Veksthus med produksjon av potteplanter - plantevernmidler i avrenning, avfall og grunnvann

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr Veksthus med produksjon av potteplanter - plantevernmidler i avrenning, avfall og grunnvann Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei Ås Tlf: Faks: Tittel: Veksthus med produksjon av potteplanter plantevernmidler i avrenning, avfall og grunnvann Forfatter(e): Roger Roseth Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Lukket Arkivnr Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 26/ Oppdragsgiver: Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, LMD Stikkord: Veksthus, potteplanter, plantevernmidler, avfall og grunnvann Kontaktperson: Styringsgruppa for handlingsplanen ved Liv Astrid Eikeland (LMD) Fagområde: Landbruksforurensning Sammendrag Med finansiering fra Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler har Bioforsk i 2010, 2011 og 2012 tatt ut prøver for å klarlegge plantevernmidler i avfall og avrenning fra veksthus med produksjon av potteplanter. Grunnvann brukt til privat drikkevannsforsyning har også blitt undersøkt. I tillegg til plantevernmidler har vannprøvene blitt analysert for innhold av næringsstoffer. Undersøkelsene viste funn av en rekke plantevernmidler i avrenning fra avfall etter produksjon av potteplanter. I avrenning fra slike hauger ble det påvist tilsammen 31 ulike plantevernmidler, herunder 16 soppmidler, 10 insektmidler, 4 ugrasmidler og 1 vekstregulator. Undersøkelsen har vist at avfall fra blomsterproduksjon i veksthus som ligger eksponert for nedbør og utvasking kan være en punktkilde for avrenning av plantevernmidler. Det ble tatt ut 11 vannprøver fra 5 drikkevannsbrønner nær større veksthusanlegg. For tre av disse brønnene ble det påvist rester av plantevernmidler i flere prøveomganger. Til sammen ble det påvist 8 ulike plantevernmidler; 3 insektmidler, 3 soppmidler og 2 ugrasmidler. Undersøkelsen viste at plantevernmidler brukt i veksthus kan bli vasket ned i grunnvann. Særlig gjaldt dette imidakloprid som er mobilt for nedvasking og som brytes seint ned. Prøvetaking i bekk nedstrøms de samme veksthusanleggene ga gjenfunn av plantevernmidler, noe som også har blitt dokumentert tidligere i prosjektet. I totalt 13 prøver av bekkevann ble det påvist 18 plantevernmidler. Disse fordelte seg på 12 soppmidler, 4 insektmidler, 1 vekstregulator og et ugrasmiddel. Gjenfunn av høye konsentrasjoner av imidakloprid i avrenning, grunnvann og bekker viser at stoffet lett vaskes ut, brytes seint ned og er mobilt i jord. Bruk av imidakloprid bør vurderes nærmere på bakgrunn av funnene som har blitt gjort i dette prosjektet. Samlet viser undersøkelsen at plantevernmidler og næringsstoffer fra veksthus med blomsterproduksjon kan forurense mindre vassdrag og grunnvann. Rapporten peker på tiltak som kan redusere forurensningen. Godkjent Prosjektleder Trond Mæhlum Roger Roseth

3 Forord Prosjektet har blitt finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (Landbruks- og Matdepartementet), og er en oppfølging av tidligere prosjekter for å klarlegge avrenning av plantevernmidler fra veksthus. Mattilsynet, ved Roger Holten, har bidratt med nyttige innspill og vurderinger knyttet til innsamlede resultater. Analyser av plantevernmidler er gjennomført i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, Fagseksjon Pesticidkjemi. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Norsk Gartnerforbud. Fem større blomstergartnerier har velvillig stilt opp som feltverter ved prøvetaking av avfall, grunnvann og bekker. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

4 Innhold 1. Sammendrag Innledning Lokaliteter og metoder Lokaliteter Prøvetaking Laboratorium og analysemetoder Vurderinger Resultater Plantevernmidler i avrenning fra avfall (potteplanter) Insektmidler Soppmidler Metiokarb, veksthemmer og ugrasmidler Plantevernmidler i avrenning fra avfall samlet vurdering Plantevernmidler i avfall (potteplanter) Plantevernmidler i drikkevannsbrønner Resultater Samlet vurdering plantevernmidler i drikkevann Avrenning i bekker oppfølgende undersøkelser Insektmidler og veksthemmer Soppmidler og ugrasmidler Næringsstoffer i avrenning fra avfall, grunnvann og bekk Avfall Grunnvann til vannforsyning Bekk nedstrøms veksthus Sammenfattende vurderinger Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Søkespekter M60 og M Vedlegg 2 Søkespekter plantevernmidler multimetode M Vedlegg 3 Infoblad Miljøvennlige veksthus, utkast Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

5 1. Sammendrag Med finansiering fra Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler har Bioforsk i 2010, 2011 og 2012 tatt ut prøver for å klarlegge plantevernmidler i avfall og avrenning fra veksthus med produksjon av potteplanter. Grunnvann brukt til privat drikkevannsforsyning har også blitt undersøkt. I tillegg til plantevernmidler har vannprøvene blitt analysert for innhold av næringsstoffer. Undersøkelsene viste funn av en rekke plantevernmidler i avrenning fra avfall etter produksjon av potteplanter. I avrenning fra slike hauger ble det påvist tilsammen 31 ulike plantevernmidler, herunder 16 soppmidler, 10 insektmidler, 4 ugrasmidler og 1 vekstregulator. Insektmidlet imidakloprid ble påvist i alle prøver og maksimal konsentrasjon var 9,8 µg/l, noe som er 50 ganger høyere enn MF-grensen (miljøfarlighetsgrensen) i vann. Andre midler med hyppige funn var pirimikarb, metiokarb, tiakloprid, karbendazim, spinosad, azoksystrobin, boskalid, propikonazol, iprodion, metalaksyl, kresoksim og paclobutrazol. Mange av disse ble påvist i konsentrasjoner høyere enn MF-grensen. Metiokarb ble påvist i en maksimal konsentrasjon på 4,7 µg/l, noe som er over 2000 ganger høyere enn MF-verdien. Undersøkelse har vist at avfall fra blomsterproduksjon i veksthus som ligger eksponert for nedbør og utvasking kan være en punktkilde for avrenning av plantevernmidler. Kompostering under tak vil redusere utvasking og antas å øke nedbryting av plantevernmidlene i avfallet. Ferdig kompostert kan avfallet vurderes brukt til produksjon av anleggsjord, avhengig av påviste restkonsentrasjoner av plantevernmidler. Det ble tatt ut 11 vannprøver fra 5 drikkevannsbrønner nær større veksthusanlegg. For tre av disse brønnene ble det påvist rester av plantevernmidler. Disse brønnene ble fulgt opp med gjentatt prøvetaking. For to brønner med godt beskyttet grunnvann ble det ikke gjennomført ytterligere prøvetaking. Til sammen ble det påvist 8 ulike plantevernmidler; 3 insektmidler, 3 soppmidler og 2 ugrasmidler. To midler, imidakloprid og atrazin, ble påvist i konsentrasjoner høyere enn grenseverdien i drikkevannsforskriften (0,1 µg/l). Bare imidakloprid ble påvist i flere vannprøver og i en maksimal konsentrasjon på 0,5 µg/l. Undersøkelsen viste at plantevernmidler brukt i veksthus kan bli vasket ned i grunnvann. Særlig gjaldt dette imidakloprid som er mobilt for nedvasking og som brytes seint ned. Prøvetaking i bekk nedstrøms de samme veksthusanleggene ga gjenfunn av plantevernmidler, noe som også har blitt dokumentert tidligere i dette prosjektet. I totalt 13 prøver av bekkevann ble det påvist 18 plantevernmidler. Disse fordelte seg på 12 soppmidler, 4 insektmidler, 1 vekstregulator og et ugrasmiddel. Midlene var for en stor del de samme som ble påvist i avrenning fra avfall. Imidakloprid ble påvist i 11 av 13 vannprøver og i en maksimal konsentrasjon på 48 µg/l. Dette er 250 ganger høyere enn angitt MF-verdi. Andre midler med hyppige funn var pirimikarb, tiakloprid, paclobutrazol, azoksystrobin, propikonazol, iprodion og boskalid. Mange av disse ble påvist i konsentrasjoner over MFverdien. Gjenfunn av høye konsentrasjoner av imidakloprid i avrenning, grunnvann og bekker viser at stoffet lett vaskes ut, brytes seint ned og er mobilt i jord. Med unntak av bruk til beisemidler er midlet bare tillatt brukt innendørs i Norge. Bruk av imidakloprid bør vurderes nærmere på bakgrunn av funnene som har blitt gjort i dette prosjektet. Samlet viser undersøkelsen at plantevernmidler fra veksthus med blomsterproduksjon kan forurense mindre vassdrag og grunnvann. Viktige tiltak er å unngå spill av konsentrerte midler knyttet til utblanding av sprøytevæske og rengjøring av sprøyteutstyr, optimalisering av vannings- og drenssystem samt en forbedret håndtering av produksjonsavfall. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

6 2. Innledning Rapporterte undersøkelser har blitt gjennomført i perioden Undersøkelsene er en videreføring av prosjektene Avrenning av plantevernmidler fra veksthus ( ) og Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster ( ). Deler av dette arbeidet har blitt publisert av Roseth og Haarstad (2010) og Haarstad, Bavor og Roseth (2012). Resultatene dannet også grunnlag for et innlegg og proceedings-artikkel på SETAC-konferansen i Milano i mai Prosjektet Avrenning av plantevernmidler fra veksthus viste at avrenning fra veksthus kunne inneholde rester av plantevernmidler og høye konsentrasjoner av næringsstoffer, og at utslippene kunne påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i små vassdrag nedstrøms veksthusene. Sammenlignet med undersøkelser av plantevernmidler i bekker fra nedbørfelt med annet landbruk i regi av JOVA-programmet (Ludvigsen og Lode 2008), ble det påvist høye konsentrasjoner av plantevernmidler i bekker nedstrøms veksthus. Resultatene ga støtet til tilsvarende undersøkelser knyttet til avrenning fra veksthus i Sverige. Disse undersøkelsene ble rapportert av Kreuger et al.(2009) og Løfkvist et al.(2009). De svenske undersøkelsene viste også høye konsentrasjoner av plantevernmidler i avrenning fra to områder med omfattende veksthusproduksjon. De fleste prøvene viste restkonsentrasjoner av plantevernmidler i vann som overskred svenske grenseverdier (Kemikalieinspektionen). Prosjektet Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster viste gjenfunn av enkelte plantevernmidler i potteplanter og pottejord. I stilkroser importert fra Afrika ble det gjort funn av mange plantevernmidler i høye konsentrasjoner. Analyser av kompostert avfall fra roseproduksjon og avfall fra potteplanteproduksjon viste gjenfunn av anvendte plantevernmidler både i kompost/avfall og i avrenning. I rapportert videreføring har vi analysert avrenning fra avfallshauger ved gartnerier med produksjon av potteplanter. Vi har også analysert grunnvannsprøver fra drikkevannsbrønner nær større gartnerier. Nye analysemetoder for vannprøver har gitt mulighet for å avdekke flere plantevernmidler. Derfor har det også blitt tatt ut flere prøver i bekker og grøfter nedstrøms større veksthusanlegg. Målsettingen har vært å klarlegge utlekking og avrenning av plantevernmidler fra veksthus med produksjon av potteplanter samt gjenfunn i grunnvann og vassdrag. Som en del av prosjektet har det blitt utarbeidet forslag til tiltak for redusert avrenning av plantevernmidler fra veksthus (kapittel 5 og vedlegg 3). Det har også blitt utført analyser av næringsstoffer. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

7 3. Lokaliteter og metoder 3.1 Lokaliteter Prøvetakingen har omfattet 5 større veksthusanlegg i Østlandsområdet. Fire av disse har produksjon av potteplanter mens et produserer agurk. Avrenning fra avfallshauger har blitt undersøkt gjentatte ganger for to av disse veksthusanleggene. Prøvene har blitt tatt i avrenning (vanndammer) nedstrøms avfallshauger med avfall fra produksjon av potteplanter. Avfallet har vært en blanding av blomster, pottejord og noe plast. Det har blitt tatt ut prøver fra drikkevannsbrønner for 4 av veksthusanleggene. To av brønnene var godt beskyttet siden de lå oppstrøms veksthus og med stor mektighet over grunnvann brukt til vannforsyning. For disse brønnene ble det bare tatt ut en vannprøve. To andre brønner var eksponert for avrenning fra veksthusanlegg. Her ble det utført gjentatte prøveomganger for å avdekke restkonsentrasjoner av plantevernmidler. Det ble utført ny prøvetaking i bekker nedstrøms to av veksthusanleggene med bakgrunn i at nye multimetoder kunne avdekke flere aktuelle plantevernmidler. 3.2 Prøvetaking Avrenning fra avfallshauger ble kartlagt ved å ta ut vannprøver fra vanndammer som samlet avrenning fra disse haugene. Vannprøvene ble tatt ut ved å dykke en prøvetakingsflaske i vanndammene. Prøvene av drikkevannsbrønner ble tatt i tappekran inne i bolig eller veksthusanlegg etter å ha latt vannet renne i et minutt før prøvetaking. Vannprøvene tatt i bekk nedstrøms veksthusanlegg ble tatt ved å dykke en prøvetakingsflaske i bekkevannet. Alle vannprøver for analyse av plantevernmidler ble tatt i en 1 l glassflaske med mørkt glass. Alle vannprøver for analyse av næringsstoffer ble tatt i en 250 ml plastflaske. 3.3 Laboratorium og analysemetoder Plantevernmidler i vann ble analysert av Bioforsk Plantehelse, Fagseksjon Pesticidkjemi. Det ble rekvirert analyser etter tre ulike metoder for å dekke flest mulig av aktuelle plantevernmidler. Multimetodene som ble brukt var M60, M15 og M91. Av disse er M60 og M15 akkreditert. M91 er kvalitetssikret, og er under arbeid for akkreditering. Søkespekteret for de aktuelle metodene er vist i vedlegg I og II. Samlet dekker metodene 114 ulike plantevernmidler og nedbrytningsprodukter. Til forskjell fra tidligere da tilsvarende metoder dekket nærmere 300 ulike stoffer, har uaktuelle stoffer blitt fjernet fra søkespekteret. Analyser av næringsstoffer har blitt utført av ALS og Eurofins. 3.4 Vurderinger Funn av plantevernmidler er vurdert på bakgrunn av miljøfarlighetsverdier for plantevernmidler i vassdrag (Stenrød, Lode og Holen 2012), drikkevannsforskriften ( og vannkvalitetskriterier (SFT-rapport 97:04). Miljøfarlighetsverdiene er utarbeidet etter EUs veiledning for risikovurdering av kjemikalier. Kronisk MF-verdi (MF) er en grenseverdi utarbeidet for å beskytte akvatiske organismer mot lengre tids eksponering og kroniske effekter av aktuelt plantevernmiddel (Stenrød, Lode og Holen 2012). Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

8 4. Resultater 4.1 Plantevernmidler i avrenning fra avfall (potteplanter) I perioden ble det tatt 13 vannprøver av avrenning fra avfall fra 2 større veksthus med allsidig produksjon av potteplanter. Det ble også analysert tre prøver av avfallet. Det ble påvist plantevernmidler i alle vannprøver. Til sammen ble det påvist 31 ulike plantevernmidler og 3 nedbrytningsprodukter. Plantevernmidlene fordelte seg på 16 soppmidler, 10 insektmidler, 4 ugrasmidler og 1 veksthemmer. Maksimalt ble det funnet 18 ulike plantevernmidler i en prøve av avrenning fra avfallshaug. Insektmidlet imidakloprid ble påvist i alle vannprøver, og maksimal konsentrasjon var 9,8 µg/l. Andre midler med hyppige funn var pirimikarb (maks 11 µg/l), tiakloprid (maks 8,5 µg/l), spinosad (maks 2,8 µg/l), metiokarb (maks 4,7 µg/l), azoksystrobin (maks 4,1 µg/l), boskalid (maks 1,6 µg/l), propikonazol (maks 1,8 µg/l), karbendazim (maks 0,44 µg/l), paclobutrazol (maks 1,5 µg/l), iprodion (maks 0,22 µg/l), metalaksyl (maks 0,94 µg/l) og kresoksim (maks 4,2 µg/l). Bifentrin og bromopropylat ble bare funnet i blandprøver tatt av selve avfallet Insektmidler Tabell 1 viser insektmidler funnet i avrenning fra veksthusavfallet. Imidakloprid ble funnet i alle prøver. Maksimal påvist konsentrasjon var 9,8 µg/l, noe som er over 50 ganger høyere enn MF-verdien (miljøfarlighetsgrensen i vann) på 0,186 µg/l (Stenrød, Lode og Holen 2012). Andre insektmidler med hyppige gjenfunn i høye konsentrasjoner var pirimikarb, to metabolitter av pirimikarb, tiakloprid og spinosad. Alle disse ble funnet i konsentrasjoner høyere enn MF-verdien. For pirimikarb var høyeste påviste konsentrasjon mer enn 100 ganger høyere enn MF-verdien (Stenrød, Lode og Holen 2012). Insektmidlet abamektin ble påvist bare en gang i en konsentrasjon på 0,09 µg/l. Dette er likevel 90 ganger høyere enn MF-verdien på 0,001 µg/l. Dette stoffet er svært giftig for vannlevende organismer. Insektmidlet metiokarb ble påvist gjentatte ganger (vist i tabell 4). Høyeste påviste konsentrasjon var 4,7 µg/l, noe som er over 2000 ganger høyere enn MF-verdien på 0,002 µg/l (Andersson og Kreuger 2011) Soppmidler Tabell 2 viser de viktigste soppmidlene funnet i avrenning fra veksthusavfall. Karbendazim, azoksystrobin, metalaksyl, kresoksim, iprodion, propikonazol og fenheksamid ble funnet i mer enn 45 % av prøvene. For karbendazim, azoksystrobin og propikonazol var høyeste påviste konsentrasjon større enn MF-verdien. For karbendazim og propikonazol var høyeste påviste konsentrasjoner rundt 14 ganger høyere enn MF-verdiene. Tabell 3 viser soppmidler som bare ble funnet i noen få prøver. Dette gjaldt pyraklostrubin, zoksamid, fenamidion, tiobendazol, tiofanatmetyl og trifloksystrobinmetabolitt. Ingen av disse ble påvist i konsentrasjoner som oversteg MF-verdien Metiokarb, veksthemmer og ugrasmidler Tabell 4 viser påviste konsentrasjoner av metiokarb, metabolitten til metiokarb, en veksthemmer og 4 ugrasmidler. For det ene veksthusanlegget ble metiokarb og metabolitten metiokarbsulfoksid påvist i relativt høye konsentrasjoner. Maksimalt påvist konsentrasjon var nærmere 5 µg/l, og dette er 2500 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

9 ganger høyere enn MF-verdien på 0,002 µg/l. Metiokarb ble opprinnelig antatt å stamme fra et sneglemiddel, men skyldes nok heller bruk av Mesurol, som var godkjent til bruk mot amerikansk blomstertrips ut Veksthemmeren paclobutrazol ble påvist i 85 % av prøvene og i en maksimal konsentrasjon på 1,80 µg/l. Dette er over 20 ganger høyere enn MF-verdien på 0,082 µg/l. Ingen av ugrasmidlene, dimetomorf, BAM, diklorprop, bentazon og MCPA, ble påvist i konsentrasjoner over MF-verdien for midlene. Tabell 1. Insektmidler påvist i avrenning fra avfallshauger ved to veksthusanlegg med allsidig produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Stenrød, Lode og Holen 2012 (sort) og Andersson og Kreuger 2011 (rød). Plantevernmidler (µg/l) Pirimikarb desmetyl Pirimikarb desmetyl formamido Imidakloprid Pirimikarb Tiakloprid Spinosad Abamektin Bifenazat Dimetoat Veksthus ,75 0,03 1,20 0, ,27 0,27 1,90 0, ,80 3,80 0,74 0,1 1,60 0,11 0, ,45 0,44 0,13 0,05 4,70 2,80 0, ,40 0,43 0,06 0,10 0, ,60 0,12 0,03 1,50 0,24 0, ,70 8,20 1,90 0,42 8,50 2,10 0,81 Veksthus ,06 0,12 0, , , , ,50 0, ,93 0,03 Maks kons. (µg/l) 9,80 8,20 1,90 0,42 8,50 2,80 0,09 0,81 0,02 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,186 0,09 0,09 0,09 0,03 0,1 0, Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

10 Tabell 2. Soppmidler påvist i mange prøver av avrenning fra avfall ved to veksthusanlegg med allsidig produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Stenrød, Lode og Holen (2012). Plantevernmidler (µg/l) Karbendazim Azoksystrobin Boskalid Metalaksyl Kresoksim Iprodion Propikonazol Fenheksamid Penkonazol Veksthus ,05 0, ,28 0, ,17 4,10 0,12 0,95 0,67 0, ,03 0,63 0,07 0, ,71 1, ,02 0,21 1,10 0,08 0,03 0,21 0,19 0, ,14 0,22 0,22 0,44 0,40 Veksthus ,03 0,92 0,25 3,90 0, ,44 0,94 4,20 0, ,12 0,47 0,38 1, ,04 1,60 0,09 0, ,10 0,19 0,05 0,05 0, ,06 0,10 0,03 0,12 0,15 Maks kons. (µg/l) 0,44 4,10 1,6 0,94 4,20 0,22 1,80 0,67 0,05 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,03 0,95 12, , ,9 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

11 Tabell 3. Soppmidler påvist i få prøver av avrenning fra avfall ved to veksthusanlegg med allsidig produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Lode, Stenrød og Holen 2012 (sort) eller bestemt på bakgrunn av LC50-verdi og en sikkerhetsfaktor på 1000 (blå). Plantevernmidler (µg/l) Pyraklostrubin Zoksamid Fenamidion Tiabendazol Tiofanatmetyl Trifloksystrobin metabolitt Veksthus ,03 0,07 0, , ,065 0,48 Veksthus , , , ,18 Maks kons. (µg/l) 0,14 0,07 0,16 0,02 0,04 0,48 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,4 0,16 0,19 2, Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

12 Tabell 4. Metiokarb, veksthemmer og fem ugrasmidler påvist i prøver av avrenning fra avfall ved to veksthusanlegg med allsidig produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Lode, Stenrød og Holen 2012 (sort) og Andersson og Kreuger 2011 (rød). Plantevernmidler (µg/l) Metiokarb Metiokarbsulfoksid Paclo butrazol Dimeto morf BAM Diklor prop Benta zon MCPA Veksthus ,7 0, ,49 1,2 0,53 1,10 0, ,3 0,1 0,20 0,07 0, ,3 0,044 0, ,68 0,11 0,12 0, ,030 0,062 0,13 0,054 Veksthus ,50 0, , , , , ,40 Maks kons. (µg/l) 4,7 1,2 1,80 1,10 0,04 0,01 0,03 0,02 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,002 0,002 0, Plantevernmidler i avrenning fra avfall samlet vurdering Vannprøvene har blitt tatt i konsentrert avrenning rett nedenfor avfallshaugene, og påviste konsentrasjoner vil raskt fortynnes ved videre avrenning og innblanding i bekker og vassdrag. Avfallshaugene vurderes imidlertid som en potensiell trussel for lokal grunnvannskvalitet avhengig av lokale forhold. Prøvene gir en klar indikasjon på hvilke midler som kan gi problemer knyttet til forurensning av vassdrag og grunnvann. Utvasking av høye konsentrasjoner indikerer sein nedbryting og stor mobilitet. Midler som vaskes ut i høye konsentrasjoner og har en lav MF-verdi kan representere en trussel for lokalt vannmiljø. Insektmidlene imidakloprid og metiokarb synes å være særlig utfordrende med påviste konsentrasjoner langt over miljøfarlighetsgrensene i vann. Insektmidlene pirimikarb, tiakloprid og spinosad ble også gjenfunnet i konsentrasjoner langt over miljøfarlighetsgrensene. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

13 4.1 Plantevernmidler i avfall (potteplanter) Det har blitt tatt ut 5 blandprøver av avfallshauger fra produksjon av blomster. Fire av prøvene ble tatt ut i 2009 og en ble tatt ut i Tabell 5 viser påviste konsentrasjoner av insektmidler i avfallet. Imidakloprid ble funnet i 4 av 5 prøver og høyeste påviste konsentrasjon var 0,17 mg/kg. Spinosad ble funnet i 3 av 5 prøver og høyeste påviste konsentrasjon var 0,17 mg/kg. Tiakloprid ble funnet i 2 av 5 prøver og høyeste påviste konsentrasjon var 0,21 mg/kg. Pirimikarb ble påvist i en høy konsentrasjon på 0,35 mg/kg. Utover dette ble det påvist spor av bifentrin, bromopropylat og lambdacyhalotrin i enkeltprøver. Tabell 6 viser påviste konsentrasjoner av soppmidler i avfallet. Cyprodinil ble påvist i 3 av 5 prøver og høyeste påviste konsentrasjon var 0,04 mg/kg. Azoksystrobin, boskalid og propikonazol ble alle påvist i 2 av 5 prøver. Penkonazol, fludiosonil og pyraklostrubin ble påvist bare i en av prøvene. Boskalid (0,14 mg/kg), penkonazol (0,33 mg/kg) og propikonazol (0,16 mg/kg) ble påvist i de høyeste konsentrasjonene. Samlet sett ble det gjort funn av mange av de samme midlene i avfall som i avrenning fra avfallet. Det kunne gjerne vært analysert flere prøver av avfallet. Prosjektet har imidlertid prioritert å ta flest prøver av avrenning fra avfallshaugene, da dette gir informasjon om hvilke midler som kan mobiliseres til avrenning. Tabell 5. Insektmidler påvist i 5 blandprøver av avfall fra blomsterproduksjon. Plantevernmidler (mg/kg) Imida kloprid Pirimi karb Pirimikarb desmetyl Pirimikarb desmetyl formamido Tiaklo prid Spino sad Bifen trin Bromo propylat Lamd acyha lotrin Veksthus ,13 0,03 0,01 0,01 Prøve ,17 0,02 0,08 Prøve ,11 0,35 0,036 0,017 0,21 0,17 0,016 Veksthus Kompost 07/ ,14 Kompost 08/09 Maks kons. (mg/kg) 0,17 0,35 0,04 0,02 0,04 0,01 0,03 0,02 0,02 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

14 Tabell 6. Soppmidler påvist i 5 blandprøver av avfall fra blomsterproduksjon. Plantevernmidler (mg/kg) Azoksy strobin Boska lid Cypro dinil Penkon azol Fludiok sonil Propi konazol Pyra klostrubin Veksthus Prøve ,05 0,14 0,33 0,08 Prøve ,04 0,12 0,02 0,02 0,16 0,02 Veksthus ,03 Kompost 07/ ,04 0,02 Kompost 08/09 Maks kons. (mg/kg) 0,05 0,14 0,04 0,33 0,02 0,16 0, Plantevernmidler i drikkevannsbrønner Til sammen 5 veksthusanlegg har blitt besøkt for uttak av vannprøver fra grunnvannsbrønner nær veksthusanlegg. For to av brønnene ble det ikke påvist noen rester av plantevernmidler, og disse brønnene ble vurdert å være så godt beskyttet at det ikke ble utført videre prøvetaking. For tre brønner ble det påvist rester av plantevernmidler og disse ble fulgt opp gjennom flere prøveomganger Resultater Resultatene fra undersøkelsen er vist i tabell 7. Det ble påvist til sammen 8 ulike plantevernmidler herav 3 insektmidler, 3 soppmidler og 2 ugrasmidler. Bare insektmidlet imidakloprid ble påvist i flere prøver og i to brønner. Fire prøver tatt i samme brønn viste alle konsentrasjoner over veiledende grense for plantevernmidler i drikkevannsforskriften på 0,1 µg/l. Høyeste påviste konsentrasjon var 0,49 µg/l. Resten av plantevernmidlene, tiakloprid, pirimikarb, azoksystrobin, propikonazol, metalaksul, simazin og atrazin med nedbrytningsproduktet atrazin-desetyl, ble kun påvist i en prøve. Av disse var det bare atrazin som ble påvist i en konsentrasjon (0,23 µg/l) høyere enn veiledende grense for drikkevann (0,1 µg/l). Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

15 Tabell 7. Plantevernmidler påvist i vannprøver fra grunnvannsbrønner nær veksthusanlegg. MFverdiene er hentet fra Lode, Stenrød og Holen (sort) og Andersson og Kreuger (rød). Plantevernmidler (µg/l) Imidakloprid Tiakloprid Pirimikarb Azoksystrobin Propikonazol Metalaksyl Simazin Atrazin Atrazindesetyl Veksthus , , , ,49 0,04 0,05 0,04 Veksthus ,02 0,01 0,05 0,23 0, , Veksthus Veksthus Maks kons. (µg/l) 0,49 0,04 0,02 0,05 0,04 0,01 0,05 0,23 0,03 Funn (%) Drikkev.gr. (µg/l) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0, Samlet vurdering plantevernmidler i drikkevann Gjennomført undersøkelse har omfattet få brønner, og resultatene må tolkes med forsiktighet. Gjenfunn av flere plantevernmidler brukt i veksthus viser imidlertid at noen midler kan være en trussel for lokal drikkevannskvalitet. Særlig gjelder dette insektmidlet imidakloprid som er en gjenganger i mange vannprøver. Kombinasjonen av høy mobilitet og langsom nedbrytning gir nedvasking gjennom løsmasser og flere gjenfunn i grunnvann. Det er usikkert om påvist imidakloprid stammer fra håndtering av plantevernmidler knyttet til sprøyting og vasking eller om det skyldes nedvasking fra deponert avfall. Plantevernmidler i avrenning fra veksthus med produksjon av potteplanter kan forringe lokal grunnvannskvalitet. Tilsvarende gjelder for utvasking og avrenning fra avfall fra slik produksjon. 4.3 Avrenning i bekker oppfølgende undersøkelser I perioden ble det tatt 13 vannprøver i bekk nedstrøms avrenning fra 2 større veksthusanlegg med allsidig produksjon av potteplanter. Undersøkelsen var en oppfølging av tidligere undersøkelser, og ble gjort som følge av at ny analysemetodikk ga mulighet for å påvise flere aktuelle plantevernmidler. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

16 Det ble påvist plantevernmidler i 12 av 13 vannprøver. Til sammen ble det påvist 18 ulike plantevernmidler og 4 nedbrytningsprodukter. Plantevernmidlene fordelte seg på 12 soppmidler, 4 insektmidler, 1 veksthemmer og 1 ugrasmiddel. Maksimalt ble det funnet 9 ulike plantevernmidler i en vannprøve. Insektmidlet imidakloprid ble påvist i 10 av 13 vannprøver, og maksimal konsentrasjon var 48 µg/l. Andre midler med hyppige funn var azoksystrobin (1,5 µg/l), propikonazol (14 µg/l), iprodion (0,07 µg/l), boskalid (0,58 µg/l), pirimikarb (0,17 µg/l), tiakloprid (0,14 µg/l) og paclobutrazol (0,6 µg/l) Insektmidler og veksthemmer Tabell 8 viser insektmidler samt veksthemmer funnet i vannprøver fra bekk nedstrøms veksthus i og Imidakloprid ble funnet i 10 av 13 vannprøver, og maksimalt påvist konsentrasjon var 48 µg/l. Påvist konsentrasjon var mer enn 250 ganger høyere enn angitt MF-verdi. Det ble også påvist en konsentrasjon på 20 µg/l. Alle de høyeste påviste konsentrasjonene av insektmidlene og veksthemmeren oversteg MF-verdien. For metiokarb ble MF-verdien oversteget med rundt 150 ganger (metiokarb + metiokarb-sulfoksid). Tabell 8. Insektmidler og veksthemmer (paclobutrazol) påvist i vannprøver fra bekker nedstrøms veksthus med produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Stenrød, Lode og Holen 2012 (sort) og Andersson og Kreuger 2011 (rød). Plantevernmidler (µg/l) Pirimikarb desmetyl Pirimikarb desmetyl formamido Metiokarb sulfoksid Imidakloprid Pirimikarb Tiakloprid Metiokarb Paclobutrazol Veksthus (dam) 0,03 0,17 0, ,08 0,16 0,14 0,45 0, ,3 0,17 0,03 0,026 0,062 0, ,036 0,022 0,024 0, , Veksthus , , , , ,9 0,021 Maks kons. (µg/l) 48 0,17 0,03 0,026 0,14 0,45 0,22 0,6 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,186 0,09 0,09 0,09 0,03 0,002 0,002 0,082 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

17 4.3.1 Soppmidler og ugrasmidler Tabell 9 viser soppmidler funnet i vannprøver fra bekk nedstrøms veksthus i 2010, 2011 og Tabell 10 viser funn av soppmidler samt ugrasmidlet bentazon Det ble gjort flest funn av azoksystrobin og propikonazol, og begge ble påvist i maksimale konsentrasjoner høyere enn MF-verdien. For propikonazol var påvist konsentrasjon rundt 10 ganger høyere enn MF-verdien. Prokloraz ble påvist i en vannprøve, og da i en konsentrasjon dobbelt så høy som MF-verdien For de andre 9 soppmidlene var påviste konsentrasjoner lavere enn MF-verdien. Disse konsentrasjonene ga derfor liten fare for uheldige effekter på vannlevende organismer. Et ugrasmiddel, bentazon, ble påvist i lave konsentrasjoner (maks 0,018 µg/l). Tabell 9. Mest vanlige soppmidler påvist i vannprøver fra bekker nedstrøms veksthus med produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Stenrød, Lode og Holen 2012 (sort) og Andersson og Kreuger 2011 (rød). Plantevernmidler (µg/l) Kresoksim metyl Azoksystrobin Boskalid Metalaksyl Kresoksim Iprodion Propikonazol Veksthus (dam) 0, ,75 0,14 0, ,41 0,035 0, ,084 0,033 0,038 0, ,14 0, ,025 0,034 Veksthus ,02 0,05 2, , ,086 0,45 0,067 0, , ,027 0,58 0, ,068 0,47 Maks kons. (µg/l) 1,5 0,58 0,05 0,45 0,067 0,07 14 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,95 12, ,7 17 0,13 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

18 Tabell 10. Soppmidler og bentazon (ugrasmiddel) påvist i noen få vannprøver fra bekker nedstrøms veksthus med produksjon av potteplanter. MF-verdiene er hentet fra Stenrød, Lode og Holen 2012 (sort) og Andersson og Kreuger 2011 (rød). Plantevernmidler (µg/l) Pyraklostrubin Penkonazol Cyprodinil Bitertanol Fludioksonil Prokloraz Bentazon Veksthus (dam) ,018 Veksthus , ,25 0,026 0,15 0, , , ,023 0,037 0,010 Maks kons. (µg/l) 0,049 0,25 0,05 0,026 0,15 0,1 0,018 Funn (%) MF-verdi (µg/l) 0,4 6,9 0,18 0,3 0,5 0,05 80 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

19 4.4 Næringsstoffer i avrenning fra avfall, grunnvann og bekk De samme vannprøvene som ble analysert for plantevernmidler ble også analysert for innhold av næringsstoffer; totalfosfor, fosfat, totalnitrogen, nitrat og ammonium. En del av prøvene ble analysert for innhold av partikler. Analysene viste høye konsentrasjoner av fosfor og nitrogen både i avrenning fra avfall og i vannprøver fra bekker nedstrøms veksthus. Fosforet forelå i hovedsak som plantetilgjengelig fosfat, mens nitrogen i hovedsak forelå som nitrat. For grunnvannsbrønner nær veksthus ble det funnet noen høye konsentrasjoner av nitrat. Noen var høyere enn veiledende grenseverdi i drikkevannsforskriften på 10 mg NO 3 -N per liter Avfall Tabell 11 viser konsentrasjoner av næringsstoffer og partikler i vannprøver av avrenning fra avfall fra potteplanteproduksjon. Generelt inneholdt avrenningen fra avfallshaugene høye konsentrasjoner av fosfor (maks 23 mg P/L) der mye forelå som algetilgjengelig fosfat (maks 12,4 mg P/l). Til sammenligning inneholder urenset avløpsvann rundt 10 mg P/l. I systemet som angir tilstandsklasser for vannkvalitet (KLIF 97:03) blir vannkvaliteten beskrevet som Meget dårlig dersom fosforkonsentrasjonen overstiger 0,5 mg P/l. Avrenningen viste også høye konsentrasjoner av nitrogen (maks 260 mg N/l), der storparten forelå som nitrat (maks 110 mg NO 3 - N/l). Til sammenligning inneholder urenset avløpsvann rundt 70 mg N/l. I systemet som angir tilstandsklasser for vannkvalitet (KLIF 97:03) blir vannkvaliteten beskrevet som Meget dårlig dersom nitrogenkonsentrasjonen overstiger 1,2 mg N/l. Tabell 11. Konsentrasjoner av næringsstoffer og partikler i avrenning fra avfall etter produksjon av potteplanter. Tabellen viser maksimale konsentrasjoner, sjablongverdier for innhold av fosfor og nitrogen i avløpsvann samt grenseverdier for tilstandsklasse V Meget dårlig vannkvalitet. Prøve Tot. P PO 4 -P Tot. N NO 3 -N NH 4 -N SS (g/l) TOC Veksthus , ,1 32 <0, ,3 2,0 25 <0, ,2 7,7 0,04 0, ,2 12,4 23,3 <0,06 17,7 2, ,7 9,2 15,9 0,09 12,4 2,5 Veksthus , ,4 0, , ,5 0, ,3 9, ,7 4,1 0, ,9 0,1 18,6 <0,5 9,5 18, ,1 1,0 34,9 24,8 9,1 2,01 77,6 Maks kons , , Avløpsvann Tilstandsklasse V Meget dårlig <0,5 >1,2 >0,1 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

20 4.4.2 Grunnvann til vannforsyning Tabell 12 viser konsentrasjoner av næringsstoffer i vannprøver fra drikkevannsbrønner nær veksthus. For brønner påvirket av avrenning ble det påvist høye konsentrasjoner av nitrogen i form av nitrat (maks 17 mg NO 3 -N/l). De høyeste konsentrasjonene var høyere enn veiledende grenseverdi i drikkevannsforskriften (10 mg NO 3 -N/l). Tabell 12. Konsentrasjoner av næringsstoffer i vannprøver fra drikkevannsbrønner nær veksthus. Nederst i tabellen er det angitt maks-konsentrasjoner og veiledende grenseverdi for nitratkonsentrasjon i drikkevannsforskriften. Prøve Tot. P PO 4 -P Tot. N NO 3 -N NH 4 -N Veksthus <0,003 0, , <0,003 <0, ,011 Veksthus ,041 0,039 6,2 6,5 0, ,008 0,004 5,5 5,8 <0, ,009 0,004 5,2 5,4 <0,005 Veksthus ,007 0,004 0,160 0,006 0,110 Veksthus ,023 0,019 0,43 0,016 0,350 Maks kons. 0,023 0, ,350 Drikkevann < Bekk nedstrøms veksthus Tabell 13 viser konsentrasjoner av næringsstoffer og partikler i vannprøver fra bekk nedstrøms veksthus med potteplanteproduksjon. Generelt viste resultatene høye konsentrasjoner av fosfor (maks 6,5 mg P/l) i bekkevannet. der mye forelå som algetilgjengelig fosfat (maks 5,5 mg P/l). Til sammenligning inneholder urenset avløpsvann rundt 10 mg P/l. I systemet som angir tilstandsklasser for vannkvalitet (KLIF 97:03) blir vannkvaliteten beskrevet som Meget dårlig dersom fosforkonsentrasjonen overstiger 0,5 mg P/l. Prøvene viste også høye konsentrasjoner av nitrogen (maks 59 mg N/l), der storparten forelå som nitrat (maks 50 mg NO 3 - N/l). Til sammenligning inneholder urenset avløpsvann rundt 70 mg N/l. I systemet som angir tilstandsklasser for vannkvalitet (KLIF 97:03) blir vannkvaliteten beskrevet som Meget dårlig dersom nitrogenkonsentrasjonen overstiger 1,2 mg N/l. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

21 Tabell 13. Konsentrasjoner av næringsstoffer og partikler i vannprøver fra bekk nedstrøms veksthus med produksjon av potteplanter. Nederst i tabellen er det angitt maks-konsentrasjoner, sjablongverdier for innhold av fosfor og nitrogen i avløpsvann samt grenseverdier for tilstandsklasse V Meget dårlig vannkvalitet. Prøve Tot. P PO 4 -P Tot. N NO 3 -N NH 4 -N SS Veksthus ,170 0,135 4,2 4,2 0, ,3 1, , ,4 1, , ,15 0,084 2,3 1,1 0, ,59 0,58 6,4 5,2 0, ,1 0,1 2,2 1,8 0,04 14 Veksthus ,73 0,45 8,4 9,6 0, ,9 4, , ,5 5, ,6 1, ,190 3, ,59 0,56 9,5 8,1 0,3 8, Maks kons. 6,5 5, Avløpsvann Tilstandsklasse V Meget dårlig <0,5 >1,2 >0,1 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

22 5. Sammenfattende vurderinger Resultatene har vist at plantevernmidler og næringsstoffer i avrenning fra veksthus med blomsterproduksjon kan bidra til forurensning av vassdrag og grunnvann. Flere plantevernmidler har blitt gjenfunnet i konsentrasjoner langt over miljøfarlighetsgrensen (MFverdien) for ferskvann, der det er fare for gifteffekter på vannlevende organismer. Dette gjelder særlig insektmidlene imidakloprid, metiokarb og pirimikarb. Avrenningen av næringsstoffer kan tilføre større mengder algetilgjengelige næringsstoffer til sårbare resipienter. Ulike gartnerier vil ha forskjellige utslipp til vassdrag og grunnvann avhengig av produksjon, veksthusanlegg, prosedyrer for sprøyting og vanning og rutiner for nedvasking etter endt kultur. Økt bevissthet i produksjonen og iverksetting av enkle tiltak vil effektivt kunne redusere avrenning av plantevernmidler og næringsstoffer. Følgende tiltak er vurdert som aktuelle for å redusere avrenning fra veksthus, og er beskrevet nærmere i vedlegg 3: Økt resirkulering av næringsløsning Vedlikehold og optimalisering av vannings- og oppsamlingssystem Oppsamling og behandling av avrenning fra håndtering av sprøyteutstyr Miljøfokus på avrenning og kjemikaliebruk ved nedvasking etter endt kultur Gjenbruk av slitne næringsløsninger til frilandsproduksjon? Alternativt utslippssted for å redusere miljøeffekt Renseløsninger for avrenning fra veksthus For drikkevann forurenset av plantevernmidler kan drikkevannskvaliteten bedres raskt ved installasjon av kullfilter. Det beste er imidlertid å etablere ny brønn i et område uten tilførsel av plantevernmidler. Prosjektet har påvist at det kan oppstå forurensning av vassdrag og grunnvann som følge av avrenning av plantevernmidler og næringsstoffer fra veksthus. Det er pekt på tiltak som kan være aktuelle for å redusere forurensning. I det videre vil det være opp til Norsk Gartnerforbund, næringa og forvaltningen å ta kunnskap om forurensning og tiltak knyttet til veksthus i bruk. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

23 6. Referanser Andersson, M. og Kreuger, J Preliminära riktvärder för växtskyddsmedel i ytvatten, beräkning av riktvärden för 64 växtskyddsmedel som saknar svensk riktvärde. Teknisk rapport 144. Sveriges lantbruksuniversitet, Uppsala. Haarstad, K., Bavor, J. and Roseth, R Pesticides in Greenhouse runoff, Soil and Plants: A Screening. The Open Environmental & Biological Monitoring Journal 2012( 5): Kreuger, J., Graaf, S., Patring, J. och Adielsson, S Bekämpningsmedel i vattendrag från områden med odling av trädgårdsgrödor under Ekohydrologi 110, Avd. för vattenvårdslära, SLU. ISSN Ludvigsen, G. H. og Lode, O Oversikt over påviste pesticider i perioden Resultater fra JOVA: Jord- og vannovervåking i landbruket i Norge. Bioforsk Rapport nr. 3(14)2008. Löfkvist, K., Hansson, T. och Svensson, S. A Förluster av växtskyddmedel til omgivande mark och vatten vid användning i svenska vaxthus en genomgång av mojliga riskmoment. SLU Rapport 2009:6. ISSN : 47 s. Roseth, R Avrenning av plantevernmidler fra veksthus. Bioforsk Rapport 4(9)2009: 23 s. Roseth, R Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster. Bioforsk Rapport nr. 5(67) 2010: 28 s. Roseth, R. og Haarstad, K Pesticide runoff from greenhouse production. Water Science & Technology , Roseth, R., Ludvigsen, G. H. og Aasen, R Forprosjekt plantevernmidler i avrenning fra veksthus. Bioforsk Rapport 2(162) 2007: 27 s. Stenrød, M., Lode, O. og Holen, B Plantevernmidler i vann miljørisiko. Bioforsk Tema nr. 2, Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

24 7. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Søkespekter multimetode M60 og M15 2 Søkespekter multimetode M91 3 Infoblad Miljøvennlige veksthus utkast Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

25 Vedlegg 1 Søkespekter M60 og M15 SØKESPEKTER FOR VANNPRØVER (M60 OG M15) Metode M60, GC-multi vann Pesticid Gruppe LOQ LOQ Pesticid Gruppe µg/l µg/l Aklonifen U 0,01 Fenvalerat I 0,02 Aldrin I 0,01 Fluazinam S 0,02 Alfacypermetrin I 0,01 Heksaklorbenzen (HCB) S 0,01 Boskalid * S 0,02 Heptaklor I 0,01 Cyflutrin beta * I 0,02 Heptaklor epoksid trans M 0,01 Cyprodinil S 0,01 Klorprofam V 0,01 DDD- o,p M 0,01 Lambdacyhalotrin I 0,01 DDD- p,p M 0,01 Lindan (HCH gamma) I 0,01 DDE- o,p M 0,01 Metalaksyl S 0,01 DDE- p,p M 0,01 Permetrin I 0,01 DDT- o,p I 0,01 Pikoksystrobin S 0,01 DDT- p,p I 0,01 Propaklor U 0,01 Deltametrin * 1 0,05 Pyrimetanil S 0,01 Diazinon I 0,01 Pyriproksyfen * S 0,01 Dieldrin I 0,01 Simazin U 0,01 Endosulfan alfa I 0,01 Terbutylazin U 0,01 Endosulfan beta I 0,01 Tolklofosmetyl S 0,01 Endosulfan sulfat M 0,01 Vinklozolin S 0,01 Fenitrotion I 0,01 Antall stoffer 37 Metode M15, GC/MS- multi vann Pesticid Gruppe LOQ Pesticid Gruppe LOQ Bentazon U 0,01 Klopyralid U 0,05 2,4-D U 0,01 Kresoksim M 0,02 Dikamba U 0,02 MCPA U 0,01 Diklorprop U 0,01 Mekoprop U 0,01 Flamprop U 0,1 Trifloksystrobinmetabolitt AE Fluroksypyr U 0,05 M 0,05 Antall stoffer 11 I: Skadedyrmiddel (insecticid) U: Ugrasmiddel (herbicid) S: Soppmiddel (fungicid) M:Metabolitt V: Vekstregulator *: Ikke akkreditert LOQ: Limit of quantification = kvantifiseringsgrense: Den laveste konsentrasjonen av stoffet som kan bestemmes kvantitativt med metoden. Kvantifiseringsgrensene kan være høyere i sterkt forurenset vann. Endringer i forhold til de rettledende kvantifiseringsgrensene blir oppgitt på analyserapporten. For multimetoder oppgis bare de pesticider som påvises ved analysen. De andre pesticidene som metoden omfatter, er da ikke påvist over kvantifiseringsgrensene. Dersom analyseresultatet er oppgitt som "Ikke påvist" for en metode, betyr det at ingen av stoffene som metoden omfatter er funnet i konsentrasjoner over kvantifiseringsgrensen. Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

26 Vedlegg 2 Søkespekter plantevernmidler multimetode M91 Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

27 Vedlegg 3 Infoblad Miljøvennlige veksthus, utkast Utkast Infoblad Miljøvennlige veksthus Norsk veksthusnæring ønsker å drive produksjon med klimavennlig energi og minst mulig utslipp til luft og vann. Dette infobladet gir råd om tiltak for å redusere avrenning av plantevernmidler og næringsstoffer til vassdrag og grunnvann. Rådene er basert på erfaringer fra Veksthus-prosjektet finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Mattilsynet har gitt viktige innspill til infobladet. Vi håper at dette kan være til nytte! Bakgrunn Prøvetaking i bekker, grøfter og grunnvann nedstrøms veksthus har vist at plantevernmidler og næringsstoffer kan lekke ut. Kildene kan være avrenning fra rengjøring av sprøyteutstyr, avrenning fra produksjon, nedvasking etter avsluttet kultur eller avrenning fra avfallshauger. Avrenningen varierer mye avhengig av produksjon, grad av resirkulering og strategier for sprøyting, gjødsling og vannhåndtering. Blomster- og grønnsaksproduksjon gir ulik avrenning til miljøet. Blomster gir fare for avrenning av plantevernmidler og næringsstoffer, mens grønnsaker i hovedsak gir fare for avrenning av næringsstoffer. Analyse av plantevernmidler i bekker, grøfter og drenssystemer nedstrøms veksthus har tidvis vist konsentrasjoner som kan være giftige for fisk og vannlevende organismer. Over 30 ulike midler har blitt påvist. Midler i vanlig bruk (imidakloprid, pirimikarb,tiakloprid, lambdacyhalotrin, iprodion, imazalile, azoksystrobin og propikonazol) har blitt påvist i konsentrasjoner som kan gi uønskede effekter i miljøet. Flere midler brukt tidligere (som endosulfan, metiokarb, klorfenvinfos og diazinon) har også blitt påvist i konsentrasjoner som kan være problematiske. Analyse av næringsstoffer i bekker nedstrøms veksthus har tidvis vist høye konsentrasjoner av nitrogen og fosfor. Avrenning av mye vannløselig fosfat kan gi algesuppe og vekst av giftige blågrønnalger. I drikkevannsbrønner nedstrøms veksthus er det påvist konsentrasjoner av plantevernmidler og næringsstoffer (nitrat) som overskrider grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Det har vært en klar kobling mellom lokal veksthusproduksjon og dårlig drikkevannskvalitet. Algevekst som følge av avrenning av næringsstoffer fra veksthus (Foto: Roger Roseth) Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

28 Aktuelle tiltak veksthus Følgende tiltak kan vurderes for å redusere avrenning fra veksthus: Økt resirkulering av næringsløsning Vedlikehold og optimalisering av vannings- og oppsamlingssystem Oppsamling og behandling av avrenning fra håndtering av sprøyteutstyr Miljøfokus på avrenning og kjemikaliebruk ved nedvasking etter kultur Gjenbruk av slitne næringsløsninger til frilandsproduksjon? Alternativt utslippssted for å redusere miljøeffekt Renseløsninger for avrenning fra veksthus Økt resirkulering av næringsløsning Resirkulering av næringsløsning gir god økonomi og små utslipp. Fare for sykdomsspredning, lekkasjer og slitne næringsløsninger kan føre til mindre resirkulering og større utslipp til vann og jord. Innenfor blomster er det store kulturer som er sårbare for sykdom (som rotsjuke i julestjerne). Innenfor grønnsakskulturer er det også utfordringer med sykdom. Periodisk vil overskudd av næringsløsning derfor bli ført til utslipp framfor å bli resirkulert. Dette skaper forurensningsproblemer i vassdrag og grunnvann. God plantekultur og gode rensesystemer for næringsløsning reduserer fare for sykdom og kan bidra til å opprettholde resirkulering i problematiske kulturer. Lagertanker for resirkulert næringsløsning ulike tanker for ulike produksjoner Vedlikehold og optimalisering av vannings- og oppsamlingssystem For gartnere er optimal tilførsel av vann- og næringsstoffer til plantene den viktigste arbeidsoppgaven. Annen vannhåndtering knyttet til overskudd av næringsløsning, takvann og vaskevann har mindre fokus. Økt bevissthet og praktiske tiltak kan redusere utslipp fra veksthus. Eksempler på praktiske tiltak: Tette lekkasjer på pottebord med resirkulering Optimalisere vanning slik at overskudd av næringsløsning blir minst mulig Vedlikeholde og sjekke oppsamlingstanker for resirkulering med hensyn til lekkasjer Vurdere mulighet for gjenbruk av slitne næringsstoffløsninger på jordbruksarealer Samle utslipp i drensløsninger for forurenset og rent vann (takvann). Etablere enkle renseløsninger for forurenset vann i form av biobed, dammer, våtmarker eller infiltrasjonsanlegg. Oppsamling og behandling av avrenning fra håndtering av sprøyteutstyr Veksthus har ulikt utstyr og rutiner for sprøyting. For veksthus med sprøytevogner blir disse ofte fylt og vasket på samme sted (blandingsrom for kjemikalier). Avrenningen fra dette området kan inneholde høye restkonsentrasjoner av plantevernmidler, og slik avrenning antas å være den viktigste punktkilden Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)

29 for plantevernmidler fra veksthus. Med hensyn til bruk av plantevernmidler virker det å være store forskjeller mellom produksjon av blomster og grønnsaker. Eksempler på praktiske tiltak kan være: Oppsamling av forurenset vann for rensing i biobed eller rensefilter Oppsamling av forurenset vann i container som leveres til godkjent mottak Utsprøyting av skyllevann på bruksareal Økt bevissthet med hensyn til utblanding av løsning slik at det ikke blir overskudd Sprøytevogn med spredebom for bruk i veksthus med blomsterproduksjon Miljøfokus på rengjøring etter endt kultur Rengjøring etter endt kultur er en forutsetning for god plantehelse. Det er ulike rutiner for rengjøring og desinfeksjon, men prosessen inkluderer bruk av ulike vaskemidler, eventuelle desinfeksjonsmidler og forbruk av vann til vasking og skylling. Vaskevann ført til avrenning vil inneholde rester av vaskemidler, desinfeksjonsmidler, plantevernmidler og næringsstoffer. Utslipp av slikt vaskevann kan i verste fall gi fiskedød og utradere vannlevende organismer eller forringe vannkvalitet til andre bruksformål. Infiltrasjon i jorda kan gi risiko for uakseptabel drikkevannskvalitet i lokale brønner. Tidligere har formalin vært i omfattende bruk for desinfeksjon i veksthus. I dag brukes ofte midler med hydrogenperoksid som aktiv komponent. Andre midler for desinfeksjon og rengjøring er klor, kvarternære ammoniumforbindelser, natriumhypokloritt, benzosyre og syre. Vanlig brukte vaskemidler inneholder overflateaktive stoffer som kan være akutt giftige for vannlevende organismer før nedbryting. Samlet kan disse kjemikaliene gi uakseptable miljøeffekter ved direkte utslipp til vann. I noen tilfeller vil restvolumer av næringsløsning med stort innhold av næringsstoffer samt rester av plantevernmidler føres til utslipp ved rengjøring etter endt kultur. Økt fokus på «miljøriktige» vaskemidler og kjemikalier kan redusere risiko for uheldige effekter. Behandling i lokale renseløsninger for nedbryting og fortynning av problemstoffer i vaskevannet vil forebygge miljøeffekter i vassdrag og grunnvann. Gjenbruk av slitne næringsløsninger til frilandsproduksjon Både for grønnsaks- og blomsterproduksjon vil det være behov for å skifte ut «slitne» eller smittefarlige næringsløsninger. Dette kan ha sammenheng med for høyt innhold av natrium, uønsket konsentrasjon av veksthemmer/plantevernmidler eller sykdomsproblemer og fare for smitte gjennom gjenbruk. Næringsløsningene i veksthus inneholder høye konsentrasjoner av nitrogen ( mg/l) og fosfor (10-50 mg/l). For veksthus med blomsterproduksjon kan de også inneholde rester av veksthemmere (cycocel eller paklobutrazol) og plantevernmidler. Utslipp av næringsløsning direkte til vassdrag er en kraftig kilde til uønsket algevekst, ikke minst siden fosfor i stor grad foreligger som algetilgjengelig fosfat. Restkonsentrasjoner av plantevernmidler kan gi uønskede punktutslipp med biologisk effekt i vassdrag. Gjenbruk av «slitne» næringsløsninger for gjødsling av jordbruksarealer kan gi utnyttelse av fosfor og nitrogen samt binding og nedbryting av restkonsentrasjoner av plantevernmidler. Restkonsentrasjoner Roseth, R. Bioforsk Rapport 7 (26)