Vurdering av sammensatte elevtekster 1
|
|
- Tore Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samansette tekstar Vurdering av sammensatte elevtekster 1 av Hjørdis Hjukse I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er det for en rekke fageksplisitte målformuleringer som vektlegger at elevene skal produsere digitale multimodale tekster. Tydeligst er dette formulert under hovedemnet sammensatte tekster i norsk. Vi vet at mange lærere er usikre på hvordan de skal vurdere disse tekstene, og min erfaring er at elevene får gjennomgående lite veiledning og læringsstøttende tilbakemelding på de ikke-verbale sidene ved tekstene. Ett av hovedfunnene til Løvland (2006), i avhandlingen Samansette elevtekstar, er at det er de skriftspråklige delene av de multimodale tekstene som får sterkest oppmerksomhet gjennom veiledning og vurdering. Mange lærere mener at evaluering av elevarbeid er den vanskeligste delen av jobben. Selv innenfor etablerte fagområder og kjente sjangre er det å vurdere krevende, og det blir selvsagt ikke mindre krevende når vi står overfor nye sjangre og uttrykk. Det er ikke nytt at vi fokuserer på sammensatte tekster, de sjangerne som er beskrevet i læreplanen under hovedområde Sammensatte tekster, har vi jobbet lenge med i norsk skole. Det nye i LK06 er fokuset på at elevene ikke bare skal analysere og kritisk vurdere, men også produsere tekster selv. Denne produksjonen blir knyttet nært sammen med den femte grunnleggende ferdigheten: å bruke digitale verktøy. I norsk betyr det at elevene får et kraftig verktøy til hjelp i sin tekstproduksjon. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner (Kunnskapsdepartementet 2006:44). I læreplanen blir digitale verktøy ansett som en forutsetning for å mestre de nye tekstformene. Datamaskinen har gjort det mulig å kombinere lyd, bilde og verbalspråk på en enkel måte, vi har fått en alt-i-ett-maskin. Brukerterskelen er forholdsvis lav, og det er mulig å produsere avanserte sammensatte tekster med enkelt utstyr, uten at det forutsetter stor teknisk kompetanse. Å ta i bruk digitale verktøy får konsekvenser både for arbeidsmåter, vurdering og tenkningen i fagene. I forhold til den skriftlige teksten har lærerne en vurderingstradisjon å støtte seg til. Når tekstene blir sammensatte og tar i bruk flere semiotiske ressurser, er det ikke overraskende at norsklæreren er usikker på hvordan en skal sette krav eller formulere kriterier. Erfaringene har vist at det å utvikle tolkningsfelleskap er en tidkrevende og kontinuerlig prosess. Bakgrunnen for min masteroppgave 2 (Hjukse 2007) var et ønske om å fokusere på temaet vurdering av sammensatte tekster. Målet var å undersøke hva som blir beskrevet som kvalitet i et utvalg multimodale elevtekster, og dermed bidra i en didaktisk debatt om vurdering av denne typen tekster. Jeg har på ingen måte kommet fram til en fasit. For å avgrense har jeg tatt utgangspunkt i et utvalg skjermtekster laget av elever og målformuleringer fra hovedemnet sammensatte tekster i norsk. Begrepet skjermtekst bygger på Schwebs og Otnes (2006) definisjon. De beskriver skjermtekster som tekster som produseres, distribueres og lagres som tallkoder, og som blir fullt meningsbærende bare når de avleses på dataskjerm (s. 17). Jeg stilte følgende forskningsspørsmål: Hva er det ulike faglærere framhever som kvalitative egenskaper i vurderingen av multimodale elevtekster? Hva beskriver elevene selv som kvalitet i 30 norsklæraren 2 I 10
2 Foto: Berit Oksfjellelv de samme tekstene? Er det mulig å antyde noen felles kriterier? Implisitt i denne problemstillingen ligger et spørsmål om hvilke kompetanser vi ønsker at elevene skal utvikle ved å produsere sammensatte tekster i norsk. Hvordan vi vurderer tekstene er viktig for hvordan vi veileder elevene i prosessen fram mot det ferdige produktet. Den teoretiske tilnærmingen i oppgaven tar utgangspunkt i tre hovedområder; teorier og begreper knyttet til den multimodale teksten, teori om vurdering generelt og om vurderingstradisjonene i fagene norsk, kunst og håndverk og mediefag spesielt, og teori om begrepene literacy og digital kompetanse sett i forhold til LK06. I tidligere forskning viser det seg at norsksensorenes tradisjonelle tekstkompetanse synes utilstrekkelig når det gjelder å vurdere multimodale tekstuttrykk (Foyn og Foyn 2006). Med dette som utgangspunkt var det nødvendig å finne fram til forskningsdeltakere som hadde kompetanse til å si noe om kvalitet i forhold til disse tekstene. Forskningsdeltakerne utgjorde derfor et formålsutvalg, og jeg har hatt en flerfaglig tilnærming. Det er erfarne norsklærere, flere av dem har mediefaglig bakgrunn og høy datateknisk kompetanse, men det er også lærere som selv jobber med multimodale uttrykk til daglig; som illustratør, filmregissør, billedkunstner, visekunstner. Disse åtte lærerne har til sammen brei kompetanse i både visuelle, auditive og tradisjonelle skriftspråklige uttrykk. I tillegg ville jeg undersøke hva eleven selv beskriver som kvalitet i de samme tekstene. Elevene tilhører en annen aldersgruppe (17 19 år), og representerer en annen form for ekspertise i forhold til disse tekstuttrykkene. Elevtekstene som var utgangspunktet for undersøkelsen, var laget av elever som gikk andre året på medier og kommunikasjon. Elevene hadde forholdsvis gode verktøyferdigheter både i bildebehandling, lydredigering, filmredigering og presentasjonsverktøy. Dette var et bevisst valg. Ved å benytte tekster laget av eldre elever med flere datatekniske ferdigheter i bunn, håpet jeg å se et mer variert formspråk og bruk av flere virkemidler i tekstene enn det en kan forvente av tilsvarende tekster laget av yngre elever med lavere datateknisk kompetanse. I denne undersøkelsen stilte jeg spørsmålet om det med utgangspunkt i sluttproduktet er mulig å beskrive kvaliteter som kan benyttes som kriteriegrunnlag for vurdering av sammensatte tekster. Disse kriteriene må være dekontekstualiserte og på et overordnet nivå. norsklæraren 2 I 10 31
3 Samansette tekstar I tillegg vil det alltid være kriterier som er knyttet til den konkrete konteksten og oppgaven. Utgangspunktet for oppgaven elevene fikk, var to kompetansemål fra Vg1 studieforberedende utdanningsprogram / Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Under hovedemnet sammensatte tekster står det: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner ( ) bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster (Kunnskapsdepartementet 2006:49) Elevene fikk en oppgave som ble gitt til norskeksamen i 2003, temaet var ungdom, og de fikk to sitater til inspirasjon. Dette er en svært åpen oppgave med få føringer, og elevene jobbet helt selvstendig med oppgaven i grupper på to og to. Det var et krav at de skulle uttrykke seg gjennom minimum to tegnsystemer, og at det skulle være en skjermtekst. 3 De åtte elevtekstene som var utgangspunktet for undersøkelsen, er svært ulike, og spenner fra PowerPoint-presentasjoner og animasjoner til kortfilm. Det var også flere tekster som ikke så lett lar seg sjangerplassere. Felles for alle elevtekstene var at de er forholdsvis lineære. Jeg vil beskrive dem som ekspressive og det en kan kalle skjønnlitterære i sine uttrykk. I masteroppgaven argumenterer jeg for at problemstillingen blir best besvart ved bruk av kvalitative forskningsmetoder, og jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming. Forskningsdeltakerne ble utfordret til å beskrive hva de opplever som kvalitet med utgangspunkt i det multimodale produktet. Andre tekster og andre forskningsdeltakere ville gitt andre resultater. Vi kan ikke snakke om objektive sanne svar, men det ulike personer opplever og erfarer, er interessant. Gjennom denne kunnskapen kan vi kanskje finne fram til en form for intersubjektivitet. Mitt ønske var at denne oppgaven skulle sette i gang diskusjoner og dermed utvikle praksis. Forskningsdeltakernes oppfatning av kvalitet Undersøkelsen viser at forskningsdeltakerne er forholdsvis enige om en del kategorier. Det er interessant å kunne observere at det er liten forskjell på hva lærere og elever vektlegger. Lærerne har et mer presist språk og flere nyanser i sine beskrivelser. Det er noen tydelige tematiske områder som mange er opptatt av, selv om det finnes variasjoner i hvordan disse vektes. Her følger en kort punktvis oppsummering 4 av hva som ble vektlagt i vurderingene gjort av de ulike forskningsdeltakerne. Å utnytte potensialet i det enkelte språk, i de enkelte semiotiske ressurser Elevenes evne til å utnytte potensialet i tegnsystemene de benytter, ble trukket fram som et kvalitetskriterium hos både elever og lærere. Lærerne trakk fram at evnen til å kunne kommunisere gjennom ulike semiotiske ressurser, det å fortelle en historie ved hjelp av for eksempel bilder eller lyd, bør være en viktig målsetting for arbeidet med de sammensatte tekstene i norskfaget. Ressurser de bør lære seg å utnytte, er for eksempel skrift, tale, bilder, levende bilder, lyd, musikk. Forskningsdeltakerne inkluderte i dette kriteriet at man benytter de virkemidler som ligger i de enkelte semiotiske ressursene, for eksempel i muntlig tale er det virkemidler som intonasjon, tempo, pause og artikulasjon at man kjenner til de reglene som finnes for effektiv kommunikasjon innenfor hver av teksttypene at det å bryte en regel også får fram et budskap, og er noe som kan utnyttes bevisst at man viser en forståelse/evne til å fortelle med hvert av språkene at man velger relevant språkbruk i forhold til sosial kontekst og intensjon Reglene for god språkbruk i hver av teksttypene blir oppfattet som et forholdsvis objektivt kriterium, men det viser seg at ulik kompetanse gjorde at man så og vektla forskjellige sider ved tekstene. Multimodalt samspill Både elevene og lærerne vektla det multimodale samspillet i vurderingen. De var opptatt av at de ulike semiotiske modalitetene skal formidle et helhetlig budskap. I dette kriteriet inkluderte forskningsdeltakerne at det er en helhetlig flyt i produktet og et helhetlig uttrykk at man viser forståelse for hvilke medietyper som passer sammen, og for 32 norsklæraren 2 I 10
4 hva hver av dem best kan formidle at de ulike stemmene sammen forteller noe mer enn hver av dem alene at man utnytter muligheten for å utvide budskapet ved å bruke ulike ressurser, og ikke avgrenser eller lukker teksten ved å si det samme at komposisjonen i det enkelte skjermbildet er bevisst i forhold til hva en vil formidle Dette kriteriet ble vektlagt av samtlige forskningsdeltakere, men det var ikke noen klar enighet om hva som blir oppfattet som kvaliteter. Hva som er godt samspill, er avhengig av personlig preferanse. Forskningsdeltakerne festet seg ved forskjellige sider ved tekstene og opplevde det samme uttrykket ulikt. Komposisjon og dramaturgi Flere brukte komposisjonsprinsipper/ dramaturgi som et utgangspunkt for å analysere tekstene. Spesielt norsklærerne brukte det de hadde av kompetanse om komposisjon av tekster generelt, som et utgangspunkt for å vurdere disse multimodale tekstene. Det at tekstene hadde en klar og gjennomført komposisjon og struktur, ble vurdert som et kvalitetskriterium. Men ble komposisjonen så overtydelig at teksten ble forutsigbar, opplevdes det derimot negativt. Komposisjon ble opplevd som noe kjent, et vurderingskriterium vi benytter i forhold til den tradisjonelle skriftlige teksten. Det var derfor en hensiktsmessig måte å tilnærme seg teksten på. Komposisjon og dramaturgi ble oppfattet som et sentralt kriterium, og det var forholdsvis lik oppfatning av kvalitet. Estetiske og kunstneriske kvaliteter Tekstenes estetiske uttrykk ble trukket fram i vurderingene av kvalitet. Det ble beskrevet som kvalitet av forskningsdeltakerne at teksten taler til følelsene, ikke til intellektet alene, det skal berøre. Teksten gir noe mer men det oppleves som vanskelig å verbalisere hva dette noe er. Dette kriteriet var svært subjektivt. Det vi ikke klarer å sette ord på magefølelsen Det forskningsdeltakerne vektla i vurderingene, har blitt forsøkt systematisert i undergrupper. Men det er noe uartikulert som ikke lar seg plassere i en bås. Det kan være relevant å trekke fram begrepet taus kunnskap i denne sammenhengen. Det kan både være noe som er vanskelig å oversette til verbalspråk, og kunnskap vi ikke klarer å artikulere enda. Det å vise til multimodale referanser for å konkretisere dette, ble trukket fram som en mulighet. Denne magefølelsen ble også brukt for å si hva som ikke stemmer. Kreativitet og nyskaping To begreper som gikk igjen hos så godt som samtlige forskningsdeltakere, var kreativitet eller nyskaping. Mangel på kreativitet ble trukket fram som en svakhet, og kreative uttrykk eller løsninger ble vurdert som et kvalitetstegn. Hva som ligger i begrepet kreativitet, var ikke hele tiden like tydelig. Det ble trukket fram som positivt at man ikke rekonstruerer, at man skaper noe nytt. Det ble oppfattet som kvalitet at man har et personlig uttrykk, og at man tør å prøve noe nytt, ikke bare rekonstruerer kjente mønstre. Innholdsmessig kvalitet I hvilken grad de faktisk svarer på oppgaven, og hvor godt de gjør det, ble trukket fram som et viktig vurderingskriterium av forskningsdeltakerne. Det oppleves som viktig at innholdet kommer fram og ikke blir borte i form eller for mye støy. Dette med innholdsmessig kvalitet henger sammen med at man er grundig i alle fasene både i forhold til innhenting, bearbeiding og kvalitetssikring av innholdet. At innhold er et viktig vurderingskriterium, er det enighet om, men hva som er en god problemstilling og et godt svar på denne, vil i større grad være preget av subjektive oppfatninger. Elevene argumenterer med ulike virkemidler, og mottaker må ha referanser til å forstå argumentasjonen. Kildebruk og etikk Bruk av kilder handler om flere ting. At man henviser til kildene på en korrekt måte, og samtidig er kildekritisk bevisst. Kildekritikk blir ansett som viktig, men det er ulik oppfatning av hvor nøyaktig det skal gjøres. På nettet finnes bilder og videosnutter som både er lovlige og ulovlige å bruke. Det som er definert som ulovlig, er greit å forholde seg til. Men det går noen grenser for hva vi etisk bør gjøre, og hva vi ikke bør gjøre, også i forhold til det lovlige materialet. I hvilken sammenheng er det etisk rett å bruke for eksempel bilder av døende? Teknisk kvalitet Teknikken er helt sentral i forhold til norsklæraren 2 I 10 33
5 Samansette tekstar disse tekstene, uten de digitale verktøyene ville ikke produktene vi snakker om, være mulig å produsere. Men det er viktig å merke seg at dataverktøyene blir oppfattet som verktøy for å produsere et innhold, ikke som mål i seg selv. Men kan man ikke bruke verktøyene, får man heller ikke sagt det man ønsker. Det er en grense for hvor mye støy fra dårlig verktøybruk budskapet tåler. Forskningsdeltakerne mente at teknikken bør være usynlig, slik at den ikke tar oppmerksomheten fra innhold/budskap, men samtidig må en sette realistiske forventninger i forhold til rammene (f.eks. utstyr, tid, erfaring). Tekniske feil blir i hovedsak kommentert av dem som selv har den tekniske kompetansen, for mange er teknikken svært underordnet. Engasjement Engasjementet ble trukket fram som et kvalitetstegn. I dette inkluderes at det er engasjement og nerve i teksten, og at en ser at elevene gjerne vil formidle noe. Engasjement blir trukket fram som en del av det noe som hever teksten, og blir oppfattet som viktigere enn det vi kan kalle tekniske feil eller dårlig språk. Grundighet Grundighet i alle faser fram mot utformingen av det ferdige produktet ble trukket fram som et kriterium av flere. Selv om mine forskningsdeltakere bare skulle vurdere produktet denne gangen, gjenspeiler produktet selvsagt den prosessen som ligger bak. Personlig magefølelse eller objektive kriterier? Noen kategorier ser ut til å være forholdsvis objektive; kildebruk og teknisk kvalitet, komposisjon og dramaturgi, delvis også om en har klart å utnytte potensialet, språket i den enkelte semiotiske ressursen. Forståelsen og bruken av slike vurderingskriterier synes først og fremst avhengig av kompetansen til den som vurderer, om vedkommende f.eks. kan nok om lyd til å høre at det er mye støy, eller er i stand til å gjenkjenne et aksebrudd i en filmsnutt. Det ser ut som om de kategoriene som betyr mest for helhetsoppfatningen av teksten, i stor grad er preget av subjektive oppfatninger, bl.a. hvordan en opplever det multimodale samspillet, og hvordan teksten rører oss. Her kommer personlig smak og referansebakgrunn inn. Dette med ulik referansebakgrunn er en utfordring. Det var helt tydelig at enkelte av lærerne ikke kjente konteksten til en del av de bildene som elevene benyttet, og derfor ikke forstod hva de forsøkte å fortelle gjennom akkurat disse bildene. Men en enda større utfordring er det hvordan den personlige preferansen påvirker vurderingen. Smaksdommen, magefølelsen ser ut til å påvirke vurderingen i stor grad, og den bygger blant annet på hvordan tekstene berører oss emosjonelt. Det forskningsdeltakerne vektla som kvaliteter ved tekstene og disse kategoriene som er kort oppsummert her, er interessante som et utgangspunkt for å drøfte hvordan vi ønsker å vurdere sammensatte elevtekster. Men like viktig som disse konkrete eksemplene er forskningsdeltakernes didaktiske refleksjoner om vurdering av denne typen tekster. Didaktiske refleksjoner Det er krevende å skulle vurdere produktet alene, først og fremst fordi det er elevenes kompetanse vi skal vurdere. Det er avanserte uttrykk de skaper, og det er så mye som kan gå galt. Det synes rett og slett vanskelig å gjenkjenne og måle en del av de kompetansene vi etterspør i produktet alene. Gjennom bruk av verktøy som refleksjonstekst eller læringssamtale vil en i større grad få innsikt i den tankevirksomheten som ligger bak produktet, og eleven kan gjøre rede for sine valg. Det er viktig å tenke gjennom hvordan man kan måle hvilke kompetanser, for kompetanser er ikke ferdigheter og kunnskaper alene, men evnen til å anvende disse. Hva vi kan, påvirker hva vi ser, det er derfor viktig at lærerne utvikler sin faglige kompetanse slik at de har forutsetninger for å kunne vurdere disse tekstene. Flere av forskningsdeltakerne trekker fram betydningen av å jobbe i tverrfaglige team i vurderingsarbeidet, nettopp fordi disse tekstene utfordrer så mange fagområder. Ved å jobbe tverrfaglig med teksten vil lærere med ulike fagkompetanser kunne lære av hverandre. På den måten kan vi kanskje også bli flinkere til å verbalisere en del av den tause kunnskapen. I tillegg kan man bruke referanseeksempler for å konkretisere det vi ikke klarer å verbalisere. Det synes også fornuftig å trekke elevene med i vurderingsarbeidet, for deres oppfatninger av kvalitet og refleksjoner er svært relevante når det er deres kompetanser vi skal vurdere. Å trekke eleven inn i vurderingsarbeidet vil også være i samsvar med de føringene som ligger i 34 norsklæraren 2 I 10
6 læreplanverket og forskriftene. Eksplisitte kriterier er viktig for at vi skal kunne snakke om vurdering, men det synes også viktig å drøfte kriteriene, for hva man vektlegger og har som kvalitetsreferanse, er ikke nødvendigvis det samme. Forskningsdeltakerne trekker også fram faren med for stramme kriterier. Kriteriene bør ikke settes så snevert at de låser elever og lærere, og det må ikke bli slik at vi bare måler det som lett lar seg måle. Det er en del sider som ikke så lett lar seg fastsette i kriterier, som likevel er viktige når vi vurderer. Dette er problemstillinger vi kjenner igjen fra andre vurderingssituasjoner. Dette henger sammen med forholdet mellom enkeltdeler og helheten. Det er sider ved teksten som enkelt lar seg bryte ned i delmål og enkeltkomponenter, men summen av disse delene er ikke nødvendigvis det samme som helheten. Denne undersøkelsen viser at vår oppfatning av kvalitet i stor grad er knyttet til en helhetsoppfatning, og vi må derfor være oppmerksom på at ikke helheten forsvinner i enkeltkomponenter. Dette kjenner vi også igjen fra andre sammenhenger. I forkant av de nasjonale prøvene i skriving i 2005 ble det definert fem skrivekompetanser som en presisering av de grunnleggende ferdighetene i skriving (Berge 2005:178). Ulike skrivekompetanser fordrer ulike ferdigheter. Slik er det også med disse tekstene, og det er viktig å være oppmerksom på skrivehandlingens intensjon, for det å underholde er noe annet enn å informere, og det vil være kriterier som synes viktige i forhold til en informativ tekst som er underordnet når elevene først og fremst vil underholde. Til sist, men ikke minst språk, enten det er verbalspråk eller bildespråk, er ikke ett sett av faste regler språk er skapende, i utvikling. Dette fordrer at de berørte partene i kommunikasjonen er åpne og ikke har for fastlåste forhåndsdefinerte oppfatninger av hvordan ting bør være. Denne undersøkelsen har gitt meg noen svar, men den har også avdekket nye spørsmål. Undersøkelsen antyder kriterier som synes relevant å trekke inn i vurderingen av sammensatte tekster, men mange prosesser gjenstår om vi skal kunne snakke om et tolkningsfellesskap i forhold til sammensatte tekster. Det er en stor jobb å operasjonalisere kompetansemålene og beskrive kjennetegn på høy og lav måloppnåelse innenfor de ulike klassestega. Sammensatte tekster finner vi gjennom hele det 13-årige skoleløpet, og det er naturlig å stille spørsmålet om hvilken progresjon vi kan forvente. Ove Eide drøfter dette i tidsskriftet [tilt], og argumenterer for behovet for nasjonale standarder (Eide 2009). Vurdering av sammensatte tekster er en utfordring, men en spennende utfordring der vi i møte med eleven og tekstene kan berike norskfaget. Det er helt nødvendig at debatten omkring dette temaet løftes fram i det offentlige rom, som diskusjoner med elever og kolleger, men også i fagmiljøet slik det ble gjort av LNU på landskonferansen i Stavanger. Sammen må vi lære av hverandre. Litteratur Berge, K. L Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier. I: S. Nome og A. J. Aasen (red.). Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget, s Eide, O. (2009). Vurdering av samansette tekstar. [tilt] nr 2, s Foyn, W. og S. A. Foyn Multimodal skriving i et komparativt perspektiv. Mastergradsoppgave, Høgskolen Stord/Haugesund. Hjukse, H Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier? Vurdering av sammensatte elevtekster. Mastergradsoppgave, Høgskolen Stord/Haugesund. Kunnskapsdepartementet Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet Løvland, A Samansette elevtekstar. Klasserommet som arena for multimodal tekstskaping. Avhandling til dr.art.-graden, Fakultet for humanistiske fag, Høgskolen i Agder. Schwebs, T. og H. Otnes tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier. (2. utg.) Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Noter 1 En skriftlig versjon av et innlegg som ble holdt på LNU landskonferanse 20. mars 2010: Presentasjon av funn fra masteroppgave om vurdering av sammensatte elevtekster. 2 Masteroppgaven er levert ved Høgskolen Stord/ Haugesund i IKT i læring juni Oppgaven er i sin helhet tilgjengelig fra Brage, som er Høgskolen Stord/Haugesunds publikasjonsarkiv: brage.bibsys.no/hsh/bitstream/urn:nbn:nobibsys_brage_4786/1/hhmaster%5d.pdf 3 Det hadde vært ønskelig å gi en presentasjon av elevtekstene som et bakteppe for å forstå forskningsdeltakernes beskrivelser av ulike kvaliteter ved nettopp disse tekstene, men siden dette er skjermtekster, vil de ikke bli fullt meningsbærende i en skriftlig tekst som denne. 4 I selve masteroppgaven er forskningsdeltakernes oppfatninger konkretisert med mange eksempler (kap. 4). HJØRDIS HJUKSE jobber som høgskolelektor i IKT og pedagogikk ved Høgskolen i Telemark på avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Hun har tidligere jobbet mange år i ungdomsskolen. norsklæraren 2 I 10 35
Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 39 -drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. -Lage,
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerSkipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå
Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 12.08.2016
DetaljerTema: Du er en skriver
I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016
NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerFagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1
Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerGrip teksten Lærerressurs
Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerWorkshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen
Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Dag Fjæstad 22.8.2018 NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Hva skal vi gjøre
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerI tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.
Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle
DetaljerLokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE
Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerLÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
DetaljerKursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013
NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk
DetaljerÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16
ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerSkriving i revidert læreplan i norsk
Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerLast ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne. Last ned
Last ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne Last ned Forfatter: Sylvi Penne ISBN: 9788215015071 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:19.85 Mb Norskfaget står overfor nye utfordringer:
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerVurdering av digitalt sammensatte tekster - i flerfaglig og organisatorisk perspektiv
Vurdering av digitalt sammensatte tekster - i flerfaglig og organisatorisk perspektiv Konferansen Skolen i digital utvikling 2010 Hildegunn Otnes (PLU, NTNU) I denne sesjonen spør vi: Betyr digital kompetanse
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Tysk Tema: Tverrfaglig tema Samarbeid og konflikt, for faget tysk: Berlin Trinn: 10.trinn Tidsramme: Uke 6 8 + 10, framføring uke 11 og 12 -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerPresentasjon av lokale og økologiske råvarer
TITTEL: Presentasjon av lokale og økologiske råvarer UNDERVISNINGSOPPLEGG TILPASSET Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og kokk- og servitørfag vg2 DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE Elevene skal trene på å
DetaljerProgramområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15
FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra
DetaljerBRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering
BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK PRIVATISTER 2019
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK PRIVATISTER 2019 Gjelder for alle yrkesfaglige utdanningsprogram Fagkoder: NOR1219 (ordinær læreplan) NOR1409 (læreplan for språklige minoriteter) Årstrinn:
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerHva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier?
Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier? VURDERING AV SAMMENSATTE ELEVTEKSTER Hjørdis Hjukse Masteroppgave IKT i læring Høgskolen Stord/Haugesund juni 2007 sammendrag Sammendrag
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerÅrsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen
Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerNorsk - Forkurs for ingeniørutdanning
Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerProgramområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon
Årsplan: Norsk 2019 2020 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Marianne Beichmann, Julie Strøm, Siri Wergeland og Synnøve Kopperud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerEksamen i engelsk 10.klasse:
Eksamen i engelsk 10.klasse: Erfaringer fra 2009: - Forberedelsesmateriellet - Tema: Believe it or not! Eleven skal svare på: To kortsvaroppgaver En langsvaroppgave Samme struktur i 2010. Eksamen i engelsk
DetaljerDok.id.: 2.2.5.3.2.15. Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6
Breivika Tromsø maritime skole F-S-Fremdriftsplan 00TM01P - Norsk kommunikasjon på Utgave: 1.00 Skrevet av: Magnhild Stensrud Lunde Gjelder fra: 23.09.2015 Godkjent av: Jarle Johansen Dok.id.: 2.2.5.3.2.15
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerNordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013
ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære
DetaljerInnhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever
Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering
DetaljerKompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy
NORSK kjennetegn på måloppnåelse Hovedområde - Muntlig kommunikasjon: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold
DetaljerDigital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014
Digital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014 Å lede utviklingsarbeid i barnehage: Digital historiefortelling som alternabv praksisrapport v/ Randi Evenstad og KrisBn Danielsen
Detaljer