Deltagere på informasjonsmøte om reguleringsplan, Steintrøvegen

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Kopi til: Deltagere på informasjonsmøte om reguleringsplan, Steintrøvegen Arkitektkontoret Kvadrat AS (Marit Johansen, Toralf Domaas) Kristian Herje (STFK), Harald Storrønning (AtB), Denny Martinsen (AtB), Kjersti Sandven (TK, byplankontoret), Kristian Sandvik (TK, byplankontoret), Åsmund Flagstad (Rambøll, støy), Sindre Hognestad (Rambøll, trafikk) Prosjekt: Reguleringsplan, Steintrøvegen Gjelder: Notat, informasjonsmøte om reguleringsplan for Steintrøvegen Dato: Vår ref: Notat-InfomøteSteintrøvegen_ docx NOTAT fra informasjonsmøte om reguleringsplan for Steintrøvegen Tid / sted: / Åsvang skole Notatet har samme rekkefølge som presentasjonen, slik at det skal være enklere å se notatet og presentasjonen i sammenheng. På informasjonsmøtet ble rekkefølgen endret litt, grunnet uforutsette hendelser som gjorde at akustikkrådgiver måtte gå tidlig. Spørsmål, tilbakemeldinger og kommentarer er også sortert etter tema, og ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som de ble fremsatt. Det poengteres at dette ikke er et komplett referat fra møtet eller uttømmende drøfting av de ulike tema, men registrering av tema som er tatt opp og mulige utfordringer mm samt noe supplerende informasjon. Alle berørte parter anmodes om å sende sine innspill skriftlig innenfor fristen Vi ønsker tilbakemeldinger til foreslått løsning som ble presentert i informasjonsmøtet, så vel som innspill til hvordan området blir benyttet i dag (eks: hvilke turstier i området som benyttes, og bevegelsesmønsert langs og på kryss av Steintrøvegen). Dette referat med vedlegg sendes alle som skrev seg opp på liste i infomøtet, samt legges på hjemmesida til Arkitektkontoret Kvadrat AS adresse: Arkitektkontoret KVADRAT AS telefon: e-post: kvadrat@kvadrat.st.no org.nr: Statsråd Krohgs veg 15 E web: TRONDHEIM

2 Arkitektkontoret KVADRAT AS Hva er en reguleringsplan? Byplankontoret ved Kjersti Sandven presenterte kort hva en reguleringsplan er, og ulike grunner til at det kan være nødvendig med reguleringsplan. Bakgrunn for reguleringsplan Sør-Trøndelag Fylkeskommune ved Kristian Herje, og AtB ved Harald Storrønning presenterte forholdet mellom Sør-Trøndelag Fylkekommune og AtB, og de ulike ansvarsområdene. Det ble også forklart hvorfor det er behov for pauseparkering i en av endene på en bussrute etter at det nye Prinsenkrysset åpnet, samt vist ønsket rutetilbud for Steinåsen etter oppføring av ny hvilebod. Det ble i møtet stilt spørsmål om hvorfor ikke andre steder er vurdert som endeholdeplass for buss, slik bla. Bygningsrådet har bedt om (vedtak , sak 12/29158). o Premiss for planarbeidet for Steintrøvegen er bla. følgende (begge vedlagt dette notatet): - Rådmannens notat til bygningsrådet om Blaklivegen, snuplass- og hvilebodareal (dat , sak 12/ ) - STFK / Samferdselsavdelingens Vurdering av alternative løsninger til hvilebod i Steintrøvegen (dat ). Mange kommentarer til busstilbudet, både tidligere tilbud, nåværende tilbud (med matebuss) og tenkt fremtidig tilbud. Her var det stor uenighet blant de fremmøtte. Noen mener at man endelig har fått et godt tilbud - nå med buss mot Moholt og videre til sentrum, andre mener at dette er uholdbart siden de har behov for buss mot Blakli og Risvollan. Noen mener at det tidligere gikk for mange busser, andre mener at det nå går alt for få. Det var derimot enighet om at den lille bussen som noen ganger opererer matebussruten (rute 888) ikke er en god løsning, da denne ikke er tilrettelagt for barnevogner, rullestol, rullator osv. o AtB har notert seg tilbakemeldingene. I og med den store uenigheten beboerne imellom, vil det være en utfordring å tilfredsstille alles ønsker Det ble også stilt en del ruteplanmessige spørsmål, og også for hvor langt frem det er gjort beregning på trafikkmengde som kan gi konsekvens for belastningen Steintrøvegen. o Dette er en kompleks problemstilling som vi ikke rekker å legge ut et fyllestgjørende svar på i dette referatet. Informasjon vil foreligge før innsending av planforslaget. Gjennomgang av gjeldende planer Kjersti Sandven fra byplankontoret presenterte hvilke planer som er gjeldende i området. Gjeldende reguleringsplaner er fra 70- og 80-tallet og viser en forlengelse av Steintrøvegen i retning Dragvoll. En har i senere planer imidlertid gått bort fra disse planene gjennom ny arealdisponering i kommuneplanens arealdel.kommuneplanens arealdel er nyere enn reguleringsplanene, og gjelder nå foran reguleringsplaner der disse ikke samsvarer. Gjeldende kommuneplanens arealdel, vedtatt , viser boligbebyggelse på begge sider av Steintrøvegen, grøntstruktur i enden av Steintrøvegen, og kollektivtrasé i Steintrøvegen. Det ble spurt om hvorfor det ikke lenger var aktuelt å forlenge Steintrøvegen mot Dragvoll. o En generell kommentar formidlet i møtet var at planleggingen på 70-tallet var styrt av ønske om byvekst i form av utvidelse og store veger, i dag er det fortettingspolitikk som ligger til grunn. Det ble gitt tilbakemelding på at det som i gjeldende reguleringsplaner er vist som gang- og sykkelveg nord for Steintrøvegen, men som ikke er opparbeidet, i dag benyttes til skiløypetrasé som går innover mot markaområdet. o Kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan viser ikke skiløype langs Steintrøvegen. Det er heller ikke vist skiløypetrasé i kommunens kartdatabase. Notat-InfomøteSteintrøvegen_ docx 2 av 5

3 Arkitektkontoret KVADRAT AS Vi tar med oss at det faktisk etableres skiløype langs Steintrøvegen på vinteren. Vi ber om tilbakemeldinger på hvem som har ansvaret for oppkjøring og drift, og hvor traséen normalt går. Det ble også spurt om hvorvidt ny kommunedelplan for Dragvoll vil påvirke ny reguleringsplan for Steintrøvegen. o Ihht. avklaringer etter møtet har byplankontoret formidlet følgende info: Arbeidet med kommunedelplan for Dragvoll ble i Bygningsrådet vedtatt igangsatt og foreslått planprogram ble sendt på høring. Planarbeidet ble varslet i Adresseavisen Per nå arbeides det med å revidere planprogram etter innkomne innspill. Varslet planområde for reguleringsplan i Steintrøvegen og kommunedelplan har tilgrensende planområder øst for Steintrøvegen. Arbeidet med kommunedelplanen er i en tidlig fase og har en annen fremdrift enn reguleringsplanarbeidet i Steintrøvegen. På grunn av at arbeidet med kommunedelplanen er i oppstartsfasen er det ikke foretatt noen konklusjoner som kan legges inn som premisser for arbeidet med regulering i Steintrøvegen. Det er de kommende utredninger og vurderinger som skal danne grunnlaget for et forslag til løsning på Dragvoll. Det er blant annet utfordrende grunnforhold innenfor planområdet, noe som gjør at man i arbeidet med planen skal vurdere alternative utbyggingsmønster og en eventuell justering av markagrensa. Nye tiltak og en utvikling av området på Dragvoll vil kunne gi et behov for å se på alternative adkomster til området, men man kan imidlertid ikke konkretisere dette nærmere på nåværende tidspunkt. Synspunkter i forbindelse med dette må tas som en del av medvirkningsprossessen i forbindelse med kommunedelplanen. Hva skal planlegges/reguleres Arkitektkontoret Kvadrat ved Marit Johansen presenterte området som er varslet, og hva som er tenkt regulert innenfor dette området. Tiltaket som er utgangspunktet for reguleringen vil i all hovedsak være i området ved snuplassen, ca midt i varslet planområde. Øst for snuplassen ønsker kommunen at det reguleres inn grøntstruktur, i samsvar med kommuneplanens arealdel. Hele strekket av Steintrøvegen fra Steinanvegen til snuplassen er tatt med i varslet oppstart av reguleringsplan for å vurdere nødvendigheten av avbøtende tiltak som følge av planen. Endelig plan kan bli mindre enn varslet, men hele området skal vurderes i arbeidet med planen. Det er avklart med kommunen at det ikke skal lages planprogram eller konsekvensutredning. Det skal derimot lages risiko- og sårbarhetsanalyse for temaene trafikksikkerhet og støy. Det ble spurt om hvorfor det skal reguleres grønstruktur i enden av Steintrøvegen o Dette er et ønske fra kommunen, slik at reguleringsplan er i samsvar med kommuneplanens arealdel Mulige virkninger av tiltaket/planen Arkitektkontoret Kvadrat presenterte foreløpig forslag til løsning og reguleringsplan. Det ble poengtert at "Fareområde / høyspenningsanlegg" kan utgå i ny reguleringsplan da høyspentledningen nå er gravd ned i annen trasé. Dette gir mulighet for plassering av hvilebod i område som tidligere ikke var mulig, pga. påkrevd hensynssone. Det ble vist forslag til plassering av hvilebod, illustrert både som plantegning og 3D-illustrasjoner, samt forslag til å slå sammen / redusere antall hodeplasser i Steintrøvegen. Det ble også vist bilder av den hvileboden (tilsvarende hvilebod som står på Tyholt og Lohove), samt et foreløpig utkast til ny reguleringsplan. Det ble poengtert at det kanskje blir regulert mer gang- og sykkelveg enn det som vil bli bygd i forbindelse med oppføringen av hvileboden. Dette fordi gang- og sykkelveg er medtatt i eksisterende reguleringsplaner, og det er ikke ønske om å fjerne muligheten til senere å opparbeide gang- og sykkelveg langs hele nordsiden av Steintrøvegen. Rambøll ved Sindre Hognestad og Åsmund Flagstad presenterte foreløpige utredninger som er gjort av trafikk og støy. Notat-InfomøteSteintrøvegen_ docx 3 av 5

4 Arkitektkontoret KVADRAT AS Det ble vist sporingskurver for 3 busser på snuplassen (to busser i hvile, med plass til at en tredje buss i rute kan passere), og behov for utvidet snuplass for å få til dette. Det ble også gjort rede for siktlinjer i forbindelse med busslommer og fotgjengerfelt, og at det viste forslaget til løsning ivaretar trafikksikkerheten. Det er gjort foreløpige støyvurderinger både for generell vegtrafikkstøy og vurderinger av maksimale støynivå ved oppstart og stans av busser. Det er utført detaljerte målinger av lydnivå ved start/stopp på buss av den typen som opererer rute 8. Resultatet av disse målingene danner grunnlaget for en modellering av støykilde som er benyttet ved utarbeidelse av støysonekart for start og stopp. Krav er gitt i plan- og bygningsloven / T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging og øvrige lydstandarder. Foreløpige støyvurderinger som er gjort, viser at bebyggelse og uteområder ligger i hvit støysone, og det er derfor ikke formelt krav om støyskjermer. Det vurderes likevel om fysisk skjerming (for eksempel ved rundkjøring, mot nord og øst) vil kunne ha effekt, både mht. støy og kjørelys fra bussene. Det ble i etterkant av møtet spurt om hvilebod kan plasseres andre steder ved snuplassen o Vi har vurdert flere plasseringer, og mener etter en totalvurdering at presentert løsning er den beste. Det ligger store vann- og avløpsledninger i samme område. Kravet til "hensynssone" (jfr. Trondheim kommunes VA-norm) gjør at vi ikke kan plassere hvileboden øst og sør for snuplassen. Hvilebod kan plasseres nordøst for snuplass, men dette er vurdert som en mindre ønskelig plassering grunnet nærhet til nabobebyggelse. Det ble anmodet om etablering av gatelys langs siste del av Steintrøvegen som brukes som tursti o Dette ligger utenfor varslet planområde og langs privat veg. Enhet for idrett og friluftsliv kan eventuelt kontaktes om man ønsker å undersøke mulighetene for etablering videre. Det var en god del spørsmål rundt formelle krav til måling og støynivåer, i hvor stor grad støyberegninger tok hensyn til lokale topografiske forhold mm. o Beregninger er gjort ihht. alle formelle krav, og hensyntar topografi, planlagt forstøtningsmur ved utvidet rundkjøring mm Det var spørsmål til om antall busser / trafikkbelastning i planlagt situasjon vil kunne defineres innenfor for bussterminalbegrepet (.. som gir andre krav). o Iflg. Rambøll v. Flagstad kan ikke denne situasjonen defineres innenfor bussterminalbegrepet Det var kommentarer på at opplevd trafikkstøy fra busser mm var et stort problem for noen og lite problem for andre. Nærhet til snuplass og busslommer vil forsterke utfordringen. Det ble kommentert at de ulike sjåfører hadde ulik oppstartprosedyre, hvor noen genererte mer støy enn andre. o AtB tar denne siste kommentaren til etterretning. Trafikkstøy vil være et vesentlig element mhp. dokumentasjon og saksfremlegg for planarbeidet, i samsvar med krav fra plankontoret. Det ble kommentert at støysonekart ikke samsvarte med forslag til løsning / ikke inkluderte planlagte busslommer og ytterligere nærhet til boliger. o Vi gjør oppmerksom på at tegning som viser støysoner (røde, gule og hvite soner) langs Steintrøvegen er årsdøgntrafikk, altså et gjennomsnitt av all trafikk i Steintrøvegen. Busstrafikken er bare en del av denne trafikken, og det er kun bussene som skal benytte busslommene. Rambøll v. Flagstad korrigerer for endelig foreslått løsning i støysonekart / støyrapport, og skiller vanlig biltrafikk og tungtrafikk (busser) med ulike traseér. Notat-InfomøteSteintrøvegen_ docx 4 av 5

5 Arkitektkontoret KVADRAT AS Muligheter for påvirkning Byplankontoret ved Sandven presenterte saksgangen i reguleringsplanen med offentlig ettersyn med mer. Arkitektkontoret Kvadrat viser til at skriftlige tilbakemeldinger til varslet oppstart av reguleringsplan sendes til Arkitektkontoret Kvadrat på e-post kvadrat@kvadrat.st.no, eller pr post til Arkitektkontoret Kvadrat, Statsråd Krohgs veg 15E, 7021 Trondheim Fristen for tilbakemeldinger er 1. februar 2015, som opplyst i annonse i avisen og pr. brev til varslede naboer, velforeninger og andre interesseparter. Tidsplan Arkitektkontoret Kvadrat presenterte foreløpig fremdriftsplan som viser behandling av reguleringssaken frem til årsskiftet 2015/2016, og byggemelding og bygging av veg, fortau og hvilebod mm i første del av Det poengteres at dette er en veiledende fremdriftsplan. Med vennlig hilsen for Arkitektkontoret KVADRAT AS Toralf Domaas Siv.ark MNAL Vedlegg: - Presentasjon vist i infomøtet d Rådmannens notat til bygningsrådet om Blaklivegen, snuplass- og hvilebodareal - STFK / Samferdselsavdelingens Vurdering av alternative løsninger til hvilebod i Steintrøvegen Notat-InfomøteSteintrøvegen_ docx 5 av 5

6 VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM IGANGSATT REGULERING, STEINTRØVEGEN

7 AGENDA: -Presentasjon av møtedeltagere - Hva er en reguleringsplan -Bakgrunn for reguleringsplanen -Gjennomgang av gjeldende planer -Hva skal planlegges/reguleres -Mulige virkninger av tiltaket/planen -Muligheter for påvirkning -Tidsplan -Kommentarer / tilbakemeldinger

8 HVA ER EN REGULERINGSPLAN?

9 - Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som fastlegger bruk, flerbruk og vern i bestemte områder, og som gir grunnlag for avklaring av hvilke bygge- og anleggstiltak som kan gjennomføres i planområdet. -Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt.

10 BAKGRUNN FOR REGULERINGSPLANEN

11

12

13

14

15 GJENNOMGANG AV GJELDENDE PLANER

16 OVERSIKT OVER REGULERINGSPLANER I OMRÅDET

17

18

19

20 UTSNITT AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

21

22 HVA SKAL PLANLEGGES/ REGULERES?

23 VARSLET PLANOMRÅDE

24 FOKUSOMRÅDE

25 ENDRE FORMÅL FRA VEG TIL GRØNT

26 SE PÅ BEHOV FOR AVBØTENDE TILTAK

27 ROS-ANALYSE: (Risiko- og sårbarhetsanalyse) Skal omfatte følgende tema: -Tafikksikkerhet -Støy

28 MULIGE VIRKNINGER AV PLANEN

29 DAGENS SITUASJON

30 REGULERINGSPLAN MED HENSYNSSONE

31 NY PLASSERING AV HØYSPENT

32 MULIG PLASSERING HVILEBOD

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 MULIGHET FOR PÅVIRKNING

47 SKRIFTLIGE TILBAKEMELDINGER SENDES TIL ARKITEKTKONTORET KVADRAT AS STATSRÅD KROHGS VEG 15E 7021 TRONDHEIM ELLER TIL

48

49 TIDSPLAN

50

51 TILBAKEMELDINGER OG INNSPILL

52 REFERATET/NOTATET FRA DETTE MØTET VIL BLI SENDT TIL DE SOM SKRIVER SEG OPP PÅ LISTEN. I TILLEGG LEGGES DET UT PÅ KVADRATS HJEMMESIDE: I LØPET AV UKEN

53 TAKK FOR OPPMØTET!

54 Kommunaldirektør byutvikling NOTAT Vår referanse 12/ (21337/14) Vår dato Til: Fra: Bygningsrådet Rådmannen Blaklivegen, snuplass- og hvilebodareal Bygningsrådets møte Bakgrunn I Bygningsrådets behandling av sak 12/29158, , ble tidligere innvilget dispensasjon for oppsett av hvilebod for bussjåfører i enden av Steintrøvegen opphevet. Saken om hvilebodoppsett bygde på et forslag fra AtB om å opprette en permanent snuplass for buss i Steintrøvegen, inkludert oppstillingsareal for inntil fire busser og hvilebod for sjåførene. Oppstillingsarealet og hvileboden skulle dekke AtBs behov for avvikling av hvileperioder og tidsregulering for bussrute 8, som er en av de mest trafikkerte bussrutene i Trondheim. Rådmannen støttet forslaget fra AtB, men innstillingen falt i møtet. Bygningsrådet fremmet et alternativ som fikk enstemmig tilslutning: Bygningsrådet ber Rådmannen komme tilbake med en sak om alternativ plassering av snuplass for buss. En mulig løsning kan være å etablere denne på østsiden av Blaklivegen. I samarbeid med AtB og Statens vegvesen har rådmannen sett nærmere på muligheten for å etablere en snuplass med tilhørende hvilebodfasiliteter langs Blaklivegen og Steinanvegen. Området som er undersøkt, er vist på kartet nedenfor. Det strekker seg fra dagens snuplass ved Blaklihøgda og ca 400 meter mot nord, fram til der den tosidige bebyggelsen begynner. Dette notatet beskriver muligheten og gir en orientering om alternative løsninger. Krav til dimensjonering En permanent snuplass for buss må være dimensjonert for oppstilling av inntil fire busser med lengde opptil 15 meter. I tillegg må det være plass for oppsett av hvilebod for sjåfører. Dette tilsier en dimensjonering av arealet som tilsvarer dagens midlertidige oppstillingsplass på vestsiden av Blaklivegen, ca 900 kvm.

55 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse 12/29158 Vår dato Tilliggende områder På Blaklieggen, øst for Blaklivegen og Steinanvegen, ble reguleringsplan R for skiløype og tursti vedtatt Løypa kommer fra marka, og går ned mot Steinanvegen og videre mellom Blaklivegen og et boligfelt som er under regulering. Vegen følger hele den delen av Blaklivegen og Steinanvegen som er vurdert for etablering av snuplass for buss. Mellom skiløypa og Steinan- Blaklivegen ligger det en bratt skråning, med en høydeforskjell på omtrent seks meter. For å tilrettelegge for en snuplass for buss, tilsvarende den eksisterende på andre siden av Blaklivegen, vil det derfor måtte gjøres betydelige terrengtilpasninger her. Disse terrenginngrepene vil berøre arealet som er avsatt til ski og tursti, og vil ikke være forenelig med intensjonen til reguleringsplanen. Avkjørselsmuligheter Blaklivegen er en fylkesveg (fv 782), og vegen forvaltes av Statens vegvesen på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etablering av en ny snuplass vil kreve at Statens vegvesen godkjenner en ny avkjørsel til bruk for busstrafikken /14

56 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse 12/29158 Vår dato Statens vegvesen har i en foreløpig uttalelse gitt tilbakemelding om at det kan godkjennes en ny avkjørsel mot en ny snuplass for buss, men at det vil være trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter til en slik løsning hvis den samtidig skal fungere som påstigningspunkt for passasjerer. I utgangspunktet er det ikke tenkt at av- og påstigning av passasjerer skal foregå på snuplassen, slik at avkjørselsspørsmålet knyttet til en eventuell snuplass på østsiden av vegen ser ut til å være avklart. Driftsforhold og tilpasning av rutetilbud AtB har vurdert mulighetene for drift av et effektivt kollektivtilbud med utgangspunkt i en snuplassløsning langs Blaklivegen og Steinanvegen. AtB viser til at det vil innebære betydelige merkostnader knyttet til tomkjøring å opprettholde dagens tilbud til Steinåsen med rute 8 med utgangspunkt i en snu- og hvileplass i dette området. AtB oppretter derfor et supplerende busstilbud med bruk av mindre matebusser mellom Voll studentby Heggdalen Gryta Steinåsen fra og med for å betjene Steinåsenområdet. Løsningen vil korrespondere med rute 5 og 9 på Voll studentby, og frekvensen i høytrafikkperioder (kl 6:00-9:30 om morgenen, kl 14:30-17:00 på ettermiddag) vil være tre avganger per time. På kveldstid vil AtB betjene Steinåsen med rute 8 med én avgang per time. Etter som en løsning med utgangspunkt i oppstillingsplass langs Blaklivegen vil gi en betydelig reduksjon i busstilbudet for Steinåsenområdet, ønsker AtB primært at det opprettes en snuplass med hvilebod på Steinåsen /14

57 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse 12/29158 Vår dato Søknad om forlenget bruk av dagens snuplass, Blakli For å løse sitt behov for oppstillingsplass for buss på kort sikt, vil AtB søke om nødvendige tilpasningstiltak for å kunne benytte dagens snuplass i Blaklivegen inntil en permanent snuplass er etablert. Tilpasningstiltakene som omsøkes er blant annet erstatning av dagens hvilebod og relokalisering av denne. Når søknaden kommer til behandling hos rådmannen, vil det tas sikte på å finne en løsning som er akseptabel både i forhold til å dekke AtBs behov for en effektiv bussoppstillingsplass og i forhold til å ivareta nærområdets interesser. Dette innebærer blant annet at adkomstmuligheten til dagens boliger sør for snuplassen sikres. Innspill og medvirkning fra naboer Rådmannen og AtB har hatt jevnlig kontakt med naboer til dagens snuplass på Blakli. Bruken av området oppfattes som problematisk, ut fra blant annet hensynet til framkommelighet mot adkomstvegen som går fra snuplassen og sørover. Rådmannen vil vektlegge forholdet til tilliggende eiendommer spesielt i dialogen med AtB, med sikte på å finne en løsning som medfører at dagens adkomstproblemer faller bort. Konklusjon Ut fra rådmannens vurdering vil det være teknisk mulig å etablere en ny snuplass langs østsiden av Blaklivegen. En slik løsning vil imidlertid være arealkrevende og kostbar, og den vil komme i konflikt med den nylig regulerte ski- og turvegtraseen langs vegen. Rådmannen anbefaler derfor ikke at det gås videre med en slik løsning. AtBs primære ønske er at snuplassen på Steinåsen etableres som en endelig endeholdeplassløsning. En slik løsning vil etter rådmannens syn være driftsmessig gunstig og gi det beste busstilbudet for beboerne i området. Det vil imidlertid kreve en reguleringsprosess der forholdene til blant annet støy utredes nærmere. AtB vil søke om tillatelse til å gjøre tiltak på dagens snuplass på vestsiden av Blaklivegen, slik at denne fortsatt kan benyttes til oppstillings- og hvileplass på kort sikt. Tiltakene som omsøkes er blant annet relokalisering og erstatning av dages hvilebod. I vurderingen av søknaden vil rådmannen spesielt vurdere om det er mulig å finne løsninger som bedrer adkomstforholdene til tilliggende eiendommer. Dersom søknaden godkjennes, vil rådmannen jobbe sammen med AtB for å se videre på aktuelle lokaliseringsalternativer for en permanent løsning som sikrer et best mulig kollektivtilbud. Einar Aassved Hansen kommunaldirektør for byutvikling Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift 21337/14

58 Trondheim, 12.september 2014 Vurdering av alternative løsninger til hvilebod i Steintrøvegen Samferdselsavdelingen i STFK har sammen med AtB sett på alternativer til å bygge ny hvilebod i Steintrøvegen og ha dette som reguleringsplass for busslinje 8. Dagens løsning med hvilebod på Blakli er langt fra ideell, da den medfører mye posisjonskjøring som er kostbar og unødvendig belastende både for klima og lokalmiljø/støy. AtB har satt i verk tiltak for å redusere dette ved å la rute 8 starte på Blakli i stedet for Steinåsen, og i stedet kjøre en liten matebuss fra Steintrøvegen som mater til Rute 5/9/36/66 på Voll studentby. Dette er ikke en fullgod løsning for passasjerene, og det medfører ekstra driftskostnader kontra å ha hvilebod lokalisert i Steintrøvegen. Leieavtalen for Blakli løper dessuten ut i mai Et annet alternativ som er vurdert, er å la linje 8 ha endeholdeplass på Lohove i stedet for Steintrøvegen. For å kunne ta imot de ekstra bussene, må snuplassen på Lohove utvides med plass til ytterligere tre 15 meter lange busser. Venstresving fra snuplassen ut i Loholt allé må være mulig, noe det trolig ble tatt høyde for ved utforming av snuplassen. Denne løsningen vil medføre 1,3 kilometer ekstra kjøring for hver rundtur. For at dette skal kunne forsvares, bør det anlegges holdeplasser/kantsteinstopp i begge retninger mellom holdeplassene Steinan og Loholt Allé, slik at noen får et bedre busstilbud som følge av omleggingen. Etablering av holdeplassene medfører ytterligere kostnader. For at det skal kunne kjøre tovegs busstrafikk på strekningen med den frekvensen rute 8 har, må vegen tilfredsstille kravet for tovegs busstrafikk, som er 6,5 meter kjørefeltbredde. Ca. 500 meter av strekningen har i dag i følge NVDB en kjørefeltbredde på 5,2 meter. Det vil si at det er nødvendig å utvide vegen med mer enn en meter i bredden før en kan sette busstrafikk på strekningen. Vegen ligger i skrånende terreng, og fortau og gang- og sykkelveg langs vegen er ikke bredere enn de må være (ca. 3 meter), det er også et bolighus nært vegen på nedsiden. På øversiden er det til dels bergvegg med hus oppå knausen. Utvidelse av vegbanen vil med andre ord være kostbart, og gjøre betydelige inngrep i nærområdet. Et tredje alternativ er å ha reguleringsplass og hvilebod et annet sted langs linja. Trondheim kommune ønsker ikke at bussene skal ha regulering og sjåførbytte i midtbyen, og den nye terminalen i Prinsenkrysset er lagt opp som en gjennomkjøringsterminal med kortest mulig holdeplasstid. Regulering og sjåførpause andre steder i løpet av ruta vil medføre særdeles misfornøyde passasjerer. Da gjenstår den andre enden av pendelen, Stavset, som mulig alternativ. Ved dagens snuplass er det ikke plass til oppstilling av tre busser, og det er vanskelig å se at det er rom for noen særlig utvidelse. Det er heller ikke noen opplagt plass å sette opp en hvilebod her. Vi vil også påpeke at i den grad det er problematisk å anlegge hvilebod og ha reguleringsplass i Steintrøvegen fordi dette er et boligområde og en er tett på beboere, er denne problematikken heller større enn mindre i Enromvegen, da bolighusene ligger tettere på snuplassen, og det er avkjøringer fra denne til flere bolighus. Når Trondheim kommune ønsker at bussene skal oppholde seg kortest mulig i sentrum, må det legges til rette for at regulering, pauseavvikling og sjåførbytte kan foretas i endene av de ulike busslinjene. Samferdselsavdelingen og AtB mener den ønskede etableringen i Side 1 av 2

59 Steintrøvegen utpeker seg klart som det samfunnsmessig mest fordelaktige alternativet, og håper på medhold fra Trondheim kommune i dette. Med hilsen Eivind Myhr, Rådgiver Samferdselsavdelingen Side 2 av 2