d mag Ingen tid å miste Dips i kommunal akuttavdeling Logger inn i egen journal Full fart i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "d mag Ingen tid å miste Dips i kommunal akuttavdeling Logger inn i egen journal Full fart i Oslo"

Transkript

1 d mag Et magasin fra DIPS ASA Ingen tid å miste Vaktlistene til leger og sykepleiere kan nå integreres med timeboka i DIPS, slik at det blir enklere å planlegge effektivt. Helse Vest har regnet ut at de kan gjennomføre flere konsultasjoner i poliklinikkene om tiden utnyttes bedre. SIDE Dips i kommunal akuttavdeling SIDE Logger inn i egen journal SIDE Full fart i Oslo SIDE 20-23

2 Leder Kjære leser! Velkommen som leser av høstens magasin fra DIPS. Med denne utgaven presenterer vi artikler og intervju med innslag fra nasjonale prosesser og lokale prosjekter. Jeg håper du finner magasinet interessant, og det vil glede oss hvis du gir oss tips om andre som burde få det tilsendt. Høstens stortingsvalg resulterte i et regjeringsskifte, og det blir svært spennende å følge med på hvilke endringer og tiltak den nye regjeringen iverksetter innenfor helsesektoren. I sommer hadde vi gleden av å møte Bent Høie som da var opposisjonens åpenbare kandidat som helse minister. På DIPS-forum presenterte Høie sine ønsker for framtidens IKT-system i helsesektoren, og i en pause fikk han presentert DIPS Arena på mobil plattform. Nå har Høie inntatt helseministerens kontor, og vi ser fram til gode tiltak for å fremme en bedre og mer effektiv helsetjeneste. Noen av tiltakene som nå iverksettes kan du lese om i artikkelen «Ny nasjonal orientering». Her har vi intervjuet avdelingsdirektør Bjørn Astad i Helsedepartementet. Astad har i mange år vært svært sentral i departementets arbeid med e-helse, og det er spennende kommentarer han gir til utviklingen fremover. Det går mot mer koordinering og sterkere nasjonal styring, både på organiseringen av spesialisthelsetjenesten og IKT-løsningene. Etablering av Nasjonal IKT som eget helseforetak viser at det satses langs denne aksen. Det er også svært kjekt å få presentert førstedamen i Helsedirektoratets e-helse divisjon. Christine Bergland er en dame med guts og meningers mot. Vi som leverandør er nok ikke alltid enige i virkemidlene som benyttes, og synes f. eks. det blir merkelig å få en statlig finansiert enhet som lager programvare og gir dette gratis til våre kunder, i konkurranse med våre egne produkter. Men Bergland står på og skaper resultater, og jeg har tro på at framtiden vil bringe en bedre samhandling og dialog på dette området. Et eksempel på tiltak som Bergland støtter og som vi nå satser tungt på er arbeidet med arketyper basert på den internasjonale standarden OpenEHR. Med denne teknologien kan vi på den ene siden etablere nasjonale standarder for hvordan informasjon skal registreres og utnyttes på tvers av datasystemer og helseforetak. Samtidig gir plattformen med arketyper strukturstøtte i pasientjournalen, noe som åpner for gjenbruk av informasjon både innenfor pasientforløpet og på tvers av behandlingsenheter. Det er et spennende og viktig år som står foran oss og våre kunder. Vår største leveranse noen sinne er innføringen av DIPS ved Oslo universitetssykehus. Dette er et prosjekt med høy risiko, både på grunn av størrelsen og kompleksiteten i foretaket men også på grunn av den uroen vi har sett i media etter at man samlet foretakene i hovedstaden. Det er derfor svært gledelig å observere at legene ved foretaket i stor grad er fornøyd med å få et nytt felles journalsystem, og at prosjektet er godt i rute i forhold til planlagt oppstart Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år! d mag Utgiver DIPS ASA Ansvarlig redaktør Karl Arne Jespersen Redaksjon/produksjon Krysspress Tekst Oddny J. Johnsen Foto Rune Stoltz Bertiussen DIPS ASA Trykk Skipnes kommunikasjon Kontakt oss Tlf: Mail: Ta gjerne kontakt med oss dersom du har innspill til magasinet. Tor Arne Viksjø, administrerende direktør

3 INNHOLD 4-9: VEIEN VIDERE En ny regjering er på plass, og skal videreføre arbeidet med å gi hver pasient i Norge all informasjon i en og samme journal. Avdelingsdirektør i Helsedepartementet, Bjørn Astad, viser litt av veien videre : LAR PASIENTEN LOGGE INN Allerede kommende høst kan de første pasientene ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF få elektronisk tilgang til egen journal : TESTER UT KJERNEJOURNALEN Stavanger Universitetssjukehus HF vil i samarbeid med tre kommuner teste ut kjernejournalen i løpet av våren : LIVE-RAPPORTERING I KLINIKKEN Nye DIPS Arena inneholder et helt nytt rapportverktøy som gjør det mulig for de ulike avdelingene å hente ut egne rapporter på DIPS-data : nedtelling I OSLO Oslo universitetssykehus har startet nedtellingsuret for et av de største IKT-prosjektene her til lands noen gang : EFFEKTIV TIDSBRUK En ny integrasjon i DIPS gjør det mulig for Helse Vest å koble turnus lister med timebok. Dermed kan sykehusene jobbe enda mer effektivt : MIDT I MELLOM Fire kommuner på Jæren har laget et minisykehus hvor de tar seg av Ø-hjelpspasienter som trenger mer observasjon enn behandling : PROFILEN Christine Bergland er den første direktøren for e-helse i Helsedirektoratet. Hun er handlekraftig og målrettet. 35: FORSKEREN Utviklingsleder Yngve Hals Nyheim i DIPS har begynt å undervise ved universitetet i Tromsø

4 veien videre n Bent Høie gjestet årets DIPS-forum og fikk der en demonstrasjon av den strukturerte pasientjournalen DIPS Arena

5 Høie ambisjoner Helseminister Bent Høie har et sterkt engasjement for å utvikle IKT i helse- og omsorgssektoren. Så sterkt at han har gitt feltet en egen statssekretær. Modernisering er et viktig satsingsområde for den nye regjeringen. Derfor har vi løftet fram IKT på helse- og omsorgssektoren som én av de høyt prioriterte saker i den politiske ledelsen i departementet, sier Bent Høie. Dette fremgår av taler helseministeren har holdt i ulike sammenhenger denne høsten. Statssekretæren som har fått ansvaret for IKT-feltet i helse- og omsorgssektoren heter Cecilie Brein-Karlsen. Hun er 31 år og er en av i alt fire statssekretærer i Helse- og omsorgsdepartementet. Brein-Karlsen kommer nå fra stillingen som rådgiver i Burson-Marstellers samfunnsavdeling, men har tidligere vært rådgiver for finansbyråd og byrådsleder Stian Berger Røsland, og har fungert som konstituert helsebyråd i Oslo. Brein-Karlsen er for øvrig Høies eneste statssekretær fra Fremskrittspartiet. Ingenting hogd i stein Etter å ha gått til valg med slagordet «Nye ideer bedre løsninger» forsvarte helseministeren senest under konferansen «Healthworld» hvorfor det i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan arbeides med sykehusstrukturen igjen: Ingen organisering, arbeidsdeling eller ansvarsforhold er i utgangspunktet hogd i stein. Heller ikke i helse- og omsorgssektoren. Vi skal bruke ressursene smartere. Vi skal tenke nytt om organisering av sykehusene, og om bruk av kompetanse, innovasjon og finansiering, forsikrer Høie. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen vil være en ramme for dette arbeidet. Vi vil sørge for IKT-systemer som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk med andre sykehus og andre aktører, på tvers av virksomhetsgrenser. Vi skal også etablere en egenfinansieringsordning for investeringene, sier helseministeren. Blir tøffere Skal vi nå våre mål, må vi sette strengere krav til IKT-utviklingen og til systemene vi benytter. Det finnes allerede et forslag til forskrift om IKT-standarder i sektoren. Denne forskriften er en god start og skal følges opp med nødvendige virkemidler, forsikrer ministeren. Visjonen om «Én innbygger én journal» ligger fast også for Høies arbeid. Tiltak som er i gang skal følges opp og utviklingen skal fortsette. Samtidig vil den nye regjeringen gjøre nødvendige grep for å nå de langsiktige målene

6 veien videre Ny nasjonal orientering Fra og med 1. januar etableres Nasjonal IKT som eget helseforetak. Samtidig utreder Helsedepartementet konsekvensene av å gjennomføre en kommunereform og å gjøre endringer i dagens sykehusregioner. Den politiske oppmerksomheten rundt IKT i helse- og omsorgssektoren har aldri vært større. Forståelsen av den betydning IKT har som et sentralt virkemiddel for å nå helsepolitiske mål er helt annerledes i dag sammenlignet med situasjonen for fire-fem år siden. Bevilgninger til nasjonale tiltak har økt og viljen til å styre er betydelig større. I tillegg gjennomfører de regionale helseforetakene omfattende modernisering og konsolidering, konstaterer avdelingsdirektør Bjørn Astad i Helsedepartementet. Mye lover med andre ord godt for framtidens helsevesen, og Astad er blant de første som vet hva som skal skje. Nå har han og kollegaene hans i Helsedepartementet begynt å utrede konsekvensene av den nye regjeringens målsettinger på helsefeltet. For eksempel forslaget om å legge ned helseregionene men først må det handle litt om veien videre mot det alle synes så enige om, «Én innbygger én journal». Sektorens melding «Én innbygger én journal» er i stor grad sektorens egen stortingsmelding. Her ble mange ulike aktører spurt om hva de mener er de største utfordringene på e-helsefeltet, hva som er gode målbilder og hva som bør gjøres for å nå målene. Meldingen oppsummerer i stor grad dette. Både i Stortinget og i sektoren synes det å være bred enighet om utfordringer, mål og tiltak, mener Astad. At alle er enige gjør arbeidet mye enklere når tiltakene skal igangsettes. Helsepersonell, på tvers av nivåer og profesjoner, trenger brukervennlige IKT-verktøy som også gir enkel tilgang til oppdatert kunnskap, beslutnings- og prosesstøtte. Tilgang til relevant informasjon er nødvendig for at helsepersonell raskt kan danne seg et helhetlig bilde av pasient eller bruker, og ha godt grunnlag for å velge riktig utredning eller behandling. Dette bidrar også til at pasienter og brukere, så langt det er mulig, slipper å gjenta de samme opplysningene hver gang de oppsøker helseog omsorgstjenesten. For å oppnå dette må IKT-plattformen i helse- og omsorgssektoren moderniseres. I tillegg må det foretas endringer i lovverket slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Med én journal vil helsepersonell kunne få tilgang til alle opplysninger som er relevante, uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere, forklarer Astad. Krevende øvelse Å gjøre «Én innbygger én journal» til en realitet er en krevende juridisk, teknisk og organisatorisk øvelse. Vi må utrede hva som er fremtidens behov og mulige løsningskonsepter. Dette oppdraget er gitt Helsedirektoratet. Det er viktig at dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med sektoren. Vi utreder selv det juridiske grunnlag for å sikre at helseopplysninger følger pasienten. Forslag til endringer i helseregisterloven har vært på høring og lovforslag behandles nå i departementet. Går alt etter planen kan lovforslaget sendes til Stortinget våren Innbyggertjenester Det er et mål at digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Enkle og tilgjengelige tjenester på nett skal gi grunnlag for mer delaktighet og en demokratisering av pasientens og brukerens rolle. Innbyggerne skal i større grad bestemme utforming av eget tjenestetilbud. Digitale tjenester på nett vil utgjøre en viktig rolle i det totale tilbudet av helse- og omsorgstjenester i framtiden. Gjennom «Min helse» på helsenorge.no kan pasienter og brukere allerede nå logge seg inn med for eksempel BankID og få tilgang til egne helseopplysninger. Noen tjenester er alt på plass som oversikt over vaksiner, resepter og egenandeler. I tillegg har de første i Norge i høst fått tilgang til egen kjernejournal. Flere selvbetjeningsløsninger og mulig Vi har lovet de som jobber med helsenorge.no kake hvis de når målet om oppslag i løpet av en måned. Bjørn Astad, avdelingsdirektør

7 n Avdelingsdirektør Bjørn Astad i Helsedepartementet mener mye lover godt for fremtidens helsevesen. het for elektronisk dialog med helsepersonell kommer. Her har vi lovet de som jobber med helsenorge.no kake hvis de når målet om oppslag i løpet av en måned, humrer avdelingsdirektøren. Sterkere styring Det er behov for å sikre en helhetlig og forutsigbar IKT-utvikling. Felles målbilder og koordinerte handlingsplaner skal bidra til en mer sammenhengende utvikling slik at målene nås. Mange selvstendige aktører gjør det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen. Alle tiltak av nasjonal betydning må besluttes nasjonalt. Det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene. Vi skal ha på plass sterkere nasjonal styring og koordinering. Her kommer vi til å bruke de virkemidlene vi har: Bevilgninger, lover og forskrifter, omorganisere eller organisere, og styringssignal til direktoratet og helseregionene. I tillegg vil vi legge vekt på bedre nasjonal koordinering gjennom e Helsegruppen og Nasjonalt utvalg for IT prioritering (NUIT) i helse- og omsorgssektoren. Lager ønskeliste NUIT er den aller ferskeste «rådgiveren» som departementet har skaffet seg. Utvalget har eksistert i cirka ett år nå, og har i løpet av 2013 gjennomført tre møter. Her sitter 14 faste representanter som gjenspeiler aktør bildet i helse- og omsorgssektoren. Jobben deres er å bli enige om hva som haster mest og bør prioriteres av tiltak. De 14 er nødt til å ta hensyn til den enorme kompleksiteten som finnes på så mange plan i helsevesenet, og samtidig evne å legge vekk holdningene fra da

8 veien videre alle ville være høvding i eget hus. Utvalget ble startet i fjor høst og begynner nå å fungere veldig bra, mener Astad. Gjennomfører pågående tiltak Samtidig som vi arbeider med de langsiktige mål er det viktig at det pågående arbeidet ikke stopper opp. Elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester, e-resept, kjernejournal og nasjonal helseportal er eksempler på igangsatte tiltak. Departementet har gitt alle kommuner, legekontor og helseforetak frist til 1. januar 2015 til å ha oppdaterte elektroniske adresse register og at de skal kunne sende og motta elektroniske basismeldinger. Krav om dette kommer i den nye forskriften om IKT standardisering i helse- og omsorgssektoren. For mange aktører høres ikke dette akkurat revolusjonerende ut, men Astad vet at noen kommer til å slite kraftig med å komme i mål. Vi har en gulrot hengende med økonomisk støtte for å få dette på plass neste år. Denne støtten faller bort i Astad arvet arbeidet med elektronisk meldingsutveksling da han begynte å jobbe i Helsedepartementet i Prosjektet er bare ett eksempel på at nasjonale IKT-prosjekter tar tid. En skulle jo tro at dette med elektronisk meldingsutveksling var en enkel affære. Meldingsutveksling har vi jo alltid drevet med, det handlet bare om å få dette bort fra telefonen og faksen og inn i helsenettet. Likevel er vi ennå ikke der, og det kjennes selvsagt frustrerende, innrømmer han. Ett nasjonalt helseforetak? I samarbeidsplattformen står det at regjeringen vil fjerne helseregionene. IKT vil være en naturlig del av en slik utredning. Det er ikke helt klart hva som kan komme istedenfor. Mange ulike løsninger kan tenkes. Det kan bygges videre på det vi har i dag, eller det kan etableres en nasjonal organisering som kan samle hele Helse-Norge. For eksempel for å få et felles nasjonalt EPJanbud for hele sykehussektoren? Målet er tilgang til helseopplysninger når det er behov for det uavhengig av hvor pasienten tidligere har blitt behandlet. Det kan være en løsning med mange systemer som i dag, men vi kan også komme i en situasjon der det går mot ett nasjonalt system som dekker både sykehus, allmennleger og kommuner. Det er slett ikke helt utenkelig, men vi vet ikke. Store endringer At det vil skje store endringer i årene som kommer, kan Astad garantere. Uavhengig av departementets og regjeringens innsats. Selv om vi ikke foretar oss noe som helst vil det likevel skje mye i vår sektor. Alt går i retning av mer konsolidering og færre aktører. Og Nasjonal IKT etableres som eget foretak Vi kan også komme i en situasjon der det går mot ett nasjonalt system som dekker både sykehus, allmennleger og kommuner. Bjørn Astad, avdelingsdirektør ved nyttår, samtidig som RHF-ene utredes. Hvilke konsekvenser kan dette få for de regionale IKT-selskapene? Både en kommunereform og endringer i RHF-ene vil kunne påvirke oppgavefordeling og roller på IT-siden, både i RHF-enes IT selskap, men også for Helsedirektoratet og Norsk Helsenett SF. Men det vil uansett ikke skje noe her før vi vet hva som kommer istedenfor. Det virker utenkelig å fjerne dem? IKT-selskapene i helseregionene besitter en kompetanse som er nødvendig uansett organisering. Jeg ville ikke vært veldig redd for arbeidsplassen min hvis jeg jobbet i et slikt, sier avdelingsdirektøren med et smil. Nasjonal IKT Nasjonal IKT ble etablert på initiativ fra Helsedepartementet i Nasjonal IKT har til nå vært en styringsgruppe for en felles strategi for informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) for de regionale helseforetakene (RHF). Styringsgruppen består av representanter fra ledelsen i RHF-ene og Helse direktoratet (Helsedir), to representanter fra de konserntillitsvalgte, samt observatører fra Helsedepartementet (HOD) og Norsk Helsenett SF (NHN). Fra og med 1. januar 2014 blir Nasjonal IKT eget HF. NUIT For å bidra til en enhetlig og oversiktlig utvikling av nasjonale IT- tiltak i helse- og omsorgs sektoren er Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) opprettet av Helsedirektoratet etter tilslutning fra e-helsegruppen. Utvalget på 14 faste representanter er bredt sammensatt og gjenspeiler aktørbildet i helse- og omsorgs sektoren. Kommune (4 representanter), Regionale helseforetak (4) Folke helseinstituttet (1) Privat praktiserende leger (1) NAV (1) Legemiddelverket (1) Norsk Helsenett (1) Helse direktoratet (1, leder utvalget) NUIT skal sikre helhetlige vurderinger og prioriteringer av tiltak, i tråd med besluttede strategier og politiske føringer

9 Ny lov til behandling Den nye helseregisterloven har vært ute på høring og til sammen 95 høringsinstanser har kommet med sine synspunkt på den nye loven som foreslår en splitting i en helseregisterlov og en pasientjournallov. Ferdige høringer Forskrift om IKT standarder i helse- og omsorgssektoren: Formålet med forslaget er å fremme sikker elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal: Nasjonal kjernejournal er en samling av viktige og kritiske helseopplysninger om den enkelte pasient. Journalen skal være tilgjengelig for relevant helsepersonell uavhengig av hvor i landet en blir syk. Pasientlov: Målet med forslaget til ny pasientjournallov er at reglene skal være bedre tilpasset helse- og omsorgssektorens behov og utfordringer, nye arbeidsformer og elektroniske prosesser. På grunn av den faglige og organisatoriske utviklingen i sektoren fungerer ikke lenger alle deler av gjeldende helseregisterlov etter intensjonen. Dette gjelder i hovedsak bestemmelser som ikke lengre bygger opp under velfungerende pasientforløp. Helseregisterlov: Forslaget til ny helseregisterlov legger til rette for at den enkelte pasient og brukers behov og ønsker om en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste ivaretas, sam tidig som den enkeltes personvern sikres på best mulig måte. Saken ventes til behandling i Stortinget våren Ny Nasjonal helseog sykehusplan Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utforme en ny nasjonal helse og sykehusplan som blant annet skal se på organiseringen av sykehusene. Helseministeren har en ambisjon om at den vil være ferdig i løpet av inneværende stortingsperiode. STORTINGSMELDINGENE St.melding nr. 9 Én innbygger én journal Meldingen ble vedtatt i vår, og sammenfatter ambisjoner på e-helsefeltet. For eksempel det at helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling. Innbyggerne skal ha rask tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Hver enkelt av oss skal kunne involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Samtidig skal data være tilgjengelig for bedring av kvalitet, helseovervåking, styring og forskning. St.melding nr. 10 God kvalitet trygge tjenester I stortingsmelding 10 ( ) presenteres regjeringens helhetlige politikk for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Målet er et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. St.melding nr. 11 Personvern utsikter og utfordringer Meldingen redegjør for hvordan en kan bruke handlingsrommet i personvernregelverket til beste både for samfunnet, for innbyggerne og for de som behandler personopplysninger. Dette vil legge grunnlag for et bedre personvern, slik Personvernkommisjonen etterlyser

10 Innsyn Lar pasienten logge inn Neste høst har prosjektgruppen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) håp om å gi pasientene ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) elektronisk tilgang til egen journal. Prosjektleder Tove Sørensen, systemutvikler Ragnhild Varmedal og sikkerhetsrådgiver Eva Skipenes i NST er på vei mot en ny stor milepæl i Helse-Norge. På bestilling fra direktøren ved UNN utvikler de nå verktøyet som i løpet av neste år skal gi pasientene ved sykehuset tilgang til den elektroniske pasientjournalen. Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med DIPS ASA, Helse Nord IKT og Helse direktoratet. Målet er selvsagt at løsningen skal kunne brukes av andre helseforetak etter hvert som de kommer opp på DIPS Arena. NST bruker internasjonale standarder, slik at løsningen for å be om innsyn i journalen blir leverandøruavhengig. Hver enkelt journalleverandør må imidlertid først tilrettelegge for slik kommunikasjon. Vi ser mållinja nå, men det har vært et langt løp. Allerede i 00/01 jobbet vi første gang med dette temaet ved NST, sier Sørensen. Sperremulighet Mye har skjedd siden tusenårskiftet. Pasientenes rett til å få innsyn i journalen har gjort at den nå skrives med tanke på dette. Det har blitt utviklet mange sikkerhets løsninger og en nasjonal helseportal helsenorge.no slik at mye av rammeverket for å kunne realisere en innsynsløsning nå er på plass. Likevel er det fortsatt et stykke igjen: DIPS skal for eksempel gi tilgang i Arena, men samtidig sørge for at helsepersonell har mulighet til å sperre dokumenter for automatisk innsyn for pasient. Vi tror at pasienten teknisk sett vil kunne få se 95 prosent av journalen sin uten problemer. Men for at løsningen skal kunne settes i drift må behandler kunne sperre for innsyn i enkeltdokumenter eller hele journalen, sier prosjektlederen. Informasjon som pasienten ikke umiddelbart skal få, er for eksempel opplysninger som omhandler tredjepart eller som kan være til skade for pasienten. Også informasjon om diagnose kan holdes på vent, inntil legen får gitt denne direkte til pasienten. Hva får vi se? Systemutvikler Ragnhild Varmedal tok fatt i oppgaven med å utvikle innsynsmuligheten ved å bestille sin egen journal på papir. Slik avdekket Varmedal hvorfor innsyn i egen journal kommer til å bli viktig både for helsepersonell og pasienter i årene som kommer. Jeg kunne se tilbake på en alvorlig hendelse som involverte meg selv. Jeg fikk lese hvilken informasjon jeg egentlig hadde fått i møte med legen den fredagen jeg var på sykehuset, men i møtet var det så mye informasjon at jeg ikke fikk med meg alt som ble sagt. Jeg ble stadig dårligere gjennom hele helga, kollapset og ble sendt i ambulanse til sykehuset mandag. Da var situasjonen livstruende og jeg måtte hasteopereres. Hadde jeg kunnet lese journalen etter å ha vært hos legen, ville jeg kunne tatt affære ved symptomer hun hadde advart mot, og unngått at det ble så dramatisk. Samtidig fikk Varmedal praktiske ideer til hva som må på plass for at pasienten skal ha utbytte av innsynet. For eksempel informasjon og veiledning rundt enkelte diagnoser, og en lenke direkte til en medisinsk ordbok på nett, forklarer hun

11 Selvsagt er det artig å få på plass noe som folk har ventet på så lenge! Tove Sørensen, prosjektleder De vurderer også å legge inn advarsler og forklarende hjelpetekst. Advarsel på hvem du ikke bør dele journalen med, for eksempel. Stort samarbeid Ennå er det mye som gjenstår før NST kan begynne å teste løsningen. Vi planlegger en test i januar med fiktive opplysninger i testbasen til DIPS. Til høsten håper vi å kunne invitere pasienter til reell testing mot UNN med innlogging via helsenorge.no og ID-porten, slik at de får se egen journal. Men først må samarbeidspartnerne gjøre sitt, og ikke minst må hele UNN HF opp på DIPS Arena slik som planlagt til våren. Innsynsmuligheten vil kun gjelde fra en gitt dato, slik at legene har mulighet til å sperre dokument som ikke skal gjøres eletronisk tilgjengelig for pasienten umiddelbart. Hvis eldre dokument skulle vært tilgjengelig elektronisk, måtte legene ha gjennomgått hele journalen først, sier Sørensen. Innsynsloggen prioriteres høyt. Her kan pasienten få se hvilke personer som har åpnet journalen, og kontrollere om det foregår snoking eller ikke. Den entusiastiske prosjektgruppen koser seg på jobb med et særdeles spennende samfunnsoppdrag. Selvsagt er det artig å få på plass noe som folk har ventet på så lenge! n Sikkerhetsrådgiver Eva Skipenes, systemutvikler Ragnhild Varmedal og prosjektleder Tove Sørensen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST)

12 kjernejournalen Piloterer kjernejournalen Et smartkort er selve inngangsnøkkelen når helse personell i den akuttmedisinske kjeden i Stavanger får tilgang til kjernejournal i DIPS. For at en lege skal få tilgang til informasjonen i en kjernejournal må hun først ha fått utdelt et såkalt PKI-kort som hun plasserer i kortleseren i PC-tastaturet. Når hun går fra DIPS og inn i kjernejournalen må hun slå inn en personlig kode. Systemet vil så kontrollsjekke at hun er lege og at hun har godkjent opp læring i kjernejournal. Deretter loggføres det at akkurat denne legen har åpnet journalen, forklarer Ove Nordstokke. Han er hovedprosjektleder for pilotering av Kjernejournal2 i Helse Stavanger HF som skal foregå i mai. Vi har lenge ønsket oss et system som kan gi rask oversikt over kritisk informasjon og medikamenter. Hvis piloten blir vellykket vil kjernejournal rulles ut i hele Helse Stavanger i 2014 og videre i Helse Vest i 2015, sier han. Når resten av landet kommer i gang med kjernejournal er derimot ukjent. Tre kommuner Helsedirektoratet er prosjekteier for kjernejournalpiloten, og har med seg kommunene Stavanger, Sola og Randaberg. Til sammen får rundt mennesker sin egen kjernejournal. I Helse Midt gjennomførte kommunene Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik en pilot på kjernejournal denne høsten i samarbeid med St. Olavs Hospital. Der gis klinikerne tilgang via Doculive. Piloten begynner med at innbyggerne i pilotkommunene får informasjon om at de kan gå inn og registrere opplyninger i egen kjerne journal via helsenorge.no. Der kan de også reservere seg i mot bruk av kjernejournalen. Mellom februar og april henter vi informasjon om alle innbyggerne fra folkeregisteret og fastlegeregisteret. Vi henter medikamentinfo fra apotekene slik at vi vet hvilke medisiner pasienten har hentet ut, og vi henter kontaktinfo fra sykehuset om når de sist var der, forklarer Nordstokke. Når piloteringen starter gis fastlegene anledning til å selv oppdatere kjernejournalen med kritisk informasjon om sine pasienter. 335 ansatte deltar I Helse Stavanger HF deltar ambulansekoordinator og sykepleier i AMK, samt sykepleiere og leger i det somatiske og det psykiatriske akuttmottaket. Til sammen 335 ansatte får delta i piloten. Vi kommer til å utdanne 15 instruktører fra sykehuset og fem fra kommunen som skal bli superbrukere og gi opplæring til de andre. Helse Stavanger HF vil gjennomføre test i DIPS 7.3 testmiljø fra og med januar, men når piloten starter i mai vil den ha reelle opplysninger og pasienter. Helsedirektoratet ønsker en rask utrulling hvis dette går bra. En forutsetning for Helse Stavanger er å ha installert DIPS versjon 7.3 først, sier Ove Nordstokke. Helsedirektoratet ønsker en rask utrulling. Ove Nordstokke n Ove Nordstokke viser fram tastaturene hvor smartko

13 Sertifiseres PKI (Public Key Infrastructure) er et rammeverk for utstedelse, administrasjon og bruk av digitale sertifikater over datanettverk. Alle som skal bruke kjernejournal må få godkjent opplæring og får et sertifikat før de kan logge seg inn. Pasienten kan selv få tilgang til egen kjernejournal gjennom websiden helsenorge.no, hvor de logger seg inn på sin side. Her får de også se loggen slik at de selv kan kontrollere hvem som har åpnet kjernejournalen. Pasienter som ikke ønsker å ha kjerne journal får mulighet til å reservere seg. Kjernejournalindikatoren i DIPS Grå indikator: pasienten har ikke kjernejournal Blå indikator: pasienten har kjernejournal uten at det er registrert kritisk informasjon Rød indikator: pasienten har kjernejournal og kritisk informasjon er registrert rtet for innlogging skal settes inn. Nordstokke er hovedprosjektleder for pilotering av Kjernejournal2 i Helse Stavanger HF

14 dips arena Full oversikt i nytt rapportverktøy Med DIPS Arena kommer et helt nytt verktøy for å hente ut og sammenstille data fra DIPS. Den nye løsningen vil gi både klinikere og merkantilt personell langt bedre oversikt over egen virksomhet. Produkteier Vidar Åsbakk er glad for å kunne presentere det nye rapportverktøyet. Han vet at ledere og mellomledere ute i sykehusene har behov for bedre verktøy. Klinikere som allerede har fått den nye live-rapporteringen av DIPS-data demonstrert, er ivrige etter å få det på plass i sin arbeidshverdag. I forbindelse med overgangen til Arena var det nødvendig å bygge en ny rapportløsning. Vi har startet fra bunn og prøvd å tenke helt nytt når vi nå designet det nye verktøyet. Klinikkene har blant annet savnet muligheten til å lage enkle rapporter for å følge en utvikling tett over en periode, for eksempel knyttet til overvåkning av epidemier eller spesifikk n Tomas Nordheim Alme, lege og medisinsk direktør i DIPS ASA. ressursbruk vedrørende akutt pasienter, forklarer Åsbakk. Tidligere måtte du faktisk ha programmeringskunnskap for å kunne generere en rapport fra DIPS, og tiden det gikk fra behovet om rapport ble meldt inn, til den lot seg levere, kunne være svært lang. Å utvikle et nytt rapportverktøy var tvingende nødvendig, understreker Åsbakk, og forklarer enkelt hovedgrepene som DIPS nå har gjort. Enkelt og intuitivt Ute i klinikkene kan de som har behov for å lage en rapport bruke en steg for steg-løsning hvor de definerer hvilke data de vil rapportere på, hvor ofte og til hvem. DIPS har kapslet inn en kraftig rapporteringsmotor fra Oracle kalt BI Publisher. Dette verktøyet har en svært rik funksjonalitet både når det gjelder enkel generering av nye rapporter, og for å definere hvem som skal motta rapportene. Det er støtte for grafisk fremstilling av innholdet og visualisering gjennom ulike typer En bra løsning for klinikeren Lege og medisinsk direktør i DIPS ASA, Tomas Nordheim Alme er oppglødd over den nye rapportløsningen. Dette er noe mange klinikere har drømt om lenge. Det har vært en frustrasjon over at det er komplisert å få ut data som man har brukt mye arbeid på å legge inn. tabeller og grafer. Her kan en avdelingsleder for eksempel raskt skaffe seg en daglig oversikt over pasientflyt gjennom egen avdeling og lettere vurdere bemanningsjusteringer for å ta unna eventuelle opphopninger. Klinikere kan få gjort uttrekk av kliniske data for å understøtte kvalitetsarbeid. Eget datavarehus Den eksisterende løsningen bygger på at rapportene kjøres direkte fra databasen til DIPS. Når store rapporter produseres, risikerer man at uttrekkene påvirker ytelsen på hele systemet. Den nye løsningen har et eget datavarehus som er optimalisert for rapportering av informasjon. Datavarehuset høster kontinuerlig tilgjengelige rapportdata til en egen server hvor alle systemer som genererer rapporter og analyser nå kan hente sin informasjon. Den ekstra belastningen som rapportering kunne medføre for selve databasen er dermed fjernet helt, og kravene som settes til produksjonsløsningen vil nå reduseres kraftig. Løsningen vil ikke være bedre enn grunnlagsdataene som ligger i systemet, og der har vi mye igjen å gjøre med å strukturere pasientjournalen bedre slik at det blir enklere å få oversikt. Men allerede nå ligger det muligheter for å skaffe seg oversikt som langt overgår det vi har i DIPS Classic, avslutter Alme

15 DIPS Rapportering Integrasjon Norsk Pasientregister Kvalitetsregistre DATA- VAREHUS n Datavarehuset henter jevnlig oppdaterte rapportdata fra DIPSdatabasen. Alle integrasjoner og uavhengige registre vil kunne hente rapport data herfra, slik som rapportfunksjonen i DIPS Arena gjør det. DIPS DB Lisensen er inkludert Da vi skulle lage rapporteringsfunksjonene til DIPS Arena fant vi raskt ut at det ville være hensiktsmessig å basere løsningen på eksisterende programvare fremfor å utvikle en ny løsning fra bunnen av, sier Vidar Åsbakk. DIPS vurderte en lang rekke produkter og fant ut at løsningen tilbudt fra Oracle var den klart beste basert på tilgjengelig funksjonalitet og gode muligheter for å integrere løsningen godt inn i Arena. Sluttbrukere som benytter rapportmodulen vil ikke kunne se at det ikke er en sømløs del av Arena, og det har vært svært viktig for oss, forklarer han. Siden dagens kunder allerede har rapport funksjonalitet på DIPS Classic som en del av sin lisens, er ikke den nye rapportfunksjonen noe som det må betales ekstra lisenser på. Arbeidet med ny rapportløsning, inkludert lisenser fra Oracle dekkes av vedlikeholds avgiften, forteller Åsbakk. Den nye løsningen er utviklet spesielt med tanke på enklere vedlikehold for helsefore takene, noe som forhåpentligvis skal resultere i at det vil være mulig å levere ny funksjonalitet oftere enn det som er tilfellet i dag. Løsningen kan nå oppdateres uten at man behøver ny versjon av resten av EPJ-systemet og det er lagt opp til enkel oppgradering ved hjelp av ferdig konfigurerte server-images. n En skjermdump av nye DIPS Arena viser hvordan rapporten leverer både tall materiale og enkle grafer som gir en fremstilling av innholdet. Avvik i tallmateriale markeres med rødt i rapporten

16 PROFILEN

17 Førstedamen Om tre til fem år mener Christine Bergland at vi vil ha gjennom ført såpass mye digitalisering av norsk helsevesen at vi har glemt mye av det vi baler med i dag. Christine Bergland er en dame med veldig dårlig tid, men som likevel er nødt til å være fryktelig tålmodig. Så tålmodig at hun må ha minimum tre, helst fem, men realistisk sett ti års perspektiv på det meste hun foretar seg. Den 49 år gamle juristen fra Oslo er den aller første direktøren i divisjonen for e-helse i Helsedirektoratet, og er den som skal sørge for riktig utvikling og nok framdrift angående IKT i helsevesenet. Møtehverdagen er hektisk, men en velmenende kommunikasjonsrådgiver har klart å presse et portrettintervju inn i den sprengte møtekalenderen, og blir høflig med inn på direktørkontoret for å passe på at vi ikke overskrider de tilmålte minuttene. Egentlig sitter jeg ganske mye på kontoret, mener Bergland bestemt. Det bærer det overhodet ingen preg av. Hadde det ikke vært for det knøttlille navneskiltet ved siden av døra, ville det vesle cellekontoret lett kunne mistenkes for å stå ledig. De hvitmalte veggene er fullstendig fri for all dekor. Pulten er papirløs. Vokser kraftig Her inne har hun likevel klart å innrede et lite møterom, med plass til fem om man sitter trangt. Og det gjør man stort sett i hele denne avdelingen. Dere er i kraftig vekst? Nei, vi er i VELDIG kraftig vekst. Vi har vokst fra nærmest ingenting på e-helsefeltet til rundt ansatte på de siste tre årene. Vi har hatt i sving et stort rekrutteringsmaskineri. Først gikk det litt tregt, men nå rekrutterer vi lett det vi måtte trenge av kompetanse. Det er spennende å jobbe her! Istedenfor å gå og vente i årevis på å få det helt store målbildet som alltid vil bevege seg litt, må vi tørre å gjøre noe på mellomlang sikt. For eksempel har Bergland en egen stab med utviklere av arkitektur i morgendagens helsetjeneste, men er opptatt av at ikke all softwareutvikling skal gjøres av Helsedirektoratet. Hun vil se på muligheten for å drive utvikling i andre miljøer. Hvilke da? Jeg har ikke lyst å si noe mer om det, men vi må bestemme oss for hvor svært et nasjonalt softwareutviklingshus skal være. Det er også et strategisk valg. Vi kan godt vokse litt til, og jeg tror ennå vi kommer til å øke størrelsen vår med 50 eller 100 prosent. Konkurrerer dere ikke litt med leverandørene om de samme produktene? E-resept for eksempel? Bergland ser vantro på intervjueren. Vi har laget en reseptformidler. Det å konstruere den nasjonale reseptformidleren var Helsedirektoratets jobb. Så har vi gått ut og hjulpet og betalt leverandørene for å utvikle løsninger inn mot denne. Sånn sett er dette en morgendagens arkitektur. Vi bør sørge for disse hub ene, sier Bergland. Ennå er ikke målbildet klart når det gjelder samhandlingsarkitektur. Direktøren mener likevel at direktoratet er nødt til å fortsette å kjøre på med enkeltprosjekter. Istedenfor å gå og vente i årevis på å få det helt store målbildet, som alltid vil bevege seg litt, må vi tørre å gjøre noe på mellomlang sikt. Flere nasjonale løsninger Om tre år ser Bergland for seg masse tjenester for pasienten på helsenorge.no og hun tror på

18 en god del tjenester for helsepersonell i kjernejournalen også innen den tid. Hun håper at flere ser muligheter til å lage nasjonale løsninger. Når kjernejournal er på plass, kan man tenke seg en nasjonal løsning for labsvar, og noe tilsvarende for bilder? Jeg er helt sikker på at vi allerede om tre til fem år kommer til å lure på hvordan det var før. Hvor fikk jeg bestilt timer? Hvor fikk jeg se mine prøvesvar? Hvor leste jeg epikriser? Det går fort nå, mener e-helsedirektøren. Videre tror ikke Bergland særlig på å innføre standarder i eksisterende systemer, da det går fortere å utvikle nye fellesløsninger med internasjonale standarder som resten bare må henge seg på. Standardisering er vi et stykke unna, vi jobber ikke nok med det. Når du har tusenvis av systemer, og skal stoppe opp og dytte inn standarder i alle de systemene, så blir det feil strategi. Nå konsoliderer man til litt færre løsninger, og da blir det lettere å håndtere både innholdsstandarder inn i disse løsningene og andre mer tekniske ting. Konsensus-prosjektet Bergland har hatt følgende hovedbudskap siden første dag på jobb: Vi kan ikke ha bestillere. Vi kan ikke engang ha 428 kommuner og fire RHF til å løse ulike behov i det som egentlig er en felles helsetjeneste for pasienten. Derfor har Norges første e-helsedirektør brukt mye tid på å få alle også politikerne til å forstå utfordringene. Vi brukte halvannet år på å skape en skikke lig konsensus om utfordringsbildet. Det var mange som syntes vi overdrev, mye snakk om personvern, og stor skepsis i mange miljøer da vi begynte å planlegge kjernejournal. Men når det nå kommer innspill til IT handlingsplan, så har aktørene som var skeptiske den gang snudd helt. For eksempel vil legeforeningen nå ha epikriser inn i kjernejournalen. Utviklingen gjør Bergland tilfreds. Hun tror på å utvikle tjenester for helsepersonell under mantraet «Hent ikke send». Rapporten som direktoratet publiserte etter å ha formidlet utfordringsbildet, stilte alle ledere i helsevesenet seg bak. Den forklarte i korte trekk: Dette er alvorlig. Dette må vi komme oss ut av, og det vil være tungt. Strategien vi har lagt oss på med meldingsutveksling og lokal dokumentering er ikke bærekraftig. Det fikk vi sagt, sier Bergland. Stortingsmelding nr. 9 baserte seg i stor grad på utfordringsbildet som var lagt fram, og hadde i tillegg en veldig kraftig visjon: Én innbygger - én journal. Vi vet jo ikke helt hva som blir resultatet av dette. Det er nok mange som ser for seg ett felles system, men det er jo ikke det som står der. Det handler rett og slett om å gjøre tjenesten helhetlig. Advarer I den grad de som var opposisjon da og i regjering nå hadde noe å innvende, var det at meldingen var for lite konkret og at det var satt av for lite penger. Bergland liker den offensive responsen, men tillater seg en liten advarsel ut fra signalene fra regjeringens samarbeidsplattform. Jeg hører jo ingenting annet enn at meldingen og visjonen var veldig viktig, men

19 Jeg vil bare si en ting: det skyldes skikkelig dårlig lederskap. jeg hører også at det skal gjennomføres en god del større eller mindre reformer. Og det er klart at reformer de tar sin plass. Vi i direktoratet mener jo egentlig ikke noe om betydningen av dette, for dette er jo den politiske prioriteringen. Men vi må bare fortelle at større reformer vil sette avansert IT-utvikling på vent. Jamfør å fjerne helseregionene for eksempel? For eksempel! Nå er det jo ikke sikkert at dette er verdens største operasjon. Men dess større omlegging man har dess lenger må man vente på det som virkelig er reformen, nemlig å endre arbeidsprosessene. Det å sørge for at tjenesten fungerer mer helhetlig overfor pasientene. Det er jo der reformene ligger! Og dette vet jeg, for jeg har jo jobbet i NAV. NAV møblerte i mange år, flytta folk hit og dit. Men selve arbeidsprosessene, tjenesteutviklingen, det som var NAV-reformens mål, begynte de ikke å jobbe med før det var gått mange år. Hvordan har helse-norge klart å utvikle så mange ulike IKT-systemer i helsesektoren? Ja, det er gøy å svare på, sier hun lakonisk, og trekker pusten: Jeg vil bare si en ting: det skyldes skikkelig dårlig lederskap. Det er ikke noe mer å svare på det. Lederne har vært lite orientert om hvor skummelt det er å kjøpe inn en haug av ulike løsninger for ulike eller like formål. Vi har det til og med i direktoratet. Vi har 400 systemer. Riktignok betjener vi Helfo også, men dette har pågått i hele sektoren. Fra toppnivå helt ned til klinikknivå har IT- og tjenesteutvikling vært helt adskilt. Hun understreker at bildet har endret seg kraftig de siste årene, og at alt ikke har vært helseledernes skyld. Hittil har det politiske lederskapet sørget for et lovverk som har vært virksomhetsorientert istedenfor pasientrettet. Det er derfor det har blitt slik. Tiden renner ut. E-helsedirektøren har et nytt møte som venter. Hva trigget deg personlig til å ta del i dette kaoset, og drive frem ny utvikling? Jeg har ikke noe fancy svar på det. Jeg ledet et program som handlet om å overføre helserefusjonsprogrammet inn hit. Og for å få til det måtte vi lage en løsning for frikort. Å lage automastisk frikort hadde vært en drøm for meg i mange år. Det var et veldig morsomt og hyggelig og kult prosjekt. Så kom denne jobben, og jeg hadde begynt å like meg her. Det trigget meg selvfølgelig veldig å fortsette på dette sporet når muligheten bød seg. Hun smiler. Og så er jo e-helse et veldig deilig felt å jobbe på. Alle er enige om at man skal gjøre noe, selv om ingen vet helt hva det er

20 Dager Timer Minutter Sekunder Teller ned til ny EPJ Prosjektet som skal gi hele Oslo universitetssykehus en felles elektronisk pasientjournal er så gigantisk at det nesten er skremmende. Dette er det største IKT-prosjektet i Norge uansett bransje akkurat nå. På julaften er det nøyaktig 300 dager igjen til d-dagen, altså DIPS-dagen, ved Oslo universitetssykehus (OUS). Klokken 08:00 den skal det nye DIPS-baserte felles EPJ-systemet i drift er et løfte som skal holdes. Derfor har vi hengt opp skjermer med synkroniserte klokker som teller ned til denne datoen rundt på alle sykehusene våre. Det er bare å glede seg, sier assisterende prosjektleder Jan Kåre Torrissen. n Entusiasme og energi er det mye av hos prosjektmed Entusiasme Og de gleder seg virkelig, gjengen som sprader rundt i t-skjorter med på brystet. Det finnes flere hundre av dem i EPJ-prosjektet, og over 200 er ansatte fra OUS. De har allerede lagt ned et enormt arbeid i kartlegging og forberedelser. Nå skal de bruke dette siste året til å få resten av sykehuset like engasjert som seg selv. Like over nyttår starter arbeidet med å gjennomgå løsningen som skal innføres ute i klinikkene, slik at den enkelte avdeling kan Fire om forventning Hvilken forventning har du til innføringen av DIPS som nytt EPJ-system ved OUS? Hilde Haukeland, sykepleier, Biobank og tematisk register for ME-pasienter Jeg kan ingenting om DIPS, så jeg velger å ikke ha noen forventninger. Babak Assari, bioingeniør, Biobank og tematisk register for ME-pasienter Jeg jobbet med DIPS for masse år siden, men vet ikke helt hva systemet kan gi vår avdeling. Jeg er spent på å se om det kan brukes for oss

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen, Ragnhild Varmedal og Eva Skipenes Tromsø, 5. mai 2014 Elektronisk innsyn i journal Utredning journalinnsyn UNN Teknisk test av uttrekk fra DIPS

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Eva Skipenes, sikkerhetsansvarlig i prosjektet Norm-konferansen 14.-15. okt. 2015 Elektronisk tilgang til

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Bjørn Nilsen, styringsgruppeleder, IT-sjef, Helse Nord RHF

Bjørn Nilsen, styringsgruppeleder, IT-sjef, Helse Nord RHF Møtereferat Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 19.6.2015 Møtetype: Styringsgruppemøte prosjekt elektronisk tilgang til pasientjournal Møtedato: 19.6.2015, 11.00 13.00 Møtested:

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Det skjer nå i Helse Nord

Det skjer nå i Helse Nord Morgendagens helsetjeneste: Det skjer nå i Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal Hvorfor elektronisk tilgang til journal? Pasienten blir delaktig i egen helse. Enklere for pasienten å bruke

Detaljer

tilstrekkelig, forutsatt at tidsplan for integrasjonsløsning holder Legge fram budsjett for 2015 Prosjektleder Under arbeid

tilstrekkelig, forutsatt at tidsplan for integrasjonsløsning holder Legge fram budsjett for 2015 Prosjektleder Under arbeid NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 12.06.2015 Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder Elektronisk

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir. Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.no Elektronisk samhandling kan bidra til å nå helsepolitiske mål

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014 Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA Felles innføring kliniske systemer Hva er DIPS Arena DIPS

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

20131203 Koordineringsmoete Gardermoen - PLO pilot- STN.pptx PLO v1 6 RHF.pptx 2013_1203_SamUT meldingerv 1 6- KP.ppt

20131203 Koordineringsmoete Gardermoen - PLO pilot- STN.pptx PLO v1 6 RHF.pptx 2013_1203_SamUT meldingerv 1 6- KP.ppt 20131203 Koordineringsmoete Gardermoen - PLO pilot- STN.pptx PLO v1 6 RHF.pptx 2013_1203_SamUT meldingerv 1 6- KP.ppt Pilot av pleie- og omsorgsmeldinger v1.6 Gardermoen, 3. desember 2013 Ståle Tunang-Nybakk

Detaljer

Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne

Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne EHiN, Oslo, 9. november 2015 Herlof Nilssen Adm. dir. Helse Vest RHF Styreleiar Helse Vest IKT AS Styreleiar Nasjonal IKT HF Styremedlem Norsk Helsenett SF

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord 2011-13 www.telemed.no/funnke Hilde Gaard, prosjektleder, 27. september 2011 Hovedmål FUNNKe 2011-2013

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

NOTAT. Elektronisk tilgang til pasientjournal. Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder

NOTAT. Elektronisk tilgang til pasientjournal. Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 16.10.2015 Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder Elektronisk

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

IKT i helsevesenet. Hva er målet?

IKT i helsevesenet. Hva er målet? IKT i helsevesenet. Hva er målet? NORDAF Vintermøte 2012 Clarion Oslo Airport Hotel, Gardermoen 13. januar 2012 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Institusjonsperspektivet (mikro) Hva er betydning

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer