Kan bli gullgruve. i Distrikts-Norge Mineralverdier for mer enn 1500 milliarder ONSDAG GÅRDSLIV Odelsjenta som ble bryllupsplanlegger

Transkript

1 ONSAG.. A-AVIS HVER ONSAG SIER > ISTRITENES NÆRINGSAVIS NR. ITUE GÅRSLIV Odelsjenta som ble bryllupsplanlegger YGG Norsk oppfinnelse gir stort løft for laftehus PLANTER Tid for å sette juleblomst-løkene i jorda Side FOTO: FOTOGRAF ATRINE AS, LILLEHAER Gårdsliv Et sted for romantikk og bryllup ygg Norsk oppfinnel l NÆRINGSLIV OENTAR VOLTET «ange voldtektsmenn er traumatiserte asylsøkere. Norge gjør lite for mennesker med psykiske skader fra krigsherjete land.» ILLUSTRASONSFOTO: SCANPIX an bli gullgruve rude eer er kommentator i Nationen. SAFERSEL Lagrene med veisalt er rekordstore i år Forrige vinter gikk mange tomme for veisalt. I år har importører og brukere rekordstore lagre. EU Omstridt direktiv for oljesektoren Arbeidsgivere og -takere i oljesektoren fortviler over nytt forslag til EU-direktiv, men ellona jubler. POLITI 8 rever klare mål for landbruket rf kaller utviklingen i landbruket dramatisk og krever økt matproduksjon og høyere bondeinntekter. POLITI i istrikts-norge ineralverdier for mer enn milliarder kroner finnes rundt om i landet. verdiene, og regjeringen legger fram Næringsminister Trond Giske vil ta ut et tilsvarer halvannet statsbudsjett. en handlingsplan til våren. rf ser mot høyre I kommunene er Høyre det mest populære samarbeidspartiet for rf. Enighet om retning fram mot - valget blir et viktig tema på helgas landsstyremøte.

2 ENINGER NATIONEN ENER ONSAG Arealer legges brakk SAGT av andre Regjeringen hevder den har gitt landbruket en historisk inntektsvekst siden de rødgrønne kom til makten. Ifølge Landbruks- og matminister Lars Peder rekk har inntektsmulighetene økt prosent siden. En undersøkelse foretatt av Norstat på vegne av conald s, Norges ygdeungdomslag og Nationen viser dessuten at hele prosent av de spurte kunne tenke seg å jobbe i landbruket. En skulle tro at kombinasjonen av økte inntekter og en betydelig rekrutteringsbase også resulterte i økt interesse for å drive landbruk. Ferske tall fra Statens landbruksforvaltning viser tvert om at bønder har gått ut av næringen siden, og at. mål dyrkajord er tatt ut av drift. Strukturrasjonaliseringen fortsetter ufortrødent videre. et har til dels vært en villet politikk. ordbruksoverføringene har over år holdt seg på samme nivå. Økte inntektsmuligheter for den enkelte bonde har vært avhengig av at det blir færre yrkesfeller å dele potten på. Selv om det i debatten kan virke slik, har verken myndighetene eller bondeorganisasjonene hatt noe religiøst forhold til hvor mange jordbruksenheter det skal være i dette landet. Så lenge drifta er bærekraftig, er det ingen ting i veien for at færre enheter sørger for å holde norsk matproduksjon oppe. ondeorganisasjonene og politikerne bør imidlertid ha et Oppsummert ombinasjon En skulle tro at kombinasjonen av økte inntektsmuligheter og bred rekrutteringsbase resulterte i økt interesse for å drive jordbruk. Avgang Tvert om viser statistikken at det har blitt færre bønder, og at. mål jordbruksjord har gått ut av drift siden. riveplikt Alle som eier jordbruksareal har varig driveplikt. yndighetene må håndheve driveplikten. religiøst forhold til å opprettholde det norske matproduserende arealet. Andelen dyrka mark per innbygger er allerede lav i Norge. rekk mener hovedårsaken til at. mål har gått ut av drift skyldes overgangen til digitale kartverk. et forklarer noe av avgangen, men slett ikke alt. Som ansvarlig statsråd er det rekks oppgave å finne ut hvor stort areal som har blitt brakklagt. I 9 skjerpet regjeringen driveplikten. Nå har alle som eier eiendom med jordbruksareal, varig driveplikt. et var et riktig trekk av hensyn til befolkningsvekst og klimaendringer. en plikten må også håndheves. et kan best gjøres ved å sørge for at jordbruksdrift er lønnsomt. En av gutta: ong Harald. FOTO: SCANPIX Gjensyn «et blir spennende å treffe ham igjen. eg husker ham som en veldig grei kar. Han skulle egentlig bo på et rom alene, men han sa han ville bo sammen med de andre gutta. Og han vasket golv og redde køya akkurat som vi andre.» Reineier Ingvald åma treffer sin gamle romkamerat i det militære, ong Harald, når han drar på slottet for å takke for ongens fortjenestemedalje som han fikk for sitt arbeid for sørsamisk kultur, skriver Adresseavisen. Vikardirektivet AGENS GEST EU har komme med eit nytt direktiv, vikardirektivet, som trugar sentrale verdiar i den nordiske samfunnsmodellen. Fast arbeid er eit heilt grunnleggjande prinsipp i norsk arbeidsliv og eit viktig element i det norske velferdssamfunnet. Vikardirektivet bryt radikalt med dette prinsippet og legg opp til at fast arbeid ikkje lenger skal vere det normale i arbeidslivet. irektivet har to formål. På den eine sida skal det skape meir ryddige forhold for dei tilsette i vikarbransjen, og det er det gode grunnar til. Fagrørsla har lenge stilt krav om meir ordna forhold for vikarar. en krev at tillitsvalde skal ha innsynsrett, at innleigebedriftene skal stå solidarisk ansvarleg for løna til vikarane, og at dei tillitsvalde skal få rett til å gripe inn mot ulovleg vikarbruk. en det er absolutt ingen ting som hindrar oss i å skape ordna forhold for vikarane utan dette direktivet. et andre formålet med vikardirektivet er å normalisere vikarbyrå som arbeidsgivar. Fast tilsetjing i ei bedrift skal ikkje lenger vere det normale. No skal det bli like normalt med innleigd arbeidskraft der dei som har personalansvaret sit ein heilt annan stad. ette er ei utvikling som vi har sett konturane av lenge. e Facto har presentert tal som viser at dei seks største bemanningsselskapa har dobbelt så mange bygningsarbeidarar i Oslo som dei seks største entreprenørselskapa. Utstrakt bruk av innleigd arbeidskraft fører til svakare tilknyting til arbeidsplassen, færre fagorganiserte og mindre tryggleik for arbeid og inntekt for den enkelte. Utan fast inntekt er det vanskeleg å få lån og skaffe seg bustad. ange fryktar også at den utstrekte vikarbruken vil gå ut over fagutdanning og rekruttering til bransjen. et finst ikkje lenger stabile arbeidsmiljø som kan ta i mot lærlingar og vidareutvikle fagkompetansen. Over tid kan det gå ut over kvalitet og produktivitet i bransjen. Vikardirektivet vil også ramme distrikta. Når viktige bedrifter og institusjonar i lokalsamfunnet blir bemanna av vikarbyrå, går det ut over busetnaden. ommunen får mindre skatteinntekter, og inntektene til lokale næringsdrivande blir meir usikre. ompetansen i bygda Alf Egil Holmelid Alf Egil Holmelid er stortingsrepresentant for SV ISTRITA «Vikardirektivet vil også ramme distrikta.» blir utarma, og det blir vanskelegare å få i gang kultur- og fritidsaktivitetar, utvikle nytt næringsliv og skape nye arbeidsplassar. Over tid vil det føre til fråflytting og sentralisering. I fagrørsla seier stadig fleire nei til denne utviklinga. ot ei stemme kravde landsmøtet i Fellesforbundet veto. Eit fleirtal av medlemmane i LO er i forbund som seier nei. ei vil ikkje akseptere eit direktiv som snur opp ned på norsk arbeidsliv og legg vegen open for ein bemanningsbransjen. et er også stor fare for at arbeidsmiljølova ikkje vil overleve møte med EØS-retten om direktivet blir implementert. Vi treng ikkje EU-direktiv for å sikre folk skikkelege arbeidsvilkår. et kan og skal vi gjere med vår nasjonale lovgiving. et vi treng, er å reise kamp mot EUdirektiv som går laus på grunnleggjande forhold i arbeidslivet og riv grunnlaget vekk under distriktspolitikken. Vi må ikkje stelle oss slik at NHO kan rive sund arbeidsmiljølova ved å gå til søksmål med basis i vikardirektivet. et vi treng er ein brei folkeleg allianse mot direktiv som bryt med sentrale verdiar i den norske samfunnsmodellen. Splittet bygd «et er veldig sterk splittelse i eråker nå. ygda er splittet i to, hvor store deler det er på hver side skal jeg ikke si noe om.» Egil Haugbjørg (V) tapte ordførerkampen mot ård Langåsvold (Ap), skriver Trønder-Avisa. Splitt og hersk «eg reagerer i særdeleshet på at han beskylder noen for ikke å være åpne og ærlige. Når det gjelder at han ikke visste hva Frp, H og V gjorde fordi ingen hadde gitt beskjed, har det verken med ærlighet eller åpenhet å gjøre.» etryggende tilbakemelding i Vesteraalens Avis til forsmådd rfer Troy Shields fra nyvalgt Frp-ordfører jell-jørge Freiberg, etter at de tre partiene fordelte vervene i kommunestyret mellom seg. Investering «jøpte seg ut av Start.» Overskrift i agens Næringsliv antyder at nedrykningstruede Start ikke står høyt i kurs. Nationen arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. en som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf:. E-post: pfu@presse.no Telefon sentralbord: Sjefredaktør/daglig leder: ari Velsand mari.velsand@nationen.no Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no Politisk redaktør (konst.): ato Nykvist kato.nykvist@nationen.no ommersiell sjef: Hege Wullum hege.wullum@nationen.no NATIONEN ONSAG. NOVEER

3 «Et stykke norsk hav i nord har igjen fått merke de politiske skyllebøttene både fra EU og Russland.» ronikk side 8. Angst: Voldtektsbølgen skaper frykt i Oslo-natta. FOTO: SCANPIX vinners angst i Oslos gater OENTAR rude eer drude.beer@nationen.no Oslo herjes av voldtektsbølge. Angsten brer seg, dette gjelder oss alle. Utover landet vokser også bekymringen. ange har barn og andre kjære som studerer eller jobber i Oslo. Uhyggebilder av en farlig hovedstad vokser fram i hodene våre. Noe skjer som vi ikke forstår. Hvordan stanse dette uhyggelige? Først frampå med svar er som alltid opposisjonspolitikere og kommentatorer. Hva var det vi sa, sier de? er politi, sa vi. Flere lyspærer og færre busker i parkene. e blå i bystyret har bomma. e rødgrønne i regjering har feilet. Og alt var mye bedre før asylsøkere og andre mørkhudete flommet over landet. Omtrent slik går debatten. Og ellers kloke skribenter som Arne Strand i agsavisen og Anders Giæver i VG forteller at de aldri før i sitt utegående natteliv har fryktet å vandre gatelangs i Oslo. Surprise! Angsten for voldtekt er kvinners særeie. en ligger dypt i kvinnesjela. enn som ikke har visst om kvinnens urangst før nå, bør ikke skryte av det. ørke parker har alltid vært voldtektsfeller. Iskald angst når en bil glir langsomt etter oss på vei fra bussholdeplassen, er en kjent følgesvenn. Vi har ikke snakket mye om det, det skjedde jo sjelden noe. Nå skjer det hver helg! are sett i gang, alle ansvarlige politikere, politimestre, natteravner, lyspærebyttere og buskkuttere. enter og gutter, pass på dere selv og hverandre. artendere og restauratører, ikke skjenk mer enn en allerede full kropp kan balansere på høye hæler i asfaltnatten. Gode tiltak, alt sammen, enkelt å gjennomføre. en voldtektsbølgen krever mer enn en ryddejobb. et er noen der ute som gjør det forferdelige. enn i mørket på jakt etter et offer. Sterke armer som griper, onde stemmer som truer, store kropper som tvinger og fullfører voldtekten. e blir tilfredsstilt av det. Vi forstår verken hvordan eller hvorfor. en det finnes fagfolk som kan mye om dette. et er dem vi må lytte til nå. et hjelper lite å skamfere parkenes prydbusker, hvis vi ikke leter etter grusomhetens røtter. et finnes mange tall om voldtekt. Noen viser at de fleste overgrep Oppsummert vinners frykt Frykten for voldtekt ligger dypt i kvinnesjela. Overgriperen må stoppes. Vonde tall Voldtektstallene viser at menn som er eller har vært asylsøkere er overrepresentert blant voldtektsmennene. Norge dårligst I andre land er myndighetene pålagt å fange opp og behandle traumatiserte asylsøkere. Slike ambisjoner finnes ikke i Norge. FRYT I NATTA «Voldtektsbølgen krever handling. et finnes fagfolk som kan mye om voldtekt. em må vi lytte til nå.» skjer i hjemmene eller på fest, av folk med etnisk norsk bakgrunn, som offeret kjenner. et er ikke mindre stygt, men overfallsvoldtektene handler om noe mer. Politiets tall viser at gjerningsmenn med ikke-vestlig bakgrunn står bak de fleste overfallsovergrepene. enn som er eller har vært asylsøkere, er dømt for halvparten av de oppklarte voldtektene. Av fem personer som ble dømt for overfallsvoldtekt i, hadde to alvorlig psykiske problemer og to var under 8 år. Arbeiderpartiets Libe Rieber-ohn foreslo tidligere i år såkalt screening av asylsøkere. Hun ville fange opp dem med psykiske problemer som kunne føre til at de ble seksualforbrytere. Forslaget ble karakterisert som både naivt og rasistisk. Hvordan skulle noe sånt gjennomføres på en fruktbar måte? Hvis vi ser på tallene, og lytter til hva voldsforskere nå sier om voldtektsbølgen, er Rieber-ohns tankegang muligens ikke så gal som den opprinnelig syntes. Psykisk helse blant asylsøkere er generelt dårlig. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress rapporterer at prosent av asylsøkere som kommer til Norge har opplevd voldtekt, prosent har vært nær ved å bli drept, prosent er blitt torturert. Forskere forteller at overfallsvoldtekter ofte begås av menn fra land med krig og konflikt. e har vært utsatt for overgrep selv. Noen har lært å begå voldtekt som krigføring. isse mennene har svak eller ingen tilknytning til arbeid eller annet nettverk i Norge. Norge kommer elendig ut sammenlignet med andre europeiske land når det gjelder å ta asylsøkeres psykiske lidelser på alvor. Et EUdirektiv pålegger EUs medlemsland å fange opp og gi behandling til asylsøkere med traumer. Norge har ingen slik kartlegging. ennesker med dyp angst og ofte ukontrollert raseri overlates til seg selv. et haster å bygge ut denne delen av norsk integrerings- og helsepolitikk. et er et langsiktig og ressurskrevende arbeid. Umiddelbart haster det også å få tak i den eller dem som skaper panikk i Oslo-natta. Tidligere pågripelser viser at samme gjerningsmann står bak flere voldtekter. Voldsforsker Ragnhild jørnebekk advarer om at serieovergripere blir inspirert til nye overfall av å vite at politiet jakter på dem. erfor må det satses massivt på politi og etterforskning. En voldsmann på frifot, på jakt etter bytte, finner seg alltids en jente, en busk eller en mørk gatestump. rude eer er kommentator i Nationen NATIONEN ONSAG. NOVEER

4 NYHETER SAFERSEL angel på vegsalt sist vinter gjer at leverandørane byggjer rekordstor lagerkapasitet før komande sesong. VEGSALTING reiddfulle vegsalt-lager før vinteren Saltleverandørane fortel at dei har bygd opp store saltlager i påvente av komande vinter. Samstundes møter den aukande bruken av vegsalt sterk motstand. iljøorganisasjonar, interesseorganisasjonar, opposisjonspolitikarar, bileigarar og landbruksorganisasjonar ytrer seg alle mot vegsalt. Vatn og tre I viste ein rapport frå Norsk institutt for vassforsking (NIVA) at salting av vegar kan føre til store skader på innsjøar: 8 av dei 9 undersøkte innsjøar i nærleiken av salta vegar Sør-Norge var då tydeleg påverka av saltinga. Statens vegvesen har tinga ein ny rapport frå NIVA, der mellom anna dei same innsjøane er undersøkt på nytt. ørn Ingar Arntsen i Vegvesenet har nett fått rapporten på sitt bord. ilete ser ikkje særleg annleis ut for desse innsjøane, er alt han vil seie, sidan han ikkje er ferdig med å gå gjennom rapporten. Salt smart Arntsen arbeider med etatsprosjektet Saltsmart, som skal fullførast i løpet av året. Sidan har vegvesenet arbeidd med å finne tiltak og strategiar som opprettheld trafikktryggleiken om vinteren utan å gjere uakseptabel skade på miljøet. Prosjektleiar Åge Sivertsen legg ikkje skjul på at saltbruken må ned av omsyn til miljøet. en utan vilje til å løyve ekstra midlar til formålet vil det ta tid. ei store endringane som vi foreslår vil først kome når vedlikehaldskontraktane i lysast ut, seier han. Sivertsen forklarer at sidan prosent av kontraktane vert fornya årleg og dei har ei lengd på fem år, vil det vere snakk om så mykje som sju år frå no før alle kontraktane er på same sporet. en endringane kan skje fortare, ved at ein kjøper seg inn i allereie gjeldande kontraktar, seier Sivertsen. Svekkjer jordsmonn Oikos, fellesorgansisasjonen for økologisk produksjon og forbruk er blant motstandarane. ordbruksområde som ligg langs vegen får svekka jordsmonn og avling, som følgje av vegsaltinga. Verken landbruks- eller miljøkonsekvensane er kartlagt skikkeleg, seier Oikos-leiar Reidar Andestad. Ifølgje han er saltskadane berre ein annan form for nedbygging av dyrka mark. Naturvernforbundet ber norske vegmyndigheiter sjå til Sverige, der saltbruken har gått ned. et finst nok kunnskap i dag, som tilseier monaleg innskjerping i saltpraksisen, seier fagleiar for samferdsel i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz. PENGEAVHENGIG «Endringane kan skje fortare, ved at ein kjøper seg inn i allereie gjeldande kontraktar.» ÅGE SIVERTSEN STATENS VEGVESEN Fakta Vegsalting rukt på norske vintervegar sidan 9. Auka frå. tonn i 99 9 til. tonn sist sesong på riksog fylkesvegnettet. Totalt vart det brukt ca.. tonn sist vinter. et er påvist at saltinga mellom anna fører til skader på vegetasjon og vatn langs vegane, og rust på bilar. Statens vegvesen meiner å kunne påvise ulukkesreduksjon, som følgje av salting. otstandarar hevdar at den omfattande saltbruken skriv seg frå at det er mindre kostbart enn andre tiltak for trygg vinterveg. Spørsmål om tryggleik Statens vegvesen har tinga ein ny gjennomgang av undersøkingar som viser samanhengen mellom saltbruk og trafikktryggleik. Vegvesenet opplyser at sluttrapporten frå Transportøkonomisk institutt, som utfører gjennomgangen, ikkje er klar. I ordets verste forstand er det livsfarleg å stoppe saltinga av vegane, sa vegdirektør Terje oe Gustavsen i fjor, og viste til at salting truleg betyr ein ulukkesreduksjon på prosent. ei mest ihuga saltmotstandarane av alle, interesseorganisasjonen «Stopp veisaltingen» seier vegmyndigheitene driv desinformasjon. Rådgivar og styremedlem Lars Erik ønå refererer til ei svensk undersøking, som ifølgje han viser at salting i arktiske strok fører til fleire ulukker. Ifølgje øna viser dei norske statistiske undersøkingane berre ulukkestalet, ikkje årsakene. ermed er det ikkje mogleg å dra slutningar om mangel på salt var årsaka til ulukka, eller om det til dømes kom av menneskeleg feil, seier ønå. SVERRE STEEN sverre.steen@nationen.no Vegsalting: et vert mykje av dette komande sesong. Saltleverandøren GC Rieber NATIONEN ONSAG. NOVEER

5 AS har lagra opp meir salt enn nokosinne tidlegare. NATIONEN ONSAG. NOVEER FOTO: SCANPIX Lagerkapasitet: GC Rieber Salt har fylt lagra. FOTO: OSAR ANERSEN lare for vinteren Storleverandør har dobla kapasiteten på Austlandet. Sist vinter var etterspørselen i Noreg og andre stader i Europa så stor at saltlagera i Noreg langt på veg var tomme. erfor har den største importøren utvida kapasiteten og teke andre grep før vinteren slår inn. Vi har nær dobla lagerkapasiteten på det sentrale Austlandet, seier marknadssjef im Aslaksen i, GC Rieber Salt AS, som førre sesong var nær ved å måtte levere kostbart fiskerisalt for å halde avtalane med entreprenørane.. tonn på lager GC Rieber har. tonn på lager og nye store leveransar er tinga. ei to andre store importørane, esta og Saltimport AS, melder også om fulle vegsaltlager. agleg leiar aren jelde Øverbø i Saltimport forklarer korleis dei planlegg vintersesongen. Vi tingar volum i samsvar med det meste vi har levert tidlegare, seier ho. For Saltimport betyr det 8. tonn vegsalt på ein vintersesong. Ifølgje jelde Øverbø viser ikkje den store auken i vegsaltinga att i botnlinja til saltleverandøren. Resultatutviklinga vår har vore god sidan, men det skriv seg først og fremst frå andre faktorar. en ein god og normal vinter hjelp på, seier jelde Øverbø. Ikkje kvitt gull Sist vinter fekk sjefen i Saltimport stadig høyre at den store saltbruken og knappleiken måtte vere gull for selskapet. Volumet auka, men det vart mest stress i høve logistikken. Innteninga var ikkje særleg betre enn ein normal vintersesong for oss, seier jelde Øverbø. Hos GC Rieber utgjer vegsalt ein mykje større del av volumet enn omsetninga. Vegsalt er ikkje kvitt gull akkurat, seier im Aslaksen. I lys av logistikkutfordringane sist sesong har Aslaksen bedd kundane fylle opp eigne lager, og såleis skaffe seg ein større buffer, i staden for at dei utelukkande hentar salt frå GC Rieber sine lager når behovet melder seg.

6 NYHETER EU NOTERT OLEINUSTRIEN Nye reglar frå EU anksjef: ario raghi. ØONOI Ny sjef for Europas sentralbank Italienske ario raghi hadde i går sin første dag på jobb som ny sjef for den europeiske sentralbanken (EC). -åringen tek over etter franskmannen ean-claude Trichet som har hatt jobben i åtte år. raghi var tidlegare sjef for den italienske sentralbanken der han skal ha gjort ein svært god jobb. raghi har doktorgrad frå det prestisjefylte assachusetts Institute of Technology (IT), og har også jobba for den amerikanske investeringsbanken Goldman-Sachs. NÆRINGSLIV edre resultat for værner Offshoreselskapet værner fikk i tredje kvartal et resultat før skatt på 9 millioner kroner, sammenlignet med 9 millioner kroner i tilsvarende kvartal i fjor. riftsresultatet endte i tredje kvartal på millioner kroner, mens det var på 8 millioner kroner i fjorårets tredje kvartal. riftsinntektene ble. millioner kroner, mot. millioner kroner, altså en nedgang på 9 prosent. en resultatet før skatt forbedret seg, noe konsernsjef an Arve Haugan mener er i tråd med det forventede aktivitetsnivået i selskapet. NT FOTO: SCANPIX møter hard kritikk ellona jublar. en Oljeindustriens landsforeining (OLF) og fagforeininga IndustriEnergi er svært kritiske til EUs forslag til nye reglar for oljeindustrien. EU-kommisjonen har foreslått nye retningsliner for oljeindustrien. iljøstiftinga ellona rosar forslaget. en fagforeininga IndustriEnergi er svært lite fornøgd. Vi er veldig skeptiske, seier jetil arlsen, som er fagsjef for HS offshore i IndustriEnergi. Han trur EU-kommisjonens forslag kan gjere norsk sokkel mindre trygg, fordi reglane ikkje er like omfattande som dei norske. Vi fryktar at dette forslaget vil gjere det vanskelegare for oss å liggje på topp når det gjeld tryggleik, seier arlsen. EU-kommisjonens forslag legg opp til at nasjonale styresmakter skal få meir makt til å inspisere oljeinstallasjonar. I tillegg blir den sona der selskapa kan haldast ansvarleg for miljøskadar gongar større enn den er i dag. ellonajubel ellona meiner forslaget kan betre situasjonen i Noreg. EU strekk seg lenger enn Noreg, ei ønskjer å betre tryggleiken ved offshore olje- og gassproduksjon i land som ikkje har same regelverk som vi har i Noreg, for eksempel i iddelhavslanda. en dette forslaget kan også Nytt forslag: Ola orten oe besøkte Troll A-plattformen saman med EUs energikommissær Günther Oettinger sist fredag. en han er kritisk til EUs nye forslag for oljeindustrien. FOTO: SCANPIX betre tryggleiken på norsk sokkel på fleire punkt, seier Tjetland. Tjersland nemner overvaking av installasjonar på havbotnen, regulering av avfallsbrønner og regulering av flytande produksjonseiningar som eksempel på område der ellona meiner det norske regelverket kan bli betre. åndag denne veka sa olje- og energiminister Ola orten oe til Stavanger Aftenblad at han ikkje såg nokon grunn til at EU skulle blande seg inn i det som skjer på norsk sokkel. Tjetland reagerer på utsegnene. Eg synest det er faretrugande når det blir gitt uttrykk for at tryggleiken på norsk sokkel ikkje kan bli betre enn han er i dag, EU legg tydeleg vekt på at deira forslag er minimumskrav, seier Tjetland. FORNØG «EU strekk seg lenger enn Noreg. ette forslaget kan betre tryggleiken på norsk sokkel på fleire punkt.» GØRIL TETLAN, RÅGIVAR I ELLONA Fakta EU og oljeindustrien ommisjonens forslag var lagt fram torsdag sist veke. Arbeidet med retningslinene vart sett i gang etter eepwater Horizonutblåsinga i exicogulfen i. ålet med er å minke risikoen for store ulukker og utblåsingar i EUs farvatn. Forslaget må bli godkjent av dei nasjonale regjeringane i EUområdet og av EU-parlamentet før det kan vedtakast. Reglane skal gjelde frå. OLF er kritisk Arbeidsgivarforeininga Oljeindustriens landsforeining (OLF) er også svært kritisk, og seier dei vil arbeide for å hindre at forslaget blir gjennomført. Vi trur ikkje desse forslaga vil betre tryggleiken på norsk sokkel i det heile. Vi fryktar at verknaden heller blir motsett, seier jetil Hjertvik, pressetalsmann for OLF. et grunngir han med at forslaget legg opp til auka rapportering. et blir meir papirarbeid enn reelt tilsyn med dette forslaget, seier Hjertvik. Nøgd med situasjonen OLF ser elles svært lite behov for at Noreg skal vere omfatta av eit felles europeisk regelverk. et regelverket vi har i Noreg er robust. et er i tråd med næringa sine behov. I tillegg tek det omsyn til det som er spesielt for norsk sokkel, seier Hjertvik. ASTRI SVERRESOTTER YPVI astrid.dypvik@nationen.no nationen.no est leste saker på nettet i går isse sakene var mest lest på nationen.no tirsdag:. Vil ta inn millioner kroner i avgift frå bøndene neste år. Findalen blir ny meierisjef i Q-meieriene. Trønderbønder må redde gulrøtter med helikopter. ei samla kostnade- ne knytt til marknadsregulering av storfe og andre firbeinte husdyr er ventet å bli på millioner kroner neste år, melder Nortura. FOTO: ARNE EEHEIEN AASE HAR TRUA «et er så seint på høsten at dette er siste sjanse. Heldigvis har vi en helikopterpilot i nærheten, og han har trua.» OLAV SAURSAUNET GULROTONE PÅ EITSTA I STEINER. Lillian Findalen er tilsett som meierisjef på Gausdalmeieriet til Q-meieriene. FOTO: Q-EIERIENE. Eierne håper å komme fra redningsaksjonen uten å tape penger. FOTO: ARIANN TVETE NATIONEN ONSAG. NOVEER

7 NYHETER NÆRINGSLIV INERALER Lover ny plan for bergverk et er bred politisk enighet om å satse på mineralnæringa, og regjeringen arbeider med en nasjonal strategiplan for satsingen. Planen skal sørge for helhetlig politikk for kartlegging av ressurser, effektiv behandling av konsesjonssøknader og miljøutredninger, kompetansebygging og forutsigbare vilkår for utenlandske og norske investorer, sa Giske på et seminar i går. Regjeringens plan skal være klar våren, og næringsministeren la stor vekt på at Norge har mye å by på i en verden som hungrer etter mineraler og metaller. EU-landene står i dag for om lag prosent av mineralforbruket, men bidrar bare med prosent av råvarene. Etterspørselen øker, og på sikt kan industrien få leveringsproblemer. Vi må bidra til å forsyne Europa med mineraler. et er både en mulighet og forpliktelse, og det er helt nødvendig om resten av verden etter hvert skal få den levestandarden vi er vant med, sa Giske. ommunal makt ergverksnæringa ønsker raskere saksbehandling, og fagsjef Sverre Høstmark i Norsk Industri etterlyser mer geologisk kunnskap i kommuner og andre offentlige etater. Politikerne er klar over problemet. Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten vil endre reglene for saksbehandling. ommunene begrensete kompetanse er et problem når planer skal utredes og miljøkrav fastsettes. erfor må irektoratet for mineralforvaltning overta RESSURSRU «Vi må bidra til å forsyne Europa med mineraler. et er både en mulighet og forpliktelse.» TRON GISE, NÆRINGSINISTER NATIONEN ONSAG. NOVEER ansvaret for søknader om utvinning av mineralforekomster. Vi kan ikke risikere at prosessene stopper opp, og kommunene bør motiveres til å stille seg positive. En større andel av selskapsskatten kan være et slikt virkemiddel, sa Flåtten på konferansen. Giskes vil ikke gå fullt så langt. Hans oppskrift er å bygge interkommunale, regionale og nasjonale kompetansemiljøer som kan bistå kommunene. Fakta Stjernøy Industrimineraler Ne Nefelinsyensitt/apatitt Forekomstene er vurdert ut fra: Interesse fra industri/ marked Forekomsttyper som er gjenstand for interesse i andre land EUs interesse behov for strategiske viktige mineraler Tilsvarende kart er utarbeidet for malm, pukk, grus og naturstein ilde: Norges geologiske undersøkelse, NGU Reinfjorden Olivin arlsøy y olomittt Nakken N olomitt Potrasbukt P Po t b kt olomitt Skøelv S Sk k olomitt ol reivoll alkstein n Fjelldalsheia a Evenes E alkstein alkstein Linnajavri Talk/kleberstein Ta isvær Apatitt Ap Ertevågsdalen olomitt Ljøsenhammaren Lj L olomitt Nakken Nasafjell N fj ll varts t Talk Aldra alkstein n elkfjell lkfj ll vartsitt Granåsen olomitt Fagervollan F Fa a alkstein Hattfjelldal H a olomitt ongsmoen n alkstein Statlig eierengasjement Utenlandske eiere er i dag fullstendig dominerende i norsk bergverksindustri, og staten, som fra gammelt av kontrollerte hele næringa, sitter kun igjen med Store Norske Spitsbergen ulkompani. LO-leder Roar Flåthen vil at staten skal bruke Store Norske slik Statoil ble brukt i petroleumsindustriens barndom. Store Norske kan bli et Statoil på land og sikre utvikling og samfunnsmessig, norsk styring med de store ressursene, sier Flåthen. Flåtten avviser statlig engasjeraudbergvik Onilsavatnet ment fullstendig. NæringsminisOlivin Olivin teren er litt mer imøtekommende. Vi skal videreutvikle tanken om Store Norske, men vi skal slett ryggja livin n S St Steinsvik ikke være redde for utenlandske Olivin Olivin eiere. Tvert imot må utenlandsk kompetanse og kapital ønskes hjertelig velkommen, sier Giske. Engebøfjellet Rutil/granat E Norske metaller og mineraler er tidligere beregnet å ha en verdi på om lag milliarder kroner. Gudvangen G Raudberget ett et er et svært forsiktig anslag. Anortositt A Talk are identifiserte forekomster er tatt med, og råvareprisene valvik varts har steget svært mye siden anslaget ble laget. et er heller ikke Nesodden varts N tatt hensyn til hva som befinner seg dypere nede. I tillegg øker jo etterspørselen og driver prisene Hesjafjellet videre oppover, sier adm. dir varts orten Smelror i Norges geologiske undersøkelse. Han er opptatt av å kartlegge ressursene snarest mulig. jerkreim m CARL HARE Apatitt Raudfjellet R Fakta ineralnasjonen Norge Et forsiktig anslag anslår mineralverdiene til milliarder kroner. Omsetningen i var,8 milliarder kroner. sysselsatte inkludert Svalbard. I en rapport skriver Norges geologiske undersøkelse at om setningen kan tredobles og sysselsettingen dobles i løpet av år. ineralnæringen gir arbeidsplasser over hele landet. Flere miljøorganisasjoner er kritiske til mer mineralutvikling og vil ha strenge krav til drift, avfallshåndtering og opprydding. Talk/magnesitt T l urud alkstein a odal Apatittt Ødegården Ø Ød d Apatitt FOTO: SIELCO NORIC AS Verdier for mer enn milliarder kroner venter i norske fjell. Næringsminister Trond Giske vil ha dem ut. Skallelv vartsitt tt Sønnristjern S Sø ø Feltspat carl.hamre@nationen.no

8 NYHETER LANRU omkom på veiene i oktober SAFERSEL. personer mistet livet i trafikken i oktober i år. et er en nedgang på ni fra i fjor, viser foreløpige tall fra Trygg Trafikk. Tolv av de døde var menn og tre var kvinner. Tallet fordeler seg på ti bilførere, to bilpassasjerer, en motorsyklist og to fotgjengere. Av de tolv som mistet livet i bilulykker, omkom tre i kollisjon med andre kjøretøy og ni omkom i utforkjøringer. Hittil i år har personer mistet livet i trafikken. I samme periode i fjor omkom 8 personer på veiene. NT FOTO: SCANPIX ansk ku-nettsted ble hacket RELIGION. ondeorganisasjonen Herefordforeningens nettsider er blitt utsatt for hackerangrep. er hvor det før var informasjon om kyr, var det tirdag protester mot uhammed-karikaturene og et bilde av generalsekretær Per Edgar okkvold i Norsk Presseforbund med trådkors i ansiktet. ak angrepet står en person som kaller seg «Saudi Arabia HackeR». okkvold ønsker ikke å kommentere saken. en danske Hereford-foreningen teller rundt medlemmer. nationen.no ONEØRS Slutt på norsk blomkål og brokkoli et nærmer seg nå slutten på de fleste grønnsakene som ikke kan lagres. Fortsatt er det mindre kvanta igjen i Rogaland, men de store mengdene er det slutt på. Ved siden av blomkål og brokkoli går den også mot slutten for isbergsalat, men fortsatt leveres det noe isb. For løk er det utfordringer. et tilbys import til priser som det ikke er mulig å konkurrere med for norske produsenter. Ut fra de kalkulasjonene som er lagt fram, vil vel heller ikke produsenter på kontinentet ha mye igjen for den løken som leveres til så lav pris. For de andre lagringsgrønnsakene er det noe ulik situasjon. ålen får en prisøkning etter den lave prisen i fårikålsesongen. For kålrot er en usikker på konkurransen fra importen og for selleri er importen allerede et konkurranse-problem for norsk vare. en kommer inn til meget lave priser, og leveres til storkjøkken. 8 Hovedsorten på epler denne uken er Aroma, men det er også en del andre sorter på markedet. Trolig vil de siste pallene gå ut fra norske fruktlagre i løpet av uken, men det vil bli norske epler å finne i handelen også i kommende uke. et har vært en sesong med rekordlave epleavlinger, men kvaliteten i butikk har vært meget god for mesteparten som har vært levert. For pærer er det nå slutt. et er fortsatt litt norske tomater igjende er i full konkurranse med importert vare. For agurk er det nå meget sterk konkurranse. Prisen har gått ned denne uken, og mengdene er sterkt redusert. For poteter meldes det om at for Asterix er allerede sølvskurv begynt å vise seg. ette er måneder tidligere enn hva som er vanlig, og henger trolig sammen med de spesielle værforholdene som har vært denne sesongen. STATENS LANRUSFORVALTNING ØVRE OSLO OSLO OSLO STA- TRON- PRIS- UE UE UE VANGER HEI ÅLPRIS GRENSE UE UE Poteter andelpotet Agurker, stk Tomater Tomater, klase, kg Tomater, klase, g Tomater, cherry, g Rapidsalat, stk Crispy/Vestfoldsalat, stk epaløk, kg > mm epaløk, kg - mm Salatløk, stk Rødløk, kg Vårløk, bunt Purre Rødbeter, kg Spinat, g Hvitkål 8 8 Rødkål Rosenkål,, kg flowpk. 9 - lomkål, stk rokkoli, stk. g inakål, stk ålrot Gulrot, bunt Gulrot, kg flowpk. Gulrot, kg vasket nollselleri, stk nollselleri, kg Stilkselleri, stk ruspersille, storbunt Lollo, spesialpk. stk Hjertesalat, stk (pk) Ruccola, gram (pk) Isbergsalat, stk Epler, kg > mm, brett Produsentprisene registreres på tirsdager, men kan ved spesielle forhold endres gjennom uka. Prisen gjelder partivis levering av kl. inkl. emballasje, fritt levert engrosforhandler på vedkommende sted om intet annet er nevnt. For de enkelte produkter og steder oppgis en produsentpris som er et avrundet middel av oppgaver fra flere engrosforhandlere på hvert sted. Alle priser oppgis i øre per kg eller anført enhet og er eksklusive merverdiavgift. LANRUSELINGA rf vil krevje mål på inntekt og produksjon nut Arild Hareide seier rf krev klare mål for auka matproduksjon, auka bondeinntekter og stopp av jordtap for å bli med på forlik om landbrukspolitikken. Ap helsar krava velkommen. Nedgangen på bønder og. mål jordbruksjord i drift dei siste seks åra, som Nationen skreiv om i går, vekkjer tverrpolitisk uro på Stortinget. rf-leiar nut Arild Hareide karakteriserer utviklinga i landbruket som dramatisk og seier at rf vil stille offensive krav om auka produksjon og inntekt i landbruket i arbeidet med den komande stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken. Nedgangen i både talet på bønder og jordbruksareal i drift er dramatisk. Utviklinga viser at det er viktigare enn nokon gong med offensive og tydelege mål, seier Hareide til Nationen. rf fremjar tre hovudmål Hareide trekkjer fram at verdas matproduksjon må aukast med prosent innan år, og han seier Norge må ta sin del av ansvaret i så måte. Vi i Norge må ta vår del av ansvaret for å auke matproduksjon her i landet. Eg ser det som ei etisk plikt å sikre det, seier han. rf-leiaren trekkjer opp tre hovudmål som vil ha oppfylt for å bli med på eit forlik om landbrukspolitikken. I landbruksmeldinga må det kome eit mål om auka norsk matproduksjon. Vi må også få eit mål for framtidig inntekt for bønder, og i tillegg må det vere eit mål om å stoppe nedgangen i god matjord og jordbruksareal. et vil krevje styrka innsats og politisk vilje til å satse på landbruket, seier han. Er rf villig til å auke tollsatsane og budsjettstøtta? På landsmøte uttalte vi at vi er villige til å sjå på tollsatsane, og vi er villige til å sjå på alle tiltak som skal til for å oppnå dei tre hovudmåla, seier Hareide. rf-leiaren gir den sitjande regjeringa ros for å ha klart å dempe nedleggingstakten etter, men seier tala viser behovet for ein endå meir offensiv politikk. Utviklinga er alarmerande, og innsatsen i dag er ikkje tilstrekkeleg, seier Hareide. Ap: Sikrar sjølvforsyning Leiar Terje Lien Aasland (Ap) i næringskomiteen på Stortinget ønskjer rf-krava velkommen. rf signaliserer ein politikk som ligg nær regjeringspartia, og eg trur absolutt at vi har mykje å snakke med dei om, seier Aasland og legg til at auka matproduksjon i takt med folketalet er sentralt. Så regjeringa vil føreslå eit mål om å behalde minst same sjølvforsyningsgrad som i dag? Eg vil ikkje føregripe framlegginga av landbruksmeldinga, men eg er overbevist om at ein vil ta høgde for å sikre at dagens sjølvforsyningsgrad blir halden i hevd, seier Aasland. Ap-talsmannen seier det er bra at bondeavgangen er dempa og LANRUSRAV «Utviklinga viser at det er viktigare enn nokon gong med offensive og tydelege mål i landbrukspolitikken.» NUT ARIL HAREIE LEIAR I RF Fakta Landbruksmeldinga Legg rammene og retninga for landbrukspolitikken dei neste ti åra. Gjeldande stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken vart lagt fram i Stortinget av ondevik- regjeringa 9. desember 999. I januar starta arbeidet med meldinga, som skulle vore klar i vår. eldinga vil truleg bli lagt fram den. november. at det er særleg uheldig om det er mykje høgproduktiv jord i det arealet som er tatt ut av drift. Avskaling av mindre produktiv jord vil nok førekome etter kvart som landbruket blir effektivisert, men nedbygging av høgproduktiv jord er slett ikkje ønskjeleg. er må alle alternativ vurderast først, seier han. Trur på forlik med rf Lien Aasland seier han trur på eit forlik med rf, kanskje òg Venstre, om landbruk. Avstanden til Frp og Høgre seier han er stor. Vi vil ikkje vike frå viktige prinsipp i landbrukspolitikken for å få eit breiast mogleg fleirtal, seier Terje Lien Aasland (Ap). Svein Flåtten (H) seier nedgangen er så stor at alle nye forslag og idear må vurderast, og han seier at særleg nedgangen i areal er urovekkjande stor. Landbrukspolitisk talsmann Torgeir Trældal (Frp) seier utviklinga mot større og færre gardsbruk, som ein også ser i EU, er bra for både dyrevelferd og bønder. Han tek til orde for mindre styring og la marknaden regulere seg sjølv. ARNE EEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no NATIONEN ONSAG. NOVEER

9 NYHETER NÆRINGSLIV edlemsstrøm til Ap og AUF POLITI. Hittil i år har Arbeiderpartiet fått over. nye medlemmer. Nesten 8 av disse har meldt seg inn etter. juli. Rundt ungdommer har meldt seg inn i AUF. Oslo Ap alene har hatt en medlemsvekst på prosent hittil i år, skriver agsavisen. Totalt har Arbeiderpartiet fått. nye medlemmer i år, hvorav 9 etter. juli. Totalt i fjor hadde partiet 9. medlemmer. Partiungdommene i AUF hadde i fjor totalt 9 medlemmer. I år har de registrert nye etter. juli. NT FOTO: SCANPIX irektør i Eiendomsmeglerbransjen, Finn Tveter. oligprisene steg,8 prosent OLIG. oligprisene steg med,8 prosent fra september til oktober, viser eiendomsmeglerbransjens statistikk. ustert for sesongvariasjoner steg prisene med,8 prosent fra september til oktober. Ser man bort fra sesongvariasjonene, sank prisene med, prosent. Sammenlignet med boligprisene i oktober har prisene økt med 9, prosent. Siden årsskiftet har prisene steget med prosent. eglerbransjen melder om en flat prisutvikling denne høsten, men om et stort press i markedet. NT God tilgang: Norsk laks er tilgjengelig i alle markedssegmenter i Russland, fra boder på gata til dyre fiskerestauranter, sier fiskeriutsending an Erik ohnsen. FOTO: SCANPIX RUSSLAN Rekordår for norsk laks Til tross for at tre norske lakseprodusenter er utestengt fra det russiske markedet, peker pilene for norsk laks i Russland bare én vei oppover. Aldri før har det blitt solgt så mye laks til Russland som nå. Så langt i år har den norske lakseeksporten økt med en firedel ( prosent) fra rekordåret. En tredel av eksportøkningen av norsk laks i år har gått til det russiske markedet, ifølge Eksportutvalget for fisk. Funn av listeria Russiske veterinærmyndigheter sier de har gjort funn av listeriabakterier hos tre norske lakseprodusenter som for snart to uker siden ble utestengt fra det russiske markedet. Flere har koblet dette til ystvaktas arrestasjon av tråleren Sapfir II i Svalbardsonen som vakte uvanlig sterke reaksjoner i Russland. Russland har mange muligheter til å sørge for rettferdighet i denne saken. For eksempel er Russland et av de største markedene for norsk fisk, uttalte sjefen for informasjonsenheten i den russiske fiskerikomiteen, Aleksandr Saveliev til avisen osomolskaja Pravda for to uker siden. ette ble av flere tolket som et signal om at det går mot trøbbel for norsk fisk i Russland. Eksporterer mer en eksportutvalgets fiskeriutsending i Russland, an Erik ohnsen, kan ikke melde om noen ekstra problemer med eksporten av norsk fisk til Russland. Russerne som tradisjonelt har vært stor avtaker av norsk sild har fått mer og mer smak for den norske laksen. Tre anlegg er utestengt, og det er selvfølgelig trasig for dem det gjelder. en det er fortsatt norske anlegg som eksporterer til Russland, og vi klarer ikke å se noen virkning på eksportvolumet av utestengelsen av de tre, sier ohnsen til NT. e tre siste ukene har tvert ØT ETTERSPØRSEL «Etterspørselen øker fordi en økende middelklasse i større grad kjøper laks på superog hypermarkeder.» AN ERI OHNSEN, FISERIUTSENING imot lakseeksporten til Russland gått kraftig opp. Sammenlignet med de samme tre ukene i fjor, ser Eksportutvalget en økning på hele prosent. Høysesong mot jul an Erik ohnsen forventer at laksetallene vil bli enda mer positive for norske eksportører fram mot jul. et er nå høysesongen for norsk laks starter. I fjor kom de sju beste eksportukene fra nå og fram til jul. I de sju ukene ble det eksportert mer enn tonn. I år har vi sett ni uker der eksporten til Russland har vært over tonn, og vi har ikke en gang startet på den virkelige høysesongen, sier ohnsen. Prisene på norsk laks har i løpet av gått kraftig ned fra rundt kroner kiloen ved inngangen av året til kroner for to uker siden. I Russland er svingningene større fordi kontraktene ikke er så langsiktige. Når prisen generelt går ned, synker den enda mer i Russland. Populært med sushi en ifølge fiskeriutsendingen i oskva er ikke lavere priser den viktigste årsaken til at volumet av norsk laks så langt i år har økt med hele prosent. Etterspørselen øker fordi en økende middelklasse i større grad kjøper laks på super- og hypermarkeder. Tidligere var dette i stor grad konsentrert rundt oskva og St. Petersburg. Vi satser nå på denne salgskanalen i nye områder som ekaterinburg og Uralregionen. I tillegg ser vi at sushitrenden brer seg stort i Russland. Norsk laks er tilgjengelig i alle markedssegmenter, fra boder på gata til dyre fiskerestauranter, sier ohnsen. AN ORTEN ØRNA, NT redaksjonen@nationen.no NATIONEN ONSAG. NOVEER 9

10 LESERUNERSØELSE ATO: UTFØRT AV: TNS Gallup ANTALL INTERVUET: abonnenter SPØRSÅL I hvilken grad opplever du Nationen som distriktenes stemme, møteplass og debattarena? I stor grad 9% % ikke i det hele tatt % i mindre grad % i noen grad Nationen vil være distriktenes stemme, møteplass og debattarena. 9 av synes vi lykkes med det! Nationen ønsker å ta opp viktige saker som har betydning for leserne våre. Vi jobber for at du hver dag skal få en avis i postkassa som angår deg! et siste året har vi rendyrket Nationen som distriktenes næringsavis, med næringsliv, landbruk, samferdsel, distriktspolitikk og EU som våre prioriterte områder. Vi har også «pusset opp» Nationens visuelle uttrykk for å gjøre avisen og innholdet lettere tilgjengelig. et er hyggelig at leserne våre setter pris på endringene. Vi lover å fortsette innsatsen for å gjøre Nationen til en enda bedre avis! *ilde: Leserundersøkelse blant Nationens abonnenter utført av TNS Gallup. Gi bort Nationen gratis i uker! jenner du noen som kan ha glede av å lese Nationen? Ring eller send en e-post til abonnement@nationen.no, så gir vi bort avisen gratis i uker. istriktenes næringsavis NATIONEN XXXAG XXXXXXXXX X NATIONEN ONSAG. NOVEER

11 NYHETER POLITI Prosessen: rf-leiinga har gjort det klart at det er partiorganisasjonen som avgjer kva retning rf skal søkje samarbeid i fram mot valet i. I helga samlast landsstyret i partiet for å starte diskusjonane. FOTO: SCANPIX RISTELEG FOLEPARTI ot høgre i kommunane rf-ordførarar delar i mindre grad makta med venstresida no enn før. erre ein av tre har varaordførar frå Ap. Halvparten er i tospann med Høgre eller Frp. Ute i ommune-noreg har Høgre no teke forbi Arbeidarpartiet som det mest populære samarbeidspartiet for rf-toppane. edan nær halvparten av rfordførarane i førre periode støtta seg på varaordførarar frå Arbeidarpartiet, syner ein gjennomgang Nationen har gjort at berre ein av tre gjer det same i denne perioden. Samstundes har åtte av dei rf-ordførarane rundt om i landet valt samarbeid med ein varaordførar frå Høgre, og to har vara frå Frp. I helga startar landsstyret i rf arbeidet med å avgjere kven partiet skal søkje samarbeid med fram mot stortingsvalet i. Partileiar nut Arild Hareide ser ikkje dei nye samarbeidskonstellasjonane i kommunane som teikn på at rf-ordførarane vil vende venstresida ryggen. At vi ser fleire samarbeid med høgresida, skuldast nok at Høgre gjorde eit godt val. Sjølv om Ap også relativt sett gjorde eit godt val, har partiet hatt ein nedgang i talet på ordførarar. rf har tradisjon for å samarbeide til begge sider, og det er det vi her ser eit tydeleg bilete av lokalt, seier han. TIL EGGE SIER «rf har tradisjon for å samarbeide til begge sider, og det er det vi her ser eit tydeleg bilete av lokalt.» NUT ARIL HAREIE, RF-LEIAR Uaktuelt med fløypartia rf-ordførarane Nationen har snakka med stadfestar at val av samarbeidspartnarar i kommunane ofte kan skuldast lokalpolitiske forhold. For nokre ligg det likevel tydelege politiske val bak. rf-ordførar jetil Torp i Vegårshei kommune har varaordførar frå Høgre, og seier det kjem av politiske skiljeliner og økonomiske prioriteringar blant partia i kommunen. Vi styrer saman med både Sp og Høgre, som vi hadde eit svært godt samarbeid med då vi sat i opposisjon saman i førre periode, seier han. Torp meiner det er for tidleg å trekkje konklusjonar om retningsval på riksplan, men er likevel tydeleg på at han ser det som vanskeleg å samarbeide med fløypartia, særleg med SV. Spør du meg, så er eg nok på ondevik si line med sentrumhøgre-samarbeid, seier han. Ordførar Ole Tom Guse i For zsand kommune, som har varaordførar frå Ap, meiner derimot partiet nasjonalt bør sjå mot venstre. Eg er skremt av tanken på ei høgreside avhengig av Frp. Tankane våre om fellesskap, forvaltaransvar og nestekjærleiksbodet harmonerer meir med Sp og Ap enn med Frp, seier Guse. Han er likevel samd med Vegårshei-ordføraren i synet på SV. et er uaktuelt å samarbeide med SV. Eg synest rf bør erstatte SV i ei raudgrøn regjering. Ytre forhold kan påverke Lund-ordførar Pål Anker Ravndal, som i dag styrer saman med ein varaordførar frå Frp, har gode erfaringar med å samarbeide til begge sider i politikken. Han forklarar samarbeidet med ytste høgre som resultat av at alle partia i kommunen har gått saman om å fordele tillitsverva. va veg partiet bør gå rikspolitisk, har han ikkje teke stilling til. Eg trur kvar vi landar kjem til å vere avhengig av kva saker vi vel å vektleggje mot, seier han. et rf-landsstyret i helga skal avgjere er korleis prosessen framover skal vere. rf-leiar nut Arild Hareide seier prosessen Fakta Retningsval for rf rf skal gjennom ein brei intern prosess i året som kjem avgjere kven partiet skal søkje samarbeid med fram mot stortingsvalet i. Arbeidet startar under landsstyremøtet i helga og skal etter planen vere ferdig i løpet av hausten. Eit fleirtal av fylkesleiarane i Ap har sagt til lassekampen at dei vil ha rf med i den raudgrøne koalisjonen for å få fleirtal i. skal vere intern, og at han ikkje vil diskutere saka i media før partiorganisasjonen har sagt sitt. Eg vil ikkje leggje føringar. enne typen avgjerder er det landsmøtet vårt som til sjuande og sist skal ta, og det er klart at fylkesleiarar og aktive ordførarar kjem til å spele ei viktig rolle. Hareide påpeikar også at ytre forhold kan få betydning. et å trekkje konklusjonar før vi veit kva politisk landskap vi har om eitt år, er uklokt, seier han. EVA AALERG UNHEI eva.undheim@nationen.no NATIONEN ONSAG. NOVEER

12 TEA Gründer ANAG FORSNING TIRSAG EU ONSAG GRÜNER TORSAG OUNALT FREAG INTERNASONALT NÆRINGSLIV atrine Aalstad og Tom Vidar Guneriussen har et klart mål: Å skjemme bort hedmarkingene med det beste fra lokale leverandører. Smakfull lokalmat: Eier atrine Aalstad og kokk Tom Vidar Guneriussen satser på kortreiste og lokale råvarer på øystad smak på menyen. LOALAT Frister med retter lage RIAU. Hedmark er et skattkammer av gode smaker, og de skal vi finne fram og servere, sier gründerne Tom Vidar og atrine. Han er tidligere kokk og soussjef på Grand Hotel i Oslo. Hun er genuint opptatt av mattradisjoner og miljø, og har tidligere drevet Staur gjestegård. Nå satser de sammen på øystad gård Catering og Café, som ligger i Ridabu i Vang, like utenfor Hamar. Vi skal utelukkende bruke råvarer vi får fra nærområdet, sier atrine. Tidligere forsøksgard e har allerede gjort avtaler med en rekke leverandører som tilbyr det beste de har, og de er nøye med hvem de plukker ut. Smaken Ridabu Hamar Oslo er viktig, og grønnsakene er ofte dyrket økologisk, mens kjøttet kommer fra dyr som har levd et fritt liv i naturen. øystad har i generasjoner vært en forsøksgard der de har vært opptatt av å forbedre produktene, få fram det beste. I så måte fortsetter de to i samme ånd som gården er blitt så kjent for. atrine og mannen Amund kjøpte øystad av Staten i fjor, og har brukt det siste året på å restaurere den og gjøre det mulig å drive catering og selskapsvirksomhet der. e har hittil brukt et par millioner, men er ikke ferdige, forteller de. Likevel var det klart for å åpne cateringselskapet øystad gård. september. Et stort kjøkken med en nybygd bakerovn står klart, og tilfredsstiller strenge krav. I bakerovnen der det kan stekes brød av gangen, har vi også muligheter til å langtidssteke lam og lage andre delikatesser, sier atrine. Vil ha mer lokalt I nabohuset der forsøksringen tidligere hadde kontorer, har hun planer om å lage en kafé og selskapslokale med sitteplasser. Her skal det serveres lunsj og middag fra torsdag til søndag. Gjestene skal hver dag få supper med smak av Hedmark, samt salat og hjemmebakte kaker. iddagsmenyen er utelukkende laget med råvarer fra nærmiljøet. øystad har gjort avtaler med en rekke lokale produsenter, men savner fortsatt en del varer som har vist seg vanskelig å få tak i fra nærområdet. et gjelder asparges, og en del vilt, som fasan, gås, and og rype, sier Tom Vidar, som mer enn gjerne vil ha kontakt. Han kunne også tenke seg mer hjortekjøtt. I hagen på øystad har de allerede anlagt en krydderhage, som nå er høstet og tørket for bruk. e er dessuten selvforsynt med urteoljer. Høsten har de brukt til å foredle en rekke produkter. et er både jakt og høstetid, så de har brukt tiden godt til å fylle opp lagrene. e har laget sylte, saft, syltetøy og plommegelé. e har også tørket kantareller og lagt ned rødbeter og pærer. For øvrig er de nødt til å tilpasse menyen til enhver tid, avhengig av hvilke produkter de har tilgang på. Fisk og kjøtt Innlandet har masse fin og smakfull fisk, sier Tom Vidar. Lågåsilda, som han får fra arin Olssøn på Helgøya, brukes både fersk og er fin å røyke. Sik NATIONEN ONSAG. NOVEER

13 Gründertalent er neppe medfødt FORSNING. En ny studie viser at gründerevner neppe ligger i genene, skriver agens Næringsliv. Innovasjonsprofessor ichael Wade ved I business school og professor ark Arnason har gjennomført en studie på hva som skal til for å bli en suksessgründer. eg har en sterk mening om at man bygger seg opp som gründer. an er ikke født slik. e aller fleste kan bli en suksessfull gründer, sier Wade. Han medgir imidlertid at det er viktig med visse egenskaper, som for eksempel ståpåvilje. FOTO: INNOVASON NORGE Varsler kamp om nordlysturisme TURISE. Vi kan ikke sitte stille og se på at finnene forsøker å ta en større del av nordlysmarkedet, sier reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Norge. I tida framover iverksetter de kampanjer for å sikre at Norge forblir størst på nordlysturisme, melder de på sine nettsider. lant annet relanserte de nylig mikronettstedet ynorthernlights.visitnorway.com, som i fjor hadde over,8 millioner sidevisninger i til sammen land. På Google ligger Norge som nummer to på organisk søk etter Northern Lights. Stadig utvikling: Tom Vidar og atrine er stadig ute etter flere leverandører, og tror de etter hvert skal finne flere nye produkter fra innlandet. Fakta Råvarene på øystad gård iodynamiske grønnsaker, storfe og svinekjøtt fra Alm østre, Stange. Lågåsild og hvetemjøl malt på steinkvern fra Hovelsrud, Helgøya, Ringsaker. Smør, rømme, egg, pultost og skjørost fra bonden Harry ale, ekkenga søndre, Stange. iodynamisk sammalt mel fra Ommang søndre, Løten. Hjortekjøtt og spekepølse av hjort fra Løiten hjorteoppdrett, Løten ringebær og storfekjøtt fra Hereford/Charolais som går i utmark hele sommeren fra Ingvoldstad gård, Vang. Eplejuice og frukt fra nut raastad, Aske nordre, Nes, Ringsaker Solbær og solbærhonning fra ølstad gård, Nes, Ringsaker. Gård Catering og Café. Selv har de fått på plass en urtehage som skal gi ekstra god ALLE FOTO: EINAR LYNGAR Lokal komposisjon: Potetsuppe med selleri og et dryss spekeskinke fra rovold er en smaksopplevelse. t av kortreiste råvarer får han fra Reinsvatnet i Ringsakerfjellet, og rogna fra siken er en delikatesse. Ørret er det mye av i jøsa og andre vann i nærheten. okken tryller fram både kabareter og en sikmousse som smelter på tunga. jøtt fra dyr som bruker naturen gir den spesielle smaken de ønsker. e er i utgangspunktet ikke kun ute etter økologisk mat, men opplever at økologiske produkter gjerne er mest smakfulle. erfor handler de mye hos økobonden Harry ale, som driver et gammeldags småbruk i Løten og leverer både egg, smør og melkeprodukter. ruker speltmel en fuktige sommeren har ført til at de ikke har fått hvete og rug i år, men bruker speltmel. Steinmalt økologisk sammalt mel får de fra Ommang søndre. e er opptatt av at det skal være ferskt, for ferskt mel gir mer næring og smak og tekstur er også på topp, sier kokken Tom Vidar. I matlagingen bruker de også mye tettemelk eller tykkmelk, som de får fra Rørosmeieriet. VIL HA ER «et kan være vanskelig å få tak i asparges, og en del vilt, som fasan, gås, and og rype.» TO VIAR GUNERIUSSEN, O et er vel på grensen av kortreist, men mye av råstoffet kommer fra gårder nord i Østerdalen. Interessen for deres kortreiste mattilbud har ført til at bestillingene foran jul har tatt av. e kan ta imot selskaper på inntil personer på gården, men når de blir ferdige med kafeen og selskapslokalet vil de kunne tilby opp mot plasser i tillegg. Spennende meny Hovedtyngden blir likevel cateringmat, der de kjører maten ut til kundene. Og det er nok ikke mange som kan levere røkt reinsdyrkjøtt med jordskokk/gulrotragu, og småløk eller mandelpotetpuré med solbærsaus. På menyen til øystad står også pinnekjøtt av kje og svinerulade fylt med hvit geitost og gule plommer. Eller oster med honning, oldemors sildesalat, blomkålpepperrotpuré, bringebærsirup, trøffelparfymert sellerirot og fiskepaté med dillkaviar. Utvalget er stort og spennende. atrine Aalstad er opprinnelig jærbu og vokste opp på Sola. I en familie der matopplevelser har vært den sentrale samværsformen, sier hun selv. atrine tok mastergrad på Ås i internasjonal handel med landbruksvarer. en endte altså selv opp med å handle lokalt. EINAR LYNGAR redaksjonen@nationen.no Fakta øystad gård Catering og Café Åpnet. september på gamle øystad gård i Vang prestegjeld. en historiske gården ble ryddet i yngre jernalder og er første gang nevnt skriftlig på 9-tallet. To ansatte + deltidsansatte. Tjenester/produkter: Catering og selskapslokale med bruk av kortreist mat. Eierforhold: Aksjeselskap der atrine og Amund Aalstad har prosent, mens Tom Vidar Guneriussen og samboeren har 9 prosent. Styreformann: Reidar Nordby. ål (fra sept):. kr. ål : millioner kr. NATIONEN ONSAG. NOVEER

14 NATIONEN RUNT SITATET SARLATANER «Lovgivere eller revolusjonære som lover likhet og frihet samtidig, er enten utopiske drømmere eller sjarlataner.» OHANN WOLFGANG VON GOETHE VITSEN Levva livet En gammel kall måtte innlegges på sykehus, og en tid så det riktig ille ut. en så en dag ringte overlegen til kjerringa hass: eg har en gledelig nyhet til em, begynte han. Nei, er n dau nå a, sa kjerringa. Tek ansvar: H tek ansvar også utafor eiga nærområde. Ein del av haustfesten var utlodding, og pengane gjekk til eit prosjekt som jobbar med å skaffe reint vatn til born i Sierra Leone. Her serverer ari Fimreite og Hallvard ollsete kake til dei mange frammøtte. FOTO: LISE ELVAGENG Strålande haustfest jernen H i Sogndal drog han heilt ut i år, og arrangerte like godt haustfesten ute. et var bra, ettersom det kom mellom 8 og 9 menneskje. SOGNAL. Frammøtet blir veldig godt når ein gjeng med ansvarsfulle ungdommar har so mykje å visa fram. et var mange fine utstillingar som viste kva H-prosjekt dei hadde jobba med siste året, og haustfesten var nøye planlagd med mykje program og god mat til alle. Her var alt frå småsysken under året, til besteforeldre langt oppi åra. Leiar Sunniva Lerum Hollekve ønskte alle varmt velkomne, og fortalde om aktivitetane jernen H hadde arrangert dette året. Ansvar og omsorg Vidare i festen hadde Hmedlemmane mykje variert program. et var mellom anna ERGEN Fikk pris for å ha Norges beste meny Tradisjonsrike ryggen Tracteursted mottok nylig utmerkelse for sitt spisekart, som er forankret i bergensk og hanseatisk tradisjon. Prisen ble delt ut av Harald Osa, leder i Stiftelsen Norsk atkultur, under atkulturdagen i athallen i Oslo. ryggen Tracteursted har både à la carte-restaurant og skjenkestue. Sistnevnte har «Smakfulle småtterier» på menyen, et stort utvalg av små retter som kan kombineres og settes sammen til et måltid. enne menyen har alt det vi ser etter når vi jakter på de gode, norske menyene, sier jurymedlem Unn arin Olsen fra Stiftelsen Norsk atkultur. Hun legger til at juryen gir et særlig pluss for utvalget av retter. sketsjar og danseoppvisingar. Til og med ein song med utgangspunkt i H-løftet om hovud, hjarta, hender og helse, vart framført. H-ar Oddbjørn Litlabø var komponisten bak både tekst og melodi. Han fekk med seg aia Selseng til å framføra songen, som enda med at publikum til slutt song med. VITIG O «et er om å gjera å motivera dei unge til å fortsetja i H, for her lærar dei veldig mykje.» HILE RISTIN VALLAN Hederlig: ryggen Tracteursted fikk pris. Her er mat med tydelig lokal og historisk tilknytning, som støtter opp om stedets identitet og beliggenhet. En miks av historiefortelling og lokale navn og anekdoter pirrer nysgjerrigheten og matlysten, mener juryen. en har, foruten Olsen, bestått Lerum Hollekve oppsummerer verksemda lokalt slik: Ein H-klubb har medlemmar frå 8 til 8 år. Eit aldersspenn som til saman greier det meste. et er rett å slett rørande å sitja å sjå utover ein plass med knapt hundre menneskje, som blir underhaldne og serverte av berre born og unge. Alle foreldre sit i ro, og berre tek imot. Når det er sagt, så kan det nok henda at det har vore godt å ha ei hjelpande hand heimanfrå, både med kakebaking og H-prosjekt, men når festen fyrst er i gang kan foreldra ta heilt fri, seier ho. H-prosjekt Når H-medlemmane har gjort jobben med prosjekta, trengst FOTO: UNN ARIN OLSEN av Wenche Andersen fra Wenches kjøkken i «God morgen Norge» og redaktør for det nye magasinet at fra Norge, Per A. orglund. I begrunnelsen for prisen heter det blant annet: «Et enkelt og lettforståelig menyspråk teller også positivt.» Sogndal ergen det nokon til å vurdera dei. Hilde ristin Valland er ei av dei som var med og vurderte oppgåver i år. Eg prøver å gi ei subjektiv vurdering av jobben dei har gjort. en det er viktig å skryta. et er om å gjera å motivera dei til å halda fram i H, for her lærer dei veldig mykje som dei har nytte av seinare i livet, seier Valland. LISE ELVAGENG redaksjonen@nationen.no Oslo TOTEN er lokalmat fra Toten til butikkhyller Produsentsammenslutningen at fra Toten opplyser at de skal samarbeide med Ica om å selge fire produkter. Ica skal tilby økologisk rødløk og gul løk fra Odd Hveem, inipurre fra Vang gård og neper på brett fra etil ristiansen. at fra Totens medlemmer har levert produkter til dagligvarebutikkene i mange år, men først nå får de sette sin egen merkelapp på varene. «Samarbeidet med Ica Norge er viktig både med hensyn til å utvikle profilen til at fra Toten og komme inn i dagligvaremarkedet», skriver at fra Toten på sine hjemmesider. e første produktene kom nylig i salg på Ica i Gjøvik. ET SER I AG LOFOTEN OG VESTERÅLEN. En kinesisk delegasjon fra Shenzhen- regionen bestående av en politiker, investorer og bedriftseiere skal se på Norges teknologiske grønne utvikling. TROSØ. areano, som forsker og kartlegger norskekysten, presenterer foreløpige resultater fra Nordland på konferanse. OSLO. Energi Norge lanserer en ny rapport som tar for seg utfordringene med å forene hensyn til klima, energi og verdiskaping? Rapporten «En grønn tråd» legges fram på et frokostseminar. OSLO. Oslo World usic festival starter i dag og pågår til og med søndag. ette er den 8. fesitvalen i rekken. ET HENTE Torsdag. november 9 «Åpent fengsel» som arbeidsleir antydes Interpellasjonsdebatten i Stortinget i går om «promillekjøringen» viser at det er behov for en kraftigere reaksjon mot landeveisuhyrene, som setter seg mer eller mindre påvirket bak rattet. ustisministeren, som svarte på interpellasjonen, mente riktig nok at stigningen i antall slike bilforbrytelser ikke er så stor som man allment synes å ha inntrykk av. andag. november 98 Reindrift eller kraft i Saltdalen? En kombinasjon av helomvending i fredningsplanene for Svartisen/Saltfjellet og radioaktiviteten etter Tsjernobyl-ulykken, har satt reindriftssamene i Saltdalen i en katastrofalt vanskelig situasjon. I realiteten dreier det seg om «leve eller dø» for reindriften i området. NATIONEN ONSAG. NOVEER

15 I AG Tromsø Overskyet vær og noe regn. Trondheim Overskyet, men mest opphold. larvær Lettskyet OPP NE Tromsø Trondheim ergen Oslo Overskyet vær og noe regn. LANGTISVARSEL Fredag Lørdag +9 elvis skyet elvis skyet Skyet/ over skyet +8 Regnbyger Ganske klart vær. +9 Oslo Overskyet, men mest opphold. SOLA OPP NE Tromsø Trondheim ergen Oslo 8.9 Tordenbyger Trøndelag øre & Romsd Fjelltraktene i Sør-Norge Regn og torden + Sludd Vestlandet Regn Snøbyger + + Nordland Sluddbyger + EUROPA I AG Søndag Troms & Finnmark Trondheim Skyet og opphold. ergen + Tromsø + Overskyet, men mest opphold. SOLA + + I ORGEN + Overskyet, men opphold. Oslo + + VER@NATIONEN.NO ergen Østafjells Snø Europa Athen arcelona erlin Geneve øbenhavn London adrid oskva Paris Warszawa Roma Stockholm Turistbyer Algarve Alicante reta Las Palmas aderia alaga allorca Phuket Rhodos Tunis Torsdag Torsdag Fredag Fredag LESERNES ATILER SUOU Vanskelighetsgrad: av 8 Slik løser du sudoku: Hvert av kvadratene med x ruter (kalles regioner) må fylles med alle tallene fra til 9. Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra til 9. Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) samt region. et finnes bare én løsning på hver oppgave. VEGAR HANSSEN NATIONEN ONSAG. NOVEER Løsningen på gårsdagens oppgave: Her ser vi skytter ens Inge Holm på Søre Herefoss jaktlag. Elgen er en representant for de syke, små og avmagrede dyra som vi stadig kan lese om at vi har på Sørlandet, sier skytteren. nationen.no Vår jaktfotokonkurranse er avsluttet. Vinnerne offentliggjøres om kort tid. Les mer og se flere jaktbilder på nationen.no. Vanskelighetsgrad: av 8

16 Våre abonnenter synes Nationen er blitt en bedre avis det siste året!* Nationen ønsker å ta opp viktige saker som har betydning for leserne våre. Vi jobber for at du hver dag skal få en avis i postkassa som angår deg! et siste året har vi rendyrket Nationen som distriktenes næringsavis, med næringsliv, landbruk, samferdsel, distriktspolitikk og EU som våre prioriterte områder. Vi har også «pusset opp» Nationens visuelle uttrykk for å gjøre avisen og innholdet lettere tilgjengelig. et er hyggelig at leserne våre setter pris på endringene. Vi lover å fortsette innsatsen for å gjøre Nationen til en enda bedre avis! *ilde: Leserundersøkelse blant Nationens abonnenter utført av TNS Gallup. Gi bort Nationen gratis i uker! jenner du noen som kan ha glede av å lese Nationen? Ring eller send en e-post til abonnement@nationen.no, så gir vi bort avisen gratis i uker. istriktenes næringsavis NATIONEN XXXAG XXXXXX NATIONEN ONSAG. NOVEER

17 NYHETER EU Sinte grekere: Raseriet og frykten for framtiden hersker blant greske velgere fordi Hellas har måttet svelge stadig tøffere tiltak for å kutte utgiftene på statsbudsjettet. et har vært voldsomme demonstrasjoner i en rekke byer, som her i Thessaloniki. FOTO: SCANPIX GELSRISEN Redsel og sinne i Hellas et voldsomme presset mot den greske regjeringen får statsminister Papandreou til å be velgerne ta standpunkt til redningsplanen. Utfallet er åpent. u har ringt til Titanic, sier den greske journalisten Evridiki ersi på telefon fra Aten til nyhetsbyrået Ritzau i går. Giorgos Papandreous utspill om en folkeavstemning om de økonomiske krisetiltakene dagen før kom som en overraskelse på grekerne, for ikke å snakke om EU-lederne. Situasjonen er ikke like vanskelig som du tror. en er mye verre. Stemningen er langt ut over det man kan forestille seg, forteller ersi, som er en erfaren politisk journalist og jobber for avisen athimerini. ryper til korset Papandreou sa mandag at han vil be velgerne ta stilling til redningsplanen som er forhandlet fram med EU. Han hadde ikke noe annet valg, mener an Erik Grindheim, som er førsteamanuensis ved Universitetet i ergen. ombinasjonen av folkelig press og politisk opposisjon gjør at han kryper til korset, sier han til NT. Til og med innad i Papandreous sosialdemokratiske parti PASO murres det. At finansminister Evangelos Venizelos tirsdag måtte legges inn på sykehus med magesmerter, kan kanskje være et tegn på hvor vanskelig arbeidsforholdene for regjeringen er akkurat nå. I tillegg til folkeavstemning vil regjeringen be om fortsatt tillit i nasjonalforsamlingen på fredag, skriver avisen athimerini. Papandreou skal ha sett de to avstemningene som et bedre alternativ enn å lyse ut nyvalg, heter det i artikkelen. Folket som gissel Varselet om en folkeavstemning kan sees på som at demokratiet fungerer, fordi statsministeren må lytte til folkemeningen, ifølge EU-forsker Grindheim. en det er også en måte å holde folket ansvarlig, nesten å gjøre dem til gissel. Folket kan bli nødt til å ta en vanskelig avgjørelse, som kanskje politikerne burde tatt selv. et er det de er valgt for å gjøre, påpeker Grindheim, som mener Papandreous beslutning også kan sees som en ansvarsfraskrivelse. Avtalen som ble halt i land på overtid på EU-toppmøtet i forrige uke, innebærer at deler av den greske statsgjelden avskrives. en samtidig må landets offentlige utgifter reduseres, mens skattene økes. Frykt og sinne Folk er virkelig redde. e aner for eksempel ikke om de noensinne vil få pensjon, sier ersi, som mener folk har mistet all tillit til politikerne og at tiltakene deres vil virke. Som mange andre er journalisten usikker på hva Papandreou egentlig vil spørre folket om. Finansminister Venizelos sa til PASOs parlamentarikere at grekerne vil bli spurt om Hellas skal «tilhøre Europagruppen, eurosonen og euroen, eller om vi skal vende tilbake til drakmen og 9- og -tallets Hellas», skriver Athensnews.gr, ifølge nyhetsbyrået TT. Venizelos sa til gresk TV at avstemning trolig blir holdt i januar. Uansett hvordan spørsmålet lyder, tror ersi grekerne vil svare et rungende nei til EUs hjelp og tilhørende krav. et er ikke nok å si at folk er sinte på regjeringen. et er en tydelig fiendtlig stemning, sier hun, og kaller situasjonen for eksplosiv. Hva så? En meningsmåling viser at prosent av grekerne er negativ til EUs hjelpetiltak. Hvis det blir SYNENE SIP «u har ringt til Titanic. Situasjonen er ikke like vanskelig som du tror. en er mye verre.» EVRIII ERSI GRES OURNALIST Fakta EUs nye kriseplan Private kreditorer går med på å nedskrive verdien på greske stats-obligasjoner med prosent. ette innebærer at Hellas statsgjeld på milliarder euro blir redusert med milliarder euro. en greske statsgjelden vil dermed tilsvare prosent av landets bruttonasjonalprodukt i, mot prosent i dag. utfallet av en folkeavstemning, er veien videre usikker. EU-forsker Grindheim ser vanskelig for seg at Hellas kommer til å tre ut av valutasamarbeidet. eg skjønner ikke hva de skal gå ut til. Hvem skal Hellas samarbeide med? et virker så usannsynlig, sier Grindheim. Han tror EU-lederne vil klare å komme opp med en ny løsning. et merkelige er at EU klarer seg alltid. e finner en løsning selv når ting ikke går som de forventer. GUNNHIL H. ERVE, NT redaksjonen@nationen.no NATIONEN ONSAG. NOVEER

18 NYHETER VEREN Et stort øyeblikk for menneskeheten ASIA inas og Indias framvekst som globale makter er et stort øyeblikk for menneskeheten og ikke noe man bør være redd for, ifølge den britiske professoren artin acques. Han la i går fram sitt budskapet på konferansen Asia og vi i Oslo, der han var invitert til å være en av hovedtalerne. onferansen var arrangert av Utenriksdepartementet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). inas og Indias framvekst er et stort øyeblikk for menneskeheten, sa acques til de flere hundre konferansedeltakerne. Han påpekte at de to landene alene har 8 prosent av verdens befolkning. ette er spennende og ikke noe vi bør frykte, fortsatte han, og mente at det er viktig å erkjenne at vi er trådt inn i en ny æra der USA er på vei ned fra tronen som verdens dominerende makt. acques er tilknyttet Asia Research Center ved London School of Economics og forfatter av boka When China Rules the World: The End of the Western World and the irth of a New Global Order. Han er spaltist i avisen The Guardian og magasinet New Statesman og tidligere redaktør av magasinet arxism Today. NT NY ÆRA «ette ikke noe vi bør frykte.» ARTIN ACQUES RITIS PROFESSOR Får støtte: I Sverige er det holdt flere støttedemonstrasjoner for de to journalistene artin Schibbye og ohan Persson, som sitter fengslet i Etiopia. Her fra en samling i runnsparken i Göteborg 8. oktober. FOTO: SCANPIX ETIOPIA ulig bevis mot svenske journalister e svenske journalistene ohan Persson og artin Schibbye møtte igjen for retten i Etiopia i går. Aktoratet hevder å ha en film som kan bevise at de to trente sammen med opprørerne. Svenskene påstås å ha trent med skytevåpen sammen med terrorstemplede opprørere. Filmen som angivelig viser dette, skulle trolig legges fram i retten i løpet av tirsdagen. Forsvarerne kommer til å be om å få granske filmen, men det er uklart om de vil få lov til dette. Skyldig i terror Aktoratet mener at det også finnes skriftlig bevis for at svenskene har gjort seg skyldig i terror. Aktoratet hadde tirsdag innkalt fire vitner, men det var usikkert om alle ville møte. En av dem, en 8 etiopisk soldat, hevdet under sin forklaring at svenskene hadde fortalt ham at de var i Etiopia for å organisere og trene opprørsgruppa Ogaden National Liberation Front (OGAEN). PRESSEFRIHET «et er viktig for USA å være til stede ved en rettssak som handler om pressefrihet.» IAN ACENZIE VE USAS AASSAE I AIS AEA artin Schibbye reagerte med hoderysting på forklaringen. Avviser anklagene åde amerikanske og tyske diplomater var tirsdag til stede i rettssalen, ifølge agens Nyheter. et er viktig for USA å være til stede ved en rettssak som handler om pressefrihet, sier Ian ackenzie ved USAs ambassade i Addis Abeba til avisa. Persson og Schibbye har innrømmet at de tok seg inn i Etiopia på ulovlig vis, men de avviser terroranklagene. NT ina: En kineser i sin Audi nær en byggeplass i Wenzhou i Zhejiangprovinsen sør for Shanghai. FOTO: SCANPIX Godtar plan som skal stoppe volden i Syria ITØSTEN Syria har inngått en avtale med en arabiske liga som er ment å få slutt på volden i landet, ifølge Algeries utenriksminister ourad edelci. Verken Syria eller en arabiske liga vil kommentere opplysningene, som tirsdag ble offentliggjort av TV-kanalen Al Arabiya. Utsendinger fra Syria og andre arabiske land møttes søndag i Qatar for å diskutere løsninger på den ustabile situasjonen. Arabiske diplomater sa mandag at de hadde bedt Syria om straks å løslate fanger som har sittet fengslet siden februar. e vil også at regjeringen trekker soldater tilbake fra gatene og at de tillater en utplassering av observatører fra en arabiske liga slik at man kan starte forhandlinger med opposisjonen. Arabiske ledere mener også at Syrias president ashar al-assad må iverksette gjennomgripende reformer for å unngå flere voldelige sammenstøt. NT Quatar: Syrias utenriksminister Walid oualem (t.v.) ledet delegasjonen som møtte andre arabiske representanter i Qatar. FOTO: SCANPIX NATIONEN ONSAG. NOVEER

19 HVER ONSAG SIER > ITUE FOTO: FOTOGRAF ATRINE AS, LILLEHAER Side Gårdsliv Et sted for romantikk og bryllup ygg Norsk oppfinnelse vekker oppsikt lomster Skap stemning med amaryllis NATIONEN ONSAG. NOVEER 9

20 ITUE Til tross for senhøst er et par roser i ferd med å springe ut på Sigstad gård på iri. anskje er de et symbol på ulie Sigstads nysatsing på bryllupsgården. Satser på kjærligheten GØVI. ed seg i bagasjen har ulie Sigstad mange hyggelige, men kanskje også litt skumle opplevelser fra oppveksten i et stort, gammelt og knirkende hus fra -tallet. Gården på Sigstad har sin opprinnelse fra cirka år, og var også katolsk prestegård der den ligger kun få meter fra iri kirke. I dag mener odelsjenta på Sigstad at gården gir den perfekte ramme for å feire de viktige begivenhetene i livet, og da ikke minst i kjærlighetens tegn. Planlegger alt fra A til Å Fortsatt sørger faren til ulie for at kornet høstes og gårdens tradisjonelle jord- og skogbruksdrift holdes i gang. en 8. oktober gikk startskuddet for et nytt kapittel i Sigstad-familiens liv. a sørget ona Grudt for åpningen av bryllupsgården. Siden har odelsjenta ulie drevet som personlig kokk i ulike selskaper. Nå skal hun ikke bare lage og servere god mat men også organisere hele selskap for forelskete brudepar og deres nærmeste. eg ønsker å tilby brudepar en unik opplevelse og en helt fantastisk dag i romantiske omgivelser, sier Sigstad. Etter vielse og høytidsstemning kan du vandre langs pilegrimsleden med lurlokk, før du entrer hagen og kan motta velkomstdrikk, og feire ditt helt spesielle bryllup. Sigstad har knyttet til seg ulike samarbeidspartnere, og på den måten kan hun tilby giftehungrige en pakkeløsning med hjelp til så godt som alt. Vi kan planlegge og sørge for det meste, alt fra kjolesying og smykker, til blomster og invitasjoner. a, egentlig alt, sier Sigstad. et meste av samarbeidet skjer med sambygdinger. eg har stor tro på samarbeid, det er in, sier Sigstad. Vil skape arbeidsplasser Etter å ha jobbet med forretningsplanen sin i over tre år, er drømmen endelig blitt virkelighet for ulie. et første bryllupet skal stå i mai. Siden åpningen 8. oktober har jeg allerede sendt ut ti tilbud til gifteklare. ålet mitt er at det Romantisk: ulie Sigstad ønsker bryllupsfølger, bedriftsgjester og andre velkommen til gårds. I stuene på gården fra -tallet holdes interiøret i ærverdig stil. FOTO: ANETTE STRAN SLETOEN skal være ventelister, sier odelsjenta med et smil. Hun har klare ambisjoner om å skape flere arbeidsplasser på gården, inspirert av gamle dager. ålet mitt er å skape liv på gården igjen. I 89 var det familier som bodde og levde av det som skjedde på gården her. et fascinerer meg utrolig, sier Sigstad. Hun innser at den tid er forbi, men håper likevel at en nysatsing kan gjenskape noe av livet som en gang var. Tenk som ting har utviklet seg. I dag kan ikke en person leve av gården alene, uten at man må ha tilleggsinntekter, sier Sigstad betenkt. Odelsjenta vil ikke ta over gården til faren riktig ennå, men i framtida har hun og samboer ønske om å drive kulturskatten videre. eg er enebarn på gården, men for meg er det en ære og ikke en last å ta over gården. eg er glad i å reise og har vært mye utenlands. eg har prøvd livet som Oslo-boer, men nei, for meg er det godt å bo på iri, sier Sigstad, som for vel ett år siden også sørget for at Sigstad-gården fikk etterkommere i neste generasjon. Opptatt av markedsføring Selv om bryllup skal være hennes HISTORIS GRUNN «I 89 var det familier som bodde og levde av det som skjedde på gården her.» ULIE SIGSTA OELSENTE OG RYLLUPSPLANLEGGER Fakta Oslo store satsingsområde på gården, ønsker hun også næringslivet og folk i alle livsfaser velkommen til gards. Ikke minst må jeg jo også si at vi har en atmosfære som passer til de triste dagene i livet også, sier hun. Sigstad har håp og tro for framtida og kjærligheten. en hun er også klar over at god markedsføring er en del av gamet. Som personlig kokk har jeg levd på godt omdømme og ikke markedsført meg i det hele tatt. Nå satser jeg på en god blanding mellom annonsering og godt rykte. For jeg må sørge for at de som kommer til gården får en uforglemmelig opplevelse, sier Sigstad. Hun har foreløpig ikke selv prøvd ut bryllup på gården. Vi får se hva framtida bringer, sier hun hemmelighetsfull. ANETTE STRAN SLETOEN redaksjonen@nationen.no Gjøvik Hamar Sigstad gård Ligger på iri i Gjøvik kommune. rives av ulie Sigstad. ålet er å skape rundt ti arbeidsplasser på gården. Foreløpig enkeltpersonforetak, men Sigstad har planer om å danne AS. Samarbeider med andre om å tilby alt innen bryllupstemaet. NATIONEN ONSAG. NOVEER