R. ELISE B. JOHANSEN FRA KUN N SKAW TIL HANDL.JN. Håndbok om kvinnelig omskjæring for helsesosialarbeidere, ':..

Transkript

1 R. ELISE B. JOHANSEN FRA KUN N SKAW TIL HANDL.JN Håndbok om kvinnelig omskjæring for helsesosialarbeidere, pedagoger og ansatte i mo ':..

2 R. Elise B. Johansen FRA KUNNSKAP TIL HANDLING Håndbok om kvinnelig omskjæring for helse- og sosialarbeidere, pedagoger og ansatte i mottak - OK-prosjektet 2005

3 Forfatter og redaktør: Medforfattere: Tekstredigering: I llustrasjonsfoto: Foto fra filmen "Retten til et fullverdig liv": Foto av intervjuobjekter: Foto fra øst Afrika: Design/disposisjon/lillustrasjon: Trykk: R. Elise B. Johansen Helsesøster Hanna Selstø Hatleho (kap.9- del 1) Jordmor Anne Siem (kap.9- del 2) Barnevernspedagog Brita Mølmen (kap.10) Førskolelærer Susan C. Lyden (kap.11- del 1) Lærer Thyra Tambwe (kap.11- del 2) Sosionom Lisbeth Rastad Reium (kap.10) Camilla Skoglie (intervjuer) Ordmor Lisbeth Nilsen Siv Lakou Alexander Hagstadius Tanvir Hassan Camilla Skoglie R.Elise B.Johansen Siv Lakou Jans Trykkeri as Barnetegninger: Tegningene er tegnet av en gruppe barn i Norge med tilknytning til ulike afrikanske land. Tegningene var kun i få tilfeller merket med navn. Også etternavn mangler. Vi takker derfor alle som var med å tegne ved fornavn. Abdi Ahmed Awale Awissinon Chikondano Dakoue Djouhonon Farhiya Hani Hamdi Hall Imran Mvano Naaib Naajib Nouradin Rada Sadek Sakaria Tohon Xaawo Xamdi Yamiko Bestil I ingsinformasjon: Bestillingsnr; B Bestilles fra Statens forvaltningstjeneste mail: publikasjonsbestilling@ft.dep.no faks: tlf: omsorg& kunnskap OK-prosjektet 2005

4 Innhold 0 n Derfor jobber jeg mot omskjæring 6 Kapittel 8 Forord og Takk 8 Utfordringer i Norge: oppfølging 102 Oppfølging etter omskjæring 102 Kapittel 1 Konkrete tiltak for oppfølging 105 Innledning 10 Kapittel 9 Kapittel 2 Helsepersonell 110 Grunnleggende fakta 14 Den kommunale helsetjenesten 110 Oppfatninger og begrepsbruk Tiltak i kommunal helsetjeneste Ulike former for omskjæring Svangerskaps- og fødselsomsor 18 gen 122 Hvem er utsatt for omskjæring? Retningslinjer og rutiner for helsepersonell Hvor praktiseres kvinnelig omskjæring? 26 Kapittel 10 Kapittel 3 Sosialpersonell 138 Konsekvenser av omskjæring 30 Juridiske rettningslinjer for barnevernets Selve inngrepet oppgaver Fysiske konsekvenser Barnevernets muligheter for tiltak Psykiske konsekvenser Kartlegging av problemstillinger Konkrete tiltak 147 Kapittel 4 Begrunnelser 46 Sosiale begrunnelser 48 Religiøse begrunnelser 51 Moralske og seksuelle begrunnelser 53 Kapittel 5 Lov og rettigheter 56 Arbeid mot omskjæring 56 Kapittel 11 Pedagogisk personell 152 Førskolelæreres muligheter 153 Barnehagens oppfølging 156 Læreres muligheter 158 Skolens oppfølging 165 Kapittel 12 Ansatte i mottak og 172 Norsk lov 61 i tiltak for nyankomne asylsøkere Obligatorisk informasjon til nyankomne 173 Kapittel 6 Tiltak i mottak 176 Utfordringer i Norge: forebygging 68 Forebygging gjennom kunnskap og tillit Informasjon og kommunikasjon Kapittel 13 Ressurser og referanser 180 Språklige utfordringer og bruk av tolk 84 Nyttige kontakter 180 Kilder og referanser 182 Kapittel 7 OK-prosjektets Informasjonsmateriell 186 Utfordringer i Norge: avverging 90 Annet informasjonsmateriell og litteratur 188 Å avverge mulig planlagt omskjæring 90 Stikkordregister 190 å ta ansvar 93 OK-prosjektet Konkrete tiltak 95 Kart over land i Afrika 195 Fortsetter

5 Lister og oversikter Land der omskjæring praktiseres Yrkesgruppenes muligheter for forebygging Yrkesgruppenes muligheter for avverging Yrkesgruppenes muligheter for oppfølging etter omskjæring Forslag til huskelister i helsevesnet Lover mot omskjæring i Afrika 60 Norsk lov 61 Lover mot omskjæring i andre vestlige land 67 Stikkordsregister 190 4

6 Derfor jobber jeg mot omskjæring På de neste sidene forteller noen av OKs samarbeidspartnere om hvorfor nettopp de er blitt engasjert i arbeidet mot omskjæring. Flere erfaringer og synspunkter presenteres utover i boken. Initiativet, engasjementet og kunnskapene deres er uvurderlig for både arbeidet gjort i regi av OK så langt, og for den videre innsatsen mot kvinnelig omskjæring. Mange flere enn de som er nevnt her er også viktige bidragsytere i et viktig og omfattende arbeid som må fortsette i mange, mange år fremover. 5

7 Derfor jobber jeg Elsa Ansara, 45 år, hjelpepleier (opprinnelig fra Eritrea) Jeg ble engasjert i arbeidet mot omskjæring fordi jeg ønsker at kvinner skal være likestilt med menn, og jeg oppfatter kvinnelig omskjæring som en form for kvinneundertrykkelse. Kvinnekroppen er skapt fullkommen, og omskjæring er et overgrep mot kvinners kroppslige integritet. Jeg ønsker å forhindre at andre kvinner må lide slik jeg har lidd. Vi ressurspersoner kan spre informasjon i vårt eget miljø, men vi trenger også støtte fra andre. Bahar Munzir, 32 år, student, Oslo (opprinnelig fra kurdisk Irak) Jeg mener at omskjæring er et brudd på barns og kvinners rettigheter. Mange barn blir omskåret i Kurdistan. De vet ikke engang hva som skjer når de blir omskåret. De får skåret ut en del av kroppen, og dette er en helt umenneskelig handling. Dessuten er det en viktig del av kroppen som blir tatt fra dem. Kvinner må få bestemme over egen kropp. Både kvinnen, familien og samfunnet må overbevises om at jenter har rett til å bestemme over sin egen kropp. Said Salaheldin Al Said, 31 år, lege, Oslo (opprinnelig fra Sudan) Som lege har jeg sett hvordan mange sliter. Jeg blir provosert av mennesker som følger denne tradisjonen blindt uten å vite alt om denne praksisen og hvor farlig den kan være. Suad Farah 42 br, Jordmor, Vestby (Opprinnelig fra Somalia) Da jeg var ung anså jeg kvinnelig omskjæring som en positiv del av min kultur. Det var et inngrep som skapte et felleskap mellom oss som var omskåret. Senere, da jeg begynte på sykepleierutdanningen (hjemme i Somalia), fikk jeg ny kunnskap og reagerte stekt på de mange helsemessige farene som omskjæring kunne medføre. Dette bidro til at jeg begynte å jobbe mot denne tradisjonen. Grethe Savosnick, 49 år, helsesøster og familieterapeut, Bærum (fra Norge) Jeg har sett et behov for kunnskap i målgruppa. Jeg så at mange som trodde de led av vanlige kvinneplager, ikke var klar over at dette var komplikasjoner etter omskjæring. 6

8 mot omskjaering Zahra Abdullahi, 32 år, farmasøyt, Tromsø (opprinnelig fra Somalia) Da jeg kom til Norge, møtte jeg kulturer som var annerledes enn min egen, og jeg begynte å sammenligne mine egne oppfatninger om omskjæring med den nye kunnskapen. Da forsto jeg at det ikke var nødvendig å være omskåret. I begynnelsen var det vanskelig for meg å snakke offentlig om dette. Nå jobber jeg både for å øke kunnskapen til andre som er berørt, og for a øke kompetansen i helsevesenet. Ruth Paintsil, 40 år, teaterviter og konsulent ved Primærmedisinsk Verksted (opprinnelig fra Ghana) Jeg har et bilde i hodet mitt av et barn som blir omskåret. Det er mange voksne som holder barnet nede mens moren blir stengt inne i en hytte, ute av stand til å forhindre det som skjer. Sviket mot barnet og morens hjelpeløshet har gjort dypt inntrykk på meg. Det er denne historien som fikk meg til å brenne for saken. All Osman Egeh, 55 år, sosionom og filolog, Oslo (opprinnelig fra Somalia) Jeg så hva omskjæring gjorde med jentene i hjemlandet mitt og jobber mot dette for å opplyse andre om alle plagene omskjæring kan påføre kvinner. Asha Barre, 31 år, Sykepleier, Oslo (opprinnelig fra Somalia) Jeg jobber mot kvinnelig omskjæring fordi det angår meg, mitt folk og min identitet. Jeg har selv opplevd det, jeg vet hva en omskjæring innebærer, og jeg mener at omskjæring av jenter er et brudd på barn og unges rettigheter. Marit Egdetveit, 51 år, helsesøster, Lillehammer (fra Norge) Det er viktig at vi i helsevesenet tar initiativ og viser at vi har kunnskap og vilje til å være samtalepartnere og støttespillere. Ellers er det vanskelig for berørte å ta kontakt med oss. Vi må ha tillit hos de berørte kvinnene. I dette arbeidet tror jeg mer på personlig kontakt og samtaler enn en belærende pekefinger. Det er viktig å kunne ta et opp temaet uten å gjøre krav på en sannhet. Man må la mennesker gjøre opp sin egen mening. Holdningsendring tar tid, og vi må gi rom for å reflektere over ny kunnskap. 7

9 Forord Kvinnelig omskjæring er et inngrep som, til tross De fleste vil møte omskjæring av kvinner få for at det mange steder oppfattes som en viktig ganger i sin.yrkeskarriere, og det kan derfor kulturell skikk, kan medføre betydelige fysiske. vesfsi 'virgkeøfr :jverqenkelt Q Øp Ø eide. og psykiske skader for jente` Ønner. ` kunnskap og erfaring. w`vet dg9 'Ce'åte- 4r Inngrepet innebære t 'sinertefull ansatte i hjelpeapparatet har et stort krenkelse av &anw op kvinners.arbeidsoress._oa manne forskiellioe vanskelige eter am,r refl fysiskd ' "S2k "r `o 1!N Rk en holdp :.å@9.til. integritet. Derfor har oge bå'd&kvinner og menn Tidligere er mye av arbeidef rtidt"o fra berørte områder Irbeidet mot denne blitt utført av engasjerte ildsjeler, som har gjort et praksisen i mange år. en selv om d - r å f til et s stematisk og positive endringer, blir or ntin omskjæring, og behovet rebyggin er stqri. det nødvendig med faglig og adminis ^' fioterifirigt ' S1# kommuner og bydeler I de siste årene også det norske oppfordres herved il'å trde p,,. hjelpeapparatet møtt sta flere familier og og sikre at det etableres handlingsplaner og enkeltmennesker fra sa n der omskjæring ressurste r. Det r helt av jenter er vanlig. Det ka være bål "å tr e er ansa i fare for å bli omskåret,., ler jenter og kvinner dette som Særsskilte Vie. som er omskåret og tren re...,.,,.4yw.pt:e: +X.- 11 r : -,:...,. ' kl_ Her har alle et ansvar. " F, Qtr +F' `. utfordrende arbeidsfelt i si ikke redet t ttr åt ematdet kjer og for kunnskap. Derfor utgis nne- - - i', W er det viryi.^ h' ter' Denne håndboka sk e r hjelpeapparatet i møte ed mennesker som er berørt av kvinnelig kjæring. Du vil finne -14E konkret informasjon, e sterke personer f veiledning og stoff til følelser - og få v gjennomføring av arb et. og kontakter for henvises videre. Da kan kvinner føle seg avvist.. Og det er viktig at det ik. a an kvinner føle seg forfulgt og tenke at hjelpeapparatet bare bryr seg om en ting. Koordinering og samarbeid er uhyre viktig. En vesentlig målsetting med denne ;'rn..;,t 5", Håndboka er et a (Omsorg og k omskjæring) har s av Regjeringe kjønnslemlestelse. tiltakene OK-prosjektet skap mot kvinnelig -verk some ølging handl' an` -mot håndboka er å bidra til å legge grunnlaget for i:ak dette. åmiliemi 8

10 Takk OK-prosjektets arbeid med denne håndboka er inspirert av liknende bøker utarbeidet i Danmark og Sverige, samt Veileder for helsepersonell i Nome om elig omskjæring. Det som skiller anti: de andre, er at den inneholder mer gr nde fellesstoff, slik at hver enkelt faggru e imært bør slå opp i boka på det temae son r aktuelt. Det er også lagt økt vekt re arbeids- og ansvarsfordeling r og yrkesgrupper. W'W' med' nsk antropologi, Johansen, h# skrevet felles- ordinert og=iedigert de øvrige den profesj sfaglige kvaliteten K-prosjektet stedforfattere fra hver oka er skrevet for. atlehol skrev første att til "huskelister t anek,.case`og h der. i dre del av kao.9 mel$ B SpddåØg Brita M men skrev kap 10, og har her samarbeidet me sosionom Lisbeth Rastad Reium. Førskolelærer Susan C. Ly skrue runnlaget for første del av kap. 11 om Lærer Thyra Tambwe skrev ndre!, av kap.11 om skolen.. -fr $RMå" Stcoglie har intervjuet Oks samarbeidspartnere og samlet tekster om hvorfor de har engasjert seg mot omskjæring. Boka har brukt flere illustrerende caser for å belyse ulike problemstillinger. Casene er basert på sanne historier, men anonymisert. Andre fagfolk, leger, gynekologer, pedagoger og jurister er trukket inn som ressurspersoner for å diskutere hele eller deler av stoffet i håndboka. Herunder vil vi takke dr. med. Johanne Sundby, dr. med. Siri Vangen, dr. Berit Austveg og sosialantropolog Berit Thorbjørnsrud. Det samme gjelder en rekke fagpersoner og ressurspersoner fra berørte miljøer. Spesielt vil vi takke jordmødrene Suad Farah og Khalgal Hussein, sykepleier Asha Barre, lærer Barlin A. Farah, sosionom og gestaltterapeut Chava Savosnick, dr. Al-Said og mange, mange flere. Juridiske utlegninger er bygget på grunnlagsarbeidene til de to paragrafene i loven mot kjønnslemlestelse, samt tolking og konkretiseringer av jurister i Barne- og familiedepartementet og i Helse- og sosialdepartementet samt i Justisdepartementet. En spesiell takk også til sosionom Gro Elisabeth Helgerud, tidligere leder for byomfattende barnevern for enslige mindreårige asylsøkere, nå ansatt i INCOR - Flyktninghjelpen, og advokat Ragnhild K. Lilleberg. Manus til håndboka ble forelagt alle departementer som er representert i OKprosjektets faggruppe. Takk for nyttige kommentarer fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. OK-prosjektet fikk dessverre ingen tilbakemelding fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Vi takker også Utlendings-direktoratet for tilbakemeldinger og hjelp til utforming av teksten om arbeid i mottak. OK-prosjektet ønsket også å ha et kapittel om politiets arbeid, men til tross for henvendelser til relevante etater og fagfolk, lyktes vi ikke å finne noen som kunne påta seg å skrive dette kapitlet. Det beklager vi, og håper at kunnskap om politiets arbeid vil fremkomme på andre måter senere. Vi vet at man i Sverige jobber med nettopp dette, og vi håper å kunne dra nytte av resultatet av arbeidet deres etter hvert. Ragnhild Elise B. Johansen prosjektleder 9

11 KAPITTEL 1 1. Innledning Denne boka er ment å være et redskap for deg som fagperson i ditt møte med familier, grupper og enkeltpersoner fra samfunn der kvinnelig omskjæring er utbredt. Boka vil kunne hjelpe deg til å vurdere når omskjæring er en relevant problematikk i dette møtet. Håndboka gir råd og veiledning til både forebyggende og oppfølgende arbeid, og den forteller deg hva du kan gjøre og hva du har ansvar for å gjøre. Denne boka er primært skrevet for ansatte i førstelinjetjenesten, men ansatte i andrelinjetjenesten kan også ha nytte av den. Mer spesialisert informasjon om medisinsk behandling, psykoterapi eller annet må søkes hos relevante etater. Hensikten med håndboka er å øke den enkelte ansattes trygghet og kompetanse i møte med en problemstilling som for mange er ny, ukjent og ofte skremmende og følelsesladet. Boka skal være en støtte i arbeidet med å: - forebygge omskjæring av jenter - sikre omsorg til de som er omskåret Disse målsettingene er viktige og gjensidig styrkende. Hvis ei jente står i fare for å bli omskåret, vil moren i de aller fleste tilfeller allerede være omskåret. Da kan hun trenge både omsorg og kunnskap for å klare å stå imot omskjæring av sin egen datter. Hun trenger kunnskap om hva omskjæring kan føre til, innsikt i hva det har gjort med hennes egen kropp og omsorg for å bearbeide egne følelser og reaksjoner. Hun trenger også sosial støtte for å kunne endre holdning og følge opp med endret praksis. Derfor bør individuelle samtaler og veiledning følges opp med samtaler i grupper. 10

12 En del av stoffet i denne boka kan være selvfølgeligheter for noen. Men vi vet av erfaring at mange selvfølgeligheter blir glemt i en hektisk hverdag, spesielt i møte med en praksis det kan være vanskelig å forholde seg til. Derfor ønsker vi at du skal bruke tid på å lese og fordøye stoffet. Det betyr at du ikke bare skal lære om omskjæring eller om "de andres kropper", men at du også skal ta deg tid til å kjenne på dine egne følelser og reaksjoner i møte med mennesker som praktiserer kvinnelig omskjæring. Håndbokas tre hovedelementer Håndboka er bygd opp rundt tre hovedelementer: 1. Konkrete fakta om omskjæring, kap Veiledning for håndtering av konkrete problemstillinger og utfordringer, samt norsk lov- og regelverk, kap Veiledning om de ulike yrkesgruppenes ansvar og muligheter, kap Boka er skrevet for alle yrkesgrupper som har sitt daglige virke i etater som kommer i berøring med familier og enkeltpersoner fra samfunn der kvinnelig omskjæring praktiseres. Dette gjelder spesielt helsepersonell, sosialpersonell, pedagogisk personell og personer som arbeider med nyankomne asylsøkere i mottak. Noe av stoffet er skrevet tematisk og er rettet mot alle de aktuelle yrkesgruppene. Dette gjelder spesielt innføringen i selve problematikken omkring omskjæring og aktuelle situasjoner, samt generelle forslag til hvordan dette kan håndteres i kapittel 1-8. Fargekoder markerer tabeller og kapitler som er skrevet spesielt for ulike yrkesgrupper. Utfyllende stoff om fagspesifikke plikter og ansvarsområder finner du i tabeller i kapittel 5-8 og under de ansvarlige yrkesgruppene i kapittel Alle kapitler uten fargekode er viktige basiskapitler for alle yrkesgrupper. Det spesifikke fagstoffet er inndelt i følgende hoved- og underfaggrupper: 1) 2) 3) Helsepersonell Sosialpersonell Pedagoigsk personell helsesøstre ved barnevernspedagoger førskolelærere helsestasjoner, og sosionomer lærere helsestasjoner for ungdom og ved skoler leger, inklusive skoleleger og andre allmennpraktikere jordmødre og leger i svangerskaps- og fødselsomsorgen 11

13 Tips til hvordan du kan bruke håndboka Boka kan både leses fra perm til perm og brukes som en oppslagsbok for å få råd i konkrete situasjoner. Vi vil foreslå at du gjør begge deler for å få et mest mulig helhetlig og oversiktlig bilde. Boka presenterer rammeverk og kunnskap om tema og arbeidsfordeling mellom yrkesgruppene som kan danne utgangpunkt for det konkrete arbeidet i forhold til kvinnelig omskjæring i kommuner og bydeler. Man må også ta hensyn til hvordan ulike kommuner, bydeler og etater er ulikt organisert og at ulike personer sitter pa ulik kompetanse og erfaring. Kilder og referanser er samlet i kapittel 13 sammen med andre ressurser. Det finnes også en stikkordsliste helt bakerst. Hva du må vite Hjelpeapparatet har ansvar både for å forebygge omskjæring og for å sikre omsorg for de som er omskåret. Forebygging og avverging: Forebygging innebærer en aktiv innsats for å hindre at jenter som er bosatt i Norge blir omskåret. Dette omfatter både en langsiktig holdningsendring og identifisering og awerging i mer akutte faresituasjoner. Oppfølging og omsorg: Hvis omskjæring har funnet sted, må hjelpeapparatet sikre at den jenta det gjelder, får nødvendig omsorg og behandling. Dette gjelder enten omskjæringen har funnet sted før hun flyttet til Norge, og norsk lov dermed ikke er brutt, eller den har skjedd ulovlig. Man må også vurdere faren for at dette kan skje med yngre søsken, og iverksette tiltak for å hindre dette. Derfor må du vite: - hva omskjæring innebærer - hvem det gjelder - hvem som har ansvar - hvordan du kan identifisere situasjoner der omskjæring er en mulig problemstilling - hvordan du skal forebygge og drive holdningsendrende arbeid - hvordan du skal identifisere og håndtere mistanke om at omskjæring har funnet sted - hvilke behov jenter og kvinner som er omskåret har 12

14 Hvordan du kan møte utfordringene Kunnskap om omskjæring er viktig for å kunne møte denne problemstillingen i praksis. Men det er ikke tilstrekkelig. Vel så viktig er kunnskap om kommunikasjon, slik at du gjennom dialog med den enkelte som er berørt, kan identifisere viktige problemstillinger og mulige løsninger. I dialog omkring vonde og sårbare temaer er empati viktig, og for å kunne være empatisk, åpen og lyttende, må man også kjenne på og forholde seg til egne følelser og reaksjoner. Kvinner som selv har opplevd omskjæring, har ofte sterke og motstridende følelser rundt temaet. Det er noe mange har vært stolte av, ønsket og gledet seg til, og som for mange utgjør en viktig del av deres kultur og identitet. Samtidig er det knyttet sorg og smerte til disse erfaringene. Disse vonde følelsene blir ofte forsterket i eksil, når mennesker er langt hjemmefra - og ikke minst i møte med et samfunn og et hjelpeapparat som oppleves som ukjent med eller negativt innstilt til denne praksisen. Omskjæring berører deres egen tilhørighet og kropp, forholdet til foreldrene og til egen kultur. Kanskje har noen omskåret sitt eget barn. De begynner å stille spørsmål ved om dette var nødvendig og bra. Har de lidd helt forgjeves? I de fleste land hvor kvinnelig omskjæring praktiseres, representerer omskjæring en tusenårig tradisjon mens det for nordmenn flest er noe nytt og ukjent, noe som gjøres i land langt borte. Møtet kan derfor bli utfordrende for begge parter. Samtidig gir det unike muligheter til gode og dype samtaler. Erfaring viser at når ansatte i hjelpeapparatet viser at de har kunnskap, omsorg og trygghet, blir dialogen som regel god og åpen. Ved å sikre omsorg og vise omtanke og kunnskap kan hver og en bidra til at motstanden mot omskjæring øker og at stadig flere jenter slipper å gjennomgå dette inngrepet. illustrasjonsfoto: Alexander Hagstadius 13

15 KAPITTEL 2 2. Grunnleggende fakta Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse som omfatter alle typer inngrep der ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller påføres annen skade, og der inngrepet foretas av andre årsaker enn nødvendig medisinsk behandling. Dette kapitlet gir en grunnleggende innføring i omskjæring av jenter: Ulike former for omskjæring, utbredelse og hvem som er utsatt for inngrepet. Ulike oppfatninger: rensese eller emlestelse? Omskjæring av jenter er en dypt forankret kulturell tradisjon som mange steder er blitt praktisert i tusener av år, og som er knyttet til fundamentale kulturelle verdier. Der skikken praktiseres, oppfattes inngrepet generelt som en positiv og nødvendig tradisjon. Denne kulturelle verdien er ofte synlig i lokale navn på skikken, som refererer til renhet, både hygienisk, estetisk, moralsk og i forhold til å forme fullverdige voksne kvinner. 14 Internasjonalt oppfattes imidlertid kvinnelig omskjæring som et skadelig og unødvendig inngrep i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor er det også forbudt i mange land. Denne oppfatningen er synlig i de vanligste internasjonale

16 Lokale begreper for kvinnelig omskjæring i Egypt, på arabisk: Tahara = Fra det arabiske ordet "tahar", som betyr å rense eller vaske. foto: R. Elise B Johansen Khitan = Omskjæring (brukt om omskjæring av både jenter og gutter). Khifad = Fra det arabiske ordet "khafd", som betyr å "redusere/senke". Refererer til å senke høyden på klitoris. Sudanese = Sudanesisk omskjæring, det vil si benevnelsen på inngrepet, nemlig infibulasjon. kjønnslemlestelse, på engelsk Female Genital Mutilation (FGM). Men vi vet også at mange som kommer fra land der omskjæring er vanlig, er ambivalente til praksisen fordi de også opplever smertene, farene og skadene ved inngrepet. Ofte oppfattes omskjæring derfor som et smertefullt og farlig, men nødvendig og nyttig inngrep. Blant berørte befolknings-grupper som lever i eksil, ser vi også at motstanden blir større, blant annet på grunn av økt innsikt i skadevirkningene og møter med mennesker fra andre grupper og samfunn som ikke praktiserer omskjæring. Begrepsbruk: omskjæring eller kjønnslemlestelse? Det finnes flere ulike betegnelser for kvinnelig omskjæring, og det pågår en omfattende debatt om valg av begrep. På norsk kan man velge mellom kvinnelig omskjæring og kjønnslemlestelse. Hvilket begrep man velger, har etiske, kommunikative og innholdsmessige konsekvenser. Begrepsbruken bør derfor tilpasses den enkelte situasjon. Kjønnslemlestelse understreker inngrepets alvorlige helsemessige konsekvenser, samtidig som det understreker hvor forskjellig det er fra mannlig omskjæring. Dette er begrunnelsen for at mange internasjonale organisasjoner bruker dette begrepet. Den norske loven mot kvinnelig omskjæring benevnes som Lov om forbud mot kjønnslemlestelse (kjønnslemlestelsesloven). Det er imidlertid noen ulemper med begrepet kjønnslemlestelse. For det første kan henvisningen til lemlestelse være til hinder for konstruktiv dialog med de som er direkte berørt fordi det kan virke støtende og fremmedgjørende. Det kan igjen svekke evnen og viljen til å motta informasjon og derigjennom redusere muligheten til økt 15

17 refleksjon og holdningsendring. Kjønnslemlestelse er også et konstruert begrep som ligger langt fra lokale benevnelser. Derfor kan mange oppleve at begrepet ikke omhandler deres skikker. Det er for eksempel relativt utbredt at folkegrupper som praktiserer infibulasjon, definerer bare dette som kjønnslemlestelse, mens de oppfatter andre former for omskjæring som "noe annet". Det betyr i praksis at folk kan si: "Vi har sluttet med kjønnslemlestelse. Nå foretar vi bare omskjæring." Dette er det viktig å ha kunnskap om fordi den økende motstanden mot infibulasjon vi ser flere steder, ofte er kombinert med en sterk støtte til andre inngrep som oppfattes som mindre omfattende og mer legitime (se avsnittet om sunna-begrepet og endring s.22. Omskjæring peker rent språklig pa det å skjære, og begrepet ligger således nær de lokale termer. Det er også det vanligste begrepet brukt av praktiserende eksilgrupper i Norge. En fordel med begrepet er derfor at det er mye brukt og kjent. Erfaringsmessig er også begrepet omskjæring bedre egnet til å skape dialog med de som selv er berørt, noe som er viktig for å stimulere til holdningsendring. Et annet argument er at det lettere kan favne alle typer inngrep, jamfør diskusjonen om overgang til andre inngrep over. Ulempen ved å bruke omskjæringsbegrepet er at det lett kan bringe assosiasjoner til mannlig omskjæring, og at det igjen kan føre til at man ikke ser at kvinnelig omskjæring generelt sett er et langt mer alvorlig inngrep. lnternasjonalthar inntil nylig begrepet kjønnslemlestelse (FGM) vært mest brukt, dvs. siden midten av 1980-tallet. I de siste årene har imidlertid flere internasjonale aktører gått over til begrepet "Female Genital Cutting" (FGC). Slik mener man å unngå stigmatisering, men samtidig vise alvoret i inngrepet. Vi har ikke noen god norsk oversettelse av dette begrepet. Lokale begreper for kvinnelig omskjæring i Eritrea, på språket tigrina: Mekhnishab = Omskjæring/skjæring på det kurdiske språket sorani, som snakkes i Iran og Irak: Sunnat = Fra ordet sunna Khaatna = Fra å skjære. Brukes om både mannlig og kvinnelig omskjæring. Kjønn må spesifiseres når det dreier seg om jenter og kvinner. Lokale begreper: Lokale benevnelser er gjerne knyttet til lokale meningsaspekter ved praksisen, hvor den antas å komme fra, hvilken situasjon den foregår i, eller hva den antas å føre til. Dette til forskjell fra vestlig terminologi, som er formet ut fra medisinsk terminologi, paralleller til mannlig omskjæring og/eller vestlig syn på praksisen. i Burkina Faso på språket bambara: Negekorosigui = "Når en kvinne går under kniven." Et politisk ord som brukes lite i dagligtalen. Kene-kene = Omskjæring. Bolokoli = "Vaske hendene". 16

18 Lokale begreper for kvinnelig omskjæring i Etiopia: Amharisk: Megrez = Omskjæring/skjæring Harari: Absum = Navneritual i Somalia på somali: Halalays = Fra det arabiske ordet "halal" som betyr rengjort, hellig. Henspeiler på omskjæring som religiøs og fysisk renselse. Guudniin = Betyr å skjære, betegner omskjæring av både gutter og jenter. Brukes primært om infibulasjon av jenter, men også som en generell betegnelse. Faraon = Betegner infibulasjon og henviser til en forestilling om at praksisen stammer fra faraoenes Egypt. Tol = Betyr å sy, brukes om infibulasjon (se også quiduub). Sunna kabir = Stor sunna. Et nyere, arabisk-inspirert begrep. I praksis har det vist seg at dette i mer enn 50 prosent av tilfellene er ordinær infibulasjon. Sunna sagdir = Liten sunna. Et nyere, arabisk-inspirert begrep, brukes om ulike typer inngrep som sjeldnere medfører infibulasjon. Cross = refererer til dromedarens kuppel, og uttrykker at man må fjerne slike utstående kuler fra kvinner for at de skal bli pene (estetisk og moralsk, mindre lik dyrene, kamelene). Muligens et nyere begrep som blir brukt noen steder om et inngrep man promoterer til erstatning for infibulasjon. Omfatter fjerning av klitoris og indre kjønnslepper og å "sy to sting" for å stoppe blødninger. Qiduub = Betyr å sy og brukes om infibulasjon. Begrepet brukes også om mannlig slektskap, slektslinjen og klanen, og assosieres med å knytte tette bånd til slektninger. Sunna = Et arabisk begrep knyttet til å gjøre religiøst gode gjerninger. Brukes i økende grad om former for kvinnelig omskjæring som er, eller oppfattes som, mindre omfattende enn ordinær infibulasjon. Vårt valg av begrep OK-prosjektet har valgt hovedsakelig å bruke begrepet omskjæring - både fordi erfaring viser at det er best egnet til å skape dialog med de som selv er berørt og fordi det lettere kan favne alle typer inngrep. En annen grunn er at dette er det mest kjente og brukte begrepet. Samtidig bruker vi begrepene excision og infibulasjon når det er nødvendig å skille mellom de to hovedtypene inngrepene (se side 21 om forskjellige typer omskjæring). Kjønnslemlestelse brukes der det henvises direkte til loven og andre offentlige dokumenter som bruker dette begrepet. 17

19 Omskjæring av jenter og gutter Mange er usikre på likheter og ulikheter mellom omskjæring av jenter og gutter. Felles for omskjæring av jenter og gutter er at det dreier seg om operative inngrep i kjønnsorganene som primært begrunnes med kulturelle og/eller religiøse aspekter. Men det er vesentlige fysiske forskjeller mellom kvinnelig og mannlig omskjæring, både på grunn av jenters og gutters forskjellige anatomi, og ikke minst i forhold til hvilke og hvor store deler av kjønnsorganene som fjernes eller skades. Det er også ofte forskjeller i hvordan inngrepene blir gjennomført. Dermed blir også både de fysiske og de psykiske konsekvensene av inngrepene som regel vesensforskjellige. Omskjæring av gutter omfatter fjerning av hele eller deler av forhuden på penis. Selve penis eller penishodet skades vanligvis ikke. Omskjæring av gutter foretas oftere av helsepersonell og oftere med smertelindring. Inngrepene fører relativt sjelden tilalvorlige komplikasjoner, selv om det forekommer. Særlig blødninger kan være risikofylt. Smerter er vanlig i noen dager etter inngrepet, mens infeksjoner og langvarige komplikasjoner er mindre vanlig. Likevel arbeider mange menn og ansatte i helsetjenesten i dag mot mannlig omskjæring. Omskjæring av jenter skjer på ulike måter, men i de aller fleste tilfeller medfører inngrepet større fysiske forandringer enn ved mannlig omskjæring. De fleste former omfatter fjerning av vev fra klitoris og indre kjønnslepper. Ved infibulasjon skades også de ytre kjønnsleppene. De delene av kvinners kjønnsorgan som berøres, er generelt mer nervetette og blodfylte enn forhuden på penis; spesielt gjelder dette klitoris og ytre kjønnslepper hos jenter. Ved kvinnelig omskjæring er det derfor som regel større fare for komplikasjoner både akutt og på lang sikt. Fjerning av klitoris - klitoridektomi Klitoridektomi er inngrep der klitoris blir fjernet. Klitoris består av et hode med nerveender og forhud som er synlig utenfor kroppen, og et skaft" som strekker seg ca. 5 cm innover i kroppen. I dagligspråk og faglitteratur er det gjeme den ytre delen som betegnes som klitoris. Når man sier at klitorishodet er fjernet, vil det bety at hele (denne ytre delen av) klitoris er fjernet, mens "toppen" kan bety alt fra deler av til hele denne. I en del samfunn der omskjæring praktiseres, oppfatter man fjerning av klitoris som en parallell til fjerning av forhud på penis. Men rent fysiologisk kan fjerning av klitoris på enkelte områder sammenlignes med fjerning av hodet på mannens penis, spesielt med hensyn til opplevd smerte, risiko for farlige blødninger og konsekvenser for seksuell følsomhet (se ramme). Fjerning av forhud på klitoris, som kunne sies å tilsvare mannlig omskjæring, er ikke kjent praktisert i noe afrikansk land, selv om det er mye omtalt som ide (se boks på s. 21 om "egentlig omskjæring"). 18

20 Noen ganger brukes begrepet sunna som en beskrivelse av denne ideelle typen. Det er bare i Malaysia denne formen for omskjæring er funnet. Inngrepet krever moderne medisinsk utstyr, lupe og kirurgisk presisjon, og dette er ikke utbredt i fattige land. Enkelte steder i Afrika praktiseres imidlertid fjerning av indre kjønnslepper uten at klitoris eller ytre kjønnslepper berøres. Kvinnelig omskjæring utføres fremdeles i stor grad av tradisjonelle omskjærere som gjerne bruker usterilt utstyr og gir liten eller ingen smertelindring. Dette øker faren for komplikasjoner og traumatiserende smerter. Imidlertid ser vi i dag en økende grad av "medikalisering" av inngrepet, det vil si at også omskjæring av jenter i stadig større grad utføres av helsepersonell. Dette gjelder primært i de landene der omskjæring er en utbredt tradisjon., I Ut fra det som er nevnt ovenfor, kan vi generelt sett si at omskjæring av jenter er et langt mer omfattende inngrep enn omskjæring av gutter. Det er nesten alltid større og mer vitale kroppsdeler som fjernes, og derfor blir akutt risiko og varige konsekvenser langt større ved kvinnelig enn ved mannlig omskjæring. Kulturelle og sosiale begrunnelser for inngrepene varierer sterkt. I alle samfunn som praktiserer omskjæring av jenter, praktiseres også omskjæring av gutter. I mange samfunn praktiseres imidlertid omskjæring av gutter, men ikke av jenter. Folk som praktiserer både mannlig og kvinnelig omskjæring, oppfatter ofte inngrepene som likeverdige eller parallelle inngrep, og lokalt brukes gjerne samme begrep. Begge deler kan oppfattes som et ledd i det å bli voksen, å bli ren (hygienisk og symbolsk) og å få bekreftet sin identitet og tilhørighet i forhold til kjønn, religion, slekt og etnisitet. 1 1 j ` 1 i. / ' y* 4r,! /. ' * / a t - a s' > 4 r'. Ityy+.`rå `i to 41 I C7 r m ({: c:t y1 I 1 ø" CD Men det ligger også betydelige forskjeller i de kulturelle begrunnelsene for mannlig og kvinnelig omskjæring som er knyttet til ulike kjønnsroller: For selv om både mannlig og kvinnelig omskjæring ofte knyttes til det "å bli voksen", er rollene og forventningene til voksne kvinner og til voksne menn ulike: Der gutter omskjæres for å formes som voksne menn, omskjæres jenter for å bli voksne kvinner. En utbredt begrunnelse for kvinnelig omskjæring er å styre kvinners seksualitet, blant annet ved å forebygge eller hindre før- og utenomekteskapeligsex. Vi kjenner ikke til noen tilsvarende begrunnelser for mannlig omskjæring. 19

21 Typo ogi og hovedskiller Det finnes mange ulike former for omskjæring av jenter. Hvor mye av, og hvilke deler av kjønnsorganet som er berørt, varierer. Variasjoner kan være knyttet til lokale tradisjoner, den enkelte omskjærers praksis og jentas kropp og alder. Typen omskjæring får betydning for hvilke konsekvenser omskjæringen kan medføre for hver enkelt jente. Det er vanlig å skille mellom fire hovedtyper eller kategorier slik de er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO). Typologien tar utgangspunkt i den kvinnelige anatomi og hvilke deler av jentas kjønnsorganer som er involvert. Lokale praksiser samsvarer derfor ikke helt med denne skjematiske inndelingen. Derfor er også WHO i ferd med en ny gjennomgang av typologien. WHOs typologi Type I: Fjerning av vev fra klitoris. Fjerning av forhuden på klitoris, med eller uten delvis eller fullstendig fjerning av klitoris. Slik klitoridektomi antas å utgjøre omkring. 5 prosent av omfanget av omskjæring på verdensbasis. Type II: Fjerning av vev fra klitoris og indre kjønnslepper. Fjerning av forhuden på klitoris, klitoris og delvis eller fullstendig fjerning av indre kjønnslepper. Denne typen praktiseres av ca prosent av de som praktiserer omskjæring. Type III: Fjerning av vev og gjensying av ytre kjønnslepper. Delvis eller fullstendig fjerning av ytre genitalia, og gjensying slik at vaginalåpningen forsnevres. Denne typen praktiseres av ca. 15 prosent av de som praktiserer omskjæring. Type IV: Alle andre former, inklusive prikking og stikking i klitoris, strekking av klitoris og/eller kjønnsleppene, brenning av klitoris og omkringliggende vev, innføring av etsende stoffer i vagina for å minske lumen (størrelsen på skjedeåpningen) samt en del andre inngrep og skader. 20

22 Excision og infibulasjon I forhold til de store lokale og individuelle variasjoner, finner OK det mest hensiktsmessig å skille mellom to hovedtyper av omskjæring. Hovedskillet går mellom excision og infibulasjon. Excision - Inngrep der man primært fjerner vev (WHO type I og II). Dette omfatter inngrep der hele eller deler av klitoris, og som regel også de indre kjønnsleppene, fjernes. Vær imidlertid klar over at i fransktalende land blir excision ofte brukt som en fellesbetegnelse på alle former for kvinnelig omskjæring. G) Infibulasjon - Inngrep som også omfatter en innsnevring av vagina (WHO type Ill). Infibulasjon innebærer at de ytre kjønnsleppene skrapes eller beskjæres på innsiden og sys sammen slik at hele kjønnsorganet dekkes av et hudsegl. Hos mange fjernes også hele eller deler av klitoris og de indre kjønnsleppene. Andre varianter WHO type IV er en samlebetegnelse på en rekke praksiser det finnes liten kunnskap om, både om utbredelse og helsekonsekvenser. Noen av disse inngrepene medfører heller ikke varige fysiske forandringer eller helseskader, og rammes derfor ikke av norsk lovverk. På grunn av innvandringsmønsteret er det også lite utbredt i Norge. Sammensying av indre kjønnslepper er en kjent tradisjon fra ulike steder i Vest-Afrika. I Somalia og Sudan ser det derimot ut til å være en ny trend som en erstatning for vanlig infibulasjon. Dette kalles ofte sunna i Somalia og intermediate i Sudan. Også ved excision kan hudlag gro spontant sammen og danne en slags infibulasjon av de indre kjønnslepper. Ved ordinær infibulasjon kan vevet noen ganger gro sammen i både de indre og de ytre kjønnsleppene, slik at skjeden dekkes av to overlappende hudlag. "Egentlig" omskjæring er et begrep som ofte brukes om det å fjerne forhud på klitoris, tilsvarende samme type inngrep på penis hos menn. Slike inngrep er imidlertid ikke kjent praktisert i Afrika. Det krever kirurgisk presisjon med en totalt bedøvet pasient, lupe og godt teknisk utstyr. Per i dag er denne formen for omskjæring primært kjent fra Malaysia. Prikking vil si å lage et lite stikk i klitoris så det kommer litt blod. Dette er en form for omskjæring som ofte omtales, men som i liten grad ser ut til å forekomme i praksis. Den er kun dokumentert praktisert av enkelte grupper i Indonesia og Malaysia. "Sealing" er en type inngrep der skjeden "forsegles" ved oppsamling av blod eller innsetting av urter. Dette er særlig kjent fra Vest-Afrika. Fjerning av ytre kjønnslepper, men uten å sy dem sammen, innebærer at alle kjønnsdeler, klitoris, de indre kjønnsleppene og deler av de ytre kjønnsleppene, fjernes helt eller delvis, men uten at vaginalåpningen forsnevres. OK-prosjektet har kun muntlige kilder om denne praksisen fra land som Etiopia, Irak og Iran. Fjerning av indre kjønnslepper beskrives fra blant annet Egypt, Etiopia og Tanzania. 21

23 )» Hva innebærer egentlig "sunna-omskjæring"? Sunna er et arabisk ord som betyr muslimsk tradisjon, og som henviser til handlinger som regnes som religiøst fortjenestefulle. Brukes ofte om former for omskjæring som ikke defineres som infibulasjon. Begrepet blir også ofte brukt om kvinnelig omskjæring blant muslimske grupper. Diskusjonene om hva det mange kaller "sunna-omskjæring" "egentlig" er, går ofte høylydt, og det er stor uenighet. Felles for mange land som tradisjonelt praktiserer infibulasjon, er en tendens til å si at man ønsker å gå bort fra infibulasjon og over til "sunna". I den forbindelse beskrives "sunna-omskjæring " vanligvis som et lite og ufarlig inngrep: "Vi bare tar litt" eller "Vi bare stikker litt så det kommer litt blod". Imidlertid tyder all praktisk erfaring på at inngrepene som kalles sunna i disse områdene, alltid omfatter betydelig fjerning av vev. Som regel omfatter det fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, og ofte inkluderer det også sammensying av indre eller ytre kjønnslepper. Det er derfor langt mellom teori og praksis. Hvorfor det er så stort sprik mellom måten "sunna-omskjæring" omtales og hvordan det som regel praktiseres er uklart. Noe kan forklares med at det er de samme omskjærerne som utfører inngrepet, og de vil ofte utføre det slik de er vant til. En annen grunn kan være liten kunnskap om naturlig anatomi. Siden klitoris er så liten i seg selv, oppfatter mange det å fjerne klitoris som et lite inngrep. En tredje årsak kan være at overgangen primært er et retorisk grep for å gi inngrepet større legitimitet. Den kulturelle betydning av infibulasjon som bevis og uttrykk for jomfrudom kan være så sterk at mange frykter en reell endring i type omskjæring og nøyer seg med slike retoriske grep. Overgang fra infibulasjon til excision - er det en forbedring? Mange sier de ønsker å gå over fra infibulasjon til "sunna" fordi et mindre inngrep tross alt er bedre, fordi det kan være en overgangsfase før alle inngrep er slutt, eller fordi de kun kjenner komplikasjoner knyttet til infibulasjon, og derfor oppfatter såkalt sunna-omskjæring som uskadelig. Hvorvidt en overgang fra infibulasjon til excision (som altså kalles sunna) er en forbedring, varierer med hva man oppfatter som hovedproblemet med omskjæring og hvordan inngrepet skjer. Infibulasjon medfører en rekke konkrete plager og konsekvenser fordi kjønnsorganet lukkes. Disse slipper man mer eller mindre ved å gå over til excision. Samtidig ser det ut til at mengden vev som fjernes kan være vel så stort ved excision. Klinisk erfaring har vist at svært mange kvinner som er blitt infibulert, anslagsvis 50 prosent, har klitoris og deler av indre kjønnslepper mer eller mindre intakt under hudseglet. Ved excision fjernes derimot som regel både klitoris og indre kjønnslepper helt. Det betyr at infibulasjon muligens kan være mindre skadelig for seksuell følsomhet, der klitoris spiller en sentral rolle, enn excision. Etter en defibulasjon kan det se ut til at enkelte infibulerte kvinner får gjenopprettet et nesten helt naturlig og nesten uskadet kjønnsorgan. 22

24 WHO anslår at ca. 130 millioner jenter og kvinner er blitt omskåret, og at om lag to millioner omskjæres hvert år. Praksisen er primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara. I tillegg praktiseres kvinnelig omskjæring av enkelte grupper på den arabiske halvøy. Praksisen er også kjent praktisert blant enkelte folkegrupper i landene omkring. Mest kjent er den blant enkelte kurdiske og andre grupper i Iran og Irak. Også i Indonesia og Malaysia er det enkelte folkegrupper som praktiserer ulike former for omskjæring av kvinner, samt en liten gruppe i India. Forskning tyder på at omskjæring av jenter i de asiatiske landene er svært lite utbredt, og at det som regel omfatter svært små eller symbolske inngrep i jentas kropp (se s. 29 om typer omskjæring Indonesia). Utbredelsen av kvinnelig omskjæring følger stort sett etniske og geografiske grenser, noen få steder religiøse skillelinjer. I de fleste lokalsamfunn og grupper der omskjæring av jenter praktiseres, vil derfor så godt som alle måtte gjennomgå dette inngrepet. Siden forskningen om kvinnelig omskjæring er begrenset, kan det være folkegrupper som praktiserer skikken uten at dette er kjent eller dokumentert i litteraturen. Jeg ble omskåret. Det var forferdelig smertefullt, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg ønsket det jo også selv. Jeg ble sydd sammen, men det it grodde ikke ordentlig, og åpningen var for stor. Ett år etter måtte jeg omskjæres igjen. Jeg gråt og ba, men mor insisterte. Jeg kan aldri tilgi henne for det, ikke for den andre r gangen. Jeg hjelper henne, gir henne penger, men noe er ';. borte," forteller "Sara", 40 år. Fotoklipp fra videoen " Retten til et fullverdig liv". Bildet er ikke knyttet til denne teksten 23

25 I hvilken alder blir jenter omskaret? Hvor gamle jentene er når de blir omskåret, varierer fra nyfødt (syv dager) til etter at man har født sitt første barn. Det vanligste er imidlertid at inngrepet enten foretas på sped- og småbarn, rett før pubertet eller før ekteskap. I praksis varierer også tidspunktet for omskjæring med hensyn til praktiske forhold. Omskjæringen kan for eksempel bli utsatt hvis barnet er sykt eller svakt, man mangler penger, slektninger er langt unna, det er vanskelig å få tak i en omskjærer eller på grunn av krig, flukt eller andre forhold. Eller inngrepet kan bli utført i tidligere alder, for eksempel fordi man ønsker å omskjære alle i samme familie, slekt eller område samtidig. Omskjæringen kan også fremskyndes som forberedelse til utvandring. Noen eksempler på vanlig alder for omskjæring i noen land Husk at det er store variasjoner Etiopia og Eritrea Kristne: Idealet er syv dager, i praksis opp til tre år. Men det skjer av og til flere år senere. Muslimer: Idealet er fire til ni år, praksis varierer. Tradisjonelle religioner: år Gambia og Senegal Omskjæringen foretas gjerne i alderen null til tre år, mens ritualet som feirer dette ofte finner sted i førpuberteten. Somalia Fem til ni år er vanligst, men tilfeller av omskjæring ned til tre år og opp til 20 år er kjent. Kenya Masaier: Ofte i tidlig pubertet som forberedelse til ekteskap, men etter seksuell debut, som også er en forberedelse til ekteskap. 24

26 Mønsteret for i hvilken alder omskjæring foregår, endres også hos mennesker som lever i eksil. Også her kan inngrepet finne sted enten i yngre eller eldre alder enn hva som regnes som "riktig' tradisjonelt sett. I yngre alder: Noen ganger kan jenter bli omskåret i yngre alder enn det som er vanlig fordi man ønsker å gjøre det før man flytter i eksil, der det kan være ulovlig eller vanskelig å få inngrepet utført. Det kan også skje for å hindre jenta selv eller noen andre i å protestere. Noen tror også at en tidlig omskjæring kan minimalisere eventuelle psykiske konsekvenser av inngrepet fordi jenta da vil "glemme" det lettere. I eldre alder: Det er et generelt inntrykk at omskjæring som skjer etter at jentene har flyttet i eksil, ofte skjer senere enn det som er vanlig i hjemlandet. For eksempel viser forskning at omskjæring i Somalia vanligvis skjer i alderen fem til ni år, mens forskning fra somaliere i eksil tyder på at inngrepet ofte forsinkes, med variasjon mellom ti og atten år. Dette kan være fordi omskjæringen gjøres som en forberedelse til ekteskap, for å hindre at det oppdages av hjelpeapparatet, eller som et forsøk på å "sette på plass" ei jente man opplever er blitt for "vestlig" eller "umoralsk". Generelt sett kan vi derfor si at omskjæring skjer i mange ulike aldre, og at man bør være oppmerksom på faren for omskjæring fra spedbarnsalder til en kvinne er gift. 3 25

27 Kvinnelig omskjæring praktiseres blant enkelte folkegrupper i Afrika, men forekommer også i en viss utstrekning i noen land i Asia og Midt-Østen. Det er i økende grad utarbeidet relativt sikker statistikk på utbredelse i de fleste landene. Det er derimot mindre sikker forskning på hvilke etniske grupper som praktiserer denne skikken. En årsak til dette er at mange land foretrekker å differensiere på region, snarere enn etniske grupper. Tabellen nedenfor er oppdatert etter beste evne, og bygger på ulike skriftlige og noen muntlige kilder. Siden forskning både kan sprike og være ufullstendig, og plassen her er begrenset, må tabellen kun brukes som veiledende. Nærmere kildehenvisning for de enkelte landene er presentert i oversikten på OK's hjemmeside under hvert enkelt land. Afrikanske and Oversikten viser i grove trekk de vanligste typer omskjæring som blir praktisert i regioner eller av etniske grupper fordelt på ulike land. Kommentar til oversikten: Hvordan navn på folkegrupper skrives, varierer med ulike språk, og kan være noe uryddig her på grunn av ulike kilder. Noen steder benevnes samme folkegruppe med ulike navn i de landene de lever i. Land Benin Forekomst i prosent % Excision (type l og II) Infibulasjon I nord Bariba, Boko, Ikke kjent praktisert Ukjent Baatonau, Nago, Fulani (Peul), Wama Ingen omskjæring Burkina Faso 70% Bl.a. Mossi, Mouhon, Ikke kjent praktisert Mindre vanlig i sør, f. Yatenga, Naouri, Tapoa eks.bella, Gorounsi, Leo, Tiebele Djibouti 98 % Yemeni Somaliere (Issa) og Affar Ukjent Egypt 97 % Alle grupper Sjelden, noe i sør Ukjent Elfenbenskysten 43 % Nordvest, nordøst. Ikke kjent praktisert De fleste i øst, sør Dioula, Mande m.fl. og sør-vest 26 Tabellen fortsetter ~

28 ~Tabellen fortsetter: Land Forekomst Excision Infibulasjon Ingen omskjæring i prosent (type l og II) G7 Eritrea 97 % 2/3 av befolkningen Hedarib, Nara, Tigre, Ukjent Bilen, Affar Etiopia 90 % Type I: Amhara, Tigray, Somali, Affar, mindre Bega, Azezo, Dorze, L^ Jeberti, muslimer i Tigray. Type II: Gurages, utbredt blant Verfa, Harari, Oromo Bonke, Shama m.fl. ur tj noen Tigrays, Oromo og C- Shankil, Kembata, ID Borona m.fl. Gambia 80% Mandinga, Serehule, Ukjent De fleste Wolof samt Fula, Jola, Hausa, Aku, Sereres, Bambara Manjangos ø N Ghana 30% Mest i nord, bl.a. Kussasi, Frafra, Kassena, Nankanne, Bussauri, Mossi, Manprusie, Kantansi, Walas, Sissala, Grunshie, Dargati, Lobi Ukjent Midt og sør i landet, Akan Guinea 99% Bl.a. Peul/fulani, Malinke, Soussou, Guerze, Toma, Nalou Ukjent Noe Guinea-Bissau 50 % Manding, Biafada, Fulani Ukjent Ukjent Kamerun 20 % Nord og sørvest.foube, Ukjent Ukjent Hausa, "arabere" Kenya 38 % Kongo 5% Masai, Kikuyu, Rendile, Pokot, Somaliere Luo, Luhias m. fl. Samburu, Kisii, Kalenjin, Meru/Embu, Ukjent Ukjent Ukjent Liberia 60 % 13 etniske grupper Ukjent Kru, Grebo, Krahn, Americo-Liberians Mali 94% Bl.a. Bambara, Soninke, Ca 1%. Peul, Dogon, Senuofo, Sonrai, Tamachek, Tuareg, Moor Tabellen fortsetter.. 27

29 S ' Tabellen fortsetter: ro N) n r, Land Mauritania Forekomst i prosent % Excision" (type l og II) Soninka, Halpular (95 %), Moor (30 %). Nye, ikke bekreftede anslag sier at totalt ca. 90 % av kvinnene blir omskåret. Infibulasjon Ukjent Ingen omskjæring Ukjent fl 0 Niger 5% Shuwa, Fulani, Wogo, Ukjent De fleste folkegrupper Kourtey, Songhai, Goumanche Nigeria 25 % Hausa, Ibo, Yoruba 50% av omskjæring i Ukjent nord-østlig region. Senegal 20% Fulani, Djola, Mandinga, Serer, Sonike. Ukjent Wolof og de fleste andre folkegrupper Sentralafrikanske 43 % republikk 10 grupper, bl.a. Banda Ukjent og Mandjia Ukjent Sierra Leone 90 % Alle untatt Krio Ukjent Krio Somalia 98 % Ca. 3-5 % Arabere, % Ikke kjent, kun enkeltbantu, somaliere personer og utlendinger Sudan 89 % Alle unntatt i sør 84 % i nord Sørlige deler av landet Tanzania 18 % Shaga, Masai, Gogo, Somaliske flyktninger De fleste bantu-folk Barbeig, Pare, Nyaturu, rwaki Tchad 60 % Øst og sør. Noe langs grensen til Ukjent Sudan. Togo 50 % Cotocoli, Tchamba, Peul, Mossi, Yanga, Moba, Gourma, Ana-ife Ukjent Ukjent Uganda 5% Sabini Somaliske flyktninger De fleste folkegrupper 28