Torhild Jørgensen Seksjonsleder i Avdeling for rusmedisin

Transkript

1 SAMHANDLING FOR GODE PASIENTFORLØP Torhild Jørgensen Seksjonsleder i Avdeling for rusmedisin

2 SAMHANDLINGSREFORMEN Hovedutfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vurdert i forhold til begge disse perspektivene bygger stortingsmeldingen på at bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. Samhandling Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.

3 Forløp Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov. Spesialisthelsetjenestens plass i samhandlingsreformen En større satsing på kommunehelsetjenesten betyr ikke at spesialisthelsetjenesten svekkes, men rollene og oppgavene vil endres. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester.

4 AVDELING FOR RUSMEDISIN (AFR) VIKTIGSTE UTFORDRINGER I SAMHANDLING: Etablere felles forståelse for pasientenes problemer mellom alle aktørene som skal hjelpe pasientgruppen Arbeide fram felles forståelse for mulige løsninger, og gi rett behandling til rett tid Arbeide fram felles forståelse for rolle og ansvar i de ulike pasientforløp Finne flere arenaer for forskning og fagutvikling

5 PASIENTENS RETTIGHETER Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd, når: 1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og 2. pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og 3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

6 BOLIGFOKUS INNEN RUSFELTET Torhild Jørgensen Seksjonsleder i Avdeling for rusmedisin

7 «BOLIGSTATUS» FOR PASIENTER I BEHANDLING. PUT: Etter en «rund» definisjon av begrepet bostedsløs, finner en at i PUT er det p.t. 21 pasienter som kan regnes som bostedsløse av 330 pasienter som PUT har ansvar for totalt (dvs. ca.6 %). Askøy: Tverrsnitt pasientgruppen vår i dag gjeldende bustad : 14 av 28 er utan fast bustad. (50%) Floen: 8 med behov for bolig ut fra fase 3 2 fått bolig gjennom kommunen pga at de meldte seg i boligkø mens de var i fase 1. De andre 6 har lett på det private markedet, og det har i noen tilfeller styrt utskriving og overgangsfase, ikke utfra fagleg begrunnet overgangsfase, eller andre behandlingsmessige forhold. Noen utskrevet uten bolig.

8 Kalfaret behandlingssenter: -16 pasienter med døgnplass nå. 9 har bolig ute. 7 av disse boligene har kommet på plass under oppholdet, med stor innsats fra miljøpersonale. 2 hadde bolig ved behandlingsstart. Hjellestadklinikken: -17 pasienter uten bolig ved innleggelse siste ½ år-synes problemet er økende. 9 pasienter utskrevet uten bolig. Miljøpersonalet ved institusjonen bruker mye tid på å gi råd og veiledning til pasienten i boligspørsmålet.

9 NÅR EN BOLIG IKKE BARE ER EN BOLIG Ønsket scenario: Komplementære botilbud: Boliger for pasienter som er i aktiv rus Boliger for pasienter som er i ferd med å ta kontroll over sitt forbruk av rusmidler-omsorgsinstitusjon? Boliger for pasienter som har kontroll over sin rus og sin psykiatriske tilstand Spesielt tilrettelagte boliger for dem med spesielle oppfølgingsbehov eller som «ikke kan bo» Boliger for pasienter i behandling/rehabilitering Boliger for eks-pasienter som trer inn i normalsamfunnet, men med manglende ressurser i konkurransen med de mer prestasjons-sikre

10 Menneskerettskonvensjonen: Alle har rett til mat og rent vann Alle har rett til en trygg plass å bo