på deg for hvordan vi skal organisere dette arbeidet og hvem som bør være med. Deretter vil jeg innkalle til et møte for å få synspunkter slik at vi kan oppnevne en komite som kan gjennomgå disse spørsmålene. Fint om du kan gi meg dine tanker i løpet av neste uke så skal jeg følge opp videre. Det er fint om dere i løpet av neste uke også kan komme med konkrete forslag til mandat og sammensetning av en komité som kan gi en innstilling til ledelsen. Side 5 d) LMUs relasjon til styret LMU-leders mail til direktør : I innkallingen til styremøte under sak 62/09 står det: Ledelsen mottar mange referatsaker fra råd og utvalg ved HiL i perioden mellom styremøtene. Vi ønsker å unngå en oppramsing av referater på styremøtene og vil for fremtiden kun gjengi referater fra studienemnda, samt fra avdelingsstyremøtene på fagavdelingene. Øvrige referat kan legges frem for Styret etter ønske. Kom gjerne med innspill. Læringsmiljøutvalget er pålagt gjennom vårt mandat og universitets og høgskoleloven 4-3 å være et rådgivende organ for styret ved høgskolen. I tillegg står det i mandatet at utvalget skal ta initiativ til tiltak som kan fremme studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen generelt. Vi mener at en viktig del av vårt arbeid kommer fram gjennom våre referater og at styret dermed bør motta disse som en oppdatering på hvilke områder LMU mener at det bør jobbes med på skolen. Dette på bakgrunn at vi mener det er for lenge for styret å vente på vår årsrapport. Vi ber derfor om at våre referater blir tatt inn i sakspapirene til styret på lik linje med andre referater som styret mottar. Under referatsaker fra styremøtet er følgende protokollert: Det ble i forbindelse med referatsakene drøftet hvor mange referat og protokoller fra HiLs råd og utvalg som skal legges frem for styret. Referat fra studienemnda, LMU og avdelingsstyrer skal legges frem. e) Ny leder for LMU Neste periode skal LMU ledes av en ansattreprtesentant. OS 63/09 Eventuelt Ingen saker.

6 Side 6