- Tilleggsakliste. Fylkestinget. Dato: 16. oktober 2012 kl Stad: Radisson SAS Royal Hotell Bryggen INNHALD

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Fylkestinget Dato: 16. oktober 2012 kl Stad: Radisson SAS Royal Hotell Bryggen INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Fylkestinget... MELDINGAR - Fylkestinget... Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv... Utflytting frå fylket - suppleringsval... Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv - utanlandsopphald... Søknad om fritak frå fylkeskommunale verv... Søknad om fritak frå verv i yrkesopplæringsnemnda... Carte Blanche AS - kandidatar til styret...

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MELDINGAR - Fylkestinget Periode: 13. juni oktober 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 8/ Trafikksikring - tiltak ved skular og oversikt over trafikklys med sekundærkonflikt 9/ Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland 3

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 Årsmelding 2011 Fylkeseldrerådet i Hordaland

14 Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland 1 Innleiing Innføring av lovfesta eldreråd i kommunar og fylkeskommunar som vart lovpålagt frå 1. januar 1992, har gitt eldre personar auka medråderett i saker som vedkjem eldre. Dette er i samsvar med FN sine prinsipp som vart vedteke av FN i Fylgjande punkt er tekne med under hovudområde deltaking: Eldre skal vera integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte vedkjem deira velferd, og dela sine kunnskapar, dugleik og erfaringar med yngre generasjonar. Eldreråda er viktige talerør i denne samanhengen. Fylkeseldrerådet i Hordaland er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen og fylkeskommunale verksemder når det gjeld tilhøve som vedkjem eldre og eldre sine levekår. Rådet skal handsama saker på alle samfunnssektorar. Rådet kan også sjølv ta opp saker. Fylkeseldrerådet samarbeider og har kontakt med dei 33 kommunale eldreråda i Hordaland og med Statens Seniorråd, som vart oppretta ved Kongeleg resolusjon 19. april Eldrerådet si funksjonstid er 4 år og fylgjer fylkestingsperioden. Nytt eldreråd vart oppnemnd etter fylkestingsvalet i september Saksdokument og møtebøker frå rådsmøta i fylkeseldrerådet er tilgjengelege på fylkeskommunen sin nettportal til liks med politiske organ i fylkeskommunen. Samansetjing Rådet har 7 representantar med personlege vararepresentantar. 2 av representantane er politisk valde frå fylkestinget og 5 representantar er valde etter forslag frå alderpensjonistforeiningar i fylket. I valperioden har fylkeseldrerådet hatt slik samansetjing: Valde etter forslag frå pensjonistforeningar: Olga Johannessen Willy Gustafson Solveig Johnsen Johann Belsvik Johannes H. Fosse Personlege vararepresentantar: Ralf Willy Persen Ingri Linde John Fløysand Rolf Solberg Thorsen Margot Bertheussen Politisk valde medlemar: Turid Sveen (FRP) Jette Lunemann Hansen (A) Personlege vararepresentantar: Bjørn Arne Aakvaag (FRP) Guro Fosse Haraldsen (A) Leiar: Olga Johannessen Nestleiar: Willy Gustafson Fylkeseldrerådet er representert i brukarutvala ved: Helse Bergen ( ): Representant: Olga Johannessen Vararepresentant: Willy Gustafson Helse Fonna ( ): Representant: Johann Belsvik Vararepresentant: Anny Kristoffersen Helse Vest ( ): Felles representant/vararepresentant med Rogaland og Sogn og Fjordane. Haraldsplass Diakonale Sykehus ( ): Representant: Willy Gustafson Vararepresentant Olga Johannessen Åstveit Helsesenter ( ): Representant Johannes H. Fosse Vararepresentant: Solveig Johnsen Fagråd undervisningstenester i Bergen Kommune (avslutta i 2011): Representant Willy Gustafson Vararepresentant Olga Johannessen

15 2 Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland For valperioden har rådet slik samansetjing: Valde etter forslag frå pensjonistforeningar: Sigmund Olsnes Margot Bertheussen Kåre Ystanes Ingri Agathe Linde Arne Gunnar Trædal Personlege vararepresentantar: Martin Monrad Reigstad Minda Olsen Solveig Karin Vassenden Anne-Karin Davidsen Magnus Normann Politisk valde representantar: Jette Lunemann Hansen (A) Dagfinn Vik (FRP) Personlege vararepresentantar: Tore Svendsen (SV) Bjørn Arne Aakvaag (FRP) Leiar: Sigmund Olsnes Nestleiar: Margot Bertheussen Arbeidsutval Fylkeseldrerådet oppnemnde arbeidsutval for perioden Ordninga med eit slik utval vert vidareført i perioden Utvalet er samansett av leiar og nestleiar, og frå administrasjonen møter rådgjevar/ møtesekretær. Arbeidsutvalet har sine møter mellom dei ordinære møta i rådet, etter ein fastsett møteplan. Rådet har gjort vedtak om kva fullmakter eit slikt arbeidsutval skal ha. Sekretariat Fylkeseldrerådet har møtesekretær/sakshandsamar som administrativt er tilknytta organisasjonsavdelinga i fylkeskommunen, med inntil 50% stilling. Budsjett- og regnskapsansvar for rådet er lagt til økonomiavdelinga. Budsjett Fylkeseldrerådet i Hordaland hadde til disposisjon eit budsjett på kr , - i Budsjettet vart nytta til rådet sine møter, den årlege konferansen for dei kommunale eldreråda, deltaking på konferansar og seminar, vitjingar i kommunale eldreråd og samarbeidsmøter med eldreråda i Sogn & Fjordane og Rogaland fylkeskommuner. Møter, saker og aktivitetar i fylkeseldrerådet i 2011 Fylkeseldrerådet i Hordaland har i 2011 hatt 6 møter og handsama 20 saker, samt hatt føre 16 meldingar. Årsrapportar frå andre fylkeskommunale eldreråd, kommunale eldreråd og frå Statens Seniorråd vert fortløpande lagt fram for rådet. Saksområde har m. a. vore: Uttale til fylkesbudsjettet Årsbudsjett 2012 og økonomiplan vart lagt fram 4. oktober Fylkeseldrerådet tok til etterretning at fylkeskommunen ved utgangen av 2012 vil ha stor brutto lånegjeld med tilsvarande høge renteutgifter. Konsekvensen av dokumenterte kapitalkostnader for perioden vil gi fylkeskommunen redusert handlefridom då budsjettene i perioden i stor grad vil bestå av bundne utgifter. Fylkeseldrerådet har uttala at det er urovekkjande det fylkesrådmann påviser i sin økonomiplan Tannhelse Fylkeseldrerådet har engasjert seg mot nedskjeringa av tannhelsetilbodet i fylket. For eldre menneske vil reduserte tilbod bety auka tid til transport og auka kostnader. Fylkestannlegen viser til vanskane med å få tannlegar og meiner at ei viss sentralisering kan bidra til å sikre god rekruttering av tannlegar, men reisevegen for pasientane vert ofte lengre. Tannhelse er eit temaområde som fylkeseldrerådet har arbeida med gjennom fleire år, og vil vera eit viktig arbeidsområde også i Aktuelle saker innan folkehelsearbeidet Fylkeseldrerådet har i fleire år hatt samarbeid med kultur- og idrettsetaten i fylkeskommunen når det gjeld å stimulere og motivere til auka bruk av trening og mosjon som helseførebyggjande tiltak og fremje forståing for at fysisk aktivitet har ein positiv verknad på folk si fysiske, mentale og sosiale helse. Fylkeseldrerådet vil framleis ta aktivt del i folkehelsearbeidet og tek sikte på å halde fram med informasjonsarbeidet om mosjon og friluftsliv. Samarbeidet med kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen har vore resultatretta og vil halda fram. Også i 2011 arrangerte fylkeseldrerådet, saman med med kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen samt Frivilligsentralen Vitalitetsenteret, motivasjonsseminar der programmet sette søkelys på kor viktig det er at også bebuarar i institusjonar får dagleg mosjon. Seminaret vert delt i ein teoretisk og ein praktisk del, der deltakarane får demonstrert innspel på fysisk aktivitet tilrettelagt etter dei ulike behov brukarane har. Fylkeseldrerådet har hatt eit godt samarbeid med folkehelsekoordinator i fylkeskommunen også gjennom

16 Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland Koordinator har vore til stades i rådsmøter og orienterte om korleis planarbeidet vert organisert, om framdrift, viktige samarbeidspartnarar i planprosessen og møteplassar for medverknad. Eldre/eldreråd er særskilt nemnt som ei viktig gruppe å diskutere med og innhente innspel frå. Fylkeseldrerådet har delteke i dei folkehelsekonferansane som fylkeskommunen og fylkesmannen arrangerer. Kultur- og idrettsavdelinga prosjektplan for gjennomføring av motivasjonsseminar - satsing på å skape ein aktiv kvardag for godt vaksne/eldre I Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er eldre/godt vaksne ei gruppe det skal satsast på i planperioden. Satsinga skal gjerast som del av partnarskapsarbeidet for folkehelse, noko som inneber at fleire aktørar skal arbeide saman om tilrettelegging private, frivillige og offentlege aktørar. Det var lagt opp til seminar i Kvam, Lindås og Stord i Prosjektansvarleg: fylkeskommunen ved seksjon for idrett og friluftsliv. Prosjektleiar: fylkeseldrerådet Eldrerådskonferansen 2011 Fylkeseldrerådet arrangerer årleg ein to-dagars konferanse for dei kommunale eldreråda i Hordaland. Konferansen i 2011 var lagt til Thon Hotel Bergen Airport i tida april Rådet valde Helse, trivsel & velvære trygge eldre som tema for konferansen. Tema for konferansen var: Lyden av liv musikk og musikkterapi i eldreomsorgen Liv Gunnhild Quale frå Griegakademiets senter for musikkterapiforskning ga ei framstilling av bruken av musikkterapi i eldreomsorga. Undersøkingar viser at musikkterapi kan vera relevant for personar med ulike demenslidingar. Musikken demper aggresjon og verkar positivt i kommunikasjon mellom pasient, tilsette og pårørande. Musikk er ein helseressurs for alle, og ynskje er at ein kan ha tilbod frå ein musikkterapeut på kvar sjukeheim i fylket. Eldre og tryggleik i eigen heim Politibetjent Eivind Hellesund frå Bergen Sør politistasjon Hordaland politidistrikt presentert eit oversyn over kriminalitetsutviklinga i fylket. Antal vold- og vinningsforbrytelsar har vore stabilt i minst ti år, men media har ein tendens til å skrive mykje om slike saker noko som kan føre til at eldre blir meir engstelege enn strengt teke nødvendig. Prosjektet Frivillighetstjenester Eldreomsorg Eirin Hillestad frå Verdighetsenteret var innleiar og presenterte prosjektet. Frivillighetsarbeid har i lang tid vore vanleg innan kultur, fritid og idrett men lite innan helse- og omsorgstenester. Frivillighetsarbeidet skal ikkje erstatta tilsette, men koma i tillegg - og slik kunne gi ei utvikling av det sosiale fellesskapet og eit variert og meiningsfullt tilvære. Eldre & telefon og datasikkerheit var siste tema på første konferansedag. Senioringeniør i Datatilsynet Atle Aarnes informerte om datatryggleiken i samfunnet og informasjonssikkerheit for den einskilde. Branntryggleik for seniorar ved avd. leiar i NGIB (Nordhordland og Gulen Interkommunale Brannførebyggjanse avd. ) var første tema på konferansedagen 6. april. Det vart her retta særleg fokus på eldre og branntryggleik. Statistikkar viser at dei fleste brannar skuldast menneskeleg svikt, og eldre er i risikogruppa og går igjen på dødsbrannstatistikken. Mellom 60 og 80 personar dør i brann kvart år, 32 % av dei er over 70 år. Av årsakene til brann i bustad skuldast 25 % bruk av bar eld slik som levande lys, røyking, vedfyring etc. NGIB har sett i gang eit viktig brannførebyggjande arbeid - bl. a. med brannvernopplæring for seniorar. Åtte kommunar i Hordaland er saman om finansieringen av dette arbeidet. Lokalt tryggleiksarbeid samarbeid for ein sikrare kvardag Dette tema hadde to innleiarar tryggleiksjukepleiar Gunn Johannessen frå Bergen kommune og folkehelsekoordinator Steinar Drægni frå Årdal kommune. Tryggleiksjukepleiar Gunn Johannessen orienterte om eit prosjekt som vart starta opp i Bergen kommune i 2003 der ein bl. a. tilbyr heimebesøk til heimebuande personar over 80 år. Mellom anna ønskjer ein å prøve ut tverrsektorielle tiltak for å førebyggja fallskader hjå eldre. Norge ligg i verdstoppen når det gjeld hoftebrot. Tryggleiksjukepleiar i alle bydeler i Bergen var på plass i Folkehelsekoordinator Steinar Drægni frå Årdal kommune informerte om folkehelsearbeidet i kommunen og særleg om det samarbeidet ein har fått istand mellom viktige samarbeidspartnarar. Prosjektet har fått namnet Årdal Tenk Tryggleik og er eit samarbeid mellom politi, tekniske tenester, Statens vegvesen, kriminalomsorga, skulane, lag og organisasjonar og næringslivet i kommunen. Endringar i førarkortforskrifta frå 1. juli 2010 & orientering om kursa 65+ var siste tema på konferansen. Ass. fylkeslege Jo Kåre Herfjord frå Helsetilsynet/ Fylkesmannen i Hordaland informerte om dei nye førarkortforskriftene som tok til å gjelda frå 1. juli Sjølv om dei farlegaste bilførarane ifølgje statistikken er i aldersgruppa år, er det viktig å vera budd på at risikoen for uhell stig med aukande alder. Helsekrava er vorte strengare, regel-

17 4 Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland verket er vorte meir detaljert - noko som kan føra til at særleg fleire eldre bilførarar ikkje vil stetta krava til å kunne fornya førarkortet. Fylkesmannen v/fylkeslegen kan i særlege tilfelle dispensera frå krava etter søknad. Einar Nystad, sensor ved Bergen Trafikkstasjon, Statens vegvesen orienterte om kursa 65+. Regional transportplan for Hordaland Jette Lunemann Hansen har vore fylkeseldrerådet sin representert i referansegruppa. Arbeidet i referansegruppa starta opp i januar 2011, og Lunemann Hansen vil også representera rådet i valperioden Etablering av samarbeid Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen har starta eit prosjekt Teknologi i helse og omsorg. Skulen har også etablert eit nytt laboratorium for omsorgsteknologi som viser kva teknologiske hjelpemidlar ein kan utstyra eit vanleg husvære med. Slike hjelpemidlar gjer det mogleg for eldre menneske å bu lenger heime. Fylkeseldrerådet er i denne saka ein viktig informasjonskanal ut mot dei kommunale eldreråda i fylket gjennom arrangement og samlingar. Rådet vil halde fram samarbeidet i Demografiske endringar frå problem til ressurs Internasjonal seksjon i fylkeskommunen i samarbeid med Vest-Norges Brusselkontor inviterte til internasjonale dagskonferansen i oktober Konferansen hadde m. a. eldrebølgja og utfordringar for helsevesenet, integrering av nye befolkningsgrupper og innsats for å halde på dei unge i kommunane som tema. Fylkeseldrerådet samt alle kommunale eldreråd i fylket var invitert til å delta. Frå rådet deltok Olga Johannessen, Johannes E. Fosse, Jette Lunemann Hansen og Dagmar Reutz Hillestad. Den internasjonale eldredagen Den Internasjonale Edredagen er av FN bestemt til å vere kvart år 1. oktober. Då dette var på slutten av valperioden , markerte ikkje fylkeseldrerådet dagen i Høyringsfråsegner Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Fylkeseldrerådet vil halde fram samarbeidet med ulike etatar i fylkeskommunen som arbeider med folkehelse. Rådet vonar at ein kan arbeide vidare for å få til felles arrangement då med spesielt fokus på eldregruppene både i og utanfor institusjon. Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringar og nye forskrifter som følgje av Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstenester Fylkeseldrerådet gav fylgjande merknader til høyringsnotatet til Helse- og omsorgsdept. : Høyringsnotatet sitt innhald Samhandlingsreformen tek sikte på at ei samla helseog omsorgsteneste må inkorporerast i kommunane slik at folkehelsearbeidet som kommunane allereie har ansvaret for kan liggja i botnen med aktive tiltak innan førebyggjande helsearbeid. Kommunal medfinansiering er ein viktig del av samhandlingsreformen, og synest å vera best i samsvar med hovudmålet med reforma - å motivera til meir kommunal innsats i helsearbeidet. Sjølv om intensjonane er gode vil likevel Fylkeseldrerådet i Hordaland gi uttrykk for at vi er skeptiske til at staten innfører ei så omfattande reform i relativt hurtig tempo. Vi minner om at fleire kommunar har sagt at samhandlingsreformen bør utsetjast i tid. Kommunal betaling for utskrivingsklare pasientar Fylkeseldrerådet i Hordaland har ingen merknader til økonomisk dagmulkt på kr. 4000, -. Spesialisthelsetenesta skal spela ei aktiv rolle i vurderinga av kor mykje hjelp som trengs, og å varsle kommunen innan 24 timar. Denne prosessen bør nøye utgreiast slik at ein ikkje påfører behandlingspersonell meir papirarbeid og meir byråkrati. Forskrift om kommunal medfinansiering Dei økonomiske konsekvensane av forslaga er vanskelege å sjå klart nok no. Dersom det skal verte gjeve likeverdige tenester i helse- og omsorgssektoren, må kommunane ha fullt oversyn over kva lova pålegg dei. Gjennom samhandlingsreformen vil nye oppgåver bli utført i kommunane. Til dømes kan enkelbehandling verte gjeve i lokal-medisinske sentra. Det må då vere ein føresetnad at det følgjer tilstrekkeleg midlar med. Dersom dette ikkje skjer, kan kommunen la vera å gi slik behandling. Ein må vona at dette er ting som går seg til etter kvart. Fordeling av kostnader mellom kommunar, vederlag og disponering av kontantytelsar Dersom kommunane får tildelt økonomi som frie midlar, vil det krevje god budsjettdisiplin i kommunane slik at midlane vert brukt til det formål dei er tiltenkt. Forskriftene om trivselsordning må vidareførast. I alle institusjonar er der stort behov for slike ordningar. Fylkeseldrerådet i Hordaland er samd i at ein vidarefører bestemmelsen om vederlag for legehjelp og fysikalsk behandling, og at vederlag for tannbehandling vert teke opp i samband med komande revisjon av tannhelselova. Helsepersonellova Rådet seier seg også samd i forslaget til endring av forskrift vedkomande avgrensningar i helsepersonell sitt høve til å motta gåver, provisjon, teneste eller anna ytelse.

18 Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland E Høyringsuttale til NOU 2011: 11, Innovasjon i omsorg Fylkeseldrerådet gav fylgjande merknader til Helseog omsorgsdepartementet: Nou 2011: 11 er ikkje sendt særskilt til fylkeskommunale eller kommunale eldreråd, men høyringsinstansane vert oppmoda om å legge utgreiinga fram for aktuelle aktørar i saka. Fylkeseldrerådet i Hordaland ynskjer å gi uttale i saka. Mandatet peikar på at utvalet særleg skulle sjå på ny teknologi, nye buformer, brukarinnflytelse, forskning og utvikling. Fylkeseldrerådet ser på dette dokumentet som ein spanande og klart fornyande innfallsvinkel i debatten om framtidas helse- og omsorgstenester. Ein aktiv seniorpolitikk Fylkeseldrerådet i Hordaland er samde i at det må utviklast ein ny seniorpolitikk. Samfunnet vil bli sterkt påvirka av dei demografiske endringane. Det kan heller ikkje einsidig setjast fokus berre på eldregruppene - den kommunale omsorgstenesta skal dekke livsløpet frå barn og unge til voksne og eldre. Innovasjon og omsorg Omgrepet innovasjon er nytt i denne samanhengen, særleg i vurdering av offentlege helsetenester. Ein bør helsa med glede språkleg fornying som trengs i ein moderne velferdsstat. Ny samhandling Hagen-utvalet rår til at ein legg til rette for aktiv deltaking frå pårørande og frivillige. Denne næromsorga må organiserast og setjast i system på ein betre måte enn det vert gjort i dag. Familiane må få invitasjon og må føle seg delaktig i omsorga for pasientane/bebuarane. At pårørande vert dregne inn er i seg sjølv positivt, men det må avtalast klart kva som er frivillig arbeid og kva som ikkje er det. Pårørande må ikkje overta det arbeidet som etter lov er pålagt helsepersonell. Dette er eit vesentleg punkt å avklare jf. den mangel på arbeidskraft som ein har allereie no. Kommunane må byggja ut lærings- og meistringssentra. Eit LMS er ein møteplass for pasient, pårørande og helsepersonell. Oppfølging via LMS hindrar også hyppige gjen-innleggelsar. Vidare bør kommunane også organisera folkehelsearbeidet inn i arbeidet med innovativ omsorg og legge vekt på forebygging. Folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å påvirka det som fremjar og vedlikeheld befolkningen si helse. Det kan sjåast på som grunnfjellet til samhandlingsreforma, difor må folkehelsearbeidet forankrast lokalt for å bli resultatretta. Nye rom Bustadløysingane for framtidas eldre må viast stor merksemd. Fylkeseldrerådet er samd i at det trengs mange ulike alternativ. Eldre folk er svært ulike, og helsetilstanden deira er også ulik. Mange kommunar byggjer lite eller ingen nye sjukeheimar. Sjølv om det er rett at mange eldre helst vil bu heime lengst mogleg, vil det allikevel bli trong for sjukeheimsplass i den siste del av levetida. Nokon vil kanskje leve lenge med kronisk sjukdom. Det bør også etablerast fleire av såkalla halvannanlinje-tenesta - som er eit tilbod mellom sjukehus og sjukeheim. Omsorgsbustad er nødvendig, men det må ikke komme istadenfor sjukeheimar. Elles må offentleg planlegging legge vekt på livsløpstandard og universell utforming. Det gjeld både innan bustadplanleggjing og arealplanleggjing. Ny teknologistøtte Smarthus-teknologien er teken i bruk, og det vert sagt at det er store kostnader å spare ved å ta i bruk velferdstekniske løysingar. På lenger sikt er det vel tvilsamt om ein kan unngå at slike løysingar tek større plass innan eldreomsorga - mykje av det er truleg berre positivt. Likevel er fylkeseldrerådet uroleg for at dei radikale løysingane - som til dømes robotar i pleie eller smarthus der ein vert overvaka - ikkje bør takast i bruk enno. Den generasjonen som er gamle i dag er ikkje fortruleg med slike tekniske løysingar, men det vil vera eit naturleg val ein generasjon eller to fram i tid. Fylkeseldrerådet meiner at ein bør føle seg trygg på at teknologiske løysingar innan pleie og omsorg aldri må erstatta den menneskelege kontakt og omsorg. Bruk av teknologi innan eldreomsorga må difor innførast gradvis. Erfaringsutveksling med andre fylker Landskonferansen 2011 Det vert årleg skipa til ein landskonferanse for fylkeskommunale eldreråd. Eit fylke i landet tek på seg arrangementet saman med Statens Seniorråd. I 2011 vart denne konferansen lagt til Røros tida mai med Sør-Trøndelag fylkeskommune som vertsfylke. Konferansetema var: Den etiske fordring i praktisk eldreomsorg, om verdighet, makt og avmakt i livets sluttfase Fallskader hos eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre Eldres Kulturmønstring Samhandlingsreformen Prosjekt lyttevenner eit prosjekt frå Vest-Agder Informasjon frå Statens seniorråd Frå fylkeseldrerådet i Hordaland deltok Willy Gustafson, Johannes H. Fosse, Solveig Johnsen, Johann Belsvik, Turid Sveen, Jette Lunemann Hansen og Dagmar Reutz Hillestad.

19 F Årsmelding Fylkeseldrerådet i Hordaland Vestlandssamarbeidet Fylkeseldrerådet i Hordaland tok i 2004 initiativ til å skipe eit samarbeid mellom fylkesråda for eldre i Sogn og Fjordane og Rogaland. Sidan oppstarten har det vore årlege samlingar. Samlinga i 2011 vart arrangert av fylkesrådet for eldre i Rogaland i Stavanger i tida juni. Programmet innheld m. a. tema som Erfaringar med tilsyn i eldreomsorgen ved ass. direktør i Statens Helsetilsyn Geir Sverre Braut, foredrag om eldreomsorgen og presentasjonar av aktuelle saker frå dei tre fylkeseldreråda. Oppsummering Rådet har handsama saker på ei rekkje område. Særleg viktig er oppfylgjing av fylkeskommunale saker då rådet si viktigaste oppgåve er å gi råd til fylkeskommunen i saker som vedkjem eldre. Fylkeseldrerådet får seg førelagt alle saksdokument til utvala og fylkestinget, og kan såleis gi merknader til alle saker som vert handsama i dei politiske utvala og som vedkjem eldre. Fylkeseldrerådet har sitt eige budsjett og det gjer det mogleg å kunne vitja kommunar og andre fylkeskommunar i regionen - noko som har ein positiv effekt på arbeidet i rådet. Eit godt samarbeid med seksjonar og avdelingar gjev god innsikt i den fylkeskommunale verksemda. Fylkeseldrerådet bør såleis vera ein god rådgjevar for fylkeskommunen i saker som vedkjem eldre. Bergen, For Fylkeseldrerådet i Hordaland Dagmar Reutz Hillestad -rådgjevar/møtesekretær

20 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: e-post: hfk@hfk.no Mai Organisasjonsavdelinga.

21 HORDALAND FYLKESKOMMUNE TILLEGGSAKLISTE - Fylkestinget Saknr. Arkivsak Saktittel 61/ Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv 62/ Utflytting frå fylket - suppleringsval 63/ Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv - utanlandsopphald 64/ Søknad om fritak frå fylkeskommunale verv 65/ Søknad om fritak frå verv i yrkesopplæringsnemnda 66/ Carte Blanche AS - kandidatar til styret 2

22 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 61/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda /12 Fylkestinget /12 Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 4

23 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato SØKNAD OM PERMISJON FRÅ FYLKESKOMMUNALE VERV SAMANDRAG Representanten Bjørnar Hamre, Venstre, søkjer permisjon frå fylkeskommunale verv frå 18. oktober april 2013 på grunn av sjukdom. Det har vore praksis å gi permisjon eventuelt fritak ved sjukdom. Dersom Hamre får permisjon, bør det gjerast suppleringsval. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Representanten Bjørnar Hamre får permisjon frå fylkeskommunale verv f.o.m t.o.m For den tida Bjørnar Hamre har permisjon vert det gjort slike suppleringsval: a. Medlem i fylkestinget etter opprykk: b. Medlem i opplærings- og helseutvalet: c. Varamedlem i fylkesutvalet: d. Varamedlem i administrasjonsutvalet: e. Varamedlem i fylkesvalstyret: 5

24 f. Varamedlem i fagskulestyret: g. Medlem i skatteklagenemnda: i. Varamedlem styret i Beredt AS: j. Varamedlem i fylkesmøtet i K: Paul M. Nilsen fylkesrådmann Paul J. Manger kst. organisasjonsdirektør 6

25 FYLKESRÅDMANNEN, : Representanten Bjørnar Hamre, Venstre, skriv : «Eg vil med dette søke om permisjon frå mine fylkeskommunale verv i 6 månedar grunna helsemessige årsaker. Eg har på grunn av sjukdom sett det nødvendig å midlertidig trappe ned på arbeidsoppgåver, og er for tida 50% sjukemeldt frå stillingen min hos Helse Vest IKT.» Han har seinare presisert at permisjonen gjeld tidsrommet 18. oktober april Bjørnar Hamre har følgjande verv: medlem i fylkestinget medlem i opplærings- og helseutvalet varamedlem i fylkesutvalet varamedlem i administrasjonsutvalet varamedlem i fylkesvalstyret varamedlem i fagskulestyret medlem i skatteklagenemnda varamedlem i styret i Beredt AS vararepresentant til fylkesmøtet i KS Rettsleg grunnlag Fritak og permisjon frå fylkeskommunale verv er omhandla i kommunelova 15 der nr 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Nemnde regel gir fylkestinget høve til å frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Om innhaldet i denne regelen uttalar departementet i Ot.prp. nr. 45 ( ) (vallova) m.a.: Selv om det er tale om «uforholdsmessighet» er det dessuten ikke gitt at vedkommende har krav på fritak, jf. lovens uttrykk «kan». Departementet understreker at det uansett skal mye til for at fritak skal kunne innvilges. Det antas således at de tilfelle hvor fritak kan forsvares ikke vil by på tvil. Om korleis regelen er å forstå er det i kommentarane til kommunelova (Overå/Bernt: Kommuneloven med kommentarer) teke inn m.a.: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet belastning som alternativ til vanskelighet, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem, jf. NOU 1990: 13 s. 185 hvor det blant annet uttales: Utvalget vil vise til at det kan være usikkert hvor langt begrepet uforholdsmessig vanskelighet rekker og foreslår derfor formuleringen den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å klargjøre at det også kan være andre forhold enn de som er nevnt overfor som kan gjøre det svært vanskelig for en representant å fortsette i vervet, og hvor det derfor kan være rimelig å frita vedkommende. 7

26 Dersom Bjørnar Hamre får permisjon frå verva, bør det gjerast suppleringsval for verv i opplæringsog helseutvalet, fylkesutvalet, administrasjonsutvalet, fylkesvalstyret, fagskulestyret, skatteklagenemnda, styret i Beredt AS og fylkesmøtet i KS. Kommunelova 16 Opprykk og nyvalg regulerer forholdet i pkt. 3 og 5: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. For vervet som medlem i fylkestinget fastset 16 nr 2 at varamedlem frå vedkomande gruppe trer inn i den nummerorden dei er valde. For val av ny varamedlem må det eventuelt haldast nytt valoppgjer for å fylla den ledige plassen i varamedlemsrekkja. Vurdering Det har vore praksis for å gi permisjon, eventuelt fritak frå fylkeskommunale verv dersom det ligg føre medisinske grunnar. Det vert rådd til å innfri søknaden om permisjon slik det er søkt om, og at det vert gjort suppleringsval til verva. 8

27 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 62/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda /12 Fylkestinget /12 Utflytting frå fylket - suppleringsval Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 9

28 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato UTFLYTTING FRÅ FYLKET - SUPPLERINGSVAL SAMANDRAG Varamedlem i fylkestinget Cathrine Helen Ulvøy, Arbeiderpartiet, har flytta ut av fylket og er ikkje lenger valfør til fylkestinget og fylkeskommunale nemnder. Det vert rådd til å foreta suppleringsval til verva ho hadde. Valet bør gjerast for resten av valperioden FORSLAG TIL INNSTILLING For resten av valperioden gjer fylkestinget slike val: 1. Som ny varamedlem i opplærings- og helseutvalet:.. 2. Som ny varamedlem i fagskulestyret:.. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Paul J. Manger kst. organisasjonsdirektør 10

29 FYLKESRÅDMANNEN, : Varamedlem i fylkestinget Cathrine Helen Ulvøy, Arbeiderpartiet, skriv : «Jeg har flyttet til Oslo, og meldt flytting i folkeregisteret fra 13. juli I den forbindelse ber jeg om fritak fra alle mine verv i forbindelse med fylkestinget.» Ulvøy har følgjande verv: - Varamedlem til fylkestinget - Varamedlem til opplærings- og helseutvalet - Varamedlem til fagskulestyret For å vera valfør til fylkestinget må ein stå innført i folkeregisteret som busett i ein av kommunane i fylket, jfr. vallova 3-3. Same kravet er stilt for val til m.a. faste utval, jfr. kommunelova 14 nr. 1. Når ein flyttar ut av fylket, taper ein valførleiken, jfr. kommunelova 15 nr. 1 som lyder: Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Det vert lagt til grunn at flyttinga varer ut over to år. Fylkestinget vert rådd til å velja ny varamedlem i opplærings- og helseutvalet og ny varamedlem til fagskulestyret for resten av valperioden Suppleringsval av varamedlem er regulert i kommunelova 16 Opprykk og nyvalg: «5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Fylkesvalstyret foretar nytt valoppgjer for val av ny varamedlem til fylkestinget når fylkesordføraren finn det nødvendig, jfr. vallova 14-2 nr 2. 12

30 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 63/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda /12 Fylkestinget /12 Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv - utanlandsopphald Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 13

31 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato SØKNAD OM PERMISJON FRÅ FYLKESKOMMUNALE VERV - UTANLANDSOPPHALD SAMANDRAG Varamedlem i fylkestinget Espen Hiorth Aarra, Høyre, søkjer permisjon frå fylkeskommunale verv frå 1. november desember 2013 då han skal opphalda seg utanlands. Fylkesrådmannen finn å kunna tilrå permisjon og suppleringsval. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Espen Hiorth Aarra får permisjon i tida For den tida Espen Hiorth Aarra har permisjon vert det gjort slikt val: Varamedlem i kultur- og ressursutvalet: Paul M. Nilsen fylkesrådmann Paul J. Manger kst. organisasjonsdirektør 14

32 FYLKESRÅDMANNEN, : Varamedlem i fylkestinget Espen Hiorth Aarra, Høyre, skriv : «Jeg Espen Hiorth Aarra født søker permisjon da jeg flytter til utlandet for et år fra november 2012 og ut Håper dette går i orden da planene er klar. Jeg flytter i begynnelsen av november til Spania og skal være der et år.» Han har seinare stadfesta at permisjonen gjeld 1. november desember Aarra har følgjande verv: - Varamedlem til fylkestinget - Varamedlem til kultur- og ressursutvalet Rettsleg grunnlag Fritak og permisjon frå fylkeskommunale verv er omhandla i kommunelova 15 der nr 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Nemnde regel gir fylkestinget høve til å frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Om innhaldet i denne regelen uttalar departementet i Ot.prp. nr. 45 ( ) (vallova) m.a.: Selv om det er tale om «uforholdsmessighet» er det dessuten ikke gitt at vedkommende har krav på fritak, jf. lovens uttrykk «kan». Departementet understreker at det uansett skal mye til for at fritak skal kunne innvilges. Det antas således at de tilfelle hvor fritak kan forsvares ikke vil by på tvil. Om korleis regelen er å forstå er det i kommentarane til kommunelova (Overå/Bernt: Kommuneloven med kommentarer) teke inn m.a.: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet belastning som alternativ til vanskelighet, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem, jf. NOU 1990: 13 s. 185 hvor det blant annet uttales: Utvalget vil vise til at det kan være usikkert hvor langt begrepet uforholdsmessig vanskelighet rekker og foreslår derfor formuleringen den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å klargjøre at det også kan være andre forhold enn de som er nevnt overfor som kan gjøre det svært vanskelig for en representant å fortsette i vervet, og hvor det derfor kan være rimelig å frita vedkommende. Vurdering Vararepresentanten Aarra skal opphalda seg i utlandet. Det er sagt i førearbeida til lova at det skal leggjast til grunn ei streng vurdering for fritak. For Aarra vil møteplikt i fylkeskommunale organ kunna verta ei belastning både m.o.t. tidsbruk og kostnader, slik fylkesrådmannen ser det. Som varamedlem vil ein dessutan ofte verta kalla inn på kort varsel. Etter fylkesrådmannen si vurdering må vilkåret for fritak vera oppfylt, og det blir rådd til å gi fritak. Det kan også visast til tidlegare praksis der det er gitt fritak på grunn av utanlandsopphald (jfr. FT-sak 65/06 og 66/09). 15

33 Dersom Espen Hiorth Aarra får permisjon frå verva, bør det gjerast suppleringsval for vervet i kulturog ressursutvalet. Kommunelova 16 Opprykk og nyvalg regulerer forholdet i pkt. 5: «5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Fylkesvalstyret foretar nytt valoppgjer for val av ny varamedlem til fylkestinget når fylkesordføraren finn det nødvendig. 16

34 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 64/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda /12 Fylkestinget /12 Søknad om fritak frå fylkeskommunale verv Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 17

35 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato SØKNAD OM FRITAK FRÅ FYLKESKOMMUNALE VERV SAMANDRAG Representanten Jørn Eggum, Arbeiderpartiet, søkjer om fritak frå fylkeskommunale verv for resten av valperioden med grunnlag i arbeidsforhold. Fylkesrådmannen har funne å kunna tilrå å gi fritak og foreta suppleringsval. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Representanten Jørn Eggum vert friteken frå verva som medlem i fylkestinget og medlem i samferdselsutvalet for resten av valperioden For resten av valperioden gjer fylkestinget slike val: a. Ny medlem i fylkestinget etter opprykk: b. Som ny medlem i samferdselsutvalet vert vald: Paul M. Nilsen fylkesrådmann Paul J. Manger kst. organisasjonsdirektør 18

36 FYLKESRÅDMANNEN, : Representanten Jørn Eggum, Arbeiderpartiet, skriv : «Jeg Jørn Eggum fra Arbeiderpartiet søker fritak fra mitt verv som representant i fylkestinget og representant i samferdselsutvalget for hele valgperioden. Bakgrunnen for dette ønsket er at jeg ble i oktober 2012 valgt i ledelsen til Fellesforbundet. Jeg har nå så mye internasjonalt ansvar i vervet mitt i Fellesforbundet at jeg ikke greier å kombinere dette med verv i fylkestinget. Håper på forståelse for dette ønsket, og jeg oppfatter at kommuneloven åpner opp for at du / dere kan fatte en slik avgjørelse. 15. Uttreden. Suspensjon. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» Eggum er også styremedlem i Haukelivegen AS, men han søkjer ikkje fritak frå dette. Rettsleg grunnlag Fritak frå teneste i verv på grunnlag av søknad er regulert i kommunelova 15 nr. 2 som lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Om korleis regelen er å forstå er det i kommentarane til kommunelova (Overå/Bernt: Kommuneloven med kommentarer) teke inn m.a.: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet belastning som alternativ til vanskelighet, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem, jf. NOU 1990: 13 s. 185 hvor det blant annet uttales: Utvalget vil vise til at det kan være usikkert hvor langt begrepet uforholdsmessig vanskelighet rekker og foreslår derfor formuleringen den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å klargjøre at det også kan være andre forhold enn de som er nevnt overfor som kan gjøre det svært vanskelig for en representant å fortsette i vervet, og hvor det derfor kan være rimelig å frita vedkommende. Vurdering Jørn Eggum er medlem i fylkestinget og i samferdselsutvalet. Han har munnleg opplyst at han har svært mykje reising i arbeidsforholdet, noko som har medført forfall til møte i fylkeskommunale organ. I utgangspunktet bør offentlege verv kunna la seg kombinera med eit yrkesliv, men det kan vera situasjonar som gjer dette vanskeleg, t.d. ved mykje reiseverksemd og fråver. I kommentarane til lova er det vist til at m.a. arbeidsforhold normalt vil kunna vera fritaksgrunn. Det skal leggjast ei streng vurdering til grunn ved søknad om fritak. Slik har det også vore praktisert. 19

37 Med vekt på at representanten, etter det som er opplyst, vil få mykje fråver, finn fylkesrådmannen likevel å kunna tilrå at det vert gitt fritak og føreteke suppleringsval. Dersom Eggum vert friteken frå verva, bør det gjerast val og suppleringsval for resten av valperioden. Kommunelova 16 Opprykk og nyvalg regulerer forholdet: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Vervet som medlem i fylkestinget må fyllast ved opprykk, jfr. nr 2. Den ledige plassen i samferdselsutvalet vert å fylla etter nr 3. Fylkesvalstyret foretar nytt valoppgjer for å fylla den ledige varamedlemsplassen i fylkestinget når fylkesordføraren finn det nødvendig, jfr vallova 14-2 nr 2. 20

38 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 65/12 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Valnemnda /12 Fylkestinget /12 Søknad om fritak frå verv i yrkesopplæringsnemnda Innstillinga frå valnemnda vert lagt fram i møtet. 21

39 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Valnemnda Fylkestinget Møtedato SØKNAD OM FRITAK FRÅ VERV I YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA SAMANDRAG Elev/lærlingrepresentant i yrkesopplæringsnemnda Martin Knudsen Dolvik søkjer fritak frå vervet då han no studerer ved høgskulen i Sogn og Fjordane og ser det som uråd å stilla på møter i nemnda i Bergen. Fylkesrådmannen finn å kunna tilrå at det vert gitt fritak og føreteke suppleringsval. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Martin Knutsen Dolvik vert friteken frå vervet som medlem i yrkesopplæringsnemnda for resten av valperioden Som ny representant for elevar/lærlingar/lærekandidatar i yrkesopplæringsnemnda vert vald for resten av valperioden : Paul J. Nilsen fylkesrådmann Paul J. Manger kst. organisasjonsdirektør 22

40 FYLKESRÅDMANNEN, : Martin Knudsen Dolvik, elev/lærlingrepresentant i yrkesopplæringsnemnda, skriv : Jeg Martin Knutsen Dolvik ønsker å søke fritak fra vervet som medlem av Y-nemda. Grunnlaget for denne fritakssøknaden er at jeg skal begynne på en bachelor grad i Idrett ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, og har dermed ingen mulighet til å stille på møter i Bergen. Dolvik vart hausten 2011 vald som elev/lærlingrepresentant i yrkesopplæringsnemnda for to år. Rettsleg grunnlag Fritak frå teneste i verv på grunnlag av søknad er regulert i kommunelova 15 nr. 2 som lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Om korleis regelen er å forstå er det i kommentarane til kommunelova (Overå/Bernt: Kommuneloven med kommentarer) teke inn m.a.: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet belastning som alternativ til vanskelighet, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem, jf. NOU 1990: 13 s. 185 hvor det blant annet uttales: Utvalget vil vise til at det kan være usikkert hvor langt begrepet uforholdsmessig vanskelighet rekker og foreslår derfor formuleringen den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å klargjøre at det også kan være andre forhold enn de som er nevnt overfor som kan gjøre det svært vanskelig for en representant å fortsette i vervet, og hvor det derfor kan være rimelig å frita vedkommende. Vurdering Det vert lagt til grunn at representanten framleis vil vera folkeregisterført i Hordaland og såleis vera valfør sjølv om studier gjer at han bur utanfor fylket. Bustadadresse i eit anna fylke er ikkje i seg sjølv fritaksgrunn. Men samla sett og ut frå resultatet i tidlegare saker der det er søkt fritak frå verv grunna studiar utanfor fylket, finn fylkesrådmannen å kunna tilrå at det vert gitt fritak og føreteke suppleringsval. Eit anna moment er at han ikkje lenger er elev eller lærling og slik sett neppe kan seiast å representera denne gruppa. Dersom Dolvik vert friteken frå vervet, bør det gjerast suppleringsval for resten av den valperioden som han var vald for, det vil seia til hausten Kommunelova 16 Opprykk og nyvalg regulerer forholdet i nr 3: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.. Ny medlem i yrkesopplæringsnemnda skal veljast etter forslag frå organisasjonar eller organ som representerer elevar, lærlingar eller lærekandidatar. 23