Årsplan Haltdalen barnehage

Transkript

1 Årsplan Haltdalen barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse side 1 Haltdalen barnehage med leken i sentrum side 2 Hovedmål side 3 Planlegging, dokumentasjon og vurdering side 3 Omsorg og oppdragelse, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse side 4 Leken barnehagens satsingsområde side 6 Førskoleklubben side 8 Progresjon side 9 Satsingsområde småbarnsavdelinga 2008 side 10 Satsingsområde storbarnsavdelinga 2008 side 12 Et utvalg av barnehagens tradisjoner side 13 Samarbeidspartnere side 14

2 HALTDALEN BARNEHAGE MED LEKEN I SENTRUM Per har 24 barn plass i Haltdalen barnehage. Vi har 4 skolestartere høsten De opprinnelige lokalene benyttes av de små barn og de eldste benytter banklokalene. Antall personale varierer fra dag til dag. Vi regner antall personale ut i fra hvor mange barn (plasser) det er per dag. Barnehagen ligger i sentrum, med gangavstand til bank, aldershjem, butikk og skole/bibliotek. Vi har et variert uteområde, som gir barna mange fysiske utfordringer. Personalet i Haltdalen barnehage legger vekt på at barna skal lære sunne kostvaner og prøver derfor å være bevisst på hva som blir servert i barnehagen. Barnehagen med leken i sentrum Leken er et eget punkt i rammeplanen og vi ønsker at leken skal gjenspeile seg som en hovedaktivitet i hele barnehagedagen vår. Leken er barnas hovedaktivitet i barnehagen, og dagen organiseres slik at relativt lange perioder blir avsatt til lek, og hvert barn leker etter ønske og interesser. Selv om mye tid tilbringes sammen, deler vi barna etter behov. Dette gjelder særlig ved spesielle aktiviteter. Vi har et variert uteområde med trær og bakker. Vi legger vekt på at barna skal like å være ute, og bli glad i naturen. Lavvoen vår ved Ruskåsvegen er vårt faste turmål. Området rundt lavvoen gir barna rike muligheter til variert lek. Om vinteren ligger forholdene godt til rette for ski, aking og andre uteaktiviteter. ( Se eget punkt om leken som satsningsområde) Overordnede mål og rammer Barnehageloven den nasjonale styringsdokument for alle barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kommuneplanen Økonomi- og handlingsplan for Holtålen kommune Beredskapsplaner, lover og forskrifter for helse, miljø og sikkerhet Foreldrenes ønsker gjennom brukerundersøkelser, tilbakemeldinger på foreldremøte og i den daglige kontakten. Årsplanen viser en oversikt over hva vi vil vektlegge det kommende året, og skal være et hjelpemiddel både for personalet og foreldre/foresatte. Årsplanen godkjennes av barnehagenes samarbeidsutvalg og utarbeides i et samarbeid mellom personalet, barna og foreldrene.

3 HOVEDMÅL Vi ønsker at barn, foreldre og personale skal oppleve barnehagen som et godt og levende sted og være. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen skal bidra til at hvert enkelt individ skal føle seg unik og betydningsfull. Barnehagen skal gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut i fra egne forutsetninger. Barnehagen skal gi barna rett til medvirkning og innflytelse på sin hverdag. Barnehagen skal bidra til variert fysisk aktivitet både inne og ute. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging av barnehagens virksomhet Planlegging må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Dokumentasjon av barnehagens virksomhet Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Vurdering av barnehagens virksomhet Barnehagens virksomhet, barnegruppa og det enkelte barns trivsel og utvikling skal vurderes fortløpende for å sikre kvalitet og utvikling. Resultatet av vurderingen skal legges til grunn for barnehagens arbeid videre. For at barn, foreldre og personale skal gis reell mulighet til å delta aktivt i vurdering av barnehagens innhold kan det taes opp i den daglige foreldrekontakten, på foreldremøter, på foreldresamtaler, i barnesamtaler og på personalmøter. En kartleggingsmetode vi bruker er TRAS tidlig registrering av språkutvikling. Hensikten med TRAS er å følge barnets utvikling for tidlig å tilrettelegge og sikre tiltak ved forsinket språkutvikling. TRAS omhandler områdene samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet.

4 OMSORG Personale skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Praktisk hjelp, trøst, oppmuntring og beskyttelse fra de voksnes side forteller det enkelte barn at de voksne ser det og er oppmerksomt tilstede. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. OG OPPDRAGELSE Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Personalet skal veilede barnet i å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. LÆRING Med den nye rammeplanen har læringsbegrepet kommet sterkere inn i barnehagene. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært knytta til lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de erfarer og opplever på alle områder. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kroppsspråk, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Personalet skal styrke barns læring gjennom lek, hverdagsaktiviteter, samt organiserte aktiviteter. Mål: Legge til rette for et miljø som gir opplevelse av glede og mestring gjennom meningsfulle oppgaver. Personalet skal: Støtte barnets undring og eksperimentering Gi utfordringer som tar utgangspunkt i barnets interesser og ståsted. SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse er nært knyttet til lek, omsorg, oppdragelse og kommunikasjon/språk. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i et samspill med hverandre og med voksne, og utvikles gjennom alle situasjoner i løpet av dagen. Personalet i Haltdalen barnehage mener det er viktig at barn lærer å ha gode relasjoner til hverandre og viser omsorg for hverandre. Det å ha venner i motsetning til det å være ensom, vil kanskje være mest avgjørende for hva barnet får ut av barnehagetiden. Mål: Skape kultur for samarbeid og gjensidig respekt. Det skal sikres at barn og voksne arbeider slik at alle blir sett, inkludert og får medvirke på ulike vis. Alle barna skal kunne ha mulighet til å leke med noen hver dag (Skaffe seg lekekamerater).

5 SPRÅKLIG KOMPETANSE Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utvikling av talespråket. Språket utvikles i samspill med andre mennesker, blant annet ved å etterligne språket som brukes i omgivelsene. Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier de skal gjøre. I prosjekt for 2008 vil vi trekke inn fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Mål og innhold blir nærmere beskrevet under eget punkt om prosjektet.

6 LEKEN BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE Haltdalen barnehage har lek som satsingsområde. Vårt motto er Vi tar leken på alvor og læring gjennom lek. Leken skal ha en stor og viktig plass i barnas liv i barnehagen og i lek foregår viktige læringsprosesser. Leken fremmer utvikling på alle områder. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø. I noen situasjoner kan det være nødvendig å hjelpe det enkelte barn til å komme med i leken eller påvirke barnegruppen, slik at leken blir inkluderende og byr på gode opplevelser for alle barn. Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser, og leken bør romme mye latter, glede og humor. Vi må gi barn tilgang til et bredt spekter av materiale som stimulerer til lek og utforskning, som et grunnlag for læring. Venner og lekekamerater er svært vesentlig for å utvikle sosial kompetanse og vi skal legge til rette for at alle barna har mulighet for lek hver dag. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Å leke er et mål i seg sjøl! Leken er barnas viktigste uttrykksform. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker. I leken utløses barns naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Lekens karakter endrer seg med barns alder og modning. Målsetninger: Barna skal ha mulighet til å utøve lek sammen med barn eller voksne hver dag Føle glede og humor med leken Barna skal utvikle kroppsbeherskelse, motoriske ferdigheter og en positiv sjøloppfatning gjennom kroppslig mestring i lek og aktiviteter Ha tid og rom for lek Mestre ulike typer lek og etter hvert forstå lekens regler Etablere vennskap Lære barna å forstå hvordan andre kan ha det i ulike situasjoner empati Utvikle et godt muntlig språk Barna bør bli være glad i å være ute Barns medvirkning: Barna skal få delta i planlegging og evaluering ut fra alder og modenhet

7 Være med å bestemme hvor de skal leke, og leke med dem de har lyst til Kommunisere gjennom ulike uttrykksformer og møte anerkjennelse for sine uttrykk La barna komme med innspill La barna få tid og rom for samtale Personalet skal: Sette det enkelte barn i fokus, ved å vise åpenhet og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen Oppmuntre og veilede, slik at den enkelte opplever seg selv som verdifull og godtatt Være tydelige modeller gjennom egen væremåte Være lydhøre, tilstede og følge opp Støtte, tilrettelegge, hjelpe, komme med impulser, og gi tid og rom for leken Skape rom for undring, ettertanke og gode samtaler Skape kultur for samarbeid og gjensidig respekt Bygge et tillitsfullt og godt samarbeid mellom hjem og barnehage Være med på planlegging samt veiledning, der vurdering og refleksjon over egen adferd skal stå sentralt Møte barnet på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro Øke vår kompetanse på IKT og gjennom dette øke bruken av digitale verktøy.

8 FØRSKOLEKLUBBEN Høsten 2008 har vi 4 skolestartere. Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene, skole og barna gjennom førskoleklubben legge til rette for at overgangen barnehage skole skal bli så bra som mulig. Vi må gjennom vårt arbeid, forberede barna slik at de kan glede seg til å begynne på skolen. Derfor vil det siste året i barnehagen være preget av å skape selvstendige barn med utfordringer og læring gitt ut i fra barnets ståsted. Førskolebarna har førskoleklubb en gang i uka med diverse oppgaver og gjøremål, slik som: - de kan godt være ute alene - de får ansvar for matlaging og oppdekking - de jobber litt med data - har egne turer opp til lavvo eller andre plasser - deltar på barnehagens fotballturnering og diskotek - og avslutter med en tur til Trondheim sammen med de andre førskolebarna i kommunens barnehager. Førskoleåret i barnehagen er et år hvor modning, personlig utvikling, selvstendighet og utvikling av sosial kompetanse vektlegges spesielt.i følge rammeplanen skal vi også innom tall, bokstaver og andre læringsrelaterte begreper. Vi skal også jobbe litt ekstra med de fagområdene som er skissert i rammeplanen. I løpet av våren vil vi også sammen med skolen planlegge noen besøk på skolen, hvor barna får treffe lærer og samtidig får erfare hvordan en skoledag fungerer. Det vil være med personale fra barnehagen. Senere vil vi ha et møte med skolen hvor vi vil informere om de forskjellige barnas særskilte behov, om det finnes. Dette blir gjort etter samtykke fra foreldre.

9 PROGRESJON Et godt læringsmiljø er et miljø som tar hensyn til barnets ståsted. Et inspirerende miljø som motiverer for ulike erfaringer, basert på barnas egne interesser og eget ståsted. I et godt læringsmiljø gir man barn passe utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, uten å forstrekke seg. Mestring og progresjon er ord som bør løftes fram. Progresjon handler om å skape mening i barnas liv. Da sikres barna at de får slippe å delta i aktiviteter de ikke er modne for. De vil samtidig slippe å ta del i aktiviteter de er overmodne for. Da vil de oppleve at hvert barnehageår innebærer nye opplevelser og erfaringer, samtidig som noe gjentar seg. De vil kunne glede seg over å få ta del i opplevelser som skaper mestring, fordi det er tilpasset deres alder og modenhet. De vil kunne glede seg til noe de vet skal skje, når de bare har blitt eldre.

10 PROSJEKT (SATSNINGSOMRÅDE) PÅ SMÅBARNSAVDELINGA 2008 På småbarnsavdelinga vil omsorg, nærhet og kos være en viktig del av hverdagen. Jo yngre barna er dess viktigere blir situasjonene som er knyttet til stell og omsorg. Det er viktig å være bevisste på mulighetene som ligger i dette samspillet og vektlegger å bruke god tid i denne sammenhengen, ved for eksempel stell, påkledning og legging. Samtalene dreier seg gjerne om det barnet har i fokus der og da. Samspillet mellom barna består av både verbal og nonverbal kommunikasjon. I småbarnsalderen er kroppsspråket en viktig del av barnas kommunikasjonsmåte. Ved hjelp av kroppsspråket formidler barna ulike sinnsstemninger, ønsker og behov. For personalet betyr det at vi møter barnet med anerkjennelse og forståelse, tolker og setter ord på barnas uttrykk. Vi vil bygge videre på prosjektet om utvikling av språket fra prosjektet i For å berike språket vil vi bruke: Vers, rim, regler og sanger Pekebøker, billedbøker, korte eventyr og fortellinger Musikk, dans og rytmikk Barns medvirkning: Bygge videre på det barnet uttrykker/viser interesse for Oppleve å bli sett og hørt, og bli tatt på alvor Oppleve gleden ved bruk av språk og musikk Barna bruker egne uttrykksformer GULLHÅR OG DE TRE BJØRNENE Dyr fenger barna på småbarnsavdelinga. I Gullhår og de tre bjørnene møter vi bjørnungen, bjørnmammaen og bjørnpappaen. Der får barna oppleve det å være redd, glad, lei seg, sint osv. Dette gir oss et fint utgangspunkt for å snakke om følelser. Barna skal: Bli kjent med de ulike bjørnene og Gullhår Kle seg ut slik at barn og voksne kan leke Gullhår og de ulike dyra i fortellinga Bli kjent med sanger om bjørnen(bjørnen sover, Ole Brum, Bamsens fødselsdag) Gå i skogen for å finne bjørnespor Barns medvirkning De får sjøl velge hvem de vil være Personalet må: Tilpasse opplegget til barns alder og modning Vise innlevelse og engasjement Spille historien for barna

11 Vurdering Dokumentasjon ET GODT UTVIKLET SPRÅK Plan og evaluering av prosjektet i månedsplaner. Bilder på oppslagstavla i gangen og lignende Evaluering Hvem Barna Personalet Når/Hvor Observere om barna bruker sangene og eller leker ting fra eventyret Evaluering av voksenrollen

12 PROSJEKT (SATSINGSOMRÅDE) PÅ STORBARNSAVDELINGA 2008 FAGOMRÅDENE NÆRMILJØ OG SAMFUNN OG SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON Rammeplanen gir oss føringer om prosjektarbeid i barnehagen. Vi har stadig vekk små prosjekter gående. Alt dokumenteres ikke, men alt bearbeides sammen med barna i ettertid. Vi vil dette barnehageåret satse på 2 hovedprosjekter. Prosjekt 1 som går gjennom vårhalvåret, vil omhandle vår nære fortid, med gammelgården og stavkirka som hovedelementer. Vi vil i dette prosjektet fokusere på historie, tidsriktige sanger og klær, samt mat. Dette skal handle om gamle dager. Prosjektet vil ha en avslutning gjennom aktiviteter ved gammelgården. Gjennom dette prosjektet skal barna få mulighet til å få et innblikk i deres nære fortid, eller gamle dager som de vil kalle det. Det vil bli trukket inn personer fra nærmiljøet, som kan fortelle litt fra gamle dager og sette oss inn i den tiden. Kanskje de kan formidle til barna hvordan de hadde det som barn, hva de lekte etc. Vi vil prøve å lære oss gamle leker, sanger etc. Mål - La barna bli kjent med sin fortid, for deretter å prøve å forstå hva utvikling er Målgruppe de store barna De små barna vil bli trukket inn i prosjektet via sang og musikk. Det er viktig at de får delta fra sitt ståsted. Prosjekt 2 - handler om sang og musikk. Vi vil gjennom sang og musikk prøve å lære barna nye sanger som vi kan spille til og som vi eventuelt kan dramatisere. Kanskje kan vi via tekstskaping lage sanger selv. Vi vil legge vekt på det musikalske uttrykk, hvilke lyder finnes i barnehagen, ute eller inne. Vi vil gi barna musikalske opplevelser i mange musikalske uttrykk ved å trekke inn lokale musikere av ymse slag. Inni dette vil vi flette inn dans og bevegelse, rytme, hopp og sprell. Det er veldig vesentlig at vi i dette prosjektet kan skape og spre musikkglede og harmoni. Dette prosjektet gjennomføres på begge avdelingene ut i fra gruppens ståsted og evne til å respondere læring. Mål Prøve å få barn til å bli glad i alle muskalske uttrykk, samt å bli kjent med det musikalske vi omgir oss med i hverdagen Målgruppe Alle barna i barnehagen

13 ET UTVALG AV BARNEHAGENS TRADISJONER Fra brannvernuka Rensslakting Luciafeiring Fra kirka før jul Fastelavn Discotek Solfest Solfest

14 SAMARBEIDSPARTNERE For å sikre samarbeid med barnas hjem har Haltdalen barnehage et samarbeidsutvalg og ei foreldreforening. Barnehagens samarbeidsutvalg består av en representant fra foreldrene, en fra de ansatte og en fra eier. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barnas oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner. Grøt skole: Lette overgangen fra barnehage til skole. Se eget punkt førskoleklubb. Barneverntjenesten: Barnevernet har ansvar for å drive generelt forebyggende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Alle som arbeider i det offentlige har opplysningsplikt til barnevernet. Barnevernet skal alltid først vurdere om det er mulig å hjelpe familien til å fungere bedre ved forebyggende tiltak. Barnevernet kan være behjelpelig med blant annet barnehageplass, avlastning, foreldreveiledning og lignende. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT): Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i forhold til barn med spesielle behov. PPT gir blant annet råd og veiledning til barnehagen, slik at personalets kompetanse kan heves, og vi kan utføre en del av arbeidet med barna sjøl. PPT er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Helseteam for barn: Tverrfaglig team som har fokus på tidlige vansker og felles bekymringer rundt de minste barna. I tillegg benyttes teamet til faglige diskusjoner. Dette er et supplement til BUT-teamet. Teamet består av helsesøster, barnevernspedagog, PPT og styrerne i barnehagen. BUT: Barne- og ungdomsteam. På disse møtene drøftes generelle forebyggende saker, individsaker hvor flere etater er inne for å sikre en samordning og ansvarsfordeling i arbeidet. Anonyme saker drøftes også for å kunne benytte hverandres kompetanse for å kunne ri et best mulig tilbud til den enkelte. Teamet består av representanter fra begge skolene, en representant fra barnehagen, helsesøster, barneverntjenesten, PPT, kommunelege, lensmannsetaten, kulturetaten og psykiatrisk sykepleier. BUP: Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. Poliklinikken mottar henvisninger fra PPT, barnevern og kommunale helsetjenester gjennom lege. Barn og ungdom henvises hovedsakelig for angst, tristhet, atferdsproblemer eller kontaktproblemer. Trondsletten habiliteringssenter: Trondsletten habiliteringssenter er en del av den fylkeskommunale spesialtjenestene for barn med funksjonshemninger i alderen 0-18 år. Trondsletten gir råd og veiledning ved enkeltsaker.