Generelt om befolkningspyramider

Transkript

1 Generelt om befolkningspyramider Her vises fire ulike pyramider fra ulike tidspunkt og for forskjellige enheter. Men først en generell innføring: En befolkningspyramide framstiller hele befolkningen etter alder og kjønn i ett eneste bilde gjerne mindre enn et A4-ark. Hver centimeter eller millimeter framstiller det eksakte antall mennesker i den aktuelle enhet, på en slik måte at dette til sammen utgjør 100 prosent, altså hele befolkningen. Akkurat dette er det mest unike ved denne kanskje viktigste figuren innenfor befolkningslære. Med ett eneste blikk på pyramiden kan leses svært mye, noe jeg snart skal demonstrere litt av. Oppdelinga etter alder er vanligvis i 5 eller 10 års grupper. Også ettårig oppdeling kan forekomme. De som går inn på nettsiden til SSB (Statistisk Sentralbyrå) ; vil bl.a. finne at befolkningen for hele Norge er framstilt i en slik figur. Der er også skilt mellom ugifte, gifte og førgifte i hver aldersgruppe. De har fått hver sin farge. Befolkningspyramiden form har form som en av Egypts eldgamle pyramider, eller som et gammeldags telt av den enkleste type med stav i midten. Tidligere i Europa var barnetallet høyt, og da ble pyramiden særlig vid nederst, altså i feltene for de yngste aldersklassene. Dette kalles ofte u-landsprofilen og vedvarte lengst i utviklingslandene., og var tilfelle her tidligere Noen land i verden har fortsatt en slik situasjon. Men nå er prognosene for verdens folketall begynt å peke nedover, barnetallet er mange steder blitt sterkt redusert. Jeg skal her vise to pyramider som også er uttrykk for ulike stadier i den demografiske overgangen. Dette fenomen bør man kjenne til, for å komme litt videre i å tolke disse befolkningsprognosene. Vi ser at pyramiden for Senjens fogderi år 1875 er noe ulandspreget, med mange barn og få eldre. Senjen og Troms fogderi 1875 Tallene bak pyramiden om Senja og Troms Fogderi har jeg fra Michael Drake som var professor 2 i historie ved UiTø i en årrekke på 1990-tallet. Dette er etter en eldre inndeling av landet, og omfattet langt mer enn Senja i dag. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 1

2 Senjen og Troms fogderi året MENN 37 29,50 154,50 154, KVINNER ,50 339, ,50 653, , , , , , , , , , , , Michael Drake er tidligere professor ved Cambridge Universitet - med doktorgrad på slutten av 60-tallet om nettopp norsk befolkningshistorie(!). (Det var fantastisk de årene å ha en slik ressursperson i nærheten.) Ifølge Michael Drakes og Randi Balsviks artikkel i Nord-Norsk Kulturhistorie, (Drivenes, Hauan og Wold 1994), hadde hele Troms fylke i 1875 omlag innbyggere, og Finnmark hadde omlag To etterfølgende aldersgrupper er flere steder helt like store, det kommer av at flere steder er en tiårsgruppe oppgitt i kildematerialet. Da er antallet bare ganske enkelt delt i to, siden dataprogrammet er innstilt på femårsgrupper. Finnmark i 1971 og i 1996 Den videre innføringen omkring befolkningspyramider skal knyttes til to konkrete presentasjoner angående Finnmark fylke. Den ene pyramiden viser befolkningen i 1971, mens den andre er for 1996, altså 25 år senere. (De to tykkere vertikale sorte strek litt til høyre for mann- og kvinnefigurene betyr ingenting, det har bare ikke lyktes å fjerne dem) MENN Finnmark 1.jan , , KVINNER , , , , , , , , , , , , , , , , Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 2

3 Som vi senere skjønner, har vi å gjøre med befolkningsendringene i en helt spesiell historisk fase. Det gjelder endringen gjennom hva som kalles den demografiske overgangen men det høye tallet på barn 0-9 år tyder på at det ikke er fullt SÅ enkelt heller. Den demografiske overgangen er et fenomen som vil bli nærmere forklart i artikkel Men nå tilbake til Finnmark. Nyttig bakgrunnsinformasjon er å vite at mens folketallet for Norge som helhet har steget mye denne tiden, gjelder ikke dette for Finnmark. Fylkets folketall som i 1971 var , steg bare med 150 mennesker fram til Det kan vel nærmest kalles en stillstand. De høye barnetall tidligere har ikke bidratt til vekst i folketallet, og det er sterk utflytting som er forklaringen på det. Når en ser 1971-figuren ved siden av 1996-figuren, er det åpenbart store forskjeller. 71- figuren er videst aller nederst, slik vi overfor har omtalt at U-landsprofilen vanligvis er. Men sidene oppover er ikke jevnt avtakende etter som folk blir eldre, og dette krever en forklaring. For normalt blir det jo tallmessig forholdsvis færre folk dess eldre de blir pyramiden er helt annerledes spesielt er det færre barn og flere eldre. Spor etter forhistoria åringene er den eldste av de yngre aldersgruppene som er fåtallig i forhold til de eldre. Hva kan være grunnen til dette? Når vi regner etter, finner vi ut at de ble født årene Dette var økonomisk en hard tid i Norge, med vekslende pengeverdi, mye fattigdom og generelt så lave barnetall at mange av datidens forskere og politikere ble nervøse for at folketallet skulle gå rett ned. I Sverige ble det skrevet bøker med folkedød som ett av ordene i tittelen. Forskningsprosjektet ledet av historieprofessor Sølvi Sogner, som kartla nedgangen i barnetall i alle deler av Norge, viser bl.a. at Finnmark faktisk er eneste fylke uten bratt nedgang i fruktbarheten i (Dette vises i en systematisering jeg selv laget over tall publisert i Sogner-boka). Når jeg studerer boka som ble skrevet som sluttrappart fra Princeton-prosjektet, finner jeg faktisk ingen slike regioner der heller. Så Finnmark er unik også i europeisk sammenheng. Men nedgang som ikke er helt bratt, er også noe nedgang. Men uansett skulle det vært flere der ut fra hvor mange som ble født, så mange er det som mangler. Generelt må forklaringen bak tallene være BÅDE at forholdsvis få ble født de årene, men OGSÅ at det er skjedd mer utflytting enn innflytting av disse aldersgruppene, og det gjelder både kvinner og menn. Enda sterkere er nedgangen i neste 5-årsgruppe, altså hos åringene, de som ble født i åra Selv om de økonomiske forholdene lysnet, både i Finnmark og generelt i Norge, utover 30-tallet, så var det fortsatt vanskelige tider. (Jeg merker at det er pedagogisk vanskelig å forklare alle lure sider med pyramidene, men det går lettere å forstå for de som er sterke i praktisk regning eller matematikk. For bak er det ren logikk som rår. Men det er så enkle prinsipper at de aller fleste skjønner logikken etter hvert, etter litt arbeid med stoffet. Neste aldersgruppe; åringer, har imidlertid økt en del, så en kan kanskje si at krisen er over, enten løsningen ble spesielt mange fødte eller spesielt få utflyttere. Selv tror jeg nok det var begge deler. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 3

4 Videre ser vi at for åringene svært mange både av kvinner og menn, som altså ble født årene Da var siste verdenskrig over, og vi vet generelt at hele den vestlige verden disse årene opplevde høye fødselstall. Tallet på fødte i Norge har aldri vært høyere enn i Men Finnmark som ble nedbrent og evakuert, kom som ventelig senere med i denne optimistiske baby-boom, og det var iallfall ikke høvelig for flere barn før gjenbygging av både boliger og annet var i godt gjenge. Men så ble fødselstallene ganske høye i mange år, som også varte utover 1950-tallet. Barnetall i forhold til foreldretall Neste nedgang kommer blant åringene, altså de som ble født Forklaring på denne nedgangen finnes trolig når vi ser at de som den gang var i mest aktuell alder til å bli foreldre, er de forholdsvis fåtallige årskull som ble født på 30-tallet, noe vi har omtalt før. Få foreldre betyr færre barn, mange foreldre betyr flere barn. Norges første sosiolog, Eilert Sundt, skapte begrepet generasjonsbølger da han levde på midten av 1800-tallet og kunne registrere dette fenomenet rundt seg. Så langt om 1971-situasjonen for befolkningen i Finnmark. Nå skal vi hoppe 25 år framover i tida, og ser på 1996-pyramiden. Den er mye annerledes. De fem nederste aldersgruppene er alle blitt født etter 1971, og vi ser at særlig de mellom 10 og 19 år uttrykker et klart brudd med hva som har vært tidligere. Tallet på barn i Finnmark har gått sterkt ned, og det skjedde spesielt utover 1980-tallet. For aller første gang etter siste halvdel av 1800-tallet, ble det for 1982 registrert at Finnmark fylke i fruktbarhet lå UNDER landsgjennomsnittet. Befolkningsutvalget som i 1984 avga si innstilling, fant dette så bemerkelsesverdig at de omtalte det spesielt. Alle var vant med at Finnmark av landet barnekammer med at flest barn blest født her (flest fordelt på hvert par foreldre,) Forklaringa på at ikke folketallet har økt Vi ser at pyramiden oppover i aldersgruppene er mindre jevn enn den normalt skulle være, og hvordan skal dette forklatres? Mest nærliggende er nok at utflyttingen har vært ujevn. Særlig er det mangler i kvinnegruppene omkring år, og dette må utvilsomt skyldes utflytting trolig mens de ennå var unge. For de høyere aldersgruppene er det nok også død som har fjernet svært mange. Siden de to alderspyramidene gir oss alle disse tallene for alle disse aldersgruppene, og de er slik inndelt at samme aldersgruppe kan fanges opp igjen 25 år senere, kan vi utføre enkle regnestykker. Disse viser viser avskallingen eller svinnet i alle aldre som var i 71- pyramiden og som skal være å finne i 96-pyramiden, hvis ikke de var døde eller utflyttet.. Forskjellen i tallene kan altså skyldes både flytting og dødsfall. Og siden jo flest dør når de er gamle, må reduksjon hos de yngre mest forklares med flyttinger. De som var under 20 år i 1971, og ville blitt år i 1996, må nesten alle regnes som utflyttede. De utgjør mellom 12 og 20 prosent, altså maksimalt 1 av 5 av de som bodde i fylket i Det er ganske mange. Og vi skjønner godt hvorfor folketallet i fylket praktisk talt har stått stille over denne 25- årsperioden. Med å vise befolkningspyramidene etter at en har forklart oppbyggingen av den, er svært mye fortalt på liten plass. Hvis vi hadde sett på pyramiden ved årsskiftet 2004/05, hadde vi funnet ut nokså nøyaktig alderen på utflytterne fra Finnmark årene når 1996-tallene trekkes fra 2005-tallene. Denne metoden for å finne ut om befolkningsendringer, er etter Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 4

5 prinsippet med Lexis-diagram som er klassisk innenfor demografi. Boka Demografi av Ståle Dyrvik beskriver dette nærmere. I det hele tatt vises til Dyrviks bok for de som ønsker å vite mer om metoden. Dyrvik er en dyktig demograf som også kan skrive lett og forståelig. Hvilke aldersgrupper er det som flytter? Dermed har alle kommuner eller fylker en enkel metode til å finne ut hvem som fl ytter ut, så langt som alder og kjønn kan beskrive dem nærmere. Eksempelvis skal alle åringer år 2000 være å finne som åringer fem år sener i Og tilsvarende for alle andre aldersgrupper. De skal normalt være å finne fem år senere, men fem år eldre, såfremt de ikke er bortflyttet eller døde. Men dødsfall blant yngre folk i dag er jo så sjeldent at det nesten alltid er flytting som ligger bak at yngre folk forsvinner ut av disse pyramidene. I begynnelsen av desember 2005 referes i avisen Nordlys at forsker Britt Kramvik ved Norut Samfunnsforskning i Tromsø uttaler at kvinnene i Finnmark ikke er blant de som har høstet gevinst av fylkets senere satsning innenfor oljevirksomheten. Har denne tida ikke vært like gunstig for fylkets døtre som for sønnene? I befolkningsstatistikken finner vi hvor mange av de unge som bor der fortsatt, - er erstattet av andre i samme alder, eller er flyttet vekk. Av de som var år i 1996 i Finnmark, finner vi ved siste årsskifte langt flere av mennene enn kvinnene tilbake. En nøyaktig undersøkelse kunne fortalt eksakt hvor mange kvinner i de ulike aktuelle aldre som ikke er i fylket lengre. Forsker Britt Kramvik har sikkert rett i hva hun tar opp. Og den gode gamle metoden i demografi med å benytte pyramider og prinsippet med Lexisdiagram som metode, gjør det mulig å tallfeste denne mankoen eller lekkasjen helt nøyaktig. Og hvor mange mennesker det er i kommunen eller fylket ved de ulike årsskifter ned til 1 års grupper det finner en på nettsidene til NSB; Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 5