Ukens statistikk juli 1999

Transkript

1 Ukens statistikk juli Ny statistikk Veitrafikkulykker med personskade, juni Foreløpige tall Utenriksregnskap, mai Hotellstatistikk, juni Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt 10 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår Anmeldte lovbrudd, 1. halvår Utdanningsstatistikk. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, Prisindeks for engroshandel, 2. kvartal Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Fjernsynet ble raskt allemannseie Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, juni Foreløpige tall 142 trafikkomkomne i 1. halvår 142 personer mistet livet i trafikken i 1. halvår. Dette er sju færre enn i samme tidsrom i fjor, men seks flere enn gjennomsnittet for 1. halvår de siste fem årene. 37 omkom på veiene i juni. Personer omkommet. Januar-juni Juni Januar-mai Av de omkomne i 1. halvår var 69, eller nær halvparten, bilførere. Dette er én mer enn i tilsvarende periode i fjor. Det var også liten endring i tallet på omkomne bilpassasjerer. 31 har mistet livet hittil i år, mot halvår i fjor. Personer omkommet, etter alder. Januar-juni. Gjennomsnitt Prosent Motorsykkelulykkene har krevd 16 dødsofre hittil i år, to flere enn i perioden januar-juni i fjor. Tallet på omkomne mopedister økte fra tre 1. halvår i fjor til seks 1. halvår i år. Tallet på omkomne syklister er mer enn halvert, fra 14 i 1. halvår i fjor til seks i år. Antall omkomne fotgjengere er også redusert, fra 19 til 12. Av de øvrige omkomne hittil i år var én akende og én annen trafikant. Færre barn mistet livet Hittil i år har seks barn under 15 år mistet livet i trafikken, mot elleve i samme periode året før. Videre omkom 30 ungdommer mellom år. Dette er fire færre sammenlignet med 1. halvår i fjor. Antall omkomne personer i aldersgruppen år økte fra 71 i 1. halvår i fjor til 82 i år, mens tallet på omkomne 65 år og over gikk ned fra 33 til 24 i den samme perioden. Færre skadde Til sammen personer har kommet til skade i trafikken 1. halvår. Den første oversikten for samme periode i fjor viste skadde. Junitrafikken Ifølge den første oversikten for juni måned omkom 37 personer, én mer enn i juni i fjor. Gjennomsnittet for denne måneden i perioden var 27 Personer omkommet, etter alder. Januar-juni Prosent 65 år og over 22 pst. 6 år og yngre 4 pst år 4 pst år 25 pst. 65 år og over 17 pst. 6 år og yngre 2 pst år 2 pst år 21 pst år 45 pst år 58 pst. Ukens statistikk nr. 30/99 3

4 Veitrafikkulykker med personskade, juni Foreløpige tall Dagens statistikk omkomne. 16 av dødsofrene i juni var bilførere, mens åtte var motorsyklister. De øvrige omkomne var sju bilpassasjerer, én mopedist, fire syklister og én fotgjenger. 969 kom til skade i trafikken ifølge den første oversikten for juni. Tilsvarende tall for denne måneden i fjor var Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 6 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Tallene for 1999 er foreløpige. 4 Ukens statistikk nr. 30/99

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, mai ,2 milliarder i overskudd Foreløpige tall for mai viste et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 2,2 milliarder kroner, mot et underskudd på 1,3 milliarder i mai i fjor. Hittil i år er det et overskudd på 4,0 milliarder kroner, mot 6,1 milliarder for samme periode i fjor. Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i mai på 4,6 milliarder kroner. Varebalansen endte på 5,1 milliarder, mens tjenestebalansen viste et underskudd på 0,5 milliarder kroner. Utenriksregnskap og Milliarder kroner Mai Januar-mai Vare- og tjenestebalansen 0,5 4,6 12,4 12,5 Rente- og stønadsbalansen -1,7-2,3-6,3-8,5 Driftsbalansen overfor utlandet ,3 2,2 6,1 4,0 Kapitaloverføringer, netto 0,1 0,1 0,3 0,3 Netto finansinvestering.. -1,4 2,1 5,8 3,7 Omvurderinger, netto... -0,9-7,0 0,7-15,1 Økning i Norges nettofordringer ,3-4,9 6,5-11,4 Vare- og tjenestebalansen har i mai 1999 økt med 4,2 milliarder sett i forhold til mai Dette skyldes blant annet økt eksport av råolje og naturgass på 2,0 milliarder kroner. Import i alt er redusert med 3,7 milliarder kroner. Det er driftsutgifter tilknyttet skipsfarten og finans- og forretningstjenester som har den største reduksjonen på 0,5 milliarder kroner hver, samt redusert import av andre varer på 2,2 milliarder. Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 12,5 milliarder kroner. Det er bortimot det samme som i fjor, da var den på 12,4 milliarder. Varebalansen har økt med 2,8 milliarder kroner sett i forhold til samme periode i fjor, mens tjenestebalansen er redusert med 2,6 milliarder. Bedret varebalanse skyldes blant annet en reduksjon i import av skip på 6,4 milliarder kroner. Reduksjonen i tjenestebalansen skyldes blant annet reduserte driftsinntekter tilknyttet skipsfarten, lavere eksport av finans- og forretningstjenester, samt økt import av reisetrafikk (nordmenn i utlandet eller utlendinger i Norge). For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 2,3 milliarder kroner i mai i år, mens gjennomsnittlig underskudd per måned hittil i år er 1,7 milliarder. For mai 1998 var det et underskudd på 1,7 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet ble redusert med 7,0 milliarder kroner i mai i år, og er ved utgangen av måneden anslått til 78,4 milliarder. Nedgangen i nettofordringene skyldes omvurderinger, hovedsakelig som følge av valutakurssvingninger, som motvirker overskuddet på driftsbalansen. Driftsregnskap og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse 1998 Driftsbalanse overfor utlandet 1999 Driftsbalansen overfor utlandet omfatter både utenrikshandel med varer og eksport og import av tjenester. I tillegg inngår formuesinntekter og -utgifter i form av renter og aksjeutbytte med mer, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Ukens statistikk nr. 30/99 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, juni 1999 Flere overnattinger I juni 1999 var det 1,84 millioner overnattinger ved norske hoteller. Til sammenligning var det 1,74 millioner i juni Dette gir en økning på om lag 6 prosent. Trafikken både fra innenlands- og utenlandsmarkedet økte. Innenlandsmarkedet økte med 7 prosent, mens utenlandsmarkedet økte med 4 prosent. Det var særlig markedene USA, Nederland og Frankrike som i størst grad bidro til økningen i utenlandstrafikken. I juni 1999 var det om lag flere franske overnattinger (17 prosent), amerikanske overnattinger (15 prosent) samt nederlandske overnattinger (21 prosent), sammenlignet med juni Det var imidlertid flere av utenlandsmarkedene som viste nedgang i trafikken fra juni i fjor. For Tyskland, som vanligvis er det største utenlandsmarkedet i juni måned, var det en nedgang i trafikken på overnattinger, eller med 7 prosent. For de andre markedene var det kun mindre endringer i trafikkvolumet sammenlignet med juni Stor økning i Akershus Trafikkøkningen fra innenlandsmarkedet kom i flere fylker. Særlig Akershus hadde stor økning i antall norske overnattinger, fra overnattinger i juni 1998 til i juni Dette var en økning på over 35 prosent. Trafikkøkningen i Akershus kan ha sammenheng med økt overnattingskapasitet i fylket. Siden juni i fjor er kommet til flere hotellsenger og -rom, spesielt i området rundt hovedflyplassen på Gardermoen. Andre fylker med økning i innenlandstrafikken var Sør- Trøndelag, Finnmark og Hordaland, mens blant annet Aust-Agder og Telemark var av de fylkene som hadde noe færre overnattinger i juni 1999 enn i juni Økning etter første halvår Etter økning i trafikken i juni, har det vært en økning i trafikken hittil i Tallet på overnattinger totalt har økt fra 7,56 millioner overnattinger i første halvår i 1998 til 7,84 millioner i samme periode i år, en økning på 4 prosent. Både innenlands- og utenlandstrafikken økte sammenlignet med denne perioden i fjor. Færre hoteller, flere senger og rom Kapasiteten i juni 1999 målt ved antall åpne hoteller ble noe redusert, mens kapasiteten målt ved tallet på senger og rom derimot viste økning sammenlignet med juni I juni 1998 var det hoteller med senger og rom. På samme tid i år var det hoteller med senger og rom. Utnyttingen av hotellenes senge- og romkapasitet økte fra 45,2 prosent i juni 1998 til 47,6 prosent for senger og fra 62,2 prosent til 65,1 prosent for rom. Utnyttingen av romkapasiteten for Oslo-hotellene var i juni 1999 på nesten 90 prosent, mens tilsvarende tall for hotellene i Telemark og Aust-Agder var om lag halvparten. Økt rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i juni 1999 på 677 kroner mot 628 kroner i juni 1998, mens losjiomsetningen økte fra 696 til 797 millioner kroner. 6 Ukens statistikk nr. 30/99

7 Dagens statistikk Hotellstatistikk, juni 1999 Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. Juni og 1999 Bedrifter Senger Rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn, etter gjestenes nasjonalitet. Januar - juni og juni og 1999 Januar - juni Juni Endring i prosent Endring i prosent I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Island Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Spania Sveits Italia Østerrike Belgia Portugal Hellas Irland Luxembourg Tyrkia Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Europa ellers USA Canada Mexico Latin-Amerika ellers Australia New Zealand Japan Asia ellers Afrika Andre land Ukens statistikk nr. 30/99 7

8 Hotellstatistikk, juni 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter fylke. Juni og Gjestedøgn Kapasitetsutnytting Gjestedøgn Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,2 62, ,6 65,1 Østfold ,8 62, ,7 60,0 Akershus ,0 78, ,5 75,0 Oslo ,1 86, ,9 89,4 Hedmark ,6 42, ,2 44,9 Oppland ,5 45, ,4 47,8 Buskerud ,7 48, ,1 51,5 Vestfold ,5 59, ,8 64,2 Telemark ,6 43, ,3 42,2 Aust-Agder ,4 48, ,8 45,4 Vest-Agder ,3 59, ,0 60,9 Rogaland ,4 69, ,5 75,6 Hordaland ,1 71, ,9 77,3 Sogn og Fjordane ,4 60, ,7 60,7 Møre og Romsdal ,7 67, ,0 72,4 Sør-Trøndelag ,2 60, ,4 65,1 Nord-Trøndelag ,5 53, ,3 53,6 Nordland ,7 63, ,9 65,2 Troms ,3 72, ,7 74,7 Finnmark ,4 57, ,7 61,8 Senger Rom Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar - juni og Gjestedøgn Kapasitetsutnytting Gjestedøgn Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,951, ,5 52,1 Østfold ,8 52, ,4 47,8 Akershus ,0 64, ,2 61,8 Oslo ,6 74, ,5 70,9 Hedmark ,9 40, ,3 42,2 Oppland ,3 42, ,1 44,6 Buskerud ,7 48, ,7 49,4 Vestfold ,4 50, ,8 47,9 Telemark ,3 41, ,8 42,1 Aust-Agder ,9 35, ,6 35,2 Vest-Agder ,9 47, ,2 50,2 Rogaland ,3 61, ,2 65,8 Hordaland ,8 51, ,7 53,1 Sogn og Fjordane ,8 38, ,1 37,4 Møre og Romsdal ,1 48, ,9 50,0 Sør-Trøndelag ,0 49, ,9 51,3 Nord-Trøndelag ,4 40, ,3 47,8 Nordland ,4 45, ,9 45,0 Troms ,5 55, ,2 54,8 Finnmark ,6 41, ,1 44,1 Senger Rom 8 Ukens statistikk nr. 30/99

9 Dagens statistikk Hotellstatistikk, juni 1999 Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar - juni og juni 1999 Januar - juni Juni Omsetning kr Oppnådd pris per rom Omsetning kr Oppnådd pris per rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 30/99 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt Én av åtte storbruker av legetjenester 12 prosent har en lidelse som påvirker deres hverdag i høy grad, mens 7 prosent vurderer helsen som dårlig eller meget dårlig. Storbrukerne står for halvparten av alle kontakter med primærlege. Som storbrukere regnes her personer med mer enn fem kontakter med primærlege i året. Én av åtte har mer enn fem kontakter med primærlege i året. Andelen storbrukere av legetjenester varierer forholdsvis lite med alder. Andelen storbrukere var vesentlig større blant kvinner enn blant menn, men det gjaldt bare for personer under 67 år. De aller fleste (83 prosent) har en fast lege eller et fast legesenter/fast bedriftslege som de bruker. Størst var andelen blant de eldre. Likevel hadde én av seks blant de som hadde hatt kontakt med primærlege siste 12 måneder hatt kontakt med tre leger eller mer. Én av ti hadde vært innlagt på sykehus siste 12 måneder, mens 6 prosent sto på venteliste for innleggelse eller for poliklinisk behandling. Fire av fem har god eller meget god helse Ifølge egen vurdering har fire av fem voksne nordmenn utenfor institusjon god eller meget god helse. 7 prosent sier de har dårlig eller meget dårlig helse, varierende fra nesten ingen blant de unge (16-24 år) til om lag én av syv blant personer i pensjonsalder. Når en spør folk om de har en eller annen lidelse, skade eller funksjonshemming svarer vel 60 prosent bekreftende. Det store flertallet av disse lidelsene ser imidlertid ut til å være forholdsvis bagatellmessige. En av åtte har en lidelse, skade eller funksjonshemming som de mener påvirker deres hverdag i høy grad. Tar en med de som har en lidelse som påvirker hverdagen i noen grad gjelder det nesten en tredjedel av befolkningen. Andelen som har en lidelse som de mener påvirker hverdagen i høy grad varierer fra én av 20 blant unge til én av fire blant de eldste (80 år og over). Det er små forskjeller mellom kvinner og menn. En må regne med at toleransen for helseproblemer øker med alderen og at forskjellene i helse mellom aldersgrupper er større enn disse tallene tilsier. under ett er smerter i kroppen (23 prosent), tretthet/ slapphet og hodepine eller migrene (om lag 20 prosent). Blant unge er det hodepine, tretthet/slapphet og astma-/allergisymptomer som tett nese eller rennende øyne som er mest vanlig. Dette er også de mest vanlige plagene i aldersgruppen år i tillegg til smerter i kroppen. Fra 45 år er det smerter i kroppen som er klart mest vanlig (blant de eldste ved siden av svimmelhet, dårlig balanse), og tretthet/slapphet forekommer også ganske hyppig (vel 20 prosent). Fra pensjonsalder nevnes søvnproblemer, svimmelhet og pustevansker ganske ofte som plager (20-25 prosent). Kvinner nevner jevnt over helseplager oftere enn menn. Én av ti eldre har behov for mer omsorgshjelp Funksjonshemming og varige helseproblemer går i første rekke ut over deltakelse i fritidsaktiviteter. 14 prosent av den voksne befolkningen sier de har svært eller noe vanskelig for å delta i fritidsaktiviteter av slike grunner. Det var 7 prosent som var avhengig av et eller annet hjelpemiddel, slik som protese, stokk, krykke, rullestol, høreapparat, hvit stokk/førerhund. Høreapparat var det 3 prosent som brukte, vel en av fem personer 80 år og over brukte det. Én av åtte personer bodde i husholdning som mottok omsorgshjelp utenfra, enten i form av hjemmehjelp eller hjemmesykepleie, ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer eller som lønnet privat hjelp. Blant de eldste hadde over halvparten omsorgshjelp utenfra. Én av åtte blant personer i pensjonsalder og personer i husholdninger som mottok omsorgshjelp sa at de hadde behov for omsorgshjelp eller for mer omsorgshjelp. I de fleste aldersgrupper gjaldt det rundt 10 prosent. Blant eldre hadde dobbelt så stor andel kvinner som menn behov for mer omsorg. Det er i undersøkelsen også spurt om en rekke mer vanlige helseplager man har hatt i løpet av de siste tre måneder (bare mer varige eller stadig tilbakevendende plager). De plager som blir nevnt oftest i befolkningen 10 Ukens statistikk nr. 30/99

11 Dagens statistikk Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt Tabell 1 Sykelighet, etter alder. Prosent Alle år år år år 80 år og eldre Begge kjønn Andel som vurderer helsen som 1 god/meget god dårlig/meget dårlig Andel med varig sykdom Andel med sykdom som påvirker hverdagen i høy grad i noen grad Andel som siste tre måneder har vært plaget av smerter i kroppen hodepine eller migrene kløe eller svie tett nese eller rennende øyne pustebesvær, kort- eller tungpustethet hoste kvalme eller fordøyelsesbesvær svimmelhet eller dårlig balanse angst eller fobier å være nedstemt eller deprimert å være irritabel eller aggressiv konsentrasjonsvansker søvnproblemer å være trett eller slapp andre helseplager Andel av personer med varig sykdom som har sykdom/skade som oppfattes som en følge av arbeid Antall personer i hovedutvalg som svarte Antall personer som svarte Menn Andel som vurderer helsen som 1 god/meget god dårlig/meget dårlig Andel med varig sykdom Andel med sykdom som påvirker hverdagen i høy grad i noen grad Andel som siste tre måneder har vært plaget av smerter i kroppen hodepine eller migrene kløe eller svie tett nese eller rennende øyne pustebesvær, kort- eller tungpustethet hoste kvalme eller fordøyelsesbesvær svimmelhet eller dårlig balanse angst eller fobier å være nedstemt eller deprimert å være irritabel eller aggressiv konsentrasjonsvansker søvnproblemer å være trett eller slapp andre helseplager Andel av personer med varig sykdom som har sykdom/skade som oppfattes som en følge av arbeid Antall personer i hovedutvalg som svarte Antall personer som svarte Ukens statistikk nr. 30/99 11

12 Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Sykelighet, etter alder. Prosent Alle år år år år 80 år og eldre Kvinner Andel som vurderer helsen som 1 god/meget god dårlig/meget dårlig Andel med varig sykdom Andel med sykdom som påvirker hverdagen i høy grad i noen grad Andel som siste tre måneder har vært plaget av smerter i kroppen hodepine eller migrene kløe eller svie tett nese eller rennende øyne pustebesvær, kort- eller tungpustethet hoste kvalme eller fordøyelsesbesvær svimmelhet eller dårlig balanse angst eller fobier å være nedstemt eller deprimert å være irritabel eller aggressiv konsentrasjonsvansker søvnproblemer å være trett eller slapp andre helseplager Andel av personer med varig sykdom som har sykdom/skade som oppfattes som en følge av arbeid Antall personer i hovedutvalg som svarte Antall personer som svarte Tabell 2 Bruk av helsetjenester, etter alder Alle år år år år 80 år og eldre Begge kjønn Andel som siste 12 måneder har konsultert primærlege privatpraktiserende spesialist primærlege eller privatpraktiserende spesialist psykolog Andel som siste 12 måneder har vært på sykehus uten innleggelse innlagt på sykehus Andel på venteliste for innleggelse på sykehus eller poliklinisk behandling Andel med mer enn fem kontakter med primærlege siste 12 måneder Andel med fast lege med fast legesenter eller bedriftslege uten fast legekontakt Andel av personer som har hatt kontakt med primærlege som har konsultert mer enn to leger siste 12 måneder Antall besøkskontakter med primærlege siste 14 dager pr. 100 personer.. 6,6 6,5 6,9 6,0 5,3 10,9 Antall kontakter i alt med primærlege siste 14 dager pr. 100 personer ,6 12,6 17,0 17,4 11,6 29,7 Antall personer som svarte Menn Andel som siste 12 måneder har konsultert primærlege privatpraktiserende spesialist primærlege eller privatpraktiserende spesialist psykolog Andel som siste 12 måneder har vært på sykehus uten innleggelse innlagt på sykehus Andel på venteliste for innleggelse på sykehus eller poliklinisk behandling Andel med mer enn fem kontakter med primærlege siste 12 måneder Andel med fast lege med fast legesenter eller bedriftslege uten fast legekontakt Andel av personer som har hatt kontakt med primærlege som har konsultert mer enn to leger siste 12 måneder Antall besøkskontakter med primærlege siste 14 dager pr. 100 personer.. 5,7 5,2 5,7 5,1 6,6 9,4 Antall kontakter i alt med primærlege siste 14 dager pr. 100 personer ,0 8,2 14,3 14,6 14,7 23,6 Antall personer som svarte Ukens statistikk nr. 30/99

13 Dagens statistikk Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt Tabell 2 (forts.). Bruk av helsetjenester, etter alder Alle år år år år 80 år og eldre Kvinner Andel som siste 12 måneder har konsultert primærlege privatpraktiserende spesialist primærlege eller privatpraktiserende spesialist psykolog Andel som siste 12 måneder har vært på sykehus uten innleggelse innlagt på sykehus Andel på venteliste for innleggelse på sykehus eller poliklinisk behandling Andel med mer enn fem kontakter med primærlege siste 12 måneder Andel med fast lege med fast legesenter eller bedriftslege uten fast legekontakt Andel av personer som har hatt kontakt med primærlege som har konsultert mer enn to leger siste 12 måneder Antall besøkskontakter med primærlege siste 14 dager pr. 100 personer.. 7,5 7,8 8,1 6,8 4,2 11,7 Antall kontakter i alt med primærlege siste 14 dager pr. 100 personer ,1 17,0 19,7 20,2 9,1 32,8 Antall personer som svarte Tabell 3 Funksjonsevne og omsorg, etter alder. Prosent Alle år år år år 80 år og eldre Begge kjønn Andel med nedsatt syn nedsatt hørsel Andel som har svært eller noe vanskelig for å bevege seg ut av boligen på egen hånd delta i fritidsaktiviteter bruke offentlige transportmidler få kontakt med/snakke med andre Andel sysselsatte som har svært eller noe vanskelig for å klare jobben Andel som bruker hjelpemiddel, i alt høreapparat krykke, stokk, gåstol, førerhund Andel med hjelpebehov Andel med pleiebehov Andel som på grunn av sykdom/funksjonshemming får omsorgshjelp fra andre i husholdningen regelmessig ulønnet hjelp til husholdningen fra slekt, venner, naboer Andel i husholdning som siste måneden har hatt besøk av hjemmehjelp hjemmesykepleier Andel i husholdning med lønnet privat hjelp siste måneden Andel i husholdning med omsorgshjelp utenfra, i alt Andel av eldre og personer i husholdning med omsorgshjelp som har behov for hjelp/mer hjelp Antall personer i hovedutvalget som svarte Antall personer som svarte Ukens statistikk nr. 30/99 13

14 Dagens statistikk Levekårsundersøkelsen Helse, omsorg og sosial kontakt Tabell 3 (forts.). Funksjonsevne og omsorg, etter alder. Prosent Alle år år år år 80 år og eldre Menn Andel med nedsatt syn nedsatt hørsel Andel som har svært eller noe vanskelig for å bevege seg ut av boligen på egen hånd delta i fritidsaktiviteter bruke offentlige transportmidler få kontakt med/snakke med andre Andel sysselsatte som har svært eller noe vanskelig for å klare jobben Andel som bruker hjelpemiddel, i alt høreapparat krykke, stokk, gåstol, førerhund Andel med hjelpebehov Andel med pleiebehov Andel som på grunn av sykdom/funksjonshemming får omsorgshjelp fra andre i husholdningen regelmessig ulønnet hjelp til husholdningen fra slekt, venner, naboer Andel i husholdning som siste måneden har hatt besøk av hjemmehjelp hjemmesykepleier Andel i husholdning med lønnet privat hjelp siste måneden Andel i husholdning med omsorgshjelp utenfra, i alt Andel av eldre og personer i husholdning med omsorgshjelp som har behov for hjelp/mer hjelp Antall personer i hovedutvalget som svarte Antall personer som svarte Kvinner Andel med nedsatt syn nedsatt hørsel Andel som har svært eller noe vanskelig for å bevege seg ut av boligen på egen hånd delta i fritidsaktiviteter bruke offentlige transportmidler få kontakt med/snakke med andre Andel sysselsatte som har svært eller noe vanskelig for å klare jobben Andel som bruker hjelpemiddel, i alt høreapparat krykke, stokk, gåstol, førerhund Andel med hjelpebehov Andel med pleiebehov Andel som på grunn av sykdom/funksjonshemming får omsorgshjelp fra andre i husholdningen regelmessig ulønnet hjelp til husholdningen fra slekt, venner, naboer Andel i husholdning som siste måneden har hatt besøk av hjemmehjelp hjemmesykepleier Andel i husholdning med lønnet privat hjelp siste måneden Andel i husholdning med omsorgshjelp utenfra, i alt Andel av eldre og personer i husholdning med omsorgshjelp som har behov for hjelp/mer hjelp Antall personer i hovedutvalget som svarte Antall personer som svarte Ukens statistikk nr. 30/99

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Færre boliginnbrudd - flere grove ran Antall anmeldte boliginnbrudd fortsetter å synke. Antallet er blitt redusert med 18 prosent fra 1. halvår i fjor til 1. halvår i år. Det er derimot blitt anmeldt flere grove ran. Voldskriminaliteten har sunket. I 1. halvår 1999 sank voldskriminaliteten med 4 prosent. Nedgangen gjaldt særlig for legemsfornærmelser, men det var nesten samme antall anmeldelser for mer alvorlige tilfeller som 1. halvår i fjor. Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe. 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår 1999 I alt Økonomisk kriminalitet Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Sedelighetskriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkriminalitet Annen kriminalitet Stadig færre boliginnbrudd Annen vinningskriminalitet sank med 5 prosent fra 1. halvår i Annen vinningskriminalitet omfatter grovt og simpelt tyveri, utpressing og ran. Et tyveri er grovt når personen, i vinnings hensikt, bryter en sikring, er forsynt med våpen eller stjeler for et betydelig beløp. Det ble anmeldt 18 prosent færre grove tyverier fra bolig (boliginnbrudd), mens nedgangen var på 19 prosent for grovt tyveri fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus fra 1. halvår 1998 til 1. halvår i år. Grovt tyveri fra offentlig bygning og institusjon gikk ned med 13 prosent, mens grovt tyveri fra forretning, bedrift, kontor og lager sank med hele 20 prosent. Antall boliginnbrudd har sunket siden 1996, fra forretning siden Grovt tyveri fra bil sank med 9 prosent, mens det ble anmeldt 8 prosent færre brukstyverier av bil. Tyveri av motorsykkel steg med 22 prosent. Innbrudd sank med 9 prosent. Med innbrudd menes å forsere en fysisk hindring, men uten at noe blir stjålet. Simpelt tyveri steg med 6 prosent og følger trenden slik den har vært siden Bare sykkeltyveri sank, i 1. halvår 1999 med 5 prosent. Nedgangen for sykkeltyveri har vart siden Flere grove ran Det ble anmeldt flere grove ran, 169 i år mot 134 året før. Ranet regnes som grovt når det er brukt grov vold, truet med skytevåpen eller annet farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, foretatt ovenfor forsvarsløs person eller gjelder en betydelig verdi. Utpressing har vist liten endring tidligere på 1990-tallet, mens ran og grovt ran har økt for hvert år siden I 1. halvår 1999 var knapt halvparten av alle anmeldelsene for utpressing og ran registrert ved Oslo politidistrikt. Antall anmeldte utpressinger har hatt en kraftig økning. I år er det blitt anmeldt 119 tilfeller av utpressing, mot 38 året før. Antall ran har imidlertid går noe ned. Det var 500 anmeldte ran i år mot 511 i 1. halvår i fjor. Nedgang i voldskriminaliteten Legemsfornærmelse utgjør omtrent halvparten av all voldskriminalitet og er samtidig de minst alvorlige voldslovbruddene. Nedgangen var på 9 prosent fra i fjor, og antallet er det laveste som har vært siden 1. halvår For grovere voldskriminalitet var endringene små. Legemsbeskadigelse steg med 2 prosent, mens trusler økte med 1 prosent fra i fjor. Anmeldte trusler har steget siden Det ble registrert 20 tilfeller av grov legemsbeskadigelse, mot 26 i 1. halvår Uaktsom legemsbeskadigelse steg til 13, en økning på tre fra samme periode i fjor. Det ble anmeldt 32 drapsforsøk mot 26 til og med juni i fjor. Det ble anmeldt 22 drap, to færre enn i fjor. Det ble anmeldt 18 tilfeller av uaktsomt drap, mot 19 for 1. halvår Annen forbrytelse mot liv, legeme og helbred gikk ned til 79 anmeldelser, fra 101 året før. Det ble registrert 387 tilfeller av vold mot offentlig tjenestemann, mot 356 året før. Mest vold i helgene 57 prosent av voldskriminaliteten hadde helgen som gjerningstidspunkt. Med dette menes voldshandlinger begått enten fredag, lørdag eller søndag. Helgeandelen var den samme som for 1. halvår i fjor. Færre pornografianmeldelser Anmeldt sedelighetskriminalitet under ett sank med 5 prosent fra samme periode i fjor. Nedgangen skyldes i Ukens statistikk nr. 30/99 15

16 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Dagens statistikk hovedsak det halverte antallet anmeldelser for brudd på pornografilovgivningen. Det ble registrert 211 voldtekter i 1. halvår i år. Til sammenlikning var antallet 219 i 1. halvår i fjor. Voldtektsforsøk ble anmeldt med 31 tilfeller, mot 44 i fjor. Det ble anmeldt 79 incesttilfeller. For 1. halvår i fjor var antallet 86. Anmeldelsene for utuktig omgang med barn under 14 år steg til 288 tilfeller, fra 255 for samme periode i fjor. Det ble anmeldt 80 tilfeller av utuktig omgang med barn under 16 år. Antallet i fjor var 105. For annen sedelighetskriminalitet var endringene små. Flere små narkotikalovbrudd Forbrytelse mot legemiddelloven steg med 4 prosent i perioden. Loven omfatter bruk og besittelse av narkotika. Etter den såkalte "proff-paragrafen" i straffeloven (straffeloven paragraf 162) sank anmeldelsene med 4 prosent fra samme periode i fjor. For narkotikakriminalitet under ett var antallet nesten det samme som i fjor. Narkotikakriminalitet har ellers steget for hvert år siden statistikken over anmeldte lovbrudd ble opprettet i Både narkotikakriminalitet og trafikkriminalitet er betinget av politiets egen kontrollaktivitet. Trafikkriminaliteten sank med 8 prosent i perioden. Det ble anmeldt 7 prosent færre tilfeller av kjøring uten gyldig førerkort. Promillekjøring sank med 5 prosent, ulovlig hastighet med 14 prosent. Personskade sank med 1 prosent, annen trafikkforseelse med 8. Miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet sank med henholdsvis 5 og 6 prosent første halvår i år. Skadeverk og annen kriminalitet viste små endringer for perioden. Samlet sett ble det anmeldt 4 prosent færre lovbrudd i 1. halvår 1999 sammenliknet med samme periode i fjor. Tabell 1 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår Type lovbrudd 1. halvår halvår halvår halvår halvår 1999 Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode Forbrytelse mot statsmaktene Annet Forbrytelse med hensyn til utøvelse av statsborgerlige rettigheter Forbrytelse i den offentlige tjeneste Vinningsforbrytelse Brevbrudd Misbruk av myndighet Annet Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Ulovlig påvirkning av offentlig tjenestemann Motarbeiding av etterforskning, medvirkning til rømming Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Opprør og oppløp mv Rasediskriminering Oppfordring til straffbar handling mv Brevbrudd Innbrudd Annet Allmennfarlig forbrytelse Forsettelig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Forsettlig falsk anklage Annet Pengefalsk Dokumentfalsk Benyttelse av falskt dokument Forfalskning av dokument Annet Forbrytelse mot sedeligheten Voldtekt Voldtektsforsøk Utuktig omgang med barn under 14 år Utuktig omgang med barn under 16 år Utbredelse av utuktige skrifter mv Krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd Incest Ukens statistikk nr. 30/99

17 Dagens statistikk Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår Type lovbrudd 1. halvår halvår halvår halvår halvår 1999 Forbrytelser (forts.) Annet Forbrytelse med hensyn til familieforhold Misligholdt forsørgelsesplikt mv Inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap Bortføring av barn Annet Forbrytelse mot den personlige frihet Trusler Tvang/frihetsberøvelse Annet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Uaktsom legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Simpelt underslag Grovt underslag Tyveri Simpelt tyveri Fra bedrift, kontor og lager Fra butikk Fra leilighet, bolighus og hytte Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Fra offentlig bygning og institusjon Fra befordringsmiddel Fra kafé og restaurant Fra garderobe Sykkeltyveri Annet simpelt tyveri Grovt tyveri Fra leilighet, bolighus og hytte Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Fra offentlig bygning og institusjon Fra befordringsmiddel Fra forretning, bedrift, kontor og lager Annet grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Bil Motorsykkel Annet Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Bedrageri Grovt bedrageri Forsikringsbedrageri Utroskap Grov utroskap Salg av gjenstand kjøpt med eiendomsforhold mv Annet Forbrytelse i gjeldsforhold Forsømmelig og uriktig bokførsel Annet Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Åger og lykkespill Forbrytelse i sjøfartsforhold Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Ukens statistikk nr. 30/99 17

18 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår Type lovbrudd 1. halvår halvår halvår halvår halvår 1999 Forbrytelser (forts.) Forbrytelse mot lov om legemidler Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot den militære straffelov Forbrytelse mot ligningsloven Manglende selvangivelse Skattesvik Ligningsloven, annet Forbrytelse mot tolloven Smugling Omsetting og besittelse av ufortollet vare Annet Forbrytelse mot alkoholloven Hjemmebrenning Omsetting Annet Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Sjøfartsforseelse Straffeloven, diverse Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Uten gyldig førerkort Ulovlig hastighet Personskade Annen veitrafikkforseelse Forseelse mot løsgjengerloven Drukkenskap Ordensforstyrrelse Annet Forseelse mot politivedtektene Demonstrasjon Urinering Annet Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot den militære straffelov Forseelse mot tolloven Smugling Omsetting og besittelse av ufortollet vare Annet Forseelse mot alkoholloven Omsetting Hjemmebrenning Annet Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Ukens statistikk nr. 30/99

19 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Mindre vold i Bergen og Oslo I Bergen sank voldskriminaliteten med 14 prosent for 1. halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Også i Oslo var det nedgang i voldskriminaliteten, med 4 prosent. Helgevolden har minket. Nedgangen i Bergen skyldtes 15 prosent færre legemsfornærmelser og like stor nedgang i forbrytelser mot den personlige frihet. Voldskriminaliteten på fredag, lørdag og søndag sank med 11 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. I Bergen, som i landet under ett, var 57 prosent av den anmeldte voldskriminaliteten registrert med gjerningstidspunkt fredag, lørdag eller søndag. I Oslo sank voldskriminaliteten med 4 prosent. Det var legemsfornærmelsene som gikk ned, med hele 12 prosent i perioden. Det var liten endring for andre typer voldskriminalitet. Nedgangen gjorde seg også her sterkest gjeldende i helgene. Voldskriminalitet med gjerningstidspunkt fredag, lørdag eller søndag sank med 10 prosent fra i fjor. 45 prosent av den anmeldte voldskriminaliteten fant sted fredag, lørdag eller søndag. For landets øvrige største byer, Trondheim og Stavanger, var det små endringer i den registrerte voldskriminaliteten. Ukens statistikk nr. 30/99 19

20 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utdanningsstatistikk. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, av 10 får tilbud om offentlig eksamen I 1998 var det nesten fullføringer av kurs i regi av de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene. Av de som fullførte kurs på nivå tilsvarende videregående skole, høgskole eller universitet, var det over 90 prosent som fikk tilbud om offentlig eksamen. Det er første gang Statistisk sentralbyrå presenterer denne statistikken. Den gir ikke informasjon om hvor mange som benyttet seg av muligheten for å ta offentlig eksamen, og ikke noe om hvordan resultatet ble. Totalt var det nesten som hadde tilbud om å ta offentlig eksamen. Drøyt fikk tilbud om å ta intern eksamen, mens resten ikke fikk tilbud om eksamen. Størst andel av fullførte kurs er kurs på videregående skole-nivå. Mer enn halvparten av alle kursene var på dette nivået. Knapt en tredjedel av kursene var på universitets- og høgskolenivå. Nivået for resten av kursfullføringene er ikke spesifisert. Flest velger samfunnsfag Nesten av kursfullføringene var innen hovedemnet samfunnsfag. Det er spesielt kvinnene som velger samfunnsfag. Nesten 8700 kvinner fullførte kurs innen dette hovedemnet i Dette utgjør over 37 prosent av alle kurs som kvinnene har fullført. Lavest andel kvinner tar kurs innen hovedemnet samferdselsog kommunikasjonsfag. I overkant av 1 prosent av kvinnene fullførte kurs innen dette hovedemnet. Blant mennene er det realfag, industri- og tekniske fag som dominerer. Det var i underkant av kursfullføringer innen disse emnene i Dette utgjør i underkant av 36 prosent av alle kursfullføringene blant menn. Lavest deltakelse hadde mennene innen hovedemnet humanistiske fag, tros- og livssynsfag sammen med hovedemnet helse- og sosialfag. Menn som fullførte et kurs innenfor disse emnene, utgjorde for alle tre emnene under 1 prosent av alle menn som fullførte et kurs. Ulik alderssammensetning I underkant av 52 prosent av kursdeltakerne var kvinner. I datagrunnlaget for 1998 er i overkant av 85 prosent fordelt etter alder. Blant kursdeltakerne, der alder er oppgitt, er menn i flertall i alle alderskategorier, mens kvinnene er i flertall i kategorien annet/uoppgitt. Alderssammensetningen varierer med de forskjellige hovedemnene. For eksempel tok over 20 prosent av personene i aldersgruppen 60 år og eldre kurs innen humanistiske fag, tros- og livssynsfag. Totalt for de andre alderskategoriene var kursfullføringer innen dette hovedemnet under 1 prosent. Den største andelen av kursdeltakere er i alderen år. Mer enn 58 prosent av deltakerene er i denne aldersgruppen. Tabell 1 Nivå Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Antall kursfullføringer, etter eksamen og nivå Tilbud om Deltakere offentlig i alt eksamen Tilbud om intern eksamen Ingen eksamen I alt Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå Uspesifisert Ukens statistikk nr. 30/99