Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl Rådhuset, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl Komitè for levekår Rådhuset, formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer fra HO avdelingen Orienteringer fra OK avdelingen med følgende tema: - Ombyggingsplaner ved Bankgata skole v/ Ulrik B. Thomsen - Utbygging av barnehager i Rønvik-området. - Erstatning av Årnesveien barnehage og Kirkhaugen barnehage - v/dagfinn Krog og Liv Bjørnstad - Levekårskonferanse v/henny Aune Side1

2 Saksliste Saksnr PS 13/6 PS 13/7 PS 13/8 PS 13/9 PS 13/10 PS 13/11 RS 13/5 RS 13/6 RS 13/7 RS 13/8 RS 13/9 RS 13/10 Innhold Status driftsplanlegging Sølvsuper helse- og velferdssenter Startlån - Tilpasning av retningslinjer Kunst i offentlige rom: oppstart planprosess. Kvalitetsportal i skolen Boliger for unge med bistandsbehov Referatsaker STORMEN Bibliotek og Litteraturhus - Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet Prosjekt Mangfold "Praktisk norsk-flere i arbeid" Tilsyn med skolene samlet rapport Statusrapport Samhandlingsprosjektet Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten" Velferdsteknologiprosjektet-status Bodø, 27. februar 2013 Else Marie Torp (KRF) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Komitè for levekår /4 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Bystyret Status driftsplanlegging Sølvsuper helse- og velferdssenter 1. Sammendrag Administrasjonen har vurdert om det kan være en god løsning å endre funksjonene i Sølvsuper helse- og velferdssenter fra korttidsplasser til langtidsplasser ved å omveksle korttidsplasser til Gamle Riksvei 18. Det er og vurdert om Rehabiliteringsavdelingen kunne flytte til Sølvsuper helseog velferdssenter. Administrasjonen har konkludert med at den beste løsningen er å gjennomføre de planer som er utarbeidet med hovedsakelig korttidsplasser i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Saken viser de vurderinger som ligger til grunn for beslutningen og planer for drift tilpasset den reduserte driftsrammen gitt ved økonomiplanbehandlingen desember Saksopplysninger Bystyret vedtok 4. mai 2006 (PS 06/56) at det skulle bygges et nytt sykehjem på felt B4 på Hovdejordet. Rammer for programmeringsarbeidet ble gitt av formannskap og Bystyre samme høst i flere saker (RS 06/39 og PS 06/126). Siden vedtak om oppstart har prosjektet blitt utvidet med en ekstra etasje. Formannskapet ble i mars 2011 (PS 11/39) orientert om status for drifts- og investeringsrammene for Sølvsuper helse- og velferdssenter. Formannskapet tok saken til orientering og godkjente fremlegget. Det ble da slått fast at det i forhold til perspektivmeldingen skulle arbeides videre med et antatt netto rammeproblem i underkant av 21 mill kr. Helse- og sosialkomiteen ble i mai 2011 (PS 11/5) orientert om målgrupper og framdriftsplan for prosjektet. Arbeidet ble sett i sammenheng med samhandlingsreformen, utfordringer og muligheter i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Bystyret ble i mars 2012 orientert om status i driftsplanene for Sølvsuper Helse- og velferdssenter. Planhorisonten var da oppstart i mars (RS 12/11) Side3

4 Formannskap og Bystyre ble i oktorber 2012 presentert status vedrørende byggearbeidene, fremdriftutfordringer og økonomi.(ps 12/177) Oppstart av drift ble satt til september I Bystyrets vedtak av Økonomiplan 2013 ble rammen for drift av Sølvsuper Helse- og velferdssenter satt til 65 mill kroner. I verbal 4 ble det gitt fullmakt til administrasjonen å revurdere funksjonene i Sølvsuper Helse- og velferdssenter: «Gamle Riksvei 18 og Sølvsuper. Bystyret gir rådmannen i forbindelsen med den videre driftsplanleggingen av Sølvsuper, fullmakt til å vurdere å etablere Gml. Riksvei 18 i sin helhet som korttidsavdeling og Sølvsuper HVS som langtidsavdeling. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre endringer i den samlede strukturen basert på de funn vurderingen gir» 3. Vurdering av endring av funksjon i Sølvsuper helse- og velferdssenter Historikk: I forkant av programmering av Sølvsuper Helse- og velferdssenter ble det gjennomført en vurdering av de ulike institusjonene og botilbudene som kommunen disponerte for å gi befolkningen helse- og omsorgstjenester. Funksjonalitet i byggene, hensiktsmessighet i forhold til målgrupper, driftsrasjonalitet og samlet struktur ble vurdert (oktober 2006). Den eldste institusjonen var Vollen sykehjem fra Vollen sykehjem var gjennom egen utredning vurdert som uhensiktsmessig både mht renovering og ombygging, noe som var direkte grunnlag for beslutning om å bygge ny institusjon på Hovedjordet B 4. Øvrige bygg var ferdigstilt i perioden Bygningsmasse hadde en stor andel av bogrupper for 4, 6 eller 8 beboere (165 sykehjemsplasser og 53 bokollektivplasser for eldre). Bare Stadiontunet og Furumoen sykehjem har større enheter. Det gjorde Bodø kommune godt rustet til å gi gode tilbud til eldre med demenssykdom. Samtidig var arealene ikke godt egnet for korttidsopphold og langtidsplasser til somatisk syke. Rådene som ble gitt etter denne totalgjennomgangen var å etablere korttidsplasser i den nye institusjonen, lage enhetene større (mellom 9 og 11 var erfaringsmessig rasjonelle driftsenheter) og prioritere institusjoner med små enheter (4-6-8) til å gi tilbud til personer med demenslidelser. Samhandlingsreformen var ukjent da programmeringsarbeidet startet. Da signalene om reformen kom, ble kommunens behov for tiltak knyttet til korttidsplasser og overtakelse av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten tatt inn i programmeringsarbeidet. Dagens situasjon Bodø kommune har 51 korttidsplasser + 16 rehabiliteringsplasser: Vollen sykehjem (25) - midlertidig lokalisert på Vollen i lokaler uegnet for videre institusjonsdrift. Korttidsavdelingen (24) ble i sin tid etablert i lokaler som opprinnelig var bygd som bokollektiv med 15 rom. Lokalene er trange og uhensiktsmessige for dagens drift. Rehabiliteringsavdelingen (16) driver i arealer bygd spesielt for denne aktiviteten med en treningsleilighet tilknyttet, egen treningssal inne i avdelingen, tilgang på treningsarealer og terapibasseng i Rehabiliteringssenteret i 1. etg og treningsleilighet i 5. etg. Avlastning for demente i Mørkved sykehjem (4). I tillegg er 6 langtidsplasser midlertidig etablert i Vollen sykehjem. Side4

5 Etablering av alle korttidsplassene i Gamle RV 18: Arealene Korttidsavdelingen disponerer i dag er ikke hensiktsmessig for det tilbudet som skal gis. Det er omfattende bruk av dobbeltrom. Medisinrom og undersøkelsesrom er løst i små arealer og er ikke hensiktsmessig. I 1. etg er Rehabiliteringssenteret, i 2.etg Rehabiliteringsavdelingen, 3. etg Korttidsavdelingen, 4 etg er det 15 bokollektivplasser, øvrig del av bygget er leiligheter. Etablering av flere korttidsplasser er ikke mulig i uten å ta i bruk arealer som i dag brukes som bokollektiv og leiligheter. Ut fra erfaringene i Korttidsavdelingen vil det medføre ombyggingskostnader og ikke hensiktsmessige lokaliteter. Ombyggingskostnader er ikke utredet. Etablering av langtidsplasser i hele Sølvsuper Helse- og velferdssenter I programmering av bygget ble det lagt vekt på å etablere større enheter enn i øvrig bygningsmasse for å få mer rasjonell drift i forhold til målgruppen somatisk syke og korttidsopphold. Konkret er avdelingene utformet med to fløyer med 10 og 11 beboerrom organisert rundt fellesareal/stue og aktivitetsareal. I hver etg i arealet mellom fløyene er det ett felles spiserom og kjøkken for 21 beboere. Husbankens retningslinjer for investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem vektlegger at bomiljøene utformes i henhold til målgruppen som skal bruke bygget. Det er ført dialog med Husbanken i forhold til løsningene i Sølvsuper helse- og velferdssenter opp mot planlagte funksjoner og i forhold til den samlede institusjonsmassen i kommunen. Bygget vil være funksjonelt for kronisk syke med somatisk problematikk (KOLS, MS, respirator) som ikke lenger kan gis tilbud i eget hjem, og for personer som har behov korte opphold for utredning, opptrening, behandling og avlastning. Bygget har en universell utforming men er ikke spesielt tilrettelagt som langtidsbolig for personer med demenslidelse. For en person med demens vil det over tid bli for store og uoversiktige arealer med mange personer å forholde seg til, noe som kan medføre uro og større personalbehov. I befolkningen er det fortsatt slik at de som har mulighet til å få hjelp i egen bolig foretrekker å bo hjemme så lenge de klarer og er trygge for at de får nødvendig hjelp. De innbyggerne som er vanskelig å ivareta i egen bolig er personer med demenslidelser. De utgjør i dag den største andelen av langtidsbeboere i sykehjem. Dersom hele bygget skal tilbys som langtidsplasser vil det i den samlede institusjonsmassen være for mange enheter som ikke kan tilbys personer med demenslidelser. Flytting av Rehabiliteringsavdelingen og deler av Rehabiliteringssenteret til Sølvsuper helse- og velferdssenter Det er vurdert å flytte Rehabiliteringsavdelingen fra Gamle Riksvei 18 til Sølvsuper helse- og velferdssenter og etablere langtidsplasser i de frigitte arealene. Gjennomgang av arealer i Sølvsuper helse- og velferdssenter viste et behov for bygningsmessige justeringer/omgjøringer. Slike tiltak ville medført en ytterligere utsettelse av ferdigstillelse av bygget samt økte kostnader. Planer om flytting ble derfor stanset. Side5

6 Samlet vurdering av endring av funksjoner Samhandlingsreformen har nå vart i overkant av ett år. Bodø kommune økte andelen korttidsplasser og har hatt stort fokus på å ta imot utskrivningsklare pasienter raskt. Det har kommunen maktet kun 3 døgn har Nordlandssykehuset belastet Bodø kommune for i Ett av fokusområdene i Samhandlingsreformen er å sikre et bedre pasientforløp og at pasientene får behandling i kommunen der det kan gis et like godt eller bedre tilbud enn i sykehuset. Tilgang på korttidsopphold og kompetent personell et ett av virkemidlene for å kunne gi forsvarlige tjenester raskt i kommunen. Samling av kortidsenhetene og den kompetansen som er tilknyttet disse gir større fleksibilitet i bruk av plasser og kompetanse. Samhandling mellom Nordlandssykehuset, fastlegene, hjemmetjenesten og personalet i korttidsavdelingene kan styrkes. Korttidsenhetene Vollen sykehjem og Korttidsavdelingen er i lokaler som er uegnet for videre drift. Begge enhetene trenger nye tilrettelagte arealer. Gamle riksvei 18 egner seg for Rehabiliteringsavdelingen men ikke til de øvrige korttidsplassene. Det er ikke kapasitet i Gamle riksvei til flere korttidsenheter uten å avvikle andre funksjoner i bygget. Arealene i Sølvsuper helse- og velferdssenter er utformet for å gi tjenester til somatisk syke og til korttidsopphold. Arealene er mindre egnet til langtidsopphold for personer med demenslidelser. Konklusjon: Gjennomføring av planene med hovedsakelig korttidsplasser i Sølvsuper helse- og velferdssenter er det som gir best bruk av bygget i forhold til funksjonalitet, fleksibilitet og fremdrift. 4. Plan for oppstart drift. I sist vedtatte økonomiplan er rammen for drift av Sølvsuper helse- og velferdssenter justert ned med 10.5 mill kroner Budsjettmidler fra institusjonsdriften Tiltak samhandlingsreformen fra Budsjettmidler fra dagsentervirksomheten Finansiering akuttplasser fra Staten Rammejustering Økonomiplan Rammejustering Perspektivmeldingen Omdisponering innenfor avdelingen Vaktmesterstilling til kjøkken/vaktmester Rammejustering Økonomiplan Nedtrekk på grunn av utsatt oppstart Sum Side6

7 Oppstart innenfor gitt ramme innebærer Lillehuset og Bodø dagsenter flytter inn med sin nåværende drift, finansiert. o Avdeling for multifunksjonshemmede koster alene 11,8 mill/år og er underfinansiert med ca 2,0 årsverk. Bodø dagsenter er ved oppstart underfinansiert med 2,4 årsverk. o Stillinger finansieres for økte driftsmidler ved oppstart SHVS. Korttidsavdelingen Gamle Riksvei 18 med 24 korttidsplasser og Vollen sykehjem med 25 korttidsplasser + 6 langtidsplasser, flyttes inn fordelt på 3 avdelinger. Det etableres langtidsplasser i 4.etg. Lindrende enhet i 1.etg jobbes det videre med for etablering når det er finansielt mulig. Langtidsplassene fyller opp etter hvert som finansiering er på plass. Vedtak i Styringsgruppen : Sølvsuper helse- og velferdssenter startes opp med de samlede tjenestetilbud som foreligger i eksisterende virksomheter i dag. Det vil bli reduksjon på antall korttidsplasser som veksles inn i tilsvarende økning av antall langtidsplasser. Driftsplanlegging foretas av ledergruppen ved Sølvsuper helse- og velferdssenter. 5. Tiltak for å komme ned på bevilget ramme: Konsekvensene av redusert ramme er gradvis opptrapping av tjenestetilbud fra Fra oppstart september 2013: 58 døgnplasser fordelt slik: 42 korttidsplasser 13 langtidsplasser 3 plasser for multifunksjonshemmede (2 fast avlastning 1 rullerende avlastning) I tillegg: 19 dagsenterplasser Utsatt oppstart av 11 korttidsplasser (lindrende enhet) - 3 plasser multifunksjonshemmede og 8 langtidsplasser Reduserer tverrfaglig stab Det reduseres på fagstillinger i tverrfaglig stab (ernæringsfysiolog, prest, frivillighetskoordinator/ kulturarbeider, vaktmester, merkantil) Nærmiljøfunksjonen ivaretas av dagsenteret 1,0 årsverk fysioterapeut og 1,0 årsverk ergoterapeut og 1,6 årsverk lege skal ivareta 42 korttidsplasser. Langttidsplassene må få tverrfaglige tjenester fra ReHabiliteringssenteret på lik linje med øvrige langtidsplasser i kommunen. Tilbud til alvorlig syke Tilbudet videreføres på det nivået som er i dag i ordinære korttidsopphold. 2 kreftsykepleiere er organisert i Sølvsuper helse- og velferdssenter og er en ressurs som brukes mot hjemmetjenesten. Opptrappingsplan Fylle opp til 21 langtidsplasser i 4 etg gradvist og 11 plasser lindrende enhet fra Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 2013 Oppstart av Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i korttidsplassene gjennomføres dersom tilskudd oppnås fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset. Søknadsfrist for oppstart i Side7

8 6. Konklusjon Sølvsuper helse- og velferdssenter etableres med i hovedsak korttidsplasser inkludert etter hvert lindrende enhet, enhet for barn unge og dagsenterfunksjon. En etg settes av til langtidsplasser. Rehabiliteringsavdelingen og Rehabiliteringssenteret videreføres i Gamle Riksvei 18. Korttidsavdelingen, Vollen sykehjem og dagsenterfunksjonen fra Bodø dagsenter overføres til Sølvsuper helse- og velferdssenter. Ved oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter høst 2013 etableres 42 korttidsplasser, 13 langtidsplasser og 3 plasser for barn og unge. Fram til 2016 trappes antall langtidsplasser opp til totalt 21, 11 plasser i lindrende enhet igangsettes og ytterligere 3 plasser i avdeling for multifunksjonshemmede tas i bruk. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold igangsettes når tilskudd fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset foreligger. 7. Forslag til innstilling Sølvsuper helse- og velferdssenter etableres med i hovedsak korttidsplasser inkludert lindrende enhet, enhet for barn unge og dagsenterfunksjon. En etg settes av til langtidsplasser. Ved oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter høst 2013 etableres 42 korttidsplasser, 13 langtidsplasser og 3 plasser for barn og unge. Fram til 2016 trappes antall plasser opp med 8 langtidsplasser, 11 plasser i lindrende enhet og 3 plasser i avdeling for multifunksjonshemmede barn Øyeblikkelig hjelp døgnopphold igangsettes når tilskudd fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset foreligger. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side8

9 Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd /7 Komitè for levekår Bystyret Startlån - Tilpasning av retningslinjer Forslag til vedtak 1. Lånerammen fordeles 50/50 mellom gruppene «økonomisk vanskeligstilte» og de «vanskeligstilte» som trenger 15 % egenkapital. Dette kan tilpasses ved skjønn. 2. Prioriterte grupper: Funksjonshemmede, uføre og trygdede med varig lav inntekt. Søkere som per i dag bor i kommunal bolig. Enslige forsørgere med varig lav inntekt. Barnefamilier med varig lav inntekt. Flyktninger med varig lav inntekt. 3. Inntektstak innføres for mottakere av Startlån Husstand Inntektsgrense Enslig 4,5 G * Enslige med et barn 5G * Enslige med to eller flere barn 5,5 G * Par 8 G * Par med et barn 8,5 G * Par med et eller flere barn 9 G* *Brutto inntekt. Grunnbeløpet (G) i folketrygden = pr Denne beregnes årlig. Inntektsgrensene er veiledende. Det kan etter individuell vurdering gjøres unntak fra inntektsgrensene. Side9

10 Sammendrag Helse og omsorgsavdelingen foreslår en tilpasning av dagens retningslinjer for startlån, samt oppdatering av søknadsskjema for boligfinansiering. Det vises til sak 12/193 «Økonomiplan , Årsbudsjett 2013» hvor det står bl.a. følgende: «Utredning om innstramming av kriteriene for å få kommunale startlån fremlegges til politisk behandling». På bakgrunn av endret krav fra Finanstilsynet knyttet til egenkapital på 15 % ved låneopptak til bolig, vedtok bystyret å øke startlånsrammen fra 50 mill. til 100 mill. fra (jf. Verbalforslag i Bystyremøte ) Erfaring fra 2012 er en markant økning i antall søknader om startlån. Økningen har vært størst blant dem som ikke har mulighet til å imøtekomme bankenes krav til egenkapital. Fra august til desember ble de fleste søknadene avslått, da årets startlånsmidler på kr.100 mill. var fordelt. Det ble gitt 94 avslag i denne perioden, både til gruppen økonomisk vanskeligstilte og søkere uten egenkapital. Det er gruppen unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte som er målgruppen for startlån. Ut fra endringene i kredittmarkedet, foreslår kommunen å gjennomføre innstramninger i forhold til hvem som skal motta startlån. Dette vil i all hovedsak berøre søkere av 15% egenkapital. Kommunen vil fortsatt være en aktør for denne søkermassen. Samtidig ser kommunen behov for mer konkrete retningslinjer for å definere hvem som faller innenfor målgruppen som blir tildelt startlån. Side10

11 Saksopplysninger Startlån Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg, og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det legges vekt på at mottakere av startlån skal varig vanskeligstilt på boligmarkedet. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunen da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Ordningen er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Bolig det kan gis startlån til skal være egnet for husstanden, å være rimelige og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Endret låneramme for startlån fra 2012 På bakgrunn av verbalforslag i bystyret desember 2011 ble det vedtatt å øke lånerammen fra 50 mill. kr til 100 mill. kr i 2012 for å imøtekomme forventet etterspørsel. Utviklingen for Startlån Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2006 til utgangen av 2012: Antall mottatte søknader 389 Søknader innvilget Søknader avslått (94pga 64 manglende midler)=(172) Antall lån utbetalt Totalt utlånt i kr Kr Totalt antall lån i porteføljen Sum portefølje Kr Antall søkte fullfinansieringer Antall avlåtte fullfinansieringer 16 Antall innvilgede fullfinansieringer 27 Fullfinansieringer utbetalt i kr Antall samfinanseringer 343 Samfinansieringer utbetalt i kr Kr ,- 488 Kr ,- Søkertilgangen på startlånsordningen økte som forventet kraftig i løpet av I 2012 ble det behandlet 549 søknader mot 389 i Andelen søknader grunnet manglende egenkapital var 89 % i Side11

12 De to siste årene ble det i kun 10 % av alle sakene søkt om fullfinansiering fra økonomisk vanskeligstilte. Bodø Kommune utbetalte i 2012 ca. 29 mill. av den totale lånerammen på 100 mill. til denne gruppen. Fra august 2012 ble 97 startlånsøknader avslått på grunn av at årets midler var fordelt. En del av disse søknadene var fra økonomiske vanskeligstilte i utfordrende situasjoner. Disse måtte da vente til nytt år for å kunne søke startlån. I noen tilfeller er det snakk om refinansiering av boliglån for å kunne beholde boligen. Refinansiering av boliglån kan ikke planlegges, noe som gjør at disse sakene er av en mer uforutsigbar karakter. Det er derfor viktig at vi har midler for denne målgruppen gjennom hele året. Generell vurdering av boligmarkedet Boligmarkedet i Bodø preges av manglende samsvar mellom tilgjengelighet av boliger og etterspørsel. Etterspørselen er høyere enn tilbudet, noe som resulterer i høye boligpriser. Utviklingstrekkene indikerer at prisnivået både på det private eie- og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Bankenes rolle Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003, der førstegangskjøpere ble gitt muligheten til fullfinansiering. Dette har endret seg som følge av finanskrisen 2008, samt Finanstilsynets innstrammede retningslinjer (Finanstilsynets rundskriv 29/2011). Egenkapitalkravet på minimum 15 % blir praktisert blant bankene. Egenkapitalen må fremskaffes gjennom oppsparte midler, kausjon eller startlån. Mangel på denne egenkapitalen har medført en økt etterspørselen fra denne gruppen. Bankene benytter i flere tilfeller enn tidligere år startlån som finansieringsløsning, fremfor annen tilleggsikkerhet. Risiko Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på startlån. For startlån som er gitt etter har kommunen ved samfinansiering tapsrisikoen for de første 25 % og staten de siste 75% av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Risiko i utlånsporteføljen Bodø Kommune har p.t. 1,5 % av porteføljen (kr 4,7mill.) til inkasso hos Lindorff A/S fordelt på 27 saker. Det har vært et stabilt og lavt mislighold i porteføljen over flere år, og innenfor en forsvarlig ramme. Jf.Vedl 2. pkt.1 Risiko knyttet til økonomisk vanskeligstilte Økonomisk vanskeligstilte er en gruppe med svak økonomi som ikke vil bli bedre i nær fremtid. Dette er en risiko, denne må tas med i vurdering av sakene samt porteføljeutviklingen til Bodø kommunen. Risiko knyttet til betalingsevne kan reduseres ved bl.a. etablering av fastrente og lang løpetid på boliglånet Jf. Vedl 2. pkt.2 Virkemidler i sammenheng med startlån Avdragsfrihet kan som nevnt innvilges unntaksvis. Dette gjelder fortrinnsvis dersom gjeld på bolig er lavere enn boligens verdi, eller at låntaker forventer inntektsøkning. Unntaksvis kan avdragsfrihet innvilges for å få til en boligetablering,dersom boligkjøp med startlån er det mest økonomisk fordelaktige. 30 års nedbetalingstid kan benyttes for å redusere de månedlige boutgiftene dersom det er hensiktsmessig. Side12

13 Fastrente (10 eller 20 år)kan benyttes for å skape forutsigbarhet og bortimot fjerne risiko knyttet til rentesvingninger. Tilskudd til etablering og tilpasning Tilskudd til etablering skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd til tilpasning kan innvilges etter behov ved nedsatt funksjonsevne. Bostøtte kan søkes kommunen og skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Ved innvilgelse av startlån til kjøp av bolig for økonomisk vanskeligstilte, er det viktig at man ser virkemidlene i sammenheng med hverandre. Kommunen skal ikke være prisdrivende og må derfor bruke disse virkemidlene med nøkternhet. Kredittvurderingen skal være basert på hensynet til søker, evne til betjening vil være sentralt og man skal være dyktige og nøkterne i innvilgelsesprosessen. Vurderinger Behovet for å søke startlån er todelt. Bodø Kommune skiller mellom de som er økonomisk vanskeligstilt og gruppen som mangler egenkapital i henhold til bankenes egenkapitalkrav: 1.Økonomisk vanskeligstilte 2.Vanskeligstilt pga. manglende egenkapital lav inntekt ingen mulighet for kausjon betalingsanmerkninger ingen oppsparte midler mangler fast inntekt familiære forhold Ut fra endringene i kredittmarkedet samt boligsituasjonen i Bodø, foreslår kommunen å gjøre innstramninger i forhold til hvem som skal motta startlån. Dette vil i all hovedsak gjelde søkere av egenkapitalfinansiering. Kommunen skal fortsatt være en aktør for søkere som mangler egenkapital i forbindelse med boligetablering, men tilpasninger vil bli gjort i retningslinjene for å kunne prioritere de mest vanskeligstilte. Fordeling 50/50 Grunnet økt søkermasse, i all hovedsak fra søkere som mangler egenkapital, ser Bodø Kommune et behov for at midlene fordeles jevnt mellom de økonomisk vanskeligstilte (1) og søkermassen som søker 15 % egenkapital(2). Rådgivere i bank anbefaler ofte sine kunder om å søke startlån. Dette er basert på våre erfaringer, og dialog med bankene. Dette gir betydelig økt etterspørsel i begynnelsen av året når nye midler er bevilget, noe som igjen medfører at midlene er fordelt etter relativ kort tid. Dagens retningslinjer(ps-sak 10/21, ), gir alle som ikke oppnår finansiering i bank mulighet til å søke startlån. Kommunene har behov for å spesifisere retningslinjene, samtidig som man ønsker å signalisere at startlånet er tiltenkt og skal prioriteres varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Side13

14 For å få til en bedre fordeling foreslår Bodø Kommune at utlånsrammen fordeles med brøk 50/50, der 50 mill. øremerkes til de økonomisk vanskeligstilte. Målsetningen er samtidig å ha midler til rådighet gjennom hele året. Dette vil ikke være en ufravikelig fordelingsnøkkel, men et mål å jobbe mot. Prioriterte målgrupper Kommunene ønsker å synligjøre at man har prioriterte grupper. Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge, men at det er grupper i kommunen som vurderes som mer vanskeligstilt enn andre. Prioriterte grupper i kommunen vil være: Funksjonshemmede, uføre og trygdede med varig lav inntekt. Dette er en gruppe med svak økonomi som ikke vil forbedres over tid. Kommunale leietakere. Bodø kommune ønsker å benytte startlånet som virkemiddel for å kunne hjelpe kommunale leietakere inn i eiermarkedet der man ser det mulig. Enslige forsørgere med varig lav inntekt. Barnefamilier med varig lav inntekt. Flyktninger med varig lav inntekt. Inntektstak Inntektstak som del av retningslinjer for tildeling av startlån, vurderes å være en konkret måte å skille husholdningenes økonomiske situasjon i vurdering av startlån. Dagens retningslinjer gir ikke mulighet til dette, noe som gjør det problematisk å gi avslag på søknader for husstander med åpenbar god økonomi, men som ikke får lån i bank grunnet manglende egenkapital. Innføring av inntektstak vurderes å være hensiktsmessig for i større grad kunne prioritere økonomisk vanskeligstilte, som er varig ute av stand til å skaffe seg eid bolig. I følge Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittsinntekten for en person i full stilling, bosatt i Bodø for 2011 kr ,-. Kommunen foreslår å innføre inntektsgrense for enslig til 4,5 G =kr , og økes progressivt ut fra husstandens størrelse, jf. Vedl 1 pkt Foreslått tabell for inntektstak vil nok ekskludere en del søkere som tidligere år har fått innvilget startlån. Dette vurderes nødvendig nettopp for å nå de mest vanskeligstilte. Inntektstaket er likevel så høyt at det muliggjør kjøp av aktuelle boliger som er tilgjengelig i boligmarkedet. Kommunen foreslår ikke innføring av tak for kjøpesum på ulike typer boliger, men at dette må vurderes ut fra vurdering av den enkelte husstands betjeningsevne og at boligen skal være av nøktern karakter. Med bakgrunn i dette foreslår Bodø kommune følgende tilpasninger: 1. Låneramme fordeles 50/50 mellom de to gruppene. Fordelingen tilpasses dersom det er vurderes hensiktsmessig. 2. Prioriterte grupper defineres. 3. Inntektstak innføres. Side14

15 Konklusjon og anbefaling Fra Husbankens side og fra politisk hold er det stor interesse for en mer ekspansiv bruk av de boligsosiale virkemidlene for å fremme eieretablering for økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet. For at Bodø Kommune skal være i stand til å prioritere de økonomisk vanskeligstilte samt benytte startlån som et aktivt boligsosialt virkemiddel, ser administrasjonen behov for å tilpasse retningslinjer for startlån. Retningslinjer for tildeling av startlån vurderes å være en fornuftig måte å skille husholdningenes økonomiske situasjon på, og dermed fremme målgruppen for startlån. Administrasjonen anbefaler at tilpasninger av retningslinjer og søknadskjema utføres i henhold til denne sak. Retningslinjer for tilskudd til etablering og tilpasning forblir uendret. Saksbehandler: Aina Saxrud Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør HO Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Retningslinjer for startlån i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer. Vedlegg 2: Risikovurdering- startlån <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /515 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Komitè for levekår Bystyret Kunst i offentlige rom: oppstart planprosess. Sammendrag Det iverksettes en bred prosess for utforming av retningslinjer for innkjøp og finansiering av kunst de offentlige rom. Arbeidet starter gjennom et inspirasjons- og arbeidsseminar våren 2013 og forutsettes fremlagt til bystyrebehandling før årsskiftet. Saksopplysninger Bodø står foran mange og store prosjekter som berører utforming og tilgjengelighet av byrom fram mot byjubileet i 2016, både offentlige og private. Bl.a. i dette perspektiv vedtok bystyret i oktober 2012 Formveileder for Bodø sentrum som retningsgivende for utforming av de offentlige byrom i Bodø. Arbeidet med samfunnsdelen av ny kommuneplan er igangsatt, og vil også være en innspiller til videreutvikling av byens speil. Det er i dette lys behovet for utarbeiding av retningslinjer for kunst i det offentlige rom manifesterer seg. Bodø kommune har ikke slike retningslinjer verken på innkjøps- eller finansieringssiden. Kunst og utsmykning av høy kvalitet finnes likevel både i offentlige uterom og bygninger rundt om, særlig i skolene. Ved byggingen av Bodøsjøen skole II førte et kreativt samspill mellom kunstner og arkitekt bl.a. til en annerledes fasade med estetisk vektlegging - i tillegg til bildeserien De fire årstider av Oscar Bodøgaard. Dette er eksempel på tiltak som bør være beskrevet i retningslinjer for utsmykning for å kvalitetssikre slike prosesser. Denne saken tar utgangspunkt i Kulturstrategisk plan for Bodø (06/04, OK-komiteen, 07/4394) som strekker seg fram mot byjubileet i Programområde 5, Bodøs offentlige rom er grunnlaget for den videre prosess, med hovedvekt på utsmykning. Her fremgår bl.a.: «Bodøs offentlige rom er i denne sammenheng fysiske områder som alle har tilgang til, som torget, byens innfartsårer for fly, buss, tog, båt og bil, gater og publikumsområder» - herunder skoler, kulturbygg, idrettsbygg o.l. Videre fra Kulturstrategisk plan: «Offentlige urbane uterom har og har alltid hatt en viktig sosial rolle i byer og tettsteder. De bidrar til å skape trivsel og er en forutsetning for et levende byliv. Vi påvirkes av våre omgivelser Det utvikles en egen plan for utforming av byens offentlige rom» «I kommunens mange bygg befinner det seg forskjellig kunstnerisk utsmykking. Dette er en følge av tidligere satsning. En videreføring av en kunstnerisk utsmykking i kommunale bygg vil bidra til flere arenaer for opplevelser, til at kunstnere får en visningsplass for sin kunst, og at offentlige bygg blir forskjønnet» Side23

24 «I samarbeid med Byplankontoret utarbeides det et program som angir en helhetlig strategi for utforming av Bodøs offentlige rom og bruk av kunst.» Planen tar for seg Bodøs ulike innfartsårer. De offentlige rom i og rundt Kulturkvartalet. Danne kunst og kulturakser basert på eksisterende uttrykk. Utvikle havnepromenaden som en kunst og kulturarena. Utarbeide en lysplan basert på ideer med kunst og effektbelysning. Det etableres et fond til finansiering av programmet. Det avsatt plass i offentlige rom i bydelene der det utvikles informasjons- og kommunikasjonsarenaer i samarbeid med byens kulturkrefter og bydelene. Kunstnerisk utsmykking av kommunale nye og gamle bygg videreføres.» -- Vurderinger Kulturstrategiplanen er under rullering og vil bli lagt fram som egen sak i Samtidig er det behov for en prosess som medfører konkrete tiltak ut fra planens målsettinger. Bodø kommune har i dag ingen plan for kunst i det offentlige rom- verken i ute- eller innerom. Det må videre utredes alternativer for finansiering. I utarbeidelsen av en plan bør det også vurderes hvordan andre aktører enn Bodø kommune kan medvirke til å utvikle Bodø- samfunnet gjennom kunstneriske uttrykk. Lignende prosesser har vært gjennomført i andre kommuner, gjerne med et bredt anlagt inspirasjonsseminar i en work-shop- ramme som startpatron. En arbeidsgruppe med deltakelse fra Oppvekst og kulturavd. og Teknisk avdeling/plankontoret har vurdert ulike andre byer og deres erfaringer. Det foreslås en oppstartsprosess hvor Trondheim kommune og Nordland fylkeskommune blir sentrale bidragsytere, både for innhold og metode. Forslag til vedtak 1. Bystyret samtykker i iverksettelsen av en prosess med henblikk på utarbeiding av en utsmykningsplan for det offentlige rom - herunder finansieringsalternativer, med utgangspunkt i Kulturstrategisk plan for Bodø 2016 og tilpasset Formveileder for Bodø sentrum 2. Finansiering av planprosessen dekkes av involverte avdelingers rammer og eksterne midler. 3. Planen fremlegges for bystyret ultimo 2013 Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Dagfinn Krog Side24

25 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Komitè for levekår Bystyret Kvalitetsportal i skolen Sammendrag Saksfremlegget er bestilt med utgangspunkt i å vurdere åpenhet og offentliggjøring av kvaliteten mot befolkning og media. Vi viser til forankring, teoretisk bakgrunn, positive og negative konsekvenser ved kvalitetsarbeid gjennom offentliggjøring av resultater i skolene. Det vises til ulike eksempler på kvalitetsarbeid fra Oslo og andre store byer i Norge, og anbefalt løsning for skolene i Bodø kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Etter punkt 17 i Melding om vedtak; Økonomiplan , Årsbudsjett 2015 peker bystyret på Oslo kommunes arbeid med evaluering og full offentlighet rundt resultater gjennom en kvalitetsportal. «Oslo kommune har de senere årene klart å løfte kvaliteten på opplæringen. Blant virkemidlene som har vært brukt er evaluering av skolene og full offentlighet rundt resultatene. Oslo kommune har en egen kvalitetsportal hvor det er mulig for alle å få tilgang til all relevant informasjon om skolene i kommunen. Dette har blant annet bidratt til at skoler med hovedsakelig minoritetsspråklige elever nå er blant landets beste hva angår resultater i norsk. Bystyret mener kunnskap i skolen krever kunnskap om skolen, og ber derfor rådmannen fremme en sak med forslag til etablering av en egen kvalitetsportal for skolene i Bodø». En orientering om hvordan vi skulle jobbe med en kvalitetsportal ble sendt ut til politikerne høsten I medbestemmelse mellom grunnskolekontoret og fagforbund ble det avtalt at forslag til saksfremlegg skulle sendes til høring i forkant av ferdigstillelse medio februar. Et forslag til sak ble sendt de ulike forbund til høring med et ønske fra oss om høringsfrist til Utdanningsforbundet har kommet med en høringsuttalelse (vedlagt). Forslag om to elementer som burde være nevnt er tatt til følge. Skolelederforbundet har ingen formell høringsuttalelse, men deres tips om å utdype pugging og drilling til de nasjonale prøver er tatt til følge. Side25

26 Forhold til lovverk For at kommunen selv skal kunne vurdere kvaliteten på sine grunnskoler følges først og fremst opplæringsloven. I opplæringsloven står det: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. I stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen står det at «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet men presiserer også at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. Vurderinger Teoretisk bakgrunn for åpenhet og offentliggjøring av skoleresultater: Accountability og ansvarliggjøring i skolen. Begrepet accountability brukes om en større grad av ansvarliggjøring gjennom offentliggjøring i debatter for å høyne skolers kvalitet. Både forskere og politikere har vært opptatt av skolekvalitet og politikere i mange land har tro på ansvarliggjøring for å forbedre kvaliteten (Langfeldt & Hopmann 2008). Det tenkes at den enkelte skoleleder og lærer på skolen vil oppleve en større grad av ansvarlighet når skolens resultater blir offentliggjort, noe som også er tilfelle. «Teaching to the test» som fenomen er spesielt kjent fra USA og knyttes til et nasjonalt tiltak gjennom kongressen i 2001 «No child left behind act». Det ble rettet stor oppmerksomhet på at elevene skulle ha forventet progresjon spesielt i grunnleggende ferdigheter i lesing, over tid. En nøye ansvarliggjøring av skoleledere og lærere fulgte i farvannet av testresultater der lærere og skoleledere måtte vise at deres elever presterte. Gode lærere og ledere kunne bli flyttet som insentiver for forbedring eller skoler som ikke oppnådde forventede resultater kunne avvikles. Side26

27 En synkende rangering for norske skoleelevers gjennomsnittsprestasjon i PISA-målinger har utløst et skred av mediedebatt om skolens påståtte kvalitetsproblem» skriver Elstad (2008). «Accountability-tankegangen siver inn i norsk forvaltning gjennom nye former for styring og kontroll og med et særlig fokus på skolen som ansvarlig institusjon» (Langfeldt & Hopmann 2008). Positive konsekvenser. Offentliggjøring av resultater etter nasjonale prøver kan øke ønsket om å yte ekstra, fokusere spesielt på de ferdigheter og den faglige kunnskap elevene blir målt på. «Nasjonal prøve i lesing inneholder oppgaver om å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster og reflektere over og vurdere teksters form og innhold». Den mest brukte leseprøven Carlsten har testet lesehastighet og enkel ordforståelse av litterære tekster. Hvis offentliggjøring av resultatene etter nasjonale prøver i lesing fører til mer trening i lesing knyttet til ulike fag kan det isolert sett sees på som en positiv endring og som redskap til et nødvendig utviklingsarbeid. Også elever vil kunne påvirkes direkte når resultater blir offentliggjort. Elever kan fortelle at de gjerne strever litt og viser til konkurranseinstinkt når det gjelder skoleprestasjoner; «Vi vil jo gjerne bli bedre enn elevene på naboskolen» (Oda, 14 år). Negative konsekvenser. Når ulike aktører i skolen har sterke insentiver til å oppnå gode resultater vil offentliggjøring av disse, og spesielt de nasjonale prøver kunne føre til uønsket endringer i atferd på skolene. «Lavt presterende elever kan bli holdt borte fra prøvene, ressurser kan allokeres i uforholdsmessig grad til de fagene som prøves, elevene kan trenes uforholdsmessig mye i stoff som har stor sannsynlighet for å etterspørres ved prøvene, lærerne kan hjelpe elevene til å svare riktig under prøvene og i ekstreme tilfeller kan det foretas ren juksing med resultater» (Bonesrønning og Strøm, 2003). Fritak fra prøvene skal skje etter nøye vurdering i de tilfelle der en elev ikke har pedagogisk utbytte av prøven, og da skal enkeltvedtak fattes. Allikevel fritas svært varierende antall elever på ellers sammenliknbare skoler. Graden av fritak avhenger av skoleleders og lærernes holdninger og profesjonelle skjønn eller deres mangel på kunnskap om fritaksreglene. I Magnus Marsdals kritikk i «Kunnskapsbløffen» (2011) viser han til anonyme intervjuer i norske kommuner der offentliggjøring skjer på skolenivå at det legges press på både skoleledere og lærere for at skolen skal prestere godt. Svakheten i Marsdals bok er det lave antall intervjuobjekter og at de er anonyme, men innholdet har bidratt til utstrakt skoledebatt. Marsdals intervjuobjekter viser lærere som føler seg presset til å jukse, hjelpe elevene under prøven, frita eller sende hjem elever på prøvedagene for at gjennomsnittet på klassetrinnet skal være akseptabelt når det offentliggjøres. Elever gruer seg til prøvene og foresatte til svakt presterende elever uttrykker ønske om å holde barna hjemme for å unngå at de skal bidra til at gjennomsnittet på skolen synker (Marsdal, 2011). Aftenposten omtaler i sin lederspalte fra 17. januar 2013 skoleforskeren Christian W. Beck sin analyse av sammenhengen mellom fritak og resultater ved 29 Osloskoler. Hans funn viser at skoler som fritar en stor andel elever fra de nasjonale prøvene får bedre resultater enn skoler som fritar få elever, og sår med det igjen tvil om at offentliggjøring av resultater viser et reelt bilde av situasjonen. Lederspalten viser også til en undersøkelse fra Respons Analyse der bare seks prosent av rektorene mente skolepolitikerne i deres kommune aktivt bruker prøvene til å gjøre skolen bedre, og syv av ti mener at offentliggjøring handler mer om sammenlikning og rangering. Side27

28 Formålet med alle de nasjonale prøvene er «å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene sine ferdigheter. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå, samt styrke arbeidet med underveisvurdering» (Udir.no). Drilling eller pugging til de nasjonale prøvene er kritisert, og et debattert tema. Etisk sett bør det drøftes blant pedagoger om det er rett eller galt å øve til prøvene. Dersom elever på 5 trinn på nasjonal prøve må sitte i 90 minutter uten å få hjelp, kan det jo være godt for dem å ha øvet på å tåle både tidsaspektet og graden av selvstendighet. Når en prøve er digital kan elevene være tryggere i situasjonen ved å ha øvet litt først; Hvis noen elever er dyktigere enn andre til å logge seg inn på en maskin, trene på en gammel prøve, klare å scrolle opp og ned i tekstbildet for å få oversikt over oppgavene, kan det virke urettferdig i forhold til andre elever som ikke har øvet. Men hvem ytes størst grad av rettferdighet? Kan øving være betryggende for å mestre selve prøvesituasjonen? Kan det sees på som positivt eller negativt hvis en lærer driller elevene i å lese ulike tekster, sjangre slik at de er vant til å svare på alt fra faktaspørsmål til spørsmål om skjult budskap eller om stemningen i en tekst? Gerd Fredheim, tidligere foredragsholder i lesekompetanse ser helt uproblematisk på den type drilling. På et foredrag om lesing her i Bodø våren 2011 sa hun, «Jeg forstår godt at lærere driller elevene i lesing», sa hun. «Spesielt hvis det er for å få gode resultater hvem vil ikke ha gode lesere da?». Hun presiserte selvsagt at det å øve barn opp i å lese ulike tekster og i å skulle ha god forståelse av en tekst er viktig helt fra første trinn. Nasjonal status per i dag Skoleporten viser i dag tall og informasjon på kommunenivå åpent for alle. Informasjon og tallmateriale på skolenivå legges ikke ut av Utdanningsdirektoratet i Skoleporten. Etter offentlighetsloven sender de på etterspørsel alle fakta og tall som ikke er taushetsbelagt. Det vil si der hvor elevtallet er så lavt at man vil kunne ha innsyn på individnivå. For Bodø kommune vil mellom 4 og 8 skoler ha så små årskull at vi ikke kan offentliggjøre resultater fra disse. Grunnskolepoeng som regner et snitt av standpunkt og eksamenskarakterer gir et bilde av sluttresultater på den enkelte skole. Nasjonale prøver viser elevenes prestasjoner i noen av de grunnleggende ferdighetene som lesing og regning, samt at prøvene i regning og engelsk også viser digitale ferdigheter. Resultater på Elevundersøkelsen gir informasjon om elevers sosiale og fysiske læringsmiljø, trivsel, elevdemokrati, motivasjon og grad av opplevd mobbing. Arbeid med kvalitet i Bodøskolen Bodø kommunes strategiplan for har et tydelig verdisyn og har flere fellestrekk med prinsippene for opplæringen i læreplanens andre del; Læringsplakaten. Gjennom grunnskolekontoret skal skoleledergruppene og personalet på skolene jobbet tett samlet i løpet av de neste fire årene for å nå målsetningene om solid kunnskap og gode ferdigheter, både faglig og sosialt, samt med elevenes bevissthet om egen læringskompetanse. En konkret måling av all kvalitet i skolen er utfordrende. Å sikre en realisering av skolens totale samfunnsmandat, altså i hvilken grad skolen produserer elever som over tid klarer seg godt i samfunnet, er vanskelig å tallfestes på et tidlig tidspunkt. Over tid vil gjennomføringsgraden av videregående skole kunne brukes som en kvalitetsindikator som delvis peker tilbake på at grunnskolen har fungert godt, men andre forhold i samfunnet og innenfor videregående skole spiller Side28

29 også inn. Høy grad av suksess gjennom hele skoleløpet bør kunne gi bedre betingelser for samfunnsmestring. I tillegg til resultater som foreligger nasjonalt, vil Bodø kommune jobbe med å nå målene i sin fireårige strategiske plan. God klasseledelse gjennom arbeid med støttende relasjoner, struktur og rutiner, læringskultur samt forventninger og motivasjon er redskaper som vil utvikle elevenes faglige resultater og deres sosiale kompetanse. Grunnskolekontoret i Bodø tar i dag i bruk ulike verktøy for å følge, sjekke og utvikle hvordan det jobbes systematisk på skolene med samtlige satsingsområder. I noen grad fremkommer indikasjoner på kvalitet gjennom tallfestet materiale, i form av resultater på prøver, eksamen og spørreundersøkelse om læringsmiljø, men det er ikke åpenhet for hvilke resultater den enkelte skole har til enhver tid. Noen momenter: Årlig tilsyns- og utviklingsbesøk på skolene av skoleadministrasjonen, samt en ekstern rektor, undersøker flere forhold rundt skolens praksis og resultater. Gjennom en rapport får skolen tilbakemelding om hva tilsynet har observert og råd om videre arbeid. I en årlig rapport om tilstand og ressursbruk synliggjøres informasjon om læringsresultater gjennom eksamen og nasjonale prøver samlet for kommunen, dog ikke for den enkelte skole. Elevenes læringsmiljø måles årlig på 7. og 10. trinn gjennom elevundersøkelsen. Resultater indikerer hvordan tilstanden er i forhold til faktorer som trivsel, motivasjon, medvirkning. Tall rundt frafall på videregående tas i også i betraktning. Viktige funn og tendenser som fremkommer etter tilsyn i skolene drøftes og videre arbeid med å fremme gode læringsresultater og arbeid mot mobbing vises til. Rapporten presenteres for, og kan være gjenstand for drøfting i kommunestyret årlig. Andre momenter. Drøfting av nasjonale prøver i skoleledermøter, oppmuntring til resultatoppfølging lokalt. Dybdedykk for å sikre oppfølging av enkelte lovparagrafer som 9a eller 2.8 Temamøter, kompetanseheving og ulike nettverk bidrar også til å sikre utvikling. Skoleledernettverk I Bodø kommune er skolelederne fordelt på fem nettverk, der hvert nettverk har valgt en rektor som deltar i rektorplangruppe sammen med undervisningssjefen og skolefaglige rådgivere. Både i plangruppen og i nettverkene drøftes blant annet tiltak for skoleutvikling, planarbeid og kvaliteten i skolen. Analyseverktøyet til Utdanningsdirektoratet. Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, samt skoleeieranalysen har foreløpig ikke vært i bruk i Bodø kommune men vurderes som nyttig i et fremtidig kvalitetsarbeid. Eksempler utenfra Bystyret har i sin bestilling bedt administrasjonen om å se til Oslo kommune sin kvalitetsportal og det har vi gjort. Også i andre kommuner i Norge har vedtatt offentliggjøring av resultater og vi viser til ulike eksempler. Internasjonalt har vi eksempler på at Finland som er anerkjent for sine svært Side29